PROGRAM 09:00 PRESENTASJON 09:15 FOU-prosjektet ARTig 6.klasse Rommetveit skule

Transkript

1 PROGRAM 09:00 PRESENTASJON 09:15 FOU-prosjektet ARTig 6.klasse Rommetveit skule 10:00 15 min: PAUSE 10:15 «Ut i hagen og bekkedalen om småkryp og berekraftig utvikling». 11:00 «OBSERVASJON OG SKILDRING byggje opp eit repertoar» FAGBOKOPPSLAG 11:30 45 min: LUNSJ/ PAUSE 12:15 Drøfting av fagbokoppslaga 12:30 «Gjer det! Les det! Skriv det! TEIKN DET!» - teikning i alle fag 13:00: PRAKTISK ARBEID på stasjonar teikning og tekstskaping Høgskolelektor Charlotte Tvedte og Høgskolelektor Kari Grutle nappen 23. januar 2017 (13:15: fri pause undervegs i det praktiske arbeidet kaffi/ te) 14:20: PRESENTASJON AV NOKRE FAGBOKOPPSLAG. OPPSUMMERING. 14:45 FINALE

2 Korleis kan ein ta vare på barns undring og leik i møte med naturen, samtidig som dei lærer å lesa og skriva naturvitskaplege tekstar?

3 ARTig FOU-prosjekt i samarbeid med lærarar og elevar i 6.klasse ved Rommetveit skule - HSH: Torunn Hetland og Charlotte Tvedte

4 Omslaget til boka laga av 6.klassingane

5 BELTEMARK (APORRE LONGABELT) AL. TYPE DYR: Beltemarken er i blautdyr familien og i Lumbuca klassen. Som andre markar er kroppen delt inn i mange ledd. På kvart ledd er det over 50 børstar som gjer han bevegeleg. UTBREIING: Beltemarken kjem opprinnelig frå Makedonia. Beltemark likar seg der folk går tur og på fotballbanar. Dyrka jord likar han godt. Han trivest best der det er gras eller dyrka jord. BESKRIVING: Han er 3 cm brei og 20cm lang. Beltemarken likna ein vanleg meitemark men viss du ser nøye etter ser du noko som stikk ut av beltet!!!! Beltemarken et muskelfiber. Det er det som gjer muskelen sterk, så uten muskelfiber er muskelen din svekka. DIFOR SKULLE DU ØNSKJE AT DEN IKKJE FANST PÅ ROMMETVEIT: Beltemark lever under jorda når du kjem gåande skyt han ut trådar frå det tjukke beltet, dei fer opp til deg og treff foten din, trådane binder seg rundt foten din. Nokre krokar på enden av trådane sørgar for å hekte av muskelfiber frå foten din. Og gassen han slepp ut er skremmande vis du pustar han inn får du *MAKKSIMAL* makkalergi. 5

6

7 Eit fleirfagleg prosjekt Grunnleggande ferdigheter Varierte læringsaktivitetar Praktisk-estetiske læreprosessar

8 Frå fakta til fiksjon Leif Ryvarden, "Insekter - Norsk naturleksikon for barn", Damm

9 Kva ville me med prosjektet ARTig? Samarbeid høgskule og grunnskule; - utvikla eit fleirfagleg undervisningsopplegg varierte, praktiske og estetiske læringsaktivitetar - grunnleggande ferdigheiter GLU praktisk-estetisk erfaring med praktisk-estetiske læreprosessar Improvisasjon kor viktig er det repertoaret elevane får, gjennom eiga utforsking av artar og møtet med faglitteratur, for deira eigne skapande læreprosessar og produkt? - læringsdialogen - frå observasjonar i naturen til fabulering og fantasi

10 og teikn det!

