MØTEINNKALLING. Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Transkript

1 MØTEINNKALLING Dato: kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene publiseres på Saksliste Orienteringer 2 Side Temadiskusjon 2 Saker til behandling 1/16 16/ Spillemiddelsøknader til kulturarenaer /16 16/ KOSTNADER VED LAVERE DELINGSTALL I GRUNNSKOLEN 5 3/16 16/ Tilskudd til friluftsformål i Vestby 7 4/16 16/ Nærmiljøtilskudd 9 5/16 15/ Nytt veinavn - søndre del av Bruerveien 11 Vestby, Ronny Kjønsø Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes til utvalgssekretær Elin Tokerød på tlf eller e-post: elin.tokerod@vestby.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1

2 Orienteringer Språkopplæring i skole og barnehage (muntlig). Temadiskusjon Disp/bruk av utvalgets midler. Side 2 av 13

3 Saker til behandling SOK-1/16 Spillemiddelsøknader til kulturarenaer 2016 Saksbehandler: Ida Marthinsen Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 1/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Spillemiddelsøknader til kulturarenaer, prioritert liste 2016 vedtas. Vedlegg: Prioriteringsliste kulturarenaer 2016.pdf SAKSUTREDNING: Saksopplysninger: Saken omhandler spillemidler til kulturarenaer. I «Retningslinjer for spillemidler til kulturarenaer i Akershus» står det følgende: Det må foreligge politisk vedtak om å oversende søknaden(e). Den årlige fristen for å sende innspill til kommunen på anlegg/prosjekter er 20. januar. Kommunens frist til å sende søknadene videre til Akershus fylkeskommune er 20. mars. Det kan søkes om inntil 1/3 av totalkostnaden til kulturarenaer. I år vil følgende søknader sendes over til Akershus fylkeskommune: 1 Son kulturkirke (gjentatt søknad) 2 Amfi Hølen skole (ny søknad) Vedlagt ligger det en prioritert liste over kulturarenaer som skal rehabiliteres og/eller bygges. Denne skal rulleres hvert år. Den prioriterte listen for kulturarenaer vil være relativt lik i formen som listen kommunen har for idretts- og friluftslivsanlegg. Begge knyttes opp mot kommunens handlingsprogram. Vurdering: Son kulturkirke ble behandlet i Kommunestyret den 9. mars 2015, sak K-17/15. Akershus fylkeskommune tildelte spillemidler til kulturarenaer våren 2015 og Son kulturkirke fikk et tilsagn om 6 millioner i spillemidler, hvorav 2,5 millioner av tilskuddet er utbetalt. Det gjenstår 3,5 millioner til utbetaling. Dette søkes det om i Son kulturkirke er en gjentatt søknad, og blir derfor plassert øverst på prioriteringslisten. Side 3 av 13

4 Hølen skole åpnet januar Det er bygget et utendørs amfi med plass til om lag 200 barn. I den forbindelse vil det søkes om spillemidler. Denne søknaden prioriteres på plass nummer to da det er en ny søknad. Det er to uprioriterte anlegg på listen, henholdsvis Brevik grendesenter og Pepperstad grendesenter. Dette er uferdige prosjekter og følger progresjonen til skoleutviklingen på områdene. Administrasjonen vil flytte anleggene til prioritert liste når de har kommet lenger i prosessen. Alternativer: Det legges ikke fram alternativt forslag. Konklusjon: To søknader sendes Akershus fylkeskommune i 2016 Son kulturkirke og Amfi Hølen skole. Anlegg/prosjekter administrasjonen vurderer som realistiske og gjennomførbare innen rimelig tid, plasseres på uprioritert plass. Vedlegg til sak Side 4 av 13

