PROGRAMPLAN. Prosjekt: Smartere vegtrafikk med ITS Nr.: Prosjekteier: Trafikksikkerhet, miljø og teknologi

Transkript

1 PROGRAMPLAN Prosjekt: Smartere vegtrafikk med ITS Nr.: Prosjekteier: Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vedlegg til konkurransegrunnlaget for rammeavtaler.

2 Innhold 1. Dokumentstyring Tittel og status Endringslogg Distribusjon Bakgrunn for prosjektet Mål og resultater Delmål Målgrupper Beskrivelse av prosjektets oppgaver og aktiviteter Oppgavebeskrivelsen Avgrensning av prosjektet Prosjektnedbrytningsstruktur (PNS) Prosjektområder Prosjektovergripende aktivitetsområder Kompetanseoverføring Samordning Grunnlagsdokumenter Organisering Prosjektorganisering Programmets forhold til basisorganisasjonen Prosjektets forhold til andre interessenter Tidsplan Ressurser og økonomi Utstyr Budsjett Kommunikasjon Anskaffelser Helse, miljø og sikkerhet (hms) Usikkerhet (14)

3 1. DOKUMENTSTYRING 1.1 TITTEL OG STATUS Navn: Dokumentnr: Smartere vegtrafikk med ITS Navn Dato Signatur Forfatter: Terje Reitaas Kontrollert: Godkjent av oppdragsgiver: Status Versjon Beskrivelse Utkast 0,1 Første versjon Endelig 1,0 Terje Reitaas Endelig Versjon til konkurransegrunnlaget for rammeavtaler 1.2 ENDRINGSLOGG Versjon: Dato: Beskrivelse av endring: Forfatter: Godkjent av oppdragsgiver: Versjon: Dato: Beskrivelse av endring: Forfatter: Godkjent av oppdragsgiver: 1.3 DISTRIBUSJON Denne prosjektplanen er distribuert til: Oppdragsgiver / prosjekteier Styringsgruppens medlemmer Prosjektgruppens medlemmer Referansegruppens medlemmer Prosjektets interessenter 3 (14)

4 2. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Både politisk og faglig er det en erkjennelse av at infrastrukturutbygging alene ikke løser utfordringene i transportsystemet. Innenfor rammen av praktisk gjennomførbare og akseptable virkemidler er økt bruk av smart teknologi eller intelligente transportsystemer og tjenester (ITS) blant de mest lovende tiltakene. Fra 2007 til 2010 er etatsprogrammet ITS på veg mot 2020 gjennomført. Et nytt etatsprogram vil bygge på resultatene fra dette, og i tillegg bygge på den vedtatte ITS strategien i Statens vegvesen 1, og samtidig støtte opp om gjennomføring av ITS direktivet (2010/40/EU). I Retningslinjer 2 til NTP fra Samferdselsdepartementet er det understreket at ITS direktivet skal innarbeides i kommende NTP. ITS direktivet påpeker behovet for å kunne utnytte fordelen av bruk av IKT innen vegtransporten allerede i dag. Det er lagt føringer for at det fram mot 2017 skal utvikles felles europeiske spesifikasjoner innen prioriterte områder som vil bidra til utvikling av et europeisk transportsystem med interoperable ITS løsninger. I Trondheim har det i samarbeid med NTNU blitt etablert en nasjonal teststrekning for ITS. På strekningen er nødvendig teknologi for forskningsrelatert datafangst og kommunikasjon installert. Denne teststrekningen vil inngå som et laboratorium i det kommende etatsprogram. For å følge opp direktivet, vil det i gjennomføringen av etatsprogrammet bli et hovedfokus på realisering av piloter og demonstrasjonsprosjekter som i etterkant kan videreutvikles til fullskala løsninger. Erfaringene fra forskningsarbeidet vil inngå som viktig grunnlag for normaler og håndbøker, i NTP-prosesser, ved samfunnsøkonomiske vurderinger og i andre grunnlagsdokumenter. 3. MÅL OG RESULTATER 3.1 DELMÅL Aktivitetene i etatsprogrammet skal bidra til at følgende underliggende mål nås: Mer effektiv utnyttelse av eksisterende transportinfrastruktur Innovasjon og effektivisering av interne prosesser Økt kvalitet og tilgjengelighet på data rettet mot publikum Utvikling av en konkurransedyktig leverandørindustri Bidra til utvikling av et godt forskningsmiljø Økt fagkompetanse både internt i og utenfor etaten I oppstartsfasen må det utvikles KPI er for prosjektet som er etterprøvbare. 1 ITS-Strategi for Statens vegvesen, Vegdirektoratet rapport 7/ (14)