11 Mål Naturfag: «Beskrive kjennetegn på noen planter, sopp og dyrearter og ordne de systematisk» «Formulere naturfaglige spørsmål [ ]» «Trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier [ ]» Norsk: «Lese et utvalg av fagtekster og reflektere over form og innhold» «Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende etter mønster av eksempeltekster og andre kilder og tilpasse egne tekster til formål og mottaker.» «lage sammensatte tekster med varierte estetiske virkemidler» Kunst og håndverk: Undersøke noe gjennom saktegning og illustrasjoner Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur Montere utstilling

12 Å setja i scene Tre periodar: 1. UT I HAGEN og UT I BEKKEDALEN 2. FAGBOKA OG LÆRINGSDIALOG 3. FRÅ FAKTA TIL FIKSJON: SKAPA EIGNE MULTIMODALE FAGTEKSTAR, UTVIKLE SITT EIGE DYR OG UTSTILLING AV PROSJEKTET

13 1. Ut i hagen og ut i bekkedalen

14 Leite, finne, utforske TEIKNE, LESE OG SKRIVE!

15 «Kva for nokre ARTar har me funne?» - bruk av rammenotat som støtte i skriveprosessen

16

17

18 «Kan det vere denne billa?»

19

20

21 Ny utforsking; - mose, lav og bregner - området langs bekken - i bekken

22

23 2. Fagboka i bruk Lærar hadde sekvensar med presentasjon av fagbøker. Førlesingsstrategiar: Sjå på framside med tittel og illustrasjon Bla litt i boka og sjå på kapittel, overskrifter og illustrasjonar. Kva trur de denne boka handlar om? Høgtlesing frå boka Læringssamtale frå innhaldet i boka Bruk av hukommelsesspørsmål Opne/utforskande spørsmål Elevane arbeider i par med oppgåver: Dette krev innarbeiding av rutinar Grensesetjing og tydeleggjering av forventningar Tar tid å komma i gong Oppsiktsvekkande fakta

24 Illustrasjonar av Marvin Halleraker

25 Illustrasjonar av Tone Lileng

26 Illustrasjonar av Marvin Halleraker

27 3.Frå fakta til fiksjon Mål Skapa sine eigne artar; - «ARTige dyr på Rommetveit» - elevane skapar sitt eige oppslag om sitt fantasidyr i form av multimodale tekstar - fra 2D til 3D - skulptur - utstilling av prosess og dei ferdige uttrykka Dialog rundt oppgåva Refleksjon rundt samspelet mellom art og miljø Laga felles tankekart med idear Rare nye artar frå Surinam Stasjonsarbeid med teiknetid og skrivetid, vekt på prosessen. Skisser først! Bruk av rammenotat Omarbeiding av skisser og tekstar

28 Inspirasjon og oppstart til fantasidelen. Høgtlesing om den Varmblodig kastanjegnagaren sakteikning og førestillingsteikning

29

30

31

32

33

34 Prosessorientert skriving og teikning

35 «Kva må ein tenke på når ein ny art skal skapas?»

36 Frå konturteikning til «vitskaplege» illustrasjonar modellert med akvarellblyantar

37 Elevane sine eigne skapande uttrykk: - multimodale tekstar - frå todimensjonale til tredimensjonale uttrykk Kva såg me undervegs i prosjektet; I skapinga av dei nye artane, tok elevane i bruk barnekulturen og populærkulturen i dei multimodale tekstane, men me såg også at fleire brukte repertoaret dei hadde bygd opp i dei første fasane av prosjektet. Undervegs i den siste fasen var det viktig at elevane fekk tid til modning av idear i form av prosessorientert skriving og teikning. Dialogen(heilklassesamtale og samtale mellom elev-elev) var og ein viktig del av denne prosessen. I forhold til skriveopplæringa (av dei multimodale tekstane), var det viktig å ta vare på leiken og det skapande hos elevane. Fagskrivinga kan bli veldig instruerande, derfor ville me her prøva å ta vare på det fabulerande hos elevane. Forteljinga ligg nærare barnet sitt eige uttrykk, enn det kanskje sakteksten gjer.

