Bærekraftig bruk av byers kulturarvressurser en lokaldemokratisk utfordring

Transkript

1 Norsk institutt for kulturminneforskning Bærekraftig bruk av byers kulturarvressurser en lokaldemokratisk utfordring

2 Norsk institutt for kulturminneforskning Bærekraftig bruk av byers kulturarvressurser en lokaldemokratisk utfordring Grete Swensen, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) DEMOSREG midtveiskonferanse februar 2010

3 Hovedspørsmålsstillinger Hvorvidt har kultur, og da mer spesifikt kulturarven, fått en sentral posisjon i byutviklingsprosesser som foregår i mellomstore norske byer? Hvilke konsekvenser kan dette eventuelt ha for planlegging på ulike nivå og for kulturminneforvaltningen? 3

4 Kort om prosjektet Kulturarv og stedsidentitet er et flerfaglig forskningsprosjekt, med støtte fra NFR-programmet Demokrati, styring og regionalitet ( ) Forskere fra flere institutter har deltatt: fra NIKU (Kari Larsen, Petter Molaug, Johanne Sognnæs), fra NIBR (Ragnhild Skogheim, Guri-Mette Vestby) fra UMB v/ Institutt for landskapsplanlegging (Elin Børrud). Forskere fra følgende disipliner: arkeologi, arkitektur, etnologi, sosiologi Prosjektet har foretatt en sammenligning av rollen kulturarv inntar i bytransformasjonsprosesser i fire mellomstore byer 4

5 Kulturarven hva vil det si? Som definisjon: Definisjonen hos Council of Europe Framework Convention on the Value of Cultural Heritage for Society Faro, 27.X.2005 (Article 2): Kulturarv må forstås som alle typer nedarvede ressurser som mennesker kan identifisere seg med uavhengig av eierskap. Kulturarven inkluderer mange aspekter av interaksjon mellom mennesker og omgivelser gjennom tidene. Gjennom refleksjon og nye uttrykk vil kulturarven kontinuerlig utvikle verdier, tro, kunnskap og tradisjoner. Et vidt begrep som bidrar til at oppfatningene omkring kulturarv blir svært forskjellige - både blant politikere og lokale planleggere seg i mellom og i forhold til forvaltningsmyndighetene. Det er med andre ord mye potensielt konfliktstoff som ligger begravd i denne materien. 5

6 Som nasjonal politikk: Har foretatt en analyse av hvordan begrepene kulturarv og stedsidentitet opptrer i det som kan kalles den nasjonale politikken for planlegging og utvikling av norske byer og tettsteder fra 1980-tallet fram til Basert på dokumentgjennomgang av Stortingsmeldinger, offentlige utredninger (NOU), prosjektbeskrivelser og evalueringer, veiledere etc. som er utgitt av departementer og direktorater. Klar tendens: Går fra å identifiseres med rene bevaringsspørsmål på 1980-tallet til instrumentalisering på 2000-tallet (kulturarv identifisert som næringsressurs) Som praksis i byutviklingen Og her ligger hovedfokus i dette innlegget 6

7 Kort om metodikken: case-studier omfatter bruk av en lang rekke ulike kilder og analytiske strategier. Hovedkildene har vært intervjuer, samt gjennomgang av et utvalg plandokumenter. øvrige kilder.. Case-studier gir konkret og kontekstavhengig kunnskap gir muligheter for å falsifisere forutinntatte oppfatninger hos forskeren samt har potensial til å utvide fortolkningsrammen av et fenomen (Flyvbjerg 2006). Men det sammensatte materialet legger samtidig noen begrensninger for at en komparativ undersøkelse kan gjennomføres. En sammenligning er verdifull når den kan illustrere hvordan et fenomen opptrer i ulike sammenhenger Det er denne formen for komparativ analyse som gjøres i vår undersøkelse. 7

8 De fire byene kriterier for valg Byene skulle være plassert i ulike regioner og være preget av moderat vekst, ikke fraflytting. Flere av byene hadde store sentrumsnære områder som nylig var frigitt for utbygging Velegnet for å studere hvordan diskusjonene omkring bevaring og utvikling/transformasjon av kulturarven har foregått i praksis. En fellesnevner er også at de er fjord - eller elvebyer. Valget falt på Fredrikstad, Arendal, Ålesund og Narvik. 8

9 Avgrensning og utvalgskriterier for nærstudiene (soner) I Ålesund og Arendal har vi sett på gamle verneverdige bykjerner som er under kontinuerlig press fra utbyggingsinteresser I Fredrikstad og Narvik har vi satt søkelyset på sentralt beliggende industriområder som er under utvikling og transformasjon til ny bruk. 9

10 Sonene 10

11 Problemer som kan oppstå ved videreutvikling /nybygging i sjøfronten: Nybygging / viderutvikling i områder som ligger tett inn til verneområder kan ha utilsiktet negativ visuell påvirking på bylandskapet Når større områder inndeles i mindre soner, som behandles som separate reguleringssaker, kan det føre til en utilsiktet fragmentering av helhetlige bylandskap Eksempler på positiv styrking av sjøfronten: Når nye områder som tidligere var atskilt av f.eks elv kobles sammen (eks Værste) Når sjøfronten blir gjort allment tilgjengelig i forhold til rekreativ bruk 11

