Side1. Møteinnkalling til Partssammensatt utvalg. Møtedato: Møtetid: 14:00 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling til Partssammensatt utvalg Møtedato: Møtetid: 14:00 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen Forfall meldes på telefon eller Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Siv Dagny Aasvik Ordfører/leder Partssammensatt Kari Ingvaldsen formannskapssekretær Side1

2 Saksliste: Saksnr Innhold PS 28/2016 Godkjenning av innkalling PS 29/2016 Godkjenning av sakskart PS 30/2016 Godkjenning av protokoll fra møte PS 31/2016 Styringsdokument Budsjett 2017 Side2

3 PS28/2016Godkjenningavinnkalling PS29/2016Godkjenningavsakskart PS30/2016Godkjenningavprotokollframøte Side3

4 Styringsdokument Budsjett 2017 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2016 Kommunestyret Partssammensatt utvalg /2016 Arbeidsmiljøutvalget /2016 Saksbehandler: Tor Kristian Kristiansen Saksmappe: 2016/2118 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar det fremlagte Styringsdokument for med de mål, rammer og tiltak som fremkommer for den enkelte sektor. 2. Styringsdokumentet utgjør kommunens handlingsplan og økonomiplan og skal være bindende for den videre planlegging i kommunen. 3. Styringsdokumentets første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2017 og vedtas med en netto inntektsramme på kr ,- som fordeles på sektornivå slik: Regnskap Reg. bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ( 1000 kr. ) Rådmannen, felles Stab og støtte Sektor Oppvekst Sektor Helse og omsorg NAV Hadsel Kultur Teknisk sektor Netto ramme fordelt Kommunestyret vedtar en investeringsramme for 2017 på kr ,- som skal finansieres med kr av nye låneopptak, kr ,- av tidligere låneopptak, kr ,- av tilskudd/salgsinntekter, kr ,- av MVA-kompensasjon og kr ,- av egenkapital. 5. Kommunestyret vedtar i henhold til Eiendomsskattelovens 3 og 4 at det skrives ut eiendomsskatt i 2017 på alle eiendommer i hele kommunen med 7,0 0/00 av takstgrunnlaget på boligeiendommer og 7,0 0/00 av takstgrunnlaget på verker og bruk. Skatteetatens formuesgrunnlag skal benyttes som skattegrunnlag for boligeiendommer. Side4

5 Kommunestyret vedtar videre at bunnfradrag reduseres fra kr ,- til kr ,- pr. boenhet. 6. Kommunestyret vedtar en marginalavsetning i skatteregnskapet på 12% i Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Asvo AS for 2017 fastsettes til kr ,-. 8. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Kirkelige Fellesråd for 2017 fastsettes til kr ,-. 9. Kommunestyret vedtar rammer for kontroll- og tilsynsområdet for 2017 på til sammen kr ,-. slik: Kontrollutvalg kr ,- Sekretariatstjeneste kr ,- Revisjon kr ,- 10.Kommunestyret vedtar rammer for tilskudd for 2017 til Vesterålen interkommunale sammenslutninger slik: Regionrådet kr ,- Kulturutvalget kr ,- Musam kr ,- Friluftsrådet kr ,- Reiseliv kr ,- RKK kr ,- Skog- og kulturbruk kr ,- Regional veterinærtj. Kr ,- 11.Kommunestyret vedtar at tilskudd til PPD for Vesterålen og Lødingen for 2017 fastsettes til kr ,-. 12.Til finansiering av ikke-kommunale barnehager fastsetter kommunestyret følgende satser for 2017 pr. heldagsplass: Barn 0 2 år kr ,- Barn 3 5 år kr ,- Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med De ikke-kommunale barnehagene mottar 100 % av de fastsatte satser. 13.Kommunestyret vedtar at det opptas et likviditetslån (kassekreditt) på inntil 30 mill. kroner i Side5

6 Sakens bakgrunn I henhold til kommunelovens 44 og 45 skal kommunen hvert år vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de 4 neste budsjettår. Første år i økonomiplanen er kommende årsbudsjett. Videre stiller kommuneloven 2 spesifikke krav til de kommunale budsjetter: Budsjettet skal være i balanse Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter mens realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt år i økonomiplanperioden. Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett, økonomiplan og diverse overføringer. Fastsettelse av betalingssatser og gebyrer er foreslått i egen sak forut for behandling av økonomiplanen. Bakgrunnen for dette er at samtlige inntekter i økonomiplanen blir vedtatt før selve budsjettbehandlingen. Fakta i saken Styringsdokumentet som legges frem inneholder en kortsiktig del årsbudsjettet for 2017 og en langsiktig del økonomiplan for perioden Grunnlaget for budsjettforslaget for 2017 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med et konsekvensjustert budsjett menes dagens (2016) driftsnivå inkludert lokale/statlige føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for Nye tiltak som er medtatt i budsjettforslaget er redegjort for fra de enkelte sektorer i styringsdokumentet. Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i henhold til vedtatt økonomireglement og er balansert med en brutto inntekt/utgift på 674,2 mill. kr. og en nettoramme på 507,6 mill. kr. som er fordelt på de enkelte sektorer. På investeringssiden foreslås en samlet ramme i planperioden på 737,4 mill. kr., fordelt med 199,2 mill. kr. i 2017, 262,5 mill. kr. i 2018, 131,7 mill. kr. i 2019 og 144,0 mill. kr. i Investeringene forutsetter et samlet låneopptak på 456,3 mill. kr. som fordeler seg med 38,5 mill. i 2017, 181,5 mill. i 2018, 112 mill. i 2019 og 124,3 mill. i De største investeringene gjelder kommunens andel av vernebygg over M/S Finnmarken, prosjekt Stokmarknes skole og HDO-tilbud Melbu. Rådmannen presenterer nedenfor tabellen som viser ulike kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats og hva totalinntekten blir for kommunen. Kommunestyret står fritt til å fastsette både bunnfradrag og promillesats. Dersom promillesatsen økes fra nåværende 6,5, er det ikke lov å fjerne bunnfradraget helt. Rådmannens vurdering er at kr ,- i bunnfradrag vil være tilstrekkelig for å tilfredsstille lovkravet. Side6

7 Kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats Promillesats 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Bunnfradrag Vurderinger Det vises til styringsdokumentet. Styringsdokumentet inneholder følgende vedlegg; forslag til driftstiltak som ikke er foreslått gjennomført, men hvor de økonomiske konsekvensene er beregnet tekstdel for investeringene som er foreslått notat vedrørende eiendomsskatt, og en samlet beregning over gebyrnivået for en standard husstand i Hadsel Her gjengis dessuten rådmannens sammendrag fra styringsdokumentet. Rådmannens sammendrag Hadsel kommune har over tid hatt en utfordrende økonomisk situasjon der tjenesteproduksjon og inntekter ikke har vært i overenstemmelse vil måtte bli året da de store grep tas for på sikt å sikre at alle innbyggere får de tjenester fra kommunen de har rett til å motta, samtidig som vi bevarer styringen over egen kommune. Med dagens styringsfart vil skipet ende i fylkesmannens ROBEK-kai, og de folkevalgte vil bli fratatt den rolle de er gitt fra innbyggerne gjennom valg. Rådmannen har måttet ta tøffe grep i innspurten på 2016 i et forsøk på å sikre kommunen imot nettopp dette, og de ansatte har blitt invitert med på en dugnad der hver enkelt har måttet løpe litt raskere i hverdagen enn det som er bra over tid. Det ser ut til å holde året gjennom, slik at tidligere års merforbruk kan være ferdig innbetalt Det vil isolert sett gi oss et bedre utgangspunkt enn på flere år. Samtidig virker mange enkeltelementer i feil retning, økonomisk sett, slik at inngangen til 2017 er tøffere enn noen gang. Mange nye innbyggere med behov for tjenester, inntekter som ikke er i den størrelsesorden vi har forventet og utsatte tiltak vi mangler effekt av bidrar dessverre til manglende økonomisk evne i årene fremover. Samtidig, og mest alvorlig etter rådmannens vurdering, er synkende innbyggertall der antall unge slår hardt ut. Tendensen over tid er også den samme, antall skoleelever synker raskere enn vi er i stand til å redusere kostnader innen sektoren. Dette synliggjør behovet for større grep innen oppvekstsektoren, noe budsjettet gjenspeiler. Innen helse- og omsorgssektoren er problemstillingen motsatt. Etterspørselen øker kraftig, mens tilgangen til kompetanse og økonomi ikke endrer seg tilsvarende. Rådmannens analytiske tilnærming til budsjettprosessen er økonomisk analyse med basis i Kostra-tall. Dette er anerkjente data som også er sammenlignbare kommuner i mellom, såfremt de brukes med kunnskap og omhu. Spesielt relevant er det for å lære om vår prioritering, sammenlignet med andre kommuners. Vi tilhører nemlig samme Side7

8 inntektssystem, og skal slik sett være finansiert likt, med de kommuner som er i samme gruppe som oss. Når man ser at økonomien ikke er tilstrekkelig til å produsere de tjenester vi i dag gjør, er det kanskje den beste måten for å finne hva det er vi gjør annerledes enn de andre. Hadsel kommune har vært dyrere på spesielt tre områder, nemlig helse, administrasjon og skole. Om vi har bedre helsetjenester og skoler er det et gode som våre innbyggere nyter godt av, samtidig som en bedre administrasjon burde kunne støtte tjenesteproduksjonen og gi innbyggerne et servicetilbud ut over det ordinære. Innen helse er imidlertid en vesentlig del av forklaringen dårligere tilgang til leger enn for mange andre, i hovedsak mer sørlig lokaliserte kommuner. Hadde vi hatt like god tilgang på leger som for eksempel Oslo, Trondheim og Bergen kunne vi hatt rent privatpraktiserende leger som ikke mottok annen bistand fra kommunen enn basistilskuddet. Selv om det presenteres som en legokloss i dette budsjett er ikke det en realistisk måte å få en god legetjeneste på, og vi risikerer å få en vesentlig reduksjon av antallet fastleger i kommunen. Derfor må vi se på andre måter å redusere kostnaden på for Hadsel, nemlig innen struktur. Innen oppvekst er det historiske elevtall som gjør at vi har ungdomstrinn der disse er i dag, samt at vi deler trinn inn i flere grupper enn det de gamle klassedelingstallene krevde av oss. Det har vi tatt oss råd til, men vi ser ikke lengre at det er forsvarlig. Det økonomiske elementet i dette er åpenbart betydelig, men det må også understrekes at vi skal møte en reform i 2020 som krever mer formalkompetanse enn det vi i dag ser oss i stand til å møte. Større fagmiljø og tettere samarbeid mellom våre pedagoger blir også nødvendig for å sikre at Hadsel-skolen også i fremtiden gir trygge rammer for en god oppvekst. Administrasjonen kan etter rådmannens syn ikke være blant de områdene vi har et kostnadsnivå over de vi skal sammenligne oss med. Både av hensyn til totalressursen kommunen har til disposisjon, men også med henblikk på de tiltak vi har sett oss nødt til å foreslå, har administrative ressurser vært utsatt for et kritisk blikk. I 2017 vil vi for første gang på svært mange år ha en administrativ kostnad som er under kostragruppen, når alle tiltakene får virke. Det betyr imidlertid betydelige inngrep i kommunens tjenestetilbud til innbyggerne. Det vil bli lavere responstid, en mindre fysisk tilgjengelig kommune, og det blir en travlere hverdag for de som er igjen. De mange lovpålagte oppgavene innen administrasjon må gjøres, på samme måte som de må det i skoler og innen omsorg. Like viktig er det å minne om at alle de tiltak som nå foreslås også gir rom for en modernisering av Hadsel kommune på flere områder. Eldreomsorgen får et betydelig løft i 2018 når 20 nye plasser står klare på Stokmarknes for å gi pleietrengende eldre et trygt og godt omsorgstilbud døgnet rundt. Det samme løftet skal gjøres også for Melbuområdet, og utredningsarbeidet skal starte i 2017 for dette. Innen skole skal det største løftet tas, med en revidert ramme på 150 millioner til nye Stokmarknes skole. Med åpningen av Melbu skole friskt i minne er behovet åpenbart, og tiltaket etterlengtet. Samtidig gjøres mindre utbedringer også på Strønstad, slik at våre elever får sin opplæring i stadig bedre lokaler. På tjenestesiden er det innbyggere med behov for tjenester i eget hjem som får det største løftet, både innen den ordinære hjemmetjenesten og de mer tilpassede tjenester i Miljøarbeidertjenesten. Behovet har økt betydelig bare i 2016, samtidig som vi ser en nasjonal trend om at det er disse tjenestene som øker. Det er en økning vi må legge til rette for at også Hadsels innbyggere skal få ta del i, men som samtidig krever at vi ser nærmere på organiseringen av. Også her blir strukturer viktig for å kunne tilby våre innbyggere det de har krav på i fremtiden, og arbeidet med tilpasning av en bærekraftig struktur må starte snarest mulig. For å sikre dette arbeidet er det i økonomiplanen satt av midler til et prosjekt vi kaller Parkveien II, et tiltak som er ment å være en kraftsamling for Side8

9 tjenesten der vi får på plass et kompetansemiljø som virker til det beste for både brukere og ansatte blir et stramt år, og Hadsel kommune vil heller ikke i inneværende økonomiplanperiode ligge an til et bærekraftig resultat på omkring 1.5 %. På sikt må imidlertid det være målet, både for å sikre kontroll over eget skip og for å dempe gjeldsveksten gjennom noe egenfinansiering av investeringene. De tiltak vi gjør i dag, er starten på en økonomisk handlefrihet som på sikt kan gjøre Hadsel til en «normalkommune» hva angår bærekraftig økonomiforvaltning. Om vi velger å ta grep selv, før noen andre gjør det for oss. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta styringsdokumentet i tråd med innstillingen. Vedlegg: 1 Styringsdokument Budsjett 2017 Side9

10 Styringsdokument Styringsdokument Rådmannens forslag Styringsdokument Side 1 av 62 Side10

11 Innhold... 1 Rådmannens sammendrag... 3 Plandokumentet... 5 Økonomiske perspektiver... 6 Statsbudsjettet... 6 Budsjettprosessen... 6 Kapitalkostnader... 8 Pensjonskostnader... 8 Økonomisk handlingsrom... 9 Tiltak som er sektorovergripende Arbeidsgivers perspektiver Befolkningsprognoser Folkehelse Stab og støtte Sektor oppvekst Kultur Sektor helse og omsorg NAV Hadsel Teknisk sektor Investeringer Økonomiplan - driftsdel Vedlegg 1: Legoklosser Vedlegg 2: Tekst til investeringsbudsjettet Finansielle investeringer Sentrale investeringer Investeringer i oppvekstsektoren Investeringer i helse og omsorg sektoren Investeringer i kultursektoren Investeringer i teknisk sektor Investeringer i vann/avløp Styringsdokument Side 2 av 62 Side11

12 Rådmannens sammendrag Hadsel kommune har over tid hatt en utfordrende økonomisk situasjon der tjenesteproduksjon og inntekter ikke har vært i overenstemmelse vil måtte bli året da de store grep tas for på sikt å sikre at alle innbyggere får de tjenester fra kommunen de har rett til å motta, samtidig som vi bevarer styringen over egen kommune. Med dagens styringsfart vil skipet ende i fylkesmannens ROBEK-kai, og de folkevalgte vil bli fratatt den rolle de er gitt fra innbyggerne gjennom valg. Rådmannen har måttet ta tøffe grep i innspurten på 2016 i et forsøk på å sikre kommunen imot nettopp dette, og de ansatte har blitt invitert med på en dugnad der hver enkelt har måttet løpe litt raskere i hverdagen enn det som er bra over tid. Det ser ut til å holde året gjennom, slik at tidligere års merforbruk kan være ferdig innbetalt Det vil isolert sett gi oss et bedre utgangspunkt enn på flere år. Samtidig virker mange enkeltelementer i feil retning, økonomisk sett, slik at inngangen til 2017 er tøffere enn noen gang. Mange nye innbyggere med behov for tjenester, inntekter som ikke er i den størrelsesorden vi har forventet og utsatte tiltak vi mangler effekt av bidrar dessverre til manglende økonomisk evne i årene fremover. Samtidig, og mest alvorlig etter rådmannens vurdering, er synkende innbyggertall der antall unge slår hardt ut. Tendensen over tid er også den samme, antall skoleelever synker raskere enn vi er i stand til å redusere kostnader innen sektoren. Dette synliggjør behovet for større grep innen oppvekstsektoren, noe budsjettet gjenspeiler. Innen helse- og omsorgssektoren er problemstillingen motsatt. Etterspørselen øker kraftig, mens tilgangen til kompetanse og økonomi ikke endrer seg tilsvarende. Rådmannens analytiske tilnærming til budsjettprosessen er økonomisk analyse med basis i Kostra-tall. Dette er anerkjente data som også er sammenlignbare kommuner i mellom, såfremt de brukes med kunnskap og omhu. Spesielt relevant er det for å lære om vår prioritering, sammenlignet med andre kommuners. Vi tilhører nemlig samme inntektssystem, og skal slik sett være finansiert likt, med de kommuner som er i samme gruppe som oss. Når man ser at økonomien ikke er tilstrekkelig til å produsere de tjenester vi i dag gjør, er det kanskje den beste måten for å finne hva det er vi gjør annerledes enn de andre. Hadsel kommune har vært dyrere på spesielt tre områder, nemlig helse, administrasjon og skole. Om vi har bedre helsetjenester og skoler er det et gode som våre innbyggere nyter godt av, samtidig som en bedre administrasjon burde kunne støtte tjenesteproduksjonen og gi innbyggerne et servicetilbud ut over det ordinære. Innen helse er imidlertid en vesentlig del av forklaringen dårligere tilgang til leger enn for mange andre, i hovedsak mer sørlig lokaliserte kommuner. Hadde vi hatt like god tilgang på leger som for eksempel Oslo, Trondheim og Bergen kunne vi hatt rent privatpraktiserende leger som ikke mottok annen bistand fra kommunen enn basistilskuddet. Selv om det presenteres som en legokloss i dette budsjett er ikke det en realistisk måte å få en god legetjeneste på, og vi risikerer å få en vesentlig reduksjon av antallet fastleger i kommunen. Derfor må vi se på andre måter å redusere kostnaden på for Hadsel, nemlig innen struktur. Innen oppvekst er det historiske elevtall som gjør at vi har ungdomstrinn der disse er i dag, samt at vi deler trinn inn i flere grupper enn det de gamle klassedelingstallene krevde av oss. Det har vi tatt oss råd til, men vi ser ikke lengre at det er forsvarlig. Det økonomiske elementet i dette er åpenbart betydelig, men det må også understrekes at vi skal møte en reform i 2020 som krever mer formalkompetanse enn det vi i dag ser oss i stand til å møte. Større fagmiljø og tettere samarbeid mellom våre pedagoger blir også nødvendig for å sikre at Hadsel-skolen også i fremtiden gir trygge rammer for en god oppvekst. Administrasjonen kan etter rådmannens syn ikke være blant de områdene vi har et kostnadsnivå over de vi skal sammenligne oss med. Både av hensyn til totalressursen kommunen har til disposisjon, men også med henblikk på de tiltak vi har sett oss nødt til å foreslå, har administrative ressurser vært utsatt for et kritisk blikk. I 2017 vil vi for første gang på svært mange år ha en administrativ kostnad som er under kostragruppen, når alle tiltakene får virke. Det betyr imidlertid betydelige inngrep i kommunens tjenestetilbud til innbyggerne. Det vil bli lavere responstid, en mindre fysisk tilgjengelig kommune, og det blir en travlere hverdag for de som Styringsdokument Side 3 av 62 Side12

13 er igjen. De mange lovpålagte oppgavene innen administrasjon må gjøres, på samme måte som de må det i skoler og innen omsorg. Like viktig er det å minne om at alle de tiltak som nå foreslås også gir rom for en modernisering av Hadsel kommune på flere områder. Eldreomsorgen får et betydelig løft i 2018 når 20 nye plasser står klare på Stokmarknes for å gi pleietrengende eldre et trygt og godt omsorgstilbud døgnet rundt. Det samme løftet skal gjøres også for Melbu-området, og utredningsarbeidet skal starte i 2017 for dette. Innen skole skal det største løftet tas, med en revidert ramme på 150 millioner til nye Stokmarknes skole. Med åpningen av Melbu skole friskt i minne er behovet åpenbart, og tiltaket etterlengtet. Samtidig gjøres mindre utbedringer også på Strønstad, slik at våre elever får sin opplæring i stadig bedre lokaler. På tjenestesiden er det innbyggere med behov for tjenester i eget hjem som får det største løftet, både innen den ordinære hjemmetjenesten og de mer tilpassede tjenester i Miljøarbeidertjenesten. Behovet har økt betydelig bare i 2016, samtidig som vi ser en nasjonal trend om at det er disse tjenestene som øker. Det er en økning vi må legge til rette for at også Hadsels innbyggere skal få ta del i, men som samtidig krever at vi ser nærmere på organiseringen av. Også her blir strukturer viktig for å kunne tilby våre innbyggere det de har krav på i fremtiden, og arbeidet med tilpasning av en bærekraftig struktur må starte snarest mulig. For å sikre dette arbeidet er det i økonomiplanen satt av midler til et prosjekt vi kaller Parkveien II, et tiltak som er ment å være en kraftsamling for tjenesten der vi får på plass et kompetansemiljø som virker til det beste for både brukere og ansatte blir et stramt år, og Hadsel kommune vil heller ikke i inneværende økonomiplanperiode ligge an til et bærekraftig resultat på omkring 1.5 %. På sikt må imidlertid det være målet, både for å sikre kontroll over eget skip og for å dempe gjeldsveksten gjennom noe egenfinansiering av investeringene. De tiltak vi gjør i dag, er starten på en økonomisk handlefrihet som på sikt kan gjøre Hadsel til en «normalkommune» hva angår bærekraftig økonomiforvaltning. Om vi velger å ta grep selv, før noen andre gjør det for oss. Styringsdokument Side 4 av 62 Side13