5 3.2 MÅLGRUPPER Statens vegvesen er gjennom sektoransvaret ansvarlig for å sikre og utvikle nødvendig kompetanse for vegtransporten i Norge. I dette ligger selvfølgelig også krav til nødvendig kompetansebygging utenfor etaten. For etatsprogrammet betyr dette at vi også ønsker prosjekter med ekstern deltakelse både fra forskningsmiljøer og fra det private næringslivet. I forprosjektet har vi hatt direkte kontakt med alle avdelinger i Vegdirektoratet og med regionene gjennom ITS nettverket. Dette har gitt verdifull input i forhold til forsknings- og utviklingsbehov. Vi har også hatt kontakt med forskningsmiljøene for å kartlegge deres oppfatning av state-ofthe-art. Det er naturlig at etatsprogrammet etablerer et samarbeid med Forskningsrådet og med EU forskningen for å sikre en helthetlig, koordinert forskningsinnsats innen ITSområdet. I stor grad må denne ut fra etatsprogrammets profil rettes mot forskning og utviklingsprosjekter som har relevans for ITS direktivets prioriterte områder. Ved siden av disse aktørene ønsker vi også at vi gjennom etatsprogrammet skal kunne bidra til generell kompetanseheving i hele det norske fagmiljøet. Dette betyr at etatsprogrammet også må henvende seg til konsulentmarkedet, utviklingsmiljøer innen IKT og mot relevante industripartnere. Det er naturlig at disse partnerne også inviteres inn i de enkelte forskningsprosjekter. For industri og utviklingsmiljøer kan det også være aktuelt med støtte til OFU-kontrakter (Offentlig Finansiert Utviklingskontrakt) finansiert av Innovasjon Norge. 4. BESKRIVELSE AV PROSJEKTETS OPPGAVER OG AKTIVITETER 4.1 OPPGAVEBESKRIVELSEN En overordnet beskrivelse av omfang av prosjektet og hvilke overordnede oppgaver det vil bestå av. 4.2 AVGRENSNING AV PROSJEKTET Etatsprogrammet skal være en støtte i arbeidet med innføring av ITS direktivet. ITS har lenge vært sett på som framtidig, umoden teknologi. Tiden er nå kommet for at ITS-teknologien skal tas i bruk. ITS direktivet definerer et lovmessig rammeverk for denne utviklingen. Hovedfokus i etatsprogrammet skal være anvendt forskning initiert av definerte behov innen vegtransportsektoren. Etatsprogrammet skal dekke hele bredden i ITS Action Plan og ITS direktivet. De ulike FoUtema defineres som egne prosjekter, og gjennomføres med aktiv deltakelse fra fagseksjonene i Vegdirektoratet og regionene. I alle prosjekter skal behovet og nytten av eksternt samarbeid utover forskningsmiljøene vurderes. Det vil i mange tilfeller være naturlig å samfinansiere prosjekter med andre, for eksempel Forskningsrådet, EU og Innovasjon Norge. TMT ved ITS-seksjonen skal lede og koordinere etatsprogrammet. I tillegg skal ITSseksjonen bidra med faglig kompetanse til etablering og gjennomføring av demonstratorer og utviklingsoppgaver hvor Statens vegvesen sitter med eierrettighetene. 5 (14)

