Og jeg vil si noe om RIO, også dette for at dere skal forstå at rusavhengige kan være så mangt, også ressurssterke fagpersoner..

Transkript

1 LEGEN OG BRUKEREN ET MØTE Kjell Skar, Nestleder, RIO Først vil jeg takke for invitasjonen. Mitt navn er som sagt Kjell Skar, og jeg er ansatt som nestleder i Rusmisbrukernes Interesse Organisasjon. Jeg er her i dag for å prøve å formidle noen tanker om hva misbruk er, hva det gjør med deg å være misbruker, hva det koster av menneskelig slit, å komme seg ut av misbruket, og vise til hvordan dere settes i sammenheng med alt dette. Men først skal jeg si noen ord om meg selv og om organisasjonen jeg jobber for. Historien om meg selv blir litt personlig, mest for å formidle hva som ligger bak fasaden hos oss. Jeg er ikke særlig typisk for denne gruppen, men på den annen side er det heller ingen andre som er Og jeg vil si noe om RIO, også dette for at dere skal forstå at rusavhengige kan være så mangt, også ressurssterke fagpersoner.. 1

2 Jeg har hatt et rusproblem store deler av livet, faktisk over 20 år. La dere merke til at jeg ikke bruker ordet misbruker om meg selv, men sier jeg har hatt et rusproblem? Skjønner dere forskjellen? Hvis jeg kaller meg narkoman eller misbruker, får dere umiddelbart en forutinntatt oppfatning om hvem og hva jeg er. Tygg lit på det, jeg kommer tilbake til dette senere. Kanskje Helt fra tenårene har rus vært en måte for meg å flykte unna en tøff barndom. Jeg har misbrukt hele registeret, og gått de klassiske gradene, fra hasj og alkohol, til piller, amfetamin, lsd, heroin, og så videre. Men noe har allikevel rukket ganske mye, både utdanning og arbeid. Jeg er utdannet snekker, EDB-prosjekt-koordinator, og nå sist, hjelpepleier. I tillegg har jeg flere års ledererfaring, innenfor industri-bransjen. Alt dette, mens jeg rusa meg. Men det endte for meg, som for de fleste, rusen tok overhånd til slutt. Først i en alder av 38 år, klarte jeg å be om hjelp. Jeg har til sammen vært 1 år og 7 måneder på institusjon. Både privat og statlig. 2

3 Jeg var innlagt i ett år på Sørlihaugen behandlingsenhet for stoffmisbrukere på Toten, et miljøterapeutisk samfunn, med plass til 15 pasienter. Det jeg opplevde der, var å bli møtt med respekt, som Kjell, ikke som narkoman. Dette var et lite sjokk, for de siste årene, med rus som hovedgeskjeft, var jeg blitt så vant med å bli trakassert, og sett ned på. (RIMI- historien ) At noen såg forbi fasaden, ble det lille ekstra som skulle vippe meg i rett retning. Gradvis fikk jeg tilbake troen på meg sjøl, og viljen til å bli rusfri. Selvfølgelig var det tøffe tak, bl.a. med psykologhjelp, og hjelp fra støttesenteret mot incest. Jeg klarte litt etter litt, bearbeide de problemene som opprinnelig førte meg over i en ruskarusell. At jeg da hadde en trygg base, hvor jeg kunne holde fokus på meg selv, og min behandling, utgjorde forskjellen. I tillegg til rusproblem og psykiske problem, måtte jeg ta tak i fysisk helse, tannhelse, økonomi, gjenoppretting av familiekontakt, og etablering av et hjem, siden alt jeg eide var solgt for lengst. 3

