Kvalitetsmelding Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 Kvalitetsmelding 2008 Utdanningssektoren i fylkeskommune

2 2

3 Innhold 1. Innledning System og metoder i bruk System for kvalitetsutvikling Kvalitetsmodell... 6 A Evalueringsresultat og status Virksomhetsevalueringer Elevundersøkelsen Personalundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Gjennomføring i videregående opplæring Karakterer Fravær B - Vurderinger C Grad av måloppnåelse Styringsmål for utdanningssektoren 2007/ Utviklingsmål for utdanningssektoren 2007/ D Målsettinger E Vedlegg til Kvalitetsmelding Virksomhetsevalueringer Skoleresultater fra elev- og personalundersøkelsen

4 Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Even Fossum Svendsen 06/ Innledning I sak 50/2005 ble Fylkestinget forelagt en sammenfatning av Elevinspektørene og Bærekraftundersøkelsen blant ansatte i skolene. Fylkestinget vedtok i samme sak at undersøkelsene Elevinspektørene, Bærekraftundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen skal utgjøre tyngdepunkt i kvalitetsarbeidet i og årlig rapportering. I tillegg ba Fylkestinget om å få forelagt en fraværsoversikt. I løpet av skoleåret 2005/2006 ble det planlagt og iverksatt konkrete tiltak for arbeid med kvalitetsutvikling lokalt i utdanningssektoren. Høsten 2005 ble det modellert et lokalt system for kvalitetsutvikling, og tatt initiativ for å igangsette en utviklingsprosess med fokus på kvalitet. Det gikk ut en åpen invitasjon for deltakelse i prosessen fra fylkesutdanningssjefen, og på nyåret 2006 kom utviklingsprosessen i gang. Det var i alt 8 virksomheter som startet opp, deriblant Avdeling for videregående opplæring og 2 skoler fra Akershus. I juni 2006 vedtok Fylkestinget i sak 39/2006 (Kvalitetsmelding 2006) at kvalitetsutviklingssystemet skulle ferdigstilles i løpet av prosessperioden , og at systemet skal innføres på alle sektorens virksomheter i løpet av perioden. Det samme gjaldt kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) som en del av dette systemet. Høsten 2006 gikk det på ny ut invitasjon fra fylkesutdanningssjefen om deltakelse i et nytt kull med utviklingsprosess med fokus på kvalitet. På nyåret 2007 var samtlige av de resterende skoler i gang med nettverksarbeidet. Kvalitetsmeldingen presenterer en status for utdanningssektoren, basert på selvevalueringer foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen. Disse resultatene bidrar til informasjon til virksomhetene så vel til politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. På denne måten dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring, i tråd med fylkestingets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid. Målet er at kvalitetsundersøkelsene skal være et redskap til å styrke kvalitet og forbedre de svake områdene i skolene, ut fra en ide om at en på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til en hver tid svakeste ledd. For å kunne tegne et årlig bilde av situasjonen i skolene, og for å følge med på utfordringer og forbedringer, vil kvalitetsmeldingen kunne tjene som et virkemiddel for politisk styringsinformasjon. Samtidig har kvalitetsmeldingen en ambisjon om å få fokus på hvor vi skal gå videre - altså målene for utvikling av skolene. Forholdet mellom utfordringer og målsettinger henger nøye sammen, og er viktig for nettopp å kunne gjøre noe på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensial. Når målene er klare, kan vi også bli mer sikre på at resultater oppnås. På denne måten vil kvalitetsmeldingen inngå som en del av utdanningssektorens kvalitetsutviklingssystem på overordnet sektornivå. På bakgrunn av utfordringene avdekket i statusrapporten for sektoren vil fylkestinget kunne peke ut konkrete målsettinger for neste periode. I tillegg til de virksomhetsvise evalueringene og resultater av disse generert på sektornivå, presenteres det også resultater fra elevundersøkelsen, personalundersøkelsen, lærlingundersøkelsen samt data på gjennomstrømming, karakterer, fravær og økonomi. 4

5 2. System og metoder i bruk 2.1 System for kvalitetsutvikling Som en oppfølging av Fylkestingets bestilling, er arbeidet med å ferdigstille et system for kvalitetsutvikling nå sluttført. Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon, de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I begrepsbruken som følger innen arbeidet med kvalitet, blir det viktig å gjøre et distinkt skille mellom begrepene kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Kvalitetsutvikling, derimot, nødvendiggjør at fokus settes inn for å utvikle og forbedre kvaliteten slik at en oppnår mer riktig kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgiverens preferanser. Forbedrings- eller utviklingsdimensjonen krever kontinuerlig dialog med brukere og interessenter og målinger må utføres for å sjekke tjenestenes innretning opp mot brukerens forventninger, krav, behov og spesifikasjoner. Rent konkret inneholder systemet 15 konkrete verktøy som bidrar til nødvendig evaluering, analyse og justering, planlegging og utførelse av aktivitetene i skolen. Systemet er utviklet for å beskrive en kontinuerlig arbeidsmetodikk for å utvikle kvaliteten, og fordrer at prosessene holdes i gang. Systemet er bygd opp rundt anerkjent utviklings- og læringsteori. Bruk av et slikt system fordrer at virksomheten, representert ved den administrative ledelse, har mulighet, makt og myndighet til å ta nødvendige grep for å kunne få til endring. Systemet inneholder fire sentrale holdepunkter for utvikling: Planlegge Utføre Sjekke Korrigere Systemet ivaretar sammenhengen mellom eksisterende styrings- og rapporteringsverktøy som brukes i skolen, og skal på denne måten både ivareta de teoretiske nødvendigheter, samt eksisterende lokale forhold og behov. I skolene er det vesentlig å fange opp nasjonale som lokale målinger og undersøkelser som berører skolen. skal data fra elev- og personalundersøkelsene (og analyser av disse), lærlingundersøkelsen og arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen, som utgangspunkt for videre oppfølging. Ved bruk av et slikt system er det skolen som virksomhet som belyses. Dette vil si at det ikke er utelukkende data rundt elevene som benyttes, men et helt spekter av data knyttet til skolen som organisasjon. Både sentrale og lokale målsettinger og planer kan inngå, sammen med det som naturlig hører med av styringsverktøy. En vektlagt dialog med brukere, medfører økt systematikk rundt arbeid med brukerundersøkelser. Det å plante riktige forventninger hos skolens brukere og interessenter er like viktig.

