Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, gnr. 247 bnr. 1, Ljøsenhammeren

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5826 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/26 Komite for plan, næring og miljø /97 Bystyret Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, gnr. 247 bnr. 1, Ljøsenhammeren Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd, slik det er vist i kart med plan ID 9102, datert , planbestemmelser datert og planbeskrivelse datert Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Rolf A. Sivertsen (KRF) og Johan Bakke (H) stilte spørsmål om egen habilitet i denne saken. Det ble enighet om at begge er habile og kan behandle denne saken. Forslag fra Rødt: Saka utsettes til komiteen har vært på befaring i området. Votering: Rødts utsettelsesforslag fikk 1 stemme (1R) og falt. Innstillingen tiltrådt med 11 mot 2 stemmer (1R og 1SV). Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd, slik det er vist i kart med plan ID 9102, datert , planbestemmelser datert og planbeskrivelse datert Bystyrets behandling i møte den : Rolf-Arnt Sivertsen, KrF stilte spørsmål om egen habilitet i saken. Det var enighet om at han var habil og dermed kunne delta i behandlingen av saken.

2 Forslag under forhandlingene Brigt Kristensen, Rødt fremmet forslag om at saken skulle utsettes til bystyrets forhandlinger Votering Utsettelsesforslaget fra Rødt fikk 5 stemmer og falt (3R, 2SV). Brigt Kristensen, Rødt, fremmet fellesforslag fra Rødt og SP Området reguleres tilbake til LNFR-status. Arild Nohr, AP, fremmet forslag til nytt punkt 2 Dersom det viser seg at dolomittforekomsten ved Kvitberget inneholder høye nivåer av asbestholdige mineraler, skal ansvarlig myndighet ved konsesjonsbehandling etter Mineralloven samt søknad om utslippstillatelse etter Forurensingsloven, sette krav om avbøtende tiltak og driftsformer som ivaretar hensynet til miljø, helse og samfunn. Votering Innstillingen vedtatt mot 4 stemmer avgitt for Rødt og SPs fellesforslag APs forslag til nytt punkt 2 fikk19 stemmer og falt (13AP, 3R, 2SV, 1SP). Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd, slik det er vist i kart med plan ID 9102, datert , planbestemmelser datert og planbeskrivelse datert Sammendrag Forslag til detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd anbefales vedtatt med mindre endringer av bestemmelser, plankart og planbeskrivelse etter offentlig ettersyn. SMA Nordland AS ønsker å starte utvinning av dolomitt på Kvitberget ved Ljøsenhammeren i Bodø kommune, på et område som er avsatt til formålet i gjeldende kommuneplan. Det skal tas ut dolomitt for eksport og salg for videre bearbeiding til blant annet kalkverk og annen mineralindustri. Foreliggende planforslag er i all hovedsak det samme som var sendt på høring tilbake i Planforslaget er imidlertid omarbeidet til ny plan- og bygningslov og inneholder følgende reviderte dokumenter; plankart, bestemmelser, planbeskrivelse og ROS analyse. Konsekvensutredningen, med tilleggsutredninger og sluttdokument fra Bergvesenet, som ble utarbeidet i den innledende planfasen ligger til grunn for planforslaget ved 2- gangs offentlig høring og ettersyn.