6 For å sikre forankring i reelle behov og eierskap til nye systemer etter levetiden til det enkelte prosjekt, er det forutsatt aktiv deltakelse fra regionene i forbindelse med etablering av demonstratorer i vegnettet. Forskningsmidlene i etatsprogrammet skal bare i begrenset grad finansiere utstyr og infrastruktur langs vegen. Dette vil være vegholders ansvar. Forskningsaktiviteten vil bli gjennomført med universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner som samarbeidspartnere. Behov og mulighet for PhD og Post Doc stillinger knyttet til prosjektaktiviteten skal vurderes. God fagkompetanse innen ITS-området fins også utenfor forskningsmiljøene og Statens vegvesen. Det er viktig for effektiv og god gjennomføring av prosjektene at denne kompetansen både utnyttes og utvikles. Både konsulenter, transportnæringen og leverandørindustrien besitter ønsket kompetanse som vil være svært nyttig gjennomføring av prosjektene. 4.3 PROSJEKTNEDBRYTNINGSSTRUKTUR (PNS) For gjennomføring av etatsprogrammet foreslås en matriseorganisering, jfr. Feil! Fant ikke referansekilden.. Prosjektene representerer den vertikale dimensjonen med forskningsfordypning og vil være forankret i faglige utfordringer i etaten. Eierskap vil vanligvis ligge i en av fagseksjonene i Vegdirektoratet, men kan i spesielle tilfeller også ligge hos en region. Smartere vegtrafikk med ITS Veg-, trafikkog reisedata Trafikk- og godsstyring Trafikksikkerhet Data og metodikk Integrasjon mellom vegkant og bil Prosjekt n Teknologi og spesifikasjoner FoU samarbeid Evaluering Kunnskapsformidling Implementering og forvaltning IKT og porteføljestyring Figur 1. Koordinerende aktiviteter 6 (14)

7 ITS er et generelt verktøy hvor gjenbruk av data og interoperabilitet mellom delsystemer er viktig. For å unngå isolerte siloløsninger og koordinere felles aktiviteter, har vi definert en rekke horisontale, prosjektovergripende aktivitetsområder. Disse aktivitetsområdene vil bli fulgt opp av egne fagkoordinatorer. ITS-seksjonen vil normal ta ansvar for dette arbeidet Prosjektområder ITS Action Plan har identifisert seks prioriterte områder. ITS direktivet dekker foreløpig bare de fire tekniske områdene. De to mer policypregede områdene inngår ikke i direktivet, men er likevel svært viktig for effektiv utnyttelse av ITS framover. Vi vil derfor også definere disse områdene som interessante for etatsprogrammet. Nedenfor er satt opp en kort oversikt over de seks områdene ITS Action Plan definerer. Vi vil påpeke at det innen for hvert av områdene kan være flere aktuelle applikasjoner og forskningstema. Det er med andre ord ikke et en-til-en forhold mellom prosjektene og områdene i ITS direktivet. 1. Optimere bruk av veg-, trafikk og reiseinformasjon. Datagrunnlaget innenfor transport- og vegsektoren i Norge er fragmentert. Det er derfor behov en langt bedre organisering og systematisering av datagrunnlaget. Bedre basisdata om veginfrastrukturen og sanntidsdata med høyere relevans legger grunnlag for bedre oversikt og bedre utnyttelse av transportinfrastrukturen og dermed bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet. 2. Kontinuitet i ITS-tjenester knyttet til styring av trafikk og gods i transportkorridorer og pressområder Sømløs og dynamisk trafikkregulering er viktig for å oppnå en effektiv og sikker transportavvikling. For næringslivet er det viktig med systemer som er koblet sammen med våre handelspartnere på en god måte. Direktivet støtter derfor målene om bedre utnyttelse av det eksisterende transportsystemet gjennom bruk av ITS til økt fremkommelighet, effektive betalingsløsninger, tilrettelegging for multimodalitet og e-freight. 3. Trafikk- og samfunnssikkerhet Bedret trafikksikkerhet er et av de viktigste målene i norsk transportpolitikk, jfr. nullvisjonen. ITS-direktivet har samme målsetting og vil bygge opp under denne politikken. Konkret er ecall spesielt nevnt i direktivet som et tiltak som bør realiseres snart. 4. Integrasjon av kjøretøyene som en del av transportinfrastrukturen På sikt må det etableres heldekkende elektronisk infrastruktur som muliggjør en sikker og effektiv kommunikasjon mellom kjøretøy og vegkant. Det vil kunne bidra til sikrere og smidigere trafikkflyt. På dette området er det viktig med et tett samarbeid med bil- og utstyrsprodusentene om felles åpen systemarkitektur som sikrer nødvendig interoperabilitet og plug-and-play løsninger med veginfrastrukturen til lavest mulig kostnad. I tillegg omfatter ITS Action Plan også to mer policypregede områder som ikke dekkes av direktivet. 5. Datasikkerhet, personvern og ansvarsrett Forholdet til datasikkerhet og personvern er svært viktig, og Norge vil følge dette opp i den videre behandlingen og utformingen. Spesielt er det viktig å unngå at personlig informasjon 7 (14)

