Kulturarv i byenes randsoner en studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser

Transkript

1 Kulturarv i byenes randsoner en studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Innlegg på oppstartskonferansen til Miljø 2015, november 2008 Grete Swensen, NIKU

2 Local Heritage Values and Cultural Heritage Plans in Urban Fringe Areas. Et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Høyskolen i Oslo (HiO) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås. Prosjektmedarbeidere: Oddrun Sæter, sosiolog, Høyskolen i Oslo Mari Sundli Tvedt, landskapsøkolog, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Gary Fry, landskapsøkolog, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Gro Jerpåsen, arkeolog, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Grete Swensen, etnolog og prosjektleder, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

3 Bakgrunn Prosjektet tar utgangspunkt i de store landskapsmessige og strukturelle endringene som skjer i områder som ligger i byens randsoner. Utviklingen i bystrøk har innflytelse langt utover det faktiske forbruket av arealer som går med til byggevirksomhet og infrastruktur. Er behov for mer innsikt i konsekvensene denne utviklingen har for kulturhistoriske områder. Vi vet fra andre undersøkelser at kulturminner sjelden er definert som en ressurs på egne premisser. Kulturminneinteressene samordnes i stedet i stor grad med andre grønne interesser som landbruk, natur og friluftsliv. Dermed fungerer kulturminnevernet sjeldnere som en premissleverandør i kommunal arealplanlegging. De har ofte kommet sent inn i planprosessen - når premissene for arealutnyttelsen allerede lagt og påvirkningsmulighetene små.

4 Målsetting og spørsmålsstillinger: Prosjektet ser nærmere på situasjonen i et utvalg kommuner som anses som relativt vellykkete i plansammenheng, i den forstand at det foreligger egne kulturminneplaner for kommunen. Todelt hovedmålsetting: å identifisere den funksjonen og meningen de kulturhistoriske områdene i byenes randsoner har og hvordan de blir håndtert i kommunens kulturminneplaner. å analysere hvorvidt og eventuelt hvordan lokal medvirkning inngår i utviklingen av kommunale kulturminneplaner i byer som er i vekst. Konkretisering av spørsmålsstillingene: Hvilke former for lokal medvirkning brukes når kommunale kulturminneplaner blir utarbeidet? Har lokal medvirkning i planprosessen noen innflytelse på graden og typen av historiske minner som blir definert i planen som kulturminneverdier? Og får slik medvirkning noen innflytelse på den tilknytningen folk føler til stedet?

5 Hva er antatt situasjon for kulturminner i byenes randsoner? Vies lite oppmerksomhet/ingen vet om Registreres ikke i plan Lav lesbarhet PRESS PÅ AREALER Svekket tilstand Absorberes av omkringliggende virksomhet

6 Forskning omkring urban sprawl Spredt bebyggelse i randsoner utenfor byenes sentrum omtales gjerne som urban sprawl - en gradvis, mer eller mindre planløs bygningsekspansjon som over tid kan omforme landskapet dramatisk. Det er et globalt problem med stor aktualitet og mye forskningsaktivitet. Prosjektet plasserer seg med andre ord innenfor et forskningsfelt der mange disipliner er involvert. Planleggere er opptatt av å diskutere effektene av denne bebyggelsesformen. Mindre byer absorberer også kommunene i randsonene og administrative grenser for byene blir flyttet lenger ut i landsområdene rundt og omformer etter hvert byen til en urban region. Diskusjoner om regioner har vært dominert av økonomiske aspekter, mens mindre oppmerksomhet har vært viet arealbruk og konsekvensene for landskapet og kulturmiljøene.