3 Fordi planforslaget vil medføre utbygging, er det utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket som konkluderer med at tiltaket ikke innebærer uakseptabel risiko for hverken liv/helse, miljø eller materielle verdier. Planforslaget har, etter vedtak av Byplansjefen, vært ute til offentlig ettersyn i perioden fra Det er kommet inn i alt 15 merknader til planforslaget ved offentlig ettersyn, hvorav 12 er innspill fra offentlige etater/utvalg og 3 er innspill fra berørte interessenter, foreninger og lag. Innspillene til planforslaget følger saken som eget vedlegg, her er det også redegjort for hvilke endringer som er gjennomført i planbeskrivelsen, bestemmelsene og i plankartet. Innspillene til planforslaget, både ved 1- og 2 gangs offentlig ettersyn, viser at denne saken er konfliktfyllt og at det er flere motstridende interesser. På den ene siden finnes interessene knyttet til mineralnæringen og framtidige arbeidsplasser knyttet til brudd- og transportvirksomheten, på den andre siden finnes sterke interesser knyttet til allment friluftsliv, landbruk og naturforvaltning. Kommunen velger imidlertid, etter en samlet vurdering, å prioritere et framtidig Dolomittbrudd i dette området. Saksopplysninger Sakshistorikk Oppstart av planarbeidet med forslag til utredningsprogram 2003 Offentlig ettersyn av konsekvensutredning 2005 Offentlig ettersyn av reguleringsplan 2005 Tilleggsutredninger ble sendt på høring 2007 Sluttdokument fra Bergvesenet 2007 Planutvalgets behandling 2007 Mekling 2008 Komite for plan- næring og miljø behandlet saken den Beliggenhet Planområdet omfatter Kvitberget sør for Ljøsenhammaren og ligger mellom Solli og Ljøsenhammersetra, sørøst i Bodø kommune. Sør for planområdet ligger Fv. 812 og nord for planområdet ligger Ljøsenhammaren og Svartvassheia.

4 Kartutsnittet viser planområdets beliggenhet ved Ljøsenhammarsetra. Arealstatus Planområde er i gjeldende kommuneplan satt av til framtidig industriområde (område for råstoffutvinning) med krav om reguleringsplan for utbygging kan skje. Sørøst for planområdet ligger et tidligere marmorbrudd. Grøntareal på begge sider av riksvegen er i kommuneplanen satt av til LNF2 områder. Dette er områder som har store landbruks- eller kulturlandskapsverdier. Vest for planområdet (ca. 1km) ligger hyttefeltene på Austerheim og Solli og ca. 2km øst for planområdet ligger Trollhaugan hyttefelt. Gåsvatnan landskapsvernområde ligger ca. 550m sør for planområdet. Beskrivelse av tiltaket Steinbruddet og masseuttak skal ha en størrelse på ca. 240 dekar og selve reguleringsplanen dekker et areal på ca. 470 dekar. I startfasen er det ønskelig å ta ut ca tonn pr. år, men produksjonen skal økes til ca tonn ved normal drift. Dolomitten skal tas ut i et skålformet dagbrudd slik at det etter hvert blir skjermingssoner mot vegen dvs. mot sør og øst, mot hyttefelt i vest og mot nord/nordvest. Dolomittbruddet skal utnytte en forekomst av finkrystallin dolomitt. I følge tiltakshaver har ingen annen kjent dolomitt i Norge de kombinerte egenskapene både for kalsinering og som råvare for fremstilling av Magnesiumoksid. Brent (kalsinert) dolomitt kan benyttes til en rekke formål. Virksomheten planlegges inndelt i 6 etapper, inkludert åpning og avslutning: Etappe 1a: Åpning. Inngjerding av området, etablering av atkomstveg, avdekking i sentrale og vestlig deler av bruddet, etablering av støyvoll mot vest og etablering av produksjonsområde med knusing, sortering og lagring på kote 485. Etappe 1b: Bruddet utvides til ytre grense mot nord og etablering av høyeste palletrinn på kote 530. Produksjonsutstyr står på kote 485. Etappe 2: Bruddet utvides i dybden til kote 440. Produksjonsutstyr står fortsatt på kote 485 Etappe 3: Bruddet utvides ytterligere i dybden til kote 395. Produksjonsutstyret flyttes til kote 395

