Oslo kommune Kultur- og utdanningskomiteen

Transkript

1 Oslo kommune Kultur- og utdanningskomiteen Vedleggshefte Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: 7. oktober 2015 Sak 70 Spørsmål fra komiteen og orientering fra byrådet - Kultur- og utdanningskomiteens møte 7. oktober 2015 Fra Byråd for kultur og næring Hallstein Bjercke: fra Byråd for kultur og næring Hallstein Bjercke - Notat 92/ Svar på spørsmål fra Andreas Halse (A) - Tilstanden i Oslos kommunale barnehager (13/ ) fra Byråd for kultur og næring Hallstein Bjercke - Notat 95/ Bydel Vestre Aker - BU-sak 89/15 - Hovseterhjemmet - Avdeling Økern - Kunst på sykehjem (15/ ) 5 Fra Byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie/Kristin Vinje: fra Byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie - Notat 114/ Svar på spørsmål fra Ubah A. Aden (A) - Fraværs forebygging og tidlig satsing (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Kristin Vinje - Notat 145/ Høringsuttalelse - Avvikling av matematikkfaget 2T i videregående opplæring (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Kristin Vinje - Notat 146/ Høring - Forslag om endring i forskrifter om rammeplaner for lærerutdanninger (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Kristin Vinje - Notat 145/ Anmodning om uttalelse - Stiftelsen Oslo sentrum Steinerskole - Søknad om godkjenning etter privatskoleloven - Oslo kommunes uttalelse (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Kristin Vinje - Notat 147/ Spørsmål til byrådet fra Gülay Kutal (SV) - Primærsøkertall til ulike skoler (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Kristin Vinje - Notat 149/ Avvikling av Damvokteren friluftsbarnehage - Oppfølging av kultur- og utdanningskomiteens møte (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Kristin Vinje - Notat 148/ Høring - NOU Fremtidens skole (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Kristin Vinje - Notat 150/ Svar på spørsmål fra Camilla Wilhelmsen (F) angående norskopplæring for barnehageansatte (15/ ) 45

2 fra Byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie - Notat 151/ Vedrørende søknad om godkjenning etter privatskoleloven. Stiftelsen Seven Minds for Future - Oslo kommunes uttalelse (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie - Notat 152/ Oslo Wergeland International School - Søknad om godkjenning etter privatskoleloven - Oslo kommunes uttalelse (15/ ) fra Byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie - Notat 153/ Stiftelsen Den muslimske Grunnskole - Vedrørende søknad om godkjenning etter privatskoleloven - Oslo kommunes uttalelse (15/ ) 55 Sak 72 Privat forslag av fra Marianne Borgen (SV) og Ivar Johansen (SV) - Alle Oslo-skolene blir må bli dysleksi- og dyskalkulivennlige fra Byråd for kunnskap og utdanning Kristin Vinje - Notat 143/ Dysleksivennlig skole (15/ ) 60

3 Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og næring Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: Fra: Byråden for kultur og næring Vår ref (saksnr): Arkivkode: 024 Notat nr.: 92/2015 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA ANDREAS HALSE (A) VEDRØRENDE TILSTANDEN I OSLOS KOMMUNALE BARNEHAGER Jeg viser til spørsmål fra Andreas Halse (A) datert vedrørende tilstanden i Oslos kommunale barnehager. Spørsmålene lyder: 1) Hvor mange av Oslos kommunale barnehager har nå en tilfredsstillende standard? 2) Hvor mange av Oslos kommunale barnehager trenger mindre rehabilitering? 3) Hvor mange av Oslos kommunale barnehager trenger en større rehabilitering? 4) Hvor mange av Oslos kommunale barnehager er i en sånn forfatning at de bør rives, og det bør bygges nytt? 5) Hva er Omsorgsbyggs vurdering av nivået på det løpende vedlikeholdet av barnehagene? 6) Hvor lang tid vil det ta å nå en tilfredsstillende standard på de kommunale barnehagene med dagens rehabiliteringsnivå? Jeg har innhentet uttalelse fra Omsorgsbygg. Da det er bedt om Omsorgsbyggs vurdering av spørsmålene vedlegger jeg Omsorgsbyggs tilbakemelding i sin helhet. Vedrørende spørsmål 5, nivået på det løpende vedlikeholdet av barnehagene, ønsker jeg som en kommentar til Omsorgsbyggs svar å legge til at innføringen av kostnadsdekkende leie vil sikre et fremtidig verdibasert vedlikehold og at dette vil forhindre at det bygges opp et nytt vedlikeholdsetterslep. Når det gjelder gamle kontrakter hvor leien ikke er kostnadsdekkende ønsker jeg å legge til at investeringsrammene til rehabilitering av barnehager er ment å benyttes til tiltak for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i denne delen av eiendomsporteføljen. Med hilsen Hallstein Bjercke byråd for kultur og næring Godkjent og ekspedert elektronisk Byrådsavdeling for kultur og næring Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 1 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

4 Vedlegg: Brev fra Omsorgsbygg datert Kopi til: Andreas Halse (A) 2 2

5 3

6 4

7 Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og næring Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteens arbeidsutvalg Dato: Fra: Byråden for kultur og næring Vår ref (saksnr): Arkivkode: 240 Notat nr.: 95/2015 BYDEL VESTRE AKER - BU-SAK 89/15 - HOVSETERHJEMMET, AVDELING ØKERN - KUNST PÅ SYKEHJEM Jeg viser til brev av fra Bystyrets sekretariat hvor det vises til kultur- og utdanningskomiteens arbeidsutvalgs møte hvor det ble besluttet å be om kopi av svar på henvendelse fra Vestre Aker bydelsutvalg vedr ovennevnte sak. Vedlagt oversendes på forespørsel kopi av byrådsavdelingens brev av til bydelen vedlagt brev av fra Kulturetaten. Hallstein Bjercke byråd for kultur og næring Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: 1. Brev av fra Byrådsavdeling for kultur og næring til Bydel Vestre Aker 2. Brev av fra Kulturetaten til Byrådsavdeling for kultur og næring Byrådsavdeling for kultur og næring Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 5 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