5 SOK-2/16 KOSTNADER VED LAVERE DELINGSTALL I GRUNNSKOLEN Saksbehandler: Sverre Korslund Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 2/ Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I sak K-24/15: Handlingsprogram ble det fattet følgende vedtak, pkt. 11: Utrede kostnader ved lavere delingstall i grunnskolen innen 1. juli Administrasjonen har beregnet kostnadene ved lavere delingstall på barne- og ungdomstrinn. For barnetrinnet er det beregnet for delingstall 15, 17 og 18 elever, mens det på ungdomstrinn er beregnet for 18, 20 og 22 elever. Alternativer: 1. Opprette ekstra klasse når elevtallet overstiger grensen. 2. Sette inn ekstra lærer når elevtallet overstiger grensen. Økonomiske konsekvenser: Alternativ 1 vil medføre utbyggingskostnader for å gi klasserom til ekstra klasser. Det vil kreve 18 til 32 nye klasserom på barnetrinnet og 2 til 8 nye klasserom på ungdomstrinnet. Årsaken til mindre utbyggingsbehov på ungdomstrinnet er at Vestby ungdomsskole er bygget med kapasitet for mange år fram i tid. I tillegg kommer lønnskostnader redegjort for i alternativ 2. Alternativ 2 blir gir kun lønnsmessige konsekvenser. Ved høyeste delingstall som er beregnet, blir det behov for ca. 47 årsverk med en kostnad på ca. 30 millioner kroner. Ved laveste delingstall vil ha behov for ca. 80 årsverk med en kostnad på ca. 51 millioner kroner. Beregningen er foretatt med utgangspunkt i elevtall per skole på hvert årstrinn høst Etter hvert som befolkningstallet øker, vil den årlige kostnaden øke. I tillegg til bestillingen fra vedtak i Handlingsprogram , er det foretatt en beregning av hva det vil koste med to lærere i kjernefagene norsk, engelsk og matematikk, så man har to lærere i alle timer i disse fagene. Kostnadene ved dette beløper seg til 32 årsverk mer enn i dag, til en årlig kostnad på 20,5 millioner kroner. Ved å gå inn i grunnskolestatistikk, (GSI), framkommer det at Vestbyskolen har høyere lærertetthet enn landet på trinn og trinn, mens lærertettheten på trinn er lavere enn nasjonalt snitt. Ved å ha to lærere i kjernefagene på Side 5 av 13

6 trinn, vil det trengs 12 årsverk mer enn i dag, til en merkostnad på ca. 7 millioner kroner. Tidlig innsats er sentralt i statlige styringsdokumenter, Vurdering: Lavere delingstall eller ekstra bemanning gir en merkostnad av svært store dimensjoner. Det er forskningsmessig dokumentert at høyere lærertetthet i seg selv ikke gir bedre læringsutbytte for elevene. I tillegg må man legge om undervisningen så den blir bedre tilpasset den enkelte elev. Videre er det dokumentert at sammenhengen mellom følgende faktorer gir positiv effekt på elevenes læringsutbytte: Relasjon lærer elev Struktur og tydelighet fra lærers side; god ledelse av læringsprosesser. Faglig feedback til elevene; god vurdering for læring. Dette er sentralt i skolenes kvalitetsutviklingsarbeid, men er en kontinuerlig, systematisk prosess som hele tiden må holdes fram. Det vises til Strategiplan for grunnskolen i Vestby kommune vedtatt i desember 2015, der elevenes læringskultur og vurdering for læring er prioriterte områder. Det som kan vurderes politisk er om det er hensiktsmessig å gi større lærertetthet på trinn, eventuelt øke midler til kompetanseutvikling for lærerne, eller kombinere dette. Konklusjon: Saken legges fram for polisk behandling til orientering. Side 6 av 13

7 SOK-3/16 Tilskudd til friluftsformål i Vestby Saksbehandler: Ida Marthinsen Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 3/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Retningslinjer for kommunalt tilskudd til friluftsformål i Vestby vedtas. SAKSUTREDNING: Saksopplysninger: I handlingsprogrammet for , K-24/15, fattet kommunestyret følgende vedtak: «Kultur Det avsettes kr ,- til fordeling til ulike organisasjoner for friluftsliv i kommunen» Det er imidlertid uklart hvordan midlene skal fordeles og hvilke kriterier og retningslinjer som skal være førende for fordelingen. På bakgrunn av dette har ordføreren bedt om at det fremmes sak til politisk behandling. Slik administrasjonen oppfatter vedtaket er formålet med tilskuddet å stimulere lag og organisasjoner til å iverksette tiltak innen friluftsliv til beste for allmennheten. Med bakgrunn i vedtaket har derfor administrasjonen utarbeidet retningslinjer for tilskudd til friluftstiltak. «Retningslinjer for kommunalt tilskudd til friluftsformål i Vestby», ligger vedlagt. Vurdering: I Handlingsprogram for ble det avsatt 72 tusen til kulturmidler idrett, i tillegg ble det avsatt 50 tusen til nærmiljøtilskudd. Vestby kommune avsetter dermed 650 tusen til idrett og friluftsformål i forbindelse med kulturmidlene, og 50 tusen som kan brukes til formål i nærmiljøområdene. Kulturtilskuddet beregnes ut ifra antall medlemmer og grupper i organisasjonen. I tillegg kan man søke om tilskudd til drift og konkrete aktiviteter/arrangementer. Slik sett bør derfor idrett- og friluftslivorganisasjoner være relativt godt dekket med midler til disse formålene. Det vurderes derfor at tilskuddet til friluftsformål i sin helhet bør prioriteres på større eller mindre prosjekter / varige tiltak innenfor friluftsliv som kommer allmennheten til gode. Det er således tiltaket/prosjektet som blir viktig og ikke søker. Alternativer: Det legges ikke fram alternativt forslag. Side 7 av 13

