Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet

Transkript

1 Marte Kari Huse Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet Mens vi fortsatt kan kjenne finanskrisens harde grep, kan det være nyttig også å diskutere mulige positive effekter av en nedgangstid. Denne artikkelen ser på betydningen av konjunkturene på samlet produktivitet i norsk industri i perioden Resultatene viser at omstruktureringen som skjer i nedgangstider, leder til produktivitetsvekst, både ved å presse de minst produktive virksomhetene ut av markedet og ved å begrense de dårligste nyetableringene. Det er samtidig viktig å legge merke til at produktivitetsveksten generelt er størst i oppgangstider, og her er det bidraget fra forbedringer i de bestående foretakene som betyr klart mest. 1 Finanskrisen som for alvor slo inn i fjor høst, har hatt dramatiske virkninger verden over. Fra de alvorlige problemene som oppsto i finanssektoren, utviklet det seg gradvis problemer i realøkonomien. Dette skjedde blant annet gjennom finansieringsproblemer for bedrifter, problemer med finansiering av handel for importog eksportsektoren og redusert etterspørsel som følge av forventninger om kraftig nedgang i økonomien (Holden 2009). Mange har fått merke de alvorlige konsekvensene. Det er likevel i noen tilfeller aktuelt å diskutere om krisen også kan være godt for noe. «Finanskrise er omstillingstid» skriver professor Torger Reve (2009) i tidsskriftet Horisont tidligere i år. Fallende etterspørsel i markedet, i likhet med innstramning av utlånsvilligheten hos bankene, fører til at eksisterende foretak må effektivisere og kutte kostnader. I tillegg endres vilkårene for nyetablering i vanskelige tider, og kravene til overlevelse heves. Endrede forutsetninger for nyetablering og nedleggelse kan dermed gi endring i sammensetningen av produserende virksomheter i markedet, og dette betyr at man etter en nedgangstid kan sitte tilbake med en totalt sett bedre og mer effektiv samling av produsenter. Vi skal i denne artikkelen se om dette viser seg å være tilfellet innenfor norsk industri, nærmere bestemt skal vi se hvordan denne dynamikken over konjunkturene påvirker samlet produktivitetsvekst. Ved å ta utgangspunkt i konsekvensene av tidligere svingninger i økonomien, kan vi si noe om forventet produktivitetsutvikling i inneværende nedgangstid. Tidligere studier har vist at produktivitetsveksten er medsyklisk, det vil si at vi har høy produktivitetsvekst i gode tider, og lavere vekst i dårlige tider. 2 Vi vet imidlertid mindre om hvilke mekanismer som ligger bak denne utviklingen. En mulig årsak kan være virkninger av investeringer, utvikling og tilpasning innenfor eksisterende foretak. En annen årsak kan være en mer effektiv sammensetning av foretak, for eksempel via nedleggelse av foretak med lav produktivitet og opp rettelse av nye og mer produktive foretak. Ved å dekomponere samlet produktivitet kan vi analysere bidraget fra de ulike faktorene bak produktivitetsveksten og se nærmere på Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 286 Søkelys på arbeidslivet hvordan faktorene varierer over konjunkturene. På denne måten kan vi se hvordan gode og dårlige tider påvirker produktivitetsutviklingen for eksisterende foretak, og tilsvarende; hvordan nyetableringer og nedleggelse påvirker samlet produktivitetsvekst i gode i forhold til i dårlige tider. Tidligere forskning Bedre tilgang til data på foretaks- og bedriftsnivå gjennom det siste tiåret har resultert i et stort antall studier av foretak- og bedriftsatferd. Et fellestrekk ved mange av disse studiene er at man finner stor variasjon mellom foretak og bedrifter, både når det gjelder bruk av innsatsfaktorer og virksomhetenes produktivitet. Dette gjelder også for foretak innenfor smalt definerte næringer. Empiriske studier viser at det skjer en kontinuerlig endring i sammensetningen av produsenter, både ved overføring av ressurser, via nedbemanning og vekst blant eksisterende foretak og gjennom nedleggelser og etablering av nye foretak (se Foster et al. 2001, Bartelsman et al. 2004). Det teoretiske utgangspunktet for denne typen dynamikk ble formulert av Schumpeter (1942). Begrepet «kreativ ødeleggelse» beskrives som en essensiell mekanisme der nedleggelse av gamle, uproduktive foretak gir rom for nyetableringer som kan utfordre etablert teknologi og praksis på en kreativ måte. Slik sett kan «innovativ nyetablering» beskrives som en viktig kilde til langsiktig økonomisk vekst. Ideen om «kreativ ødeleggelse» knyttes til svingninger i økonomien ved at nedgangstider anses som en rensende mekanisme der de minst produktive virksomhetene presses ut av markedet. Nedleggelse og omstilling som resultat av nedgangstider blir dermed sett på som en viktig prosess for å gi rom for nytenkning og nyetablering. Davis og Haltiwanger (1992) fant empirisk støtte for denne mekanismen tidlig på 1990-tallet, og det ble deretter videreutviklet økonomiske teorier som forklarer den rensende mekanismen