8 Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og næring Bydel Vestre Aker Sørkedalsveien 150 B 0754 OSLO Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/ Ulla Bjørnsjø, KUNST PÅ HOVSETERHJEMMET, AVDELING ØKERN Vi viser til deres brev av vedr BU-sak 89/15 Hovseterhjemmet, avdeling Økern - Kunst på sykehjem. Kulturetaten har ansvar for forvaltningen av Oslo kommunes kunstsamling, herunder utplassering av kunst i kommunens eiendommer. Etaten gjennomførte befaring på Hovseterhjemmet, avdeling Økern i samarbeid med sykehjemmets ledelse, jf. vedlagt brev av som også er sendt i kopi til bydelen v/ BU-leder. Som det framkommer i brevet, vil det bli gjennomført utskiftninger av verkene i sykehjemmets 3. etasje. Dessuten vil etaten komme med forslag om ytterligere noen nye verk, særskilt i kantinen. Byrådsavdelingen har forståelse for at det på sykehjem bør legges til rette for positivt ladede motiver i utplassert kunst, og Kulturetaten vil ta hensyn til dette ved valg av kunst fra kunstsamlingen. Til orientering vil Kulturetaten starte systematiske befaringer på sykehjem som ledd i etatens samlede gjennomgang av virksomheter med utplassert kunst i kommunen. Etaten har god dialog med Sykehjemsetaten om dette. Kopi av dette brevet med vedlegg vil også bli oversendt kultur- og utdanningskomiteens arbeidsutvalg. Med hilsen Eli Vorkinn kommunaldirektør Elisabeth Storaas Heggen seksjonssjef Godkjent og ekspedert elektronisk Byrådsavdeling for kultur og næring Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 6 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

9 Vedlegg: Brev av fra Kulturetaten til Byrådsavdeling for kultur og næring Kopi til: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, her Kulturetaten, Postboks 1453 Vika, 0116 OSLO (uten vedlegg) 7 2

10 Oslo kommune Kulturetaten Kunstsamlingen Byrådsavdeling for kultur og næring Rådhuset 0037 OSLO Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Ingebjørg Ydstie KUNST PÅ HOVSETERHJEMMET, AVDELING ØKERN Det vises til brev, med sakens vedlegg, datert Kunstsamlingen beklager misnøyen med kunsten ved Hovseterhjemmet, men ser samtidig på denne typen reaksjoner som positive innspill fra kunstbrukerne. Etter gjennomført befaring ved Hovseterhjemmet er inntrykket at kunsten holder et høyt nivå og at monteringen generelt er godt gjennomført. I forståelse med bestyrer vil vi gjennomføre utskiftninger i 3 etasje, der reaksjonene på kunsten som «deprimerende» var særlig uttalt og dessuten komme med forslag om ytterligere noen nye verk, da særskilt på en større tom vegg i kantinen. Vi vil også skilte verkene, da tittelopplysninger vil være berikende for opplevelsen. Dette gjelder eksempelvis Christen Halles suite med illustrasjoner fra Ibsens Peer Gynt og en rekke stedsspesifikke landskap. Det foreligger ingen relevant korrespondanse i utplasseringssaken. Monteringen ble gjennomført av en av våre mest erfarne medarbeidere sammen med kunstkonsulenten for utsmykningsoppdraget på sykehjemmet, i forståelse med kunstutvalget og i samarbeid med bestyrer. Utvalget var basert på kunst fra det gamle Hovseterhjemmet, for det meste innkjøpt gjennom 2 % fondet, noe som forklarer den gjennomgående høye kunstneriske kvaliteten på verkene. Det bemerkes at det under befaringen var litt forstemmende å se at reproduksjoner var hengt midt inne i den nye veggutsmykningen av folk ved sykehjemmet. Disse ble umiddelbart fjernet. Misnøyen er særlig knyttet til sort/hvitt grafikk med såkalt «dystre» motiver. Kulturetaten anfører at av de drøyt kunstverkene i Oslo kommunes kunstsamling er om lag grafikk, for en stor del utført i sort/hvitt og ofte med eksistensielle motiver, karakteristisk for og 80-tallets billedspråk. Kulturetaten ser med forståelse på at kanskje nettopp for beboere på sykehjem kan hensynet til «positivt» ladede motiver, gjerne i muntre farger, være tungtveiende - så langt det lar seg gjøre utfra kunstsamlingens innhold og sammensetning. Til orientering starter Kulturetaten i høst med systematiske befaringer av byens sykehjem som ledd i den samlede gjennomgangen av virksomheter med utplassert kunst i Oslo kommune. Vi er i god dialog med Sykehjemsetaten og vil prioritere hjem som rehabiliter/bygger nytt og en god utsmykning av erstatningshjem i byggeperiodene. På sykehjem er situasjonen ofte slik at en rekke private bilder, tatt med eller etterlatt av beboere, henger side om side med kunst som inngår i Oslo kommunes kunstsamling. Vår oppgave er å anvise en god og ryddig presentasjon og forvaltning av den offentlige kunsten. Vi har derimot ikke noe ønske om å legge rigide føringer for bruk av private bilder, såfremt Kulturetaten Postadresse: Telefon: Org.nr: Kunstsamlingen Postboks 1453, Vika Telefaks: Bankkonto Besøksadresse: Postnummer 0116 OSLO Storgata 25 E-post: postmottak@kul.oslo.kommune.no 8