4 Tenk litt over dette, skjønner dere hvor mye dette er? Og tror dere vi ville ha klart det, uten god hjelp fra et behandlingsapparat, som inkluderer dere, kommunen, og spesialisthelsetjenesten? Jeg kunne gjerne brukt resten av tida mi til å fortelle om grelle eksempler fra møter mellom leger og ruspasienter. Men jeg vil ikke det, for hva er poenget? Dere vet det sikkert like godt som meg, at de finnes. Og jeg vet også, at det er ikke bare bare, å være lege for aktive misbrukere. Vi er stort sett ute etter en ting, og det er noe som gir rus. Jeg er en av dem som drev aktivt med lege shopping i min tid, og jeg tror ikke de legene jeg møtte på min vei, hadde noen enkel oppgave med å finne ut om det jeg sa, var sant, noe det stort sett aldri var. Og man blir ganske dyktig til dette etter hvert. Så det er vel litt av en kunst å klare å se forbi alle løgnene, for å avdekke reelle behov. Og etter rusreformen, hvor legen nå er henvisende instans, sammen med sosialkontoret, er situasjonen blitt litt annerledes enn i min tid. 4

5 Nå er faktisk legen en viktig brikke for å få hjelp til sine rusproblem, og ikke bare en pusher av piller, slik mange av oss så på dere som. Og jeg tror nok det har endret balansen, fra negativt til positivt. I det som er veldig komplisert og sammensatt, nemlig å få hjelp til sine rusproblem, og alle følgelidelsene, er dere en bit av helheten. Og akkurat det er et viktig poeng, dere er bare en bit av helheten. Og for en misbruker, som kun ser sin egen helhet, er det kjempeviktig at alle ledd han møter, forstår dette, og tar sin del på alvor. For dette er den største trusselen vi har for at den enkelte skal klare å bli rusfri, og reintegrert i samfunnet. At alle kjenner sin plass, og forstår viktigheten av akkurat sin del, og at samarbeid og et overordnet blikk, er helt nødvendig for å gjøre en god jobb. Og selv om vi har fått pasientstatus, og pasientrettigheter, er det ennå vanskelig å nå frem med de sammensatte problemer vi har, og ennå er det lite forståelse og kunnskap blant ulike deler av hjelpeapparatet. 5

6 Så hvordan man skal nå frem med en felles forståelse for hva som skal til, er nok rusfeltets desidert største utfordring.. Og her er det vår organisasjon, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, kommer inn. Vår jobb er å påpeke helheten, slik vi ser den. For med vår bakgrunn, er det bare det vi ser. Og med den setningen, vil jeg bruke noen minutter til å vise dere hvem, og hva vi er. Det har dere vel tid til? POWERPOINT Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Historikk Stiftet i 1996 av tidligere rusmisbrukere Drevet av tidligere rusmisbrukere Partipolitisk og religiøst uavhengig Landsdekkende organisasjon Består i dag av 6 avdelinger RIO-Innlandet dekker helseregion øst Støttet av bla. Sosial og helsedirektoratet, Regionale helseforetak og Kommuner Vi som jobber i RIO er alle tidligere rusmisbrukere som i dag er rusfrie. Vi er forskjellige personer som har brukt forskjellige rusmidler til sammen 6

7 har vi brukt det som er å bruke, ulike typer narkotika, piller og alkohol. Vi har blitt rusfrie på forskjellige måter: institusjoner, medikamentassistert rehabilitering eller på egen hånd. Denne mangfoldige erfaringen med rusmisbruk og veien ut mener vi gjør oss skikket til å si at vi representerer alle rusmisbrukere. Vi har kompetanse på å gå inn i et misbruk, være der, og komme seg ut av det. Du kan si vi har gått den harde skolen, men selvfølgelig anbefaler vi allikevel høyskolen. Det som er likt for oss alle er en veldig vanskelig bit av det hele, nemlig tiden etter at man har blitt rusfri. Vi har alle klart å bli godt integrert igjen i samfunnet. Det finnes også mye relevant utdanning i RIO. Blant oss finnes sosionomer, hjelpepleiere, 7

8 sykepleiere og personer med allsidig bakgrunn fra arbeidslivet. Vi har også folk med på videre- og etterutdanning i rusproblematikk, noen av oss underviser også faktisk på slike utdanninger. Personlig er jeg utdannet hjelpepleier, og har en tilleggsjobb ved siden av RIO, hvor jeg er ansatt i full stilling. Jeg er nattevakt i Sykehuset Innlandet, på en institusjon for misbruker. Det morsomme her er at det er samme institusjon jeg var innlagt på for 4 år siden. En del ansatte der slet nok litt i starten, men i dag tror jeg de ser styrken i å ha en som har vært på begge sider av bordet, for å si det sånn. Utdannelse hjelper oss å se helheten i det store rusfeltet og gjør det lettere å samarbeide med fagmiljøer. Men faglig innsikt er allikevel bare et 8