8 om forflytninger, bruk av tjenester, eventuelle begåtte overtredelser etc. kan misbrukes. Direktivet har ganske sterkt fokus på personvern. 6. Europeisk samarbeid og koordinering innen ITS Nasjonal og internasjonal organisering vil være viktig med henblikk på å få til nødvendig samarbeid, koordinering og en velfungerende implementering. Det blir viktig å sørge for norsk deltakelse i den/de gruppen(e) av eksperter som etableres for å støtte arbeidet i EU Prosjektovergripende aktivitetsområder For hver av de prosjektovergripende aktivitetsområdene vil det bli utarbeidet et eget rammeverk. En beskrivelse av innholdet i hver av de seks aktivitetsområdene er gitt nedenfor. Aktivitetsområde a): Data og metodikk Utvikling av moderne kommunikasjonsteknologi og ny sensorteknologi gjør at tilfanget av data øker. Mengden data som samles inn vil akselerere ytterligere i tiden som kommer etter hvert som sanntidsdata blir mer tilgjengelig. I tillegg vil teknologiutviklingen åpne for registrering av nye typer data. Her er spesielt innsamling av data fra de enkelte kjøretøys interne systemer interessante. Statens vegvesen må utvikle metoder for innsamling, foredling og lagring av store datamengder. Hva skal man ta vare på, hvordan man skal ta vare på dem og hvordan disse skal gjøres tilgjengelige for Statens vegvesen så vel som andre interessenter. Aktivitetsområde b): Teknologi og spesifikasjoner ITS direktivet er ikke rettet mot teknologi. Det i stedet rettet mot applikasjoner eller funksjoner som skal være felles i Europa. Likevel trengs gode kunnskaper om teknologien og dens muligheter for å kunne definere logiske applikasjoner for demonstratorene. Uttesting av teknologien er en viktig del av prosjektene. Det er i hovedsak fire ulike oppgaver teknologien bidrar med i et ITS system: 1. Datafangst (sensorteknologi) 2. Analyse (datakraft) 3. Kommunikasjon (mobiltelefoni, Internet med mer) 4. Formidling (auditive og/eller visuelle informasjonsbærere) Det er viktig at etatsprogrammet har tilgang til god kompetanse innen alle disse teknologiområdene. Uttesting av ny teknologi under kontrollerte forsøksbetingelser er derfor en naturlig deloppgave for etatsprogrammet. Det er etablert noen forsøksstrekninger for utstyrstesting. Den mest omfattende er teststekningen for ITS i Trondheim, og en annen er på E136 i Romsdal. I etatsprogrammet vil det være definert en felles ressurs med ansvar for koordinering og etablering av nødvendig utstyr og teknologi i prosjektene. Arbeidet vil ledes fra TMT, men for all implementering langs vegen vil det være et samarbeid med regionene. Aktivitetsområde c): FoU samarbeid Behovet for etablering av etatsprogrammer i Statens vegvesen er knyttet til sektoransvaret for nasjonal kompetanseoppbygging for vegtransportsektoren. Gjennom FoU aktiviteten bygges kompetanse internt i etaten og i samarbeidende universitets- og forskningsmiljøer. Universitetsmiljøene vil være kontinuitetsbærere av den forskningsbaserte fagkompetansen og bidra til at den videreføres til nye generasjoner. Dette er også en viktig del av sektoransvaret. 8 (14)