14 Plandokumentet Dette kapittelet skal beskrive sammenhengen mellom de ulike plandokumenter i kommunen, og prosessene knyttet til disse. Kommuneplanen er det overordnede styringsdokument. Alle andre plandokumenter skal ta inn de føringer som legges her. Årsbudsjettet er en detaljering av det første året i økonomiplanen. Det skal bygge på prioriteringer i økonomiplanen, og skal være et bevilgningsdokument. Det vil si at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Styringsdokument Side 5 av 62 Side14

15 Økonomiske perspektiver Statsbudsjettet Rådmannen vil her redegjøre kort for noen forutsetninger som ligger til grunn i regjeringens forslag til statsbudsjett for For Hadsel kommune er det anslått at skatt og rammetilskudd øker med ca. 5,8 mill. kroner fra budsjett 2016 til budsjett Denne veksten skal dekke kommunens økte kostnader til lønnsvekst, pensjonskostnader, flere innbyggere og noe flere tillagte oppgaver. Nye oppgaver er beregnet å tilsvare ca. 1,7 millioner. Satsingsområdene er tidlig innsats i grunnskole, rus/psykiatri, skolehelsetjeneste samt at finansieringsansvaret for frivilligsentralene er overført kommunen. Den største årsaken til at Hadsel kommune reelt sett får mindre overføringer i 2017 er knyttet til at vi har en nedgang i innbyggertallet, og at vi har en dreining i sammensetningen av innbyggere. Konkret har vi en nedgang i antall skolebarn, og nedgang i folketallet for de over 90 år. Det er også gjort justeringer i kriteriene, og de nye beregningene konkluderer med at Hadsel skal være billigere å drifte i 2017 enn i Regjeringen har videre lagt opp til en generell effektivisering på 0,5 % i kommunesektoren. Samlet betyr det at vi reelt bare får en økning i overføringer på 0,9 % fra 2016 til Budsjettprosessen Hadsel kommune har rammebudsjettering både på politisk og administrativt nivå. Kommunestyret vedtar netto budsjettramme på hver sektor. Rådmannen fordeler dette til hver enhet, som så foretar detaljbudsjettering på den enkelte budsjettpost. Dette fremmer ansvarlighet hos den enkelte leder/enhet, og gir et godt eierforhold til eget budsjett. Grunnlaget for budsjettforslaget for 2017 og styringsdokument for er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med konsekvensjustert budsjett menes en videreføring av dagens driftsnivå inkludert statlige/lokale føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for Dette kan være driftsmessige konsekvenser av investeringsprosjekter som er igangsatt eller vedtatt på inneværende års budsjett, eller lovpålagte endringer. I tillegg er åpenbare over- /underbudsjetteringer tatt hensyn til. Tiltak som ikke er å betrakte som konsekvensjusterte tiltak fremkommer som endringstiltak under beskrivelse fra den enkelte sektor. Inkludert pensjonskostnader og rentekostnader vil en framskrivning av dagens driftsnivå medføre en årlig underbalanse på mill. kroner pr år i økonomiplanperioden. Styringsdokument Side 6 av 62 Side15

16 Hovedårsakene til denne differansen kan forklares i følgende oppstilling: Vekst i frie midler i statsbudsjettet: Ikke lengre inndekking av gamle underskudd: Total økning i økonomisk handlingsrom: 4,1 mill 11,5 mill 15,6 mill Lønns- og prisvekst: 12,5 mill Pensjonsøkning: 5,0 mill Økte renter og avdrag: 4,0 mill Ikke gjennomførte tiltak i vedtatt økonomiplan: 7,8 mill Inntektssvikt i 2016 som forventes å vedvare: 6,0 mill Økning barnehagesektoren: 3,0 mill Økning spesialundervisning: 3,0 mill Nye brukere miljøtjenesten: 7,0 mill Nye brukere hjemmetjenesten: 3,0 mill TOTALT INNSPARINGSBEHOV: 36,0 mill Det har derfor vært nødvendig med både driftsreduksjoner og inntektsøkninger for å saldere økonomiplanen. For å identifisere et mulig handlingsrom, har rådmannen i utstrakt grad benyttet KOSTRA-tall som sammenlikningsgrunnlag. Selv om det nok fortsatt er en del feilkilder i dette materialet, vil en kunne finne gode indikatorer på hvilke områder vi bør ta ned driften på. Følgende graf ble presentert i ståstedsanalysen. Den viste at vi i 2015 lå høyt innenfor administrasjon og styring, grunnskole og helse. På de øvrige områder ligger vi omtrent på snittet eller noe under. Disse områdene er naturlig nok gjennomgått særskilt i budsjettprosessen. Imidlertid viser regnskapstall hittil i 2016 at helse- og omsorg har hatt en meget stor vekst, som ikke kan fortsette i økonomiplanperioden. Styringsdokument Side 7 av 62 Side16

17 Rådmannen viste i ståstedsanalysen at eiendomsskatten i stor grad bare har erstattet tidligere større inntekter som mva-kompensasjon, premieavvik og bruk av fond Utvikling i diverse inntekter (ikke ordinær drift) Statstilskudd vedr. flyktninger Utbytte/renter Trollfjord Kraft AS Når rådmannen nå foreslår en ytterligere økning i eiendomsskatten, kan en nok fastslå at inntekten også går til å finansiere et høyt driftsnivå i kommunen. Rådmannen har en budsjettprosess, hvor de tillitsvalgte så tidlig som mulig blir informert om mulige tiltak som foreslås. I tillegg er det også formelle møtepunkter som samarbeidsmøter og drøftingsmøter. Kapitalkostnader I tabellen under presenterer rådmannen de ulike «spådommene» som henholdsvis Norges bank, SSB og markedet har om rentefremtiden. I tillegg har rådmannen lagt på 0,8 prosentpoeng i margin som banken tar. Rådmannens vurdering er basert på et forsiktighetsprinsipp. Selv om markedet priser oppgangen mindre enn SSB og Norges Bank, legger rådmannen seg noe høyere enn SSBs prognoser. Lånerente kommuner Norges Bank SSB Markedet (FRAbasert) Rådmannens forslag: ,6 1,8 1,76 2, ,6 1,8 1,75 2, ,9 2,0 1,82 2, ,92 2,5 Hadsel kommunes reelle gjennomsnittsrente er noe høyere, da vi minimum har 20 % av vår lånegjeld bundet i fastrente. Pensjonskostnader De årlige pensjonskostnader er avhengige av en del forutsetninger som delvis fastsettes av kommunal- og moderniseringsdepartementet som: - Forventet avkastning - Diskonteringsrente - Forventet lønnsvekst - Forventet G-regulering Og demografiske parametere som - Frivillig avgang - Framtidig uttak av AFP - Dødelighet Styringsdokument Side 8 av 62 Side17

18 - Uførhet De årlige pensjonskostnader varierer fra år til år avhengig av ovenstående forutsetninger. Rådmannen budsjetterer med 55,4 millioner i kostnad til pensjon for Differansen mellom faktiske pensjonskostnader og beregnet pensjonskostnader regnskapsføres som premieavvik. Pr har Hadsel kommune regnskapsført et positivt premieavvik på til sammen 30 mill. kroner som skal tilbakebetales (utgiftsføres i løpet av 10/7 år. Premieavviket for 2016 er budsjettet med en inntekt på 2 mill. kroner, som er inkludert i budsjettallet ovenfor. Økonomisk handlingsrom Økonomiplanen vil utover i perioden kunne gi noe handlingsrom, dersom alle forutsetninger som ligger til grunn for dokumentet slår til. I sum er det dog mange faktorer hvor rammebetingelsene kan endres. Rådmannen foreslår derfor at vi bruker handlingsrommet for å kunne møte fremtidige utfordringer. Konkret vil rådmannen peke på følgende områder: Bosetting av flyktninger Økonomiplanen forutsetter bosetting av flere flyktninger enn tidligere vedtak. I den forbindelse er både inntekter og utgifter økt i perioden. Det er ikke budsjettert med å bruke alle inntektene i perioden. For å være sikker på at vi får en god nok integrering av våre nye innbyggere, foreslår rådmannen at vi avsetter noe av integreringstilskuddet på et fond. Da vil vi ha tilgjengelige midler for å møte eventuelle utfordringer knyttet til denne gruppen. Rådmannen har ikke funnet rom for avsetning før i Pensjon og premieavvik Hadsel kommune har pr opparbeidet seg et akkumulert premieavvik på om lag 30 millioner kroner. Premieavvik er betalt pensjonskostnad som ikke er utgiftsført i vårt regnskap. Regelverket sier at dette skal utgiftsføres over de neste 5-10 årene. For å stå rustet til å møte denne utfordringen, foreslo rådmannen å starte med å avsette midler til et pensjonsfond fra og med Det er det ikke rom til i dette forslag til økonomiplan. Vedlikehold av kommunale formålsbygg Rådmannen har i generalplanen pekt på at vi har et formidabelt vedlikeholdsetterslep på våre formålsbygg. Dagens driftsbudsjetter tilsier ikke at vi klarer å redusere dette etterslepet. Rådmannen har i økonomiplanperioden videreført tiltaket om å nedbetale gjelden vår over lengre tid. I tillegg foreslås det at vi ytterligere utsetter avdragsbetaling. Frigjøringen av disse driftsmidlene bør i sin helhet gå til å vedlikeholde vår bygningsmasse, slik at vi bevarer verdien av byggene. Det foreslås derfor å avsette penger til et vedlikeholdsfond, som skal øremerkes våre formålsbygg. Det forutsettes at bruken av disse pengene ikke vedtas før det er stadfestet at vi lykkes med å sette av pengene. (vi avsetter pengene i år 1, og bruker til vedlikehold i år 2). I 2017 er det ikke rom for å avsette noe, og rådmannen har måttet redusere denne avsetningen i årene videre i økonomiplanen. Avsetning til fritt disposisjonsfond Rådmannen foreslår å avsette 1,6 millioner til disposisjonsfond i Det må gjøres for å få balanse i økonomiplanåret 2019, da vi må bruke av fondet for å saldere budsjettet. I 2019 slår renter og avdrag inn for fullt, men vi har fortsatt ikke fått full effekt på alle innsparingstiltak. Kommunale foretak Hurtigrutens Hus KF: I budsjettet for 2016 er det innarbeidet at underskudd for 2013 og 2014 blir inndekket. Rådmannen har forutsatt at foretaket selv dekker inn underskuddet for 2015, som vedtatt av styret i foretaket og kommunestyret ved regnskapsavslutning. Styringsdokument Side 9 av 62 Side18

19 Hadsel Eiendom KF: Rådmannen har i økonomiplanen forutsatt et avkastningskrav til eier på 3 millioner årlig, noe som er i tråd med vedtatt økonomiplan. Hadsel Havn KF har de senere år gått mer eller mindre i balanse, og rådmannen forutsetter at de vil fortsette med det i årene fremover. Utbytte fra Trollfjord Kraft AS Rådmannen har forutsatt utbytte på 2,5 millioner årlig i økonomiplanperioden fra selskapet. I henhold til eiermeldingen skal 50 % av overskuddet utbetales som utbytte dersom egenkapitalen er over 40 % i selskapet. Styringsdokument Side 10 av 62 Side19

20 Tiltak som er sektorovergripende Rådmannen har utarbeidet en oversikt over de tiltak som ikke blir beskrevet under hver sektor. Økonomiplan : Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Drift Overordnede tiltak G-01 Økt bosetting av flyktninger (bto innt) G-02 Økning av eiendomsskatt G-03 Innføring av minimumsavdrag til vedlikehold G-04 Stryke overføring til investeringsregnskapet G-05 Utbytte fra RenoVest IKS -400 G-06 Bruk og avsetning til fond G-07 Økte renter og avdrag fra investeringer SUM tiltak G-01 Økt bosetting av flyktninger Dette er et tiltak som allerede er vedtatt, men som likevel er tatt med for å synliggjøre effekten av den økte bosettingen. Tallene viser bare de økte inntektene, kostnadene ligger under sektor Stab og støtte, Rådmannen. Forslaget til statsbudsjett foreslår endringer i tilskuddsordningen til de enslige mindreårige, effekten er forsøkt tatt inn i budsjettet. Det hefter stor usikkerhet i forhold til hvor mange vi bosetter i perioden, hvem disse er, og om noen flytter underveis i programmet. Inntektene er derfor noe nøkternt anslått, men må sees i sammenheng med et like nøkternt utgiftsbudsjett til bosettingsarbeidet. G-02 Økning av eiendomsskatt Rådmannen foreslår at promillesatsen for boliger øker fra 6,5 til 7 promille. Videre foreslås det at bunnfradraget reduseres fra ,- til ,- pr boenhet. Dette er beregnet å gi økte inntekter på 4,3 millioner kroner for Rådmannen har ikke foreslått endringer utover i økonomiplanperioden, men inntektene vil trolig øke noe årlig for de eiendommene som er taksert av skatteetaten (ca. 63 % av boligmassen). G-03 Innføring av minimumsavdrag til vedlikehold Tiltaket innebærer at Hadsel kommune betaler 3 millioner mindre i avdrag pr år enn tidligere økonomiplan tilsa. Et viktig poeng fra rådmannens side er at disse pengene bør øremerkes til økt vedlikehold, slik at neste generasjon i så måte «arver» noe mer gjeld, men til gjengjeld får bedre vedlikeholdte bygninger. Det er ikke lagt opp til full avsetning før i G-04 Stryke overføring til investeringsregnskapet Ideelt sett skulle Hadsel kommune egenfinansiert en mye større andel av sine investeringer. Dessverre vil vi i 2017 kun egenfinansiere det som ikke er lovlig å lånefinansiere, nemlig egenkapitalinnskuddet til KLP. G-05 Utbytte fra Reno-Vest IKS Eierkommunene har vedtatt at 30 % av overskuddet fra den konkurranseutsatte delen av Reno-Vest (ikke husholdningsavfallet), skal utbetales som utbytte. Ut fra prognoser fra selskapet selv vil 2016 gå med et overskudd som Hadsel kommune skal ha sin andel av. G-06 Bruk og avsetning til fond Økonomiplanen balanseres ved at vi i 2019 må bruke av fond for å ha et lovlig årsbudsjett. I og med at økonomiplanen forutsetter bygging av Stokmarknes skole, vil renter og avdrag øke kraftig fra 2019 og utover. Planen forutsetter derfor at vi driftsmessig går i overskudd i 2018, slik at vi har midler til å saldere G-07 Økte renter og avdrag fra investeringer Vedtatt økonomiplan forutsetter fortsatt høy investeringsaktivitet. Forsering av Stokmarknes skole påfører kommunen tidligere rente- og avdragsbelastning. Budsjettanslaget for bygging av skolen er økt til 150 millioner. I tillegg har rådmannen forutsatt bygging av boliger til miljøtjenesten som kan danne grunnlag for effektivisering av driftskostnadene. Styringsdokument Side 11 av 62 Side20

21 Arbeidsgivers perspektiver Sykefravær Kommunestyret vedtok i desember 2015 at det skulle igangsettes et prosjekt som skulle fokusere på å få ned sykefraværet. Rådmannen har satt i gang et pilotprosjekt, kalt «Vera Causa» (den sanne årsak) som hvor tre arbeidsplasser er plukket ut. Det samme kommunestyret ønsket også å sette i gang et arbeid med å øke stillingsprosenten for de med ufrivillig deltid. Også her har er administrasjonen godt i gang med et prosjekt. Sykefraværet for legemeldt og egenmeldt fravær i Hadsel kommune var slik for : (fravær for syke barn ikke med) Sykefravær kv 2.kv 3.kv 4.kv 9,58 8,09 8,3 10,5 Sykefravær kv 2.kv 3.kv 4.kv 10,85 8,76 6,8 8,7 Sykefravær kv 2.kv 3.kv 4.kv 11,2 10,1 7,1 10,8 Sykefravær 2014 Avdeling 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hadsel kommune 10,5 9,4 7,6 11,5 Sykefravær 2015 Avdeling 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hadsel kommune 10,7 10,5 7,0 9,2 Snitt for 2015 er 9,35 %, en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra året før. Likestilling Tallene (fra 2015) viser at Hadsel kommune ligger over alle sammenlignbare grupper, både for menn, kvinner og totalt. Kvinner Menn Alle Stillingsstørrelse, gjennomsnitt for kommuner i Norge (N=428) Stillingsstørrelse, gjennomsnitt for kommuner i egen Kostra-gruppe (N=43) Stillingsstørrelse, gjennomsnitt for kommuner i Nordland (N=44) Stillingsstørrelse, Hadsel Samhandling tillitsvalgte Hadsel kommune er avhengig av god dialog med de tillitsvalgte på alle nivåer i virksomheten, for å være i stand til hele tiden å tilpasse seg nye og endre krav og forventninger fra myndigheter og innbyggere. I ulike Styringsdokument Side 12 av 62 Side21

22 sammenhenger kan det være krevende å få til et godt samarbeid, spesielt i faser hvor man i stor grad er nødt til å gjøre kutt i tjenestetilbudet, som igjen også berører de ansatte. Hadsel kommune har derfor over tid jobbet meget godt med å få på plass ulike retningslinjer som berører samhandlingen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Hadsel kommune har en samarbeidsavtale, som alle parter er meget godt fornøyd med, og stolt av. Vi har allerede vært i gjennom noen krevende omstillinger og står foran flere. Rådmannen er imidlertid trygg på at det er lagt et godt fundament for å få til et fruktbart og løsningsorientert samarbeid. Gjennom de siste årene har det også vært rådmannens erfaring at de tillitsvalgte er tydelige, men samtidig løsningsorienterte. Dette er egenskaper ved et samarbeid som vil være viktig å bevare i den perioden vi går inn i. Samarbeidet med de tillitsvalgte er stadig under forbedring og arbeidsgiver er så langt godt fornøyd med samarbeidet, de tillitsvalgte er en viktig ressurs i de utfordringer og omstillinger som alltid er en del av kommunens hverdag. Gjennom faste drøftings- og samarbeidsmøter arbeides det stadig med og optimalisere samarbeidet samt å kunne «snu seg» så hurtig som det kreves. Samordning og samarbeid helsefremmende og forebyggende arbeid På tross av at det er et stramt økonomisk opplegg som framlegges, og det er flere tiltak av forebyggende karakter som ikke foreslås prioritert, vil rådmannen understreke og vektlegge følgende: Det er viktig at kommunen i økonomiplanperioden prioriterer å ha økt fokus på samordning og samarbeid mellom alle enheter som driver holdningsskapende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Dette er nødvendig av hensyn til de utfordringer som kommunen står overfor når det gjelder å sikre gode og stimulerende oppvekstmiljø for kommunens barn og unge. Samordning og samarbeid er også nødvendig for å få resultater av arbeidet innenfor dette feltet. Ses ikke ressursinnsats og oppfølging i sammenheng mellom tjenestene, svekkes måloppnåelse og resultater. I denne sammenheng er bl.a. arbeidet med å etablere og videreutvikle det fellesfaglige forumet som er etablert i 2014 avgjørende. Rådmannen har forventninger om at alle de involverte tjenester vil fortsette det positive arbeidet som her er startet opp utover i økonomiplanperioden. Nært opp til dette området ligger også ønske om å videreføre arbeidet med å prioritere å gjøre Hadsel kommune til en kommune med fokus på folkehelsearbeid, dette i et samarbeid med Nordland fylkeskommune. Herunder er det særlig viktig å vektlegge arbeidet med å skape helsefremmende skoler og barnehager i årene framover. Dette er viktig fordi det faller inn i kommunens oppfølging av samhandlingsreformen, og fordi det legger grunnlaget for både fysisk, sosial og faglig læring i skoler og barnehager. Befolkningsprognoser Det vises til ståstedsanalysen for nærmere detaljer om prognosene. Befolkningsprognose : Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Total Som det fremgår av ovenstående forventes stor stabilitet i antall barn, så vel i barnehagealder som i skolealder, helt fram til Styringsdokument Side 13 av 62 Side22