38 KNOTT (Mobi bulla) TYPE DYR: Knottfamilien. Fotballknott lever i flokk. Den er i slekt med edderkoppen. UTBREIING: På fotballbanen på Rommetveit. Kjem eigentleg frå England. Den første kom via Wayne Rooney som skulle spela treningskamp mot Vålerenga for United. BESKRIVING: Svart, liten og rund. Den har ein hårete kropp, han har åtta bein,to av beina bruker den som armar, med dei kan han riva ned ting. DIFOR SKULLE DU ØNSKJE AT DEN IKKJE FANST PÅ ROMMETVEIT: Visst du har dotte på fotballbanen kan det vere knotten som har spunne eit lite nett som du har snubla i. Snublinga kan føre til brekte bein og i verste fall føre til amputering. Dette gjer han for han lever av gummien under fotballskoa. Viss du har fått slitte fotballsko på kort tid, er det knotten om har ete gummien under fotballskoa. Den slepp og ut ein giftig gass som trenger inn i fotballskoa. Viss du luktar for mykje i skoen kan du besvima. 38

39 Nokre av dei nye artane skulle få bli "på ekte" Samarbeidsoppgåve Rikt materialval

40 OPERAEKORN (SCIURUS OPRAUS) TYPE DYR: Gnagar. UTBREIING: Lever i skulehagen på Rommetveit. Han blei smugla av Kirsten Flagstad og tvungen til å syngje opera i operahuset i Oslo. Etter ei stund rømde han og har aldri blitt sett sidan, før no. Han hoppar rundt og plagar livet av folk og kanskje kjem han for å plage livet av deg og. BESKRIVING: Ser ut som eit vanleg ekorn, men Sciurus opraus har ekstra kraftige lunger. Dette gjer at han syng så høgt at du ikkje får sove om natta. DIFOR SKULLE DU ØNSKJE AT DEN IKKJE FANST PÅ ROMMETVEIT: Sciurus opraus hoppar frå tre til tre og syng den mest nydelege opera, men etter ei stund blir det berre irriterande, for det operaglade ekornet sluttar aldri å syngje. Det held på heile natta og gir seg ikkje. Dermed får du ikkje sove og du blir drittrøytt resten av dagen. Det operaglade ekornet hoppar berre vidare og er 100% fornøgd med arbeidet sitt. 40

41 Samarbeid, problemløysing, dialog og improvisasjon i møte med kvarandre og materiale

42

43 Høgtideleg opning av utstilling

44

45

46 «Eg føler meg så sofistikert!» Jente i 6.klasse

47 Læring Fleirfagleg undervisning Eleven får bruka skriving og teikning til å uttrykka naturfagleg kunnskap Eleven lærer naturfag gjennom praktisk-estetiske arbeidsmåtar Eleven bruker naturfagleg kunnskap til å fabulera med Elevane si eiga livsverd! Grunnleggjande ferdigheiter: Er ikkje teikning og visualisering også det? Og kva med samtalen? Skriving er ein praktisk-estetisk aktivitet Den ferdige boka! Utstillinga! Samspillet!

48 Implementering av ARTig i Grunnskulelærarutdanninga (1 7) og Barnehagelærarutdanninga Avgrensing av prosjektet: finne artar under ein stein

49 Studentar får både elevrolla og lærarrolla i deltakinga av prosjektet

50

51 Studentarbeid frå 2D til 3D. Ulike materialar Foto av arten i sitt «eige miljø»

52 Kor ARTig e`isaksen?

53 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

54 Meld.St. 28 Fag Fordypning - Forståelse me vel å trekkja fram følgjande; Grunnleggjande ferdigheiter Djupnelæring - læring og utvikling over tid Tverrfaglege tema og samarbeid - gje elevane ei heilskapleg forståing av fag og samanheng mellom fag - fleirdimensjonal tilnærming til læring Temaet berekraftig utvikling - fagovergripande omgrep Kreativitet Metodefrihet