6 Et system visualisert rundt kvalitetssirkelen, viser de viktigste aktiviteter og prosesser som skal ivaretas. Syklusen på arbeidet rundt sirkelen/systemet er 1 år, siden det skal rapporteres årlig. Arbeidet med oppfølging av resultater fra undersøkelsen må gjøres på 3 nivåer; virksomhet/skole (evaluerer, analyserer, justerer egen praksis, planlegger forbedring og mer riktig kvalitet) sektorledelse (følger opp skolenes forbedringsarbeid) politisk ledelse (vurderer generelle utfordringer i sektoren, gir utviklingsmål for perioden) Det har vært viktig å legge en overordnet regi på arbeidet med kvalitet. Dette betyr at det er lagt opp til felles milepæler i fremdriften, og muligheter til å jobbe med innlæring, tilbakemelding og refleksjon på et felles grunnlag. Ved å nærme seg en mer systematisk og helhetlig måte å jobbe med utvikling på, kreves god disiplin og planlegging i forhold til gjennomføring av de ulike aktiviteter i kvalitetsutviklingssystemet. Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet fra og med 2008, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, personal-, lærling- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er inkorporert. 2.2 Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen CAF inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enkleste kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Utviklingen av modellen er forskningsbasert, og har base i omfattende organisasjonsempiri. Modellen egner seg godt til å gi nødvendig innsikt i organisasjonens styrker og utfordringer, som et grunnlag for videre utvikling. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolene (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å tenke forbedringer. Evalueringene foregår ut fra et bredt utvalg av dokumentasjon Modellen er delt inn i 9 hovedområder (hovedkriterier) og 28 underområder (delkriterier). Under hvert delkriterium, finnes det en rekke eksempler. Hovedkriteriene 1 5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6 9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Eksemplene er fra 2008 tilpasset videregående opplæring og gitt en mer tydelig og presis innretning. I kvalitetsmeldingen presenteres evalueringsresultater (virksomhetsevalueringer) på hovedkriterie-nivå både på sektor- og virksomhetsnivå.. A Evalueringsresultat og status 1. Virksomhetsevalueringer Her følger evalueringsresultater på sektornivå (CAF-evaluering). Et inntrykk av skolens ståsted, dannes ved at poengresultatene visualiseres i grafer/diagram for hvert av kvalitetsmodellens hovedkriterier. Selve poengsummene i seg selv eller nivåene på disse, er ikke det viktigste i denne fremstillingen. Det vil kunne være ulike oppfatninger i bruk av poengsummene, så et høyt poengtall vil nødvendigvis ikke være en presis dokumentasjon på at det er snakk om en meget god skole. 6

7 Leseren må først og fremst se på resultatene som et uttrykk for dokumentert utvikling - en sammenligning med seg selv over tid. Særlig når det gjennomføres årlige CAF-evalueringer vil sammenligning med tidligere resultat være avgjørende for å kunne dokumentere egen utvikling. Imidlertid må ne være forsiktig med å trekke alt for bombastiske konklusjoner på bakgrunn av tallmaterialet. Det ble 2006 benyttet norsk 2003-versjon av CAF, i 2007 ble det tatt i bruk ny og forbedret utgave, mens det i 2008 ble tatt i bruk en versjon med eksempler tilpasset videregående opplæring. Dette har medført at det har blitt et mer presist og tydelig fokus på dokumentasjon og evalueringsområder. Sentrale områder fra opplæringsloven med forskrifter er også tatt inn som det obligatoriske dokumentasjonsgrunnlaget fra og med 2008, samt at det er tatt i brukt en ny 100-delt poengskala for evalueringen. Når vi ser på resultatene som et slags tverrsnitt av virksomheten, kan de brukes til å visualisere og understreke skolens styrker og utfordringer, slik de oppfattes nå. I tillegg vil det være meget viktig å ha et fokus på at modellen gir virksomheten et verktøy til å systematisere sin egen virkelighetsbeskrivelse, og utvikle et nyansert syn på egne styrker og utfordringer. Bruk av denne type kvalitetsresultater vil først og fremst være virksomhetens fremste informasjonskilde og grunnlag for bevisstgjøring i forhold til eget ståsted samt egen utvikling. Videre vil det være relevant for skoleeier og ansvarlig politisk myndighet å være i stand til på en noenlunde lett måte å gjøre seg kjent med virksomhetens tilstand og utvikling. Modellen er derfor ikke tenkt som et statisk måleinstrument, men som et ledd i en dynamisk og kontinuerlig utvikling. CAF-resultatene er også gjenstand for den virksomhetsgjennomgang fylkesutdanningssjefen foretar på sine skolebesøk. Virksomhetene har levert egne kommentarer til resultatene ved å si noe om hva evalueringen viser av styrker og utfordringer. Alle virksomhetene kommenterer også igangsatte tiltak siden forrige evaluering og resultater av forbedringsarbeidet. Ved å se på resultatene fra oppstart av kvalitetsarbeidet og frem til i dag, ser vi en god utvikling over tid, både på de 3 årene samlet sett og mellom de enkelte årene. På denne måten kan vi dokumentere en sektor i utvikling og forbedring. Virksomhetene har på bakgrunn av egenevalueringen klart å synliggjøre skolens styrker og utfordringer. De kartlagte utfordringer er blitt brukt som grunnlag for igangsatt forbedringsarbeid. I tillegg ser vi en klar sammenheng mellom utfordringer i ett år, forbedringer neste år og skiftet fokus og innsatsområder i påfølgende år (se figur 1). Figur 1. CAF poeng Lederskap Res. Nøkkelområder Strategi og planer 60 NT Res. Samfunn Medarbeidere NT 2007 NT 2006 EU snitt 0 7. Res. Medarbeidere 4. Samarbeidspartnere 6. Res. Brukere 5. Prosesser 7

8 Særlig kan det nevnes hovedkriteriene 2, 3, 4, 5, 6 som ved første måling lå nær EU-snitt, mens dagens nivå er et resultat av en betydelig fremgang. Det aller viktigste med denne typen fremstilling er å se sammenheng mellom utfordring og forbedring. På denne måten kan det dokumenteres en organisasjonsmessig utvikling, ut fra kunnskap om egen utfordring og valg av adekvate innsatser. Dette er kjernen innen organisasjonsmessig læring. Resultatene fra evalueringen i 2008 viser at utdanningssektoren har sine største styrker på områdene resultater samfunn, samarbeidspartnere, lederskap, resultater nøkkelområder og medarbeidere. Områdene medarbeiderresultater, lederskap, prosesser er blant områdene som har hatt størst fremgang fra 2007 til 2008 og samtidig representerer noen av de områdene som hadde størst utfordring ved fjorårets evaluering (se figur 2). På denne måten kan vi se at systemtenkningen er med å kartlegge egne utfordringer, sette inn forbedring og oppnå bedre resultater har fungert. Grafene i figur 1 og figur 2 viser en fremstilling av utviklingen fra hvor det også er en sammenligning mot et europeisk snitt (EU), og direkte utvikling fra i fjor. Virksomhetsvise evalueringsrapporter ligger som vedlegg til meldingen. Figur 2: Utvikling i siste periode NT 2007 NT Res. Nøkkelområder 8. Res. Samfunn 7. Res. Medarbeidere 6. Res. Brukere 5. Prosesser 4. Samarbeidspartnere 3. Medarbeidere 2. Strategi og planer 1. Lederskap 8

