«Ryktet forteller hvor du bor» Botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere

Transkript

1 «Ryktet forteller hvor du bor» Botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere Forum for rus og psykisk helse i Vestfold, 1. november Bolig og «boliggjøring» IRIS rapport 2012/316. Oppdragsgiver: Husbanken Forfattere: Anders Vassenden, Nils Asle Bergsgard og Terje Lie

2 Quiz 1. Hvorfor vil mange narkotikaavhengige ha en liten leilighet? 2. Hvorfor vil mange ikke bo i første etasje?

3 Bakgrunn for prosjektet Rusavhengiges boligproblemer Flyktige tilværelser i privat leie (hvis overhodet innpass); på legd hos venner og kjente; hospitser/lavterskeltilbud; på gaten Kommunal leiesektor en viktig boform «boliggjøring av velferdspolitikken», innsats mot bostedsløshet, m.m. «residualisering» av off. leiesektor (for de aller mest marginaliserte) Kommunenes rusavhengige leietakere bor ofte konsentrert (bygårder, høy-/lavblokker, m.m.) Konsekvensene lite studert

4 Problemstillinger 1. Påvirker botetthet integrering? I tilfelle hvordan? 2. Hvordan innvirker ulike typer av botetthet på den enkeltes integrering? Forskjeller mellom kategorier av rusavhengige? 3. Hvilke dilemmaer og problemer opplever kommuner i arbeidet? 4. Hva er problemenes utbredelse? pågående oppfølgingsstudie: spørreundersøkelser blant (i) boligadministrasjoner og (ii) rusavhengige leietakere

5 Datamateriale FASE I: 40 kvalitative intervjuer rusavhengige (24 intervjuer) i 4 norske kommuner (spredt etter landsdel og størrelse), 2. administrativt ansatte i 6 kommunale boligadministrasjoner, spredt (10 intervjuer), 3. representanter for bruker- og interesseorganisasjoner på rusfeltet (6 intervjuer)

6 Teori og begrepsavklaring Teoretisk orientering: Interaksjonisme Medborgerskap (deltakelse og tilhørighet) Stigma (Erving Goffman) Sosial kapital (nettverksressurser og tillit). Brobyggende kontra samlende (Robert Putnam) «Integrering» eksklusjon og marginalisering forstås langs dimensjonene sosiale nettverk, stigma, deltakelse (arbeid og utdanning), samt mestring av rusproblem (inkl. rehabilitering)

7 «Stemmene nedenfra» fem idealtyper Pseudonym Botype Russituasjon «Frode» «Trond» «Susanne» «Hans Olav» «Trine» Bor i et ordinært borettslag, i en av de få kommunale leilighetene i et område med rekkehus og lavblokker. Forstad i større by. Stor kommunal bygård i Oslo sentrum, 150 leiligheter med differensiert beboermasse. Relativt få aktive misbrukere. Bemannet boligblokk for rusavhengige: 9 leiligheter samlet utenfor sentrum av en mindre by. Ikke nær nabobebyggelse. Kommunal toetasjes blokk med 25 leiligheter for alkoholavhengige (tidligere: både narkotika og alkohol). Vanlig boligområde rundt. Forstad i større norsk by Boligkonsentrasjon nær sentrum i en større norsk by. 60 leiligheter samlet. Mange rusavhengige beboere. Vanlig boligområde rundt. Differensiert beboermasse. I legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Metadon, med sidemisbruk av amfetamin. Heroinist som venter på å komme inn i LAR. Blandingsmisbruker: Amfetamin, hasj og benzopreparater. Alkoholavhengig. Amfetaminbruker (aktiv).

