1/ Ringerike kommune byggesaksavdeling. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. NKF-profilen Studietur Universell Utforming

Transkript

1 1/ Norsk Kommunalteknisk Forening Ringerike kommune byggesaksavdeling NKF-profilen Studietur Universell Utforming Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 107. årgang Kommunalteknisk kompetanse er noe av det viktigste vi bør satse på fremover HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Anne Karén Birkeland Styremedlem NKF REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Årsabonnement kr. 570, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf ØMERKE ILJ T M Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x FORSIDE: Ringerike kommune byggesaksavdeling Foto: Beate Kold Hansen Neste utgave kommer 14. mars Annonsefrist 18. februar Godt nyttår! Da er vi godt i gang med 2014, med grunnlovsjubileum og nye fargestifter! Et nytt år er alltid starten på noe som kan forbedres. Det er også spennende hva et nytt år bringer. Kommunalteknikere har i det ganske land hatt utfordringer med været i vinter, og mer vær er i vente. Her i sør har vi hatt masse nedbør i form av regn, grunnvannsstanden øker og hver en pore er mettet av vann! Dersom frosten nå gjør sitt inntog vil vi fortsette vinteren med telehiv, sprukne rør og overvannsproblemer. I den senere tid har det flere steder i landet vært ekstremvær, der kjellere og boliger er blitt fylt med vann, jordras og skred er blitt en «truende art» som mange må forholde seg til. Kommuner og staten må nå forholde seg til høyere flomvannstander, større krav til sikring, og konsekvenser av tidligere avgjørelser! Vi ser at det har blitt bygd veger og bygninger der det er dårlige grunnforhold, konsekvensene av dårlige planer og lite kontroll viser seg virkelig. I framtiden blir det viktig å få fram nødvendigheten av grundigere undersøkelser, øke kompetansen i tekniske etater og få politikere og besluttende myndigheter til å innse at kommunalteknisk kompetanse er noe av det viktigste vi bør satse på framover. Samtidig snakkes det om at det er mindre populært å søke fagutdanning i VA og byggfag fordi billig arbeidskraft ødelegger arbeidsmarkedet. Vi hadde i fjor stor økning i konkurser, da særlig i bygg- og anleggsbransjen. I slike tider er det virkelig gunstig å la fagarbeidere og ansatte med annen yrkesbakgrunn ta tilleggsutdanning, både på fagskoler og ingeniørskoler. Vi som allerede er kommunalteknikere bør legge forholdene til rette for dette. I de senere år har vi sett at kompetente ingeniører har valgt private jobbmuligheter, ofte fordi lønnsnivået er bedre, kommunale ingeniørstillinger har endret seg fra ingeniørkompetanse til stempling av dokumenter og utforming av rutinebeskrivelser! Mange kjenner seg igjen når jeg nevner at forvaltningsmyndighetene i plan- og bygningsetatene har større innhold av juridiske formuleringer enn av kommunaltekniske vurderinger. La oss håpe at 2014 kan bli et år der kommunene legger vekt på faglig kommunalteknisk kompetanse. Begynn i egen kommune. La dine medarbeidere bli kjent med Norsk Kommunalteknisk Forening, der kunnskapsdeling for et bedre samfunn er hovedmålet. Når du har lest denne utgaven av bladet, så håper jeg du gir det videre; til en nyansatt, til en sønn eller datter, til barnebarn, eller naboens barn slik at interessen for kommunaltekniske fag kan økes. Fortell om hva som er interessant i jobben din. Det er framtid i kommunaltekniske jobber og det er spennende jobbmuligheter vi bør alle bidra i 2014 til at interessen og kommunalteknisk kompetanse økes. NKF vil bidra til nye kurs og seminarer som omhandler de utfordringene vi har. Vi imøteser påmelding fra deg og ser fram til hyggelige kunnskapstreff! Sensus iperl elektronisk vannmåler Sensus iperl setter ny standard for vannmåling med integrert radio for fjernavlesning. AxFlow leverer komplette system med fjernavlesning, datalogging og presentasjon av målerdata. NO_kommunalteknikk 2014 rattning.indd 8 Kommunalteknikk nr tel axflow@axflow.no :19:21 3

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 50 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA. HAVBRUK VA-PROSJEKT VANNKRAFT GEOPRO Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. ahlsell.no

5 INNHOLD 6 Aktuelt 10 8 Kurs og konferanser 10 Kvamskogen vannverk 14 Permeable dekker 18 Rask behandlingstid Vintertips 22 Pendlernes utfordring 24 Still gode krav 25 Universell Utforming 26 Styresamling og studietur Ny temapakke 31 Endring i byggesak 32 Studietur til Amsterdam 34 Vanntåke Nytt fra NKF 38 NKF-profilen 40 Bransjenytt 42 Forskrift veg Ny medlemsmodell 54 Led lys rainahead til måling av regnvann Regnintensitetsmåling Kan strømforsynes fra batteriet til Chatter Tilkobling til Chatter for overførsel av data mjk.com Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Veisalting ulovlig? Miljødirektoratet har bedt Klima- og miljødepartementet vurdere om forurensningsloven gjelder for salting av vei. Om det er tilfelle, bør det lages en forskrift som regulerer bruken av salt, skriver Miljødirektoratet i sitt brev til departementet. Uten slik regulering vil veisalting i mange tilfeller være ulovlig etter forurensningsloven, skriver direktoratet. Anmodningen om en forskrift for veisalting er fortsatt til vurdering, får NTB opplyst i Klima- og miljødepartementet. Miljøskader Miljødirektoratet og Vegdirektoratet har hatt en felles arbeidsgruppe som har sett på miljøeffekter av veisalting. «De to direktoratene er enige om at veisalting fører til miljøskade, men ikke enige om lovligheten av saltingen og behovet for regulering», skriver Miljødirektoratet. Saltbruken på veiene er tredoblet de siste årene, fra tonn i året på 1990-tallet til tonn de siste par årene. Vinteren var saltforbruket på hele tonn. Flere undersøkelser de siste årene viser til dels omfattende skader på naturen som følge av veisalting, skriver Miljødirektoratet. Det gjelder både innsjøer, elver og grunnvann, jordsmonn og vegetasjon. Trenger egen forskrift De omfattende miljøskadene betyr at veisalting ikke lenger kan komme inn under unntaksbestemmelsen om «forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper». Dersom veisaltingen ikke reguleres med en forskrift eller enkelttillatelser, vil den derfor i mange tilfelle være ulovlig, mener Miljødirektoratet. En eventuell forskrift må slå fast at nødvendig veisalting er tillatt, men at den skal skje på en slik måte at skader begrenses. I særlig belastede eller sårbare områder skal forurensningsmyndigheten pålegge utredninger eller tiltak, skriver direktoratet, som ber om å få i oppdrag å utarbeide en slik forskrift, eventuelt i samarbeid med Vegdirektoratet. Behovet for salting har økt blant annet på grunn av piggfrie dekk, mer varetransport og flere utenlandske vogntog. Statens vegvesen har prøvd å finne fram til metoder for å redusere saltbruken, men det er for tidlig å si om saltbruken har gått ned som følge av disse tiltakene, skriver Miljødirektoratet. ( NTB) Ekspertutvalg skal se på oppgaveløsning i kommunene Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner setter ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg, som skal foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Regjeringen vil ha en kommunesektor som er tilpasset morgendagens utfordringer. Vi trenger mer robuste og større kommuner. Det er nødvendig både for å sikre innbyggerne gode tjenester i tråd med deres behov, og for å styrke lokaldemokratiet. Jeg oppretter nå et ekspertutvalg, som skal vurdere kriterier for god oppgaveløsning i kommunene, sier Sanner. Til våren vil regjeringen presentere sin varslede kommunereform. I kommuneproposisjonen som legges frem i mai vil regjeringen gå gjennom hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen og en plan for gjennomføring av reformen. Regjeringen vil legge til rette for regionale og lokale prosesser, der kommunene skal diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Lokal forankring er viktig for å få til en vellykket reform. Samtidig må arbeidet med kommunereformen være basert på kunnskap og fakta. Ekspertutvalgets innspill vil være av stor betydning for regjeringens videre arbeid og skal være til nytte i lokale diskusjoner, sier kommunalog moderniseringsministeren. Ekspertutvalget skal levere første delrapport i løpet av våren. Her skal utvalget se på hvilke kriterier som må være på plass for at kommunene skal løse de oppgaver de har i dag. Ekspertutvalget skal legge fram sin sluttrapport om et års tid. Her skal de gå nærmere inn på kriterier som skal ligge til grunn for at kommunene skal kunne få nye oppgaver og mer selvstyre. Rapporten skal brukes i arbeidet med ny oppgavefordeling. Kilde: regjeringen.no 6 Kommunalteknikk nr