9 2. Elevundersøkelsen 2008 Resultatene fra Elev- og Personalundersøkelse er ment til bruk i diskusjoner på skoler, derfor er tolkninger illustrert med bruk av farger for å tydeliggjøre resultatene, og å forenkle lesingen. Det er benyttet et sett med kriterier for å skille mellom hva som kan anses som et godt resultat og hva som kan anses som et ikke fullt så godt resultat. En lav verdi på en variabel illustreres med rødt. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En verdi som ligger mellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød. Når resultatet er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak hver variabel, for eksempel sosial trivsel, finner vi flere enkeltspørsmål/-påstander. Dersom en ønsker å få forklart hva hver enkelt variabel betyr, hvilke spørsmål og påstander som ligger til grunn, samt svarfordelingen på enkeltspørsmålene/-påstandene, henviser vi til elevportalen. Figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra de videregående skolene i våren 2008, 2007, 2006 og Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2007, kan en ikke uten videre sammenligne resultater med tidligere år. I elevportalen finner en svar på de øvrige spørsmålene som er stilt i Elevundersøkelsen. 1. Motivasjon vår 2008 vår 2007 vår 2006 vår Interesse for å lære Gul+ Gul+ Grønn Grønn 1.2 Motiverende lærere Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 1.4 Tilleggsspørsmål motivasjon vår 2008 vår Instrumentell motivasjon Grønn Grønn Læring gjennom samarbeid Grønn Grønn Læring gjennom konkurranse Gul+ Gul Innsats og utholdenhet Gul+ Gul+ 1.5 Tilleggsspørsmål læringsstrategier vår 2008 vår Kontrollstrategier Gul- Gul Utenatstrategier Rød Rød Utdypingsstrategier Gul+ Gul+ vår 2006 vår 2006 vår 2005 vår Miljø vår 2008 vår 2007 vår 2006 vår Sosial trivsel Grønn Grønn Grønn Grønn 2.2 Fravær av mobbing Grønn Grønn Grønn Grønn 3. Elevmedvirkning og rådgivning vår 2008 vår 2007 vår 2006 vår Elevmedvirkning Gul+ Gul+ Rød Gul- 3.2 Elevdemokrati Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 3.3 Rådgivning Gul+ Gul+ 4.1 Kat 1. Elevens evner og forutsetninger vår 2008 vår Elevsamtaler Gul+ Gul+ vår 2006 vår

10 4.2 Kat 2. Arbeidsplaner og læreplanmål vår 2008 vår 2007 vår 2006 vår Kunnskap om og deltagelse i målsettinger Gul+ Gul+ Rød Rød 4.4 Kat.4 Organisering av skoledagen vår 2008 vår Forholdet lærer-elev Grønn Grønn Fravær av bråk og uro Gul+ Gul+ vår 2006 vår Kat 5 Læringsarena og læremidler vår 2008 vår 2007 vår 2006 vår Fysisk miljø Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 4.7 Kat 7. Vurdering vår 2008 vår Underveisvurdering Gul+ Gul+ vår 2006 vår 2005 Figur 1: Kriteriebasert vurdering elever. Vi ønsker i det følgende å komme med vår tolkning av resultatene ovenfor. Resultatene er omtrent de samme som i fjor, derfor kan vi gjenta vår tolkning fra den gang. Elevresultatene er jevnt over positive. Skolene kjennetegnes av et godt miljø. Elevene trives og har mange venner på skolen. Mobbing forekommer sjelden. Elevene mener selv at de er forholdsvis godt motiverte og lærerne får jevnt over gode tilbakemeldinger. Elevene gir uttrykk for at utdypingsstrategier er mer utbredt enn kontrollstrategier, mens utenatstrategier er minst utbredt. Resultatene gjenspeiler dermed internasjonale undersøkelser, som også viser at utenatstrategier ikke benyttes så mye av norske elever. En bør være oppmerksom på at skalaen på spørsmålene er endret siden Likevel er det verdt å legge merke til at elevene svarer relativt mer positivt på spørsmålene knyttet til elevmedvirkning de to siste årene. Når det gjelder spørsmålene knyttet til kunnskap om og deltagelse i målsettinger, er disse også noe vanskelig å sammenligne med tidligere år, siden denne variabelen tidligere også inneholdt spørsmål om bruk av planer. En bør også være oppmerksom på at elever på studiespesialiserende utdanningsprogrammer generelt har en tendens til å svare litt mer positivt på miljøvariablene. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har generelt en tendens til å svare litt mer positivt på motivasjonsvariablene. En bør ha dette i mente i tolkningen av fargene. På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn på skolenivå: kontrollstrategier elevmedvirkning elevdemokrati kunnskap om og deltagelse i målsettinger fysisk miljø På følgende variabler er det liten variasjon mellom skolene, det vil si at alle skoler er på et forholdsvis høyt nivå når det gjelder: sosial trivsel fravær av mobbing forholdet lærer-elev elevsamtaler 10

11 Det er også lite variasjon mellom skolene når det gjelder utenatstrategier, men her er skolene jevnt over på et lavt nivå. Resultatene fra Elevundersøkelsen kan med fordel ses opp mot andre data, for eksempel karakterutvikling, karakternivå og frafall. 3. Personalundersøkelsen 2008 Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak hver variabel, for eksempel kollegialt fellesskap, finner vi flere enkeltspørsmål/-påstander. Dersom en ønsker å få forklart hva hver enkelt variabel betyr, hvilke spørsmål og påstander som ligger til grunn, samt svarfordelingen på enkeltspørsmålene/-påstandene, henviser vi til personalportalen. Figuren inneholder en vurdering av alle som har svart fra personalet ved de videregående skolene i våren Organisatoriske forutsetninger Kollegialt fellesskap Gul + Gul Integrasjon Gul + Gul + 2. Læringstrykk Trykk på refleksjon og fornyelse (K3) Gul - Gul Trykk på planlegging og vurdering (K2) Gul - Gul Trykk på gjennomføring (K1) Gul - Gul - 3. Individuelt handlingsrom Nyskapende medarbeidere Grønn Gul Jobbinnflytelse Grønn Grønn 4. Rolleforventninger Rolleklarhet Grønn Fravær av rollekonflikt Grønn - 6. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Fravær av helseplager Gul - Gul Fravær av jobbrelatert sykefravær Gul - Gul Opplagthet Gul + Gul Fravær av stress Gul + Gul + 11