9 Forskningsmiljøene i Norge delfinansieres av Norges forskningsråd og EU gjennom forskningsprogrammer. Det skal i prosjektene i etatsprogrammet etableres et samarbeid med eksternt finansierte forskningsråds- og EU-prosjekter. Det vil øke forskningsfokus, bidra til en internasjonal forankring av prosjektene og bidra til økt ressurstilgang til prosjektgjennomføringen. Programområdet vil arbeide med opprettelsen og videreføringen av et godt og langsiktig samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Dette kan materialiseres gjennom felles strategiske satsinger. Aktivitetsområde d): Evaluering Det er i ITS-strategi for Statens vegvesen og i Handlingsplan for ITS nedfelt prinsipper for evaluering av alle nye ITS-tiltak. Disse er i tillegg nedfelt i ITS på veg veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger. I tillegg beskriver Håndbok 140 Konsekvensanalyser metodikk for gjennomføring av nyttekostnadsanalyser for prosjekter i Statens vegvesen. ITS er et investeringsobjekt. Det er derfor viktig at det også for ITS-tiltak utvikles metoder for nyttekostnadsanalyser som sikrer at prosjektene kan sammenlignes med andre investeringer som for eksempel byggeprosjekter. Programområdet evaluering skal ha et koordineringsansvar for utvikling av et felles rammeverk for hvordan evalueringen skal gjennomføres, og det skal defineres et sett med felles indikatorer (KPI) for oppfølging av måloppnåelse. Aktivitetsområde e): Kunnskapsformidling For at Norge skal kunne innfri sine forpliktelser i tilknytning til ITS direktivet og i NTP er det av avgjørende betydning at all informasjon og kunnskap deles. Etatsprogrammet skal være en pådriver for informasjons- og kunnskapsflyt både internt i Statens vegvesen, men også i forhold til andre interessenter. Det er viktig at norske miljøer deltar på den internasjonale arenaen og utveksler den kunnskapen man mottar i et internasjonalt miljø. Dette for å holde seg oppdatert på hvilke trender og utviklinger som kommer. Derigjennom har man muligheten til å samordne FoUinnsatsen i etatsprogrammet med nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Til en viss grad har man også muligheten til å påvirke forskningens prioriteringer. Aktivitetsområde f): Implementering og forvaltning Etatsprogrammet skal være en støtte for innføring av ITS direktivet. Alle prosjekter skal derfor inkludere en analyse av aktuelle modeller for forvaltning av ITS-løsningene. Spesielt utfordrende er områder hvor Statens vegvesen samarbeider med andre etater, organisasjoner og privat næringsliv. I slike tilfeller er det ofte uklare grenser for ansvar. Etatsprogrammet skal være en pådriver og premissgiver i arbeidet med å finne fram til gode løsninger for eierskap og forvaltning av systemene. Inkludert i dette arbeidet inngår også en analyse av livsløpskostnader og sikkerhetsvurderinger knyttet til systembortfall. Aktivitetsområde g): IKT og porteføljestyring Det er av stor viktighet at etatsprogrammet ikke går på tvers av etatens retningslinjer og standarder for IKT. Samtidig vil det være behov for å utvikle i større eller mndre skala slik at det er viktig å ha IKT ressurser i programmet for å sikre at man ikke bryter med standarder 9 (14)