7 Ny kunnskap om kommunen i markedet På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ALT advokatfirma sett nærmere på forholdet mellom kommunal markedsvirksomhet og EØS-avtalens statsstøtteregler. Rapporten beskriver blant annet når kommunene anses for å utøve «økonomisk aktivitet», og dermed omfattes av EØS-avtalens foretaksbegrep. Mye av den kommunale markedsvirksomheten antas i dag å ligge i kommunalt eide selskaper, men det er en del som utøves innenfor kommunene som rettssubjekt. Det er særlig i slike tilfeller det kan oppstå problemer med statsstøttereglene. Rapporten kommer med flere anbefalinger til regulering og organisering av den kommunale markedsvirksomheten. Departementet vil oversende rapporten til Kommunelovutvalget, som tar med seg anbefalingene inn i sitt arbeid. Her ligger rapporten: KOMM/rapporter/Rapport_kommunal_virksomhet_statsstottereglene. pdf Vil lage detaljert modell av Norge Kartverket ønsker å etablere en digital høydemodell av landet i 3D og har fått bred støtte. Viktig satsing Behovet for detaljerte høydedata blir stadig aktualisert gjennom problemstillinger knyttet til klimaendringer. Et nasjonalt program for detaljerte høyde- og dybdedata kan forebygge tap av liv og verdier, samt gi stor samfunnsøkonomisk gevinst, sier prosjektleder Jon Arne Trollvik i Kartverket. Detaljert høydeinformasjon er spesielt viktig for kartlegging av flom- og skredområder, som grunnlag for analyser av terrengforhold og strukturer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er derfor en av de som har kommet med støtteerklæring. I følge NVE er Norge svært langt tilbake når det gjelder detaljerte høydedata, langt bak for eksempel Sverige. Det finnes en nasjonal høydemodell med oppløsning 10x10 meter i Norge, men den er ikke nøyaktig nok. Analyser basert på denne modellen gir ifølge NVE i mange sammenhenger feil resultat. Den er ikke nøyaktig nok fordi høydedataene som danner grunnlaget for modellen er dårlige. Anbefaling I sin anbefaling foreslår prosjektet en oppløsning på 1x1 meter. Det vil si at hver kvadratmeter av landet får en nøyaktig høydeangivelse. For å få dette til anbefales det at landet lasermåles med en punkttetthet på 2 punkt per m2. Kostnadene for kartleggingen er anslått til drøyt 300 millioner kroner fordelt over fem år. Prosjektet mener at en samlet, øremerket bevilgning til Kartverket gjennom sitt departement, vil sikre gjennomføringen best.- Saken vil forhåpentligvis ligge på bordet til regjeringen til våren og vi satser på at finansieringen av programmet kommer på plass. Jeg har inntrykk av at departementet har stor oppmerksomhet på saken. Dette er en relativt ukontroversiell sak med bare fordeler, sier Trollvik. Programmet har et stort geografisk omfang. Det dekker Norges fastland med øyer og skjærgård, samt et testprosjekt i kystsonen ned til -5 meter sjødyp, totalt mer enn km2. Det forutsettes at store mengder av eksisterende laserdata fra Geovekst-samarbeidet kan implementeres i den nasjonale modellen. Skal analysere Til nå har tolv offentlige etater skrevet støtteerklæringer hvor de dokumenterer sitt behov. Disse har vært med å danne grunnlaget for prosjektets anbefaling. Prosjektet vil nå se nærmere på den samfunnsøkonomiske nytten.- Vi utarbeider nå en samfunnsøkonomisk analyse som viser nytten ved modellen, sier prosjektleder Trollvik. Kommunalteknikk nr