ved at omstilling er relativt billigere i dårlige enn i gode tider, og at det i nedgangstider blir for dyrt å opprettholde de minst produktive enhetene (Mortensen og Pissarides 1994, Caballero og Hammour 1994). Med unntak av denne rensende mekanismen er det flere grunner til at nedgangstider gir vanskelige forhold for produktivitetsutvikling innad i etablerte foretak. Teknologiutvikling, innovasjon og kompetansebygging er investeringer som i størst grad blir prioritert i tider med gode markedsforhold. I tillegg viser Barlevy at de jobbene som opprettes i dårlige tider, er lavlønte og kortvarige (Barlevy 2002), og at restriksjoner på lånemarkedet i nedgangstider kan føre til en mindre effektiv overføring av ressurser fra høyproduktive til lavproduktive virksomheter (Barlevy 2003). Foster et al. (2001) hevder imidlertid at de ulike mekanismene totalt sett kan føre til at samlet produktivitetsvekst varierer mindre med konjunkturene enn det som er tilfellet for produktivitetsveksten innad i foretakene. Avslutningsvis vil jeg påpeke at Caballero og Hammour i en nyere empirisk studie finner at nedgangstider totalt sett demper graden av omstrukturering. Studien

3 Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet 287 påviser en umiddelbar økning i antall nedleggelser i dårlige tider, men effekten er kortvarig, og man observerer ikke en tilsvarende økning i antall nyetableringer (Caballero og Hammour 2005). For å analysere hvor mye hver av de enkelte faktorene bidrar til produktivitetsveksten innenfor en industri eller et bredere definert marked, benyttes ofte en metode med dekomponering av samlet produktivitetsvekst på de enkelte faktorer. Det har siden begynnelsen av 1990-tallet blitt utført flere slike dekomponeringsanalyser, både nasjonale og internasjonale, og konklusjonene varierer. I en rekke studier blir teknisk fremgang i de bestående bedriftene vurdert som den viktigste vekstkomponenten (Bailey et al. 1992, Griliches og Regev 1995, Haltiwanger 1997, Bartelsman et al. 2004). Andre studier finner derimot at det er effekten av nedleggelse og nyetablering som er av størst betydning for produktivitetsveksten (Foster et al. 2001, Disney et al. 2005). I tillegg til selv å bidra til den empiriske litteraturen gir Foster et al. (2001) et detaljert sammendrag av den empiriske litteraturen for dekomponering av produktivitetsveksten. Sprikende resultater forklares med forskjellige dekomponeringsmetoder, ulike analyseperioder, ulike vekter i aggregering av næringsproduktivitet og variasjon mellom næringer. Videre påpeker Foster et al. at selv om bidraget fra nyetableringer og nedleggelser er sensitivt til lengden på observasjonsperioden, er det et tydelig mønster ved at bidraget er større i nedgangs- enn i oppgangstider. Tidligere studier av norsk industri viser også sprikende resultater. Møen (1998) gjennomførte en grundig analyse av produktivitetsutviklingen i norsk industri for perioden Han presenterer en dekomponering for fem og fem år i denne perioden, og selv om ikke variasjonen mellom gode og dårlige tider står i fokus i studien, beskriver han de to periodene i analysen som henholdsvis en oppgangs- og en nedgangsperiode. Dekomponeringene viser at nedleggelser og nyetablering har vært svært viktige for veksten i de fleste næringer, og for industrien som helhet er denne komponenten faktisk større enn total vekst. 3 En nyere analyse av Balsvik og Haller (2005) ser på produktivitetsveksten i norsk industri i periodene og , som beskrives som to perioder med gode tider. Denne analysen finner at utviklingen blant de produserende foretakene er den viktigste kilden til produktivitetsvekst, mens betydningen av nedleggelse og nyetablering er mindre. Min studie tar for seg perioden fra 1993 til 2007, og et hovedformål er å sammenlikne resultatene fra oppgangstider med resultatene i nedgangstider. Mens tidligere studier i stor grad kun har antydet variasjon i bidrag fra faktorene over konjunkturene, vil dette altså stå i fokus i denne artikkelen. Datamaterialet Analysene er basert på data fra Kapitaldatabasen, en database for driftsmidler og andre økonomiske data på foretaksnivå fra Statistisk sentralbyrå. 4 Databasen inkluderer alle aksjeselskap som har sin hovednæring innenfor norsk industri. Et foretak