10 eller driver med dobbelutvikling av løsninger. Mange av aktivitetene vil være perifere for IKT men likevel vil det være prosjekter som grenser opp mot eller griper inn i fagområdet. 4.4 KOMPETANSEOVERFØRING Det vil være en kontinuerlig kompetanseoverføring mellom vegdirektoratet og regionen i dette programmet. I tillegg til overføring av kompetanse vil det også være en betydelig kompetanseoppbygging. Videre vil det være et mål for programmet å drive kompetanseheving hos studiemiljø, forskningsinstitusjoner og konsulentmiljø 4.5 SAMORDNING Det vil under programperioden være flere etatsprogrammer pågående. Det er viktig at disse samordnes så godt det lar seg gjøre og den grad det er hensiktsmessig. Denne funksjonen er lagt til FoU stab på TMT som har jevnlige møter med programkoordinatorene 4.6 GRUNNLAGSDOKUMENTER Dokumenter etatsprogrammet må forholde seg til: St.mld 16 Nasjonal Transportplan Statens vegvesens handlingsprogram Statens vegvesens FoU strategi Statens vegvesens ITS strategi Statens vegvesens ITS handlingsplan 5. ORGANISERING 5.1 PROSJEKTORGANISERING For gjennomføring av et etatsprogram av denne størrelsesorden, forutsettes et bredt samarbeid på tvers i TMT og i Statens vegvesen for øvrig. Forslag til organisering er vist på Feil! Fant ikke referansekilden.. Det oppnevnes en programkoordinator som er ansvarlig for den daglige driften av etatsprogrammet. Programkoordinatoren er ansvarlig for koordinering av etatsprogrammet ITS mot andre etatsprogrammer, og fungere som sekretær for styringsgruppen. Arbeidet i etatsprogrammet organiseres i prosjekter. I utgangspunktet ser vi for oss tre ulike prosjekttyper: a. Det normale og hovedtyngden av prosjekter vil være demonstratorprosjekter initiert og ledet av Statens vegvesen hvor implementering av ITS er knyttet til konkrete utfordringer i vegtransportsektoren. b. Andre prosjekter kan være rene forskningsprosjekter hvor Statens vegvesen har mindre ansvar og deltar med bakgrunn i sektoransvaret som en partner. Det vil være 10 (14)

11 naturlig at slike prosjekter inneholder en PhD og/eller Post Doc. Finansiering av denne aktiviteten vil naturlig skje i et samarbeid mellom etatsprogrammet, universitetssektoren, Forskningsrådet og/eller EU. c. En tredje aktuell prosjekttype er industriprosjekter hvor Statens vegvesen inngår en OFU kontrakt med en industribedrift om produktutvikling. Organiseringen av de enkelte prosjekter vil naturlig variere noe ut fra prosjekttype. For internt drevne prosjekter skal det oppnevnes en prosjektleder som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet på vanlig måte. I de internt drevne prosjektene inngår også det vi har kalt prosjektovergripende aktiviteter. Hver av disse aktivitetene har en egen ansvarlig fagkoordinator som sammen med prosjektleder er ansvarlig for koordinering og informasjonsutveksling på tvers i etatsprogrammet. Prosjektleder og fagkoordinatorene utgjør koordineringsgruppen. For eksterne prosjekter hvor Statens vegvesen normal bare er en partner, må det utpekes en hovedkontakt som følger prosjektet og følger opp Statens vegvesens interesser i prosjektet. Hovedkontakten skal involvere fagkoordinatorene i spørsmål hvor det er naturlig også i eksterne prosjekter. Figur 2. Programorganisering Styringsgruppen Styringsgruppen oppnevnes av ELM. Styringsgruppens hovedoppgave blir å prioritere prosjekter innen etatsprogrammet. Det vil til enhver tid i programmet være flere ønsker og forslag, enn det er ressurser til å gjennomføre. Styringsgruppen vil da være den instansen som prioriterer mellom disse innenfor etatsprogrammets samlede ressurser. Programleder og koordineringsgruppen vil ved slutten av hvert år utarbeide et forslag til programplan for kommende år. Denne vil inneholde en prosjektliste for kommende år med 11 (14)