8 KURS & KONFERANSER Dato Kursnavn Sted FEBRUAR Tromsøkonferansen 2014, Plan- og byggesak Tromsø lcc livssykluskostnader Stavanger Boliger for fremtiden 2014 Gardermoen NKF Trøndelag inviterer til årsmøtekonferanse Stjørdal MARS Innføringskurs i byggesaksbehandling Randaberg Bygge- og anleggskontrakter Modul I Oslo Byggherrens gjennomføringsstrategi Når kommunen er tiltakshaver/ansvarlig søker Haugesund Når kommunen er tiltakshaver/ansvarlig søker Stavanger APRIL Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen Oslo Kiel Renhold, Bygg & eiendom og VA Årsmøtekonferanse - NKF bygg og eiendom Oslo Bygge- og anleggskontrakter Modul II Oslo Byggherrens prosjektstyring MAI Når kommunen er tiltakshaver/ansvarlig søker Oslo Årsmøte NKF byggesak Oslo Kommunevegdagene 2014 Voss Årsmøte NKF veg og trafikk Voss JUNI Kommunaltekniske fagdager 2014 Bergen Åpnes av ordføreren! På forespørsel IK-Bygg innføringskurs På forespørsel: kurs i uavhengig kontroll for små og mellomstore foretak De tillitsvalgtes kalender Dato/frist Aktivitet Sted Kommentar Leder- og samhandlingsmøte Losby Gods Hovedstyret, lederne av fagfora og regionalavd, adm Årsmøte NKF Byggesak Oslo Årsmøte NKF Veg og trafikk Voss Årsmøte NKF Bygg og eiendom Oslo Kommunaltekniske fagdager 2014 Bergen NKS-styremøte Bergen Nordisk Kommunalteknisk Samarbeidskomité NKFs Årsmøte Bergen Medlemmer NKFs budsjettmøte Oslo Hovedstyret, lederne av fagfora og regionalavd, adm 8 Kommunalteknikk nr

9 VI INVITERER TIL NYTT SYMPOSIUM M A R S ÅRETS TEMA: KLIMA - VÅRT FELLES ANSVAR

10 Kvamskogen hytte og rekreasjonsområde. Nye Kvamskogen vassverk! Kvam herad har nyleg sett i drift nye Kvamskogen vassverk. Vassverket forsyner Kvamskogen, som er eit av dei største hytteområda i Hordaland, med trygt og godt drikkevatn. Kvamskogen ligg nær Bergen og er derfor eit populært hytte- og rekreasjonsområde for Bergen og områda rundt. I tillegg har mange innbyggarar frå Kvam og Samnanger hytter på Kvamskogen. Av Nils Eivind Stranden Leiar kommunalteknikk, Kvam herad Erling Eid Driftsleiar VA «Nye» Kvamskogen vassverk er sett i drift Vassverket består av eit nytt prosessanlegg som nyttar membranfiltrering for fjerning av humus, farge, bakteriar og virus, og eit UV-anlegg i etterkant av membrananlegget. Desse prosessane utgjer to hygieniske barrierar, noko vassverket ikkje hadde tidlegare. I tillegg har anlegget dosering av vannglass for justering av ph, samt naudkloranlegg. Prosessanlegget er plassert i eit nytt bygg som er bygd saman med det gamle anlegget med eit mellombygg. Den gamle delen av anlegget vil i framtida verta brukt som kontor, garderobe, laboratorium og opphaldsrom. Det er også bygd eit nytt høgdebasseng på ca. 450 m3. Høgdebassenget er bygd i betong og tilpassa terrenget rundt med bruk av naturseinmur på synleg del. Anlegget er bygd fleksibelt, slik at ein ved bortfall av eit eller fleire reinsetrinn kan køyre anlegget i omlaup, og ved å dosere klor vil ein kunne oppretthalde vassproduksjonen. Manglande godkjenning Grunnen for å bygge det «nye» vassverket var i hovudsak manglande godkjenning frå Mattilsynet. Drikkevassforskrifta krev to uavhengige hygieniske barrierar i vassproduksjon, noko det gamle anlegget ikkje hadde. 10 Kommunalteknikk nr

11 Fakta «Gamle» Kvamskogen vassverk: Henter vatn frå Fossdalsvatnet, 555moh. Byggeår1994/95 bygd med trykksil med 150μ opning på filter. Ingen høgdebasseng (produsert rett på nett). Oppgradert med UV som desinfisering og lut som ph justering Kapasitet 30l/s Ikkje godkjent etter drikkevassforskrifta (manglar to hygieniske barrierar og tidvis høgt fargetall på råvatn) Typisk fargetall mg/l Pt Driftsleiar Veg og anlegg i Kvam herad Leif Skår (t.h. ) i samtale med Endre Rosseland frå entreprenør Henrik Steine AS. Vasskjelda Fossdalsvatnet har høgt fargetal, særleg vår og haust. Utfordringar Det var en del utfordringar ein måtte ta omsyn til ved utbygging av vassverket: Fakta «Nye» Kvamskogen vassverk: Same vasskjelde som tidlegare. Byggeår 2013 Prosess: Membranfiltrering (kapasitet ca.1200 m 3 pr. døgn tilrettelagt for trinnvis utviding til 2400 m 3 pr. døgn), UV-anlegg, vannglass som ph justering, naudklor. Høgdebasseng ca. 450 m 3 (Planlegg bygging av eit større høgdebasseng m 3 ute på nettet seinare). Utsleppsløyve gjev høve til å sleppe ut inntil 300 m 3 prosessvann pr.døgn, inntil 10 m 3 vaskevatn frå membranfilter (inntil 12 liter skyllemiddel og fritt klor inntil 70g/ døgn) Eit eige program for overvaking av utsleppa til resipienten er utvikla (Fossdalsbekken). Etter oppstart har ein typisk hatt desse verdiane: Fargetall 2-3 mg/l Pt, Turbiditet 0,05 FNU (gjeld og ute på leidningsnettet). Ein skulle bygga nytt vassverk på same stad som ein hadde pågåande vassproduksjon. Dette måtte gjerast med minst mogleg ulempe for abonnentane. Vassverket ligg i et hytteområde, der ein måtte ta omsyn til omkringliggjande hytter i høve til støy frå det nye prosessanlegget. (Støyisolering og plassering av komponentar). I eit hytteområde vil det væra stor variasjon i forbruk av drikkevatn. Dette betyr at ein t.d. på ein vanleg vekedag i januar/ februar vil ha eit forbruk på i underkant av 300 m 3 per døgn, medan ein i vinterferien og i påske med fint ver vil kunne ha et forbruk på opp mot 1200 m 3 i døgeret (utfordringar med styring av produksjon i takt med forbruket). Då det i framtida er lagt opp til en nær dobling av tal hytter på Kvamskogen er anlegget bygd fleksibelt slik at det kan utvidast ved behov. Fullt utbygd vil anlegget kunne produsera 2400 m 3 per døgn. Stor variasjon i produksjon og forbruk av vatn gjev også utfordringar med ujamn belastning på avlaupsnettet. Alt avlaupsvatn frå Kvamskogen vert pumpa over «Skogen» og sleppt ned til Norheimsund/ Øystese for behandling. Driftsområdet på Kvamskogen er stort. Totalt er det om lag 18 mil med vass- og avlaupsleidningar som ligg nedgravne på Kvamskogen, dette gjeld både offentlige og private leidningar. Det kan til tider vera utfordrande med tilkomst om vinteren ved lekkasjar på leidningsnettet. Då det berre er kommunen som har vassmålarar montert, vert det som oftast kommunen som oppdagar og utfører lekkasjesøk. Ved feil på private nett blir det gjeve pålegg med frist om utbetring. Ved vasslekkasjar er feil på private anlegg overrepresentert. Då det finst mange eigarar av private leidningsnett kan det være ei utfordring å få inn kartdata og underlag på desse. Dette er ei utfordring mange kommunar slit med. Kvam herad samarbeider med dei andre Hardangerkommunane om å laga ei felles VA- norm. Parallelt med bygging av det «nye» vassverket vert det arbeidd med å utvida leidningsnettet mot Eikedalen. Utvidinga av VA-nettet kryssar kommunegrensa mellom Kvam herad og Samnanger kommune, og reiser spørsmål om kommunale gebyr og fordeling av kostnader. Kvam og Samnanger vil behalde kvar sitt gebyrområde med inntekter og kostnader, men sjølve VA-nettet skal driftast av Kvam herad. Kommunalteknikk nr