7 Case-studier i 3 byer Felles for de tre byene som er valgt ut som studieområder, er at de er mindre byer med landkommuner rundt som er slått sammen med en bykommune de har utarbeidet kulturminneplaner det har vært aktiv deltakelse fra lokalbefolkningen når kulturminneplanen skulle lages De tre bykommunene er Sarpsborg i Østfold, Levanger i Nord- Trøndelag og Svolvær i Nordland Både i Sarpsborg og Levanger har lokalbefolkningen, i regi av historielagene, gjennomført omfattende registreringer av kulturminner som er lagt inn i databaser

8 Et tverrfaglig fokus Tverrvitenskapelig samarbeid er et bærende element i prosjektet Tilnærminger innenfor landskapsplanlegging og arkeologi kombineres med samfunnsvitenskapelige metoder. Todelt analyse: en strukturanalyse av det fysiske landskapet og de fysiske kulturminnene en fenomenologisk meningsanalyse som retter seg mot lokalbefolkningens verdier og meninger knyttet til kulturminner

9 Foreløpige resultater Landskapsanalysen i Sarpsborg og Levanger: De arkeologiske og visuelle feltundersøkelsene tar utgangspunkt i de to byenes kulturminneplaner. De lokale registreringene i randsonen er blitt oppsøkt og vurdert i forhold til tilstand og lesbarhet, også ut ifra et landskapsperspektiv. Landskapsanalysene er gjort med utgangspunkt i kulturminnene og hvordan de er plassert/henvender seg til landskapet. Den arkeologiske visuelle analysen og den visuelle landskapskarakterisering som inngår i undersøkelsen er gjort parallelt, med diskusjoner rundt tilnærming og innhold. De preliminære analysene viser at resultatene kompletterer hverandre og belyser viktige problemstillinger knyttet til kulturminner i byens randsone.

10

11 Andelen lokale registreringer som inngår i ferdige planer Feltanalysene har også gitt et bilde av hvordan det prioriterte uvalget i Kulturminneplanen forholder seg til det store antallet lokale registreringer som finnes i datagrunnlaget. Lokal medvirkning har vært et mål for arbeidet med begge planene. Frivillige har lagt ned i stort arbeid med å registrere lokale kulturminner i begge byene. Det er imidlertid et fåtall av de lokale registreringene som er tatt hensyn til i planen. Det er uvisst hvordan kommunen vil håndtere de omfattende registrene med lokale registreringer.

12 Kulturminneplanens lokale basis LOKAL FORANKRING? SARPSBORG KULTURMINNEPLAKAT KULTURMINNEPLAN DATABASE LOKALE KULTURMINNER Askeladden aut.fredet Prioriterte kulturminner Lokale registreringer Referansegruppe Sarpsborg kommune v / Unni Mathisen Historielag

13 Undersøkelser rundt minneproduksjon Det er viktig å inkludere lokale stemmer for å få bedre innblikk i hva som identifiseres som viktige kulturminner. Utprøvingen av den samfunnsvitenskapelige delen av metodikken har innebåret at folk er blitt oppsøkt på steder de ferdes mye og bedt om å dele sine synspunkter på hva de anser som sitt kjæreste kulturminne. Muntlige samtaler supplert med bruk av foto og lokalisering på kart inngår i metodeutprøvingen. Forholdsvis lite oppmerksomhet har hittil vært rettet mot den rollen personlige relasjoner og minner spiller i prosessen rundt det å forme folks oppfatninger og tilknytninger til steder. Vi har funnet noen interessante trekk i måten folk formulerer seg når de forteller om monumenter og steder, og dette er oppfatninger som ikke alltid samsvarer med offentlig definisjoner av anerkjente kulturminner. Pågående systematisering av materialet gir grunnlag for teoretiske refleksjoner rundt minneproduksjon og hvilken betydning rester av kulturhistoriske strukturer inntar i den.

14 Metodeutprøving Sosialvitenskapelige undersøkelser Plan- og prosessanalyser Vies lite oppmerksomhet/ingen vet om Registreres ikke i plan Lav lesbarhet PRESS PÅ AREALER Svekket tilstand Absorberes av omkringliggende virksomhet Landskapsanalyser og tilstandsvurderinger

15 Utfordringer fremover: Å arbeidet videre med å integrere de ulike perspektivene: Kan landskapsanalyser som allerede er i bruk blant landskapsarkitekter og økologer tilpasses for å innlemme andre aspekter som eksempelvis subjektive oppfatninger omkring minner og tilhørighet? Vil en ny integrert metodikk kunne bringe inn supplerende perspektiver som kan vise seg å være nyttig for kulturminneforvaltningen i fremtidig planlegging (angående bruk, engasjement, ansvarsfølelse etc.)?