8 Konklusjon: Tilskudd til friluftsformål er uavhengig av kulturmidlene, og tilskuddet vil primært gå til prosjekter/varige tiltak til beste for allmennheten innen friluftsliv. Retningslinjer for kommunalt tilskudd til friluftsformål i Vestby tas i bruk fra Det er Resultatområde kultur som vedtar fordelingen hvert år. Vedlegg: Retningslinjer for kommunalt tilskudd til friluftsformål i Vestby.docx Vedlegg til sak Side 8 av 13

9 SOK-4/16 Nærmiljøtilskudd Saksbehandler: Ida Marthinsen Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 4/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Nye retningslinjer for nærmiljøtilskudd vedtas Vedlegg: Forslag til nye retningslinjer for Nærmiljøtilskudd.docx Retningslinjer for tilskud til kulturarbeid jfr K-vedtak pdf SAKSUTREDNING: Saksopplysninger: I handlingsprogrammet for , K-24/15, vedtok kommunestyret å sette av 50 tusen som nærmiljøtilskudd. På bakgrunn av dette vedtaket reetableres tidligere tilskuddsordning, kalt «Tilskudd til nærmiljøanlegg», men med ny tittel «Nærmiljøtilskudd». Det er noen ytterst få justeringer mellom gammel og ny ordning. Ordningen ble tatt ut av retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid når tilskudd til nærmiljøanlegg ble fjernet. Når tilskuddet er lagt inn i budsjettene igjen, bør regelverket oppdateres. Endringene er som følger: - Under 5.0 Definisjon/avgrensninger: «Nærmiljøanlegg er enkle anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk- og sosial aktivitet (trening, trim, idrettslek, sosiale møteplasser) beliggende i, eller i direkte tilknytting til boligområder». - Under 5.3 Formål: «Formålet med tilskuddet er å gi aktivitetstilbud til barn og ungdom høy prioritet, gjennom en styrking av innsatsen for utbygging og rehabilitering av møteplasser i nærmiljøet». Alternativer: Det legges ikke fram alternativt forslag. Konklusjon: Reetablering av tilskuddet vil gjøre det enklere å tilrettelegge for positive aktiviteter og møteplasser i nærmiljøet. Side 9 av 13

10 Vedlegg til sak Side 10 av 13

11 SOK-5/16 Nytt veinavn - søndre del av Bruerveien Saksbehandler: Marit Berg Henriksen Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 5/ / Rådmannens innstilling: Veien som starter ved Store Strandgate og går nordøstover til en bom i Bruerveien får navnet Bruerbakken. Vedlegg: 1. Kartutsnitt av veistrekningen 2. Merknad fra 5 beboere, datert mai Merknad fra 6 beboere, journalført Uttalelse fra Vestby historielag, datert Uttalelse fra Vestby historielag, datert Faktaopplysninger fra administrasjonen SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Bruerveien starter i dag ved torget i Hølen sentrum og går nordøstover til den møter Osloveien. I samsvar med reguleringsplan for Hølen er Bruerveien stengt med en bom ca. 60 meter nordøst for starten på Noras hage. Bommen gjør at innkjøringen til Bruerveien 1 til 13 skjer fra Store Strandgate. Til de resterende eiendommene som har adkomst fra Bruerveien kjører en inn fra Steinbruddveien eller Osloveien. Dette medfører at det er problematisk å finne fram til eiendommene sørvest for bommen og vi ser det nødvendig å tildele et nytt veinavn fra sentrum til oppsatt bom. Det ble sendt ut brev , med oppfordring til å komme med forslag til nytt veinavn til den delen av Bruerveien som starter ved Store Strandgate og går dit bommen er plassert. Brevet er sendt til eierne av eiendommene som blir berørt av nytt veinavn, Vestby historielag, Hølen og Såner Vel og Vestby kommune v/kulturkontoret. Side 11 av 13