12 Byggherre: Kvam herad Kontraktsform: Totalentreprise (bygg og utomhus, eigen entreprise på prosessanlegg) Totalentreprenør: Botnen Entreprenør AS Prosjekterande: Cowi AS (forprosjekt og detaljprosjektering) Betong- og tømrararbeid: Botnen Entreprenør AS Grunnarbeid: Henrik Steine AS VA/VVS arbeider: Hordaland Rørteknikk AS Elektro: Maritim Elektro AS Prosessanlegg: Noka AS Styring automasjon: Controlteam AS Byggeleiing: Kvam herad. Bygg for gamalt vassverk til venstre, mellombygg og nybygg. Vassverket Vassverket består av eit nytt prosessanlegg som nyttar membranfiltrering for fjerning av humus, farge, bakteriar og virus, og eit UV-anlegg i etterkant av membrananlegget. Desse prosessane utgjer to hygieniske barrierar, noko vassverket ikkje hadde tidlegare. I tillegg har anlegget dosering av vannglass for justering av ph, samt naudkloranlegg. Prosessanlegget er plassert i eit nytt bygg som er bygd saman med det gamle anlegget med eit mellombygg. Den gamle delen av anlegget vil i framtida verta brukt som kontor, garderobe, laboratorium og opphaldsrom. Det er også bygd eit nytt høgdebasseng på ca. 450 m3. Høgdebassenget er bygd i betong og tilpassa terrenget rundt med bruk av naturseinmur på synleg del. Anlegget er bygd fleksibelt, slik at ein ved bortfall av eit eller fleire reinsetrinn kan køyre anlegget i omlaup, og ved å dosere klor vil ein kunne oppretthalde vassproduksjonen. Ferdigstilling Kvamskogen «nye» vassverk vart sett i drift 24.oktober Anlegget har så langt fungert etter planen. Det har vore tett oppfølging av vasskvaliteten sidan oppstarten. I ein kort periode observerte ein høgt kimtal, medan andre parametre som koliforme, e- coli, farge og turbiditet har vore godt innafor krava i drikkevassforskrifta. Arbeidet har til tider vært utfordrande med koordinering av mange fag. Her har alle vore smidige og løyst ting på ein god måte. Kvam herad er svært godt nøgd med resultatet, men som i alle prosjekt ser ein forbetringspotensiale som kan nyttast til neste prosjekt. Membranfilter i 1. etasje. Prosjektinformasjon Prosjektet vart gjennomført ved at ein først gjennomførte eit forprosjekt der ein gjorde berekningar av dimensjonering og val av prosess. Detaljprosjektering av bygg og prosess er gjennomført i tett dialog med Kvam herad. Med dette som grunnlag vart det lyst ut to entreprisar, ein totalentreprise for bygg og utomhus (inkl. høgdebasseng) og eigen entreprise for prosessanlegget. Arbeidet vart starta opp rett etter påske i 2013 og avslutta i slutten av november. Det gjennstår noko arbeid utanomhus som skal utførast vår/tidlig sommar Byggekostnaden for det nye vassverket vert i overkant av 17 millionar. Forskrift om vannforsyning og drikkevann 14.Vannkilde og vannbehandling Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. 12 Kommunalteknikk nr

13 Inngang til nytt høgdebasseng. Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, materialene i og utformingen av transportsystemet. For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannforsyningssystem og meldepliktig vannforsyningssystem gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Mattilsynet kan, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen er hygienisk betryggende, i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt. Fakta om Kvamskogen: Fjellområde i Kvam frå om lag 400 moh til 1300 moh. Tidligare stølsområde, men har etter krigen vorte utvikla som hytteområde. Ligg langs FV7 mellom Norheimsund og Bergen. I dag: omlag 2000 hytter og nokre stølar. Det er i kommuneplanen lagt opp til ein dobling av tal hytter i åra framover. Om lag 1500 hytter er kopla til offentlig vatn og avløp ÅR MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby 2012 MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby WaBack Access Best tilgjengelig teknologi Hendel for løfting av tilbakeslagsventilen WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus tryggere ved inspeksjon på bakkenivå Innløpsfilter før membrananlegget (kjeller nybygg). post@mft.no tlf: Kommunalteknikk nr

14 Legger permeable dekker I Drammen skal to næringseiendommer på til sammen om lag kvadratmeter dekkes med permeabel belegningsstein. Opprinnelig var planen å bruke asfalt. Tekst & Foto: Inger Anita Merkesdal Informasjonshuset Det ene anlegget er oppstillingsplass for ca. 150 busser med tilhørende verksted/vaskehall og sosiale rom. Uteområde er ca. 20 dekar. Det andre prosjektet er et nybygg for Uteleiesenteret. Tomta har ca. 10 dekar uteområde. Det var i utgangspunktet forutsatt asfalt beregnet for industriformål for begge prosjektene. Etter videre bearbeiding av utførelse for uteområdene er det bestemt at begge prosjektene skal utføres med permeabel belegningsstein som toppdekke for uteområdene. På denne måten er også fordrøyningsproblematikken for området blitt løst. Arealene var opprinnelig skog og fjell, det er nå grovplanert til industriområde. Grunnen består av sprengstein samt løsmassefylling med ca 1 meter sprengstein på toppen. Slipper sluk Belegningsstein håndterer belastninger på en langt bedre måte enn asfalt gjør. Så i første omgang begynte vi å tenke på å legge ordinær betongstein isteden for asfalt. I den forbindelse var vi i kontakt med to firma. Det var da Stina Lintho Lippestad, daglig leder i Lintho Steinmiljø, foreslo permeable dekker for å ivareta hensynet til overvann, infiltrasjon og fordrøyning, forklarer Hans Petter Skott-Myhre i Skott-Myhre Prosjektledelse. Grunnforholdene på tomten har gode infiltrerende egenskaper, derfor valgte de å gå videre og prosjektere med permeable dekker. Vi har fått flater hvor vi ikke trenger å bruke sluk og rør for å frakte vekk overvannet. De permeable dekkene gjør også at vi kan håndtere fordrøyningen på en enklere måte. Systemet ivaretar kravene knyttet til de forventede nedbørsmengdene i området, og kommunens krav til påslipp på det kommunale overvannsanlegget. 14 Kommunalteknikk nr