4 288 Søkelys på arbeidslivet defineres som «den organisatoriske enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier». Et foretak kan dermed bestå av en eller flere bedrifter og er den minste organisatoriske enheten som plikter å utarbeide regnskap. 5 Datasettet består av over observasjoner i perioden for mer enn foretak. Jeg ser i denne analysen kun på foretak med minst to ansatte. Variablene som blir brukt i estimeringen, er foretakets bearbeidingsverdi (bruttoprodukt), antall sysselsatte og kapitalinnsats i produksjonen per år, og næringer defineres etter tosifrede NACE-koder (standard for næringsgruppering SN2002, SSB). Det kan nevnes at bruttoprodukt er valgt fremfor bruttoproduksjon for å analysere produktivitetsvekstens bidrag til det vi da kan kalle økt verdiskapning. 6 For en mer detaljert beskrivelse av datamaterialet og definisjoner, se Raknerud et al. (2007) og Huse (2009) 7. Nye, nedlagte og bestående foretak blir definert innenfor perioder på fire og fem år. Et foretak defineres som nytt dersom det er registrert i datasettet i det siste året, men var fraværende i det første året av perioden. Likeledes vil et foretak defineres som nedlagt dersom det er registrert i datasettet i det første året, men er fraværende i det siste året av perioden. Et bestående foretak er et foretak som er registrert i datasettet i både det første og det siste året av en periode. Figur 1 viser årsgjennomsnitt for produksjonsindeksen i norsk industri, i tillegg til det totale antallet arbeidsledige innenfor industrinæringene. Vi kan i figuren se et tydelig mønster for de økonomiske svingningene gjennom den observasjonsperioden vi bruker. Vi ser at under høykonjunkturen fra 1993 til 1998 er det en jevn stigning i industriproduksjonen. Etter toppen i 1998 reduseres produksjonen helt fram til For hvert år, bortsett fra mellom 2000 og 2001, øker også antall arbeidsledige i denne perioden. Observasjonsperioden vår avsluttes med høykonjunktur fra 2003 til 2007, med markant stigende produksjon og synkende arbeidsledighet Figur 1. Konjunkturindikatorer for norsk industri, Produksjonsindeks Helt arbeidsledige Kilde: Arbeids- og velferdsforvaltningen, NAV (antall arbeidsledige). Tall og analyse for arbeidsmarkedet i Norge er tilgjengelig på Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå (produksjonsindeks)

5 Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet 289 Metode Produktivitet handler om ressurseffektivitet. Jo større produksjon man får ut av en gitt mengde innsatsfaktorer, jo høyere er produktiviteten. I denne artikkelen benyttes Total faktorproduktivitet (TFP) som mål på produktivitet, og jeg refererer til TFP når betegnelsen produktivitet brukes, dersom ikke noe annet er spesifisert. Vekst i TFP brukes om all produksjonsvekst som ikke kan forklares ved vekst i bruken av de spesifiserte innsatsfaktorene, og kan dermed være et mål på den teknologiske utviklingen i foretaket. Ettersom vi ikke direkte kan observere denne typen produktivitetsvekst, modellerer jeg veksten som vekst i produksjon (her målt ved bruttoprodukt) fratrukket vekst i innsatsfaktorer (sysselsetting og kapital). TFP-vekst kan slik beskrives som en residual vekst og er av den grunn også kalt Solow-residualen. 8 Det betyr imidlertid at dette målet, i tillegg til å beskrive teknisk fremgang, også vil omfatte endring i ikke-målbare faktorer som er av betydning for produksjonen (f.eks. kompetanseutvikling, omorganisering og innovasjon). Relasjonen mellom bruttoprodukt og innsatsfaktorene formuleres som en paneldatamodell med faste effekter som vi kan benytte for å estimere produktivitet på foretaksnivå. Ved å benytte en modell med faste effekter kontrollerer vi for uobserverbare faste kjennetegn ved foretaket. Dette kan være egenskaper som foretaket selv kjenner, men som forskeren ikke kan observere. Hvis disse egenskapene har betydning for foretakets bruk av innsatsfaktorer i produksjon, må vi ta hensyn til dette for å unngå skjevhet i estimatene. At man støter på dette problemet ved estimering av produktfunksjoner, er velkjent. Vi kontrollerer også for årseffekter gjennom årsdummier, og vi tillater at avkastningen av innsatsfaktorer kan variere mellom næringer ved å gjennomføre separate estimeringer for hver enkelt næring. Ved å aggregere enkeltforetakenes vekst kan man estimere samlet vekst på næringsnivå. Samlet produktivitet beregnes som den vektede summen av enkeltforetakenes produktivitet, og jeg har i denne artikkelen valgt å bruke foretakenes andel av næringens innsatsfaktorer som vekter. 9 Ved å dekomponere den samlede produktivitetsveksten, kan vi så analysere bidraget fra faktorene bak veksten. Er forbedringer innenfor det enkelte foretak det viktigste bidraget til vekst? Skjer det gjennom overføring av ressurser fra høyproduktive foretak til mindre produktive foretak? Eller er den viktigste kilden til vekst at nye foretak med den nyeste teknologien erstatter gamle og lavproduktive foretak som legges ned? Analysene i denne artikkelen følger en dekomponeringsmetode presentert av Foster et al. (2001:315), der samlet produktivitet innenfor en næring deles opp i fem ulike komponenter. 10 Metoden skiller mellom bidrag fra produktivitetsvekst innad i de bestående foretakene (inneneffekt), bidrag fra at mer produktive foretak øker sin relative størrelse innenfor næringen (mellomeffekt), bidrag fra at foretak med produktivitetsvekst over perioden øker sin relative størrelse innenfor næringen (kovarianseffekt) og bidrag fra nyetablering (nyetableringseffekt) og nedleggelse (nedleggelseseffekt). De to sistnevnte effektene ses gjerne i sammenheng, og vi snakker da om en nettoetableringseffekt (nyetableringseffekt nedleggelseseffekt).