5 Etappe 4: Bruddkanten i sør og sørøst senkes og øvre palletrinn her blir liggende på kote 455. Produksjonsutstyr står på kote 365. Avslutning: Bygninger og andre installasjoner rives og fjernes, opprydding gjennomføres og revegetering sluttføres. Produksjonsområdet som i etappe 1 etableres på kote 485, vil flyttes med nedover i bruddet etter hvert som en går dypere. Det vil dermed bli mindre støy fra produksjonen etter hvert som den flyttes lengre ned i uttaket. Inne i bruddområdet er det planlagt et område for massedeponi/mellomlager. Det antas at det blir lite eller ingen permanente vrakmasser/gråberg. I avslutningsfasen skal arealet for massedeponi arronderes slik at det harmonerer med omkringliggende terreng og revegeteres med stedegen vegetasjon. Når tiltaket er i full drift, planlegges det etter en 2-skiftsordning med slik driftstid: Sprengning er tillatt i perioden mandag fredag kl Øvrig produksjon kan foregå mandag fredag kl og uttransport av dolomitt kan også foregå på lørdager kl Det tillates heller ikke sprengning og uttransport i ukenr. 28, 29 og 30 («Fellesferien») og på helligdager. Markedsmessige forhold, maskintekniske forhold etc. vil være viktige elementer for avgjørelser av hvordan driften legges opp. Tiltakshaver Tiltakshaver er SMA Nordland AS, som er et selskap eid av Svenska Mineral AB med 66% og av Statskog SF med 34%. Statsskog SF er grunneier i det aktuelle området, og SMA Nordland AS har inngått driftsavtale med grunneier. Begrunnelse for tiltaket SMA Nordland AS ønsker å starte utvinning av dolomitt på Kvitberget ved Ljøsenhammeren i Bodø kommune, på et område som er avsatt til formålet i gjeldende kommuneplan. Det skal tas ut dolomitt for eksport og salg for videre bearbeiding til blant annet kalkverk og annen mineralindustri. Brudd Dolomittuttaket planlegges som et konvensjonelt, åpent dagbrudd med paller med høyde ca meter og bredde ca meter. Paller som ikke lenger benyttes til drift eller transport, skal fortløpende påføres masser og plantes til med stedegen vegetasjon og tilsvarende etter avsluttet uttak. Før uttaket startes opp skal det anlegges ny vei fra Fv. 812 og opp i uttaksområdet. Uttaket skal ved oppstart gjerdes inn i ytterkant av skjermingsbeltet. Transport inne i uttaket foregår hele tiden på interne veier. Produksjonsområdet som i startfasen etableres på kote 485, vil flyttes nedover i uttaket etter hvert som bruddet blir dypere. Det vil dermed bli mindre støy fra produksjonen etter hvert som den flyttes lengre ned i uttaket. Utskiping og transport Driften av bruddet vil bestå av boring, sprenging, knusing/sikting, mellomlagring og transport til Langset ved E6 i Saltdal. Langset erstatter Dypvannskaia i Rognan som utskipningskai slik at det ikke vil foregå transport langs Fv 515 gjennom Rognan sentrum.

6 Det planlegges en årlig transportmengde på tonn/år i perioden før Fv 812 utbedres og forsterkes til akseltrykk 10 tonn. Uttaket og produksjonen kan bli noe høyere enkelte år og lavere andre, da det også planlegges mellomlagring av knust dolomitt inne i bruddområdet. Når Fv 812 forsterkes og godkjennes for tyngre transport, vil produksjonen og transporten gradvis øke, - maksimalt opp til tonn/år. Trafikken på Fv 812 er beregnet til 490 kjt/døgn (ÅDT) hvorav 12 % tungtransport. Strekningen mellom Saltdal og Vesterli er lite belastet med ulykker. Vegen på strekningen Medby Skar har en god oppbygging og vil tåle merbelastningen godt. Strekningen Skar Ljøsenhammaren er smal, har en variert og dårligere oppbygging og ved Skar er den noe svingete. I perioden før Fv 812 forsterkes vil massetransporten medføre en trafikkøkning på 14 kjøretøy pr døgn i gjennomsnitt (7 hver veg), noe som ikke medfører problemer for trafikkavviklingen. Når vegen blir forsterket vil