11 disse ikke fremstår som direkte forstyrrende for verk fra samlingen. For ordens skyld opplyser vi om at det er Omsorgsbygg og ikke Kulturetaten som har innsigelser mot boring av hull i vegger. Vi imøteser et godt samarbeid med Sykehjemsetaten og det enkelte sykehjem om kunst til inspirasjon og glede for beboerne. Med hilsen Lise Mjøs Avdelingsdirektør Ingebjørg Ydstie Sjefkonservator Godkjent og signert elektronisk Kopi: Helge Jarmann, etatsdirektør Sykehjemsetaten Elin Horn Galtung, leder for Vestre Aker bydelsutvalg 9 2

12 Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: Fra: Byråden for kunnskap og utdanning Vår ref (saksnr): Notat nr. 114/2015 VEDRØRENDE FRAVÆRS FOREBYGGING OG TIDLIG SATSING Jeg viser til spørsmål fra representanten Ubah A. Aden (A), datert , som lyder: Utdanningsetatens årsberetning opplyses det om at andelen som ikke som ikke besto eller gjennomførte VG1, VG2 og VG3 var 22,8 % for Hvor høy er frafallsprosenten for elevgruppen år med kort botid i Norge de siste 3. årene? Minoritetsspråklig ungdom med kort botid i Norge (16-19 år) er en sammensatt gruppe elever. Den faglige progresjonen er svært ulik. Det er gjerne stor variasjon i alt fra tidligere skolebakgrunn, realistiske forventinger til egen utdannelse og ikke minst motivasjon. Behovet for tilpasset opplæring er essensielt. Det er derimot et stort gap og misforhold mellom læreplanen og det denne elevgruppe reelt sett har behov for. Stykkprisfinansieringen og begrensede ressurser på hver enkelt skole har dessuten medført stadig større klasser, hvor elever med relativt god progresjon settes i samme klasse som elever med svakere progresjon. Dette skaper gjerne uro, manglende motivasjon og kan muligens forklare det store frafallet etter hvert. Samlet sett er dette en elevgruppe som trenger svært mye tilrettelagt opplæring på det nivået hver enkelt befinner seg på,mens de behandles administrativt som mer eller mindre homogene normalklasser med dagen finansieringsmodell. Hvordan vurderer byrådet det å endre ressurstildelingsmodellen for denne elevgruppen, slik at den økes? Samme elevgruppe i voksenopplæringen opplever å ha langt mer romslige økonomiske rammer og dermed kan de operere med mindre klasseantall, noe involverte pedagoger opplever som langt mer hensiktsmessig. Mange av elevene er i en livssituasjon hvor økonomisk selvberging er viktigere enn utdannelse. En kombinasjon av skole og jobb kan således være en mer effektiv og lur løsning. Mange av disse elevene synes gjerne skolen er vanskelig og kjedelig. De ønsker å komme ut i arbeid raskt, men sliter med språket. De som er i NAV-systemet opplever også svært ulik praksis og involvering rundt omkring i bydelene. En egen OTTO/NAV person som bistår elevene uansett bydelstilhørighet og kan hjelpe til med alt fra bolig, skole, helse, NAV, og andre sosiale utfordringer hadde vært en langt mer effektiv løsning. En slik tett oppfølging vil kunne styrke elevenes gjennomføringsmulighet for skolen, samt kanskje også begrense behovet for velferd senere. Hvordan ser byrådet på muligheten for i samarbeid med bydelene å opprette egne NAV/OTTO- kontakt for disse elevene Disse elevene mangler en egen læreplan. Når de har gjennomført språkopplæringen 1-2 år, går de videre til et komprimert grunnskoleløp for minoritesspråklig ungdom med kort Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 10 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

13 botid (Hersleb eller Holtet). De går der fra 1-3 år uansett tidligere skolebakgrunn. Ved avgangseksamen tareleven desamme eksamenene som 10-årig grunnskoleelever. Det sier seg selv, at en analfabet med bare 3-5 skoleår vil ha store utfordringer med å ta samme eksamen, som en elev som har gått 10 skoleår. Faren for dop out er stor. Har det vært vurdert å gi en mer tilpasset eksamen? Svar: 1.) I Utdanningsetatens årsberetning for 2014 oppgis andelen elever på Vg1-Vg3 som fullfører og består opplæringsåret til å være 77,2 %. Slik jeg forstår spørsmålet ønsker representanten tilsvarende tall for elevgruppen år med kort botid i Norge. Botid i Norge registreres ikke i Utdanningsetatens skoleadministrative systemer. Det er derfor ikke mulig å skille ut denne elevgruppen i statistikken som tas ut av systemene, så statistikk for elevgruppen krever analyser på individnivå. Utdanningsetaten har foretatt en analyse av gjennomstrømningen i det treårige studiespesialiserende løpet for minoritetsspråklige. Konklusjonene fra denne gjennomgangen er: 68 % av elevene fullførte og besto Vg1/Vg2/Vg3 skoleåret 2013/2014. Av elevene som ble tatt inn til tilbudet 2010/2011 hadde 52 % fullført og bestått etter tre år. Elevene i tilbudet har et vesentlig høyere fravær enn elever i ordinær videregående opplæring, men likevel bedre resultater enn elever med kort botid i ordinære tilbud. 2.) I fordeling av midler til skolene er det tatt hensyn til at det kan være behov for ekstra tilrettelegging for åringer med kort botid i Norge. Derfor har denne gruppen en høyere elevsats og et lavere antall elever i klassen sammenlignet med ordinære løp og voksenopplæringen. Jeg ser ikke behov for en endring i ressurstildeling knyttet til denne elevgruppen. 3.) åringer med kort botid i Norge og som har lovfestet rett til videregående opplæring, får på samme måte som andre unge med rett til videregående opplæring oppfølging fra oppfølgingstjenesten, dersom de - Ikke har søkt eller tatt i mot elev- eller læreplass - Avbryter opplæringen - Ikke er i arbeid 11 2