15 Stina Lintho Lippestad, daglig leder i Lintho Steinmiljø. Det første store Det er benyttet prinsippet som er beskrevet i den norske veilederen for permeable dekker som ble utarbeidet i 2010/2011. Det er samarbeidet med VA-ingeniør for å sikre at vann som kommer inn i området ikke får anledning til å grave seg veger innunder steinen, og for å få kontroll på vannet som ledes videre til det offentlige overvannssystemet. Selve sprengssteinsfyllingen blir benyttet til fordrøyning. I tillegg vil mye av vannet rett og slett infiltreres naturlig i grunnen. Så vidt vi vet er dette det første prosjektet her i landet av dette omfanget hvor en har planlagt med bruk av permeable dekker, og bygget opp bærelaget med tanke på det. Det er nytt, og litt spennende, sier Hans Petter Skott-Myhre i HP Skott-Myhre Prosjektledelse AS. Robust areal Det er nå lagt kvadratmeter permeable belegningsstein i Drammen. I flere felt har firmaet bygget opp lagene under belegningssteinen selv, og både det arbeidet og leggingen av den permeable steinen går forholdsvis effektivt. Den drenerende massen under belegningssteinen er noe mer ustabil enn ved bruk av ordinær belegningsstein. Vi ser at når vi har lagt på plass settesanden, er arealet litt mer sårbart for kjøring. Det blir lett hjulspor i settesanden, rett og slett. Derfor bør vi helst få ha området for oss selv til vi er blitt ferdige. Når den permeable steinen er kommet på plass, er arealet like robust som all annen belegningsstein, sier Stina Lintho Lippestad. Lovende produkt Den siste biten av prosessen er imidlertid enklere når en legger permeabel stein. Med ordinær belegningsstein kan fukt være en utfordring ved fuging. Spesielt om vinteren kan fukt på steinen føre til at sanden ikke sklir like lett ned mellom fugene. Med permeabel stein går dette like enkelt året rundt, og en kan fuge helt væruavhengig. Med våre erfaringer ser vi på permeabel belegningsstein som et svært lovende produkt, og mener at den vil Ny miljøteknologi i vannbransjen Vannbransjens innovasjonskonferanse Oslo, 12. mars 2014 På Vannbransjens innovasjonskonferanse 2014 samles bransjen for å dele kompetanse, skape nye kontakter og diskutere felles utfordringer og muligheter for verdens viktigste ressurs. Fra bedrifter til kommunale vannverk, fra forskere til myndigheter: Her treffer du nye samarbeidspartnere og et samlet virkemiddelapparat. Du lærer om suksesshistorier og om prosjekter som du kan ta del i. Meld deg på før 1. mars. Mer informasjon og påmelding her: Konferansen finner sted hos Miljødirektoratet på Helsfyr i Oslo Kommunalteknikk nr

16 (Kilde : Norwegian Green Building Council. Verken asfalt, ordinær belegningsstein eller permeabel belegning er tilstrekkelig ved store oljeforurensninger, men selv permeabel belegning holder tilbake oljesøl i form av dryppforurensning. Produktet vil derfor gi en pluss i miljøregnskapet. få stor betydning. Når vi presenterer prosjekt og løsninger viser byggherrer og utførende stor interesse, og vi får gode spørsmål. Permeable dekker kan i mange tilfeller være svaret på utfordringen knyttet til håndtering av overvann. På noen prosjekt vil en trenge andre tiltak i tillegg, mens dette på andre steder alene vil dekke behovet, mener Stina Lintho Lippestad. Gir pluss i miljøregnskapet Om toppdekker sier Breeam-Nor følgende: «Gjennomtrengelig overflatedekke: Hvis det kan vises at man har brukt gjennomtrengelig overflatedekke som er utformet for å holde tilbake slam og bryte ned oljer, vil dette oppfylle vurderingskriteriene under dette området for parkeringsplasser og tilførselsveier.» Breeam er et helhetlig klassifiseringssystem for bygg og eiendom som dokumenterer forskjeller på miljø- og helsebelastninger. Breeam gjør det lettere å foreta riktige valg. Breeam-Nor er en norsk tilpasning, med tilknytning til relevante standarder og regler innenfor energi- og miljøområdet. Breeam-Nor er utviklet av Norwegian Green Building Council for å øke miljøbevisstheten innenfor byggebransjen. Fra prosjektet i Drammen hvor bærelaget er bygget opp for maksimal drenering og permeable dekke. Foto: Stina Lintho Lippestad. Massen er: mm / 4-32 mm / 2-8 mm. 16 Kommunalteknikk nr

17 lass Prisgaranti Vannglass av drikkevannsledninger For korrosjonskontroll og stabilisering av 220 anlegg for produksjon av drikkevann Etter starten for 10 år siden har 160 smarte kommuner tatt i bruk vannglass til drikkevannsbehandling Prisgaranti vannglass, får du et tilbud med lavere pris på vannglass enn nåværende pris fra BIM Norway AS i Drammen, så betaler vi mellomlegget så lenge du kjøper av oss. Utvikling siste 10 år Det var 3 fabrikker for vannglass I Norge i 2002, og nå er det bare igjen BIM Norway som fortsatt produserer vannglass. nn er kanskje det næringsmiddel vi har. minutter og les teksten brosjyren for å se om nok for å sikre god av drikkevann til lave er for kommunen og rene. Tilbydere/agenter Det er tre tilbydere av vannglass i Norge, to via agenter for utenlandske produsenter Framtidsutsikter Det er dere kunder som avgjør framtiden til den siste produsenten av vannglass i Norge. Vi på vår side skal møte alle priser fra agentene i Norge, slik at de økonomiske forhold blir like enten dere kjøper av oss eller agentene. Hvis BIM Norway faller ut av dette markedet er siste garantist for konkurransedyktige priser borte. Miljø/utslipp En stor utfordring for oss alle er å holde utslippet av klimagasser lavest mulig. Det betyr at vi må prøve å skape så kort vei som mulig mellom produsent og kunde. Ved vår produksjon i Drammen sparer vi miljøet betydelig ved korte frakter. Hva har de smarte kommunene oppdaget? BIM Norway AS, Nedre Eiker vei 37 c 3045 Drammen Tlf : info.no@bimkemi.com