6 290 Søkelys på arbeidslivet Resultater Samlet produktivitetsvekst for industrien beregnes ved å summere veksten fra hver næring vektet med næringens innsatsfaktorandel. Figur 2 gir et bilde av utviklingen for samlet produktivitet over observasjonsperioden, både vist ved arbeidskraftsproduktivitet (Statistikkbanken) og ved TFP (estimert fra Kapitaldatabasen). SSBs tall for produksjon per timeverk er gitt både for alle næringer totalt og for industrien separat. Verdien på produktivitetsnivået i 1993 er her normalisert til 1 for alle målene. Vi ser en jevnt stigende produktivitet over perioden, der årlig total vekst i produktiviteten per timeverk i industrien er cirka 4,4 prosent, og beregnet TFP-vekst er cirka 3,0 prosent. 11 Vi ser at TFP-veksten er lavere enn veksten i produktivitet per timeverk, noe som henger sammen med at bruken av realkapital har økt gjennom perioden. Figur 2. Produktivitetsutvikling ,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0, Produksjon per timeverk. Totalt alle næringer (SSB) Produksjon per timeverk. Industri (SSB) TFP (estimert) Kilde: Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå (produksjon per timeverk). Egne beregninger på data fra Kapitaldatabasen (TFP) Noter: Produksjon per timeverk er beregnet ut fra årlig volumendring Vi har delt observasjonsperioden inn i tre delperioder som blir definert som oppgangs- eller nedgangstider basert på utvikling i produksjonsindeksen for industrien. Som vi så i figur 1, har vi en oppgangsperiode med stigende industriproduksjon i årene , etterfulgt av en nedgangsperiode med redusert industriproduksjon fra 1998 til De siste årene, , var en sterk oppgangsperiode i industrien som i norsk økonomi generelt. Vi starter med å undersøke om det er variasjon i nyetablerings- og ned leggelsesrater mellom disse tre periodene, og om vi kan finne betydelige produktivitetsforskjeller mellom gruppene av nedlagte og nyetablerte foretak. Tabell 1 presenterer årlig nedleggingsrate, etableringsrate og årlig produktivitetsvekst for hver periode.

7 Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet 291 Tabell 1. Årlig nedleggingsrate, etableringsrate og vekst i produktivitet i prosent Oppgangsperiode Nedgangsperiode Oppgangsperiode Årlig nedleggingsrate 5,7 7,3 6,7 N (totalt, første år) Årlig etableringsrate 8,3 7,2 6,4 N (totalt, siste år) Årlig produktivitetsvekst 2,8 1,4 4,6 Årlig prosentvis ending i produksjonsindeks 3,6 2,2 3,4 Kilde: Egne beregninger på data fra Kapitaldatabasen Noter: Nedleggings- og etableringsrate er definert som antall nedlagte og nyetablerte foretak over totalt antall foretak i hhv. første og siste år i hver periode. Vi ser at det er små forskjeller i de årlige nedleggings- og etableringsratene. Det ser ut til at nedleggingsraten er høyere i nedgangsperioden fra 1998 til 2003, enn i de to oppgangsperiodene, men det er altså snakk om svært små forskjeller. Etableringsraten er høyere i oppgangsperioden fra 1993 til 1998 enn i nedgangsperioden, men den er enda lavere i den siste oppgangsperioden. Det er dermed ikke noe klart mønster med høyere etableringsrate i gode tider enn i dårlige tider. Årlig produktivitetsvekst er klart høyere i de to oppgangsperiodene enn i nedgangs perioden. Dette er noe vi skal diskutere nærmere nedenfor, men la oss først betrakte produktiviteten til de nedlagte og nyetablerte foretakene i disse tre periodene. Tabell 2. Gjennomsnittlig produktivitet for nedlagte og nyetablerte foretak, relativt til produktivitet i bestående foretak Nedlagte foretak (år t-k) Bestående foretak (år t-k) Nyetablerte foretak (år t) Bestående foretak (år t) Oppgangsperiode 91, , ( 5,31) ( 13,04) Nedgangsperiode 76, , ( 17,46) ( 0,03) Oppgangsperiode 91, , ( 4,87) ( 4,25) Kilde: Egne beregninger på data fra Kapitaldatabasen Note: Produktivitet for bestående foretakene måles både i det første året (år t-k) og det siste året (år t) i hver periode. Alle foretak som legges ned i løpet av en periode, måles i det første året av perioden, mens alle nye foretak måles i det siste året av hver periode. T-verdiene i parentes måler signifikante forskjeller til gjennomsnittet for bestående foretak, som i tabell 2 er normalisert til 100. Tabell 2 viser gjennomsnittlig produktivitet for nyetablerte og nedlagte foretak relativt til gjennomsnittet for bestående foretak (sistnevnte normalisert til 100 i tabellen). 12 Vi ser at sammenliknet med foretak som består, er produktiviteten i de foretak som legges ned, betydelig lavere i nedgangsperioden fra 1998 til 2003 enn