massetransporten gradvis øke og maksimalt komme opp i tonn/år. Etablering av nye og utbedring av eksisterende møteplasser samt forsterking av bære-evne må gjennomføres før transporten kan øke utover tonn/år. Den beskjedne trafikken i dag tilsier at trafikksikkerheten ikke endres så lenge transportmengden er begrenset til tonn/år. Den blir heller ikke vesentlig dårligere når transportmengden øker, bl.a. fordi dette forutsetter at vegen er utbedret. I Risiko sårbarhetsanalysen som er utarbeidet for tiltaket forslås det å redusere hastigheten ved påkjørsel på Fv 812 ved Ljøsenhammarsetra fra 80 til 60 km/t og på E6 og ved krysset med Fv 812 fra 90 til 70 km/t. Dette er imidlertid forhold som må avgjøres i en framtidig reguleringsplan for transportveien og det tas derfor ikke endelig stilling til framtidige vei- og kryssløsninger i denne planen. Konsekvensutredning Det ble som en del av planarbeidet, ved offentlig ettersyn av planforslaget i 2005, utarbeidet en konsekvensutredning med tilleggsutredninger for tiltaket, samt et sluttdokument fra Bergvesenet. Bodø kommune legger disse utredningene til grunn for planarbeidet. Risiko og sårbarhetsvurdering Kommunen har, ved 2- gangs offentlig ettersyn, krevd at tiltakshaver skulle utarbeide en ny risikoog sårbarhetsvurdering av tiltaket (ROS analyse). Denne rapporten følger som vedlegg til planforslaget og konkluderer med følgende: «Analysen viser at planene ikke innebærer uakseptabel risiko for verken liv/helse, miljø eller materielle verdier. Likevel bør tiltakshaver gjennomføre eller bidra til at følgende tiltak blir gjennomført for å redusere risikoen som følge av uønskede hendelser: Løse gjenstander som kan flyttes av sterk vind (plater og lignende) lagres forsvarlig slik at de ikke blåser ut i omgivelsene. Beredskap mot akutt forurensning av olje og lignende i form av lagring av absorbsjonsmiddel på bruddområdet Ved støvproblemer i tørre perioder med vind, bør det vurderes å bruke vanning som støvdempende tiltak både ved knusing og opplasting av dolomitt Ekstra gjerde for geiter ved påkjøringskryss vurderes Sprenging i beitesesongen avtales med drivere av geitesetra. Trafikkulykker Fv 812 ved påkjørsel fra bruddet: Nedsetting av hastigheten fra 80 til 60 km/t E6 ved påkjørsel fra Fv 812: Nedsetting av hastighet fra 90 til 70 km/t. Fv 812 mellom Skar og Ljøsenhammaren, spesielt i svingene ved Skar: Skilte møteplasser

7 Det forutsettes at SMA Nordland AS til enhver tid følger gjeldende rutiner og retningslinjer i lover og forskrifter innen helse, miljø og sikkerhet, bl.a. når det gjelder sikring av bruddområdet, sprenging, sikring av last og hensyn til ytre miljø m.m». Innsigelser ved 1 gangs offentlig ettersyn Det kom det inn 4 innsigelser til planen ved 1 gangs offentlig ettersyn og alle innsigelsene til planforslaget er nå løst (se planbeskrivelsen). Merknader ved 2 gangs offentlig ettersyn. 1. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) - Ingen merknader til planforslaget. 2. Sametinget o Sametinget er tilfreds med at det i forslaget til planbestemmelser er tatt inn at det skal foretas arkeologisk undersøkelse av det automatisk fredete vegfaret som er merket som bestemmelsesområde på kartet. Sametinget er også tilfreds med at tiltakshavers aktsomhetsplikt kommer fram. 3. Nordland fylkeskommune o Planfaglig: Fylkeskommune ser at tiltaket ikke er i strid med regional politikk i hht. fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. NFK har heller ingen merknader til planforslagets arealdisponering og er positiv til at det sies noe om hvordan bruddet skal avsluttes. o Kulturminnefaglig (ikke samiske kulturminner): Så langt NFK kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. Siden ikke alle slike er kjent, er NFK også tilfreds med at aktsomhetsplikt er omtalt i planbestemmelsene. 