Reguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, Ljøsenhammaren

Transkript

1 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5826 L12 Byplankontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 12/6 Komite for plan, næring og miljø Bystyret Reguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, Ljøsenhammaren Sammendrag SMA Nordland As har fremmet et reguleringsplanforslag med konsekvensutredning for Kvitberget dolomittuttak, Ljøsenhammeren. Det ble varslet oppstart av planarbeidet i 2003 og det ble gjennomført offentlig ettersyn i Bergmesteren, som ansvarlig myndighet, har godkjent konsekvensutredningen med tilleggsutredninger og Bergmesteren har utarbeidet en sluttrapport. Det kom inn 17 innspill til planen ved offentlig ettersyn og 4 av disse hadde innsigelse til planen. I samsvar med vedtaket i Planutvalget ble det gjennomført mekling hos Fylkesmannen i Nordland den der Bodø kommune, Fylkesmannen, Saltdal kommune og Reindriftsforvaltningen var til stede. Meklingen førte ikke til enighet, og innsigelsene står derfor fortsatt ved lag. Innsigelsene reist av Sametinget og Statens Vegvesen står også ved lag. Denne plansaken har pågått over lang tid og saken er meget omstridt, det har også blitt fremmet flere innsigelser til planen som ikke har funnet en endelig løsning. Tiltaket vil føre til negative konsekvenser for friluftsliv, natur- og landbruksinteresser, kulturminneinteresser og reindriftsinteresser. Etter en samlet vurdering har en imidlertid kommet fram til at det er behov for tiltak som kan øke sysselsettingen i den den sørlige delen av kommunen. Det anbefales derfor at planforslaget blir vedtatt. Med bakgrunn i at det er fremmet innsigelser til planen kan Bodø kommune ikke egengodkjenne planen og saken må oversendes departementet til endelig behandling. Med bakgrunn i at reguleringsplanen ble sendt på høring i 2005, blir saken behandlet etter gammel plan- og bygningslov. Side 78

2 Saksopplysninger Sakshistorikk Oppstart av planarbeidet med forslag til utredningsprogram 2003 Offentlig ettersyn av konsekvensutredning 2005 Offentlig ettersyn av reguleringsplan 2005 Tilleggsutredninger ble sendt på høring 2007 Sluttdokument fra Bergvesenet 2007 Planutvalgets behandling 2007 Mekling 2008 Beliggenhet Planområdet omfatter Kvitberget sør for Ljøsenhammaren og ligger mellom Solli og Ljøsenhammersetra, sørøst i Bodø kommune. Sør for planområdet ligger Fv. 812 og nord for planområdet ligger Ljøsenhammaren og Svartvassheia. Planområde Kartutsnittet viser planområdets beliggenhet ved Ljøsenhammarsetra. Arealstatus Planområde er i gjeldende kommuneplan satt av til framtidig industriområde (område for råstoffutvinning) med krav om reguleringsplan for utbygging kan skje. Sørøst for planområdet ligger et tidligere marmorbrudd. Grøntareal på begge sider av riksvegen er i kommuneplanen satt av til LNF2 områder. Dette er områder som har store landbruks- eller kulturlandskapsverdier. Side 79

3 Vest for planområdet (ca. 1km) ligger hyttefeltene på Austerheim og Solli og ca. 2km øst for planområdet ligger Trollhaugan hyttefelt. Gåsvatnan landskapsvernområde ligger ca. 550m sør for planområdet. Kartet viser areal avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel i kombinasjon med landbruks- og naturinformasjon. Beskrivelse av tiltaket Steinbruddet skal ha en størrelse på ca. 270 dekar, inklusiv deponi og skjermingsvoll. Masseuttaket dekker et areal på 190 dekar og selve reguleringsplanen dekker et areal på 470 dekar. I startfasen er det ønskelig å ta ut ca tonn pr. år, men produksjonen skal økes til ca tonn ved normal drift. Dolomitten skal tas ut i et skålformet dagbrudd slik at det etter hvert blir skjermingssoner mot vegen dvs. mot sør og øst, mot hyttefelt i vest og mot nord/nordvest. Dolomittbruddet skal utnytte en forekomst av finkrystallin dolomitt. I følge tiltakshaver har ingen annen kjent dolomitt i Norge de kombinerte egenskapene både for kalsinering og som råvare for fremstilling av Magnesiumoksid. Brent (kalsinert) dolomitt kan benyttes til en rekke formål. I oppstartsfasen skal produksjonsområdet planeres ned til kote 485. Toppmassen fra uttaksområdet legges ut som en skjermingsvoll. Atkomstvegen følger terrenget, legger seg inn mellom to mindre koller og kommer inn i bakkant av produksjonsområdet. Driften skal ha høy sikkerhet og skal godkjennes av Bergvesenet. Tidsperspektivet på driften av bruddet er år ut fra dagens kunnskap om forekomstens størrelse. Antall arbeidsplasser vil ut fra erfaringstall være anslagsvis 20 årsverk tilknyttet administrasjon, drift av bruddet og transport til kai. Tiltakshaver Tiltakshaver er SMA Nordland AS, som er et selskap eid av Svenska Mineral AB med 66% og av Statskog SF med 34%. Statsskog SF er grunneier i det aktuelle området, og SMA Nordland AS har inngått driftsavtale med grunneier. Begrunnelse for tiltaket SMA Nordland AS ønsker å starte utvinning av dolomitt på Kvitberget ved Ljøsenhammeren i Bodø kommune, på et område som er avsatt til formålet i gjeldende kommuneplan. Det skal tas ut dolomitt for eksport og salg for videre bearbeiding til blant annet kalkverk og annen mineralindustri. Side 80