8 292 Søkelys på arbeidslivet i de to andre periodene. Dette indikerer at foretakene som legges ned i dårlige tider, har lavere produktivitet enn de foretakene som legges ned i gode tider, noe som gir støtte til påstanden om at nedgangstider fungerer som en rensende mekanisme, der de minst produktive foretakene presses ut av markedet. Alle gjennomsnittsverdier for nedlagte foretak er signifikant forskjellig fra gjennomsnittet til de bestående foretakene målt i samme år i hver periode. Tabell 2 viser også at de nyetablerte foretakene relativt sett er mer produktive i dårlige enn i gode tider, og forskjellene mellom nedgangs- og oppgangsperiodene er signifikante både for nedlagte og nyetablerte foretak (se t-verdier i vedleggstabell 1). Kanskje noe overraskende finner vi at de nyetablerte foretakene er mindre produktive enn de bestående foretakene i de to oppgangsperiodene. Det er imidlertid ingen signifikant forskjell mellom disse to gruppene i nedgangsperioden. 13 Resultatene over viser en betydelig omstrukturering gjennom nedleggelse og nyetablering over perioden, og vi kan se tendenser til forskjeller over konjunkturene. Produktivitetsforskjeller mellom nedlagte og nyetablerte foretak og de bestående foretakene i nedgangsperioden vår indikerer at betydningen av nedleggelse og nyetablering på samlet produktivitet er stor i dårlige tider. Hovedresultatene fra analysen baserer seg på dekomponering innenfor hver næring, der komponentene så blir aggregert opp på samlet nivå for hele industrien, med vekter for næringens innsatsfaktorandel i industrien totalt. Samlet produktivitetsvekst for perioden 1993 til 2007 er beregnet til 42 prosent, noe som gir en årlig vekst på cirka 3 prosent. For de tre delperiodene vi har definert ovenfor, er gjennomsnittlig årlig vekst henholdsvis 2,8, 1,8 og 4,6 prosent. Det ser dermed ut til at produktivitetsveksten er klart høyere i oppgangs- enn i nedgangstider. Tabell 3. Dekomponering av bidrag til årlig produktivitetsvekst Inneneffekt Mellomeffekt Kovarianseffekt Nettoetablering Nyetableringseffekt Nedleggelseseffekt TFP Oppgangsperiode, : Andel i prosent (142,371) (18,573) (37,297) (33,776) (33,546) (37,142) Absolutt bidrag i prosent poeng 2,806 0,136 0,075 0,180 0,139 0,319 2,8 Nedgangsperiode, : Andel i prosent (135,018) (41,668) (34,727) (71,551) (64,813) (33,855) Absolutt bidrag i prosentpoeng 0,335 0,035 0,036 1,481 0,729 0,752 1,8 Oppgangsperiode, : Andel i prosent (57,556) (20,310) (25,127) (39,499) (38,176) (14,131) Absolutt bidrag i prosent poeng 4,126 0,043 0,341 0,854 0,504 0,350 4,6 Kilde: Egne beregninger på data fra Kapitaldatabasen Noter: Forklaringsandelenes standardavvik er presentert i parenteser.

9 Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet 293 Tabell 3 presenterer bidragene for de ulike komponentene til produktivitetsveksten i de tre periodene, både ved komponentenes bidrag som prosentandel av årlig samlet vekst, og det absolutte bidraget målt i prosentpoeng. Den første kolonnen gir oss effekten av forbedret produktivitet innad i de bestående fore takene for hver periode. Vi ser at denne effekten i seg selv forklarer omtrent hele veksten i de to oppgangsperiodene, mens den bare forklarer 18 prosent av veksten i nedgangsperioden. Dette innebærer at utvikling og forbedringer innen foretak forklarer det meste av samlet produktivitetsvekst i oppgangstider, og at forskjellen ser ut til å være markant (og statistisk signifikant) fra forklaringsandelen i dårlige tider. 14 Virkningen av endrede størrelsesforhold mellom de bestående foretakene er delt opp i to komponenter. Den første av disse er mellomeffekten, som vi finner i andre kolonne. Denne komponenten fanger opp en positiv effekt dersom vi observerer økt innsatsfaktorandel for foretak som i utgangspunktet var mer produktive (eller lavere andel for lavproduktive foretak). Vi ser at mellomeffekten bidrar svært lite for alle periodene, og forskjellen mellom periodene er ikke signifikant. Den andre komponenten, kovarianseffekten i tredje kolonne, fanger opp en positiv effekt dersom vi observerer økt innsatsfaktorandel blant foretak som forbedrer sin produktivitet gjennom perioden, eller redusert andel for foretak med negativ vekst. Vi ser at også her er bidraget svært lite. Effekten er negativ i alle periodene, og vi finner ingen signifikante forskjeller mellom gode og dårlige tider. Kolonne fire viser et interessant mønster for den totale effekten av nyetableringer og nedleggelser, nemlig en markant (og signifikant) høyere forklaringsandel i nedgangsperioden enn i begge oppgangsperiodene. I nedgangsperioden er nyetableringer den klart viktigste kilden til produktivitetsvekst, med en forklaringsandel på hele 82 prosent, mens bidraget er mye mindre i de to oppgangs periodene, henholdsvis 6 prosent i og 19 prosent i Vi ser at den store forklaringsandelen fra Nettoetablering kommer som et resultat av betydelige positive bidrag fra både nyetablering og nedleggelse. Dette indikerer at utskifting av produserende foretak har større betydning for samlet produktivitetsvekst i dårlige tider, og gir støtte til diskusjonen vår av gjennomsnittlig produktivitet for nyetablerte og nedlagte foretak som ble gjort i samband med tabell 2 ovenfor. For de nedlagte foretakene var relativ gjennomsnittlig produktivitet betydelig lavere i nedgangsperioden enn i de to oppgangsperiodene, og dette ser vi igjen i tabell 3, der vi har funnet signifikante forskjeller i forklaringsandelen for ned leggelseseffekten mellom disse periodene. I tabell 2 så vi også at det var betydelige produktivitetsforskjeller for nyetablerte foretak mellom oppgangsperiodene og nedgangsperioden. I Huse (2009) finner jeg at de nyetablerte foretakene var større i nedgangsperioden enn i de to oppgangsperiodene. Den høye forklaringsandelen for nyetablerte foretak kan dermed skyldes både høyere relativ produktivitet og høyere relativ størrelse for nyetablerte foretak i denne perioden. Komponentens absolutte bidrag til prosentvis vekst (nå ikke som andel av den totale veksten, men som bidrag til vekst i prosentpoeng), viser at produktivitetsveksten er svært lav i bestående foretak i nedgangsperioden, mens bidraget fra