18 Effektive byggesaksbehandlere. Fra venstre Knut Ivar Kollstrøm, Berit Leine, Hans Otto Larsson, Roar Nilsen, Arne Hellum og Henning Gulbrandsen får alle skryt for rask og profesjonell behandling av byggesaker i Ringerike kommune. Foto: Beate Kold Hansen. Ringerike kommune byggesaksavdelingen Rask behandlingstid og profesjonalitet i toppklasse I 2013 fikk byggesaksbehandlerne Ringerike kommune svært mange positive tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene kommer fra både tiltakshavere, folkevalgte, byggebransjen og andre kommuner. Aslaug Koksvik Redaktør På nettsidene til Ringerike kommune blir du møtt med følgende under Byggesak. Har du byggeplaner? Vi hjelper deg! Våre byggesaksbehandlere har erfaring fra byggebransjen, og vet hva som kreves av behandling, veiledning og dokumenter. Forvent å møte løsningsorienterte personer som er ærlige og tydelige. Vi ønsker å bidra til at DU får realisert DITT prosjekt, og at vi sammen kan bidra til at Ringerike i årene framover blir et attraktivt sted å være. Byggesaksavdelingen i Ringerike kommunen opptrer både entusiastisk og engasjert overfor sine innbyggere. Avdelingen har fokus på holdninger, humør og hvordan de snakker med søkerne; i tillegg er de opptatt av å hjelpe. I 2013 hadde byggesak en gjennomsnittlig behandlingstid på 9 dager og dette er veldig raskt. Ved årskiftet 2012/2013 ble byggesaksavdelingen i Ringerike kommune omorganisert, og det har vært lagt ned et imponerende arbeid for å komme dit de er i dag. De har lagt vekt på god tilgjengelighet, med blant annet en 100 % stilling i servicetorget, og en fast bakvakt samtidig som de andre på avdelingen er lett tilgjengelige. De har tre personer som fokuserer på behandling av søknader. En person sørger for fakturering, matrikkelføring og andre støttefunksjoner. I tillegg har de et godt kartsystem med mange karttemaer og funksjoner. Hjemmesiden bidrar også til raskere saksgang med lenker til nyttige byggeregler, blanketter osv. Det er 5,5 årsverk på byggesaksavdelingen med en stabil bemanning. Alle som jobber med byggesak har erfaring fra andre jobber i byggebransjen, noe som gir avdelingen verdifull kompetanse. 18 Kommunalteknikk nr

19 Saksbehandlingstiden er vesentlig redusert etter at de har jobbet med maler og rutiner for «foreløpige svar». Når kun 5 % av sakene behandles senere enn 3 uker etter mottak, trengs «foreløpig svar» sjelden. Målet for avdelingen er at søkerne skal få bygge det de ønsker. Det sies at det har gått sport i å få til en rask behandling av saker. Dette er en serviceinnstilling som er gull verdt for en kommune. Det er selvfølgelig ikke fritt frem, men det er til god hjelp at både administrasjonen og søkerne forsøker å finne gode løsninger sammen. Ved en test utført av Forbrukerrådet fikk byggesaksavdelingen 97 av 100 mulig poeng i forhold til serviceytelse. I gjennomsnitt er saksbehandlingstiden 9 dager. Når søkeren har gjort sitt forarbeid, går behandlingstiden svært raskt. Hvis du skal bygge i Ringerike kommune trenger du ikke bekymre deg for at kommunal saksbehandling blir en flaskehals. Av 700 årlige søknader går % til politisk behandling. Med politiske møter ca en gang pr. måned kan det være vanskelig å holde en generell frist på 21 dager. En del av sakene politikerne får er ofte i strid med reglementet, og så er det nabokonflikter. I slike tilfeller trenger en mer dokumentasjon. Naboer har mye makt i vårt land, i alle fall ved å kunne forsinke saker, men byggasaksavdelingen er enige om at det finnes mye sunt bondevett i Ringerike. Ringerike er et eksempel til etterfølgelse. Den positive kulturen er veldig viktig for utviklingen av regionen. Slamcontainer med massefordeling Optimal utnyttelse av container Inntil halvering av transportbehov Betydelig arbeidsmiljøforbedringer: > Ingen manuell fordeling i container > Reduserte luktproblemer UTVIKLET OG PRODUSERT I NORGE Optimal fyllegrad på inntil 93 % N-9055 Meistervik Tel (+47) firmapost@kanstad-mek.no Avdeling sør: Stasjonsveien 1, N-2010 Strømmen Tel (+47) Varsler enklere plan- og byggeregler Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner varsler en omfattende plan med forslag til enklere regler for plan- og byggesaker. Forslagene vil bidra til å holde byggekostnadene nede, øke tempo i planprosessene og skape en enklere hverdag for næringsliv, kommuner og folk flest. Vi vil med dette også gjøre det enklere for unge å komme inn på boligmarkedet, sier Jan Tore Sanner. Forenklingene vil særlig ha betydning for mindre leiligheter. Vi har startet et arbeid med å forenkle byggteknisk forskrift (TEK). I første omgang vil vi se på omfanget av krav til tilgjengelighet i boliger. Forslag til endringer skal sendes på høring til våren, slik at endringer kan iverksettes fra årsskiftet. Jeg er opptatt av en bred og god dialog med alle interessenter, sier Sanner. Han legger vekt på at prinsippet om universell utforming og god tilgjengelighet i boliger ligger fast. Likevel mener vi det er nødvendig og mulig å forenkle reglene. Det er særlig viktig for å få ned byggekostnadene, samtidig som bokvaliteten sikres, sier Sanner. Sanner vil blant annet se nærmere på arealkrevende krav til tilgjengelighet inne i bolig. Dette vil for eksempel være krav til snusirkel for rullestol. Vi vil vurdere å endre krav til snusirkel for rullestol i boliger fra 150 cm til 130 cm slik man har i Sverige. Dette har særlig stor betydning for små leiligheter der kostnadene kan reduseres uten at det går ut over kvalitet, sier Sanner. Dette er en del av en større pakke på forenklinger av plan- og byggesaker. Vi vil også vurdere å frita flere tiltak for søknadsplikt og gjøre det enklere for folk å bygge mindre bygg som garasjer og lignende. På plansiden skal antall innsigelser reduseres og tidsbruken gå ned. Vi vil også vurdere tidsfrister for ulike trinn i saksbehandlingen av reguleringsplaner. Kilde: regjeringen.no Kommunalteknikk nr