12 6.5 Trivsel og arbeidsmiljø Grønn Grønn 6.6 Forebygging av mobbing Grønn Gul Fravær av mobbing Grønn Grønn 6.8 Fravær av dop og rus Gul + Grønn 7. Syn på ledelsen Vurdering av ledelsen Grønn Grønn 7.2 Dialogiske tilbakemeldinger Grønn Grønn Kat.1 Elevenes evner og forutsetninger Kat 1.1 Syn på elevenes motivasjon Gul - Gul - Kat 1.2 Kartlegging Gul + - Kat 1.3 Utviklingen av elevenes faglige nivå og interesse Gul - Gul - Kat 1.4 Utviklingen av skolens tilbud til elever på ulike faglige nivåer Gul - Gul - Kat.2 Arbeidsplaner og læreplanmål Kat 2.1 Mål- og planfokus Gul + Gul + Kat.3 Arbeidsoppgaver og tempo Kat 3.1 Differensierte oppgaver Grønn Grønn Kat.4 Organisering av skoledagen Kat.4.1 Internt samarbeid Gul + Grønn Kat.4.2 Variasjon i organisering Gul - Gul - Kat.4.3 Arbeidsro Rød Rød Kat.4.4 Rådgivningstjenesten Grønn Grønn Kat.4.5 Eksternt samarbeid Grønn Grønn Kat.5 Læringsarena og læremidler Kat 5.1 Fysisk miljø Gul - Gul - Kat 5.2 IKT-utstyr Grønn Grønn 12

13 Kat 5.3 Bruk av IKT i opplæringen Grønn Grønn Kat 5.4 Bruk av biblioteket i opplæringen Gul - Gul - Kat.7 Vurdering Kat 7.1 Elevsamtalen Grønn Grønn Kat 7.2 Den faglige samtalen Gul + Gul + Kat 7.3 Den sosiale samtalen Gul + Grønn Figur 2: Kriteriebasert vurdering personale. Det generelle bildet er at resultatene fra årets undersøkelse langt på vei samsvarer med fjorårets undersøkelse. Dette styrker undersøkelsens pålitelighet og gyldighet, siden forholdet mellom variablene i undersøkelsen og nivået på variablene reproduseres på to forskjellige tidspunkt. Som i fjor synes medarbeiderne at de har et stort individuelt handlingsrom, og de har et avklart forhold til sitt ansvarsområde. Vurderingen av ledelsen er stort sett god. 38 % synes i tillegg at dialogen med sin nærmeste leder er forbedret de siste tre årene, mens 10 % synes den er forverret. I fjor var fordelingen 34 % - 9 %. Det er verdt å arbeide videre med resultatene knyttet til læringstrykk. Læringstrykket dreier seg om i hvilken grad personalet har forventninger til hverandre. Omtrent en fjerdedel av personalet har gjennom sine svar i personalundersøkelsen også i år oppgitt at de organisatoriske forutsetninger ikke er så gode, samtidig som de selv opplever lavt læringstrykk. Personalet rapporterer om et relativt godt arbeidsmiljø. 27 % synes at arbeidsmiljøet er forbedret de siste tre årene, mens 22 % mener det er forverret. I fjor var fordelingen 34 % - 19 %. En bør være oppmerksom på at selv om arbeidsmiljøet virker bra for de fleste, er det enkelte i personalet som opplever helseplager i forbindelse med jobbsituasjonen, og disse helseplagene kan lede til økt sykefravær. Dette er temaer som en bør ta opp lokalt. Personalets svar med hensyn til sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring underbygger, som i fjor, elevenes svar. Personalet mener også i årets undersøkelse at elevene stort sett kartlegges når det er nødvendig, de har et forholdsvis høyt mål- og planfokus, og elevene har tilgang til forskjellige oppgaver i de ulike fagene. Kvaliteten på IKT-utstyret oppleves som godt, og personalet rapporterer at de bruker det mye i undervisningen. Personalet er mer delt i synet på det fysiske miljøet. Her finner vi klare lokale forskjeller. Selv om elevene og personalet stort sett trives, skal en være oppmerksom på at deler av personalet også i år opplever at det er for mye plagsomt bråk og uro i arbeidsøktene. Dette funnet understrekes også av elevene. 46 % av lærerne synes arbeidsinnsatsen til elevene i mindre grad eller ikke i det hele tatt er god. 42 % av lærerne mener at elevenes interesse for skolearbeidet har forverret seg de siste tre årene, mens kun 8 % mener det har forbedret seg. 41 % av lærerne mener at elevenes faglige nivå har forverret seg de siste tre årene, mens kun 9 % mener det har forbedret seg. Analysene fra Elevundersøkelsen viste at omtrent hver fjerde elev trives godt på skolen, uten å være spesielt motivert 13

14 for å lære. En bør diskutere nærmere hva dette kommer av og hva en eventuelt kan gjøre med det. Stiller en tilstrekkelige krav og forventninger til elevene, og gjør en det på en motiverende måte? Vi har også sett at læringstrykket muligens kunne vært høyere. Stiller en tilstrekkelige krav og forventninger til sine kollegaer, og gjør en det på en motiverende måte? Den neste figuren viser en oversikt over de variablene som lar seg sammenligne med personalundersøkelsen fra 2003 og Det er mulig å sammenligne seks av variablene med de foregående undersøkelsene Kollegialt fellesskap Gul + Gul + Gul + Gul + Integrasjon Gul + Gul + Gul - Gul - Nyskapende medarbeidere Grønn Gul + Gul + Grønn Fravær dop og rus Gul + Grønn Gul + Gul + Den faglige samtale Gul + Gul + Grønn Grønn Den sosiale samtale Gul + Grønn Grønn Grønn Figur 3: Kriteriebasert vurdering personale Resultatene tyder på at de organisatoriske forutsetninger (kollegialt fellesskap og integrasjon) er omtrent på samme nivå som tidligere. Dette gjelder også for muligheten til å være nyskapende. Det virker ikke som om lærerne synes dop- og rusproblematikken er blitt større. Lærerne mener selv at de har en tett faglig og sosial dialog med sine elever, noe de også har ment tidligere. På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn: Integrasjon Trykk på planlegging og vurdering (K2) Opplagthet Fravær av stress Fravær av dop og rus Kartlegging Internt samarbeid Variasjon i organisering Arbeidsro Rådgivningstjenesten Fysisk miljø På følgende variabler er det liten variasjon mellom skolene, det vil si at personalet på den enkelte skole jevnt over svarer positivt: Jobbinnflytelse Rolleklarhet Fravær av rollekonflikt Trivsel og arbeidsmiljø Fravær av mobbing Eksternt samarbeid IKT-utstyr Bruk av IKT i opplæringen Elevsamtalen 14