23 Antall eldre vokser imidlertid kraftig, nærmere 50 % for hele perioden. Når man analyser tallene for de eldre nærmere fremkommer følgende bilde; år år år eller eldre Total Dette viser at det er de yngste i aldergruppen som øker mest, helt fram til rundt Med tanke på pleie - og omsorgstjenester vurderes dette som lite dramatisk. Fra rundt 2021 øker antallet åringer markant. Tilsvarende økning vil finne sted for de aller eldste fra rundt Som vi ser forventes godt over dobbelt så mange, både av åringer og av de aller eldste, i 2041 som i dag. Dersom det forutsettes uendret andel pleietrengende vil dette bety press på kommunens kapasitet og ressurser. Det er også grunn til å bemerke det stabile folketallet for videregåendealder og voksne, i kombinasjon med eldrebølgen. Uten spesielle tiltak vurderes dette å bety store utfordringer med hensyn til rekruttering til eldreomsorgen. Folkehelse Kommunen har en plikt å holde en løpende oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvordan helsen fordeler se g. Opplysningene er fattet i egen helseoversikt ± politisk vedtatt i juni Oversikten påpeker områder som kommunen bør prioritere i kommende planstrategiperiode. Med bakgrunn i denne skal kommunen legge opp til et folkehelsearbeid som fremmer befolkn ingens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Å tilrettelegge for bedring av befolkningens folkehelse er viktig for en bærekraftig utvikling. Folkehelsearbeidet er et t verrsektorielt ansvar. Hadsels samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeidet er prolongert ut I denne avtalen forplikter kommunen seg til å få frem det brede folkehelsearbeidet i et helhetlig folkeperspektiv. Rådmannen har nedsatt en tverrsektoriell folkehelsegruppe. Folkehelse skal inngå som emne i all kommunal planlegging. Styringsdokument Side 14 av 62 Side 23

24 Stab og støtte Generelt Stab og støttefunksjonene har de siste 8 årene vært under konstant endring, for å effektivisere administrative prosesser og arbeidsoppgaver. Rådmannen har en helt klar ambisjon om at ressursene som brukes på funksjon 120 (administrasjon) skal være tilnærmelsesvis lik kostragruppe 11 (andre sammenlignbare kommuner). Denne jobben vises tydelig i rådmannens foreslåtte økonomiplan. Samtidig har det i løpet av det siste året også vært gjort endringer i både ledelse og administrative ressurser som følge av ny politisk organisering. Oppfølging av det regionale barnevernet er overført til oppvekstsjefen, sammen med kulturskolen og det generelle kulturarbeidet. Rådmannens ledergruppe teller nå ett hode mindre og ser dermed slik ut: Rådmann Ass rådmann/personalsjef Økonomisjef Helse- og omsorgssjef Oppvekstsjef Teknisk sjef Selv om de administrative ressursene oppleves å være under et stort press, ser rådmannen at vi av økonomiske hensyn ikke kan slippe dette fokuset etter Overordnede føringer for budsjettarbeidet Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet: tilrettelegge for kvalitet i alle ledd økt fokus på kjerneoppgaver styrking av fagmiljøer effektivisering gjennom IT-baserte verktøy fortsatt satsning på internkontroll hensiktsmessig arealutnyttelse Effektivisering av tjenester for innbyggerne (selvbetjente løsninger) Vi blir stadig mer avhengig av IT-verktøy. Det er derfor viktig at IKT-avdelingen er rustet til å håndtere stadig flere og mer ressurskrevende oppgaver. Dette gjelder også på investeringssiden. Flere og nye klienter (PC, nettbrett, smartboard, mobiltelefoner, mm.) krever stadig mer av både servere, nettverk og sikkerhet. Servicetorget har tidligere vært en sentral førstelinjeressurs i møtet med innbyggerne i Hadsel. Rådmannen ser at vi for å henge med i tiden, samt bruke ressursene mer effektiv, er nødt til å tenke nytt. Det tradisjonelle Styringsdokument Side 15 av 62 Side24

25 servicetorget med en mottaksskranke og et sentralbord fases derfor ut, til fordel for selvbetjente løsninger. Prosjektet «Døgnåpen Hadsel kommune» fortsetter og arbeidet er mer aktuelt enn noen gang, siden rådmannen foreslår å ta ut ressursene på servicetorget allerede fra 2017 og ytterligere i Om sektoren Sektor stab og støtte yter primært indirekte tjenester til de øvrige sektorene. I tillegg yter kommunetorget viktige førstelinjetjenester, og er ofte første kontaktpunkt for våre innbyggere og dermed viktig premissgiver for publikums inntrykk av kommunen. Årsverksutvikling Stab støtte 2015 Konsekvensjustert 2017 Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte Rådmann/ass. Rådmann 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Flyktningetjenesten 12,0 13,0 12,0 13,0 Formannskapssekr. 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Pers.-avd 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Hovetilitsvalgt 1,9 3,0 2,6 4,0 2,6 4,0 Hovedverneombud 0,2 0,2 0,2 1,0 0,2 1,0 IKT-avd 4,0 4,0 4,0 4,0 3,0 3,0 Økonomiavd. 12,0 12,0 11,0 11,0 9,0 9,0 Servicetorget 5,0 5,0 5,5 6,0 2,0 2,0 SUM 29,1 30,2 41,3 45,0 34,8 38 Driftstiltak Økonomiplan : Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Drift RÅDMANNEN, FELLES X-01 Oppsigelse/reforhandle avtaler fiskeriparken X-02 Ny avtale om næringsarbeid X-03 Prosjekt heltid / sykefravær X-04 Redusere lønnspott for X-05 Økte kostnader ved økt bosetting av flyktninger X-06 Redusere kostnader EM flyktninger SUM ramme Økonomiplan : Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Drift A: STAB OG STØTTE A-01 Redusert årsverk IKT, økonomi og servicetorget A-02 Stenge servicetorget A-03 Boligsosialt arbeid overføres til Hadsel Eiendom KF SUM ramme X-01 Oppsigelse/reforhandle avtaler fiskeriparken Avtale om førstelinjetjeneste for næringsarbeid og innkjøp sies opp, eventuelt reforhandles. Se tiltak x-02. X-02 Ny avtale om næringsarbeid/innkjøp Rådmannen foreslår at arbeidet videreføres med en rammeavtale. X-03 Prosjekt heltid / sykefravær Prosjektet videreføres i 2017, og det settes av en pott til arbeidet. Styringsdokument Side 16 av 62 Side25

26 X-04 Redusere lønnspott for 2017 Lønnsoppgjøret for 2017 er i hovedsak allerede avtalt, og statsbudsjettet legger til grunn 2,7 % vekst. Hadsel kommune har et etterslep fra lokale forhandlinger i 2016, i tillegg forventes det noe høyere vekst i vår kommune. Vi finner likevel å kunne redusere avsetningen fra 10,5 mill til 10 mill. X-05 Økte kostnader ved økt bosetting av flyktninger Bosettingen er økt fra 15 til 40 fra og med 2016, og inntektene er økt i henhold til det i forslaget til økonomiplan. Det vil være nødvendig å øke utgiftssiden noe i perioden. Dette tiltaket må uansett sees i sammenheng med tiltak G-01 (økte inntekter fra bosetting). X-06 Redusere kostnader Enslige Mindreårige flyktninger Hadsel kommune har opprettet et bofellesskap med plass til 14 enslige mindreårige, som pr i dag er heldøgns bemannet. Det er ønskelig å se på muligheten for å gjøre det permanente bofellesskapet noe mindre, eventuelt i nye lokaler, etter hvert som de bosatte er i stand til å flytte for seg selv, med mindre oppfølging fra våre ansatte. Det er også usikkert hvor stor tilstrømning av enslige mindreårige vil bli i den nærmeste tiden, og vi blir nødt å tilpasse vår ressursbruk etter behovet. A-01 Redusert årsverk IKT, økonomi og servicetorget KOSTRA-tall viser at Hadsel kommune ligger høyt innenfor administrasjon og styring, og tiltaket innebærer at vi tar ned bemanningen innenfor stab og støtte med totalt 3 ÅV innen 1. juli Tiltaket vil kunne medføre at servicegraden overfor innbyggere og brukere vil kunne gå ned. En stilling står i dag vakant, for øvrig vil en kunne måtte gå til oppsigelser for å gjennomføre tiltaket. A-02 Stenge servicetorget Som tidligere nevnt anser rådmannen at tiden for et tradisjonelt servicetorg med skranke og sentralbord er forbi. Vi må følge med i tiden. Det innebærer at flere og flere tjenester må bli selvbetjente og «døgnåpen». Tiltaket innebærer at vi fjerner flere oppgaver fra servicetorget. Innbyggerne vil ikke kunne henvende seg i en skranke. De vil heller ikke kunne nå et sentralbord, men må gå via kommunens hjemmeside for selv å lete seg fram til riktig instans de vil komme i kontakt med. Videre vil all saksbehandling flyttes tilbake til de enhetene som dette tidligere sorterte under. For eksempel vil gravemeldinger tilbakeføres teknisk. Administrativt arbeid med barnehageopptak vil returneres til oppvekst, osv. Det vil ikke tilbys postombringing på rådhuset, og lignende interne tjenester opphører. De årsverkene som vil være igjen i det som tidligere var servicetorget er ressurser til arkiv og formannskapssekretærer. Rådmannen mener at 2 ÅV må være igjen til å håndtere disse oppgavene. A-03 Boligsosialt arbeid overføres til Hadsel Eiendom KF I tråd med vedtak i sak om eiendomsforvaltning, overføres stilling knyttet til dette arbeidet fra kommunen til Hadsel Eiendom KF. Styringsdokument Side 17 av 62 Side26

27 Samlet vil tiltakene medføre en slik utvi kling i økonomiplanperioden: Administrasjon og styring er en sekkepost som består av flere elementer, politisk styring, kontroll og revisjon, administrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler. Mer detaljert kan derfor grafen over fremstilles slik: Vi har en stor vekst i kostnader til lisenser inneværende år, og som fortsatt ligger budsjettert i økonomiplanperioden. Vi vil likevel allerede neste år klare å komme på nivå med Kostra - gruppe 11 med de tiltak som er skissert i planen. Styringsdokument Side 18 av 62 Side 27

28 Sektor oppvekst Sektorleders innledning Sektoren ledes av oppvekstsjef og enhetsledere for tre grunnskoler/sfo, to grunnskoler/sfo/barnehager, to barnehager, voksenopplæringa og kultursektoren. I tillegg omfatter sektoren to interkommunale ordninger; Pedagogisk-Psykologisk Distriktstjeneste for Vesterålen og Lødingen (PPD) og Vesterålen Barnevern. Overordnede føringer for budsjettarbeidet Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet: sikre kvalitet i alle ledd innenfor strammere økonomiske rammer, fokus på kjerneoppgaver og omstilling samt effektivisering gjennom ITbaserte verktøy. Disse føringene har vært grunnlaget for budsjettarbeidet i denne sektoren de senere årene. Om sektoren Sektor oppvekst ivaretar kommunens oppgaver innenfor barnehageområdet, grunnskolen og voksenopplæringen/norskopplæringen for innvandrere og asylsøkere, barnevern og kultursektoren. For inneværende barnehageår gir sektoren p.t. tilbud til 416 barn, av dem 299 barn i private barnehager og 117 barn i de kommunale barnehagene. Grunnskolen i Hadsel har inneværende skoleår ca. 900 elever. Hadsel kommune har innenfor skole- og barnehagesektoren de senere år hatt god tilgang på kvalifisert og fagutdannet arbeidskraft innenfor hele sektorens utøvende arbeidsfelt. I tillegg til kommunens styringsdokument som har hovedfokus på de økonomiske og ressursmessige forhold for sektoren, vil rådmannen peke på at kommunen også årlig utarbeider en tilstandsrapport for grunnskolesektoren. I denne tilstandsrapporten er de faglige og sosiale målene i grunnskolesektoren nærmere beskrevet. Barnehagesektoren i Hadsel kommune utgjøres av både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Samlet har disse barnehagene et omfang som sikrer at det gis tilbud om barnehageplass til alle innbyggere i kommunen som etterspør dette; dette likevel slik at i enkelte opptaksområder i kommunen kan det tidvis oppstå ventelister. Prosess er igangsatt for å utarbeide en mønsteravtale for samarbeidet mellom Hadsel kommune og de ikke-kommunale (private) barnehagene. Slik avtale forventes ferdigstilt i Ved siden av de økonomiske målene vil rådmannen peke på to sentrale områder som det vurderes som viktige at kommunen klarer å holde fokus på i økonomiplanperioden: 1. Tross de økonomiske utfordringer er det viktig for kvaliteten på de tilbudene som gis i barnehager, grunnskole, voksenopplæring og kultursektor at både ledere og ansatte klarer å holde et positivt brukerfokus. Innenfor oppvekstsektoren må det hele tiden arbeides med å bevisstgjøre alle ansatte på positivt barne- og elevsyn, medvirkning fra barn og unges side i læring og aktiviteter samt et godt foreldresamarbeid. På samme måte må det kontinuerlig arbeides for å motvirke og hindre mobbing, utstøting og negativ adferd. Barnehage- og skoleeier har et særskilt ansvar for å gi de ansatte kompetanse og virkemidler til å kunne arbeide for disse målsettingene. 2. Folkehelse - Helsefremmende barnehager og skoler Å utvikle helsefremmende tilbud i barnehager og skoler har lenge vært en prioritert strategi i folkehelsearbeidet. I samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune forplikter kommunen seg til å implementere kriterier for helsefremmende barnehager og skoler. Dette innebærer at helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen og skolens styringsdokumenter, og i samarbeidet med andre tjenester for barn og unge. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag for barna. Det skal arbeides systematisk for å fremme psykisk helse og godt psykososialt miljø. Styringsdokument Side 19 av 62 Side28

29 Barna skal få lære og erfare om sunn mat, fysisk aktivitet og andre sunne levevaner. Barnas fysiske og psykiske helse er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. Barns medvirkning vektlegges. Det skal gjennomføres Ungdataundersøkelse. Barnehagen og skolen skal arbeide systematisk med ulykkesforebyggende arbeid. Årsverksutvikling Oppvekst Enhet Stokmarknes skole/sfo Melbu skole/sfo/flerspråklig oppl. Sandnes skole/sfo Innlandet skole/sfo/b.hage Strønstad skole/sfo/b.hage Hadsel voksenopplæring Søndre barnehage Melbu barnehage SUM Konsekve nsjustert 2017 Årsverk Årsverk Årsverk 5,2 5,5 5,5 63,0 64,6 63,6 58,0 65,5 53,5 23,5 24,8 16,3 8,6 8,9 8,9 10,0 8,6 7,1 5,4 6,6 5,6 14,1 13,6 13,6 12,4 12,5 12,5 200,2 205,1 186,6 Driftstiltak Økonomiplan : Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Drift B: SEKTOR OPPVEKST B-01 Konsekvens 1-7 skole Sandnes B-02 Konsekvens 1-7 skole Strønstad B-03 Endret gruppedeling Melbu skole B-04 Endret gruppedeling Sandnes skole B-05 Redusert adm. Ressurs Sandnes skole B-06 Redusert bemanning Voksenopplæringa B-07 Redusert leie av Samfunnshuset jfr behov B-08 Reduksjon 2 ÅV Melbu skole fra 1. januar B-09 Redusert renhold skoler B-10 Økt behov for spes.ped barnehagebarn SUM ramme B-01 Konsekvens 1-7 skole Sandnes I møte under behandlingen av kommunedelplan skolebruksplan for Hadsel kommune , vedtok Hadsel kommunestyre at elevene på ungdomstrinnet på Sandnes skole skal flyttes til Stokmarknes skole f.o.m. skoleåret 2017/2018. Disse elevene forutsettes å inngå i eksisterende elevgrupper på Stokmarknes skole uten tilførsel av økt bemanning. I budsjettforslaget er det på tilsvarende måte lagt inn et kutt på 4,5 årsverk ved Sandnes skole f.o.m. august 2017 som en konsekvens av at skolen blir uten ungdomstrinn fra dette tidspunkt. Det vises til kommunedelplan skolebruksplan for ytterligere beskrivelser av omfang, gjennomføring og kostnadsberegning av dette tiltaket. B-02 Konsekvens 1-7 skole Strønstad I møte under behandlingen av kommunedelplan skolebruksplan for Hadsel kommune , vedtok Hadsel kommunestyre at elevene på ungdomstrinnet på Strønstad skole skal flyttes til Melbu skole f.o.m. skoleåret 2017/2018. Rådmannen har lagt dette tiltaket inn i styringsdokumentet i tråd med dette vedtaket. Ungdomsskoleelevene fra Strønstad skole forutsettes å inngå i eksisterende elevgrupper på Melbu skole uten tilførsel av økt bemanning. I budsjettforslaget er det på tilsvarende måte lagt inn et kutt på 1,5 årsverk ved Strønstad skole f.o.m. august 2017 som en konsekvens av at skolen blir uten ungdomstrinn fra dette tidspunkt. På samme måte som for tiltaket overfor vises til kommunedelplan skolebruksplan når det gjelder omfang og gjennomføring av dette tiltaket. Styringsdokument Side 20 av 62 Side29

30 B-03 Endret gruppedeling Melbu skole Bemanningen ved Melbu skole har økt med ca. 7 årsverk fra høsten 2015 til høsten Dette har i første rekke vært begrunnet i økte behov knyttet til elever med spesielle behov og behov for økte ressurser for å ivareta behovene knyttet til de minoritetsspråklige elevene. I tillegg har skolen gjennom tidligere år praktisert en gruppedeling der klassetrinn f.om. 2. trinn til 7. trinn med 28 eller færre elever i gruppa har vært delt. Det samme har også vært gjeldende for ungdomsskoletrinn med 30 eller færre elever på det enkelte trinn. Rådmannen mener den økonomiske situasjonen og prinsippet om lik gruppedeling ved skolene i kommunen må ha som konsekvens at sammenslåing av grupper ved Melbu skole iverksettes f.o.m. skoleåret 2017/2018. Potensielt ser rådmannen for seg at 4-6 årstrinn kan sammenslås. Samlet legger rådmannen til grunn en reduksjon på 9 årsverk f.o.m Rådmannen forutsetter at ved siden av endret gruppedeling vil det også være behov for å iverksette reduksjoner i undervisningstilbudet basert på at økning i spesialundervisningen må gjennomgås nøye for å vurdere reduksjoner i personellinnsats. Det er et krevende og utfordrende kutt i drifta ved skolen som fremmes, men rådmannen mener dette må iverksettes for å bringe forholdet mellom antall ansette ved skolen og antall elever ved skolen mer på linje med øvrige skoler i kommunen. For skoleåret 2016/2017 er elevtallet ved Melbu skole som følger: Trinn Melbu Denne oversikten viser at flere av årstrinnene som i dag er delt i 2 undervisningsgrupper, innenfor gjeldende lov- og regelverk kan vurderes omlagt til én gruppe på hvert trinn. I tillegg vises til at kommunestyret vil få til behandling egen sak om delingstall i grunnskolen før kommunestyret skal behandle styringsdokumentet for B-04 Endret gruppedeling Sandnes skole F.o.m. høsten 2017 legges til grunn at Sandnes skole skal være en 1 7 skole. I tillegg til dette tiltaket ser rådmannen behov for å vurdere endret gruppedeling både i småtrinn og mellomtrinn f.o.m. kommende skoleår for på denne måten å oppnå større grupper og en mer økonomisk effektiv drift. Rådmannen har således lagt til grunn en reduksjon på 3 årsverk ved Sandnes skole f.o.m. august 2017 utover reduksjoner knyttet til flyttingen av ungdomsskoleelevene. Dette vil kreve en grundig gjennomgang av muligheten for å kunne slå sammen alderstrinn i tillegg til å vurdere også andre mulige tiltak for å kunne redusere personellinnsatsen i forhold til organiseringen av undervisningstilbudet. B-05 Redusert administrativ/merkantil ressurs Sandnes skole Rådmannen viser til tiltaket om å flytte eleven på ungdomstrinnet fra Sandnes skole til Stokmarknes skole. Etter at dette forutsettes iverksatt f.o.m. august 2017, mener rådmannen det er en naturlig forutsetning at de administrative/merkantile ressursene ved Sandnes skole reduseres. Styringsdokument Side 21 av 62 Side30

