Kulturarv i byenes randsoner

Transkript

1 Kulturarv i byenes randsoner En studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Grete Swensen, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Innlegg på konferansen Verdifull natur Miljø 2015-konferansen III, 15. & 16. februar

2 Nyhet i Varden 27. januar Kommunedelplan for kulturminnevern i Skien Engasjerte innbyggere gir viktige innspill «En viktig intensjon med Kulturminnevernplanen er blant annet å aktivisere viktige kulturminner og kulturmiljøer i Skien, det vil si «bringe de fram i lyset» for å bidra til økt kunnskap og bevisstgjøring rundt Skiens kulturskatter. Kommunen går derfor aktivt ut med å spørre innbyggerne om hva de mener er viktig for dem i forhold til kulturmiljøer, kulturlandskap, enkeltobjekter, fornminner eller liknende» 2

3 LAND - Local Heritage Values and Cultural Heritage Plans in Urban Fringe Areas ( ) Prosjektmedarbeidere: Grete Swensen, etnolog og prosjektleder, (NIKU) Gro B. Jerpåsen, arkeolog, (NIKU) Oddrun Sæter, sosiolog, Høyskolen i Oslo Mari Sundli Tveit, landskapsøkolog, (UMB) Gro B. Jerpåsen er nå blitt PhD-stipendiat/ UMB ; Ulike tilnærminger i analyse av den historiske dimensjonen i byens randlandskap 3

4 Bakgrunn Endringene som skjer i områder som ligger i byens randsoner konsekvensene slike har for kulturminner og kulturmiljøer Et utvalg kommuner der det foreligger egne kulturminneplaner s.k. «vellykkete kommuner» Todelt hovedmålsetting: identifisere funksjon og mening kulturminner og kulturmiljøer har i byenes randsoner & hvordan de blir håndtert i kulturminneplaner. analysere hvordan lokal medvirkning inngår i utviklingen av kommunale kulturminneplaner i byer som er i vekst. 4

5 Randsoner og hverdagslandskap Ikke lenger mulig med klar avgrensning av by - forsteder - landsbygd et nettverk av motorveier, industriparker, kontorkomplekser og boligområder brer seg i landskapet. Randsonene har derfor gjerne en diffus karakter Inneholder fragmenter av eldre gårdsanlegg, ispedd nyere bebyggelse, industribygg, kjøpesentra og veier. Ofte områder med stor tidsdybde der mange historiske lag er representert. Behov for å se nærmere på kompleksiteten av kulturverdier som slike områder innehar. 5

6 Bruk av case studier nærstudier av representative randsoner i tre byer. byer med visse fellestrekk: eldre bykommuner der nabokommuner med en mer landlig karakter er blitt inkorporert har kulturminneplaner som har blitt utviklet med en viss grad av brukermedvirkning ligger i ulike fylker Utvalgte kommuner: Sarpsborg, Levanger og Vågan kommune med Svolvær 6

7 Tverrdisiplinær tilnærming En visuell landskapsanalyse En fenomenologisk verdiundersøkelse En plananalyse der ulike disiplinære ståsteder utnyttes Tre førende hovedproblemstillinger Vil bli brukt videre i disposisjonen av presentasjonen 7

8 Første problemstilling Hvilke former for brukermedvirkning har vært anvendt når kulturminneplaner har blitt utviklet? Sarpsborg : Plan fra 2005 Riksantikvaren var involvert i finansieringen Hovedfokus på kulturmiljøer fra historisk tid (etter 1537) som ikke har automatisk vern via KML Lokale historielag deltok med registreringer De 12 mest verdifulle kulturmiljøene i kommunen ble valgt ut En kulturminneplakat ble produsert Har skapt økt bevissthet om kulturminners plass i det lokale nærmiljøet 8

9 Levanger Plan fra 1995 Riksantikvaren var involvert i finansieringen Klassifisert som pilotprosjekt der brukermedvirkning inngikk i målsettingen Fokus på mange enkeltminner Mange fra før 1537 er inkludert Kommunen hadde ressurser øremerket til å engasjere frivillige lag i registreringsarbeidet Møtte stor lokal entusiasme, men de lokale registreringene ble ikke tatt i bruk 9