15 4. Lærlingundersøkelsen 2008 Lærlingundersøkelsen gjennomføres våren Dette er en brukerundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet og formålet er at lærlinger skal få si sin mening om læring og trivsel i opplæringen samt at fylkeskommuner får informasjon som kan bidra til bedre læringsmiljø for lærlinger. Lærlingundersøkelsen er tilpasset Kunnskapsløftet og bygd opp rundt åtte temaer (1) Motivasjon (2) Trivsel (3) Læring (4) Veiledning (5) Vurdering (6) Medbestemmelse (7) Utstyr/hjelpemiddel (8) Helse, miljø og sikkerhet. Lærlingundersøkelsen er nettbasert og det er frivillig for lærlingene å delta. Frist for å delta var 14. april. I er det 275 av 581 lærlinger som har deltatt, noe som gir en svarprosent på 47,3. Dette betyr at over halvparten av lærlingene har ikke fortalt sin mening. Det gjør det vanskelig å vite om de som har svart, har de samme opplevelsene som de som ikke har deltatt. Her presenteres de overordna resultatene fra undersøkelsen. Motivasjon Tabell 1: Motivasjon Hvor motivert: Gj.snitt var du for å lære på skolen? 2,6 8,0 25,8 51,3 12,4 3,63 er du for å lære på arbeidsplassen? - 0,0-36,7 61,1 4,58 1=ikke motivert i det hele tatt, 2=Ikke særlig motivert, 3=Litt motivert, 4=Godt motivert, 5=Svært godt motivert Lærlingene i må sies å være godt motivert for å lære på arbeidsplassen samtidig som de oppgir at de ikke var like motivert for å lære på skolen. Tilsvarende mønster kommer fram når lærlinger forteller om opplæringen i skole og arbeidsplass de er fornøyd, til svært fornøyd, med opplæringen de har fått så langt på arbeidsplassen, mens de er litt mindre, men fremdeles fornøyd med opp opplæringen de fikk på skolen som forberedelse til opplæringen i arbeidslivet. På spørsmålene som inngår under temaet motivasjon i spørreskjemaet, svarer jevnt over lærlingene i positivt og til del svært positivt, noe som indikerer at lærlingene er godt motiverte. Trivsel Tabell 2 viser at Lærlingene trives på arbeidsplassen sin. Det er bare 7,4 prosent som oppgir at de bare trives litt og 1,5 prosent som ikke trives noe særlig. Over 90 prosent trives godt eller svært godt. Tabell 2: Trivsel Gj.snitt Trives du godt på arbeidsplassen? 0,0 1,5 7,4 33,5 57,6 4,47 1=Trives ikke i det hele tatt, 2=Trives ikke noe særlig, 3=Trives litt, 4=Trives godt, 5=Trives svært godt Lærlingene uttrykker at de i stor grad har blitt godt tatt i mot og opplever støtte av instruktør og kollegaer på arbeidsplassen. Det er enkelte som opplever at de har blitt mobbet på arbeidsplassen, for dem det gjelder er det alvorlig, men lærlingene som gruppe rapporterer ikke dette i stor grad. Læring Lærlingene i opplever i relativ stor grad at bedriften legger til rette for at de kan få utviklet sine evner og hvordan de lærer best. De er litt mer usikre i forhold til hvilken grad de bruker læreplanen når de sammen med bedriften skal planlegge og vurdere opplæringen. Flertallet av lærlingene mener at de i stor grad eller i svært stor grad har fått den opplæringen de skal ha i forhold til 15

16 målene i læreplanen, men kun 25,5 prosent svarer bekreftende på at det er laget en intern plan for opplæringen i lærebedriften. 33,6 svare avkreftende, mens 41 prosent ikke vet. I forhold til opplæringspermen opplever de fleste at den blir bruk fra i noen grad til i stor grad til å dokumentere opplæringen og de opplever det som relativt meningsfullt å bruke opplæringspermen. Lærlingene forteller at det er praktisk arbeid som er den viktigste faktoren for deres læring, deretter kommer veiledning fra instruktør og kollegaer, samt veiledning på utført arbeid. Digitale læremidler og opplæringsperm blir opplevd som minst viktige faktor for lærlingenes læring. Veiledning Tabell 3: Veiledning I hvilken grad: Gj.snitt får du regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen fra instruktøren/veilederen? 2,6 14,6 35,8 34,7 12,4 3,40 får du regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen fra kollegaene dine? 1,8 13,5 35,8 39,8 9,1 3,41 1=ikke i det hele tatt, 2=I liten grad, 3=I noen grad, 4=I stor grad, 5=I svært stor grad Tabell 3 viser at de fleste opplever at de i noen til stor grad får regelmessig veiledning og tilbakemelding fra instruktør og kollegaer, men det er en andel på rundt prosent som opplever at de ikke eller i liten grad får slik veiledning. Lærlingene selv forklarer dette hovedsakelig med at instruktøren har tidspress og manglende rutiner i bedriften. Vurdering Det er under fem prosent av lærlingene som oppgir at de ikke har hatt en vurderingssamtale så langt i læretiden, ca 17 prosent har hatt en, 30 prosent har hatt to, mens de resterende 48 prosentene har hatt tre eller flere. Imidlertid er det bare rundt halvparten som mener at vurderingssamtalene har gjort dem bedre i faget. Lærlingene rapporterer at de i relativ stor grad deltar i vurderingen av sitt eget arbeid. Medbestemmelse Tabell 4: Medbestemmelse I hvilken grad: Gj.snitt deltar du aktivt i planleggingen av arbeidet ditt/opplæringen? 1,5 9,2 30,0 45,8 13,6 3,61 kommer du med forslag til instruktøren/veilederen om hvordan arbeidet i bedriften kan utføres? 1,5 13,6 43,4 31,3 10,3 3,35 1=ikke i det hele tatt, 2=I liten grad, 3=I noen grad, 4=I stor grad, 5=I svært stor grad Tabell 4 viser at nesten 90 prosent av lærlingene i opplever at de i noen, i stor eller i svært stor grad deltar aktivt i planlegging av arbeidet og opplæringen, mens det er litt færre som opplever at de kommer med forslag om hvordan arbeidet i bedriften kan utføres. Lærlingene opplever også at deres forslag blir tatt på alvor av instruktøren. På en mer negativ side er det nesten 20 prosent som opplever at de ikke eller i liten grad har blitt informert om sine rettigheter som lærling og arbeidstaker. Utstyr og hjelpemidler Lærlingene i rapporterer jevnt over at de har tilgang på oppdaterte hjelpemidler og utstyr og at de får opplæring i bruk av dem. Det er imidlertid rundt fem prosent av lærlingene som 16