12 ressursbehov. Styringsgruppen vil sammenholde denne med bruttolisten av initiativ og godkjenne årsplan, eller beslutte endringer. For alle prosjekter, som gjennomføres i etatsprogrammet, med et vist omfang eller varighet, vil det bli nedsatt en referansegruppe for prosjektet. Styringsgruppen vil i tillegg være et verktøy for å implementere resultater i egen organisasjon, samt en støtte for etatsprogrammet i gjennomføringen av prosjekter, der det er behov for ressurser fra andre enheter i Statens vegvesen. Styringsgruppen vil også opptre som et rådgivende organ i forbindelse med gjennomføringen av prosjekter og etatsprogram. Videre vil det være avgjørende at representanten har god oversikt over FoU arbeidet i Statens vegvesen slik at aktiviteter kan koordineres på en best mulig måte. Det vil avholdes tre til fire styringsgruppemøter årlig. Utenom dette vil styringsgruppen tre sammen ved behov. Koordineringsgruppen Koordineringsgruppen vil være den drivende kraft i programmet på daglig basis. Den vil bestå av de ansvarlige for de koordinerende aktiviteter, samt prosjektledere av større prosjekt ved behov. Denne gruppens ansvar er å påse at prosjektene beveger seg i samme og riktig retning i forhold til de koordinerende aktivitetene. Den skal også være en støtte for prosjektene slik at de nødvendige hensyn kan ivaretas. Denne gruppen vil ha i størrelsesorden seks møter pr år der prosjektene tas opp og koordineres mot koordinerende aktiviteter Videre vil deler eller hele denne gruppen fungere som programgruppe når det er behov for diskusjoner på mer hyppig basis. Programkoordinator Programkoordinators rolle er å gjennomføre styringsgruppens beslutninger. Det vil si å påse at de prosjekter styringsgruppen prioriterer blir iverksatt og gjennomført etter styringsgruppens signaler. Videre skal programkoordinator påse at forholdet mellom prosjekter og koordinerende aktiviteter blir ivaretatt. Programkoordinator har også det administrative ansvaret i forhold til budsjetter, regnskap og anskaffelser. Prosjektene og koordinerende aktiviteter vil få sine budsjetter på årlig basis i forhold til den totale rammen for programmet. Programkoordinator vil ved den årlige tildelingen for etatsprogrammet gjøre interne prioriteringer på de ulike aktivitetene som blir forelagt styringsgruppen for godkjenning. Programkoordinator kan i løpet av året gjøre prioriteringer mellom prosjekter, eller internt i prosjekter tilsvarende 15% av etatsprogrammets årlige bevilgning. Programkoordinator skal i forkant av hvert styringsgruppemøte utarbeide en kort statusoversikt. Prosjektene De ulike prosjektene som gjennomføres i etatsprogrammet vil bli organisert slik det er hensiktsmessig for det enkelte prosjekt. Dette vil variere fra prosjekt til prosjekt med basis i størrelse, varighet og kompleksitet. Prosjektene skal tre ganger i året utforme en statusrapport som sendes programkoordinator og gjøres tilgjengelig for styringsgruppen. Videre skal prosjektene løpende holde programkoordinator orientert om utviklingen og utfordringer man står ovenfor. 12 (14)