4 Brudd Dolomittuttaket planlegges som et konvensjonelt, åpent dagbrudd med paller med høyde ca meter og bredde ca meter. Paller som ikke lenger benyttes til drift eller transport, skal fortløpende påføres masser og plantes til med stedegen vegetasjon og tilsvarende etter avsluttet uttak. Før uttaket startes opp skal det anlegges ny vei fra Fv. 812 og opp i uttaksområdet. Uttaket skal ved oppstart gjerdes inn i ytterkant av skjermingsbeltet. Transport inne i uttaket foregår hele tiden på interne veier. Produksjonsområdet som i startfasen etableres på kote 485, vil flyttes nedover i uttaket etter hvert som bruddet blir dypere. Det vil dermed bli mindre støy fra produksjonen etter hvert som den flyttes lengre ned i uttaket. Utskiping og transport Transporten fra steinbruddet vil foregå langs Fv. 812, til E6 og videre til utskipningshavn ved Langset i Saltdal kommune. Det er forventet et transportbehov på inntil 100 kjøretøy i døgnet (innenfor arbeidstiden) ved full drift. Tiltakshaver har arbeidet med utskipningsplanene i lengre tid og flere alternativer er vurdert m.h.t. økonomi og miljø. Ved offentlig ettersyn av planforslaget i 2005 var det forutsatt en midlertidig løsning med utskipningshavn fra Galten ved Langset i Saltdal kommune. Denne havnen skulle seinere erstattes av en permanent havneløsning ved dypvannskaia i Rognan. Ettersom denne løsningen blant annet forutsatte transport gjennom Rognan sentrum, fremmet Saltdal kommune innsigelse til planen og krevde at det ble innpasset rekkefølgebestemmelser med krav om opparbeiding av gang- og sykkelveg og merking av gangfelt før reguleringsplanen kunne godkjennes. Den siste utviklingen i saken, pr , er at tiltakshaver har fremmet en ny reguleringsplan for utskipningshavn fra Galten ved Langset i Saltdal kommune. Denne planen er oversendt Saltdal kommune til behandling, men er ikke ferdigbehandlet pr.d.d. Konsekvensutredning Under følger en oppsummering av hovedpunktene i konsekvensutredningen for tiltaket. Som en del av konsekvensutredningen har det blitt utredet 3 ulike alternativer; et 0 alternativ, et dagbruddsalternativ og et alternativ med underjordsdrift. Denne delen av konsekvensutredningen konkluderte med at dagbruddsalternativet var den mest aktuelle driftsformen, blant annet med bakgrunn i at underjordsdrift bare gir mulighet til å utnytte 50% av forekomsten mens dagbruddsdrift gir tilnærmet full utnyttelse av forekomsten. Dagbruddsdrift Dagbruddsdrift innebærer full utbygging av bruddet i henhold til planene og beskriver situasjonen der uttaksområdet drives ned til et laveste nivå på kote 365. Utredningen er basert på full drifts alternativet, dvs. et uttak på tonn/år. For å oppnå dette vil tiltakshaver ved full drift drive med 2-skifts ordning og ha drift i perioden mandag torsdag kl og fredag kl Oppsummering av utredningsprosessen Konsekvensutredningen ble sendt ut på høring den , med høringsfrist til den Offentlig møte om konsekvensutredningen ble avholdt i Vestvatn grendehus Etter gjennomgang av konsekvensutredningen, innspill under folkemøtet og høringsuttalelsene fant ansvarlig myndighet (Bergvesenet) at tiltaket ikke var tilstrekkelig utredet, og at det var nødvendig med tilleggsutredninger innenfor flere tema. Disse temaene var: Beskrivelse av tiltaket, kulturmiljø Side 81

5 og kulturminner, forurensing støy/støv/avrenning, samfunnsmessige forhold trafikk, samfunnsmessige forhold sysselsetting kost/nyttevurdering. Sluttdokument fra Bergvesenet den Det var i den tidligere forskrift om konsekvensutredning krav om at ansvarlig myndighet skulle utarbeide et sluttdokument når utredningsplikten var oppfylt. I sluttdokumentet skulle ansvarlig myndighet avgjøre om utredningen kunne godkjennes. Sluttdokumentet skulle gjøre rede for tiltakets konsekvenser slik disse framkom i konsekvensutredningen og i tilleggsutredningene, og hva som kunne gjøres for å forhindre skade og ulemper som følge av tiltaket. Avbøtende tiltak skulle også beskrives. Konsekvens- og sluttdokumentet, samt tilleggsutredninger med høringsuttalelser skulle ligge til grunn for behandling av saken etter plan- og bygningsloven og særlov. Sluttdokumentet I sluttdokumentet og i konsekvensutredningen framkom disse hovedkonklusjonene innenfor ulike deltema, basert på konsekvenser av framtidig dagbruddsdrift (alternativ 1): o Landskap: Uttak av masser i dagbrudd vil gi visuelle endringer i landskapet. Horisontlinja blir endret i området fra selve Ljøsenhammeren og ned mot Rv Denne endringen i silhuetten vil oppleves fra områdene omkring, i nærvirkning så vel som fjernvirkning. Sett fra Ljøsenhammersetra vil endringer i landskapsprofilen og adkomstvegen opp til uttaket bli den største visuelle konsekvensen av tiltaket. Det vil ikke bli direkte innsyn i uttaket. Sett fra Fv. 812 i øst vil en oppleve endringer i landskapsprofilen ved at terrenget er senket. Det vil bli noe innsyn direkte i uttaket og adkomstvegen opp til uttaket vil også bli synlig. Tiltaket vil ikke være synlig fra Fv. 812 i retning vestover fra Ljøsenhammersetra. Hytteområdene ved Austerheim og hytteområde som ligger øst for Ljøsenhammeren vil, avhengig av lokal topografi og vegetasjon, få innsyn i uttaket. Den største konsekvensen vil være endret landskapsbilde som følge av endret silhuettbilde. Fjernvirkning: Bruddet vil være synlig fra de høyeste fjellene rundt planområdet. o Naturmiljø: Denne delen av sluttdokumentet inneholder en beskrivelse av naturkvalitetene i området. Konsekvensutredningen konkluderer med at tiltaket vil ha middels til liten negativ effekt på naturmiljøet i området. Området preges av fjellbjørkeskog som er under beitetrykk og landskapet har et skjøttet preg. Området er småkuppert med små åser, og flatere myrpartier mot nord, og benyttes som beite for geit og sau. Det er en stor artsrikdom men få sjeldne planter og flere av artene er beiteavhengige. Kalkskogen nedenfor planområdet ble karakterisert som viktig eller svært viktig. o Kulturminner: I konsekvensutredningen, med tilleggsutredning, er det kartlagt tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Konklusjonene er satt opp i en oversiktlig tabell, som konkluderer med følgende når det gjelder tiltakets innflytelse på kulturminner og kulturmiljø: Ljøsenhammersetra: Stort negativt. Solli/Svartvatn: Lite negativt. Austerheim: Middels negativt. Side 82