14 - Har tapt retten til opplæring som følge av bortvisning eller har hevet lærekontrakt Disse elevene har altså rett til såkalte OT-kontakter dersom de faller fra opplæringen. På Hellerud og Stovner videregående skole er det nå et prøveprosjekt med NAV-veiledere ansatt på skolene. Dette prosjektet vil kunne gi svar på om en bedre tilgang for elevene til NAV-kontorenes tjenester vil føre til at flere elever kan fullføre og bestå videregående opplæring. 4.) Det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter læreplaner. Skolene har ansvar for å utarbeide lokale læreplaner på grunnlag av de nasjonalt fastsatte læreplanene. I grunnskoleopplæring for åringer må skolene utarbeide læreplaner for henholdsvis 1-årig, 2-årig og 3-årig grunnskoleopplæring. Også når det gjelder eksamen må skolene forholde seg til de ordningene som følger av lov og forskrift. Anniken Hauglie byråd for kunnskap og utdanning Godkjent og ekspedert elektronisk Kopi til: Utdanningsetaten, Ubah A. Aden (A), 12 3

15 Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: Fra: Byråden for kunnskap og utdanning Vår ref (saksnr): Arkivkode: 499 Notat nr.: 145/2015 HØRINGSUTTALELSE - AVVIKLING AV MATEMATIKKFAGET 2T I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Jeg viser til notat av fra Anniken Hauglie til kultur- og utdanningskomiteen om ovennevnte sak. Da det aktuelle forslaget er av teknisk/faglig karakter, ble fullmakten til å avgi Oslo kommunes uttalelse delegert til direktøren for Utdanningsetaten. Vedlagt følger Oslo kommunes høringsuttalelse av til komiteens orientering. Kristin Vinje konstituert byråd for kunnskap og utdanning Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Høringsuttalelse av Kopi: Utdanningsetaten Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 13 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

16 Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetaten Notat Til: Fra: Birgitte Moltubakk Saksbeh: Bente Voldset Telefon: Dato: Vår ref 15/ Arkivnr Høringsuttalelse fra Utdanningsetaten i Oslo: Avvikling av matematikkfaget 2T i videregående opplæring Viser til Udirs invitasjon til høring Dette notatet gjengir svarene som er avgitt elektronisk til Udir. Tekst i kursiv er Udirs høringsspørsmål. Høring om forslag til endring i fagtilbudet i matematikk i videregående opplæring 1. INNLEDNING Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i fagtilbudet i matematikk i videregående opplæring. Vi foreslår at endringene trer i kraft fra Endringene innebærer at vi foreslår å fjerne matematikk 2T fra matematikktilbudet på studieforberedende utdanningsprogram. Private skoler som gjør bruk av Kunnskapsløftets læreplaner i matematikk deriblant matematikk 2T, er også omfattet av dette høringsforslaget. Vi ber om høringsinstansens syn på forslaget. Høringsuttalelser leveres i vårt elektroniske høringssystem. Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 20. august Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. Støtter dere forslaget om å fjerne matematikk 2T fra fagtilbudet? JA Kommentar: Matematikk 2T er et lite attraktivt fag. Det er få søkere; totalt i Norge var det 6 elever som tok dette faget i 2013/2014 og 1 elev tok matematikk 2T i 2014/2015. Utdanningsetaten i Oslo mener at programfag matematikk R1 eller matematikk S1 er mer attraktivt for elevene. Disse to fagene gir også eleven fordypningspoeng. 14

17 2 Elever som velger matematikk 1T og fortsetter med programfag matematikk R1 eller S1 oppnår spesiell studiekompetanse. Matematikk 1T + matematikk 2T er en minimumsvariant av matematikk for elever som skal oppnå studiekompetanse. Elever som velger programfag matematikk R1 eller matematikk S1 kan også oppnå matematikkompetanse for opptak til høyere studier som krever fordypning i matematikk. Elever som har tatt matematikk 1T, og som ikke ønsker å fortsette med programfag matematikk R1 eller S1, kan velge matematikk 2P. 2. BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET Kunnskapsdepartementet har gitt direktoratet i oppdrag å sende forslag om å avvikle matematikk 2T på høring. Departementet viser til to faggrupper (Borge et al 2014, Bergem et al 2014) som begge foreslår en forenkling av matematikktilbudet på studieforberedende utdanningsprogram, noe som blant innebærer å avvikle matematikk 2T. Begrunnelsen for å fjerne matematikk 2T fra fagtilbudet er at det har vært en sterk nedgang i elevtallet. Tabellen nedenfor illustrerer utviklingen i antall elever som tar matematikk 2T. Tabell 1 antall elever som er registrert på faget matematikk 2T Skoleår 2007/ / / / / / / / 2015 Antall elever som tar matematikk 2T Første eksamen i faget ble avholdt våren 2008 og da var det registrert 1392 elever i faget. Inneværende skoleår er det kun registrert én elev i faget. Forslaget om å fjerne matematikk 2T fra fagtilbudet var på høring våren Et stort flertall av høringsinstansene støttet forslaget, men Utdanningsdirektoratet vedtok den gang å beholde matematikk 2T fordi det var registret 685 elever i faget. 3. GJELDENDE RETT I opplæringsloven 3-4 er det gitt bestemmelser om innholdet i videregående opplæring der lovteksten viser til at departementet gir forskrifter om trinn og programområder, om fag og omfanget på faget. Departementet har gitt forskrifter om fag- og timefordelingen og fagtilbudet i matematikk som er publisert i rundskriv Udir For å få gyldig vitnemål, må elever på studieforberedende utdanningsprogram ha matematikk i to år (Vg1 og Vg2/Vg3). Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram må ha matematikk i ett år (Vg1), men kan gjennom et påbyggingsår (Vg3/Vg4) utvide faget for å få generell studiekompetanse. Fagtilbudet i matematikk er skjematisk framstilt i figur 1. Matematikktilbudet på studieforberedende utdanningsprogram og på yrkesfaglige utdanningsprogram er framstilt som to separate løp. Men en elev som tar matematikk påbygging på yrkesfag(2p-y), i tillegg til obligatorisk matematikk på Vg1(1P-Y), har vært gjennom de samme læreplanmålene som en elev på studieforberedende utdanningsprogram som har tatt matematikk 1P + matematikk 2P. Figur 1 Fagtilbudet i matematikk i grunnopplæringen Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram 15