31 Hvordan dette konkret skal utformes og iverksettes, må drøftes med involverte stillingsinnehavere før dette kan vedtas. Rådmannen har i budsjettforslaget beregnet reduksjonen til 1 årsverk. B-06 Redusert bemanning voksenopplæringa Tilstrømningen av asylsøkere har utover i 2016 avtatt. Dette har medført at det er færre elever til enhver tid og mindre gjennomstrømning av elever i Hadsel voksenopplæring i høst enn det var sammenlignet med situasjonen for ett år siden. Denne avtagende etterspørselen etter elevplasser til asylsøkere gir grunnlag for å redusere bemanninga i voksenopplæringa med ett lærerårsverk f.o.m B-07 Redusert leie av Samfunnshuset, jfr. behov Under fjorårets tilstrømming av enslige mindreårige flyktninger til Hadsel kommune utvidet kommunen leieavtalen med Melbu samfunnshus for å skaffe areal til aktivitetsøkningen i voksenopplæringa. Dette behovet er ikke til stede i dag, da asylmottaket for enslige mindreårige er avviklet tidligere inneværende år. Oppsigelse av utvidet leieavtale er allerede sendt Melbu samfunnshus, og f.o.m går en tilbake til den leieavtalen som var gjeldende før asyltilstrømningen økte i B-08 Redusere 2 årsverk Melbu skole 1. januar 2017 I det framskrevne budsjettforslaget fra Melbu skole ligger det inne 2 årsverk som ikke er bemannet f.o.m Ut fra kommunens økonomiske situasjon ser ikke rådmannen mulighet for å tilsette i disse stillingene. Begge hjemlene foreslås derfor inndratt, og behovet for disse stillingene forutsettes dekket ved omdisponeringer og reduksjoner i tilbud. B-09 Redusere 2 renholdere oppvekst Rådmannen har i budsjettforslaget lagt inn forslag om reduksjon av 2 renholdere i oppvekstsektoren; konkret er tiltaket lagt inn med et årsverk på Stokmarknes skole og ett årsverk på Melbu skole. Stokmarknes skole har i dag 5 renholdsstillinger. Melbu skole har 4 renholdsstillinger. Reduksjonen vil medføre at det ikke vil bli mulighet for daglig renhold av alle fellesrom og klasserom på de nevnte skolene. Dette er et tiltak som vil kreve en gjennomgang ved begge de berørte skolene av hvordan reduserte renholdsressurser kan organiseres slik at det fortsatt kan drives et forsvarlig renhold ved skolene. B-10 Økt behov for spesialpedagogisk hjelp barnehagebarn Antall timer avsatt til spesialpedagogisk hjelp for førskolebarn har økt de senere år. Omfanget av timer avsatt til det enkelte barn baseres på sakkyndige utredninger fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPD). Rådmannen forventer ytterligere vekst i omfanget av denne hjelpa i 2017, og tilrår at det legges inn kr i budsjettet for kommende år for å fange opp dette behovet. Det er barn med syndromer, utviklingshemninger og andre sammensatte og alvorlige funksjonshemninger som er mottakere av denne hjelpa. Vesterålen barnevern Sortland kommune er vertskommune for det interkommunale barnevernet, som startet opp i januar Oppvekstsjefen møter i referansegruppa for barnevernet. For 2017 er oppført de bevilgninger i budsjett 2017 for Hadsel kommune som det interkommunale barnevernet har bedt om. Kommunens bidrag til barnevernet er basert på de kjente og aktive saker som kommunen har pr. i dag, og det ligger ikke inne noen reserver eller buffere i denne bevilgningen. Dersom Hadsel kommune skulle få økt aktivitet og økte barnevernskostnader i 2017, vil dette raskt kunne medføre at det blir utfordrende å klare dette innenfor gitt bevilgning. Kostnadene til barnevernet har økt betydelig siden oppstarten, og det er særlig tiltak utenfor hjemmet som bidrar til denne veksten. Kommunestyret har bestilt en evaluering av barnevernet, slik at denne kostnadsøkningen skal kunne analyseres nærmere så snart denne foreligger. Styringsdokument Side 22 av 62 Side31

32 Samlet vil tiltakene medføre en slik utvikling i økonomiplanperioden: I 2017 vi l ikke tiltakene få nok årseffekt til at vi kommer ned på Kostra - gruppe 11 sitt kostnadsnivå vil vi kunne komme under dette nivået. Men fra Når det gjelder barnehagesektoren har rådmannen lagt til grunn samme kostnadsnivå som i dag. Det er derfor ikke innarbeidet konsekvenser av endringer som kan inntreffe ved kommunal overtakelse av bygget til Søndre barnehage. Rådmannen har lagt til grunn utar beidet budsjett fra Vesterålen barnevern i hele perioden. Styringsdokument Side 23 av 62 Side 32

33 Kultur Kulturavdelingen i Hadsel har vært igjennom mange endringer og omorganiseringer. I 2011 var hele kulturavdelingen organisert i et foretak. I 2013 ble deler av kulturavdelingen igjen i foretaket, for å drifte den «kommersielle biten» av kultur som kino, konserter, teater, kiosk og utleie av Hurtigrutens Hus. Bibliotek, kulturskolen, ungdomsarbeid, den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken, kulturvern, slektsarbeid, kulturmidler, kunst, turistinformasjon, regionale prosjekt og oppfølging av nasjonale satsinger ble organisert under Hadsel kommune på sektornivå. Kultursjefen fikk i tillegg ansvar som kommunikasjon/informasjonsleder med ansvar for servicetorg, arkiv og politisk sekretariat. Når rektor ved kulturskolen gikk av 1. oktober i 2016 ble avdelingen igjen omorganisert. Nå ble kulturskolerektors oppgaver og stilling tillagt kultursjefen, og lagt under oppvekstsektoren og Komite for oppvekst. Kommunikasjon/informasjon og Servicetorget ble lagt til personalsjef/assisterende rådmann. Kultur Kultur ledes av kultursjefen som også har rektors oppgaver i kulturskolen. Kultur har tradisjonelt vært delt inn i fire fagområder: Kulturskolen Bibliotek Fritidsklubbene Almen kultur Kulturskolen er lovregulert i opplæringsloven. Hadsel kulturskole har ca. 190 elever som daglig får undervisning etter skoletid. De opptrer både på egne konserter og i samarbeid med andre lag og foreninger. Kulturskolen har to distriktsmusikere ansatt, som gjennomfører flere konserter på institusjoner og er en ressurs mot det frivillige kulturliv. I tillegg leveres kulturskolen dirigenttjenester til Melbu skolekors og koret «godt blanda» som er et flerkulturelt tilbud. Kulturskolen skal få nye øvingslokaler i Hurtigrutens Hus og ser frem til dette. Kulturskolen har en utfordring med å gi tilbud innen andre kulturfag enn musikk. Dette er et ønske og mål for å kunne gi et godt breddetilbud til kommunens innbyggere, med fokus på barn og unge også de øvrige kulturfagene. Kulturskolen er for tiden en ren musikkskole, og elevtallet er gått ned siden vi ikke har større grupper i andre kultur fag. Biblioteket er pålagt gjennom egen biblioteklov. Hovedbiblioteket er åpent fire dager i uken, men har redusert åpningstidene etter at biblioteksjefen sluttet 1. september. Det er ikke ansatt noen ny, og hans oppgaver er fordelt mellom flere med hovedansvaret har kultursjefen. Biblioteket har ca utlån på ca aktive brukere som totalt har besøk i året. Det er planer for å slå sammen folkebiblioteket og universitetsbiblioteket for å få en enda bedre utnyttelse av ressursene, og et totalt bedre tilbud til innbyggeren i forhold til bokstamme og teknisk utstyr. Fritidsklubbene i Hadsel skal være et åpent tilbud til alle barn og unge i kommunen fra år. Klubbene skal være et uforpliktende møtested på brukernes premisser, men med et aktivt samspill med voksne. Fritidsklubbene skal arbeide aktivt forebyggende i forhold til rus, vold, mobbing og rasisme, og gi barn og ungdom med ulike forutsetninger og livssituasjon et likeverdig tilbud. Det har i 2016 vært 50 % ressurs etter at vi ble kuttet med 50 % i fjor. Det er nå 2 ungdomsarbeidere som deler på denne 50 % stilling. Klubbene har til sammen åpent fire klubbkvelder i uka, og det varierer mellom at 5 50 ungdommer er innom pr gang. UK Blinken skal flyttes ned til Hurtigrutens Hus i tilrettelagte lokaler i underetasjen. Ungdomsklubben på Melbu er i leide lokaler på LHL-bygget i Melbu sentrum. Kultur tilrettelegger vi for den kulturelle skolesekken og har arrangementer gjennom den kulturelle spaserstokken både i samarbeid med foretaket Hurtigrutens Hus og på andre arena som Melbu samfunnshus og på institusjoner. Hadsel er vertskap for Museum nord og har tre museer i kommunen. Kultursjefen er med i flere samarbeidsprosjekt her, og spesielt vil utviklingen av Norsk hurtigrutemuseum og Melbuprosjektet. Kulturkalenderen oppdateres og arrangement og infrastruktur tilrettelegges. Det er registrert nesten 180 lag og foreninger i Hadsel kommune. Kultursjefen innehar sekretærfunksjon for både Hadsel ungdomsråd og Hadsel bygdeboknemnd. Styringsdokument Side 24 av 62 Side33

34 En stor andel av kulturbudsjettet knyttet til faste samarbeidsavtaler med Vesterålen regionråd på kultur og reiseliv, Museum Nord med tre avdelinger i Hadsel og foretaket Hurtigrutens Hus Hadsel KF. Kulturavdelingen har få ansatte som leverer tjenester i et stort fagfelt i et forebyggende perspektiv for Hadsel kommunes innbyggere. Alle ansatte innen alle fagfelt rapporterer pr i dag direkte til kultursjefen. Ingen avdelingsledere. Kultur har i flere år redusert bemanningen, samtidig som man har prøvd å opprettholde et godt tilbud til kommunens innbyggere. Personellmessig medfører det at man må være mer effektiv, faglig oppdatert og villig til å omstille seg. Fagenheten har gjennom de siste årene gjennomført omstillinger ved å redusere bemanningen, samtidig som nye oppgaver er lagt til. Det er derfor viktig å søke samarbeidspartnere på tvers av fagenhetene og sektorene for å motivere og inspirere hverandre for å få et godt fagmiljø. Dette kan gjøres med å tilby kompetansehevende tiltak innenfor de ulike fagavdelingene gjennom samarbeidsprosjekt både med andre kommuner, nasjonale nettverk og e-læringskurs. Årsverksutvikling Enhet Årsverk 2014 Årsverk budsjett 2016 Årsverk budsjettforslag 2017 Kultursjef Almen kultur Ungdomsarbeid Bibliotek Kulturskole Sum sektor kultur Driftstiltak Økonomiplan : Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Drift E: KULTUR E-01 Avslutte drift Melbu ungdomsklubb E-02 Redusert stilling biblioteksjef E-03 Redusert tilbud kulturskolen E-04 Innføring av markedsleie Hurtigrutens Hus KF E-05 Økt tilskudd frivillig arbeid SUM ramme E-01 - Avslutte drift av Melbu ungdomsklubb Leieavtalen i LHL gården på lokaler sies opp og ungdomsarbeidet reduseres med 0.25 % stilling. Hadsel kommune betaler i dag husleie på «LHL lokalet» i Melbu sentrum som utgjør ca. kr i året, og en ungdomsarbeider i 25 % som jobber med Melbuklubben. De to ungdomsarbeiderne som er ansatt i kommunen drar veksler på hverandre og samarbeider. Et kutt i stilling-ressursene kan også gå ut over klubbdriften på Stokmarknes. Ungdommene på Melbu vil miste nærheten til sin klubb, og må eventuelt benytte fritidsklubben på Stokmarknes. Viser for øvrig til det som er skrevet tidligere om klubbdrift i kommunen. E-02 Redusert stilling biblioteksjef Biblioteksjefstillingen kuttes til 50 % stilling. Hadsel folkebibliotek har vært uten biblioteksjef siden 1. september. Åpningstidene er allerede redusert for å tilpasse seg dagens bemanning. Ytterligere reduksjon i stillinger kan medføre sommerstengt bibliotek, og det vil ikke være ressurser til å følge opp nasjonale satsinger og føringer. Utfordringen kan i tillegg være å få søkere til en slik fagstilling når den er i 50 %. Kommunene er lovpålagt å ha en fagutdannet biblioteksjef. Styringsdokument Side 25 av 62 Side34

35 E-03 Redusere tilbud kulturskolen Kuttes 200 % stilling utover rektorstillingen Det er pr. i dag 9 lærere som har fra 10 til 100 % stilling. Totale lærerressurser i dag er. 5,25 årsverk, 0,6 av disse er distriktsmusikere. Så i undervisning brukes det i dag er 4,65 årsverk fordelt på 9 lærere på 190 elever. Det foreslåtte kuttet er nærmest en halvering av lærer-ressursene. Konsekvensene er at Hadsel kulturskole vil være en ren musikkskole med kun noen få musikkfag/instrument å velge mellom. Alle lærerne som er ansatt har fagutdanning innenfor spesielle instrument/vokal. Kulturskolen vil heller ikke kunne tilby dirigenttjenester til skolekorpsene, som igjen gir dårlig rekruttering til korps og det frivillige sang og musikkliv. Det vil også være uheldig for kulturskolen å ha mange små deltidsstillinger. Distriktsmusikerne er i dag en ressurs mot det frivillige musikkliv, og er delvis finansiert gjennom fylkeskommunen. E-04 Innføring av markedsleie Hurtigrutens Hus KF Hadsel kommune skal betale markedsleie for kulturskolens øvingsrom, lokaler til bibliotek og ungdomsklubb. Ut fra beregnet arealbruk vil dette medføre reduksjon i tilskuddet som i dag overføres til Hurtigrutens Hus gjennom kulturbudsjettet. E- 05 Økt tilskudd frivillig arbeid Hadsel kommune bevilget i ,- til frivilligsentralen, som i tillegg fikk statstilskudd. Nå er ansvaret for disse bevilgningene lagt til kommunene, og vi har fått tilført ,- i rammetilskuddet til formålet. Rådmannen ser ikke at vi kan opprettholde samme bevilgningsnivå som tidligere, og foreslår et tilskudd til dette arbeidet på samlet ,- for 2017 og utover. Styringsdokument Side 26 av 62 Side35

36 Sektor helse og omsorg Generelt Sektoren består av følgende tjenester: 140 Administrasjon/ fellestjenester 141 Helsetjenesten 142 Miljøarbeidertjenesten 143 Hjemmetjenesten 144 Institusjonstjenesten 145 Vesterålen Legevakt (interkommunal) ( 146 Barnevern (interkommunal) overflyttet til sektor oppvekst) Sektoren hadde i januar 2015 om lag 270 årsverk og et budsjett på 197,785 mill. kr. Sektoren ledes av helse- og omsorgssjef og tre enhetsledere. Overordnede føringer for budsjettarbeidet De overordnede føringer for budsjettarbeidet preges av meget stramme rammevilkår. Ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser, er det åpenbart at den påbegynte strukturelle omleggingen av sektoren må videreføres. I henhold til nasjonale føringer og med utgangspunkt i kommunens plan for omsorgstjenesten- fremtidig struktur , legges det opp til en fortsatt dreining fra institusjonsbasert til mer hjemmebasert omsorg. Dette er en krevende prosess, spesielt siden de planlagte heldøgns bemannede omsorgsboligene ikke ferdigstilles før høsten Erfaringer fra nedbygging av 14 plasser hittil viser at dette må gjøres i en takt der forsvarlighetskravet for brukerne blir ivaretatt. Andre viktige føringer har vært tilrettelegging for kvalitet i alle ledd innenfor stadig strammere økonomiske rammer, styrking av fagmiljøer og økt satsing på internkontroll. I tillegg videreføres arbeidet med driftsoptimalisering gjennom IT- baserte verktøy, velferdsteknologi og bedre ressursutnyttelse ved optimalisering av turnuser. Om sektoren Folkehelsearbeid Prognose for befolkningsframskriving viser en økende andel eldre og det må planlegges i forhold til dette. Økende andel eldre vil sannsynligvis medføre økning i aldersrelaterte sykdommer, flere med kroniske og sammensatte helseproblemer. Dette medfører økt behov for helse- og omsorgstjenester. Å tilrettelegge for bedring av befolkningens folkehelse er viktig for en bærekraftig utvikling for sektor helse og omsorg. Folkehelsearbeidet utvikles i et tverrsektorielt samarbeid. I samarbeidsavtalen med fylkeskommunen om folkehelsearbeidet forplikter kommunen bl.a. å utvikle en helsefremmende eldreomsorg og bedre den psykiske helse hos ungdom. Tiltak er igangsatt eller planlegges iverksatt, bl.a. hverdagsrehabilitering og seniorsjekken. Både utekontakt og helsesøster er viktige aktører i arbeidet med å fremme psykisk helse hos ungdom og yte tidlig innsats. Ett av tiltakene er økt tilstedeværelse av skolehelsetjenesten i videregående skole vha prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Tjenestekontoret Tjenestekontoret er veien inn til den samlede omsorgstjenesten. De har ansvaret for behovsvurdering, saksbehandling og tildeling av alle omsorgstjenester. Samhandlingsreformen bidrar i økende grad til at kommunene får pasienter som er stadig sykere med mer sammensatte behov. Tjenestekontoret får melding fra sykehuset ved innleggelse av en pasient, dersom en antar at pasienten vil ha behov for kommunal oppfølging ved utskriving. Tjenestekontoret har ansvar for oppfølging og tildeling av videre omsorgsnivå. De skal også følge opp rutiner for systematisk gjennomgang og revidering av vedtak. Denne vurderingen har det imidlertid ikke vært anledning til å utføre innenfor hele tjenesten i år, fordi saksbehandlings- ressursene ikke er tilpasset den økte pågangen. Med de begrensede ressursene man har til rådighet på tjenestekontoret er det først og fremst forsvarlig saksbehandling som må prioriteres. Her vurderer man nå muligheter for omorganisering, for å få frigjort kapasitet til saksbehandling. Styringsdokument Side 27 av 62 Side36

37 Helsetjenesten Helseavdelingen består av legetjenesten, helsestasjon/ skolehelsetjeneste, rehabilitering- fysioterapi/ ergoterapi, samt interkommunal legevakt som beskrives senere i helse- og omsorgskapitlet. Legetjenesten driftes nå med 10 legehjemler fordelt på to kontor, der samtlige er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at kommunen ikke utbetaler lønn til fastlegene. Legenes inntekt er 100 % finansiert via refusjoner fra Helfo samt egenandeler fra pasienter. I tillegg til disse 10 legehjemlene har vi 2 turnusleger. Hver annen uke er det kontordag på Innlandet. De fleste av legene er i tillegg tilpliktet i prosentstillinger for kommunalt arbeid som helsestasjons- og sykehjemsleger. Det er fortsatt etterspørsel etter fysioterapitjenester, til tross for at kommunen totalt har en dekningsgrad over gjennomsnittet. Når det gjelder de kommunale fastlønns- fysioterapeutene har vi imidlertid knappe ressurser. I lys av samhandlingsreformen og økt behov for opptrening og hverdagsrehabilitering, skjer det også her en målrettet fokusendring fra barn og unge over til mer eldre brukere. I forbindelse med hverdagsrehabiliteringsprosjektet som er igangsatt har man prosjektleder og fysioterapeut i til sammen 70 % stilling. Helsesøstertjenesten gjør et viktig forbyggende arbeid mot barn og unge, og møter stadig mer utfordrende problemstillinger i skolehelsetjenesten. Tjenesten melder også om en økende psykososial uhelse hos barn med separerte foreldre. I tillegg er det utfordringer knyttet til flyktningsituasjonen i kommunen. I 2015 innledet man et prosjektsamarbeid med Hadsel videregående skole for å øke tilstedeværelsen av helsesøster. Prosjektet støttes med midler fra Helsedirektoratet. Miljøarbeidertjenesten 2016 har vært et utfordrende år for tjenesten da det har vært en kraftig vekst i brukergruppen. Noen av disse har ikke vært kjent for tjenesten fordi de har flyttet til Hadsel fra andre kommuner. Av den grunn har det heller ikke vært mulig å planlegge inn de behovene som disse brukerne har. Bare på Stokmarknes er det kommet til 10 nye brukere i 2016 og 13 siden våren 2015, samtidig som det drives kartlegging av ytterligere 5 brukere pr. dags dato. De siste vil ha krav på et tilbud men der har vi enda ikke fått oversikt over behovene. I tillegg har 6 brukere fått økt timetall for bistand i forbindelse med revurdering av vedtak. Økningen i vedtakstimene det siste året utgjør samlet over 220 vedtakstimer/ uke. I tillegg må noen av disse brukerne ha oppfølging 2:1(2 personell til stede gjennom døgnet), eller 1:1(1 eget personell), mens andre har vedtak som gjør at de kan dele på personell på natt, og også på deler av dagen. Ved tjenesten på Melbu er det kommet inn noen nye brukere under 18 år som utløser mer ressurser. I tillegg begynner en del av brukerne der å nå så pass høy alder at de har økende behov for hjelp. Dette har medført at vi i dag har brukere som har omfattende økning i antall timer når det gjøres revurdering av vedtakene. Tjenesten faktureres også for kostbart opphold på spesialinstitusjon i annen kommune. Det er mange av de nye brukerne som ikke mottar nok tjenester til at de innfrir ordningen med refusjon for ressurskrevende brukere. Alle som kommer over terskelbeløpet søkes det imidlertid refusjon for. Veksten i tjenesten utgjør per i dag et samlet behov for 14 nye årsverk. En forsøker hele tiden å samordne ressursene best mulig, men tjenesten som gis må stemme med vedtakene til den enkelte. I motsatt fall erfarer vi at klage blir tatt til følge hos fylkesmannen. Tjenesten på Stokmarknes som i dag opplever den langt største veksten, har i lengre tid arbeidet med ny organisering og ny turnus som iverksettes 1.november. Det arbeides også med nye turnuser ved tjenesten på Melbu men disse er det tvilsomt om vi kommer i gang med før over nyttår. Institusjonstjenesten Sommeren 2016 ble de resterende plassene i andre etasje ved avdeling 2 på Hadsel sykehjem fjernet og det gjenstår til sammen 25 plasser ved institusjonen. Avviklingen har vært gjort på en måte hvor en har prioritert å ha et forsvarlig tjenestetilbud. Totalt har vi nå 75 sykehjemsplasser i kommunen, inkludert korttidsplassene. Institusjonstjenesten drives på en kostnadseffektiv måte med en marginal bemanningsfaktor. Likevel produseres det gode tjenester innenfor forsvarlige rammer. Dette til tross for at rekruttering av fagfolk, spesielt sykepleiere, er utfordrende. Styringsdokument Side 28 av 62 Side37