17 opplever at de ikke eller i liten grad har tilgang til utstyr/hjelpemidler som gjør at de kan få prøvd seg i alle deler av faget. Helse, miljø og sikkerhet. Rundt 80 prosent av lærlingene rapporterer at de i stor eller i svært stor grad kjenner til sikkerhetsreglene på arbeidsplassen, men det er rundt 13 prosent som i liten grad eller ikke kjenner til rutiner for å rapportering av feil. De aller fleste opplever seg trygg på arbeidsplassen dersom de er alene. De aller fleste lærlingene rapporterer også at de har tilgang på samme utstyr som andre i bedriften og at de tenker sikkerhet i det de gjør. Det er en andel på rundt 10 prosent av lærlingene som i liten grad eller ikke vet hva de skal gjøre ved en arbeidsulykke eller som opplever at de har fått opplæring i bruk av verneutstyr. Målte styrker Resultatene fra lærlingundersøkelsen viser at lærlingene i vurderer læringsmiljøet til dels svært positivt. De rapporterer at de er godt motiverte og trives sværs godt. I tillegg opplever de fleste at bedriften legger til rette for dem slik at de kan utnyte sine evner og talenter. Det kan se ut til at lærlingene opplever meget høy grad av medbestemmelse og de opplever at deres forslag blir tatt på alvor. Utstyrsnivået oppleves også som både oppdatert og tilgjengelig og HMS-tema ser ut til å være godt ivaretatt. Målte utfordringer Selv om læringsmiljøet vurderes jevnt over som meget positivt av lærlingene, så er det noen som ikke opplever dette i samme grad. Det er derfor en utfordring å fange opp de som i mindre grad trives, de som opplever at de har blitt mobbet og de som opplever at de ikke får oppfølging og veiledning fra instruktører og kollegaer. Utover å fange opp de som kanskje faller litt utenfor, er det mulig å se indikasjoner på områder som kan forbedres. For det første ser det ut til at lærlingene er mer motiverte og opplever at de lærer mer på arbeidsplassen enn hva de var og opplevde på skolebenken. Denne tendensen kan bunne i en generell trøtthet av mer teoretiske fag, noe som også viser seg at når de opplever at det er det praktiske arbeidet som den viktigste faktoren for læring. Det er også mulig at det kan være fornuftig å styrke rutinene for bruk av opplæringsperm og generelt bedre planleggingen av opplæringen i bedriften i og med det kun var rundt 25 prosent som oppgav at de viste at det var utarbeidet en slik plan. Det er også mulig at en må forsikre seg at alle får med seg rutiner ved arbeidsulykker og bruk av verneutstyr, men vi må også huske at det er et stort spekter av lærlinger vi har med å gjøre. Mange har arbeidsplasser hvor det er unaturlig å ha verneutstyr eller bekymre seg om smittefare. Slike spørsmål kan derfor gi et litt misvisende bilde dersom de ikke oppleves som relevant for lærlingene. Imidlertid så er det ikke nødvendig at rundt 20 prosent opplever at de ikke eller i liten grad har blitt informert om sine rettigheter som lærling og arbeidstaker. 5. Gjennomføring i videregående opplæring Flere elever og lærlinger i gjennomfører videregående opplæring enn i de fleste andre fylker i landet. Likevel slutter 1 av 5 uten å fullføre opplæringen. Flertallet av de som slutter har gått på yrkesfaglige utdanningsprogram. Figur 4 og 5 viser nasjonal statistikk fra skoleporten, som er relevant i sammenligning med andre fylker og nasjonalt. Imidlertid er disse tallene mindre nyanserte, da de ikke klarer å håndtere omvalg, skolebytte, etc. Tallene fra skoleporten har et spenn på 5 år, dvs at de i utgangspunktet forholder seg til den tiden som tilsvarer ungdomsretten. 17

18 Figur 4 Gjennomføring i Figur 5 Gjennomføring og Nasjonalt med utgangspunkt i kull fra ,9 % av de som gikk på Vg1 yrkesfag i 2006/2007 har fortasatt i ett studieløp 2007/2008. Mens 94,5 % av elevene som gikk Vg1 innen studieforberedende program i 2006/2007 har fortsatt med utdanning på videregående nivå også skoleåret 2007/2008. Tallene viser at elever i videregående opplæring i gjennomgående fullfører opplæringen på kortere tid enn landsgjennomsnittet, flere fullfører med bestått på VKII/ får fagbrev og at færre sluttet underveis. Dersom en ser på antall sluttere og de som har ikke har fått bestått i fylket, gjelder dette ca. 20 % av elevene mot 24 % på landsbasis. I det statistiske materialet som foreligger, er det kun Sogn og Fjordane som har bedre resultat når det gjelder samlet antall sluttere og elever som ikke har bestått VKII/ fått fagbrev. Tallene viser en positiv trend for de årene som presenteres her. Det benyttes også lokale og mer detaljerte tall, blant annet på gjennomføring på den enkelte videregående skole, men vi velger å bruke tallgrunnlag fra skoleporten, da det er tall som produseres hvert år, noe som gir en stabilitet og en mulighet til sammenligning med andre under samme vilkår. 18