18 16

19 4 Skoleår 2011/ / / / 2015 Antall elever Vg1 matematikk 1T-Y Antall elever Vg3/Vg4 påbygging til generell studiekompetanse Matematikk 2T-Y Vi ber om høringsinstansenes syn på om matematikk 2T-Y bør bli fjernet fra fagtilbudet dersom matematikk 2T blir fjernet. Overgangsordninger: Det vil bli utarbeidet overgangsordninger for elever og privatister slik at de har muligheter til å forbedre sluttvurderingen i faget. Dersom matematikk 2T blir fjernet fra fagtilbudet fra og med skoleåret 2016/17, vil siste ordinære eksamen for elever i matematikk 2T være våren Siste eksamen for privatister i matematikk 2T (og eventuelt 2T-Y) vil da bli våren Bør matematikk 2T-Y bli fjernet fra fagtilbudet i matematikk på yrkesfaglige utdanningsprogram dersom matematikk 2T blir avviklet? JA Kommentar: UDE mener også at 1T-Y kan avvikles. Elever som i dag velger 1T-Y kan få tilbud om matematikk 1T ved bruk av to ekstra timer fra PTF eller med totalt økt timetall. På Vg2 og eller på Vg3 kan eleven da velge programfag matematikk eventuelt matematikk 2PY. Dette gjøres i dag på enkelte andre utdanningsprogram f.eks. på utdanningsprogram medier og kommunikasjon. Er overgangsordningen for eksamen i matematikk 2T dekkende for elevenes muligheter til å forbedre karakteren i 2T og eventuelt 2T-Y? JA Ingen kommentar. 5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Å fjerne matematikk 2T fra fagtilbudet innebærer at fagtilbudet i matematikk på studieforberedende utdanningsprogram reduseres med ett fag. Dette gir ingen økte kostnader for skoleeier, men fører til en forenkling av det totale fagtilbudet som skoleeier må tilby. Vil det å fjerne 2T og eventuelt 2T-Y fra fagtilbudet ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser? NEI Avvikling av 2T, 2T-Y og eventuelt 1T-Y vil ikke ha store økonomiske eller administrative konsekvenser for UDE som skoleeier. For den enkelte skole vil det medføre en forenkling av fagtilbudet som tilbys eleven og noe tilpasning administrativt sett. 17

20 18 5

21 Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: Fra: Byråden for kunnskap og utdanning Vår ref (saksnr): Arkivkode: 400 Notat nr.: 146/2015 HØRING - FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFTER OM RAMMEPLANER FOR LÆRERUTDANNINGER Vedlagt oversendes brev av fra Kunnskapsdepartementet vedrørende ovennevnte sak. Oslo kommunes høringsuttalelse vil bli avgitt av byråden for kunnskap og utdanning etter delegert fullmakt. Kopi av høringsuttalelsen vil bli oversendt kultur- og utdanningskomiteen til orientering. Kristin Vinje konstituert byråd for kunnskap og utdanning Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: 1. Brev av fra Kunnskapsdepartementet 2. Oversikt over høringsinstansene Kopi: Utdanningsetaten Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 19 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

22 Se vedlagt adresseliste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - Forslag om endring i forskrifter om rammeplan for barnehagelærerutdanning, lektorutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning og praktisk pedagogisk utdanning - Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep på barn og unge Kunnskapsdepartementet har fastsatt rammeplaner for barnehagelærerutdanning, lektorutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning og praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag. Det vises også til tidligere høring om ny rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning. Rammeplanene er overordnet og er ment å sikre at institusjonene tilbyr en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriftene har læringsutbyttebeskrivelser som definerer hva kandidatene skal kunne etter endt utdanning. Kunnskapsdepartementet vil at alle kandidater fra lærerutdanningene har kunnskaper og ferdigheter til å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, jf. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) En god barndom varer livet ut. Kunnskapsdepartementet foreslår nå endringer i 2 i rammeplanene. Det vises til at det arbeides med sikte på å fastsette ny rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Departementet tar sikte på at læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Inger Johanne 0032 Oslo Org no. Christiansen postmottak@kd.dep.no

23 det som foreslås her, også skal innarbeides i høringsutkast til nye rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Departementet vil komme tilbake til samiske versjoner av rammeplaner. Side 2 21