6 o Forurensing: Denne delen av utredningen har beskrevet konsekvensene for temaene; støv, støy og forurensing av vann. Støv: Støv fra dagbruddet til de nære omgivelsene vurderes å være liten til middels negativ. Støv fra transporten kan løses ved å dekke til massene under transport og virkningen av støvproblemer på omgivelsene ved omlasting ved havn anses som svært liten negativ. Støy: Støysonekart viser at det ved ingen av de ulike etappene i bruddets virksomhet vil bli støynivåer over grenseverdiene. Det nyregulerte hyttefeltet på Solli vil få merkbare støyplager, selv om de ikke får støy over grenseverdiene. Det er beregnet at det til sammen vil være 67 personer som vil bli berørt av økt støy fra tungtrafikk. Forurensing til vann: Konsekvensene for vannforurensing og avrenning bedømmes til å være liten negativ til ingen konsekvens. o Landbruk: Samlet sett vurderes konsekvensene for landbruk som middels til store negative konsekvenser. I forhold til trafikken vil usikrede veier være en ulempe ikke bare for geiteholdet, men også for transportørene av Dolomitt. o Reindrift: Meget store negative konsekvenser for trekkveiene ved Ljøshammersetra og innsnevring av passasje til område nord for Rv Middels negativ konsekvens for påkjørsel/tap, redusert beiting og liten til stor negativ for kalving. o Samfunn: Friluftsliv: Små negative konsekvenser for lokalbefolkning, middels negativt for brukere av hytter på Austerheim og Ljøshammaren. For de øvrige hyttene i området, som bruker Fv. 812 som adkomstvei vurderes konsekvensene som små negative konsekvenser. Samfunnsliv: Næringsliv - svært stor positiv verdi for regionen. Ved full drift vil det være ca 20 personer direkte sysselsatt i tiknytning til bruddet, innenfor transport og bruddvirksomhet. Ringvirkningene for regionen vil være betydelige innenfor transport, overnatting og bevertning, samt mekaniske arbeider og reparasjon. Trafikk: Tiltakshaver kan benytte Fv. 812 og Fv. 515 med en maksimal årstonnasje på inntil tonn, uten at det gjennomføres tiltak på veistrekningen. Det er forutsatt en akselrestriksjon på 8 tonn. Det må gjennomføres forsterkningsarbeid/utbedring på Fv. 812 og Fv. 515 når årstonnasjen overstiger tonn. Sluttkommentar og konklusjon Etter ansvarlig myndighets oppfatning var det som følge av gjennomført utredningsprosess oppnådd følgende: Utredningsplikten ble vurdert som oppfylt. Bergmesteren godkjente utredningen med et vilkår om at tiltakshaver, følger opp de føringer for avbøtende tiltak og krav om oppfølgende undersøkelser som fulgte av sluttdokumentet. Bergvesenets behandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger innebar ingen formell tillatelse til gjennomføring av utbyggingstiltaket. Tiltakshaver er ansvarlig for at nødvendige godkjenningsvedtak i henhold til ulike lovverk, som plan- og bygningsloven, kulturminneloven, forurensningsloven, havne- og farvannsloven o.a. blir innhentet før gjennomføring av utbyggingstiltaket kan startes opp. Tiltakshaver er ansvarlig for Side 83

7 at planvedtaket etter plan- og bygningsloven foreligger før utbyggingstiltaket kan gjennomføres. Avbøtende tiltak: Bergvesenet krever i sluttdokumentet at de avbøtende tiltakene som er beskrevet i konsekvensutredningen og i tilleggsutredningene skal gjennomføres. De avbøtende tiltakene er (kort oppsummert): Landskap: Etablering av belte m/skjermende vegetasjon. Utlegging av masse og tilplanting av ferdige paller i bruddveggen. Det må etableres en terrengvoll som skjerming mot innsyn fra vest. Naturmiljø: Ingen Kulturminner: Det må gjennomføres avbøtende tiltak dersom det avdekkes automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Tiltakshaver vil legge opp veier og skjermingssoner slik at det blir minimale inngrep, redusere innsyn og begrense støy. Forurensing: Det vil bli gjennomført støydempende tiltak ved behov. Det skal etableres en voll mot vest som skjerming mot støy. Landbruk og reindrift: Det skal etableres gjerder, ferister og bruer for å lede geiter utenfor bruddområdet. Det skal etableres tiltak for avstengning og skjerming av bruddet og innkjøringsveien for å hindre ulykker med rein. Avbøtende tiltak skal diskuteres med Saltfjellets reinbeitedistrikt. Friluftsliv: Avbøtende tiltak er beskrevet under støy. Merknader ved offentlig ettersyn Se eget vedlegg til saken. Kulturhistorisk gransking Sametinget Sametinget utførte i løpet av 2007 en utvidet kulturhistorisk gransking og i brev datert opplyste Sametinget blant annet følgende: Ljøsenhammerområdet er meget interessant med tanke på Samisk kulturhistorie og Ljøsenhammeren var boplass for de siste pitesamiske nomader. Tuftene etter gammer og fjøs/høyløe er fortsatt synlige i terrenget. Stua med tilhørende stabbur på Ljøsenhammersetra er i dag den eneste intakte gård av eldre pitesamiske gårder. Ljøsenhammeren er en gammel pitesamisk markboplass som det knytter seg lange samiske tradisjoner til. Den har derfor en enestående verdi som kilde til samisk kulturhistorie, og det gjenværende bygningsmiljøet med tilhørende kulturlandskap må derfor forvaltes på best mulig måte. Det finnes også flere vegfar i og utenfor planområdet. Vegfarene er vitnesbyrd om ferdsel til og fra Ljøsenhammeren og tilhørende områder, Ved undersøkelsen ble det blant annet registrert et vegfar/sti gjennom planområdet. Dette vegfaret er å betrakte som et automatisk fredet samisk kulturminne og det omsøkte tiltaket vil etter Sametingets vurdering være i direkte konflikt med dette automatisk fredet kulturminnet. Sametinget vil derfor på prinsipielt grunnlag gå i mot tiltaket. Innspill/saksopplysninger til saksbehandlingen fra SMA Nordland AS SMA Nordland As har hatt flere møter med de partene som har hatt innsigelse til reguleringsplanen og har oversendt referat fra møtene. Disse referatene oppsummeres kort her. Møte med Statens Vegvesen Nordland Innsigelsen fra SVV gjelder inntil den blir trukket. Svv må få oversendt et forslag til rekkefølgebestemmelser fra Bodø kommune som de kan akseptere før de trekker innsigelsen. Her Side 84