10 Vågan/Svolvær Plan fra 2008 Regional plan for hele Lofoten Utviklet og vedtatt av kulturminneforvaltningen i fylket Planleggerne i kommunen deltok i dialogen som fylkets kulturminneforvaltning hadde lagt opp til Ment å skulle være retningsgivende plan for fremtidig planlegging En planprosess i innledningsfasen Planleggerne åpne for å involvere aktuelle lokale lag seinere i planprosessen 10

11 Resultater fra plangjennomgangen Få av kulturminnene og kulturmiljøene frivillige lag registrerte har inngått i den endelige planen Hvis lokale verdisettinger og registreringer ikke passer inn med etablerte verdisettinger, vil de ha vanskelig for å bli etablert? Har de lokale planleggerne ikke visst hvordan de skulle håndtere de lokale registreringene? Ikke manglende intensjoner, men snarere manglende metoder for hvordan lokale kulturminner kan integreres i en plan? Betydningen av å inkludere lokale røster har vært understreket av flere forskere Slike perspektiver står ikke i motsetning til etablerte definisjoner av hva kulturarv inneholder Kan bidra til å gjøre kulturminner mer erfaringsnære og oppleves som relevante for flere 11

12 Andre problemstilling Hvilke kulturelle og historiske aspekter på et sted er det folk som bor der ser ut til å vektlegge mest? Et variert minnemateriale Hvilken rolle spiller personlige minner og følelsesmessige assosiasjoner for de personlige definisjonene av kulturminner? Betydningen av steder som inngikk i hverdagslivet praksis 12

13 Forholdet mellom immaterielle & materielle minner 13

14 Tredje problemstilling Er det mulig å kombinere kartleggingsmetoder utviklet av landskapsarkitekter og økologer med andre metoder som vektlegger andre aspekter, f.eks. personlig stedstilhørighet? Denne problemstillingen nærmet vi oss via tre metoder: Plananalyse En kombinert arkeologisk og visuelle analyse Intervjuer, i form av fokusgruppeintervju og ny form for survey (Kjøpesentermetoden) 14

15 En kombinert arkeologisk og visuell analyse Den arkeologiske landskapsanalysen har vurdert kulturminner/ miljøer i lys av tilstand og lesbarhet (historisk & romlig kontekst) Komplettert med visuell landskapsanalyse Landskapsanalyser foretatt i randsonene av byene Alle registrerte kulturminner i lokale og nasjonale kulturminneregistre ble lokalisert og vurdert i forhold til metoden 15

16 Intervjuer: Minnematerialet Fokusgruppeintervju og en ny form for survey Kjøpesentermetoden : oppsøk folk der de oppholder seg som ledd i daglige gjøremål Hva er ditt kjæreste kulturminne? Metoden er kontaktfremmende - skaper situasjoner preget av gjensidighet og medmenneskelighet Betydningen personlige erfaringer og aktiv tilstedeværelse spiller i folks oppfatninger av landskap og omgivelser Behov for ulike tilnærminger I vår undersøkelse har ulike metoder blitt integrert og utprøvd 16

17 Konkluderende betraktninger Det som verdsettes representerer et supplement mer enn en direkte motsetning til kulturminneverdier framhevet i planene. Ingen konflikt mellom hva folk trekker fram som kjært og hva planene uthever som spesielle områder. Mange fortellinger kan leses som et supplement til kulturminneplanene.. ettersom de setter steder, landskap og monumenter inn i en personlig kontekst Materielle strukturer: knagger å henge minnene på /»pops of recall» De personlige fortellingene bidrar til å fargelegge de ellers nokså formelle register og katalogbaserte planene. 17

18 Mer diskusjoner om intensjonene bak planene bør igangsettes. I kommunal og regional arealplanlegging kan en plan som baserer seg på ekspert-kunnskap fylle sin funksjon. Men hvis planen er ment å øke den offentlige bevisstheten og interessen for stedsutvikling og kulturminner/ - miljøets rolle i en slik sammenheng, er supplerende kommunikasjonsformer på sin plass (Se til Skien!) Skillet mellom materiell immateriell kulturarv er irrelevant for det fleste De immaterielle aspektene fortellingene og minnene gjør kulturarven reell for folk. 18

19 Takk for oppmerksomheten! 19