4. Fylkesmannen i Nordland o Fylkesmannen i Nordland har merknader til bestemmelsene om virkeområdet av bestemmelsene i forurensnings-forskriftens kap 30 der det vises til og til støy og driftstider: Det er hensiktsmessig at bestemmelsene tar inn støykrav som framkommer av Forurensningsforskriftens Forskriften setter også krav til utslipp til vann, støvbegrensende tiltak og gjennomføringer av målinger/beregninger. Det bør presiseres at kravene i planbestemmelsene 3.1, kulepunkt 4 ikke bare gjelder utslipp, men også støvreduserende tiltak mm. o Tillatte driftstider i planbestemmelsene er ikke i samsvar med støykravene i Forurensningsforskriftens Der defineres Dagtid (07 19), Kveld (19 23) og Natt (23 07) med ulike tillatte støynivåer. De tillatte driftstidene bør tilpasses klslettene i forskriften, og det bør ikke sette grenseverdier for natt og søn-/helligdager ettersom det ikke er tillatt å drive anlegget da. Kommentar: Bestemmelsene om utslipp og tiltak både til vann og luft skal rettes opp slik at disse følger forurensningsforskriftens Kap 30. En tilpasning av tillatte driftstider og støykrav til forskriften, vil i praksis ikke ha noen betydning for antall timer tillatt drift pr døgn dersom det tillates drift dag og kveld (kl 07 23, mot opprinnelig: Kl 06 22). Fjerning av støykrav for natt og helligdager fra bestemmelsene, er også problemfritt, da det i opprinnelige plan heller ikke var lagt opp til drift på disse tider.

8 5. Statens vegvesen, Region nord (SVV-N) o Vegvesenets tidligere innsigelse er imøtekommet ved at årstonnasjen er redusert til tonn i en oppstartfase. Reguleringsplanen fokuserer på problematikken rundt trafikksikkerhet og framkommelighet, men mindre på bæreevneproblematikken. Fv. 812 har 8 tonns aksellastbegrensing pga. dårlig bæreevne og vegens tåleevne for tunge kjøretøyer er redusert i teleløsningsperioden på strekningen Skar Ljøsenhammeren. Dårlig planlegging av kjøretidspunkt og/eller overskridelse av årstonnasjen kan gi alvorlige konsekvenser for framkommeligheten for all trafikk. SVV Nord har derfor følgende merknader til planforslaget: Rekkefølgebestemmelsen må suppleres med et krav om at tonnasjen som kjøres ut fra bruddet regelmessig må rapporteres til kommunen eller Bergvesenet, slik at det kan kontrolleres at den utkjørte årstonnasjen overholdes. Atkomstvegen fra fv. 812 til bruddet skal trafikkeres av store kjøretøy. Frisiktsonene H140 i avkjørselen fra fv. 812 er dimensjonert i henhold til fartsgrensen på stedet som er 80 km/t. Bestemmelsenes 4.1 Sikringssone Frisikt H140 må endre kursivteksten til: «Innenfor området regulert til frisikt skal vegetasjonen være ryddet for sikthinder med høyde mer enn 0,5 meter over primærvegens kjørebane». Den planlagte avkjørselen fra fv. 812 er meter bred. Det gir et alt for stort og utflytende areal mot fylkesvegen. For å få en trafikksikker avkjørsel må bredden reduseres og avkjørselen må dimensjoneres for vogntog i henhold til Vegnormalen 017 Veg- og gateutforming. SVV-N ber Bodø kommune endre reguleringsplanen i tråd med våre merknader. Kommentar: Merknader fra Statens Vegvesen er innpasset i planbestemmelsene, planbeskrivelsen og i plankartet. 6. Statskog SF - Statskog SF er både grunneier og aksjonær i SMA Nordland, og har som hovedoppgave å bidra til videreutvikling av ressursene på eiendommen, - noe som innebærer å balansere næringsutvikling med ivaretakelse av naturmangfold. Brukerkonfliktene i det aktuelle området mhp dolomittuttak og naturmangfold mener Statskog er godt balansert med tiltaket. Skjevlfjellet med meget rik flora sikres mot alle inngrep, Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark utvides flere steder her og Statskog Nordland har forsøkt å bedre tilgjengeligheten gjennom tilrettelegging, informasjon, parkering m.m. - Planene for tiltaket er etter deres skjønn et begrenset inngrep i et område hvor det allerede er inngrep og aktivitet, og er positiv til at forslaget til reguleringsplan godkjennes. 