38 Det vil ikke være mulig å redusere ytterligere på kostnadene med dagens organisering av tjenesten og med det volumet som en har på tjenestetilbudet. En er i dag kommet til et punkt der det ikke vil være mulig å sette inn ytterligere kostnadsreduserende tiltak uten at en også diskuterer struktur på tjenesten, beliggenhet og hva den skal inneholde. Skal en nå de økonomiske målsetningene og komme ned på tildelt ramme for kommende periode, må de påbegynte, strukturelle endringer videreføres i tråd med Hadsel kommunes plan for omsorgstjenesten- fremtidig struktur Dette innebærer en ytterligere reduksjon i antall sykehjemsplasser. Den største utfordringen vil være at de planlagte HDO-ene ikke er kommet på plass enda. Nedbygging av flere sykehjemsplasser vil sannsynligvis føre til et ytterligere press på hjemmetjenesten. I et fremtidsbilde bygget på tilgjengelige økonomiske ressurser, objektive styringstall og fremskreven alderssammensetning i befolkningen, tilråder rådmannen at sykehjemsdriften i Hadsel konsentreres rundt ett sykehjem. Dette for å rasjonalisere driften og utnytte de samlede fagressursene best mulig. Stokmarknes sykehjem vil være naturlig å videreføre, sett ut fra alder, tilstand og funksjonalitet på bygningsmassen. Det vil heller ikke være et problem å anlegge et skjermet uteområde for demente innenfor denne løsningen. Utbygging av omsorgsboliger på Stokmarknes og rundt Riarhaugen omsorgssenter må iverksettes så snart som mulig. I et fremtidsperspektiv tilrådes det at utbygging av omsorgsboliger i all hovedsak konsentreres rundt Riarhaugen omsorgssenter og Stokmarknes sykehjem. Dette for å oppnå best mulig ressursutnyttelse i drift av tjenesten. Demensomsorg De langt fleste beboere (80-90 %) på langtidsplass har en demensdiagnose, eller ulike grader av kognitiv svikt. Demensplan 2020 legger vekt på at kommunene skal bygge og modernisere omsorgsboliger og sykehjem slik at de er tilpasset personer med demens. Det vil si mindre tilpassede enheter, slik vi i dag har 11 plasser ved Hadsel sykehjem og 8 plasser ved Stokmarknes sykehjem. De nye omsorgsboligene tilpasses også denne gruppen. Videre kan det nevnes at 25 ansatte i Hadsel kommune startet på utdanning innen demensomsorgens abc i januar Ut over den kompetansen og erfaringen som finnes i organisasjonen i forhold til demens, så har kommunen i tillegg avtale om veiledning fra psykiater og spesialist innenfor demenssykdom, ved behov. Det er et mål å frigjøre mer tid for medlemmene av demensteamet, slik at de kan prioritere dette arbeidet. Egne midler er satt av i budsjett for Det er dessuten et mål å få pårørendeskolen i gang igjen som et mer regelmessig tilbud. Nå er dagaktivitetstilbudet til hjemmeboende demente kommet godt i gang, der vi har 10 plasser som tildeles etter vedtak. Dagaktivitetstilbud Et godt utbygget dagaktivitetstilbud bidrar til at eldre kan bo lengre i eget hjem. Dette ved at de selv får en meningsfull dag, samt at pårørende opplever viktig avlastning. Slik klarer pårørende lettere å stå i krevende omsorgsoppgaver over tid. Etter omleggingen av tilbudet som var gjort, så ser en nå at brukerne har profitert på dette ved at de får et mer variert tilbud enn det de hadde tidligere. Dette skyldes både organisering av tjenesten og at tilbudet ligger sentrumsnært. Spesielt gjelder dette for yngre demente, som lettere kan nyttiggjøre seg de tilbudene som finnes i form av butikker, kafe, bibliotek, treningssenter og lignende. Men også for øvrige brukere som deltar på ulike aktiviteter inne på terapien og utenfor huset i form av turer og besøk på bibliotek, kafe, konserter og kino med mere. Det er imidlertid utfordrende at en ikke har mer tilrettelagt plass inne på sykehjemmet. Med større plass kunne tilbudet blitt utviklet ytterligere og flere hjemmeboende brukere vært tatt inn. Den planlagte utvidelsen har imidlertid stoppet opp av kapasitetsmessige årsaker i eiendomsforvaltningen. Tilbudene til sykehjemsbeboerne blir gitt ved det enkelte sykehjem, og ressursene er likt fordelt mellom disse. Heldøgns bemannede omsorgsplasser (HDO) Riarhaugen driftes med tilstedeværende bemanning gjennom hele døgnet i tillegg til ekstra hjemmetjeneste ved for eksempel morgenstell. Når de vedtatte HDO i tilknytning til Stokmarknes sykehjem også er realisert, vil kapasiteten harmoniseres i forholdet mellom sykehjem og HDO. Da får kommunen på plass alle trinnene i omsorgstrappen. Slik vil man i fremtiden kunne gi et mer differensiert tjenestetilbud tilpasset behovet hos den enkelte bruker. Det vil være ressurssparende, samtidig som man unngår at mange vil være i tilbud som har en betydelig høyere pleietyngde enn nødvendig. Styringsdokument Side 29 av 62 Side38

39 Nå sluses tjenestemottakeren automatisk inn i sykehjem når de får behov for mer tjenester enn det hjemmetjenesten kan bidra med, fordi det ikke finnes et mellomtilbud. Det er derfor av stor betydning at HDO-utbyggingen prioriteres. De planlagte omsorgsboligene planlegges i nær tilknytning til sykehjemmet, med byggetekniske løsninger som gjør at det oppnås en effektiv utnyttelse av ressursene. Dette gjelder spesielt synergier i forhold til nattevakt, men også enkel tilgang til dagaktivitetstilbud og eventuelle behov ved korttidsavdelingen, eller besøk hos eventuell ektefelle på sykehjem. Dette vil være med på å holde kostnadene til drift lavest mulig. Hjemmetjenesten Ut fra KOSTRA-tallene har tjenesten noe høyere kostnader enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Noe kan tilskrives drift over fire øyer, med til dels lange kjøreavstander til ytterkantene, samt vår måte å organisere tjenesten på med flere lokasjoner. Hjemmetjenesten har de senere årene opplevd store utfordringer som et resultat av samhandlingsreformen. Pasienter skrives tidligere ut av sykehus, enten via korttidsplass på sykehjem, eller direkte til eget hjem med behov for tjenester. Problemstillingene blir stadig mer komplekse og stiller krav til økt kompetanse hos personellet. Brukernes hjelpebehov baseres på enkeltvedtak hjemlet i lovverket, og tjenesten må tilpasses de behov pasientene til enhver tid har. For hjemmesykepleie ser vi en samlet økning det siste året på opp mot 40 %. Hjemmetjenesten skal være en dynamisk og fleksibel tjeneste, som bør være rustet til å kunne ta topper. Utviklingen med stadig økende press på tjenesten slik den har vært siste årene, gjør at det ikke lengre er reservekapasitet å hente ut. Det fører til at det må leies inn ekstra ved topper, at personalet blir slitent og at sykefravær går opp. Det er også utfordrende med hensyn til rekruttering. Med en ytterligere reduksjon av institusjonsplasser vil naturlig nok presset øke på hjemmetjenesten. Det må derfor fortsatt jobbes med tiltak for større fleksibilitet og mer rasjonell drift. På senhøsten ble hverdagsrehabiliterings- prosjektet endelig igangsatt med prosjektleder/ fysioterapeut i til sammen 70 % stilling og et hjemmetrenerteam, med oppstart med et utvalgt antall brukere. I forkant har det gjennom siste året vært arbeidet med forberedelser og opplæring av personell. Målet er lengst mulig i eget hjem, og innebærer en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres for de brukerne som dette passer for. En ressurskrevende intensiv oppstart, forventes innspart i form av reduserte behov for tjenester i det videre. Våren 2016 ble kreftkoordinatorressursen samlet i en 50 % stilling. Dette etter føringer fra kreftforeningen, som nå bidrar med 40 % av lønnen og kommunen 60 %. Kreftkoordinator er et lavterskeltilbud som er tilgjengelig uten at vedkommende trenger noe vedtak for å få hjelp. Dette har vært et tilbud gjennom flere år, tidligere fordelt på to personer og med større tilskudd fra kreftforeningen. I 2014 var det totalt 39 personer i Hadsel som fikk diagnosen kreft og 403 personer har levd med kreft fra I tillegg er det mange pårørende som også trenger veiledning og støtte. Rus- og psykiatritjenesten er organisert under hjemmetjenesten med egen avdelingsleder, som har ansvar for boligene, samt den oppfølgende rus- og psykiatritjenesten til hjemmeboende over 18 år. Tjenesten rapporterer om en økning i antall brukere, spesielt innen rus, hvor diagnosene blir mer komplekse sammen med behovet for ekstra oppfølging av ulike tverrfaglige samarbeidspartnere. Rus- og psykiatritjenesten må utvikles og dimensjoneres innenfor nær fremtid for å kunne møte et økende og endret behov for tjenester. Organiseringen må gjøres i et bruker- og mestringsperspektiv, og det må legges til rette for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, hvor ulike aktiviteter blir en del av dagens støttesamtaler. Det er nå lagt til rette for en mer rasjonell utnyttelse av personellressursene ved at de er kommet på plass i nye lokaler i Hurtigrutens hus. Her har man fått flere kontor, slik at kapasiteten for å ta imot brukere er økt. Man ser videre for seg sambruk av lokalene som planlegges i underetasjen i samme bygg for ungdomsklubb. Her planlegges det en rusfri lavterskel møteplass for brukere innenfor rus- og psykiatritjenesten i tidsrom hvor lokalene ikke benyttes til ungdomsklubb. Prosjektmidler for igangsetting av en slik møteplass som skal være et folkehelsetilbud for brukere i og utenfor tjenesten, mottok vi allerede i fjor. Vi har imidlertid slitt med mangel på egnet lokale for tilbudet, og også Styringsdokument Side 30 av 62 Side39

40 personellressurser. Stillingen utlyses nå som en prosjektstilling som skal lønnes via tilskuddsmidler fra helsedirektoratet. Disse må søkes på årlig. Vesterålen legevakt (interkommunal) Hadsel er vertskommune for den interkommunale legevakten, som driftes stabilt i tidsmessige lokaler ved Nordlandssykehuset Vesterålen. Fra juni 2016 opphørte den mangeårige avtalen om kjøp av sykepleiertjenester fra akuttmedisinsk avdeling. Legevakten har siden da ansatt eget hjelpepersonell. Det er utfordrende med flere små stillinger fordi legevakten har størst driftsbehov i helg og høytid, og ellers på kveld og natt. Vesterålen barnevern(interkommunal) Ansvar overflyttet til sektor oppvekst i tråd med ny organisering Velferdsteknologi Implementering av velferdsteknologi vil ha betydning for utvikling av en fremtidig bærekraftig tjeneste. Vesterålskommunene har startet et felles prosjekt ved hjelp av midler fra fylkesmannen, for å øke kompetansen innenfor området. Hadsel deltar med to i prosjektgruppen. Styringsgruppe er nettverksgruppen for helse- og omsorgssjef/ kommunalsjefer. Vi nedsetter samtidig en lokal arbeidsgruppe som skal jobbe parallelt med det regionale prosjektet. For øvrig er det avsatt midler i økonomiplanens investeringsdel til slike investeringer. Årsverksutvikling Helse/omsorg 2015 Konsekvensjustert 2017 Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte Administrasjon/fellestjenester 7,75 7,75 7,00 7,00 6,60 7,00 Lærlinger 6,00 11,00 5,00 10,00 Helseavdelingen 24,25 33,00 25,10 36,00 25,10 36,00 Miljøtjenesten 69,47 103,00 79,90 107,00 78,90 106,00 Hjemmetjenesten 76,94 121,00 80,00 115,00 78,60 115,00 Institusjonstjenesten 88,20 154,00 89,70 143,00 84,80 138,00 Vesterålen legevakt 0,50 2,00 6,50 12,00 6,50 12,00 Barnevern SUM 267,11 420,75 294,20 431,00 285,50 424,00 Sum ekskl. lærlinger 267,11 420,75 288,20 420,00 280,50 414,00 Styringsdokument Side 31 av 62 Side40

41 Driftstiltak Økonomiplan : Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Drift C: SEKTOR HELSE OG OMSORG C-01 Drift av 20 HDO-plasser C-02 Feriereiser for funksjonshemmede C-03 Hjelpemiddellageret omorganisering C-04 Ny bemanningsplan Stokmarknes sykehjem C-05 Reduksjon kommuneoverlege C-06 Redusere antall plasser Hadsel sykehjem C-07 Redusert bemanning Innlandet C-08 Redusert renhold Hadsel sykehjem C-09 Reforhandle/effektivisere samdriftskjøkkenet C-10 Sammenslåing legekontor C-11 Samordning av tjenester miljøtjenesten C-12 Økt bemanning hjemmetjenesten SUM ramme C- 01 Drift av 20 HDO- plasser Det settes av lønnsmidler for drift av nye heldøgns bemannede omsorgsboliger på Stokmarknes fra de siste to måneder av 2018, da bygget etter planen skal stå ferdig. Lønnsmidlene er beregnet for en personellressurs kontinuerlig til stede dag og natt i hver etasje og en samlet nattevakt for begge etasjene. Ut over det vil ordinær hjemmetjeneste bidra innenfor de mest ressurskrevende tider på døgnet. C- 02 Feriereiser for funksjonshemmede Tidligere praksis for støtte til feriereiser har vært noe ulikt praktisert. Brukerne har i utgangspunktet ikke krav på at kommunen skal stille personell til rådighet for feriereiser. Dette virker begrensende for muligheten for ferie for disse brukerne. Det er nå utarbeidet retningslinjer, slik at funksjonshemmede som må ha med personell på ferie kan søke om støtte innenfor en avsatt pott. C-03 Omorganisere hjelpemiddellageret Kommunen har utfordringer med tilpassede lokaliteter for rengjøring og lagring av hjelpemidler. Det kan være interesse fra annen aktør om å drifte hjelpemiddellageret. Kommunen vil gå i videre dialog rundt dette. I denne sammenheng foreslås stillingen ved kommunens hjelpemiddellager nedlagt. C- 04 Ny Bemanningsplan Stokmarknes sykehjem Ny gjennomgang av bemanningsplan og turnus for å optimalisere bruken av de samlede fagressurser ved disse to avdelingene. C- 05 Reduksjon kommuneoverlege Stillingen som kommuneoverlege reduseres fra 100 til 60 %. Stillingen har vært fordelt på flere funksjoner, og med en omfordeling av oppgaver vil denne reduksjonen være mulig. C- 06 Redusere antall plasser Hadsel sykehjem For fortsatt å kunne opprettholde faglig forsvarlighet innenfor institusjonstjenesten, vil det ikke være tilrådelig å sette inn ytterligere kostnadsreduserende tiltak i forholdet mellom beboer og antall personell. En økonomisk reduksjon innenfor tjenesten vil derfor bety at plasser fortsatt må bygges ned. Ut fra de bygningsmessige forhold som forutsettes kjent, anbefales det en fortsatt nedbygging av plasser i den eldste fløyen ved Hadsel sykehjem. Den største utfordringen vil være at de planlagte HDO-ene ikke er kommet på plass enda. Nedbygging av flere sykehjemsplasser vil sannsynligvis føre til et ytterligere press på hjemmetjenesten. C- 07 Redusert bemanning Innlandet omsorgssenter Sammenlignet med sonene Melbu og Stokmarknes, så har Innlandet en høyere bemanningsfaktor. Bemanningsplan og turnus må gjennomgås på nytt i den hensikt å redusere årsverk. Styringsdokument Side 32 av 62 Side41

42 C - 08 Redusert renhold Hadsel sy kehjem I forbindelse med at hele 2. etasje i den eldste fløyen nå er nedlagt, reduseres også arealet som skal rengjøres. Renholder reduseres med 25 %. C - 09 Reforhandle/ effektivisere samdriftskjøkkenet Den senere tid har antall måltider som produseres på kjøkkenet gått kraftig ned. Særlig har sykehusets andel blitt redusert, noe som trolig har sammenheng med at liggetiden for pasienter har gått ned. Dette innebærer at prisen pr måltid blir høyere, og det må derfor vurderes om avtalen med sykehuset kan end res. Eventuelt blir man nødt til å se på om en kan kutte kostnader, når antall måltider er redusert. C - 10 Sammenslåing av legekontor Ved sammenslåing av kommunens legekontor, inkludert legekontordagen på Innlandet, vil det kunne oppnås en årlig besparels e beregnet til rundt 1,7mill. Den totale besparelsen vil avhenge av ny husleie for nytt samlet areal. Man vil i tillegg unngå investeringskostnader på opp mot 0,5 mill for tilrettelegging av nye lokaler på Innlandet. Disse må tilpasses lovkrav om tilgjenge lighet/ universell utforming innen En sammenslåing av legekontorene er avhengig av planlegging og tilrettelegging av bygg, enten man innhenter tilbud i leiemarkedet, eller man innretter seg innenfor kommunens egen bygningsmasse. Klarer man å finne eg nede lokaler innenfor kommunens bygg, vil det likevel kunne ta opp imot et år før sammenslåing kan skje. Det er derfor kun lagt inn en mindre besparelse innenfor C - 11 Samordning av tjenester miljøtjenesten Det siste året har tjenesten opplevd en kr aftig vekst med 11 nye brukere. Kostnadene til denne tjenesten øker i takt med vedtakene til den enkelte, og i så måte må man se på fremtidig struktur og organisering. Dette innebærer plassering av nybygg omsorgsboliger innenfor rimelig nærhet til noen av de eksisterende boliger. Slik vil man kunne samordne personalressursene bedre, slik at tjenesten blir mer bærekraftig. Det må samtidig tas hensyn til prinsippet om at utviklingshemmede har krav på egne hjem som ikke bør ligge i institusjonslignende bygg. C - 12 Økt bemanning hjemmetjenesten Som en logisk følge av fortsatt nedtrapping av sykehjemsplasser, vil det medføre økt press ut i hjemmetjenesten. Omleggingen er i tråd med vedtatt plan for omsorgstjenesten - fremtidig struktur , som sier at t jenesten må vris fra institusjonsbasert omsorg til bistand på beste effektive omsorgsnivå. Det er ikke funnet rom for styrking av hjemmetjenesten innenfor budsjett 2017, men fra 2018 legges det opp til en opptrapping utover i økonomiplan - perioden. Samlet vil tiltakene medføre en slik utvikling i økonomiplanperioden: Pleie - og omsorgssektoren inkluderer hjemmetjeneste, miljøtjeneste og institusjonstjenesten. Selv om vi har et noe høyere utgiftsbehov enn Kostra - gruppe 11, vil vi nok ligge en del over «riktig nivå» for budsjettet i Etter at drift av HDO har erstattet en del sykehjemsplasser, vil tallene utover i planperioden nærme seg Kostra - gruppe 11. Styringsdokument Side 33 av 62 Side 42

43 Kommunehelsetjenesten omfatter helsestasjon, fysioterapi og legetjenesten. Samlet ligger vi over Kostra - gruppe 11, selv om vi vil nærme oss i slutten av økonomiplanperioden. Innen helse er imidlertid en vesentlig del av forklaringen dårligere tilgang til leger enn for mange andre, i hovedsak mer sørlig lokaliserte kommuner. Det finnes en del kommuner i sammenlikningsgrunnlaget som har rent privatpraktiserende leger som ikke mottar annen bistand fra kommunen enn basistilskuddet. En slik løsning må avveies opp mot behovet for stabil legedekning. Styringsdokument Side 34 av 62 Side 43