12 Når frist for å komme med forslag til veinavn var utgått var det kommet inn tre forslag. Mærøbakken ble foreslått av Vestby historielag og tre privatpersoner. Vinesbakken ble foreslått av en privatperson. Kongeveien ble foreslått å forlenges videre opp til bommen, dette ble foreslått av 6-7 privatpersoner, 5-6 av dem i felles brev. Navnene Mærøbakken og Vinesbakken ble sendt til Språkrådets stednavntjeneste , for å få en vurdering om skrivemåten av navnene. Stednavntjenesten har ingen merknader til skrivemåten på forslagene Mærøbakken og Vinesbakken. Vi sendte brev , til de som har kommet med forslag til veinavn, hvor vi redegjorde for at vi vil foreslå navnet Mærøbakken vedtatt. Etter at vi sendte ut redegjørelse for at vi ville foreslå Mærøbakken vedtatt som veinavn kom det inn merknad med sterk motstand mot å bruke navnet Mærøbakken. Vi fikk også inn to nye forslag til veinavn, Bruerbakken og Motbakken. Vi sendte nytt brev , til historielaget hvor vi vedla alle forslagene til veinavn. Vestby historielag styrebehandlet saken og sendte oss brev hvor de skriver at navnet Bruerbakken er et godt forslag. Alternativer: Veien kalles Vinesbakken. Vurdering: Ved valg av veinavn skal det legges vekt på at det ikke finnes like eller lignende veinavn i kommunen eller i nabokommunene. Forveksling av veinavn kan og har ført til utrykning til feil sted ved ulykker, sykdom osv. En må legge vekt på gode og varige navn, navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen, navnet bør passe til stedet og navnet bør være lett å skrive, lese, uttale og ikke medføre unødvendige omadresseringer. Delen av Bruerveien som må få nytt navn starter ved Store Strandgate ved torget, og går nordøstover til den oppsatte bommen. De andre veiene i Hølen sentrum starter også ved torget. Bakken opp fra Store Strandgate ble i tidligere tider kalt Mærøbakken. Mærøbakken er registrert som navn på gnr. 144 bnr. 4 i folketellingen i 1900 og i folketellingen for Vestby herred i Navnet er også registrert i Språkrådets stednavntjenestes bustadnavnarkiv. Broen inn i Hølen fra syd heter Mærø bro, dette står innskrevet på et kart over Hølen gamle ladested fra I utgangspunktet mente administrasjonen at Mærøbakken er et godt forslag til veinavn, men da det kom inn negative merknader er dette navnet ikke foreslått. Forslaget om å kalle veien Vinesbakken har sitt utspring i at det en gang lå en butikk i denne bakken, butikken ble drevet av en som het Vines. Dette gjør at bakken i dag blir kalt Vinesbakken av enkelte. Kongeveien starter i dag ved torget i Hølen og går sydøstover til Osloveien. Hvis vi skal videreføre Kongeveien opp til bommen må vi omadressere hele den eksisterende Kongeveien. Ved å la Kongeveien starte ved Osloveien vil vi også bryte Side 12 av 13

13 med «regelen» at alle veiene i Hølen starter i sentrum av Hølen. Administrasjonen mener at en omadressering av veien vil være uheldig og føre til unødvendig arbeid for beboerne, og forsinke prosessen. Fremkommeligheten for drosjer og utrykningskjøretøy til Bruerveien 1 13 blir ytterligere utsatt. Et av de nye forslagene til veinavn er Motbakken. Navnet har ingen tilknytning til steder eller de andre veiene i Hølen og administrasjonen mener at dette ikke har noen tilhørighet til Hølen. Navnet Bruerbakken har kommet inn som et nytt forslag til veinavn. Bruer nordre er navnet på en landbrukseiendom i Hølen og vi har allerede veinavnet Bruerveien, men vi mener at Bruerbakken fint kan brukes på denne veien da den er en bakke som fører til Bruerveien. Vestby historielag har støttet dette navnet. Konklusjon: Bruer er et navn som er knyttet til Hølen langt tilbake i tid med gårdsnavnet Bruer nordre og senere Bruerveien. Bruerbakken passer derfor godt på bakken som fører opp til Bruerveien. Side 13 av 13