7. Beiarn kommune - Fv. 812 fra Saltdal/E6 og fra Tuv er hovedveien til og fra Beiarn kommune, og det er derfor viktig at regularitet og trafikksikkerhet er best mulig. Kommunen ser positivt på et dolomittuttak på Kvitberget, og en utbedring av Fv. 812 som en følge av dette. - Kommunen er imidlertid bekymret for konsekvensene for trafikksikkerheten langs veien og kommunen ber derfor om at periode for bruk av Fv. 812 uten at det gjøres tiltak, tidsbegrenses til 5 år. Kravet settes uavhengig av årstonnasje.

9 - Kommentar: Kommunen vurderer at de begrensinger som er satt i planbestemmelsen om årlig transport ivaretar trafikksikkerheten på en tilfredsstillende måte. 8. Saltdal kommune: Formannskapets i Saltdal kommune har fattet følgende vedtak i saken: «Detaljreguleringsplanen ivaretar Saltdal kommunes innsigelse i sak 10/12. Saltdal kommune har ingen øvrige kommentarer til 2. gangs off. ettersyn. Fylkeskommunen bør uansett foreta oppgradering/opprusting av veistrekningen så snart som mulig». 9. Ljøsenhammer seterlag: Seterlaget har bedt Bodø kommune om å vurdere å avsette planområdet til LNF-område, da det ligger like inntil setra, turistanlegget og Gåsvatnan Landskapsvern-område. En slik tilbakeføring ville sikret arbeidsplasser knyttet til landbruksnæringene. Seterlaget nevner at SMA Nordland ikke har avholdt et eneste møte med seterlaget om planarbeidet. Når virksomheten i bruddet kommer i full drift, vil det etter seterlagts syn, ikke være mulig å videreføre seterdrift. Derfor ber laget kommunen om å bidra til at tiltakshaver foretar en ryddig avklaring m.h.p. erstatninger etc. om bygningsmasse og tapt beite. Kommentar: Bodø kommune ser at det i denne saken er flere motstridende interesser, der interessene knyttet til mineralnæringen står opp i mot interessene knyttet til landbruk, og det tradisjonelle geiteholdet på Ljøsenhammersetra. Kommunen har imidlertid, etter en samlet vurdering, valgt å prioritere et framtidig Dolomittbrudd i dette området. 10. Sven-Åke Hagen: Etter å ha lest Bodø kommune, Samfunnskontorets, uttalelse har Hagen blant annet følgende kommentarer: - Motstanden fra hyttebeboerne er ikke med. - Et 10-talls sesongarbeidsplasser på Ljøsenhammeren turistanlegg er borte og setras eksistens er truet. - Det er merkelig at saken fremmes nå, bare noen måneder før nytt forslag til kommuneplan legges fram. - PNM-komiteen og administrasjonen må på befaring før saken behandles, bl.a for å vise respekt for lokalsamfunnet. 11. Trollhaugen hytteforening: Som nabo til Ljøsenhammer-området har de opplevd at det pulserende området rundt setra har blitt borte. Turistanlegget var verdifullt for hyttebeboerne i tilgrensende hytteområder og nå er dette stengt. Konsekvensutredningen mangler info om hvordan tiltaket vil virke på insektlivet, fuglelivet, sopp og lav og kulturvegen Fv Antall arbeidsplasser i oppstartperioden vil være lite sammenlignet med hva det var før, og sammenlignet med Granåsen dolomitt i Vefsn Kommentar: Bodø kommune ser at det i denne saken er flere motstridende interesser, der interessene knyttet til mineralnæringen står opp i mot friluftsinteressene i området. Kommunen har imidlertid, etter en samlet vurdering, valgt å prioritere et framtidig Dolomittbrudd i dette området. 12. Bodø kommune v/ Samfunnskontoret: - Landbruk: Ut fra ei samla vurdering vil etablering av dolomittuttak ved Kvitberget gi store negative konsekvenser for landbruket og landbruksdriften i området. Ljøsenhammersetra vil miste sine beste og tidligste beiteområder, og på sikt, og i den ytterste konsekvens vil setra forsvinne.