8 må det også komme fra at inntil årstonn kan aksepteres uten veiutbedringer. SVV har ingen merknader til at Galten brukes som utskipningssted i en oppstartsfase. Møte med Saltdal kommune Saltdal kommune viser til vedtaket i kommunestyret og sier at de står på sin innsigelse med sine rekkefølgekrav, uavhengig av Statens vegvesen sine innspill til planen. Møte med Sametinget Sametingets innsigelse går på at utredningsplikten ikke er oppfylt. Det er tatt initiativ fra SMA Nordland for å få dette gjort med fortsatt er ikke utredningsplikten oppfylt. Avdekking av nye kulturminner ved feltarbeid medfører ytterligere feltarbeid. Møte med Fylkesmannen Fylkesmanne var opptatt av revegetering etter hvert som områder i et evt. brudd ble avsluttet. Før Galten kan brukes som utskipningshav må det tegnes inn støysoner for området. Mekling Det ble gjennomført mekling hos Fylkesmannen i Nordland den og i brev fra Fylkesmannen den , ble meklingsmøtet oppsummert slik: Bodø kommune tar opp de nye premissene som er kommet som innspill/innsigelser i forbindelse med planarbeidet, særlig fra Statens vegvesen, med tiltakshaver/forslagsstiller og avklarer om redusert drift og omfang av tiltaket er aktuell. Det undersøkes også om en mulig privat avtale med reindriftsutøverne kan forsøkes som løsningsalternativ. Resultatet av denne dialogen vil danne grunnlag for videre behandling av planen og kontakt med reindriftsforvaltningen. Meklingen førte etter dette ikke til enighet om et løsningsforslag og innsigelsen står ved lag. Etter meklingsmøtet ble det gitt tid for tiltakshaver til å komme fram til en avtale med Reindriftsforvaltningen som tar hensyn til reindriftsinteressene. Bodø kommune mottok imidlertid ingen informasjon om at det var utarbeidet slik avtale og det ble derfor skrevet et brev til tiltakshaver med varsel om at det ville bli fremmet sak for Planutvalget med innstilling om avvisning av saken dersom ingen nye opplysninger ble oversendt kommunen innen den Før fristens utløp ble det avholdt et møte mellom tiltakshaver og Bodø kommune der saken og videre framdrift ble diskutert. Tiltakshaver sendte deretter et brev, datert med orientering om status for planprosessen. I brevet ble det blant annet informert om at tiltakshaver har utarbeidet ny reguleringsplan for utskipningshamn ved Galten i Saltdal kommune og planforslaget er oversendt Saltdal kommune til behandling. Det ble også vist til tillatelse fra Statens Vegvesen vedr. bruk av transportvegen med begrensning på inntil tonn uten krav om at det gjøres forsterkningstiltak og det ble opplyst at SMA kunne være villig til å forskuttere forsterkningsarbeid på transportstrekningen. I telefonsamtale med saksbehandler den opplyste SMA at avtalen med Saltfjellets Reinbeitedistrikt formelt sett ikke var godkjent. Administrasjonen opplyste så, i brev datert , at vi vurderte at det ikke hadde kommet inn nye opplysninger i saken av vesentlig karakter og at vi ville fremme en sak for Planutvalget med innstilling om avvisning. SMA besvarte vårt brev den og opplyste blant annet om de vurderte at det hadde skjedd mange endringer i prosjektframdriften. Tiltakshaver oppfatter ikke tillatelsen fra Statens Vegvesen eller Sametinget som en innsigelse mot å åpne driften innenfor området. Tiltakshaver opplyste også Side 85

9 at det hadde vært flere konstruktive møter med Saltfjellet Reinbeitedistrikt og at de hadde gjennomført et dialogmøte med områdestyret i Nordland Reinbeiteforvaltning. Tiltakshaver opplyste videre at ny reguleringsplan for utskipningshavn ved Galten, Langset i Saltdal kommune vil medføre at all transport skjer direkte fra Ljøsenhammeren (FV 812) og langs E-6 til Langset i Saltdal kommune. Tiltakshaver var også kjent med at det også finnes andre store mineralressurser i Misvær. SMA oversendte den kopi av brev til Bodø kommune der det framgår at tiltakshaver har bedt Saltdal kommune om å trekke innsigelsen i saken. Vurderinger Denne reguleringsplanprosessen har pågått over en lang tidsperiode, med oppstart tilbake i 2003 og offentlig ettersyn i Flere instanser har fremmet innsigelse til planforslaget og tiltaket er meget omstridt. Bergmesteren har godkjent konsekvensutredningene under forutsetning av at tiltakshaver følger opp de føringer for avbøtende tiltak og krav om oppfølgende undersøkelser som fulgte av sluttdokumentet. Fire av høringspartene har fremmet innsigelse til planen, dette er Statens Vegvesen, Saltdal kommune, Sametinget og Reindriftsforvaltningen. Saltdal kommune og Statens Vegvesen har innsigelse til planen der de krever at det innpasses rekkefølgebestemmelser med krav om forsterkning av transportvegen og krav om gjennomføring av trafikksikringstiltak. Sametinget reiste innsigelse til planen ved offentlig ettersyn og opprettholdt denne etter at det ble gjennomført utvidet kulturhistorisk gransking. Innsigelsen fra reindriftsforvaltningen står også fortsatt ved lag. Bodø kommune har hatt flere møter med tiltakshaver og kommunen har gitt tiltakshaver tid til å komme fram til en avtale med de berørte partene uten at dette har ført til noen løsning. Under følger en vurdering av tiltakshaver sine nye opplysninger i saka, i brev datert den og Ny utskipningshavn: Vi vurderer det som positivt at tiltakshaver har fremmet en ny reguleringsplan for utskipningshavn ved Galten i Saltdal kommune. Dersom denne planen blir godkjent i Saltdal kommune vil dette kunne bidra til at en del av innsigelsen knyttet til trafikksikringstiltak gjennom Rognan sentrum blir løst. Innsigelsen knyttet til krav om forsterkning og breddeutvidelse av transportvegen fra Bruddet står fortsatt ved lag. Midlertidig tillatelse fra Statens Vegvesen: I de siste brevene fra tiltakshaver blir det opplyst at Statens Vegvesen har gitt en midlertidig tillatelse til å bruke transportvegen fra bruddet uten at det gjennomføres tiltak på veistrekningen. Denne tillatelsen er gitt under forutsening av at produksjonen ikke overstiger tonn og med en akselrestriksjon på 8 tonn. Det må gjennomføres forsterkningsarbeid/utbedring når årstonnasjen overstiger tonn. Videre opplyser tiltakshaver at de ikke oppfatter denne tillatelsen som en innsigelse mot å åpne drift innenfor området. I vår vurdering av denne saken legger vi til grunn det totale omfanget av prosjektet. I denne saken har tiltakshaver opplyst at det ved normal drift vil være en årsproduksjon på tonn dolomitt. Statens Vegvesen krever at transportvegen forsterkes slik at den kan tåle den økte belastningen når uttaksvolumet overstiger tonn. Innsigelsen fra Statens Vegvesen knyttet til krav om forsterking av transportvegen står fortsatt ved lag. Forskuttering av forsterkning av transportstrekningen: Tiltakshaver opplyser i sine brev at de kan se for seg en forskuttering av veitutbedringer på transportstrekningen. Vi vurderer imidlertid dette Side 86