24 Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (FOR ) Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning (FOR ) Det foreslås følgende endringer i 2. Læringsutbytte: Under Kunnskaper: Det foreslås nytt punkt 6: (Kandidaten) har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn. Nåværende punkt 6 blir nytt punkt 7. Under Ferdigheter: Det foreslås følgende endring i punkt 7: (Kandidaten) kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 (FOR ) Det foreslås følgende endringer i 2. Læringsutbytte: Under Kunnskaper: Det foreslås følgende endring i punkt 6: (Kandidaten) har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Under Ferdigheter Det foreslås nytt punkt 8: (Kandidaten) kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak. Forskrift om rammeplan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (FOR ) Det foreslås følgende endringer i 2. Læringsutbytte: Det foreslås følgende endring i punkt 8: (Kandidaten) Side 3 22

25 har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Under Ferdigheter Det foreslås nytt punkt 8: (Kandidaten) kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på vold eller seksuelle overgrep mot barn og unge. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak. Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13 (FOR ) Det foreslås følgende endringer i 2. Læringsutbytte: Under Kunnskaper: Det foreslås følgende endringer i punkt 6: (Kandidaten) har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Under Ferdigheter Det foreslås nytt punkt 8: (Kandidaten) kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak. Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (FOR ) Det foreslås følgende endringer i 2. Læringsutbytte: Under Kunnskaper: Det foreslås følgende endring i punkt 6: (Kandidaten) har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Side 4 23

26 Under Ferdigheter Det foreslås følgende nye punkt 8: (Kandidaten) kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak. Forslag om forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning Det er tidligere sendt på høring forslag til ny rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Departementet sender med dette på høring tilsvarende bestemmelser som foreslått for øvrige lærerutdanninger. Det foreslås følgende tillegg i 2. Læringsutbytte: Under Kunnskaper: Det foreslås et nytt punkt (6): (Kandidaten) har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Under Ferdigheter Det foreslås nytt punkt (5): (Kandidaten) kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak. Vi ber om eventuelle høringsuttalelser innen fredag 28. november Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Med hilsen Fredrik Dalen Tennøe (e.f.) avdelingsdirektør Inger Johanne Christiansen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 5 24

27 Side 6 25

28 Høringsinstanser Universiteter og høyskoler Departementene Universitets- og høgskolerådet Nasjonalt råd for lærerutdanning Følgegruppe for barnehagelærerutdanning Nettverk for private høgskoler Sametinget Norges forskningsråd NOKUT Senter for internasjonalisering av utdanning Samordna opptak Norgesuniversitetet Norsk forbund for fjernundervisning Uninett AS VOX Utdanningsdirektoratet De faglige rådene Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Kommunesektorens organisasjon KS Oslo kommune Fylkesmennene Norsk studentorganisasjon Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Elevorganisasjonen Foreldreutvalget for grunnskolen Foreldreutvalget for barnehagene Utdanningforbundet Forskerforbundet Norsk Lektorlag Skolelederforbundet Skolenes Landsforbund Lærernes Yrkesforbund Private barnehagers Landsforbund Friskolenes kontaktforum Kristne Friskolers forbund Steinerskoleforbundet Norsk Fag- og friskolers Landsforbund Musikernes Fellesorganisasjon NITO Tekna Naturviterne Fellesorganisasjonen Norsk Juristforbund Norsk Sykepleierforbund Samfunnsøkonomene Econa NTL Fagforbundet 26

29 UNIO LO Akademikerne YS NHO Hovedorganisasjonen VIRKE Spekter Abelia 27

30 Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: Fra: Byråden for kunnskap og utdanning Vår ref (saksnr): Arkivkode: 428 Notat nr.: 145/2015 ANMODING OM UTTALELSE. STIFTELSEN OSLO SENTRUM STEINERSKOLE. SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVEN. OSLO KOMMUNES UTTALELSE Jeg viser til notat nr. 103/2015 til Kultur- og utdanningskomiteen vedrørende ovennevnte sak. Vedlagt til orientering følger Oslo kommunes uttalelse i saken. Kristin Vinje byråd for kunnskap og utdanning Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Byrådens sak 25/2015 Kopi: Utdanningsetaten Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 28 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

31 29

32 30

33 31

34 Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: Fra: Byråden for kunnskap og utdanning Vår ref (saksnr): Arkivkode: 024 Notat nr.: 147/2015 SPØRSMÅL VEDRØRENDE PRIMÆRSØKERTALL TIL ULIKE SKOLER Jeg viser til spørsmål av fra representanten Gülay Kutal (SV) vedrørende ovennevnte tema. I spørsmålet heter det som følger: «SV er kritisk til dagens rent karakterbaserte opptakssystem til videregående skoler. Men når systemet først er slik som det er, når opptaket utelukkende baseres på elevenes karakterer og skolenes popularitet, og når det er store forskjeller mellom primærsøkertallene til ulike skoler, har jeg følgende spørsmål til byråden: 1. Har byråden en politikk for å utjevne primærsøkertallsforskjellene til ulike skoler? 2. Oversiktstabellen i svaret fra byrådsavdeling for kunnskap og utdanning den til mitt spørsmål av ( viser at det er store forskjeller i primærsøkertallene mellom skolene. Lurer på om denne oversikten ble lagd som svar til mitt spørsmål eller om den fantes allerede? Hvis oversikten finnes allerede, lurer jeg på hva den blir brukt til: Brukes den for eksempel til å dele kunnskap fra populære skoler til mindre populære skoler når det gjelder å sikre seg mange søkere? 3. Forskjellen på antall primærsøkere til Oslo Katedralskole kontra Bjørnholt skole er på hele 10- gangeren på STUSP1, dvs. Studiespesialisering, til Vg1 skoleåret 2015/2016! Slike forskjeller kan man se mellom flere linjer og skoler i oversikten. Har byråden foretatt en analyse av denne situasjonen? Hvis ikke, kan hun tenke seg å foreta en slik analyse? Hva gjør byråden ellers for å utjevne primærsøkertallene til Oslos videregående skoler både på kort og lang sikt?» Til spørsmålets innledning Det er viktig å merke seg at det var betydelige forskjeller i søkningen til de videregående skolene også da det var en delvis geografibasert inntaksordning til Vgl Studiespesialisering. Videre synes skiftende inntaksordninger å ha påvirket søkermønsteret i liten grad: Under den delvis geografibaserte inntaksordningen til Vgl Studiespesialisering som ble innført i 2005, ble inntil 50 % av plassene ved skolene forbeholdt søkere med regionfortrinn, mens de resterende plassene ble fylt opp etter karakterer alene, uavhengig av søkernes regiontilhørighet. Denne inntaksordningen ble i 2007 evaluert av NIFU STEP i rapporten "Alle får, men hvem får hva?" Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 32 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