10 - Miljø: Miljøvernsjef er i mot at anlegget tillates. Dersom det likevel skal gis konsesjon, må man sikre seg at det bygges støyvoller rundt anlegget på en slik måte at anlegget ikke kan høres inn i Gåsvatnan landskapsvern-område og at utøvelse av alle former for friluftsliv i området ikke forstyrres. Anlegget må ikke driftes i forbindelse med natt og helg (helligdager og tradisjonell utfart). Det må settes av et fond som sikrer tilbakeføring, arrondering og sikring av området dersom anlegget legges ned eller avsluttes. Det må lages en egen miljøoppfølgingsplan med tydelige mål der det også gjennomføres inspeksjon fra miljøvernmyndigheten i kommunen og i fylket for å sikre at anlegget etterkommer miljøkravene. Tungtrafikk må foregå slik at det er til minst mulig sjenanse for friluftsliv og naturinteressene i området. Støv fra anlegget må ikke komme utenfor anleggets område. - Næring: Det er viktig å gi rom for nyetableringer, med ny aktivitet og i dette tilfelle som baserer sin virksomhet på lokale ressurser. Det bør være en forutsetning at det synligjøres en samfunnsmessig gevinst i betydning av økt sysselsetting, verdiskaping og at etablerte næringer som, også baserer seg på lokale ressurser, ikke må vike. Kommentar: Viser til konsekvensutredningen og planbeskrivelsen der de påpekte konsekvensene er omtalt. I denne saken er det flere motstridende interesser, der interessene knyttet til mineralnæringen står opp i mot landbruks-, natur- og friluftsinteressene i området. Kommunen har imidlertid, etter en samlet vurdering, valgt å prioritere et framtidig Dolomittbrudd i dette området. 13. Bodø kommune v/kulturkontoret: Inngrepet vil få svært stor betydning for friluftslivet i området ved støy-, støv- og synspåvirkning: Området har fått verdi A (Svært viktig friluftsområde) og er et yndet utfartsområde for folk i Bodø, Fauske, Saltdal og Beiarn. Det er flere store hyttefelt i tillegg til at det er betydelig rein- og seterdrift i området. Fv 812 er merket som kulturveg, slik at mange turister velger denne vegen til Saltstraumen. Kommentar: Bodø kommune ser at det i denne saken er flere motstridende interesser, der interessene knyttet til mineralnæringen står opp i mot friluftsinteressene i området. Kommunen har imidlertid, etter en samlet vurdering, valgt å prioritere et framtidig Dolomittbrudd i dette området. 14. Bodø kommune, Geodata; Ingen merknader. 15. Bodø kommune v/ Skjerstad kommunedelsutvalg: Kommunedelsutvalget går i mot at det arbeides videre med detaljreguleringen av Kvitberget dolomittbrudd fordi et flertall av medlemmene er i mot dolomittutvinning der. Vurderinger Denne reguleringsplanprosessen har pågått over en lang tidsperiode, med oppstart tilbake i 2003 og offentlig ettersyn i Flere instanser har fremmet innsigelse til planforslaget og det kom inn flere merknader fra berørte parter og interesseorganisasjoner. Bergmesteren har godkjent konsekvensutredningene under forutsetning av at tiltakshaver følger opp de føringer for avbøtende tiltak og krav om oppfølgende undersøkelser som fulgte av sluttdokumentet. Bodø kommune har godkjent at tidligere konsekvensutredning med tilleggsutredninger og sluttdokument kan legges til grunn for planforslaget ved 2- gangs offentlig ettersyn. Bodø