8 Botetthet og sosial kapital Samlende (bonding) kontra brobyggende (bridging) sosial kapital: Mulig hypotese at boligkonsentrasjoner er «good for getting by», mens spredte boliger er «good for getting ahead»? Tja (Alle informanter som bor tett ønsker å bo spredt). Og beboersurvey (fase II): 96% svarer at de ikke ønsker å bo i nærheten av andre rusavhengige. Fordi: Langt fra all sosial kontakt og nettverksdannelse seg i mellom som rusavhengige faktisk ønsker selv. Samlende sosial kapital mellom rusavhengige (illegale rusmidler): «Good for getting by or just good for getting high»? Transaksjonelle, instrumentelle relasjoner bytte/kjøp av rusmidler, bytte av tjenester (overnatting m.m.) Rusen naturlig nok i sentrum. Men merk: «alle kjenner alle». Og: De mange rusavhengige som ikke har bolig selv press på dem som har. De som bor tett mye mer utsatt enn dem som bor spredt

9 Botetthet og sosial kapital Stor variasjon mellom typer av boligkonsentrasjoner, men samlet bys de rusavhengige beboere på lav sosial kapital. Lav tillit til både andre beboere og til besøkende, og med en spissformulering: De man ønsker skal komme (familie m.fl.), kommer ikke, de man ikke ønsker skal komme (andre rusavhengige), kommer. Uønskete besøk: Andre rusavhengige, ofte uten eget sted å bo, som oppsøker stedet for å i. kjøpe eller selge rusmidler, og/eller ii. iii. ønsker et sted å ruse seg <gjerne med rusmidler kjøpt på stedet>, og/eller trenger et sted å overnatte. Påtrengende virkelighet (som de som bor spredt unnslipper)

10 Botetthet og sosial kapital Destruktive gaveutvekslinger: Husly rusmidler (Trine:) «Etter hvor mye stoff du har, jo lenger får du bli. Sånn at hvis du har mye, så får du bli lenge. Hvis du har lite, så ja.»

11 «RYKTET FORTELLER HVOR DU BOR» Boligkonsentrasjoner virker ofte slik, at andres kjennskap til hvor en bor, multipliseres. Derfor de som bor spredt, verdsetter dette, mens de som bor konsentrert, ønsker seg spredt: Spredt: Anledningen til anonymitet! Kontroll over informasjonen om hvor en bor. Særlig viktig for den som ønsker seg ut av rusingen. Boligkonsentrasjoner: Samlende sosial kapital kan bli destruktiv, brobyggende sosial kapital forringes. Spredt bolig: Unnslipper destruktiv samlende sosial kapital, har potensial for brobyggende (men som regel ikke utløst)

12 Botetthet og stigma Hvor opptatt av blikket utenfra, dvs. fra «normaliteten»? Truende for selvbildet? a) boligkonsentrasjoner, det vil si blokk eller bygård, som er lokalisert i urbane sentrum i storbyer, b) boligkonsentrasjoner som ligger i etablerte suburbane boligstrøk, i større mellomstore kommuner, c) boligkonsentrasjoner som ligger geografisk isolert i mindre mellomstore kommuner, og endelig d) spredte boliger i ordinære bomiljøer (i både større og mellomstore kommuner). I (b) og (c) at blikket fra omverden/«normalitet» fremheves oftest og klarest. (Kan virke negativt på følelse av verdighet.) Dels overraskende tendens.

13 Botetthet og rusproblemet forsterkning? Botetthet kan gjøre det vanskelig for den som ønsker det, å enten overkomme sitt rusproblem eller bringe det inn under en «funksjonell kontroll». Bekreftes av både boligadministrasjoner og interesseorganisasjoner. Gjelder på tvers av typer rusmidler (heroin, amfetamin, alkohol, m.m.), på tvers av forskjellene urban suburban rural og langt på vei på tvers av ulike typer av botetthet. Men: Hvis få/ingen aktive rusmisbrukere, problemet langt mindre (noe som bekreftes klart i spørreundersøkelsene)