20 Vintertips Forsiktig med kumkroken Slå til! Bjørn har sagt det før og gjentar seg gjerne. Om vinteren fryser pakningene i rørene. Når en monterer rør på spesielt kalde dager, kan det være lurt å dunke rundt på hele pakningen for å løse opp gummistrukturen før en legger på glidemiddel. Da går alt så meget bedre!, tipser Bjørn Fjermestad. Tekst & Foto: Inger Anita Merkesdal Informasjonshuset Når det blir skikkelig kaldt hender det at kumpakningene fryser fast under kum lokkene. Dette forekomme på alle typer kummer og kumlokk. Lokket løsner som regel greit hvis en dunker på det rundt hele kanten, før en løfter det opp med kumkroken. Se på lokket mens du dunker. Når det er bevegelse i dette er det løst. Kumkroken er laget for røff behandling, men tåler ikke alt. Hvis du forsøker å brekke opp et fastfrosset lokk, risikerer du å bøye kumkroken. Huskeregel: Hvis kumlokket sitter uvanlig fast vinterstid, er det sannsynligvis frosset. Dunk det løst før du løfter det opp. Og NB: Husk at lokket skal løftes ved hjelp av kumkroken og kun manuell behandling, ikke bruk maskinkraft på kumkroken. 20 Kommunalteknikk nr

21 Unngå muffespreng Gå ikke glipp av Konferansen BOLIGER FOR FREMTIDEN februar Gardermoen Is, fastfrosset småstein og annet rusk på spissenden kan føre til at muffene sprenges når rørene monteres. Se derfor alltid etter at spissen på røret er fritt for is og annet før rørene monteres. Smør også godt med ig-glidemiddel. Stiv som en stokk? Vinterstid bør en faktisk tenke forebygging allerede når en tar i mot rør og kumringer. Ikke la VA-varene stå i vann og søle på depotplassen. Direktør Bård Øistensen fra Husbanken åpner konferansen. Tema på konferansen: Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtida? Boligfremskaffelse Mobile småhus Organisering og forvaltning Bruk av velferdsteknologi Verdighet Pakninger, silikon og alt annet som helst bør være bevegelsesmykt når det brukes, blir hardt i frosten. I kaldt vær er det en grei regel å legge pakninger, glidemiddel og eventuelt esken med SC-stikk temperert. Få det inn i spisebrakken, i maskinhuset eller rett og slett inn i bilen for å oppbevare det frostfritt. Massen som skal tette mellom SC-stikket og det kjerneborede hullet i betongen hindrer korrosjon og vanninntrenging. Hvis silikonet blir for kald, blir det hard. Derfor må den oppbevares temperert. Også «leppen» i pakningen til SC-stikket må være temperert. Alle skal bo trygt og godt - Ei brakke er ikke et hjem Fortsatt ledige plasser! Program og påmelding: Kommunalteknikk nr

22 Vinterføret pendlernes utfordring Det meldes hvert år om årets første snøfall og de glatte veiene det fører med seg. Vi ender opp med store køer og ulykkesstatistikker som peker oppover. Et viktig spørsmål er hvilke steg vi kan ta for å redusere sårbarheten i trafikken i overgangen til det norske vinterføret. Hans Petter Jakobsen Masterstudent i Samfunnsgeografi Universitet i Oslo Holdninger til det norske vinterføret Alle innbyggere som har tilbragt mer enn ett år i vårt langstrakte land er som regel klar over hva vi kan forvente av vintermånedene. Det blir kaldere og føret på veiene blir betraktelig glattere og lite samarbeidsvillig hvis man ikke har skiftet dekk for vinterføret. Vi minnes om denne overgangen til et glattere føre hvert år i oktober/november måned over tv, radio og andre medier. Men feil holdning blant mange gjør at en del bilførere ikke skifter dekk før det er for sent. Samfunnet taper verdiskapning på at mange arbeidere ikke får utført sine arbeidsoppgaver sittende fast i trafikken og en større ulykkesstatistikk gir samfunnet store helsekostnader og tap av liv. Disse holdningene er vi nødt til å ta tak i, og det kan gjøres gjennom flere tiltak. Det enkleste tiltaket er å fortsette med påminnelse om skifte av dekk til bilførere gjennom lokalaviser og i nyhets- eller værmeldingsrapporter. Pendling Kollektivtrafikk Med store trafikkmengder på veiene er en løsning å ta i bruk kollektivtrafikken mer. Dette vil gi mindre kø og kaoset på veiene kan reduseres. Hvis kommunen man bor i tilbyr en kollektivløsning til jobben, kan for eksempel arbeidsgiver betale reisen til arbeidsplassen under en overgangsperiode. Da taper ikke arbeidsgiver de timene som ville gått tapt til å ha arbeidstakere stående i trafikken, og arbeidstaker behøver ikke risikere helse og tapt arbeidsprosess. For at denne løsningen skal kunne fungere er det nødvendig med en god kollektivtrafikk som kan tåle et stort press. Men ofte sliter tog og busser problemer med kapasitet og effektivitet når det kommer en unormalt stor Foto: Torbjørn Vinje mengde pendlere. Det er vanskelig å planlegge kapasitetsdekning når en ikke vet når vinteren kommer, og det er store kostnader å ha ekstra beredskap av bemanning og kjøretøy beredt for en mulig økning i antall kollektivpendlere. Uansett mener jeg at kollektivtrafikken er et godt alternativ for å redu- 22 Kommunalteknikk nr