10 som lite aktuelt på nåværende stadium ettersom transportstrekningen ikke er prioritert i økonomiplanen for Nordland Fylkeskommune. Denne planen gjelder fram til Vi kjenner heller ikke til at Statens Vegvesen har satt av midler til opprusting av transportvegen utover det som er satt av til ordinær drift. Statens Vegvesen vil ikke kunne inngå avtale om forskuttering før prosjektet er prioritert i økonomiplanen. Reindriftsinteresser og kulturminne interesser: Tiltakshaver har ikke fremforhandlet en avtale med Saltfjellets reinbeitedistrikt, og en slik avtale er heller ikke oversendt Reindriftsforvaltningen til faglig vurdering. Innsigelsen fra områdestyret står derfor fortsatt ved lag. Sametingets siste brev i saken er ikke en tillatelse til betinget drift men en opprettholdelse av innsigelsen i saken. Sametingets innsigelse innebærer at kommunen ikke kan egengodkjenne planen uten at det er gjennomført mekling, og saken ev. blir oversendt Departementet. Dersom det i meklingsmøtet kommer til enighet mellom partene, kan Sametinget oversende saken som en dispensasjonssak til Riksantikvaren med en ev. tilrådning om å gi dispensasjon. SMA opplyser i det siste brevet at det også finnes andre store mineralressurser i Misvær og at en forutsetning for utvinning av slike ressurser vil være gode utskipningsmuligheter fra Saltdal, samt opprusting av veinettet. Vi vurderer dette isolert sett som interessant, men vil opplyse om at alle tiltak av denne type og omfang forutsetter en planavklaring. Vi kan slutte oss til tiltakshaver sin omtale av de positive ringvirkningene av prosjektet i forhold til sysselsetting og næringsutvikling. I sluttrapporten fra Bergvesenet heter det blant annet at: Ved full drift i bruddet vil det være aktivitet hele året og ca. 20 personer vil være direkte involvert i bruddvirksomheten og transport. Ringvirkningene for regionen i form av tjenesteyting innen transport, overnatting og bevertning samt mekaniske arbeider og reparasjoner vil være betydelig. Bruddet etableres i en del av Bodø kommune som i dag har liten næringsaktivitet. Selskapet er registrert i Bodø kommune og vil skatte dit. Merknader fra berørte interessegrupper Ved offentlig ettersyn av planforslaget kom det inn flere merknader fra berørte hytteforeninger, interessegrupper, reinbeitedistriktet og landbruksnæringen. I merknadene ble det blant annet framhevet tiltakets negative konsekvenser for turisme, natur-, friluftsliv- og landbruksinteressene. Berørte parter påpeker også at tiltaket vil medføre økt støybelastning i nærområdet og tungtransporten vil medføre økt støy langs transportvegen fra bruddet og ned til utskipningshavnen. Videre blir det påpekt at transportvegen har dårlig standard og kapasitet, og at en økt andel tungtransport vil kunne medføre trafikkfarlige situasjoner. (se eget vedlegg med oppsummering av merknader ved offentlig ettersyn). Vi vurderer at de fleste temaene som er tatt opp i merknadene ved offentlig ettersyn er belyst i konsekvensutredningen og i tilleggsutredningene. I disse utredningene kom det blant annet fram at tiltaket vill ha stor negativ effekt for eksisterende landbruksdrift, meget stor negativ effekt på trekkveier for reindrifta i området, middels konsekvens for naturmiljøet og middels negativ effekt for brukerne av hyttene på Austerheim og Ljøsenhammaren. Vi vurderer totalt sett at tiltaket vil kunne føre til negative konsekvenser for flere av interessegruppene innenfor eller i nærheten av planområdet. Dette spesielt i forholdt til landbruk-, og kulturlandskap, friluftsliv, landskap og reindriftsforvaltning. Friluftsliv Side 87

11 Vi vurderer at tiltakets konsekvenser for det allmenne friluftslivet er lite belyst i de utgreiingene som er gjennomført. Planområdet ligger ved innfartsporten til Gåsvatnan Landskapsvernområdet og Saltfjellets Svartisen nasjonalpark. Tilgrensende naturområder er mye benyttet som frilufts- og rekreasjonsareal for befolkningen i både Bodø kommune og Saltdal kommune og utgangspunktet for turer i disse områdene er parkeringsplassen ved Ljøsenhammer setra og parkeringsplasser i nærheten av Trollhaugan hyttefelt. Det er nærliggende å anta at økt støy, vesentlig økt andel tungtransport og de landskapsinngrep tiltaket medfører vil redusere opplevelseskvalitetene i området. Tekniske krav og gjennomføring Med bakgrunn i at denne planprosessen har pågått over lang tid er tidligere konsesjon for tiltaket ikke lenger gyldig. Dersom planen blir godkjent må tiltakshaver søke om ny driftskonsesjon etter mineralloven. Dersom utbedringstiltak på transportvegen medfører vesentlig breddeutvidelse, utretting av svinger og anlegging av snulommer, samt behov for mer areal enn det som tilhører vegens eiendomsområde, må de berørte vegstrekningene reguleres i detaljplan. Tiltakshaver må bekoste og gjennomføre slik planarbeid. Naturmangfoldsloven 8 (kunnskapsgrunnlaget) Som en del av denne planprosessen har det blitt utarbeidet en egen konsekvensutredning, samt tilleggsutredninger. I disse dokumentene er tiltakets konsekvenser for en rekke tema vurdert, deriblant naturmiljø, landskap, kulturminner, forurensing, landbruk og reindrift. Vi vurderer at det kunnskapsgrunnlaget som er innhentet i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredning og tilleggsutredninger oppfyller kravene gitt i Naturmangfoldsloven. 9 (føre-var-prinsippet) Av konsekvensuttredningen framkommer det at tiltaket blant annet vil ha meget stor eller stor negativ effekt på følgende tema; kulturminner, landbruk og reindrift. Det fremkommer også at tiltaket vil gi varige negative endringer av landskapsbildet og i driftsperioden vil bruddet ha stor til middels stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Konsekvensene for naturmiljø vurderes til å være middels til liten negativ. Vi vurderer samlet sett at tiltaket vil være i strid med føre var prisnippet da det foreligger risiko for skade på naturmangfoldet. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Vi vurderer at den samlete belastningen for økosystemet i og rundt planområdet er negativ, jamfør punktet ovenfor. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver skal, jamfør sluttrapport fra Bergvesenet, gjennomføre en rekke avbøtende tiltak. Det har imidlertid blitt reist flere innsigelser og negative merknader til planforslaget, både innenfor reindrift, landbruk, kulturminneforvaltning og friluftsliv. Dersom tiltaket blir godkjent må tiltakshaver gå i dialog med de berørte interesseparter og komme til enighet om avbøtende tiltak som kan hindre eller begrense skade på naturmangfoldet. Tiltakshaver må bekoste slike tiltak og undersøkelser. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Side 88