44 NAV Hadsel Generelt NAV Hadsel er etablert i samarbeid mellom Hadsel kommune og NAV Nordland. Dette partnerskapet ledes av rådmannen i Hadsel og NAV-direktøren i Nordland. Den lokale NAV-lederen har sin tilsetting i staten og samhandler formelt med kommunen som del av ledergruppen i sektor helse og omsorg. Dette har stor betydning for det gode samarbeidet og den gode utviklingen NAV Hadsel har hatt. Det er årlig felles partnerskapsmøte mellom de ulike kommunene i Vesterålen og NAV Nordland vedrørende NAV i Vesterålen. Kommunale tjenester i NAV Hadsel har fra etablering i 2008 omfattet oppgaver etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Disse er i nytt rundskriv til loven i 2012 nærmere beskrevet og omfatter, i tillegg til råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud og kvalifiseringsprogram, også et særlig ansvar for barn og unges levekår og deres behov. Overordnede føringer for budsjettarbeidet NAV Hadsel er en del av Hadsel kommunes helhetlige styringssystem, og har de samme overordnede føringer som kommunen for øvrig. Om sektoren Det store samfunnsoppdraget som NAV-reformen innebærer, er avhengig av at de kommunale og statlige tjenestene fungerer sammen til beste for brukerne i kommunen. Slik kan NAV-kontoret bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn og sikre den enkelte økonomisk trygghet. De ansatte i NAV Hadsel har et bevisst forhold til samhandling internt, og samarbeider tett og godt med øvrige sektorer i Hadsel kommune. Samarbeid med øvrig hjelpeapparat, med utdanningsinstitusjoner og med arbeidsgivere i kommunen står også sentralt i NAVkontorets virksomhet. NAV-kontorene i tjenesteområdet Vesterålen og Lødingen har etablert ulike samarbeidsarenaer både faglig og administrativt. Det er nettverk og kompetanseutvikling for kommunalt og statlige ansatte i tillegg til et nært og godt samarbeid på ledernivå. NAV Hadsel er organisert i et markedsteam og et oppfølgingsteam, som ledes av hver sin avdelingsleder. Begge disse har statlige tilsettinger. Det er i ,5 statlige stillinger i NAV Hadsel og 6,5 kommunale stillinger, som veiledere under Lov om sosiale tjenester. Saksbehandling etter lov om sosialtjenester i NAV er det kommunale ansvaret i NAV kontoret. Kommunestyret reduserte i 2015 satsene for økonomisk sosialhjelp med 10 % fra 2015 nivå. Satsene i Hadsel kommune er følgende sammenlignet med statens veiledende retningslinjer jf rundskriv A-2/2015: Satser økonomisk sosialhjelp pr måned Hadsel kommune 2016 Statens veiledende satser for 2016 Enslige Kr 5 130,- Kr 5 850,- Ektepar/samboere Kr 8 550,- Kr 9 750,- Person i bofellesskap Kr 4 275,- Kr 4 850,- Barn 0-5 år Kr 1 980,- Kr 2 250,- Barn 6-10 år Kr 2 610,- Kr 2 950,- Barn år Kr 3 330,- Kr 3 800,- Etter vedtak i kommunestyret i 2015 om ikke til enhver tid å følge statens veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk sosialhjelp har ikke Hadsel kommune noen årlig justering av sosialhjelpssatsene. Satsene foreslås ikke justert fra 2016 til NAV Hadsel avsluttet et prosjekt rundt barnefattigdom i Som del av folkehelsesatsingen i Hadsel kommune har NAV Hadsel i en periode over 2 år fått tilskudd fra fylkesmannen til bekjempelse av barnefattigdom. Prosjektet gir et tilbud til barn og unge som ønsker og er i behov for det treningskort på treningsstudio samt tilbud til barn i store flyktningfamilier som mottar sosialhjelp. Tiltakene hindrer sosial Styringsdokument Side 35 av 62 Side44

45 eksklusjon og gir lik tilgang til fysisk aktivitet. Tiltaket er planlagt videreført i den ordinære tjenesteproduksjonen fra og med Kommunen har jf sosialtjenesteloven en plikt til å skaffe boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet og til personer uten bolig; akuttovernatting for bostedsløse. Det er utfordrende å ha et tilstrekkelig antall boliger tilgjengelig for disse brukergruppene. Bostedsløse tilbys derfor ofte overnatting på ca.mpingplasser i regionen som eneste tilgjengelige tilbud. Det oppleves som faglig utfordrende å gi et tilstrekkelig tilbud til bostedsløse. Kommunen vil i uke 48/2016 delta i en nasjonal undersøkelse om forholdene for bostedsløse i kommunen. Årsverksutvikling Resultatenhet ÅV ÅV ÅV Merknad 001 Sosialtjenesten 6,5 6,5 6,5 SUM sektor 6,5 6,5 6,5 Driftstiltak Økonomiplan : Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Drift D: NAV Hadsel D-01 Reduksjon i KVP -500 D-02 Reduksjon i sosialhjelp Ramme Tall i 1000 kroner D-01 Reduksjon i Kvalifiseringsprogrammet KVP Kvalifiseringsprogrammet er en lovpålagt tjeneste hjemlet i sosialtjenesteloven. KVP skal gi innbyggere som har krav på det nødvendig opplæring for å kunne tilnærme seg arbeidsmarkedet for av denne grunn kunne bli økonomisk selvhjulpet. Hadsel kommune har utfra kommunestørrelse et beregnet behov for 11 KVP plasser pr år. Ved reduksjon i bevilgningen til KVP med 0,5 mill kr vil det være finansiert 8 plasser pr år. Ved utgangen av 2016 vil det være 7 deltagere i KVP. D-02 Reduksjon i bevilgning til økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp er en lovpålagt ytelse til innbyggere som ikke har annen måte å sørge for sitt livsopphold. Kommunen ved flyktningetjenesten har iverksatt prosjekt «Jobbsjansen» for å øke yrkesdeltagelsen for fremmedspråklige innbyggere. Det vil være sannsynlig at noen av disse deltagerne ikke vil ha behov for økonomisk sosialhjelp i prosjektperioden. Prosjektet har en varighet til juni En anslår derfor en reduksjon i behovet for økonomisk sosialhjelp over hele økonomiplanperioden. Anslaget vil være heftet med noe usikkerhet i forhold til utviklingen i arbeidsmarkedet og til øvrige behov for ytelser til livsopphold. Styringsdokument Side 36 av 62 Side45

46 Samlet vil tiltakene medføre en slik utvikling i økonomiplanperioden: Hadsel kommune ligger fortsatt godt under Kostra - gruppe 11. Styringsdokument Side 37 av 62 Side 46

47 Teknisk sektor Generelt Teknisk sektor har ansvaret for saksbehandling, drift og vedlikehold innenfor: plan-, bygge- og delingssaker brannvern (beredskap, feiing og tilsyn) landbruksforvaltning forurensning natur- og miljøvern kart og oppmålingsarbeid prosjektansvar for kommunale investeringer/utbygginger utbygging, drift og vedlikehold av: - Kommunal infrastruktur som vei vann og avløp. - Kommunale bygninger som skoler, barnehager, sykehjem, bosenter, alderssenter, rådhus m.m. - Den grønne sektor, her kan nevnes parker, grøntanlegg og kirkegårder. Overordnede føringer for budsjettarbeidet Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet; tilrettelegge for kvalitet i alle ledd, økt fokus på kjerneoppgaver, styrking av fagmiljøer, effektivisering gjennom IT-baserte verktøy, økt satsning på internkontroll, hensiktsmessig arealutnyttelse og tilrettelegging for bedre utnyttelse av tildelte ressurser. Om sektoren Teknisk sektor ledes av teknisk sjef, og er delt inn i fire fagavdelinger: Eiendomsforvaltning Drift (VVA) Plan og miljø Brann I løpet av 2015 ble deler av eiendomsforvaltningen overført Hadsel Eiendom KF, slik at teknisk sektor i prinsippet er delt inn i tre fagavdelinger: drift, brann og plan og miljø. Hver fagavdeling ledes av en fagleder med økonomi- og personalansvar. Teknisk sektor driver med følgende lovpålagte oppgaver: Veivedlikehold, vann, avløp, landbruksforvaltning, oppmåling, brannvesen og behandling av saker etter plan og bygningsloven. Eiendomsforvaltningen vedlikeholder formålsbygg (skoler, barnehage, sykehjem, alderssenter, bosenter, rådhus) og andre kommunale bygg. Vaktmesterne underlagt eiendomsforvaltningen ble fra overført til Hadsel Eiendom KF. Fra overføres også fagleder eiendomsforvaltning til foretaket. Alle disse har i hele perioden blitt lønnet av Hadsel kommune. Renholderne underlagt eiendomsforvaltningen, samt ansvaret for formålsbyggene, skal inntil videre være underlagt teknisk sektor. Vann, avløp, oppmåling, feiing og behandling av saker i henhold til plan og bygningsloven er selvfinansiert. Utfordring for etaten er å finansiere de oppgaver som ikke er selvfinansiert: eiendomsvedlikehold, veivedlikehold, den grønne sektor (parker og kirkegårder), gatelys og brannvesenet. Ved overtakelse av nye boligfelt overtar vi drift og vedlikehold av vann, avløp, gatelys og veier. Drift av vann og avløp finansieres ved avgifter, men etaten tilføres ikke midler til brøyting, gatelys og veivedlikehold av boligfeltet. På grunn av etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, reduseres levetiden på eiendommene. Vi måtte i 2014 stenge svømmebassenget på Stokmarknes. Det er i 2015 gjort vurderinger av flere kommunale bygninger, herunder Stokmarknes skole, Riarhaugen og Ekren med tanke på renovering og eventuell rivning. Styringsdokument Side 38 av 62 Side47

48 Folkehelse teknisk sektor Sektorens bidrag til det kommunale folkehelsearbeidet kan sees innenfor flere områder: Innenfor trafikksikkerhet skal sektoren iverksette ulike trafikksikkerhetstiltak ut fra kommunedelplanen. Gang- og sykkelveier, som i utgangspunktet regnes som trafikksikkerhetstiltak vil få en stadig viktigere rolle i forhold til fysisk aktivitet og rekreasjon, noe vi bevisst styrer etter. I forhold til byggesaker er det et høyt fokus på inneklima, universell utforming og gode utearealer som inkluderer felles uteområder. I nye byggefelt kreves derfor god standard på innemiljø, lekeplasser, skygge/ sol beregninger osv. for å få et best mulig nærmiljø for innbyggerne. Hva angår vann og avløp legges vekt på oppgradering av ledningsnett, samt kontroller av vann og avløp slik at folkehelsen ikke påvirkes negativt. Det finnes en rekke lover og forskrifter som regulerer de ulike områdene som er nevnt, og som til sammen bidrar til en økt folkehelse. Årsverksutvikling Teknisk 2015 Konsekvensjustert 2017 Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte Teknisk sektor 38,4 39,3 71,0 35,3 68,0 SUM 38,4 0,0 39,3 71,0 35,3 68,0 Driftstiltak Økonomiplan : Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Drift F: TEKNISK SEKTOR F-01 Ingen vaktmestervikarer F-02 Reduksjon renholdsvikar F-03 Reduksjon vedlikehold gatelys F-04 Reduksjon renhold rådhuset F-05 Omklassifisering av kommunale veier F-06 Redusere vaktmestertjenesten F-07 Stenge bassenget på Innlandet i SUM ramme Tall i 1000 kroner F-01 Ingen vaktmestervikarer 2017 Ingen vaktmestervikarer i Ved vikarbehov dekkes behovet inn av øvrige vaktmestere. F-02 Reduksjon renholdsvikar 2017 Redusere vikarbruk renholdere. Ved vikarbehov dekkes behovet inn av øvrige renholdere. F-03 Reduksjon vedlikehold gatelys 2017 Redusere vedlikehold av gatelys til et minimum, eventuelt stenge gatelys på enkelte strekninger. Utskifting av defekte lys avventes til neste år. F-04 Reduksjon renhold rådhuset Redusere bemanning renhold rådhuset med 1 ÅV. Som følge av dette reduseres intervallene for vasking av kontorer. Tannklinikk prioriteres, og vaskes som normalt. F-05 Omklassifisering av kommunale veier Om-/nedklassifisering av kommunale veier til private veier, ved at en del vinter- og sommervedlikehold overlates til andre. Tiltaket er også med på å sikre prinsipiell og likeverdig behandling av innbyggerne. F-06 Redusere vaktmestertjenesten Redusere bemanning vaktmestere med 2 ÅV. Naturlig avgang i forbindelse med alderspensjon sommeren Styringsdokument Side 39 av 62 Side48

49 F-07 Stenge bassenget på Innlandet i 2017 Stenge bassenget på Innlandet skole i Åpne igjen 2018, intensiv undervisning da. Styringsdokument Side 40 av 62 Side49

50 Investeringer kr Sektor Tiltak Rev. Bud Startlån I Egenkapitalinnskudd KLP I Sum finansielle investeringer EDB-anlegg i hht. Plan I Oppgradering saksbehandlings- lønn/økonomi, og arkivs I Døgnåpen kommune I Universell utforming rådhuset mv. I Låssystem rådhuset I Tannklinikk i rådhuset I Trappehus rådhuset I Melbu skole nybygg I IKT i oppvekst- kunnskapsløft og løpende fornying I Strønstad skole - mellombygg/vent. I Ny skole Stokmarknes I Investeringspott oppvekst I Kjøp av Søndre barnehage I Rehabilitering sykehjem I Rådhuskvartalet ink Carport Hjemmesykepl. I Investeringspott omsorg I Nødstrøm sykehjem - rådhuset I Midlertidig administrasjonsbygg Riarhaugen I Omsorgstilbud Melbu I Investeringer velferdsteknologi I Innlandet alderssenter rehab. Tak I Låssystemer Idrettshaller I Rehabilitering Hadselhallen I Vernebygg MS Finnmarken I Ombygging/tilpasing - Hurtigrutens Hus I Investeringspott teknisk I Nye ventilasjonsanlegg I Kommunale veier I kommunale vei og gatelys - utbdr. I Trafikksikkerhetsmidler I Forskottering Fv 881 I Enøk Hadsel kommune I Opparbeidelse av tomter - selvkost, 75 % salgsfinansiert I Adresseringsprosjekt I Haug kirkegård - parkering I Ny hjullaster I Brann Hjelmer,sko, dresser. HMS tiltak I Brann Ny stigebil I Rehab. Brannstasjon Melbu I-41 0 Miljøgate Stokmarknes - redusert, delfinansieres av utby I Ombygging/tilpasing - Lager Børøya I Brannkonsept kommunale bygg I Styresystem tekniske anlegg I Oppgradering formålsbygg I Opparbeidelse av nytt gravfelt på Hennes kirkegård I Opparbeidelse av gammelt gravfelt på Hadsel kirkegård I Parkeringsplass og bårerom v/melbu kirke I Sum diverse prosjekter Sum avløp Sum vann Sum VVA Totalt budsjettert investeringer Finansiering Egenfinansierte nye lån Selvfinansierende nye lån Ubrukte lånemidler Sum lån Tilskudd/refusjoner/fond/salg MVA-komp Egenandel Sum finansiering Styringsdokument Side 41 av 62 Side50

51 Økonomiplan -driftsdel Regnskap Reg. bud Plan Plan Plan Plan ( 1000 kr. ) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon HE og HF Utbytte Hadsel Eiendom KF Utbytte Trollfjord Kraft AS Kompensasjon investering reform Rentekompensasjon skolebygg Statstilskudd vedr. flyktninger Premieavvik KLP/SPK Avskrivninger Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutgifte Avdrag på lån Ref. fra HE andel lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års merforbruk Til dekning av tidl. års merforbruk Hurtigrutens Hus KF Til ubundne avsetninger, hovedansvar 1.9 Avsetning renter til bundet fond Avsetning til pensjonsfond Avsetning til flyktningefond 2000 Avsetning til vedlikeholdsfond Avsetning/bruk fritt disposisjonsfond Bruk av ubundne avsetninger, hovedansv Netto avsetninger hovedansvar Mindreforbruk 341 Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift(fra skjema 1B) Rammer fordelt pr sektor Regnskap Reg. bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ( 1000 kr. ) Rådmannen, felles Stab og støtte Sektor Oppvekst Sektor Helse og omsorg NAV Hadsel Kultur Teknisk sektor Netto ramme fordelt Styringsdokument Side 42 av 62 Side51

52 Vedlegg 1: Legoklosser Eiendomsskatt fjerne bunnfradrag - kr ,- I budsjettet foreslås bunnfradraget redusert fra ,- til En videre reduksjon til 0,- vil kunne gi ,- i merinntekt til kommunen, som kan nyttes til varige driftstiltak. Økt interkommunal tjenesteproduksjon redusert kostnad - kr ,- i 2017 Økt samarbeid om konkret tjenesteproduksjon har åpenbart et potensial også for Hadsel. Det er igangsatt er arbeid regionalt, der man ser nærmere på tidligere utredede områder man kan samarbeide om. I forslag til styringsdokument er dette tiltaket ikke lagt inn pga usikkerhet omkring hvilke områder som det vil bli enighet om, og at man er avhengig av andre kommuners ønske om samarbeid og samproduksjon før man kan hente en effekt av dette. Om tiltaket likevel vedtas vil det reelt være et rammekutt som rådmannen må søke å finne områder for å dekke inn. Aktuelle områder kan som eksempel være skatt, lønn, arbeidsgiverkontroll, IKT, arkiv/dokumenthåndtering, brann, tekniske tjenester/va, vei, for å nevne noen. Tjenester innen oppvekst og omsorgsområdene kan også være aktuelt, som barnevern og legevakt er eksempler på. Legge ned Kultursamarbeidet besparelse Kultursamarbeidet med alle sine samarbeidstiltak er en suksess i Vesterålen og har vært et flaggskip for det regionale samarbeidet. Får ikke utnyttet synergieffekter på felles prosjekt, og brukt kompetansen på tvers av kommunene som vi gjør i dag. Legge ned Reiseliv besparelse kr Vi vil miste en felles profilering og samarbeid med en voksende næring i Vesterålen. Dette er et samarbeid mellom næringslivsaktørene i bransjen og det offentlige med kommunene i Vesterålen. Det er utarbeidet og brukt mye ressurser på masterplan og felles strategi og markedsføring for å tilrettelegge for reiselivet. Dette samarbeidet vil falle bort. Utmelding Vesterålen regionråd besparelse kr Regionrådet ivaretar pr i dag en rekke regionale oppgaver, bl.a. saksutredes en rekke høringsuttalelser og liknende på vegne av Hadsel kommune og de øvrige kommunene i Vesterålen. Erstattes dette med noe økning i kommunal saksbehandlingskapasitet er besparelsen redusert til ,- men det er ikke en lovpålagt oppgave å svare på høringer. Samtidig vil noen høringer fortsatt fremmes til politisk behandling innenfor den ressurs kommunens administrasjon har tilgjengelig også i dag. Utmelding RKK besparelse Rådmannen vil ikke anbefale utmelding av RKK (regionalt kompetansekontor), da dette gir tilgang til rimelig kompetanseheving for våre ansatte. Samtidig er alternativet å gjennomføre færre kompetansehevende tiltak innenfor rammen, slik at besparelsen likevel er reell. Flytte mellomtrinn fra Strønstad skole til Melbu skole f.o.m besparelse i 2017 Økonomisk effekt 2017 : ,- Økonomisk effekt 2018 : ,- Reduksjon antall årsverk : 1,2 årsverk. Flytte mellomtrinn fra Innlandet skole til Stokmarknes skole f.o.m besparelse i 2017 Økonomisk effekt 2017 : ,- Økonomisk effekt 2018 : ,- Styringsdokument Side 43 av 62 Side52