12 Hvordan kulturmiljøer innpasses i videreutvikling av sjøfronten eksempler fra Arendal 12

13 Norsk institutt for kulturminneforskning Den gamle Tollboden har veket plassen for den nye Kunnskapshavna

14 Kulturav i transformasjonsområder Dreier seg gjerne om kulturmiljøer med bygninger og anlegg m.m. som i hovedtrekk har blitt bygd i løpet av de siste hundre årene. Er de i det hele tatt kulturminner? Reiser spesifikke problemer i forhold til fremtidig vern Forutsetter god dialog mellom utbygger, planleggere og kulturminneforvaltning/ kulturvernentusiaster Utbyggingen/ transformasjonen skjer ikke på jomfruelig mark men må forholde seg til en bebyggelse som allerede legger føringer for den videre utbyggingen Kan eksistere ulike synspunkter med hensyn til behov for helhetlige og forutsigbare planer 14

15 Bruk av industriarv i transformasjonsområder eksempel Værste 15

16 Kulturarvens posisjon: ferniss mer enn premiss En relativt sterk posisjon i kommunale planer på et generelt plan.. brukes bevisst for å profilere byene som attraktive steder begrunnelser i kommunale planer er ofte koblet opp mot et ønske om å tiltrekke seg nye innbyggere og næringsmuligheter.. ved å ha et særpreget urbant miljø, med en størrelse som gjør det attraktiv for unge familier. En by med en historisk forankring kan bidra til å knytte et bånd til stedet og bygge opp en stedsidentitet til byen. Denne tendensen til å anvende kultur for økonomiske formål er som kjent i tråd med internasjonale tendenser. 16

17 Kulturarvpolitikk i praksis I tre av byene har kulturminneproblematikken vært diskutert forholdsvis lenge (f.eks utvikling av verneplaner (kommunedelplaner) i Ålesund og Arendal). erkjenner betydningen av sin unike byhistorie og anser byens eldre bebyggelse som en velegnet ramme for å profilere byen overfor turister. det er med andre ord en alminnelig forståelse mellom kulturminnevernere og de lokale planmyndighetene om det generelle rammeverket de arbeider innenfor. Men det viser seg fortsatt enklere å vinne gehør for vern av enkeltbygninger enn for større helheter Tankegangen rundt ivaretaking av større helhetlige kulturmiljøer har vanskelig for å få fotfeste. Og hvis det mangler strategiske føringer for hvordan byrommet som helhet skal utvikle seg i fremtiden.. risikerer enkeltbygningene med sentral historisk betydning å ende opp som løsrevne fremmedelementer fremfor å profileres. 17

18 Tilbake til hovedspørsmålet. Hva gjør bærekraftig bruk av byers kulturarvressurser til en lokaldemokratisk utfordring? Fordi planlandskapet er uoversiktlig. prosjektbasert planlegging skaper nye behov for innsyn Behov for en avklaring og styrking av kulturminneforvaltningens rolle i kommuneplanleggingen 18

19 Et uoversiktlig planlandskap Gjennomgangen av et utvalg av de fire byenes planer viser at: Det finnes mange forskjellige plantyper som mer eller mindre direkte kan influere på hvordan kulturminner og kulturmiljø forvaltes for fremtiden. Begrepet plan kan omfatte dokumenter av mange ulike slag, utarbeidet etter ulike prosedyrer og med ulike konsekvenser. Noen er juridisk bindende og et kraftig styringsverktøy, andre viser til politiske intensjoner på et overordnet nivå og i et lenger tidsperspektiv, mens andre igjen befinner seg på et nivå som gjør at de vil få liten eller ingen praktisk betydning. En del planer står og venter på å bli oppdaterte. 19

20 Prinsippet om kommunalt selvstyre står sentralt i norsk forvaltning, og ligger til grunn for plan- og bygningsloven.. dette gir en stor grad av rom for å bestemme hvilke planer som skal lages Når de ikke følges opp politisk og administrativt blir de dårlige styringsredskap Policy - dokumenter som er vedtatt av et kommunestyre i en periode, blir ikke nødvendigvis håndhevd i neste periode, særlig ikke hvis det i mellomtiden har skjedd et politisk maktskifte. Ettersom synspunkter er kontinuerlig under diskusjon og i endring, kan planer som er utarbeidet for å dekke en hel tiårsperiode risikere å være uaktuelle før de er modne for rullering. 20

21 Prosjektbasert planlegging skaper nye behov for innsyn Helheter utfordres kontinuerlig og forutsetter forhandlinger i hver enkelt sak Nye og mer komplekse samarbeidsformer fører til at noen saker unndras offentlighetens lys og offentlig debatt Skaper behov for frittstående aktører som kan bringe saker opp til debatt Omforming av eldre industriområder gir muligheter for å utvikle nye samarbeidsformer mellom utbyggere og kulturminneforvaltningen hvis interessen og viljen er til stede hos begge parter Fins flere gode eksempler på at det er mulig å bruke moderne arkitektur bevisst for å understreke og evt forsterke et byområdes karakter.. uten at det behøver å gå på bekostning av viktige kulturminner og miljøer i området Behov for mer fokus på sammenhenger mellom områdene som inngår i en bystruktur 21

22 Rollen kulturminneforvaltningen skal ha i kommuneplanleggingen Det er behov for en avklaring og styrking av kulturminneforvaltningens rolle i kommuneplanleggingen Fram til nå har forvaltningen i hovedsak arbeidet innenfor sitt avgrensete og veldefinerte arbeidsfelt.. slik som å utarbeide regionale kulturminneplaner og komme med uttalelser hvis det oppstår tvil om konkrete reguleringssaker influerer på kulturminners situasjon De har i mindre grad engasjert seg i mer overordnete diskusjoner omkring byutvikling og kulturarvens plass i de enkelte byene I hvert fall ikke i en slik grad at det har nedfelt seg i strateginotater og lignende Riksantikvarens aktuelle utspill i Bjøvika-debatten kan kanskje antyde at en kursendring er på gang??? 22