12 I konsekvensutredningen er det konkludert med at dagbruddsdrift er den eneste aktuelle driftsformen på denne lokaliteten. Dette blant annet med bakgrunn i økt ressursutnyttelse. Sammendraget i konsekvensutredningen, under kapittelet om vurdering av ulike driftsformer, konkluderer imidlertid med at underjordsdrift vil ha minst negativ effekt på det ytre miljø. Samlet vurdering etter Naturmangfoldsloven, jfr. 7 Bodø kommune vurderer at tiltaket samlet sett vil kunne medføre negative inngrep/skade på naturmangfoldet. Bodø kommune legger også til grunn at tiltaket ikke berører naturtyper som er truet eller nær truet i h.t Norsk rødliste for naturtyper av I samsvar med naturmangfoldsloven 14 skal tiltak etter loven avveies i forhold til andre viktige samfunnsinteresser, inkludert samiske interesser. Bodø kommune vurderer samlet sett at tiltaket vil føre til negative konsekvenser for naturmangfoldet og for samiske interesser i området. Etter en samlet vurdering ønsker imidlertid kommunen å prioritere de positive konsekvensene av tiltaket i forhold til næringsutvikling og økt sysselsetting. Planbestemmelser Med bakgrunn i at det er reist innsigelser til planforslaget, med krav om innpassing av rekkefølgebestemmelser, har administrasjonen endret bestemmelsene til planen (se eget vedlegg med tilføyelser til reguleringsbestemmelsene). Bestemmelsene er også endret slik at merknader fra Bergvesenet er innpasset. Endringene er som følger: 1. Statens Vegvesen: Hele transportvegen mellom steinbruddet og utskipningskaien må være forsterket med 10 tonns helårs bæreevne før produksjonen settes i gang. 2. Saltdal kommune: a. Vegen mellom steinbruddet og utskiningskaia må være forsterket med 10 tonns helårs bæreevne. Vegstrekningen skal også breddeutvides slik at hele vegstrekningen har to kjørefelt som er adskilt med gulstripe i midten før produksjonen kan settes i gang. b. Dersom lagringsplass for dolomitt blir ved utskipningskaia, må eksisterende rundkjøring strekningen Fv 515 utskipningskaia utbedres før produksjonen settes i gang. c. Eksisterende gangfelt på Fv 515, fra E6 til utskipningskai, må merkes før produksjonen settes i gang. d. Sammenhengende gang/sykkel- veg langs Fv 515, på strekning E6 til utskipningskai, må være opparbeidet før produksjon og transport settes i gang. e. Planbeskrivelse: Trafikksikkerheten må vurderes bedre for strekningen Skard Ljøsenhammeren. Reguleringsplanen må vurdere hvilke delstrekninger det må settes inn tiltak for å utbedre. Reguleringsbestemmelse må endres slik: 3. Første setning i punkt i reguleringsbestemmelsene til planen må endres i samsvar med Bergvesenets uttalelser til planen. Endringen er som følger: Uttaket skal gjennomføres med palldrift og dagbruddsveggen skal avsluttes med sikringshyller. Endelig veggvinkel fastsettes på grunnlag av geotekniske stabilitetsberegninger. Avstand mellom sikringshyllene i endelig dagbruddsvegg skal ikke overstige 15 m høyde. Konklusjon og anbefaling Denne reguleringsplanprosessen har pågått over flere år og det er behov for en endelig planavklaring. Planforslaget er meget omstridt og det har blitt reist flere innsigelser til planforslaget. Side 89

13 I samsvar med vedtaket i Planutvalget den ble det gjennomført mekling hos Fylkesmannen i Nordland den der Bodø kommune, Fylkesmannen, Saltdal kommune og Reindriftsforvaltningen var til stede, men meklingen førte ikke til enighet og innsigelsene står derfor fortsatt ved lag. Det samme gjør innsigelsene reist av Statens Vegvesen og Sametinget. Etter at det ble gjennomført meklingsmøte har tiltakshaver hatt flere møter med Saltfjellets reinbeitedistrikt uten at det har blitt fremforhandlet en endelig avtale. Tiltakshaver har også fremmet et nytt reguleringsplanforslag for ny utskipningshavn fra Galten i Saltdal kommune. Dersom denne planen blir vedtatt vil mest sannsynlig en del av innsigelsene fra Saltdal kommune knyttet til krav om trafikksikringstiltak gjennom Rognan bli trukket. Tiltaket har store negative konsekvenser for landbruksinteressene i området, reindriftsinteressene, samt kulturminneinteressene knyttet til Ljøsenhammersetra. Tiltaket har også store negative konsekvenser for friluftsinteressene i området, både de allmenne friluftsinteressene og for brukerne av hyttene i området. Videre anses det som negativt at dolomittbruddet vil ligge i nær tilknytning til Gåsvatnan landskapsvernområde og Saltfellet - Svartisen nasjonalpark. Etter en samlet vurdering har Rådmannen kommet fram til at det er behov for tiltak som kan øke sysselsettingen i den den sørlige delen av kommunen. Det anbefales derfor at planforslaget blir vedtatt. Med bakgrunn i at det er fremmet innsigelser til planforslaget, kan kommunen ikke egengodkjenne planforslaget uten at saken blir oversendt departementet for endelig behandling. Når det gjelder spørsmål om mekling så legger Bodø kommune til grunn at det er gjennomført mekling med to av innsigelsesmyndighetene (Reindriftsforvaltningen og Saltdal kommune) uten resultat. Innsigelsene reist av Statens Vegvesen og Saltdal kommune med krav om rekkefølgebestemmelser for utbedring av transportvegen er innpasset i bestemmelsene til planen (se eget vedlegg). Innsigelsen reist av Sametinget, knyttet til automatisk fredet samisk kulturminne, må avklares som en del av departementets behandling. Innsigelsen reist av Reindriftsforvaltningen må også løses i forbindelse med departementets behandling. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, 27-2 reguleringsplanen for Kvitberget dolomittuttak, med plankart og reguleringsbestemmelser datert , samt med administrasjonens tilføyelser til reguleringsbestemmelsene datert Bystyret er innforstått med at reguleringsplanen ikke får rettsvirkning før innsigelsene er trukket tilbake av berørte myndigheter, det er gitt dispensasjon etter kulturminneloven eller planen er endelig stadfestet av Miljøverndepartementet. 3. Vedtaket begrunnes med at det er behov for tiltak som kan øke sysselsettingen i den sørlige delen av kommunen. 4. Bystyret er kjent med at tidligere konsesjon for tiltaket ikke lenger er gyldig. Dersom planen blir godkjent må tiltakshaver søke om ny driftskonsesjon etter mineralloven. Side 90