10 294 Søkelys på arbeidslivet nyetablering og nedleggelser altså er klart størst i denne perioden. Det er samtidig verdt å legge merke til at forskjellen mellom vekstverdiene for nettoetablering er mindre mellom de to siste enn mellom de to første periodene. Vi finner likevel en signifikant høyere forklaringsandel for nettoetablering i nedgangsperioden enn i begge oppgangsperiodene. Resultatene fra tabell 3 viser seg å være robuste for ulike dekomponeringsmetoder. En analyse der enbedrifts- og flerbedriftsforetak studeres hver for seg, viser at begge typer foretak følger samme trend i oppgangs- og nedgangstider. Det er i tillegg ønskelig å sikre at de konjunktursvingningene vi har snakket om, også gjelder innenfor smalere definerte sektorer. Ulike næringer innenfor industrien vil stå overfor ulike markedsforhold, blant annet på grunn av ulik eksportgrad eller variasjon i innsatsfaktorer og etterspørsel etter produserte varer. Basert på tall fra Statistisk sentralbyrå for produksjonsindeksen på sektornivå en inndeling der alle næringer fra industrien er fordelt på 14 sektorer kan vi definere oppgangsog nedgangsperioder ut fra økning og reduksjon i produksjonsindeksen på sektor nivå. Tabell 4 presenterer inndelingen av næringer i sektorer og tilhørende oppgangs- og nedgangsperioder for hver sektor. Periodene defineres ut fra et krav om minst tre år med sammenhengende vekst eller fall i sektorproduksjon. Dette gir ulike tidsperioder for de ulike sektorene, men som vi ser av tabell 4, har sektorene generelt en produksjonsstigning i begynnelsen av perioden, en nedgang i midten av perioden og en ny oppgang igjen mot slutten av perioden. Den generelle gyldigheten til resultatene fra tabell 3 er testet ved å beregne og dekomponere produktivitetsveksten kun for foretak i de næringene som i tabell 4 har vekst eller fall i sektorproduksjon. Samlet produktivitetsvekst beregnes for de samme periodene som tidligere, og vi observerer samme trend for komponentenes bidrag i oppgangs- og nedgangstider. Konklusjon Min studie viser at omstruktureringen i nedgangstider leder til vekst i produktiviteten, og overraskende nok er en av grunnene at nyetablerte foretak er mer produktive i dårlige tider enn i gode. Det kan altså se ut til at nedgangstider ikke bare renser gjennom nedlegging, men også ved å begrense de dårligste nyetableringene. Det er samtidig viktig å legge merke til at produktivitetsveksten generelt er størst i oppgangstider, og her er det bidraget fra produktivitetsvekst i de bestående foretakene som betyr klart mest. Mesteparten av produktivitetsveksten skjer altså gjennom omstilling og utvikling innenfor bestående foretak, og disse effektene ser ut til å være klart sterkest i oppgangstider. Studien gir derfor ikke grunnlag for å påstå at nedgangstider er nødvendig for å få til økonomisk vekst. Derimot tyder studien på at nedgangstider innebærer en rensende mekanisme som bidrar til at de negative utslagene av dårlige tider for samlet produktivitet blir mindre. Analysen som er presentert her, taler derfor for at selv om inneværende nedgangsperiode trolig vil ha en negativ effekt på produktivitetsutviklingen

11 Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet 295 Tabell 4. Industrinæringer og tilhørende oppgangs- og nedgangsperioder Sektor Industri Nace N* Oppgangsperioder Nedgangsperiode 1 Næringsmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri 17, 18 & Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Kjemiske råvarer Gummivare- og plastindustri Mineralproduktindustri Metallindustri (i alt) Metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk og optisk industri 30, 31, 32 & Transportmiddelindustri 34 & Møbelindustri og annen industri 36 & Kilde: Standard for Næringsgruppering SN2002, SSB, Statistikkbanken, SSB (Produksjonsindeks) Noter: Oppgangs- og nedgangsperioder for hver sektor baseres på tre år med hhv stigende eller redusert produksjonsindeks for hver næring. *: gjennomsnittlig antall foretak i næringen over perioden innad i foretakene, kan utskiftinger av produserende foretak dempe den negative effekten på samlet produktivitetsutvikling. Ved å presse lavproduktive foretak ut av markedet og samtidig begrense lavproduktive nyetableringer, kan forholdene ligge godt til rette for utvikling og omstilling innad i foretakene når finansieringssystemene nå stabiliseres og etterspørselen i markedet ser ut til å ta seg opp. Samtidig vet vi at situasjonen på lånemarkedet for foretak har vært prekær i denne nedgangs perioden, og dette kan også ha hindret de mer produktive nyetableringene. Foreløpig er dette kun antakelser om hva vi kan forvente oss, og det gjenstår å se de faktiske effektene av denne verdensomspennende nedturen.

