LA STÅ! Nye bustader og gamle industribygg. Transformasjon

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "LA STÅ! Nye bustader og gamle industribygg. Transformasjon"

Per Viggo Larssen
6 år siden
Visninger:

1 LA STÅ! Nye bustader og gamle industribygg. Transformasjon Innlegg på Plankonferansen Framtidsretta bustadplanlegging - rett bustad på rett plass, 17 & 18.oktober 2017, Bergen arr. Hordaland fylkeskommune Grete Swensen, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU

2 Disposisjon: Om kulturminnevernets begrunnelser Kulturarv og stedsidentitet Kompakt byutvikling Sårbarhet og tålegrenser for kulturmiljøer Transformasjon av industrimiljøer i by Føre Var-plakaten

increase our prospects of influencing what we will be in

3 We are constantly being affected by the past but by entering into a creative dialogue with the past we increase our prospects of influencing what we will be in the future Sitat fra Hans-Georg Gadamer: Truth and method (1979:264)

4 Hvem definerer og hva? Hva gjør noe til kulturarv? Kulturminneloven Tidsfaktoren Behov for en 50 års-dvale? Kvaliteter ofte identifisert med kulturarv

Kulturarv og stedsidentitet Kulturarv og stedsidentitet Et Et tverrdisiplinært samarbeidsprosjekt mellom forskere fra fra NIKU, NIBR NIBR og og NMBU NMBU v/ v/ Institutt for for landskapsplanlegging

5 Kulturarv og stedsidentitet Kulturarv og stedsidentitet Et Et tverrdisiplinært samarbeidsprosjekt mellom forskere fra fra NIKU, NIBR NIBR og og NMBU NMBU v/ v/ Institutt for for landskapsplanlegging ( ) Spørsmål reist: Utfordringer kommunene møter med hensyn til Spørsmål arealbruk reist: vern utbyggingsmønster Utfordringer kommunene - møter med tettstedsvekst hensyn til arealbruk vern utbyggingsmønster tettstedsvekst

6 Planer om havneutbygginger (finn fram div. tegninger) Planer om havneutbygging - Ålesund Nedstemt plan om havneutbygging Barbu/Arendal Utbygging på tidligere industriområder Motto: skape attraktive urbane områder

7 Utfordringene Vern i by forutsetter langsiktig, overordnet planlegging Andre former for vern Bebyggelse yngre enn 100 år reiser nye utfordringer Ivareta eldre gateløp, byggehøyder, variasjon Betydningen av bylandskapet (kulturmiljø) Kombinere nytt og gammelt - eksempelvis eldre industriarkitektur

8 Uheldige følger? Internasjonale forbilder -> lignende mal Gir effekten uniformering; eng Same difference everywhere er særlig aktuelt når det gjelder havneutbyggingene Påstand: Boligbygging i by ses i liten grad som en lokal plan- og formutfordring ( ) Med noen mindre modifikasjoner

9 Sårbarhet og tålegrenser for kulturmiljøer Nye planidealer: kompakt og tett Kompakt byutvikling: fra ideal til realitet Kompakt og fortettet byutvikling: Styrke og svakheter Hva kan hensynssoner ivareta? Betydning av beboer medvirkning Ta tiden til hjelp unngå irreversible beslutninger

10 Fortetting med eldre industrianlegg som nav noen aktuelle eksempler Nye Tou, Stavanger Verket, Moss Klosterøya, Skien

11 Transformasjon av industrimiljøer i by. En sammenlignende studie fra Drammen, Larvik og Oslo ( ) Et oppdrag utført på oppdrag fra Riksantikvaren

12 Prosjektets overordnede spørsmål Tre case; tre byer Utviklingsprosjektenes funksjon

13 Likheter i planprosessene Planprosessene: Mange likhetstrekk mellom de tre prosjektene. Tilføre de bevaringsverdige kulturmiljøene nye funksjoner Partnerskap mellom offentlige og private interesser Offentlig engasjement i ulike faser Samarbeid med ulike aktører; undervisningsinstitusjoner, kunstnere og museer

14 Bevaringens omfang og karakter Ulikheter i planprosessene Graden og formen på statlig engasjement Lengden på prosjektperioden Grad av lokalt engasjement

15 Verdier langs fire akser Oppnådde verdier: Sosiale verdier Kulturelle verdier Miljømessige verdier Økonomiske verdier

16 Noen hovedfunn Kultursatsing innen byutvikling I tråd med den offentlige kultur- og næringspolitikken som har gjort seg gjeldende på og 2000-tallet Er uttrykk for at den statlige politikken omkring satsing på kultur og næring har blitt tatt på alvor En videreføring av internasjonale trender

17 Partnerskapsavtalenes rolle Betydningen av ulike partnerskapsavtaler i byplanlegging Alle prosjektene er på ulike måter uttrykk for at plansamarbeid i form av partnerskapsmodeller har vært i funksjon Offensive eiendomsutviklere har vært en forutsetning for at prosjektene kunne iverksettes De prosjekterende arkitektenes sentrale rolle som bindeledd mellom eieren, planmyndighetene og kulturminnemyndighetene

18 Kulturminner og miljøer som ressurs i byutvikling Kulturminnes plass Hvordan vernet av kulturminnene/ miljøene har vært definert og begrunnet, har vært steds- og situasjonsavhengig Grad av føringer fra kulturminnemyndighetene har variert Dialogbasert planlegging med kulturminnemyndighetene som en av flere parter

19 Prosjekter med overføringsverdi Vesentlig å vektlegge betydningen av.. Tidlig kommunalpolitisk avklaring av: Kulturmiljøverdien Bevaringsaspektene Bevaring av deler av industribebyggelsen som premiss for prosjektene.

20 Registrering av verneverdi gir ingen garanti for vern. Behov for politisk vilje og privat initiativ Ny bruk som den beste garanti for vern

21 Tydelige politiske føringer og politiske strategier for ivaretakelse og bruk av kulturminner viktig Kommunalpolitiske myndigheter må være tydelige på sine kulturminnepolitiske målsettinger Da kan de legge premissene for transformasjonsprosessen Dette skaper forutsigbarhet for aktørene. Virker forbyggende på forsinkelser i prosessen. Viktig å redusere uklarheter og tvetydigheter knyttet til hvordan bevaringsinteresser skal integreres i prosjektet

22 Helhetlig og prosjektorientert tenkning i den kommunale forvaltningen Dialog og forhandling med ulike aktører, private og offentlige, som strategier for kulturminnevern. Viktig at de kommunale myndighetene deltar i hele implementeringsfasen, ikke bare i gir en kulturminnefaglig vurdering. Forhandlingsbaserte partnerskapsmodeller, med både kommunale og private aktører Planprosessene er sentrale: Viktig med jevn kontakt og dialog mellom partene

23 Overordnet kommunalpolitisk styring en viktig premiss Kommunen bør i sin forvaltning og politiske styring av prosessene ha fokus på overordnete premisser og prinsipper, ikke detaljstyring. Detaljstyring skaper bare uoversiktlighet, forlenger utbyggingsfasen og reduserer nødvendig fleksibilitet i gjennomføringsfasen. Premissene og prinsippene bør avklares i startfasen.

24 Pro et contra Tenke SWOT: styrke, svakhet, muligheter, tålegrense (trussel) Hvilke verdier vil en transformasjon tilføre et sted? Hva bør stå på en føre-var plakat?

25 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

26 TID FOR DISKUSJON? Hvilke planmessige veivalg gir de beste resultatene?

Like dokumenter

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og