35 (NIFU STEP Rapport 21/2007). Når det gjelder søkermønstre står det følgende i rapporten (side 5): I gjennomgangen av søkningen er det imidlertid iøynefallende hvor stabil søkningen har vært gjennom de tre årene, det vil si før og etter innføringen av ny inntaksordning. Fra 2008 ble det igjen innført fritt skolevalg (hele byen er ett inntaksområde). Til spørsmål 1. Nei, det frie skolevalget innebærer at det er helt opp til søkerne selv, eventuelt etter samråd med foreldre og rådgivere, å bestemme hvilke skoler de ønsker å søke. Til spørsmål 2. Oversikten fantes allerede. Den fastsatte aktivitetsplanen for videregående skoler justeres hver vår i lys av søkertallene, slik at opplæringsretten kan innfris for alle søkere før skolestart, og for å kunne innfri søkernes førstevalg i størst mulig grad. For å utføre dette arbeidet utarbeider Utdanningsetaten mange søkertallstabeller, blant annet denne. Søkertallstabellene formidles til og gjennomgås årlig med alle rektorene. De videregående skolene er således godt kjent med både søkningen til egen og andre skoler. Den enkelte skole kan også se søkningen til egen skole i skolemodulen av inntakssystemet VIGO. De kan også se hvor i byen og hvilke skoler inntatte elever kommer fra. De videregående skolene har et godt grunnlag for å analysere søkningen og eget elevgrunnlag, både til læringsformål og rekrutteringsformål. Til spørsmål 3. Som nevnt ovenfor, har Utdanningsetaten god oversikt over søkningen til de videregående skolene. Det samme gjelder den enkelte skole. Grunnleggende sett er det slik at når en skole får flere primærsøkere, vil det være en tilsvarende reduksjon i primærsøkningen til andre skoler. Når man vurderer søkningen må man også se på antallet søkere som har ført opp skolen som et lavere ønske enn førstevalg. Søkerne er klar over at det er vanskelig å komme inn på de mest populære skolene, og mange er forberedt på inntak på et lavere ønske. Om man trekker inn andre kilder enn primærsøkning for å måle popularitet, som for eksempel Elevundersøkelsen, får man også et mer nyansert bilde. Når det gjelder spørsmålet om utjevning av primærsøkertall vises til svar i notat nr. 121/2015 av fra Anniken Hauglie: "Erfaringen viser at et godt skolemiljø og gode faglige resultater over tid bidrar til økt interesse fra søkerne. Den viktigste innsatsen for å øke søkningen er det den enkelte skole selv som står for ved å ha tydelig fokus på gjennomføringen av opplæringen. Skolens oppdrag er å sikre gode læringsresultater og et godt læringsmiljø gjennom kontinuerlig intern utvikling av organisasjonen." Kristin Vinje konstituert byråd for kunnskap og utdanning Godkjent og ekspedert elektronisk Kopi: Utdanningsetaten 33 2

36 34 3

37 Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: Fra: Byråden for kunnskap og utdanning Vår ref (saksnr): Arkivkode: 323 Notat nr.: 149/2015 AVVIKLING AV DAMVOKTEREN FRILUFTSBARNEHAGE - OPPFØLGING AV KULTUR- OG UTDANNINGSKOMITEENS MØTE Jeg viser til kultur- og utdanningskomiteens møte og spørsmål knyttet til avviklingen av den private barnehagen Damvokteren Friluftsbarnehage i Bydel Gamle Oslo. Først til spørsmålet om offentliggjøringen av Kommuneadvokatens uttalelse som ble lagt frem for komiteens medlemmer i møtet 2. september. Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning (KOU) har vurdert offentliggjøring av uttalelsen fra Kommuneadvokaten av vedrørende mulig oppsigelse av leiekontrakt for Damvokterboligen med Friluftsbarnehagene AS. Uttalelsen bør ikke offentliggjøres. Dette med henvisning til reglene om advokaters taushetsplikt, jf blant annet straffeloven 144 som innebærer at Kommuneadvokaten ikke gir innsyn i dokumenter utarbeidet som ledd i sin advokatvirksomhet. Kommuneadvokatens taushetsplikt må innebære taushetsrett for kommunen som klient. Subsidiært vises det til at dokumentet kan unntas fra innsyn etter offentleglova 14 første ledd, som et organinternt dokument, alternativt etter offentleglova 15 annet ledd, som råd innehentet for den interne saksforberedelsen. I forhold til offentleglova 14 og 15 har byrådsavdelingen vurdert om deler av dokumentet kan gis ut med overstrykninger, men har kommet til at hensyn til fortrolighet i klientforhold veier tyngre enn hensynet til offentlig innsyn. Videre oppfattet jeg at det ble det stilt spørsmål om hvordan barnehageloven forholder seg til nedleggelse av en privat barnehage med to måneders varsel. Barnehagelovens 7 Barnehageeiers ansvar slår fast at barnehageeier skal fastsette vedtekter for barnehagen og at vedtektene skal inneholde opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen. Vedtektene inneholder derfor blant annet vilkår og regler for oppsigelse, i tillegg til bestemmelser om for eksempel åpningstid og opptakskriterier. I departementets merknader til barnehagelovens 7 påpekes det at barnehagens vedtekter ikke er gjenstand for godkjenning, men at kommunen kan gi råd om innholdet i vedtektene og kan som Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 35 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