12 296 Søkelys på arbeidslivet Noter 1. Artikkelen er en rapportering fra prosjektet «Changing Work The impact of Reorganisation and Reallocation on Establishment Performance and Worker Well Being» som foregår ved Institutt for samfunnsforskning. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, prosjektnummer Fenomenet ble først påvist av Hultgren (1960) og senere bekreftet i en rekke studier, både på mikroog makronivå. Se f.eks. Bernanke og Parkinson (1991) for en oversikt over denne litteraturen. 3. For oppgangsperioden er produktivitetsveksten innad i foretak også høy, men effekten fra overføring av ressurser mellom de bestående foretakene er sterkt negativ. 4. SSB er naturligvis ikke ansvarlig for beregninger og vurderinger i denne artikkelen. 5. Et fortrinn med denne databasen er at kapitalvariabelen er omregnet til løpende priser ved å ta utgangspunkt i bokførte verdier og deretter justere for depresiering og verdien på nye investeringer (se Raknerud et al. 2007). 6. Det er ikke gitt at bruttoprodukt skal benyttes i denne typen produktivitetsanalyser. Se Holmøy og Todsen (2007) for en diskusjon av bruken av de to produksjonsbegrepene i produktivitetsanalyser på makronivå. Det kan også diskuteres om antall sysselsatte skal benyttes fremfor timeverk. Selv om timeverk vil innholde mer detaljert informasjon om arbeidskraftsinnsatsen i produksjonen, vil valget mellom disse to målene ha mindre betydning i industrisektoren, siden graden av deltidsarbeid her er relativt liten. 7. Upublisert manuskript, tilgjengelig ved henvendelse til mkh@samfunnsforskning.no 8. Solow-basert indeks for å måle produktivitet er benyttet i dekomponeringsanalyser av blant andre Foster et al. (2001), Disney et al. (2003) og Balsvik og Haller (2005). Se Hulten (2001)***Referanseoversikten har 2000 vennligst kontroller hva som er riktig, Grilliches (1996) for beskrivelse av Solow-residualen og andre tilnærminger som benyttes til å beregne TFP. 9. Det er imidlertid vanlig i litteraturen å bruke andel av totalt bruttoprodukt som vekter ved estimering av samlet TFP. Analysen i denne artikkelen har også blitt gjort med andel av totalt bruttoprodukt som vekter uten at resultatene endres nevneverdig. 10. Alternative dekomponeringsmetoder er diskutert i Huse (2009). Se også Foster et al. (2001). 11. Disse to målene for produktivitet er per definisjon ulike. Tallene for arbeidskraftsproduktivitet er beregnet av SSB og er målt som produksjon per arbeider. En endring i dette målet vil bestå av endring i kapitalintensitet (kapital per arbeider) og TFP-vekst. Noter også at bruttoprodukt, og ikke produksjon, er benyttet i beregningen av TFP i figur Produktivitet på foretaksnivå er her først målt relativt til et uvektet gjennomsnitt for den industrien foretaket tilhører. Deretter beregnes vektet gjennomsnittet for hver gruppe av nedlagte, nyetablerte og bestående foretak, vektet med foretakets innsatsfaktorandel. 13. En forutsetning for beregning av standardavvikene er at vi har uavhengighet innen næringer. Tillater vi avhengighet, endres standardavvikene og forskjellene forblir signifikante kun mellom nedlagte og bestående foretak i nedgangsperioden og mellom nyetablerte og bestående foretak i den første oppgangsperioden. Forskjellen mellom periodene holder seg signifikante for nedlagte foretak, men er kun signifikant for nyetablerte foretak mellom nedgangsperioden ( ) og den første oppgangsperioden ( ). 14. Komponentenes standardavvik viser at vi har stor variasjon mellom næringer, og resulterer i at ingen av komponentene er signifikant forskjellig fra null. Det er imidlertid ikke vanlig i litteraturen å referere til standardavvik til forklaringsandelene for samlet produktivitet. I denne artikkelen har jeg valgt å fokusere på forskjellen mellom periodene, og vi finner signifikante forskjeller på forklaringsandelene mellom oppgangs- og nedgangstider (se vedleggstabell 2).