9 tillegg, det eneste kravet for å jobbe aktivt i RIO er en bakgrunn som rusmisbruker. Den kompetansen kan man aldri studere seg fram til på en skole, vår fortid er vår viktigste ressurs. Hva gjør RIO? Arbeider for å ivareta rusmisbrukeres interesser Synliggjør tidligere rusmisbrukere som en ressurs i samfunnet Formidler kontakt med hjelpeapparatet Informerer om integrering i samfunnet Er et bindeledd mellom rusmisbrukere og offentlige kontorer Påvirker offentlige myndigheter for bedre tilrettelegging Arrangerer og deltar på seminarer og konferanser der rus er tema Holder foredrag og medvirker til kompetanseheving på rusfeltet Samarbeider og samhandler med andre organisasjoner og offentlige etater og tjenester. 9

10 .eksempler: Representert i flere brukerråd over hele landet Prosjekt: Kvalitetsforbedring på rusfeltet med Sosial og Helsedirektoratet Rusforum Innlandet Ekspertrådet på stortinget Rådgivere for både offentlige og private aktører Initiativtaker til Idrett MOT Rus Nettverkscafe flere steder Undervisning Foredrag og mye mer. RIO er i sterk vekst. Det var en kjapp presentasjon om oss. Vil dere vite mer, gå inn på vår hjemmeside, mye info ligger der. AVSLUTNING I dag er det mer eller mindre godtatt, at rusmisbruk har en direkte sammenheng med psykiske lidelser. Hva som kommer først, er ikke alltid godt å si. Noe forskning viser at en overvekt av misbrukerne hadde psykiske lidelser før de startet med rus. Dermed blir rusmidler en form for selvmedisinering. Dette er det viktig å merke seg, vi har en altfor moralsk tilnærming til dette samfunnsproblemet. Det er ikke sånn at en våkner opp en dag, og tenker: Hm, skal jeg prøve litt heroin i dag? 10

11 Mange er så unge, at når de får psykiske problemer, f. eks angst, eller depresjoner, har de ikke anelse om hva problemet er. De har ikke utviklet en forståelse, heller ikke et språk for å uttrykke problemet. Hvis de da på en eller annen hjemme alene fest, blir tilbydd en fin liten hvit pille, som virker slik at problemene forsvinner, er veien til neste pille veldig kort. Så med en serie av dårlige valg, ofte fordi man vet ikke bedre, sitter man snart i saksa. At alle som ruser, ender opp med psykiske lidelser, uansett utgangspunkt, er udiskutabelt. Å bli rusfri etter mange år, er faktisk et helvete, og et følelsesmessig kaos. Dette i seg selv, skaper mye angst og depresjoner. I tillegg kommer den konsekvensen rusen har hatt på din personlighetsutvikling. Mye har rett og slett ligget i dvale, og kommer som et ekspresstog tilbake, etter noen uker uten rus. Og for å takle det, er du helt avhengig av god hjelp. Og bare for å ha nevnt det, medisiner kan bare være et liten brikke i denne hjelpen. En veldig liten faktisk. 11

12 Og for ikke å glemme alle de ytre faktorene da. Du våkner opp fra mange års bevisstløshet. I tillegg til din angst og andre diagnoser, er du blakk, kanskje tannløs, med hepatitt og andre somatiske plager, uten venner og familie, og i et samfunn der alle ser ned på deg. Kort sagt, et helvete. Å bli rehabilitert fra et omfattende rusmisbruk er for mange en reise til ukjent land. Om man blir satt på et fly til dette ukjente landet med 50 kr. i lomma og en beskjed om å klare seg selv - da går det sannsynligvis galt uansett hvor sterk du er. Om denne reisende er en tidligere rusmisbruker på vei tilbake til et ukjent "nøkternt" liv og et stigmatiserende samfunn er det ofte han selv som får skylden når det går galt, gjerne fordi "han ikke er motivert nok". Vi kan spørre oss selv om skylden ikke ligger like mye på de som satte denne personen på flyet uten mer bagasje? 12