53 Reduksjon antall årsverk : 1,2 årsverk. Om begge flyttetiltakene: Den økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,2 årsverk pedagogstilling ved å flytte mellomtrinn fra en skole til en annen. I summen er ikke innlagt følgereduksjoner av slik flytting: Reduksjon lederstilling (rektorstilling) Reduksjon reinholdsstilling Reduksjon vaktmesterstilling Reduksjon strømutgifter Samtidig er heller ikke økte skysskostnader, i den grad dette er aktuelt, lagt inn. Dette utgjør imidlertid mindre summer. Begge tiltak er uaktuelle om skolebruksplanen vedtas som lagt ut på 2.gangs høring, men rådmannen velger likevel å synliggjøre effekten av tiltak inntil kommunestyret har gjort et vedtak i saken. Nedlegge Strønstad skole besparelse 1,5 mill i 2017 Det er ikke anbefalt men trolig mulig å legge ned hele Strønstad skole med virkning fra og med 01. august Rådmannens største bekymring vedrørende forsvarlighet av tiltaket er hvorvidt reisevegen vil være akseptabel for de aller yngste elevene, spesielt 1.trinn. Dette tiltaket vil bety at man ikke lengre har drift i lokalene, ut over barnehagedelen. Tiltaket vil medføre en redusert kostnad på 3,7 mill med helårseffekt, mens det i 2017 vil gi 5/12-dels effekt, altså ca. 1,5 mill. I tillegg kan man påregne ytterligere besparelser på bygningsmessige kostnader som strøm, vaktmester og lignende. Renhold er inkludert i beregnet besparelse. Nedlegge Innlandet skole besparelse 1,5 mill i 2017 Det er ikke anbefalt men trolig mulig å legge ned hele Innlandet skole med virkning fra og med 01. august Rådmannens største bekymring vedrørende forsvarlighet av tiltaket er hvorvidt reisevegen vil være akseptabel for de aller yngste elevene, spesielt 1.trinn.Dette tiltaket vil bety at man ikke lengre har drift i lokalene, ut over barnehagedelen. Tiltaket vil medføre en redusert kostnad på 3,7 mill med helårseffekt, mens det i 2017 vil gi 5/12-dels effekt, altså ca. 1,5 mill. I tillegg kan man påregne ytterligere besparelser på bygningsmessige kostnader som strøm, vaktmester og lignende. Renhold er inkludert i beregnet besparelse. Avlutte alt samarbeid med Fiskeriparken besparelse ,- Rådmannen har lagt til grunn at fjorårets oppsigelse skal erstattes av en revidert avtale med Fiskeriparken som har en lavere fast kostnad for kommunen. Totalt er det satt av netto ,- Dette er etter rådmannens vurdering et minimum for å sikre gründere tilgang til rådgivning, samt rådgivningstjenester til kommunens ledelse ved behov. Det er per i dag ikke administrative ressurser som kan erstatte tjenestene Fiskeriparkens vil kunne levere innenfor foreslåtte bevilgning og tiltaket er derfor ikke anbefalt. Redusert bevilgning Frivillig arbeid besparelse ,- Det er i styringsdokumentet avsatt totalt ,- til frivillig arbeid, herunder eventuell støtte til Frivilligsentralen på Melbu. Rådmannen forutsetter imidlertid en skriftlig partnerskapsavtale før slik utbetaling gjøres, samtidig som kommunestyret også bør vurdere om hele avsetningen til frivillig arbeid skal tilfalle en enkelt aktør. Samtidig er det viktig å minne om at Frivilligsentralen i 2016 har hatt et tilskudd på ,- fra staten, i tillegg til fra Hadsel kommune. Statens tilskudd er nå en del av rammetilskuddet til kommunen, og eventuell støtte fra kommunen er kommunestyrets avgjørelse. Revidering av brannordning -nedleggelse brannkorps på Melbu og Innlandet antatt besparelse ,- En revidering av brannordningen i Hadsel kommune vil kunne medføre at kommunen kan redusere dimensjoneringen av brannberedskapen i kommunen. Minimumskravet er i utgangspunktet ivaretatt ved hovedbrannstasjonen, vår bemanning utover dette i kommunen har sin bakgrunn i eksisterende ROS-analyse. Det understrekes at tiltaket krever at det utarbeides en ny ROS-analyse, som eventuelt kan konkludere med at tiltaket er forsvarlig. Det vil dermed ikke kunne få vesentlig effekt før i 2018, og nøyaktig beregning av tiltaket avhenger av nevnte ROS-analyse. Styringsdokument Side 44 av 62 Side53

54 Avslutte prosjektet Vernebygg Finnmarken besparelse ,- Besparelsen knytter seg til kommunens egenandel i investeringsprosjektet, da det pr i dag ikke er lagt inn økte driftsmidler. Totalt dreier dette seg om finansiering av 15 millioner. Samtidig skal kommunen gå inn med trekantbygget i prosjektet, noe som åpenbart kan ha en alternativanvendelse for Hadsel kommune. Best økonomi kan det ligge i å avslutte eksterne leieavtaler og flytte tjenesteproduksjon i slike lokaler til bygget, noe som vil kunne gi en tilleggseffekt ut over de skisserte Spesielt interessant kan dette være i relasjon til et fremtidig, sammenslått legekontor. Økte gebyrer, ut over lønns- og prisvekst besparelse etter hvilke gebyrer man øker Fremlagte styringsdokument har generelle økninger i gebyrer i tråd med kommunal deflator. Ut over dette er kun eiendomsskatten økt, mens man i fjorårets budsjett økte blant annet SFO. Dette gjelder blant annet teknisk sektor(eks. byggesaksgebyr), oppvekst( eks. SFO, musikk og kulturskolen og økt foreldrebetaling for mat) samt omsorg(eks. egenandel praktisk bistand). Privatisere fastleger, kun basistilskudd besparelse 7,3 mill fra 2018 Det er flere modeller for avtaleforholdet mellom fastleger og kommunen. Hadsel har tidligere hatt dels kommunal ansatte fastleger, dels privatpraktiserende. I tillegg har vi kjøpt tjenesten av en privat aktør lengre tilbake i tid. Dagens ordning er at kommunen stiller hjelpepersonell, lokaler, IKT og utstyr mens legene lønnes gjennom Helfo-refusjoner basert på egen taksering. Dette er da et forhold mellom den enkelte lege og staten. Andre kommuner, om enn ikke i vår region, praktiserer en løsning der hver enkelt legehjemmel lyses ut med et basistilskudd pr listepasient, for tiden 442,-. Det betyr at kommunens eneste relasjon til legen i utgangspunktet er at det utbetales en sats på 442 kroner pr år til legen for hver pasient på hans eller hennes liste. Med et innbyggertall på 8100 vil Hadsel da ha en årlig kostnad på 3,580 mill totalt. Dagens samlede kostnad til legekontorene på Melbu, Stokmarknes og Innlandet er på ca. 12,6 million. Dette skyldes at kommunen av stabilitets- og tilgangshensyn har sett seg nødt til å ha samme vilkår for leger i Hadsel som i våre nabokommuner. Vi frykter og forventer at en slik modell vil føre til at man ikke lengre vil rekruttere og beholde leger tilsvarende dagens situasjon. For sammenligningens del ville en anbudsutsetting, kun deflatorjustert siden tilbudet er inngitt, basert på de siste inngitte tilbud med dagens legedekning gitt en kostnad på ca. 15,576 mill for neste års legedrift med dagens legedekning. Dette ikke justert for kommunal bruk av legeårsverk. Sammenlignet med dagens modell ville imidlertid en rent privatisert legedrift i Hadsel, altså uten kommunale lokaler og hjelpepersonell, gitt en årlig besparelse på 9 millioner sammenlignet med 2016, mens effekten reduseres jamfør rådmannens forslag til budsjett til 7,3 mill fra 2018 pga sammenslåtte legekontorer. Konsekvensen er, tross den betydelige kostnadsbesparelsen, så stor at rådmannen mener det vil være uforsvarlig å gjennomføre en endring i avtalemodell med legene på nåværende tidspunkt. Oppsummert, ikke anbefalte tiltak: Tiltak: Redusert bunnfradrag kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Økt interkommunal produksjon kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Avslutte Kultursamarbeidet kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Legge ned reiseliv kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Utmelding Vesterålen regionråd kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Utmelding RKK kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Flytte mellomtrinn Strønstad kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Flytte mellomtrinn Innlandet kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Nedlegge Strønstad kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Nedlegge Innlandet kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Avslutte samarbeid Fiskeriparken kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Redusert frivillig arbeid kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Revidering av brannordning kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Avslutte Vernebygg Finnmarken kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Privatisere fastleger kr - kr ,00 kr ,00 kr ,00 Styringsdokument Side 45 av 62 Side54

55 Gebyrøkninger kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum: kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Styringsdokument Side 46 av 62 Side55

56 Vedlegg 2: Tekst til investeringsbudsjettet Finansielle investeringer Tiltak I-1 Startlån På vegne av Husbanken tildele og utbetale lån for å bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Rådmannen foreslår å låne 10 mill. hvert år i økonomiplanperioden. Tiltak I-2 Egenkapitalinnskudd KLP Hadsel kommune har gjennom sitt eierskap i KLP et ansvar for at selskapet til enhver tid fyller gitte krav til størrelse på egenkapitalen. Selskapets organisasjonsform betinger at dette skjer gjennom innbetalinger fra eierne og at det må beregnes som en årlig kostnad. Størrelsen på innskuddet er beregnet dels ut fra kommunens premiereserve og dels ut fra pensjonsgrunnlaget pr. årsskifte. Kostnaden til egenkapitalinnskuddet er å betrakte som en investering men kan ikke finansieres med eksterne lån. Sentrale investeringer Tiltak I-3 EDB-anlegg iht plan 1. Årlige rulleringer av pc-er 2. Utbygging av trådløsnett. 3. Årlig utbedring og vedlikehold kablede nettverk. 1. Større rulleringer av PC-er som følge av endrede krav og/eller utgått levetid. Utgjør mellom 50 og 100 PC-er hvert år. 2. Gjøre bruk av moderne trådløs teknologi for å kostnadseffektivt forsyne enheter i nærområdet med nettverk fra rådhuset eller skolebygg. Kostnadene på faste nettverksforbindelser vil reduseres betydelig. 3. Utbedring og bytte av kablede nettverk for å få en tidsriktig kvalitet på nettverk til IKT og telefoni. Rådhus og helse og omsorgsenheter/-bygg prioriteres. 1. Årlig. 2. Utbygges etter behov. 3. Årlig. Tiltak I-4 Oppgradering av programvare personal/saksbehandl. : Oppgradering av sak-/arkivsystem. : Kommunen bruker i dag ephorte som sak-/arkivsystem og fullelektronisk arkiv. For å kunne utnytte ny funksjonalitet og nye arkivstandarder må systemet oppgraderes eller skiftes ut. Sak-/arkivsystemet er navet i kommunens elektroniske systemer og vil tidvis måtte oppgraderes for å kunne ha en effektiv og arkivtrygg forvaltning. : Tiltaket igangsatt høsten 2016 og ferdigstilles våren Tiltak I-5 Døgnåpen kommune : Styringsdokument Side 47 av 62 Side56

57 Tiltak I-6: Universell utforming rådhuset mv. : Lov- og forskriftskrav til universell utforming av offentlige bygg og publikumsbygg fra Rådhuset har mangler når det kommer til merking, inngangsparti, talerstol kommunestyresal mv. : Tiltak i henhold til krav om universell utforming. : Utføres Tiltak I-7: Låssystemer Rådhuset Inngangsdørene på rådhuset har med ulike mellomrom driftsforstyrrelser. Låssystemet til NAV er utdatert og kostbart å vedlikeholde. Planlegge / prosjekter nye inngangsdører med låssystem til rådhuset. Nytt låssystem til NAV. Deler av investeringen er gjennomført Fullføres Tiltak I-8: Tannklinikk i rådhuset Tannklinikkene på Melbu og Stokmarknes skal samles i en klinikk. Den er vedtatt lagt til rådhuset. Eksisterende klinikk her blir for liten og en ny, større skal etableres i gamle biblioteklokalene. De gamle lokalene her skal restaureres og brukes til annet formål. I nylokalene skal det etableres behandlingsrom, fellesrom, laboratorium osv. Hele arealet skal oppgraderes med ny flatebehandling, nye belysning, nye vegg-innredninger og nytt utstyr. Etter utflytting skal de gamle/dagens klinikklokaler strippes for utstyr og alle flater enkelt renoveres for å kunne brukes til andre formål. Avsluttet vår Tiltak I-9: Trappehus rådhuset : Gjelder påvisning av muggsopp forsommeren Må utbedres, av både byggtekniske hensyn og av HMShensyn. Primo Investeringer i oppvekstsektoren Tiltak I-10 Melbu skole nybygg Styringsdokument Side 48 av 62 Side57

58 Melbu skole leier pr. i dag arealer i HV-bygget for å kunne drive forsvarlig undervisning. I tillegg er det stort behov for å erstatte den såkalte Rødskolen og den fjernede Grønnskolen (bl.a. lokalene for sløydundervisningen) med et nybygg som er i tråd med dagens krav m.h.t. inneklima, arbeidsmiljø m.m. Kommunestyret har gjort flere vedtak vedrørende bygging av ny skole på Melbu. I denne sammenhengen viser rådmannen til vedtaket som ble gjort i kommunestyrets møte : Hadsel kommunestyre ber rådmannen ferdigstille anbudsdokumenter i henhold til kommunestyrets/formannskapets justeringer for prosjekt Melbu skole og snarest mulig lyse ut anbudet. Tiltaket ble lagt ut igjen på anbud vinter kontrakt inngåelse våren og oppstart sommer Tiltaket består i å sanere eldre bygningsmasse Rødskolen og Grønnskolen og erstatte og komplettere arealene som her mistes med et nybygg. Nybygget er planlagt lokalisert i området mellom dagens SFO i vest og resterende skolebygg i sør. Prosjektet ble lagt ut på anbud våren 2014 og bygging ble startet opp i juli. Ferdigstillelse planlegges til skolestart I prosjektet inngår også riving av Rødskolen. Dette forutsettes gjennomført sommer 2016, eller umiddelbart etter at nybygget er tatt i bruk. Tiltaket ferdigstilt høsten Tiltak I-11 IKT i oppvekst - kunnskapsløftet Dette tiltaket har pågått over flere år, og målsettingen med satsingen er å skape fremtidsrettede læringsarenaer ved å legge til rette for at lærere og elever skal gis mulighet for aktivt å bruke digitale verktøy i undervisningen i skolen og i det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Sentrale målsettinger i dette arbeidet er økt antall PC-er til elevene, anskaffelse og bruk av nettbrett for barna og interaktive tavler og utstyr i barnehage og skole. Kompetanseheving for bruk av verktøyene inngår i tiltaket. Fortsette prosessen med innkjøp av PC-er og nettbrett til elevene, ytterligere opprusting av klasserommene i skolene med interaktive tavler samt videreføre arbeidet med å ta i bruk It s learning som læringsplattformen i Hadselskolene. Dette medfører videreføring av tiltak iverksatt siden 2013 med å oppnå ønsket PC-tetthet i skolene, nettbrett og interaktive tavler i barnehager og skoler i henhold til strategisk IKT-plan. Etablere og videreføre barnehage/skole - hjemløsning med digitale meldingsbøker og tilgang til læringsplattform. Fortsette oppgradering av barnehagene med IKT-utstyr. Ta i bruk ny funksjonalitet i det skoleadministrative systemet med Visma Flyt Skole. Det er i økonomiplanen satt av 0,9 mill. kr til IKT-tiltak årlig i hele planperioden. Tiltak I-12 : Strønstad skole mellombygg/ventilasjon Tiltaket har sin bakgrunn i vedtak av kommunedelplan skolebygg. Skolebyggene ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage bygges sammen med et eget overbygg/mellombygg for å sikre universell utforming ved enheten. Elevene vil kunne bevege seg mellom eksisterende bygg uten å måtte ta på uteklær/sko. I tillegg vil ventilasjonsbygg komme på plass for begge Styringsdokument Side 49 av 62 Side58

59 bygg. Deler av bygningsmassen ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage har hatt utilfredsstillende forhold på dette området. Tiltaket er gjennomført høsten Tiltak I-13: Stokmarknes Skole Skolebyggene ved Stokmarknes skole trenger rehabilitering. F- og H-blokk har nedslitte tak og fasader. Musikkog personalrom må erstattes med nye bygg. Bassenget er stengt, gymsal over basseng holdes åpen inntil videre. Det gjennomføres tilstandsrapport for å avklare tilstanden til byggene. Når dette er gjennomført kan prosjektering starte for rehabilitering/rivning av skolebyggene. Det settes av penger til 2017 for å se om vi kan ha rivningsentrepriser samkjørt med fylkeskommunen (videregående skole). Det vil også utføres nødvendig mindre vedlikehold. Bæresystemet i A-blokka er påvist usikkert. Anbefales prosjektert en permanent løsning, da dagens bæresystem anses midlertidig. Løsningen kan være å støpe søyler i betong, eller å kle inn dagens søyler med f.eks. bordkledning. Tetting av lekkasje i tak på svalgang på Stokmarknes skole, mellom bibliotek og blokk A. Fare for utvikling av muggsopp. Tilstandsrapport gjennomført i 2016 innenfor en kostnadsramme på 0,5 mill. Prosjektering ny skole første halvår Byggestart andre halvår 2017, ferdigstilles 1. august Tiltak I-14: Investeringspott sektor Oppvekst : Diverse mindre investeringer som prioriteres av sektorleder. Tiltak I-15: Kjøp av Søndre barnehage Gjennomført høsten 2016 Investeringer i helse og omsorg sektoren Tiltak I-16 Rehabilitering sykehjem og omsorgsboliger : Det vil kommende år være behov for å gjøre en del mindre investeringer på begge sykehjemmene. Dette er investeringer som er helt nødvendige for å kunne drive avdelingene og for å ivareta HMS og arbeidsmiljølov. En del av disse vil også medføre nokså store summer. De viktigste er: Konveksjonsovner til avdelingene i forbindelse med overgang til kok/kjøl. Ombygging for å få på plass tilstrekkelig kjøle- og frysekapasitet på Stokmarknes sykehjem for lagring av mat. Ved Hadsel sykehjem er det allerede kjøle- og fryserom i forbindelse med hovedkjøkkenet. Avtrekksvifter til medisinrommene. Renovering og oppussing av fysioterapirom i kjelleren på Hadsel sykehjem for å få et møte- og pauserom til personalet. I dag finnes ikke noe slikt. Montering av elektronisk lås på flere dører blant annet på Hadsel sykehjem for å ivareta sikkerheten til beboerne. Flytting av vegg/åpning ut mot foaje ved arbeidsstuen på Stokmarknes sykehjem for å øke kapasiteten og få flere aktivitetsplasser. Diverse IKT-utstyr og programvare. Bedring av lysforholdene ved sykehjemsavdelingene, samt utskifting av armaturer og lamper som ikke lenger er i orden eller som gir for dårlig lys. Styringsdokument Side 50 av 62 Side59

60 Innkjøp av personløftere med seil. Spiserom Hadsel sykehjem Bygging av rampe eller evakueringsstrømpe Ekren Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Ekren Tidsbrytere på ovner o.l. Ekren Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Ekren Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Stokmarknes Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Stokmarknes Utbedring/skifting vinduer Stokmarknes Nye utslagsvasker kjøkken Stokmarknes Nye senger begge institusjonene 5 x 2 Nye nattbord 5 x 2 Utbedre og tilrettelegge garderober Ekren Utbedre og tilrettelegge garderober Stokmarknes Ombygging varmeanlegg Stokmarknes sykehjem tilpasses Nordlandsykehuset nye sjøvarmepumpe, anslagsvis kr 600,000,- I tillegg vil det være behov for at det settes av midler til reparasjoner av eksisterende utstyr og innkjøp av nytt. Det vil også være behov for både utvendig og innvendig maling og rehabilitering av byggene Stokmarknes sykehjem, Hadsel sykehjem og Riarhaugen omsorgsboliger. : Dels gjennomført 2016, fortsetter Tiltak I-17 Rådhuskvartalet inkl. carport hjemmesykepleien Det skal bygges overbygde parkeringsplasser ved rådhuset for bilene til hjemmesykepleien. Parkeringsplassene skal utstyres med uttak for motorvarmer. I forbindelse med relokalisering av hjemmetjenesten til nye lokaler i rådhuset må det opparbeides et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for tjenestens biler. For å effektivisere tidsbruk for hjemmetjenesten foreslås det å opparbeide overbygde parkeringsplasser. Det skal prosjekteres for hele rådhuskvartalet, inklusiv Kongeparken. Prosjektet kan deles opp ulike faser om ønskelig. Prosjekteres høsten 2016 og bygges i Tiltak I-18: Investeringspott sektor Omsorg : Diverse mindre investeringer som prioriteres av sektorleder. Tiltak I-19: Nødstrøm til div. bygg (rådhus/sykehjem) Nye nødstrømsaggregater for sykehjemmene på Stokmarknes og Hadsel. Tids linjal for investeringen Ferdig prosjektert 2016, utførelse 2017 Investeringer i kultursektoren Tiltak I-24 : Låsesystemer idrettshaller Styringsdokument Side 51 av 62 Side60

61 Planlegges utskifting av dagens lås- og nøkkelsystemer fordi kontroll med nøkkelbruk ikke lenger innehas. Ved montering av elektronisk låsesystem vil denne kontrollen være opprettet igjen og lett kunne opprettholdes. Tas sikte på samme system (ARX) som er i bruk på rådhuset for kompatibel betjening/ service. Dagens manuelle låssystem skal demonteres og nytt elektronisk system innmonteres. Sistnevnte betjenes fra eiendomsforvaltningen i sin helhet og bruken baseres på nøkkelkort som ved misbruk/avslutning av tjenesteforhold enkelt kan deaktiveres. Investeringen er gjennomført Tiltak I-25: Rehabilitering Hadselhallen Flere av lysene i Hadselhallen er mørklagt, det er ikke lengre mulig å skaffe reservedeler. Nytt inngangsparti/ dør tilpasset kravene om universell utforming (UU). Nytt kjøkken, kjøkkenet er nedslitt, vanskelig å oppnå tilfredsstillende renhold. Dårlig logistikk ved større arrangement i hallen. Prosjektere og anskaffe moderne lysanlegg med automatisk styring for å redusere driftsutgiftene og levere tilfredsstillende lys for brukerne. Anskaffe ny inngangsdør UU, redusere energikostnadene for bygget. Anskaffe nytt kjøkken. Planlegging/ prosjektering våren 2015, gjennomført 2015 og Tiltak I-26: Vernebygg MS Finnmarken Bygging av vernebygg for MS Finnmarken I kommunens regi skal det gjennomføres anbudsutsettelse på prosjektering og bygging vernebygg for MS Finnmarken, dette innenfor en ramme på 120,0 mill. kr. Kommunens egenandel av dette vil være 40,0 mill. kr herav kr 25,0 mill. kr i verdier av eksisterende bygning og 15,0 mill. kr som finansieres over låneopptak. Oppstart prosjektering 2015, forhandlinger 2016, gjennomføres i løpet av 2017/2018. Tiltak I-27: Ombygging/tilpassing - Hurtigrutens Hus Ombygging til øvingslokaler kulturskolen og ungdomsklubb. Hadsel kulturskole skal inn i Hurtigrutens hus, med nye øvingslokaler i «overgangen». Kjellerlokaler skal bygges om til å huse ungdomsklubben, som i dag er på Blinken. Prosjektering 2016, gjennomføres Investeringer i teknisk sektor Tiltak I-28: Investeringspott sektor Teknisk Styringsdokument Side 52 av 62 Side61