13 Effekt av nedgangstider på vekst i produktivitet 297 Referanser Bailey, M.N., C. Hulten og D. Cambell (1992), «Productivity Dynamics in Manufacturing Plants». Brookings Papers on Economic Activity, Microeconomics: Balsvik, R. og S.A. Haller (2005), «The contribution of foreign entrants to employment and productivity growth». Discussion Paper 26/06 NHH, Norwegian School of Economics and Business Administration. Barlevy, G. (2002), «The Sullying Effect of Recessions», Review of Economic Studies 69, Barlevy, G. (2003), «Credit market frictions and the allocation of resources over the business cycle». Journal of Monetary Economics 50, Bartelsman, E., J. Haltiwanger og S. Scarpetta (2004). «Microeconomic evidence of creative destruction in industrial and developing countries».iza Working Paper No Bernanke, B.S. og M.L. Parkinson (1991), «Procyclical Labour Productivity and Competing Theories of the Business Cycle: Some Evidence from Interwar U.S. Manufacturing Industries». The Journal of Political Economy, 99 (3); Caballero R. og M.L. Hammour (1994), «The Cleansing Effects of Recessions». American Economic Review, 84(5): Caballero R. og M.L. Hammour (2005), «The Cost of Recession Revisited: A Reverse- Liquidationist View». Review of Economic Studies, 72, Davis, C.J. og J.C. Haltiwanger (1992), «Gross job creation, gross job destruction and employment reallocation, Quarterly Journal of Economics 107 (3), Disney R., J. Haskel og Y. Heden (2003), «Restructuring and Productivity Growth in UK Manufacturing». The Economic Journal 113, Foster L., J. Haltiwanger og C.J. Krizan (2001), «Aggregate Productivity growth: Lessons from Microeconomic Evidence». I: C.R. Hulten et al. (red.), New Developments in Productivity Analysis. NBER book series, University Press of Chicago, pp Griliches, Z. og H. Regev (1995), «Productivity and Firm Turnover in Israeli Industry: ». Journal of Econometrics 65, Griliches, Z. (1996), «The Discovery of the Residual: A Historical Note». Journal of Economic Literature 34, Haltiwanger J. (1997), «Measuring and Analyzing Aggregate Fluctuations: The Importance of Building from Microeconomic Evidence». Federal Reserve Bank of St. Louis Ecnomic review, January/February. Holden, S. (2009), «Finanskrisen hvordan kunne det skje?» Søkelys på arbeidslivet 1/2009, Institutt for samfunnsforskning. Holmøy, E. og S. Todsen (2007), «Bruttoprodukt et over forbrukt begrep». Økonomisk forum nr. 6, Hulten, C. (2000), «Total Factor Productivity: A Short Biography». NBER Working Paper No Hultgren, T. (1960), Changes in Labor Costs during Cycles in Production and Business. Occasional Paper 74. New York: NBER Huse, M.K. (2009), «Productivity Growth over the Business Cycle: The Role of Firm Dynamics». Upublisert manuskript Mortensen, T.D. og C.A. Pissarides (1994), «Job Creation and Job Destruction in the Theory of unemployment». Review of Economic Studies 61 (3): Møen, J. (1998), «Produktivitetsutviklingen i norsk industri en analyse av dynamikken basert på mikrodata». Rapporter 98/21, Statistisk sentralbyrå. Raknerud, A., D. Rønningen og T. Skjerpen (2007), «A method for improved capital measurement by combining accounts and firm investment data,» Review of Income and Wealth, 53 (3): Reve, T. (2009), «Finanskrise er omstillingstid», Horisont, Næringslivets handelsorganisasjon, nr. 1/2009. Schumpeter, J.A. (1942), Capitalism, Socialism and Democracy. New York: Harper and Brothers.

14 298 Søkelys på arbeidslivet Vedlegg Vedleggstabell 1: Test for signifikante forskjeller i relativt gjennomsnitt for nedlagte og nyetablerte foretak Nedlagte foretak Nyetablerte foretak Forskjeller mellom 1. oppgangsperiode ( ) og nedgangsperioden ( ): Differanse 91,7 76,4 81,7 99,96 T-verdi 7,93 9,00 Forskjeller mellom 2. oppgangsperiode ( ) og nedgangsperioden ( ): Differanse 91,9 76,4 91,8 99,96 T-verdi 7,36 3,37 Kilde: Egne beregninger på data fra Kapitaldatabasen Noter: Tabellen viser differansen og tilhørende t-verdier for gruppenes relative gjennomsnitt mellom nedgangsperioden og de to oppgangsperiodene. Vedleggstabell 2: Test for signifikante forskjeller mellom periodene Ny etableringseffekt Nedleggelseseffekt Innen effekt Mellom effekt Ko varians effektnetto etablering Forskjell i prosentandel mellom 1. oppgangsperiode ( ) og nedgangsperioden ( ): Differanse ( 5) 2 (-3) (-2) 6 82 (-5) T-verdi 1,93-0,69-0,07-4,35-2,84-2,73 Forskjell i prosentandel mellom 2. oppgangsperiode ( ) og nedgangsperioden ( ): Differanse ( 1) 2 ( 7) ( 2) T-verdi 2,23 0,28 0,58 3,53 1,78 4,23 Kilde: Egne beregninger på data fra Kapitaldatabasen Noter: Tabellen viser differansen og tilhørende t-verdier for komponentenes forklaringsandel mellom nedgangsperioden og de to oppgangsperiodene.