13 For å møte pasienter med sammensatte problemer, er det viktig å se forbi misbrukeren. Før fikk du ikke engang komme inn døra på et sykehus, hvis du sa du var misbruker. I dag er dette heldigvis blitt bedre. Du skal behandles som alle andre pasienter, noe som i utgangspunktet er flott, men vi må ikke glemme at det tross alt er rusen som ofte er hovedårsaken til at en trenger hjelp. Men mange bærer med seg dårlig erfaring fra hjelpeapparatet. Man forventer en ovenfra og ned holdning. Og for å overleve, velger man gjerne samme taktikk. Akkurat derfor, er det viktig å møte disse pasientene, uansett ståsted, med vennlighet. Og fordi de fleste ikke forventer det, er responsen på dette, tilsvarende positiv. Som et eksempel på hva mangel på kunnskap kan føre til, i forhold til det hvordan man skal møte disse pasientene, kan jeg nevne at jeg har holdt mange foredrag for tannleger i det siste, med bakgrunn i nytt regelverk, der misbrukere, enten aktive, eller i behandling, har rett til gratis tannhjelp. En tannlege fortalte meg at han brukte flunipam, når han behandlet rusavhengige for tannproblemer. 13

14 Dette for at de skulle sitte i ro, og ikke lage ubehag, som han sa. Men det han hadde begynt å reagere på, var at antallet pasienter med rusproblem, var økende! Er det så rart da? Men det skremmende her, at han hadde aldri tenkt på alternativer, f. eks å møte folk med vennlighet, og tillit. En utvikling i rus mønsteret, er også en medvirkende årsak til økningen av sykere pasienter med omfattende psykiske lidelser. For det er ikke slik i dag at man har rene heroinister, alkoholikere, eller andre rendyrkede misbrukere. Alle misbruker alt, og er verre å hjelpe. I tillegg flommer markedet over av farlige stoffer som kokain og met amfetamin. Prisen på heroin synker i takt med antall metadonbrukere, rett og slett fordi markedet minker. Og med dårlig oppfølging av metadonbrukere, øker bruken av andre stoffer enn heroin. At dette er en bieffekt av myndighetenes ruspolitikk, er det liten tvil om. Legemiddelindustrien konkurrerer med det illegale markedet, og de er dømt til å tape. 14

15 Og her ligger det store utfordringer, ikke bare for politikere, men også for alle de ulike faggruppene som skal hjelpe denne gruppen. Folk blir mye sykere, både på grunn av blandingen av ulike stoffer, men også som en følge av en feilslått metadon politikk. Når man ikke har fokus på R en i LAR, gjør man folk en bjørnetjeneste. Uten å ta inn over seg den nye utviklingen, står vi overfor en situasjon som kommer til å overgå dagens problem temmelig overveldende Jeg nærmer meg slutten på mitt innlegg her i dag, og jeg håper at dere tar med dere et par viktige ting, når dere møter de rusavhengige som kommer for en legetime. Det er viktig å behandle alle pasienter likt. Uansette bakgrunn, det er lov å stille krav! Å ikke gjøre det, er å behandle folk uten respekt. F.eks så går det an å be om at de oppfører seg skikkelig på venterommet, og det går an å si fra at det ikke er akseptabelt å la være å møte til fastsatt time. Å la folk få gjøre akkurat som de vil, i en misforstått forståelse, hjelper ingen. 15

16 Dere som er helsearbeidere, må heller aldri se på misbrukeren som en misbruker. Men heller å se at dette er et menneske som først og fremst har et rusproblem, men er like mangfoldig og har de samme behov som alle andre. Rusmisbrukeren er ikke interessant i det hele tatt. Det er menneske bak fasaden som teller. Takk for meg! 16