55

56 Gjer det! Sei det! Les det! Skriv det! og teikn det!

57 Vitskaplege illustrasjonar - kunst og naturvitenskap Teikning som reiskap for å observera og utforska naturen

58 Å skape eigne uttrykk og bli var andre sine Observere skildre drøfte teikne skrive Illustrasjonane - eit synleg produkt ut frå dine eigne observasjonar - sjølv om vitskaplege illustrasjonar er ein form for sakteikning/ teikning etter observasjon - vil illustrasjonen din få ein personleg «signatur» - ei «lesing» av naturen - «gjenkjennande» læring evnene til gjenkjenning som ei form for erkjenning KJELDE: Biologi, bilder og bærekraft

59 Naturhistorisk museum

60 1165 nye arter oppdaget i Norge dyreverden-planteverden-sopp/2013/12/1165- nye-arter-oppdaget-i-norge

61 ARTSDATABANKEN.NO

62 Barns utvikling i arbeid med todimensjonale uttrykk Frå den utviklingspedagogiske forklaringsmåten til den SOSIOKULTURELLE forklaringsmåten

63 Teiknekrisa i barns utvikling Teiknekrisa oppstår når elevane sine idear og førestilling overgår dei ferdigheitene dei har til å uttrykke seg. Pedagogen Laura Chapman Ofte ei tilstiving i teikningane etter nokre år på skulen. Mindre variasjon i uttrykka og mindre personleg særpreg enn før. Kva jamgamle likar - får og større betyding sosialt press fører ofte til ei sjølvkritisk haldning.

64 «misforholdet mellom de unges tegneferdigheter og deres forventning om resultat, krever en undervisningsinnsats, og at elevenes sammenligninger mellom tegning og objekt krever mer kunnskap og ferdigheter mer øvelse i å tegne det en ser. Med andre ord krever det mer visuelt kontrollert tegning. [ ] Nina Scott Frisch, s.66

65 Teikneutviklinga: to sentrale forklaringsmåtar Victor Lowenfeld (1947/1975)/Piaget: Rablestadiet: 2 4 år Før-skjemastadiet: 4 7 år Skjemastadiet: 7 9 år Gryende realisme 9-12 år Det pseudonaturalistiske stadiet år Wilson & Wilson (1977): Populærkulturen barna sin eigen bildekultur og andre barn er hovudreferansen for barn si bildeskaping Kjelde: Haabesland og Vavik, Kunst og håndverk: Hva og hvorfor, 2000

66 Den sosiokulturelle forklaringsmåten Barneteikninga er eit resultat av både eigenutvikling, påverknad og læring. Nyare teiknedidaktikk (Scott Frisch, 2013) meiner at stadieinndelinga til Lowenfeld ikkje er dekkande for å vise korleis kulturen påverkar barns bildespråklege utvikling. «Forenklede, naive og underforstått individuelle tegneuttrykk hos barn er gjerne mer verdsatt av voksne enn tegninger med klare sosiale og kulturelle visuelle bildereferanser. De visuelt kontrollerte tegneprosessene blir ansett som mindre verdifulle enn de mer ekspressive tegneuttrykkene.» Nina Scott Frisch, s.66 Jente: 7,5 år

67 «Ifølge sosiokulturell teori lærer mennesket i det sosiale rom, i interaksjon med andre som kan mer. «Mer kompetente andre» kan være andre mennesker eller objekt, f.eks. en lærebok. Ser vi på barns utvikling i tegning gjennom sosiokulturelle briller, med fokus på å forstå tegning som mediering, blir tegningene å oppfatte som tegn eller symbol som kommuniserer eller medierer mening eller representasjon til andre. Dette kan vi også kalle semiotisk mediering, dvs. mediering av meningsbærende tegn. [ ] Å mediere defineres som «det å gå imellom» eller «det å gå igjennom». Når mennesket lager tilpassede tegn, lages disse for å være noe som det kommuniseres igjennom. Tegnene er skapt i det sosiale rom og skal forstås av andre i det sosiale rom.» Nina Scott Frisch, s.67 viser til forskning av Hopperstad (2002) og Matthews (2004)