11 kommune har imidlertid krevd at planforslaget blir omarbeidet til ny plan- og bygningslov og at bestemmelsene til planforslaget blir omarbeidet i.h.t krav fra innsigelsespartene. I etterkant av 1-gangs offentlig ettersyn har tiltakshaver arbeidet aktivt for å løse innsigelsene til planforslaget og alle innsigelsesparter har nå trukket sine innsigelser. Det er imidlertid knyttet vilkår til flere av innsigelsene, og disse vilkårene er innpasset i bestemmelsene til planforslaget. Merknader ved 1- og 2 gangs offentlig ettersyn Ved 1 og 2 gangs offentlig ettersyn kom det inn flere merknader fra offentlige etater, berørte hytteforeninger, interessegrupper og landbruksnæringen. I merknadene har blant annet tiltakets negative konsekvenser for turisme, natur-, friluftsliv- og landbruksinteressene blitt fremhevet. Berørte grupper har også påpekt at tiltaket vil medføre økt støybelastning i nærområdet og tungtransporten vil medføre økt støy langs transportvegen fra bruddet og ned til utskipningshavnen. Videre blir det påpekt at transportvegen har dårlig standard og kapasitet, og at en økt andel tungtransport vil kunne medføre trafikkfarlige situasjoner (se egne vedlegg med oppsummering av merknader ved offentlig ettersyn). Vi vurderer at de fleste temaene som er tatt opp i merknadene ved offentlig ettersyn er belyst i konsekvensutredningen og i tilleggsutredningene. Det ble forut for 2- gangs offentlig ettersyn innpasset rekkefølgebestemmelser som sikrer at tiltakshaver kan benytte transportveien med maksimal årstonnasje på inntil tonn, uten at det gjøres tiltak på vegstrekningen som brukes. Det er forutsatt en aksellastrestriksjon på 8 tonn. Før driften kan økes utover dette volumet, må alle tiltak på transportvegen som nevnt i tilleggsutredningen fra Statens Vegvesen være utført. Tiltakshaver har inngått privatrettslig avtale med reindrifta som sikrer reindriftsinteressene i området, og reindriftsforvaltninga har på denne bakgrunn trukket innsigelsen til planforslaget. Bodø kommune ser at det i denne saken er flere motstridende interesser, der interessene knyttet til mineralnæringen står opp i mot frilufts-, landbruk og naturinteressene i nærområdet. Kommunen har imidlertid, etter en samlet vurdering, valgt å prioritere et framtidig Dolomittbrudd i dette området. Tekniske krav og gjennomføring Med bakgrunn i at denne planprosessen har pågått over lang tid er tidligere konsesjon for tiltaket ikke lenger gyldig. Tiltakshaver må, dersom planforslaget blir vedtatt, søke ny driftskonsesjon etter Mineralloven, og det må utarbeides ny drifts- og avslutningsplan etter samme lovverk. Naturmangfoldsloven Tiltakets konsekvenser i.f.t Naturmangfoldsloven har blitt vurdert i kap. 8.4 i planbeskrivelsen. I denne vurderingen framgår det at tiltaket vil føre til små negative konsekvenser for naturtyper innenfor og i nærheten av planområdet, og middels negative konsekvenser for floraen i planområdet. Konklusjon og anbefaling Forslag til detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd anbefales godkjent med de endringer som er foreslått etter 2- gangs offentlig ettersyn.

12 Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Kjetil Christensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Planbeskrivelse 2 Planbestemmelser 3 Plankart 4 Merknader til 2. gangs off. ettersyn 5 ROS analyse Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>