14 Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Kjetil Christensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Reguleringsplankart for Kvitberget Dolomittuttak, Ljøsenhammaren 2 Reguleringsbestemmelser for Kvitberget Dolomittuttak, Ljøsenhammaren 3 Planbeskrivelse for Kvitberget Dolomittuttak, Ljøsenhammaren 4 Merknader ved offentlig ettersyn 5 Brev fra SMA Brev fra SMA Tilføyelser til reguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, datert Utrykte vedlegg: Konsekvensutredning med tilleggsutredninger Sluttdokument fra Bergvesenet Side 91

15 Side 92

16 Side 93

17 Side 94

18 Side 95

19 Side 96

20 Side 97

21 Side 98

22 Side 99

23 Side 100

24 Side 101

25 Side 102

26 Side 103

27 Side 104

28 Side 105

29 Side 106

30 Side 107

31 Side 108

32 Side 109

33 Side 110

34 Side 111

35 Side 112

36 Side 113

37 Side 114

38 Side 115

39 Side 116

40 Innspill til reguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak ved offentlig ettersyn Fylkesmannen i Nordland Det er registrert og kartlagt et kalkskogområde i planområdet. I DN-håndbok er kalkskog en av 56 naturtyper som er beskrevet. Det framgår at alle kalkskoger anses som viktig å bevare, samt lokaliteter med rødlistearter er svært viktig å ta vare på. Dersom det ikke er mulig å ta vare på hele kalkskoglokaliteten som er omtalt ovenfor, bør detaljert avgrensning avklares i felt av en kvalifisert botaniker. Det er registrert en velutviklet og spesielt verdifull forekomst av planten rosekarse i utkanten av planområdet. Selv om arten ikke er klassifisert som trua, sårbar, sjelden eller hensynskrevende har Norge, i henhold til nasjonale rødliste for truete arter i Norge hovedforekomsten av denne arten i Europa. I og med at lokaliteten ligger i kanten av bruddet synes det som mulig å ivareta lokaliteten med mindre justering av bruddet. Fylkesmannen ber om at bruddet tilpasses, slik at denne spesielle forekomsten i størst mulig grad bevares. Driftstida vil ha konsekvenser for reindrifta, samt mulighetene for atkomst til Ljøsenhammerområdet og friluftsliv og naturopplevelse her. Videre vil transport gjennom Medby og Rognan på ettermiddag, kveld og helg ha konsekvenser for nærmiljøet på disse stedene. o Det bør fastsettes reguleringsbestemmelser for driftsstans i perioden 1-20 mai av hensyn til reindrifta i området. Hvis ikke vil dette kunne føre til store negative konsekvenser for reindrifta på Saltfjellet. o Det bør fastsettes bestemmelser om forbud mot transport i helgene f.o.m. juni t.o.m. september og i fellesferien av hensyn til friluftslivet i området. o Av hensyn til nærmiljøet på Medby og Rognan bør det fastsettes bestemmelser som i størst mulig grad avgrenser transporten til tidsrommet for vanlig arbeidsdag. Nordland Fylkeskommune, Fylkestingets behandling av saken Vedtak i fylkestinget. 1. Fylkestinget vil anbefale at konsekvensutredningen for dolomittuttak i Kviteberget ved Ljøsenhammeren godkjennes. 2. Tiltakshaver må pålegges å iverksette avbøtende tiltak for kulturmiljøet og reindriften. 3. Forholdet til kulturminneloven må avklares. Det lar seg best gjøre gjennom reguleringsplanen. 4. Reguleringsplanforslaget bør vedtas under forutsetning av at bestemmelsen om miljøoppfølgingsprogram opprettholdes, og at det inntas bestemmelser som avklarer etterbruken av området. 5. Fylkestinget vil be Bodø kommune om å opprette en dialog med Statens vegvesen med sikte på å komme fram til nødvendige avbøtende tiltak som kan skape trafikksikre forhold i og langs transporttraseen 6. Bodø kommune må i samarbeid med bergmesteren og tiltakshaver finne fram til en ordning som sikrer midler til rehabilitering og vedlikehold av nødvendig sikringstiltak i ettertid. Side 117

41 Reindriftsforvaltningen i Nordland Konsekvensutredningen, som er utarbeidet av Norut Samfunnsforskning AS, konkluderer med at arealinngrepet har liten negativ konsekvens. For reinens naturlige trekk konkluderer man med at arealinngrepet vil gi meget stor negativ konsekvens, både h.h.t. flyttingen om høsten og reinens naturlige trekk om våren. Til sammen konkluderes det med at den totale effekten vil være stor negativ konsekvens, som følge av innsnevring av flytt/trekk lei og beitetap av dagbruddet. Som avbøtende tiltak foreslås det at trafikken fra bruddet burde stoppes i perioden 1-15 mai, slik at rein kan få trekke over Rv Dolomittbruddet med tilhørende infrastruktur beslaglegger direkte et areal på ca. 470 da. Dette arealinngrepet representerer ingen fare for fortsatt reindrift i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Derimot er det de indirekte konsekvensen av inngrepet som skaper de største problemene for reindriften her. Man har fra før av inngrep i området gjennom Rv. 812, hyttefeltene Trollhaugen og Austerheim/Solli. Disse representerer allerede barrierer i områder som reindriften er påvirket av. Situasjonen i dag er altså den at flyttleia for rein allerede er noe påvirket som følge av tidligere inngrep. I reindriftslovens 10-4 heter det at: Adgang til fritt og uhindret drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor rein lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av rein. Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etterskjønn ved jordskifteretten, hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastlegging i detalj av den nye flyttleie skal overlates til skjønnet. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til hvorvidt denne planen medfører stenging eller bare en innsnevring av nåværende flytte- trekksystem nord-sør. Et annet forhold er den økte trafikken på Rv. 812, særlig vår og høst når reinen skal krysse på vei mellom sine vante beiteområder. Det er knyttet stor usikkerhet hvordan den økte trafikken vil påvirke reinens trekk sørover om våren. Hvorvidt all stans i trafikken fra bruddet kan fungere som avbøtende tiltak på våren vil være avhengig av at man klarer å få flyttet rein nordover forbi bruddet om høsten. Skal det kunne skje må det sannsynlig skje gjennom at rein samles og flyttes av reineierne. Reindriften kan ikke se at man har anledning til å prøve og feile i dette tilfellet m.h.t. usikkerheten omkring effekt for flytte- og trekkvei. Disse har et strengt arealvern etter reindriftsloven. Reindriftsagronomen fremmer med dette innsigelse til reguleringsplan for dagbrudd på Kvitberget ved Ljøsenhammeren i Bodø kommune. Vedtak i områdestyret: Områdestyret gir innsigelse til reguleringsplan Kvitberget fordi man finner at tiltaket er i konflikt med eksisterende flyttlei for rein. Dette er ei flyttlei som allerede er berørt av tidligere inngrep. Side 118