62 : Diverse mindre investeringer som prioriteres av sektorleder. Tiltak I-29: Nye ventilasjonsanlegg (flere bygg) Ny gjenvinner på Riarhaugen, ombygging av luftinntakskanaler på Melbu skole, nye motorer/spjeld og sanering av gammelt ventilasjonsanlegg ved Stokmarknes skole, montering av nye regulatorer for varmeproduksjonen ved Sandnes skole. På Riarhaugen må selve gjenvinningsaggregatet utskiftes pga rust/ korrosjonsskade og nær sammenfall. Ved Melbu skole luftinntaket utvides for å oppnå tilstrekkelig luftmengde inn i anlegget i henhold til dagens krav. På Stokmarknes skole må monteres nye motorer og spjeld samt at utrangert aggregat ved Gymsal 2 må demonteres og fjernes. På Sandnes kan romvarmen ikke lokalreguleres i dag og dette skal etableres for bedre energiøkonomisering. Deler av investeringen er gjennomført Arbeidet fortsetter 2017 og Tiltak I-30: Opprusting kommunale veger Behovet for rehabilitering av det kommunale veinettet er betydelig og rådmannen foreslår å føre opp 10,0 millioner kr i planperioden fordelt med 2,2 millioner kr i 2014, 2,4 millioner kr i 2015, 2,6 millioner kr i 2016 og 2,8 millioner kr i Reasfaltering av kommunale veier med stor trafikk, asfaltering av kommunale grusveier, spleiseprosjekt for asfaltering i boliggater, utbedring av vegbelysning og trafikksikkerhetstiltak. Utføres hvert år. Medio 2017, 2018, Tiltak I-31: Kommunale veg- og gatelys, utskifting Kommunen har i dag ansvar for ca veg- og gatelys. Av disse er det i dag enda ca. 700 med PCB-armaturer som ikke er utskiftet. Disse er i dag ikke tillatt å bruke, og det blir ikke utført pæreskift eller reparasjon av disse. Dersom de slukker, forblir de slukket inntil hele armaturet skiftes. Utskifting av veg- og gatelys på strekninger der det skal være lys. Det er nå utarbeidet en oversikt hvor gatelysene er og hvilke typer armaturer som er montert. Ut fra dette må det utarbeides en prioriteringsplan for utskifting. Utskiftning og utbedring 2016 i samarbeid med Trollfjord. Tiltak I-32: Trafikksikkerhetsmidler Gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak med tilskudd fra fylket og Statens Vegvesen. Hadsel kommune bidrar med 20 % og tilskudd fra fylket/staten er på 80 % av kostnadene, det foreslås brukt 2,0 millioner kr pr år i perioden Styringsdokument Side 53 av 62 Side62

63 Det søkes på tiltak i henhold til tiltaksliste i Trafikksikkerhetsplan og eventuelt nye søknader fra lag, foreninger m.fl. Utføres hvert år. Tiltak I-33: Medfinansiering fv.881 Utbedring av FV881 Tømmervika-Bergvik i henhold til godkjent reguleringsplan. Statens vegvesen skal utbedre vei og etablere fortau og busslomme på del av FV881. Vil også omfatte sanering av kryss til kommunale veier i området for tilrettelegging for boligbygging i området Tømmervika-Bergvik. Deling av kostnader mellom Nordland fylkeskommune og Hadsel kommune. Anleggsutførelse 2017/2018 Tiltak I-34: Enøk Hadsel kommune Dreier seg om midler til gjennomføring av enøktiltak på bygningsmassen for de kommende årene. Inkluderer både kommunens egenandeler av tiltakene og Enovas tilskuddsdel. Kommunen har leid inn Norsk Gründerutvikling AS i Narvik som konsulent for å utarbeide en rapport om bygningsmassens tilstand på enøk-området. Så snart rapporten er ferdig og godkjent av Enova, kan vi starte med tiltaksgjennomføring, eks. skifte ut gamle vindu, bedre isolering, bedre varme-regulering på ventilasjonsanleggene osv. Det har tatt veldig lang tid fra konsulenten, men vi har nettopp fått et rapportutkast vi må gjennomlese og evt. godkjenne og har derfor tro på at dette skal være ekspedert videre til Enova før årsskiftet. Tiltakene vil i hovedsak deretter spenne over i h.h.t. ny økonomiplan for Tiltak I-35: Opparbeidelse av tomter Prosjekt 8200 innbyggere har som en av hovedmålsettingene å etablere attraktive boligtomter i Hadsel kommune. Det vil være behov for investeringsmidler til opparbeidelse av tomter i hele kommunen. I forbindelse med etablering av nye boligtomter på Børøya vil det i tillegg være behov for kommunal egenandel for omlegging av veikryss tilknyttet FV82/Måkeveien og FV82/Hegreveien inkludert fortau og busslomme. Utarbeidelse av detaljreguleringsplaner, opparbeidelse av tomter og nye veikryss på Børøya. Mulig tiltak i område B5. B5 planlegges utført i Tiltak I-36: Adresseprosjekt Sentralt pålegg om at alle skal ha adresser innen Styringsdokument Side 54 av 62 Side63

64 Prosjektgruppe er etablert og har startet med å utarbeide lokal forskrift for adressering. Arbeidet med adressering er omfattende, der hovedoppgavene er å definere adresseparseller, gi adresseparsellene navn og til slutt tildeling av adressenummer til de enkelte hus og registrere dette i matrikkelen. Hver enkel huseier skal tilskrives og ha klageadgang med mere, da slike vedtak blir regnet som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I Hadsel er det ca eiendommer som har adresse og 3000 som skal få tildelt adresse før utgangen av Ferdigstilt medio Skilting av nye gateadresser Tiltak I-37: Parkeringsplass Haug kirkegård Bygge ut parkeringsplass ved Haug kirkegård i hht reguleringsplan. Etter at det er kommet et nytt boligområde på Haugneset er det nå behov for å bygge parkeringsplass, ellers så vil det oppstå praktiske problemer mht parkering ved begravelser. Erverv av arealer og bygging av parkeringsplass. Det vil også bli en parkeringsplass for alle som benytter friområdene i nærheten (Hersandvollen). Ferdigstilles 2016/17. Tiltak I-38: Hjullaster Teknisk drift har i dag to svært gamle hjullastere ( mod). Ingen av maskinene er i henhold til dagens krav til bruk og vedlikeholdsutgiftene er økende. Utskifting av begge hjullasterne mot kjøp av en ny. Hjullaster brukes til VA-arbeid, vegarbeid, parkarbeid, kirkegårdsarbeid og forfallent arbeid for andre sektorer. For å kunne utføre et effektivt og trygt arbeid må de gamle maskinene byttes ut. Anskaffet Tiltak I-39: Hjelmer, sko, dresser. HMS tiltak Hjelmene til brannmannskapene er 15år gamle og må skiftes ut, nye typer oppdrag og utfordringer krever nytt type utstyr som redningsdresser og redningshjelmer. Stor mangel på skotøy som holder kravene til røykdykking. Grove avvik Innkjøp av hjelmer, redningsdresser og sko til alle ansatte i Hadsel Brann og redning må til for å lukke avviket. Forberedelser for innkjøp, vinter 2016/2017 innkjøp vår Tiltak I-40 Ny stigebil Starte utredning om kjøp av stigebil/lift. Styringsdokument Side 55 av 62 Side64

65 For å styrke beredskapen for innsats i forbindelse med brann i rekkehus, høydehus og industribygg i kommunen bør en se på muligheten for å anskaffe stigebil/lift til brannvesenet. Tids linjal for investeringen Forberedelse for kjøp av stigebil/lift starter i 2017 og innkjøp gjennomføres i Tiltak I-41: Rehab. brannstasjon på Melbu : Utført Tiltak I-42: Miljøgate Stokmarknes sentrum Etablering av miljøgate i strekningen Markedsgata - Rådhusgata. Hadsel kommune vil få på plass reguleringsplan/sentrumsplan 2016 slik at vi kommer i posisjon til å søke offentlige midler til etablering av miljøgate i Stokmarknes sentrum. Valg av løsning er nært forestående. Trafikksikker løsning som demper biltrafikken og øker trivselen i sentrum. Miljøgata gis en universell utforming tilpasset alle innbyggere i kommunen. Prosjektet vil være et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Hadsel kommune gjennom fylkeskommunalt tilskudd til etablering og kommunal egenfinansiering av miljøgata. Finansieres dels gjennom utbyggingsavtaler. Planlegges/reguleres 2016 og utbygging starter i 2017, avsluttes Prosjektet ses i sammenheng med I-39. Tiltak I-43: Ombygging/tilpassing - lager på Børøya : I henhold til krav fra Arbeidstilsynet må garderobeforhold mv. utbedres i uteetatens lokaler på Børøya. Arbeidene startet høsten 2016, og avsluttes vinter Tiltak I-44: Brannkonsept kommunale bygg : Brannkonsept beskriver hvordan man har tenkt og gjennomført brannsikkerhet i en bygning. Kommunen må få utarbeidet brannkonsept og branntekniske tegninger av alle sine bygg. Bygninger med mange mennesker prioriteres, som skoler og sykehjem/omsorgsbygg. Det innhentes tilbud fra firma med slik kompetanse. Noen bygninger 2017, resterende Tiltak I-45: Styresystem tekniske anlegg : Investering til forprosjekt for SD-anlegg og styresystemer energiovervåkning. Vil kunne ta ut stort potensial for energibesparelse i kommunale bygg. Erfaring fra andre kommuner tilsier besparelse på % ved innføring av styresystemer. Besparelse utover dette gjennomføres med passive tiltak som etterisolering og skifte av vinduer/dører. Slike tilgang har en langt høyere kostnad enn styringssystemer. Engangsinvestering, besparelse hvert år. Det innhentes tilbud fra firma med slik kompetanse Styringsdokument Side 56 av 62 Side65

66 Tiltak 46: Oppgradering formålsbygg : I henhold til generalplan bygg og investering skal det utarbeides en handlingsplan for vedlikehold med prioriteringer av planlagt vedlikehold. Det bør avsettes vesentlige midler hvert år for å ta inn deler av vedlikeholdsetterslepet. Hvert år Investeringer i Vann/avløp Tiltak I-50: Sone 12A Grytting Tilrettelegge for rensing av avløp fra boligområde på Grytting. Avløpet pumpes i dag urenset ut i Sortlandssundet. Bygging av slamavskilleranlegg ved pumpestasjon ved Gryttingselva. Gjennomføring utsettes til Tiltak I-51: PS 3 Melbu rehabilitering Utskifting av pumper, ledninger, styring i avløpspumpestasjon PS 3 (ved Rema). Pumpestasjonen PS3 er den eldste og største avløpspumpestasjon på Melbu. Pumpene og og evakueringssystem for luft er i dag utslitt og store kostnader brukes til feilretting. Teknikken er foreldet og utskifting er påkrevd snarest. Pumpestasjonen pumper avløpsvann ut på utslippsledning ved Gulstadøya fra et stort område fra sentrum til grense mot Gulstad. Vinteren/vår Tiltak I-52: Sone 6 overføring til sone 5 Avløpsvann fra sone 6, Søndre, skal overføres til sone 5, Sykehusbukta, og videreføres til renseanlegg på Børøya. Bygging av avløpspumpestasjon på Søndre samt nytt ledningsanlegg fram til Verkstedgata. Planlegging og anbudskonkurranse primo Anleggsutførelse 4.kvartal Tiltak I-53: Børøya renseanlegg Tiltak gjennomført i Tiltak I-54: Sone 7 B-D, Børøya sør Utbedring av avløpsforholdene i avløpssone 7, Børøya sør i hht hovedplan avløp. Bygging av pumpestasjon og overføringsledning fra sone 7b til sone 7c. Styringsdokument Side 57 av 62 Side66

67 Gjennomføres Tiltak I-55: Sone 11 B-C Sandnes Bygging av avløpsrenseanlegg på utslippene på Sandnes. I dag slippes alt avløpsvann på Sandnes fra fellesanleggene urenset i Langøysundet. 11 A - Etablering av renseanlegg/slamavskiller, RA8, for utslipp ved småbåthavna samt forlengelse av utslippsledning. Kommunal overtakelse av avløpsanlegget er en forutsetning. 11 B sanering av to utslipp, et fra skoleområdet og et fra boligområdet øst for Sjyveien. Utslippene avskjæres og føres til en felles slamavskiller og det etableres en ny utslippsledning. Planlegging og anbudskonkurranse høsten Anleggsstart høst 2015 med ferdigstillelse Tiltak I-56: Sone 12B Gjerstad slamavskiller RA10 Bygging av slamavskiller for utslipp av avløpsvann på Gjerstad. Utslippet i dag går urenset ut i Langøysundet. Det etableres slamavskiller, RA10, ved eksisterende utslipp. Utføres Tiltak I-57: Sone RA 6 Siløya renseanlegg, Melbu Bygging av renseanlegg, for avløpssone 8, Hersandvollen og avløpssone 9, Melbu vest. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum Haug. Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden vest for Siløya. Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primær- rensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff. Rensemetode er siling. Planlegging og anbudskonkurranse vår 2017 og anleggsutførelse 2017/18. Tiltak I-58: Sone 10 RA 7 Gulstadøya renseanlegg, Melbu Bygging av renseanlegg, RA7, for avløpssone 10 Melbu øst. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum Gulstad. Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden sørøst for Gulstadøya. Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primær- rensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff. Rensemetode er siling. Planlegging og anbudskonkurranse vår 2017 og anleggsutførelse 2017/18. Tiltak I-59: Børøya overføring fra sone 7c til RA3 Styringsdokument Side 58 av 62 Side67

68 Overføring av avløp fra sone 7c (Børøya boligområde/børøya sør/måkeveien). Anlegg av pumpeledning fra utslipp i sone 7c til Børøya renseanlegg. Utslippet går i dag urenset ut i Børøysundet. Bygging av pumpestasjon og ca m pumpeledning. Alternativsvurderinger om sjøledning, ledning på land eller egen rensing vil bli vurdert i planleggingen. Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse Tiltak I-60: Hovedplan avløp Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan avløp vedtatt i Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av avløpssektoren de siste årene. Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for avløpssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak. Investeringen vil bli gjennomført i 2017 Tiltak I-62: Vannledning Melbu Stokmarknes Bygging av trykkøkingsstasjon på Vangen. For å utnytte kapasiteten og sikre beredskapen på vannforsyning begge veier. Bygging av en større trykkøkningsstasjon som kan øke vannmengdene i overføringslinjen mellom Melbu og Stokmarknes. Kan pumpe i valgfri retning etter hvor behovet er størst. Utført vinter/vår Tiltak I-63: Vannverk Fiskebøl Utbygging av nytt vannverk for Fiskebøl-området. Tiltaket gjennomføres med bakgrunn i økt behov for godt og trygt vann, samt vannbehov til utbygd industriområde og framtidig etablering i området. Bygging av ledning fra Storvatnet, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. Dette er 1.trinn i en trinnvis utbygging der vannbehandlingsanlegg og høydebasseng kan bygges seinere dersom vannbehovet blir større i framtiden. Søknad er inne til behandling NVE. Planlegging og prosjektering Utbygging Settes i sammenheng med ev. utbygging av olje- og miljøvernbase. Tiltak I-64: Utskifting hovedvannledning, Stokmarknes vannverk-bitterstad Utskifting hovedvannledning Bitterstad, Stokmarknes vannverk. Utskifting av ca. 900 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykk- klasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene. Utført vinter Tiltak I-65: Ny vannledning Melbu vannverk, Ongstad-Ånstad Styringsdokument Side 59 av 62 Side68

69 Utbygging av Melbu vannverk fra Ongstad mot Ånstad. Bygges ut med bakgrunn dårlig vannforsyning på strekningen, både mht kvalitet og mengde. Søknad fra beboere på strekningen foreligger. Legging av ny hovedvannledning fra Onstad mot Ånstad, ca. 2,0-2,2 km. Utføres 2017 Tiltak I-66: Nytt UV-anlegg - Røyrdalen vannbehandlingsanlegg Utskifting av UV-anlegg i Røyrdalen VB-anlegg. Gammelt anlegg fra 1986, som det ikke lenger produseres reservedeler til. Utskifting av gammelt UV-anlegg. Nytt anlegg monteres med bedre sikkerhet for god vannkvalitet. Vinter Tiltak I-67: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bergvik Flatset Behov for utvidelse av dimensjon og forlengelse av vannledning på strekningen Bergvik Flatset. Bakgrunnen er at Indre Bergvik vannverk ble tilkoplet i 2012 og flere tilknytninger på Flatset er kommet til. Dagens vannforsyning er mangelfull mht trykk og kapasitet. Erstatte dagens sjøledning på strekningen og utvide kapasiteten. Utført sommer/høst Tiltak I-68: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bitterstad Hov Utbygging av nytt hovedvannledning fra Bitterstad til Hov. Strekningen har i dag ikke offentlig vannforsyning. Utbygging vil også medføre en sikrere vannforsyning til Sandnes, som i dag er forsynt med en sjøledning fra Børøya. Vil også gi brannvannsdekning på strekningen. Bygging av hovedvannledning fra Bitterstad til Hov for tilkopling til hovedvannledning på Sandnes. Prosjekteres 2016, og utføres Tiltak I-69: Utskifting hovedvannledning, Melbu vannverk, Melbu VB kote 133 Utskifting hovedvannledning fra Vaktdalsvatnet (cote 133) til Melbu vannbehandlingsanlegg. Gammel ledning(1973) som må byttes ut for å bedre trykklassen og sikre vannforsyningen mot ledningsbrudd. Utskifting av ca m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykk- klasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene. Prosjektert Utføres Tiltak I-70: Hovedplan vann Styringsdokument Side 60 av 62 Side69

70 Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan vann vedtatt i Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av vannforsyningssektoren de siste årene. Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for vannforsyningssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak. Investeringen vil bli gjennomført i 2017 Tiltak I-72: VVA-anlegg Fjellveien, Melbu Utbedring av et veg parti på Melbu hvor VA-nettet er underdimensjonert i forhold til overvannproblemer i området. Oppnår å unngå tilbakeslag i avløpsnettet i omkringliggende sidegater. Utskifting av ca. 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Utbygging Tiltak I-73: Krysset Måkeveien - Hegreveien. Utbedring av kryssløsning, etter ny reguleringsplan for samme område. Utbedring av krysset Måkeveien/fylkesvei, med G/S langs fylkesvei mot Hegreveien, samt deler av Hegreveien. Utbygging 2017.(prosjektet henger sammen med ev. utbygging av boligfelt B5, Børøya) Tiltak I-74: VVA-anlegg P.A.Kvaals gate, Melbu Utbedring av ei sentrumsgate på Melbu hvor VA-nettet ikke er separert og trenger utbedring. Svært gammelt ledningsnett. Utskifting av ca. 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Fortaubygging i samarbeid med grunneiere. Utbygging Tiltak I-75: VVA anlegg Markedsgata, Stokmarknes Utbedring av del av Markedsgata fra V.D.Hals gt til Nessko. Ny etappe i utbedrings- arbeidene med ledningsnettet i gata. Strekningen har gammelt ledningsnett og mangler overvannsledning. Utskifting av ca. 165 m hovedledningsnett, (vann, overvann og spillvann). Dette gjøres sammen med Miljøgata Stokmarknes. Prosjekteres 2017, utføres 2018 Tiltak I-76: VVA-anlegg Ringveien, Melbu Utbedring av et dårlig veiparti på Melbu med et svært dårlig VA-nett. Har hatt flere vannledningsbrudd på strekningen. Utskifting av ca. 335 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Styringsdokument Side 61 av 62 Side70

71 Utført Tiltak I-77: VVA-Skarveien Skarveien, fra Rich. Withs gt til gml. brannstasjon, skal rehabiliteres fordi strekningen har gamle VA-ledninger og er ikke utbygd med overvannsledning. Utskifting av ca. 100 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av gata på samme strekning med nye gatelys. Planlegging og utbygging Styringsdokument Side 62 av 62 Side71