19 Prosjektet Flere gjennom ( ) har avløst Satsing mot frafall fra perioden En målsetting her er at 80 % av elevene skal gjennomføre videregående opplæring i. Målsettingen om 80 % er koblet til lokale tall og kortere periode enn de tall som vises i skoleporten, hvor det lett kan oppfattes som om denne målsettingen er nådd. Noen av hovedområdene i prosjektet er referert under. Overgang ungdomsskole videregående skole: Forskning viser at i overgangen mellom skoleslagene, ungdomsskole og videregående skole, skjer det mange ting av betydning for et senere bortvalg. Det er for det første viktig at elevene foretar et riktig førstevalg når de søker seg inn i videregående opplæring. God karriereveiledning i ungdomsskolen vil derfor være et satsningsområde. Elevene skal være godt forberedt på hva de møter når de kommer til videregående skole. 1. Tiltak i enkelte regioner: Rett førstevalg som innebærer flere hospiteringer i videregående skole og bedrifter, en mer omfattende veiledning av elevene i 10. klasse, og involvering av foreldre. Det vil her også være et spesielt fokus mot minoritetsspråklige elever. For det andre vet vi at elever med svake karakterer og høyt fravær i ungdomsskolen er i risikogruppe når det gjelder senere bortvalg. De har problemer med å holde seg på skolen en hel dag/ en hel uke, og har faglige hull som gir problemer når de kommer til videregående skole. 2. Tiltak ved enkelte videregående skoler: Den videregående skolen får informasjon om risikoelever ved en eller to ungdomsskoler i nærområdet, og disse elevene vil få mer hjelp når det gjelder valg (flere besøk ved skolen), og tett oppfølging når de begynner i videregående skole. Alternative løp, alternative læringsarenaer: Erfaring fra Satsing mot frafall viser at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig å lage et alternativt løp for noen elever. Her vil tiltaket være å spre gode eksempler fra eget fylke og andre fylker for å stimulere til å tenke utradisjonelt når ordinært opplegg ikke fungerer. Fraværsoppfølging: 1. Alle skoler tar i bruk webregistrering av fravær fra og med Det er en klar sammenheng mellom fravær og bortvalg, og i Flere gjennom vil en prøve ut tiltak rettet mot oppfølgingen av elever med økende fravær. Ulike rutiner for rask oppfølging ved skoler/utdanningsprogram med høyt fravær vil bli prøvd ut. 2. Et forskningsmiljø ved BUP og NTNU vil gjennomføre en kartlegging av årsaker til høyt fravær blant vg1-elever ved to av skolene. Denne forskningen er unik i Norge. Dette vil gi videregående opplæring nyttig kunnskap som igjen får betydning for hvilke tiltak som må settes i verk overfor visse elevgrupper. 6. Karakterer Læringsutbytte Skoleporten presenterer resultater fra utvalgte fag og grunnleggende ferdigheter som kan bidra til å gi gode indikatorer på elevenes læringsutbygge. Datagrunnlaget omfatter standpunktkarakterer og avgangskarakterer i norsk hovedmål og sidemål på VKII og matematikk 1MX og 1MY og engelsk på GK/Vg1. 19

20 Resultater for skoleåret 2006/2007 er foreløpig ikke presentert, så vurderingen vil her omfatte resultatene fra skoleårene 2003/2004, 2004/2005 og 2005/2006. Karakternivå for perioden ,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Norsk sidemål eksamen Norsk sidemål standpunkt Norsk hovedmål eksamen Norsk hovedmål standpunkt Engelsk eksamen Engelsk standpunkt Matematikk eksamen Matematikk standpunkt Sammenlikning av karakternivå lokalt vs nasjonalt Norsk hovedmål standpunkt fylke Norsk hovedmål eksamen Norsk sidemål standpunkt Nasjonalt Norsk sidemål eksamen Matematikk standpunkt Matematikk eksamen Engelsk standpunkt Engelsk eksamen 20

21 Generelt sett ligger resultatene fra eget fylke på landsgjennomsnittet i alle aktuelle fag. Det har ikke vært nevneverdige endringer i nivået i den treårsperioden som er presentert. Snittet ligger i området mellom 2,3 og 4,0 med de fleste resultat rundt 3,5. En kan se en svak nedgang i resultatene innafor matematikk, mens både norsk hovedmål og sidemål (standpunkt)har hatt en svak stigning. Sammenligna med det nasjonale nivået er vi i de fleste fag samtlige tre år likt eller svakt under. Det har heller ikke vært vesentlig endring i nivået fra 2003/2004 til 2005/2006 i eget fylke. Matematikk 1MX og norsk hovedmål har høyest score alle tre år, mens resultatene på 1MY har lavest score alle tre år. Når en ser på resultatene fordelt på kjønn, går det fram at resultatene for jentene ligger noe høyere enn guttene bortsett fra matematikk 1MX eksamen. Her har guttene høyere score, men det er for guttene en tydelig nedgang i resultatene fra 2004/2005 til 2005/2006, mens det er en svak økning for jentene i samme periode. 8. Fravær fylkeskommune innførte f.o.m webregistrering av fravær ved hjelp av vurderings- og fraværsregistreringssystemet Skolearena. Fraværstall for skole og utdanningsprogram kan nå hentes ut. Den enkelte lærer kan følge utviklingen for sine elever, og den enkelte elev kan lett holde seg orientert om eget fravær. Implementeringen av Skolearena er ikke fullstendig og en må derfor ta visse forbehold om at tallene er riktige. En utfordring i neste periode vil være en fullstendig implementering av verktøyet slik at både skole og skoleeier kan benytte data i kvalitetsutviklingsarbeidet. Fravær ved de videregående skolene 20. august mars Skole Dagfravær i % Timefravær i % 70,4 170,8 B - Vurderinger Når vi velger å se på sektorens samlede utfordring bruker vi den overordnede CAF-fremstillingen som utgangspunkt. Denne tar opp i seg ulike former for data, deriblant resultatene fra de spesifikke undersøkelsene (elev og personal etc.). Det er et godt samsvar mellom de ulike evalueringer/undersøkelser. Hver virksomhet (skole) skal følge opp egne utfordringer, som en del av kvalitetsutviklingssystemet. Fokuset i kvalitetsmeldingen blir de utfordringer som vises på sektornivå samlet sett for alle skolene. Evalueringen 2008 viser at de største utfordringene i sektoren samlet sett er å finne i kriteriene 6, 7 og 2. Dette er henholdsvis brukerresultater, medarbeiderresultater og strategier/planer. Dette henger særlig i sammen med følgende: Brukerresultater handler blant annet om resultater fra elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen synliggjør ikke store ufordringer når vi ser fylket under ett. På enkelte områder er det allikevel stort sprik i resultatene på hver skole, noe som er med på å påvirke det samlede brukerresultat. 21