23 sere kaoset forårsaket av mangel på dekkskifte i tide. Disse bilførerne risikerer andres og eget liv og helse ved å kjøre uten sikre vinterdekk. Pendling Elbil Elbil er en særdeles god løsning for de som pendler mye i vår- og sommerhalvåret. Det er flere som vurderer elbil som sin andre bil for å pendle frem og tilbake i rushtiden. Men i følge Norsk Elbilforening er det noen problemer ved bruk av elbil om vinteren. Reiseavstanden en elbil kan legge bak seg i løpet av en dag kan lett bli halvert i vinterhalvåret! Dette skyldes større rulle og luftmotstand, bruk av varmeapparat og kald batteripakke. Pendler man korte strekninger er elbil et godt alternativ, spesielt med tanke på at en kan ta i bruk kollektivfeltet som elbilfører. Men elbil er dessverre ikke for de som må pendle over lengre avstander. Det er nye modeller av elbil under utvikling som kan kjøre mye lengre avstander, men disse vil være i en høyere prisklasse enn mange elbiler ligger på i dag. Telependling Med ustrødde veier og en forventning om kaos er det flere som velger å holde seg hjemme. De har avtale med jobben om hjemmekontor og unngår å ta del i rushtrafikken i overgangsperioden. Dette er en løsning for de yrkesgruppene som har mulighet til å utføre arbeidet hjemmefra. Med dagens telekommunikasjon og såkalt "telependling" er det et fullgodt alternativ for noen arbeidsdager. Men generelle undersøkelser viser at folk vanligvis liker å ha en arbeidsplass å dra til. Dette er en god løsning for overgangsperioden høst-vinter, men det vil i liten grad endre trafikkmengden totalt sett over tid. Investering i veinett og kollektivtrafikken. I tillegg til løsningene presentert så langt må det også nevnes investering fra myndighetenes side. Beredskap med arbeidskraft til snømåking, strøing og avising, investering i veinett og forbedret kollektivtrafikk og satsning på mer miljøvennlige fremkomstmidler. Investering burde i beste fall gå til økt kollektivtrafikk, ettersom satsning på veinettet alene kan gi en ond sirkel av økt bilbruk. Jo mer kapasitet det blir på veiene, jo flere vil ta i bruk bil. Da ender vi med et nytt behov for kapasitetsøkning på veiene som igjen vil føre til at flere tar bilen. Med satsning på kollektivtrafikk vil vi få mindre køer, og økt behov for satsning på kollektivtrafikk som gir mindre kø på veinettet. Det vil ikke si at alle bilførere skal ende opp i busser og tog, men at vi ikke kan forvente at veikapasiteten er uendelig stor for bilførere, spesielt i nærheten av de større byene. De små stegene Vi er nødt til å anerkjenne de små stegene. Ikke alle kan skaffe seg elbil. Ikke alle har mulighet eller ønsker å telependle. Ikke alle kan ta bruk av kollektivtrafikk til jobben. Det er noe vi må respektere som en sannhet. Men pendling er en viktig del av vårt samfunn, og det er viktig å undersøke hvorvidt vi kan gjøre pendling mer effektiv og mindre sårbar for overgangen til vinter. Det kan redde liv og spare samfunnet for mange unødvendige kostnader. Mange små steg utgjør over tid et stort sprang. Kommunalteknikk nr

24 Still gode og lovlige miljøkrav i offentlige byggeprosjekter Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har nylig ferdigstilt miljøkriteriesett for prosjektering og entreprisearbeid for bygg. Miljøkriteriesettene inneholder forslag til ferdige miljøkrav og -kriterier og kan brukes i offentlige byggkonkurranser. Gode offentlige anskaffelser betyr også å ta miljøhensyn. Miljøkriteriesettene vil gi kommuner og andre byggherrer en god miljøprofil, og gjøre det enklere å følge opp kravene i lovverket om offentlige anskaffelser, sier avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi. Lov om offentlige anskaffelser pålegger offentlige oppdragsgivere å ta hensyn til miljømessige konsekvenser under planlegging av den enkelte anskaffelse. Mange synes det er vanskelig å finne gode miljøkrav og formulere disse på lovlig vis. Nå får de hjelp til å få gode miljøkrav i byggeprosjektet, fortsetter Strømsnes. Kan brukes rett inn i konkurransegrunnlaget Miljøkriteriesettene for prosjektering og entreprisearbeid for bygg som nå er lagt ut, er en plukkliste med forslag til henholdsvis: kvalifikasjonskrav kravspesifikasjoner tildelingskriterier og kontraktsvilkår Oppdragsgiver kan velge mellom såkalte basiskrav eller utvidede krav, i forhold til miljøambisjonen man ønsker i prosjektet. Kravene er formulert som ferdige setninger som kan settes rett inn i konkurransegrunnlaget. Bedre kvalitet og mer innovasjon Ambisiøse miljøkrav kan stimulere til mer bruk av miljøteknologi og innovative løsninger. Ved å stille miljøkrav oppnår man ofte også en generell kvalitetsforbedring. Det er for eksempel en klar sammenheng mellom materialer med lang levetid og redusert ressursbruk og avfall, forklarer Strømsnes. Difis første miljøkriteriesett for prosjektering og entreprisearbeid for bygg ble utarbeidet i 2007, og er nå oppdatert i forhold til gjeldende regelverk for bygg. Det nye miljøkriteriesettet har også tatt opp i seg krav fra sertifiseringssystemet BREEAM-NOR. Dag Strømsnes, avdelingsdirektrø Difi. Difi har i tillegg utarbeidet fire andre miljøkriteriesett: To tilsvarende for anleggsprosjekter og to for forvaltning, drift og vedlikehold av hhv bygg og anlegg. Alle kriteriesettene finner du på anskaffelser.no på sidene om miljøkriteriesett. Pressemelding Difi. Eiendomsbransjens kompetansesenter Senter for eiendomsfag starter det nye året med å etablere Eiendomsbransjens kompetansesenter et nasjonalt knutepunkt for utdanning og kompetanseheving innen eiendomsfagene. I nært samarbeid med medeier Norsk Eiendom vil senteret ta en tydelig og etterlengtet posisjon som det naturlige samlingspunktet for eiendomsfaglig kunnskapsformidling i privat, offentlig og frivillig sektor med tette koblinger til akademia og fagmiljøer i inn- og utland. Offisiell åpning er 5. mars 2014, men senteret er operativt i undervisningssammenheng allerede fra medio januar. Senteret vil bl.a. tilby: Førsteklasses undervisning for ansatte på alle nivåer i eiendomsbransjen Undervisning i skjæringsfeltet mellom bransje og akademia Høykvalitets dybdeseminarer innen utvalgte fagnisjer Faglig nettverksarena for ledere og spesialister Nordens beste fagbibliotek innen eiendomsfagene Senteret vil skilte med godt utstyrte undervisningsrom og tilgang til moderne auditorium og kantine. Velkommen til Eiendomsbransjens kompetansesenter! 24 Kommunalteknikk nr