14 Botetthet og rusproblemet forsterkning? (Steinar:) «Det er vanskelig å bli rusfri når man bor sammen med andre som ruser seg.» (alkoholiker, blokk med både alkohol- og narkotikamisbrukere, forstadsområde) (Tore:) «Jeg har bodd der (stedsnavn), hos venner, ikke sant? (da han sto uten bolig.) Fy faen, altså. Speed-folk som kommer og spenner på dørene om nettene. Bang, bang, bang. Bråk, bråk, bråk. Galskap. Du må jo være narkoman for å greie å bo en sånn plass.» (i LAR, men drikker mye, bor spredt i forstadsområde) (Nina:) «Hvis du skal holde deg nykter, så ( ) har du tjue naboer som sitter og selger piller eller stoff ( ) Alt er så lett tilgjengelig, det er veldig vanskelig, så jeg kunne ønsket meg på en annen plass.» (i LAR, 60 leiligheter i 8 hus, nær bysentrum)

15 Botetthet og forsterkning av rusproblem årsaker? (jf. for sosial kapital:) i. Omsetning av rusmidler i eller rundt boligområdet representerer en permanent tilgang til rusmidler, og altså hyppige fristelser om rusing. Dernest ii. de som har kjøpt rusmidler i området og som ønsker et sted å bruke dem, og endelig iii. de som trenger et sted å sove, og som ofte tilbyr rusmidler i bytte.

16 Boligadministrasjonene: Idealer 1. Det bør være tilstrekkelig antall tilgjengelige kommunale boliger for rusavhengige, da disse erfaringsmessig er utestengt fra privat boligsektor (eie/leie) og fører omskiftelige boligsituasjoner eller er bostedsløse, 2. botilbudet bør være differensiert etter hvor i rusforløpet/-karriere den enkelte beboer er, dels også etter type rusmiddelbruk, 3. det bør være tilstrekkelig antall tilgjengelige spredte boliger for de gruppene av rusavhengige som kan og bør bosettes slik, ikke minst rehabiliterte og personer i rehabiliteringsforløp, 4. konsentrasjoner bør holdes på et minimum, men trengs også, blant annet for tunge rusmisbrukere som «ikke kan bo andre steder», og endelig 5. bør kommunale boliger både spredte og samlete lokaliseres slik at tjenesteapparatet (oppfølging, helsetjenester) når den enkelte beboer slik det skal, med tanke på rehabilitering, trygghet i bosituasjon med mer.

17 og realiteter. Boligadministrasjonene om handlingsrom, problemer og dilemmaer Man har de boligene man har, og begrenset mulighet til å anskaffe nye Det kommer nye grupper til, med sammensatte behov, legger press på sektoren. Prioritering mellom grupper hvem (kan) bo tett/spredt? Aktive misbrukere vs. i rehabilitering/ettervern Familier vs. rusavhengige? NIMBY («Not In My Back Yard») Tjenestetilbudet

18 Konklusjoner fra kvalitativ undersøkelse Botetthet som introduksjon til rusmisbruk? Reproduksjon og forsterkning: ja/kanskje. Introduksjon: nei/usikkert. Enhver bolig er bedre enn ingen Kommunal bolig, selv i det mest rusbelastete miljø, var en vesentlig oppgradering fra bostedsløshet/hospitstilværelse Bostedsløshet ligger bak deler av problemene i kommunale boligmiljøer De som står uten bolig, som oppsøker for å (a) kjøpe/selge rusmidler, (b) finne et sted å ruse seg, (c) finne et sted å overnatte press på de som har bolig. (Frykt + destruktiv gaveutveksling) Noen typer botetthet verre enn andre Viktigste enkeltfaktor: Antall/andel aktive rusmisbrukere Trengs flere boliger til rusavhengige + botilbudet bør differensieres OG SVARET PÅ QUIZEN?

19 Smakebiter fra spørreundersøkelsene <utelatt fra denne versjonen, da tallene ikke er publisert p.t.>

20 Takk for oppmerksomheten!