22 En analyse av resultatene fra Elevundersøkelsen viser imidlertid en utfordring på området motivasjon for læring. Ellers ser vi i skolenes evalueringer at det er kartlagt varierende grad av utfordringer innenfor områdene elevmedvirkning, elevdemokrati, fysiske fasiliteter, uro, opplæringsplaner og entreprenørskap i opplæringen, faglig utvikling, veiledning og vurdering. Medarbeiderresultater handler blant annet om resultater fra Personalundersøkelsen. Den synliggjør utfordringer innen læringstrykk, helseplager/jobbrelatert sykefravær, variasjon i organisering, arbeidsro, elevenes motivasjon og forutsetninger, utvikling av skolens tilbud og den sosiale samtalen. Ellers ser vi i skolenes virksomhetsevalueringer at det er kartlagt varierende grad av utfordring innenfor områdene fysiske arbeidsbetingelser, påvirkning av egen arbeidssituasjon, samarbeid og felleskap, kunnskapsdeling, ledelsens evne til konflikthåndtering, ansvarsfordeling og felles ledelse, individuelle arbeidsplaner og oppslutning om utviklingstiltak. Strategier og planer er et område som handler om å samle inn informasjon om behov, utvikle og revidere strategi og planer, gjennomføre strategier og planer samt planlegge og gjennomføre modernisering og fornyelse. På overordnet nivå er det påpekt utfordringer i forhold til skolens utviklingsplanarbeid, partnerskapsavtaler og årshjultenkning mens det lenger ned i organisasjonen er områder som individuelle arbeidsplaner og utvikling av lokale læreplaner som representerer en utfordring. Bevisstgjøring i forhold til målsettinger, gjennomføring av planer og oppfølging av tiltak er også en gjennomgående utfordring, samt måling og evaluering av disse. I tilegg er det målt utfordringer i forhold til skolenes systematikk, ansvarsfordeling og organisering. I 2008 er det også gjennomført lærlingundersøkelse. Denne kartlegger områder som først og fremst er relatert til forholdet mellom opplæringsbedrift og lærlingen. Lærlingundersøkelsen gir i hovedsak svært gode tilbakemeldinger på læringsmiljøet, men bare halvparten av lærlingene mener at vurderingssamtalen har gjort dem bedre i faget. Samtidig svarer kun 1 av 4 at det er laget en intern plan for opplæringen i lærebedriften. Dette viser at ikke alt er lagt godt til rette for læring i alle lærebedriftene. Intern opplæringsplan er lovpålagt for alle lærebedrifter, og et viktig grunnlag for høy kvalitet på opplæringen. Det må derfor settes fokus på interne opplæringsplaner i lærebedriftene. Å forbedre lærlingens utbyttet av utviklingssamtalene må inngå som en del av dette fokuset. CAF-evalueringene tar opp i seg alle sentrale forhold i den videregående skole (og AVGO), men det er i denne sammenhengen også betimelig å fokusere på enkeltstående data som har betydning, og er i sterk relasjon til sektorens sentrale målsettinger. I det følgende presenteres vurderinger knyttet til gjennomføring, fravær og karakterer og hvilke utfordringer som er identifisert i relasjon til disse. Fylkeskommunens prosjekt Flere gjennom ( ), har en målsetting om økt og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Tiltak er igangsatt ved mange skoler, og antall prosjekter blir utvidet i løpet av Disse tiltakene vil også omfatte grunnskole og opplæring i bedrift. Årsakene til at ungdom avbryter utdanninga er mange, og det er viktig å skaffe statistikk som kan fortelle hvilke tiltak som vil ha størst effekt. Dette er et uttrykt mål i neste periode. Resultatene av satsningen i Flere gjennom på sektornivå vil en først se om noen år. Her vil det være behov for tett oppfølging av tiltakene og gi presise og ambisiøse målsettinger. Mange elever har lavt fravær, men mindretallet med stort fravær drar opp gjennomsnittet. Skolene arbeider systematisk med fraværsoppfølging, det kan se ut til at enkelte utdanningsprogram har større utfordringer. I Flere gjennom er tett fraværsoppfølging delprosjekter ved Olav Duun vgs og Inderøy vgs. Lavere fravær er en målsetting i dette 22

23 arbeidet. Elever med stort fravær er elever som oftere ender med å avbryte opplæringen, og det er også i denne gruppen vi finner elever med ikke vurdering og negativ karakter. Det er dessuten en utfordring å implementere registreringssystemet Skolearena på en måte som sikrer mer ensartet/ensrettet bruk i de ulike virksomhetene (skolene) og som bidrar til mer aktiv bruk av data innad i virksomhetene. En utfordring i forhold til å gi et godt bilde av utviklingen av elevenes ferdigheter er at det datagrunnlaget som finnes på Skoleporten ikke er oppdatert i henhold til de siste årskull. Det betyr at vi har liten mulighet for å si noe om utviklingen på karakternivået i videregående opplæring i fylket etter Vi må derfor ha fokus på en mer langsiktig utviklingstrend i arbeidet med elevresultater. Det vi kan se ut fra det tallmaterialet som forefinnes, er at nivået er ganske stabilt i de tre skoleårene som er vurdert. Uansett må det være en ambisjon om å øke læringsutbyttet og skape en mer positiv trend på karakterutvikling. Spesielt gjelder dette i matematikk. Skoleeiers behov for å følge tett opp den styringsinformasjonen som forefinnes må knyttes til presise og adekvate mål for forbedring og utvikling. Allikevel vil det være behov for å nyansere målsettingene i form av strategier og mer presise krav, og også ha behov for å differensiere disse i forhold til hver enkelt skole. Sektornivåets rolle kan derfor med fordel fokuseres ytterligere i forhold til definere og følge opp kvaliteten i opplæringen. C Grad av måloppnåelse I det følgende er styringsmål og utviklingsmål 2007/2008 for utdanningssektoren, gitt av fylkestinget i vedtak i kvalitetsmeldingen for 2007, kommentert i forhold til grad av måloppnåelse. Utgangspunktet for dette er de resultat fra evalueringer, undersøkelser og statistikker presentert tidligere i denne meldingen. 1 Styringsmål for utdanningssektoren 2007/2008 Videregående opplæring skal gjennom samarbeid med grunnskolen, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner sikre helhet i opplæringa. Gjennom god karriereveiledning skal det legges til rette for bevisst valg av utdanning og yrke Dette betyr at: elever skal i størst mulig grad få oppfylt sitt førsteønske med hensyn til inntak, og det skal formidles læreplass til alle søkere. Kommentarer til målsettingen: KOSTRA-tall for perioden 2005, 2006 og 2007 viser at flere og flere får oppfylt sitt førsteønske med hensyn på inntak. Særlig er det skjedd en bedring fra 2006 til 2007 på formidling av læreplass. 23