13 Koordinerende aktiviteter De koordinerende aktiviteter i etatsprogrammet vil bli organisert slik det er hensiktsmessig for den enkelte aktivitet. Dette vil variere ut fra hensikt, innretning og kompleksitet. De ansvarlige for aktivitetene skal to ganger i året utforme en statusrapport som sendes programkoordinator og gjøres tilgjengelig for styringsgruppen. Videre skal de ansvarlige løpende holde programkoordinator orientert om utviklingen og utfordringer man står ovenfor. 5.2 PROGRAMMETS FORHOLD TIL BASISORGANISASJONEN Programmet vil til enhver tid ha grenseflater mot mange avdelinger og seksjoner i både regionene og i vegdirektoratet. Styringsgruppen er bredt sammensatt og med representanter sentralt plassert i de ulike enhetene. Statens vegvesen har også et fagnettverk for ITS. Her er alle regioner representert sammen med representanter fra fagavdelingene i vegdirektoratet. ITS fagnettverk vil fungere som en referansegruppe for etatsprogrammet. 5.3 PROSJEKTETS FORHOLD TIL ANDRE INTERESSENTER Med TMTs tette relasjon til NTNU, vil det være naturlig å tenke at resultatene fra etatsprogrammet kan brukes i undervisning, eller at etatsprogrammet kan være en egnet arena for masteroppgaver, PhD eller annen studentvirksomhet. Det vil også foregå mye forskning i etatsprogrammet. Derfor er det viktig at programmet har tette bånd mot forskningsmiljøene. 6. TIDSPLAN Etatsprogrammet vil ha en samlet varighet på seks år. Det vil si Det vil kun være de koordinerende aktivitetene som har så lang utstrekning. De ulike prosjektene vil ha ulik varighet og oppstart. Framdriftsplaner for disse vil beskrives i hvert prosjekts prosjektplan. 7. RESSURSER OG ØKONOMI 7.1 UTSTYR Det vil i liten grad bli behov for anskaffe utstyr i etatsprogrammet. I den grad dette blir nødvendig vil det i all hovedsak være utstyr langs veg. Dette vil bli kjøpt inn av regioner, forskningspartnere eller i programmet. 7.2 BUDSJETT Budsjettet for 2012 er 9 mill. kr. Budsjettet vil hvert år avhenge av total FoU-ramme og fordelingen av denne til etatsprogrammene i Statens vegvesen. 13 (14)

14 8. KOMMUNIKASJON Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan for etatsprogrammet. Denne vil i all hovedsak ta for seg interessenter utenfor programmet. Denne vil bli vedlagt prosjektplanen. Den interne kommunikasjonen vil foregå gjennom møter og statusrapportering. Statusrapporteringen er beskrevet i kapittel ANSKAFFELSER Det vil i løpet av 2012 etableres rammeavtaler, som etatsprogrammet skal kunne benytte. Denne vil ha to delleveranser. En for forskning og en for konsulenttjenester. Denne vil benyttes i all hovedsak for anskaffelser i etatsprogrammet. Foruten dette vil samarbeidsavtalen mellom Statens vegvesen og NTNU benyttes. Anskaffelser som ikke dekkes av rammeavtalen vil foregå ved vanlige konkurranser og etter lov om offentlige anskaffelser. 10. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) I den grad programmet krever personell langs vegkant forutsettes at Hb213, legges til grunn for arbeidet. Ellers er HMS regulert inn i funksjonskontrakter som i stor grad benyttes til dette arbeidet. 11. USIKKERHET Etatsprogrammet smartere vegtrafikk med ITS er et forsknings- og utviklingsprogram. Forskning er generelt mer beheftet med usikkerhet enn rene utviklingsprosjekter der man har klart definerte mål. Derfor må man ha et noe annet forhold til usikkerhet i forskning. En tett oppfølging av prosjekter og aktiviteter er påkrevd for å håndtere usikkerhet tidlig og kontinuerlig. Det er derfor av stor viktighet at programleder holdes løpende orientert om utviklingen. Ved behov kan programleder fremme problemer og utfordringer for styringsgruppen for behandling. 14 (14)