38 tilsynsmyndighet pålegge retting dersom vedtektene er i strid med barnehageloven eller dens forskrifter. Barnehageloven regulerer ikke kontraktsvilkårene mellom foreldrene/foresatte og barnehageeier. Kontraktsvilkårene må følge alminnelige kontraktsrettslige prinsipper og øvrige regelverk. Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at de næringsdrivendes (private barnehageeiere) markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven. Forbrukerombudet har blant annet uttalt seg om oppsigelsestidens lengde og de har, i samarbeid med Private Barnehagers Landsforbund (PBL), utarbeidet en standardkontrakt hvor det anbefales to måneders oppsigelsesfrist. Eier av Damvokteren Friluftsbarnehage har overholdt vilkårene i egne vedtekter om oppsigelsesfrist og har ut i fra den informasjon jeg har klart å fremskaffe ikke brutt barnehageloven Om komiteen har ytterligere spørsmål som jeg ikke har oppfattet, ber jeg om at disse stilles skriftlig. Kristin Vinje konstituert byråd for kunnskap og utdanning Godkjent og ekspedert elektronisk 36 2

39 Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: Fra: Byråden for kunnskap og utdanning Vår ref (saksnr): Arkivkode: 499 Notat nr.: 148/2015 HØRING - NOU 2015: 8 FREMTIDENS SKOLE Vedlagt oversendes høringsbrev av fra Kunnskapsdepartementet vedrørende ovennevnte sak. Oslo kommunes høringsuttalelse vil bli avgitt av byrådet. Kopi av høringsuttalelsen vil bli oversendt kultur- og utdanningskomiteen til orientering. Kristin Vinje konstituert byråd for kunnskap og utdanning Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg 1- Høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet av Oversikt over høringsinstanser Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 37 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

40 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Et offentlig utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen leverte sin hovedutredning, NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, til kunnskapsministeren 15. juni Kunnskapsdepartementet sender med dette utredningen på høring. Bakgrunn I juni 2013 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. I september 2014 ferdigstilte utvalget kunnskapsgrunnlaget i NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. I denne delutredningen presenteres nasjonale og internasjonale aktørers anbefalinger knyttet til fremtidige krav til kompetanse. I denne utredningen gis også samt en beskrivelse av den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag. Høringen Kunnskapsdepartementet inviterer høringsinstansene til å gi sine vurderinger av forslagene i NOU 2015: 8. Vi ber om at tilbakemeldingene grupperes i tråd med strukturen som er beskrevet nedenfor, selv om utredningen bør leses i sin helhet som grunnlag for høringssvar. Høringsinstansene bes vurdere behovet for å videresende høringen til underliggende Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Linn- Hege Lyngby 0032 Oslo Org no. Eliassen postmottak@kd.dep.no

41 etater/virksomheter, medlemsorganisasjoner o.l. Alle som ønsker det er velkomne til å sende inn høringsuttalelse. Det anmodes om at kommunene og fylkeskommunene koordinerer eventuelle innspill fra sine skoler i en felles høringsuttalelse. Høringsfrist er Av hensyn til fremdriften ber vi om at høringsfristen overholdes. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Det blir arrangert to høringskonferanser høsten Høringsgrunnlag I tråd med mandatet har utvalget vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget anbefaler at det som en videreutvikling av Kunnskapsløftet settes i gang en prosess med å fornye innholdet i fagene. Utvalget anbefaler at et bredt kompetansebegrep og fire kompetanseområder legges til grunn for innholdet fagene. Utvalgets anbefalinger er strukturert i fire følgende områder: 1. Kompetanser i fremtidens skole a. Følgende fire kompetanseområder bør prioriteres i fremtidens skole: - fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse) - å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) - å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse) - å kunne utforske og skape (kritisk tenkning, problemløsning, kreativitet og innovasjon) b. Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres - Regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant - Digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene. - Lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag. 2. Fagfornyelse og læreplanmodell a. Fag som organiserende prinsipp videreføres i skolen. b. For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene: - matematikk, naturfag og teknologi - språk - samfunnsfag og etikkfag - praktiske og estetiske fag c. Fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. Side 2 39

42 d. Innenfor fagområdene foreslås fleksibilitet i fag- og timefordelingen. e. Andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. f. Fagfornyelsen inkluderer at flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, tas opp i læreplaner for flere fag på en systematisk måte. g. Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene. h. Det utvikles et rammeverk for fagovergripende kompetanser som verktøy i læreplanutviklingen for å sikre en felles forståelse og en systematisk integrering. i. Det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. 3. Undervisning og vurdering a. Det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. b. Det iverksettes et utviklingsarbeid for lærernes standpunktvurdering i tråd med innholdet i fornyelsen av fagene. c. Det nedsettes et ekspertutvalg for å se på eksamensordningen. 4. Implementering a. Det utvikles en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en fremdriftsplan som viser de ulike fasene og virkemidlene i implementeringsarbeidet. b. Det gjøres en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. 5. Andre innspill som ikke er dekket av stikkordene over. Med hilsen Johan Raaum Ekspedisjonssjef Ellen Cathrine Arnesen Avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 3 40