Kulturminnekompetanse i Kommunane - Kulturminneplan

Transkript

1 Kulturminnekompetanse i Kommunane - Kulturminneplan Ein del av KiK prosjektet i regi av Hordaland fylkeskommune Kulturminneplan som verkty for prioritering av tiltak knytt til verneverdige bygg

2 Kulturminne til bruk, oppleving og kunnskap Nasjonal verdi Staten Regional verdi Fylkeskommunen Lokal verdi Kommunen Einaste måte å sikre dei fleste kulturminna er gjennom vidare bruk

3 3

4 4

5 5

6 % tap ståande SEFRAK bygg frå registreringstidspunkt til (basert på matrikkelen) gjennomsnitt tap Hordaland - 13% 6

7 Utfordringar Høgt tap av kulturminne nasjonalt mål 0,5 % tap/år Kulturminnevern er lite tydeleg som fag og politikkområde i lokal forvaltning Manglande kulturminneplan Ufullstendig register over kulturminne Manglande lokalt breidt engasjement Forvaltinga er ikkje føreseieleg 7

8 Strategiar for å løyse utfordringane Styrking av kunnskap og kompetanse innan arbeid med kulturminne Betre samarbeid mellom fylkeskommune, kommune og musea Styrkje kommunane sitt arbeid med kulturminneplanar Betre dokumentasjon og rettleiing om kulturminne 8

9 Prosjekt i kvar kommune ting tar tid 9

10 Prosjektet kviler på fire bein Kunnskap og kompetanse Verkstad, samlingar, kurs Samarbeid Rådgjeving, partnarskap, konkret oppgåver og samarbeidsprosjekt Kulturminneplanar Verdivurderingar, oppstartsmøte og dialog, tilkotsordningar, rådgjeving Dokumentasjon (databasar, statistikk, rutinar) Lokal registreringar, SEFRAK-skjema og foto, rutinar og dokumentasjon, styringsverktøy-statistikk 10

11 Kva er ein kulturminneplan Kommunedelplan for kulturminne Prioriterer kommunen sine satsingar innan kulturminnefeltet Planen skal vera eit føreseieleg og langsiktig styringsverkty i kulturminneforvaltninga Plan skal sikre spor etter kulturminne som er viktig for å fortelle kommune sin historie og identitet Supplerer og utdjuper tema kulturminne i kommuneplan som er forankret gjennom plan- og bygningslova Prioritering av skjøtsel, vedlikehald, vern, tilskott, formidling og verdiskaping basert på kunnskap og mål i kulturminneplanen 11

12 Ein plan for alle i kommunen Grunneigar og innbyggjar får kunnskap om kulturminne og rettleiing og støtte til vedlikehald og bruk Skule kan bruke lokale kulturminne i undervisning historieforteljingar, minnefinnekurs Plan- og byggesakshandsamar kan lettare ta omsyn til kulturminneverdiane Styrke kulturminnegrunnlag for konsekvensutgreiingar i kommuneplan Kommunen, frivilligsektor og museum kan bruke kulturarven til å skape gode opplevingar og formidling i samarbeid med næringsliv Får eit betre grunnlag for utvikling av turisme og handsaming av offentleg tilskot 12

13 Planprosessen skal styrke kulturminnekompetanse Ein god plan er resultat av ein god prosess Eit samarbeid med grunneigar, frivillige, organisasjonar, museum og offentlege etater tidleg i prosessen vil skape grunnlag for ein betre plan Gjennom prossesen vil innbyggjarane og tiltakshavar få betre kunnskap om lokalhistorien og kulturminne som ressurs Gjennom prosessen vil ein kunne prioritere satsingar Planen vil setje kulturminne på den politiske dagsorden 13

14 Kulturminneplan Samandrag av kommunens historisk utvikling Få oversikt over kulturminne i kommunen Avgrense Peike ut og kartfeste verdifulle kulturminne og kulturmiljø Kulturminne bør integrerast i fleire sektorar som td. areal, landbruk, næring, skole Handlingsplan for kulturminnearbeid i kommunen årleg prioriteringar Integrerast i kommuneplan arealplankart juridisk bindande Politisk forankring Evaluering og rullering

15 Startar med det ein kjenner til Lokal kunnskap Kommunens arkiv, gamle foto Historielag Område som er regulert til vern/omsynssone Kulturminne som har fått midlar til vedlikehald Askeladden SEFRAK Krigsminne, sjøbruksmiljø Sektorvise verneplanar veg demningar helse m.m. Kulturhistorisk vegbok, bygdebøker Landskapsanalyse landbruksplanar, kulturlandskap 15

16 Treng kommunen ytterlegare dokumentasjon og registreringar? Gir dei kulturminna som er registrert eit godt bilde av lokalhistoria? Kva manglar eller er underkommunisert? Kva er eventuelt ikkje registrert og korleis skal ein ta omsyn til dette i framtida? Fins det oversikt over andre kulturminne, td samferdsel (vegar, jernbane, bruer), kolerakyrkjegardar, kaier, kraftstasjonar, steingarder, ferist, demningar, kanaler, kaianlegg, båtstø, veiter, stølsmiljø, sjøbruksmiljø, næringsbygg, teknisk industrielle kulturminne, institusjon/offentleg bygg, bedehus, krigsminne, ny arkitektur, sosial bustadbygging, husmannsplass, marine kulturminne, tettstad, hage, park, kulturlandskap andre viktig kulturminnetyper for kommunen 16

17 Lokalitetar 17

18 Enkeltminne 18

19 Enkeltminne 19

20 20

21 Generelle føresegner, retningsliner og rutinar for kulturminne når prioriterte kulturminne er råka når kulturminne som ikkje er vurdert i kulturminneplan er råka Definere omsynssoner til kommuneplan Omsyn til verdifulle kulturminne bør integrerast i den juridisk bindande kommuneplanen 21

22 Handlingsplan er viktig Tiltak for gjennomføring av planens målsetninger Tiltak for vern, forvaltning, formidling, skjøtsel, vedlikehald, bruk av kulturminneressursane Årleg rullering av handlingsplanen Knytt til kommunens økonomi Integrerast i alle delar av kommunens verksemd 22

23 Kva gjer fylkeskommunen? VERDIVURDERING STØTTE FAGKUNNSKAP Planprosess - høyringspart Rådgjeving i kjeldar, registrering, avgrensing av kulturminne Kursing i kulturminnedatabaser, bygningsvern, tilskotsordningar, lovverk, kulturhistorisk stadanalyse SEFRAK digitalisert og søkbart og tilgjengeleg Prioritering og verdisetting av kulturminne Medverknadsprossessar Integrering av kulturminnetema i kommuneplanen sin arealdel Oppstartsmøte, samlingar, synfaringar, verkstader, arbeidsmøte, 23

24 Kulturlandskap, steingard, gardflor, Kolåseidet, Radøy 24

25 Hjølmo, Eidfjord 25

26 Rekkjetun, Eikenes, Kvinnherad 26

27 Vikøy- Kvam 27

28 Restaurert stølsveg, Eksingedalen, Vaksdal 28

29 Sjøveg, Fagerbakke, Austevoll 29

30 Holsæter i Kvam Holsæter er nemnt som audegard i mellomalderen, i dag er det eit noko særmerkt stølsanlegg. Det er likevel viktige spor som knyter området til førhistorisk tid. Fotoet er til dømes tatt i frå den førhistoriske tufta på Holsæter. 30

31 Hopsdal, Lindås man tager hva man haver» 31

32 Jordkjellar, Hella indre, Radøy 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41