42 Saltdal kommune Vedtak i kommunestyret den I medhold av plan- og bygningslova 27-2 fremmer Saltdal kommune innsigelse til reguleringsplan, Dolomittuttak ved Ljøsenhammeren i Bodø kommune dersom følgende ikke medtas i planen. 1. Rekkefølgebestemmelse: Vegen mellom steinbruddet og utskipingskaia må være forsterket til 10 tonns helårs bæreevne. Vegstrekningen skal også breddeutvides slik at hele vegstrekningen har to kjørefelt som er adskilt med gulstripe i midten før produksjonen settes i gang. 2. Rekkefølgebestemmelse: Dersom lagringsplass for dolomitt blir ved utskipingskaia, må eksisterende rundkjøring strekningen Fv515 utskipingskaia utbedres før produksjonen settes i gang. 3. Rekkefølgebestemmelse: Eksisterende gangfelt på Fv515, fra X E6 til utskipingskai, må merkes før produksjonen settes i gang. 4. Rekkefølgebestemmelse: Sammenhengende gang/sykkel- veg langs Fv515, på strekningen xe6 til utskipingskai, må være opparbeidet før produksjon og transport settes i gang. Planbeskrivelse: Trafikksikkerheten må vurderes bedre for strekningen Skard Ljøsenhammeren. Reguleringsplanen må vurdere hvilke delstrekninger det må settes inn tiltak for å utbedre. Sandåker Gruppen, v/inger Ellen Nicolaisen Sandåker Gruppen er et foretak innen Nikita-konsernet. Deres målsetting er å skape lønnsomme bedrifter og dermed også arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Mye av deres virksomhet baserer seg på bruk av naturen. Området der det nå planlegges dolomittbrudd, er et av de mest interessante siden det ligger inntil Ljøsenhammeren turistanlegg og Gåsvatn landskapsvernområde. Et dolomittbrudd kan ikke forenes med slik virksomhet. Dette vil medføre tungtrafikk, støv og støy, samt stor forringelse av naturlandskapet. Et dolomittbrudd vil skape sysselsetting, men arbeidsplasser som baseres på anbud har ingen garanti for lokal tilknytning. En videreføring og utvikling av lokalt eksisterende virksomhet i Misværområdet vil derfor etter vårt syn være den beste løsning for lokalsamfunnet. Saltfjellet reinbeitedistrikt - Området rundt Ljøsenhammersetra er viktig beiteland fordi det ligger sørvendt og blir tidlig bart og grønt. Hvis reinen fortrenges vekk herfra vil den kunne trekke inn på innmark noe som vil før til økt konflikt med bøndene. - Ljøsenhammer trekklei. Dagbrudd med adkomst og stor andel tungtrafikk vil direkte og indirekte fjerne den naturlige trekkleia over Rv Konsekvensene er fysisk deling av sammenhengende beiteland og reinen vil miste den naturlige trekkleia. For å kunne bruke området må man føre reinen fysisk over Rv. 812 fra - Økt trafikk vil føre til økt antall reinpåkjørsler. - Flyttlei like øst for Ljøsenhammersetra, organisert flytting, vil bli komplisert eller i verste fall umulig. Konsekvensen kan bli at de blir avhengige av å bruke helikopter, noe som vil medføre økte kostnader. Side 119

43 - Det er usikkerhet om de fortsatt kan bruke slakte-/merkegjerdet som de har ved flyttleia like sør om Rv Støy og aktivitet fra selve bruddet, og den tette transporten/trafikken vil gi en meget negativ konsekvens. Det er sannsynlig at beitebruken i området rundt bruddet blir redusert eller umuliggjort. Med bakgrunn i konsekvensanalysen og disse punkter går Saltfjellet reinbeitedistrikt imot etablering av dolomittuttak i Kvitberget/ Ljøsenhammeren i Bodø kommune. En utbygging vil medføre at vi mister viktig beiteland i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Ljøsenhammer seterlag Har interesse for framtiden for geitsetra, landbruk og turisme. - Landbruk Ljøsenhammeren er den første geitsetra i distriktet og har vært i sammenhengende drift i 50 år. 3 familier har buskaper her fra juni til september, med ca. 250 geiter. Tiltaket vil komme i konflikt med seterdrift og de ser det som en umulighet å drive med landbruksdrift i området og håper at kommunen gjør vedtak som fastslår om området skal brukes til landbruk eller industri. - Turisme Bygging av kafe for å gi tilleggsinntekt fra tursime begynte allerede i Uten markedsføring utviklet Ljøsenhammeren seg til å bli en turistmagnet i Salten. I 1993 ble det investert 2 mill i ny kafe. Totalt sysselsatte setra og kafeen 10 personer hel- og deltid i sommermånedene. Sesongen 1999 hadde kafeen et besøkstall på Siden området for råstoffuttak ligger like inntil setra og like inntil Gåsvatn landskapsvernområde bør Bodø kommune vurder om man på lang sikt ikke har mye større positiv effekt av å erklære området som LNF-område. På den måten sikres mulige arbeidsplasser for all fremtid. Et dolomittbrudd vil muligens gi sysselsetting lokalt, men vil ødelegge et av Saltens fineste områder for all framtid. I tillegg vi tungtransport ned til Rognan resultere i betydelig mindre turristtrafikk på den kanskje aller viktigste innfallsporten mot Saltstraumen og Bodø. Bodø kommune landbrukskontoret Det er svært lite som blir sagt om konsekvensene for landbruket med dolomittuttak. Det er beklagelig da landbruksinteressene og landbruksdriften i området må betraktes som betydelig for området. Videre er området viktig i forhold til sitt særegne kulturlandskap som er skapt gjennom lang tids beiting og landbruksdrift. Generelt kan det sies at tilgang til en fellesseter av avgjørende for å kunne drive med geiter i tidligere Skjerstad kommune på grunn av tilgangen på beiteareal og av økonomiske årsaker. For geiteholdet på setra er det ut fra dette i hovedsak to mulige avbøtende tiltak. Det ene er å flytte hele geiteholdet til en annen seterplass og bygges opp fra grunnen av. Det finnes neppe gode alternative områder/setrer å flytte til innad i Skjerstad kommune. Det andre vil være å holde geitene unna bruddet og veiene, og å lede dem til andre beiteområder (ved gjerder, bruer, ferister etc..). En slik løsning vil gjøre det praktisk mulig å fortsatt drive med geitehold, Side 120