68 Korleis ser ein sopp ut? Teikn ein sopp på arket ditt

69 FØRESTILLINGSTEIKNING TEIKNING ETTER HUKOMMELSEN Stilisert form Skjemateikning

70 Inntrykk og observasjon gjennom sansar (ut på sopptur), botaniske illustrasjonar, fotografi

71

72 KORLEIS LEGG EIN TIL RETTE FOR BARN SI MESTRING OG UTVIKLING I TEIKNEPROSESSANE?

73 Tharp & Gallimore (1988: 47-69) skildrar seks støttestrategiar som stillas i den næraste utviklingssona: modellering, situasjonshåndtering/ forsterking, gi feedback, instruksjon, å stille spørsmål og fremme tankestrukturar (rettleia utforsking). Dette er ein del av dei tilrettelagte stillasa.

74 1) Modellering - Å gje moglegheit for imitering og kopiering. Denne metoden har vært brukt innan visuelle kunstfag i fleire århundre. Ifølge Wilson & Wilson (1977: 5-11) er det denne strategien barn sjølv ofte finn fram til utan at denne blir presentert for dei som ein bevisst pedagogisk handling. Barn kopierer andre sine figurale teikn og andre sin måte å lage figurale teikn på for å tileigne seg den kompetansen som ligg i å teikne dette bestemte figurale teiknet. Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)

75 2) Situasjonshåndtering (forsterking) - Kunsten å handtere uventa situasjonar og uventa åtferd Korleis handtere elevar som nektar å teikne? Korleis forsterke og støtte elevane vidare i teikneprosessen? Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)

76 3) Feedback (respons) er tilbakemeldingane barn får av kvarandre og av grunnskule- og barnehagelæraren. Pedagogen kan rose og dermed forsterke visuelle modeller eller modeller for læring. Det kan skapas modeller i ei barnegruppe på grunnlag av tilbakemeldingane barna gir kvarandre. Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)

77 «Åh, så flink du er til å teikne!» Kva tenkjer du om denne responsen?

78 4) Instruksjon - Involverer språket som ein av dei viktige komponentane. Med å gi instruksjon som lærar, meiner ein at ein anerkjenner læraren som den meir kompetente, som kan forklare korleis noko skal gjerast. Det kan skapas modeller i ei barnegruppe på grunnlag av tilbakemeldingane barna gir kvarandre. Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)

79 5) Å stille spørsmål - ein språkbasert undervisningsmåte læraren tek i bruk for å støtte og assistere elevane. Deler spørsmåla som nyttast i undervisninga i to hovudkategoriar: Vurderingsspørsmål finne ut kor eleven står Assisterande spørsmål set i gong prosessar i eleven som eleven sjølv ikkje kunne initiert. Assisterande spørsmål blir stilt av ein meir kompetent person. Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)

80 6) Å fremme tankestrukturar/ rettleia utforsking er definert som to ulike strukturar; Den aktuelle struktureringen her er å gje barn moglegheit til å oppdage/skape seg eigne forståingsstrukturar, ei form for rettleia utforsking (guided reinvention) å gi opne innspel som inspirerer til vidare utforskande fabulering og utvikling av kunnskap og ferdigheiter - læraren har ein visjon Ved at læraren gir ei heilskapleg, open og meir generell skildring av kjernen i aktiviteten, finn barnet fram til eigne spesifikke forståingsstrukturar knytt til den aktuelle læringssituasjonen (Tharp og Gallimore, 1988). Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)

81 Mestring og visuell kontroll Mestring: ein veit korleis ein skal bruke ulike hjelpemiddel eller verktøy (ulike støttestrategiar) Visuell kontroll: individet si mestring av ei gitt form eller ein gitt figur Gut: 8 år

82 Fange former med streken

83 Hugs spiss blyant! Fange forma med streken!