Benken -en plass for rehumanisering

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Benken -en plass for rehumanisering"

Bjørg Enger
8 år siden
Visninger:

1 Trond Grønnestad Benken -en plass for rehumanisering Doktorgradsstipendiat / PhD Candidate University of Stavanger uis.no Tlf/Phone:

2 Hvordan kan vi forstå at folk blir værende i illegale rusmiljøer? Våre forskningsspørsmål er: 1). Hva vet vi om fenomener i Nordiske land som påvirker personer til å holde kontakt med illegale rusmiljøer? 2). Hvordan kan vi forstår prosesser som bidrar til at personer opprettholder kontakten med illegale rusmiljøer. 3). Hvordan kan vi forstå tilknytning til illegale rusmiljøer ut fra et kjønnsperspektiv? 4). Hvordan fremstår fremtiden for personer med tilhørighet i illegale rusmiljøer?

3 Hvordan kan vi forstå at folk blir værende i illegale rusmiljøer? Tidligere forskning. Svensson, Bengt (1996). Pundare jonkare och andra: Med narkotikan som följeslagare. Bourgois, Philippe (1996). In Search of Respect: Selling Crack in El Barrio. Smith-Solbakken, Marie og Tungland, Else M. (1999). Narkomiljøet Skatvedt, Astrid (2008). Alminnelighetens potensial. En sosiologisk studie av følelser, identitet og terapeutisk endring. Ph.D-avhandling. Lalander, Philip (2009). Respekt: Gatukultur, ny etnicitet och droger. Sandberg, Sveinung og Pedersen, Willy (2009). Street Capital: White Cannabis Dealers in a White Welfare State. Nafstad, Ida (2012). Et anstendig menneske. Møter mellom rusbrukere og det offentlige rom i Olso. Ph.D- avhandling, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. De Quincey (1821). The Confession of an English opium 3

4 Metode: Studien er tredelt: Litteraturstudie, deltagende observasjon og individuelle kvalitative intervjuer. Relevans: Kunnskap om hvilke krefter som knytter personer til illegale rusmiljøer vil være verdifull kunnskap i utformingen av rusbehandling og ruspolitikk. Behandling av rusavhengige kan ofte framstå som en kamp mellom to motstandere fordi hverken brukerne, eller behandlerne er bevisst på hvilke krefter som binder personer til rusmiljøene.

5 De teoretiske perspektivene Symbolsk interaksjonisme, som interesserer seg for hva som skjer når mennesker møtes. Et utgangspunkt er at menneskers selvbilde og perspektiv på tilværelsen utvikles i møtet med andre og hvordan man tror at man blir sett i møtet med disse andre.. Sosial konstruksjonisme. Howard Beckers (1963/1997) teori om stempling som handler om at man blir en outsider i møtet med andre, at man gjennom omgivelenes synliggjøring og reaksjoner på en oppførsel som er normbrytende begynner å betraktes og behandles som en avviker. (Goffman 1971) Stigma (Collins) Ritualer

6 Deltagende observasjon Komparativt engasjement subjektivt og sympati Feltarbeid Komparativ avstand objektivitet og sympati Observerende deltager II Fullstendig deltager I III deltagende observator IV Fullstendig observatør Hammersley 2006)

7 Etnografisk metode Etnografi er en del av feltforskingen, men det er kun den delen av feltforskingen som klarer å beskrive folks aktiviteter ut fra den andres perspektiv som kan kalles etnografi. «Etno» betyr folk og «grafi» betyr å beskrive. Etnografisk metode søker å nærme seg «den andres utkikkspunkt» Jeg har vært partielt deltagende observatør i et illegalt rusmiljø som holder til på en benk i hjørnet av byens rutebilstasjon i en periode på 12 måneder, for å få tak på hva som skjer der.

8 Benken

9 Tilgang til feltet En av utfordringene i denne type forskning i marginaliserte miljøer et å bli akseptert og ikke koblet til myndigheter og den makt og kontroll som disse besitter. Becker (2005) skriver om utfordringer ved observasjon av miljøer som kan betraktes som avviksmiljøer: «Afvigelsesforskeren må overbevise de mennesker han studerer om at han ikke vil være farlig for dem, at de ikke vil komme til at bøde for det de afslører for ham. Forskeren må derfor omgås intenst og kontinuerligt med de afvigere, han ønsker at studere så de kan lære han så godt at kende at de kan foretage en vurdering af om hans aktiviteter vil påvirke deres aktiviteter negativt» (Becker 2005, s.168).

10 Døråpner til feltet. Funkishuset Nøkkelpersoner Tilgang til benken Var jeg allikevel en spaner?

11 Spørsmål Stigma Kroppslig Atferdsmessig Tribunal Kan en plass være stigmatisert? Hva kan stigmatiserte mennesker få ut av å ofte besøke og oppholde seg på et sted i det offentlige rom som stigmatiseres?

12 Tema Å være på Benken Et synlig treffsted De flyktige blikkene synliggjør og skaper et vi Et inkluderende fristed Undergravende/subversive historiefortellinger Alminnelige samtaler og samtaler som informasjon Å vende på maktrelasjoner Som å se en film, som ibland blir dramatisk

Like dokumenter

Hva skjer på Benken. Om å være stigmatisert og å sette seg på en stigmatisert plass. Trond Grønnestad Universitetet i Stavanger

Hva skjer på Benken. Om å være stigmatisert og å sette seg på en stigmatisert plass Trond Grønnestad Universitetet i Stavanger 1 Stavanger Aftenblad 14. sept. 2015 - Mindre narko hvis bilene forsvinner