Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet Kommunestyret Partssammensatt utvalg Arbeidsmiljøutvalget

Transkript

1 Styringsdokument Budsjett 2017 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet Kommunestyret Partssammensatt utvalg Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Tor Kristian Kristiansen Saksmappe: 2016/2118 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar det fremlagte Styringsdokument for med de mål, rammer og tiltak som fremkommer for den enkelte sektor. 2. Styringsdokumentet utgjør kommunens handlingsplan og økonomiplan og skal være bindende for den videre planlegging i kommunen. 3. Styringsdokumentets første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2017 og vedtas med en netto inntektsramme på kr ,- som fordeles på sektornivå slik: Regnskap Reg. bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ( 1000 kr. ) Rådmannen, felles Stab og støtte Sektor Oppvekst Sektor Helse og omsorg NAV Hadsel Kultur Teknisk sektor Netto ramme fordelt Kommunestyret vedtar en investeringsramme for 2017 på kr ,- som skal finansieres med kr av nye låneopptak, kr ,- av tidligere låneopptak, kr ,- av tilskudd/salgsinntekter, kr ,- av MVA-kompensasjon og kr ,- av egenkapital. 5. Kommunestyret vedtar i henhold til Eiendomsskattelovens 3 og 4 at det skrives ut eiendomsskatt i 2017 på alle eiendommer i hele kommunen med 7,0 0/00 av takstgrunnlaget på boligeiendommer og 7,0 0/00 av takstgrunnlaget på verker og bruk. Skatteetatens formuesgrunnlag skal benyttes som skattegrunnlag for boligeiendommer.

2 Kommunestyret vedtar videre at bunnfradrag reduseres fra kr ,- til kr ,- pr. boenhet. 6. Kommunestyret vedtar en marginalavsetning i skatteregnskapet på 12% i Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Asvo AS for 2017 fastsettes til kr ,-. 8. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Kirkelige Fellesråd for 2017 fastsettes til kr ,-. 9. Kommunestyret vedtar rammer for kontroll- og tilsynsområdet for 2017 på til sammen kr ,-. slik: Kontrollutvalg kr ,- Sekretariatstjeneste kr ,- Revisjon kr ,- 10.Kommunestyret vedtar rammer for tilskudd for 2017 til Vesterålen interkommunale sammenslutninger slik: Regionrådet kr ,- Kulturutvalget kr ,- Musam kr ,- Friluftsrådet kr ,- Reiseliv kr ,- RKK kr ,- Skog- og kulturbruk kr ,- Regional veterinærtj. Kr ,- 11.Kommunestyret vedtar at tilskudd til PPD for Vesterålen og Lødingen for 2017 fastsettes til kr ,-. 12.Til finansiering av ikke-kommunale barnehager fastsetter kommunestyret følgende satser for 2017 pr. heldagsplass: Barn 0 2 år kr ,- Barn 3 5 år kr ,- Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med De ikke-kommunale barnehagene mottar 100 % av de fastsatte satser. 13.Kommunestyret vedtar at det opptas et likviditetslån (kassekreditt) på inntil 30 mill. kroner i 2017.

3 Sakens bakgrunn I henhold til kommunelovens 44 og 45 skal kommunen hvert år vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de 4 neste budsjettår. Første år i økonomiplanen er kommende årsbudsjett. Videre stiller kommuneloven 2 spesifikke krav til de kommunale budsjetter: Budsjettet skal være i balanse Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter mens realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt år i økonomiplanperioden. Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett, økonomiplan og diverse overføringer. Fastsettelse av betalingssatser og gebyrer er foreslått i egen sak forut for behandling av økonomiplanen. Bakgrunnen for dette er at samtlige inntekter i økonomiplanen blir vedtatt før selve budsjettbehandlingen. Fakta i saken Styringsdokumentet som legges frem inneholder en kortsiktig del årsbudsjettet for 2017 og en langsiktig del økonomiplan for perioden Grunnlaget for budsjettforslaget for 2017 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med et konsekvensjustert budsjett menes dagens (2016) driftsnivå inkludert lokale/statlige føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for Nye tiltak som er medtatt i budsjettforslaget er redegjort for fra de enkelte sektorer i styringsdokumentet. Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i henhold til vedtatt økonomireglement og er balansert med en brutto inntekt/utgift på 674,2 mill. kr. og en nettoramme på 507,6 mill. kr. som er fordelt på de enkelte sektorer. På investeringssiden foreslås en samlet ramme i planperioden på 737,4 mill. kr., fordelt med 199,2 mill. kr. i 2017, 262,5 mill. kr. i 2018, 131,7 mill. kr. i 2019 og 144,0 mill. kr. i Investeringene forutsetter et samlet låneopptak på 456,3 mill. kr. som fordeler seg med 38,5 mill. i 2017, 181,5 mill. i 2018, 112 mill. i 2019 og 124,3 mill. i De største investeringene gjelder kommunens andel av vernebygg over M/S Finnmarken, prosjekt Stokmarknes skole og HDO-tilbud Melbu. Rådmannen presenterer nedenfor tabellen som viser ulike kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats og hva totalinntekten blir for kommunen. Kommunestyret står fritt til å fastsette både bunnfradrag og promillesats. Dersom promillesatsen økes fra nåværende 6,5, er det ikke lov å fjerne bunnfradraget helt. Rådmannens vurdering er at kr ,- i bunnfradrag vil være tilstrekkelig for å tilfredsstille lovkravet.

4 Kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats Promillesats 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Bunnfradrag Vurderinger Det vises til styringsdokumentet. Styringsdokumentet inneholder følgende vedlegg; forslag til driftstiltak som ikke er foreslått gjennomført, men hvor de økonomiske konsekvensene er beregnet tekstdel for investeringene som er foreslått notat vedrørende eiendomsskatt, og en samlet beregning over gebyrnivået for en standard husstand i Hadsel Her gjengis dessuten rådmannens sammendrag fra styringsdokumentet. Rådmannens sammendrag Hadsel kommune har over tid hatt en utfordrende økonomisk situasjon der tjenesteproduksjon og inntekter ikke har vært i overenstemmelse vil måtte bli året da de store grep tas for på sikt å sikre at alle innbyggere får de tjenester fra kommunen de har rett til å motta, samtidig som vi bevarer styringen over egen kommune. Med dagens styringsfart vil skipet ende i fylkesmannens ROBEK-kai, og de folkevalgte vil bli fratatt den rolle de er gitt fra innbyggerne gjennom valg. Rådmannen har måttet ta tøffe grep i innspurten på 2016 i et forsøk på å sikre kommunen imot nettopp dette, og de ansatte har blitt invitert med på en dugnad der hver enkelt har måttet løpe litt raskere i hverdagen enn det som er bra over tid. Det ser ut til å holde året gjennom, slik at tidligere års merforbruk kan være ferdig innbetalt Det vil isolert sett gi oss et bedre utgangspunkt enn på flere år. Samtidig virker mange enkeltelementer i feil retning, økonomisk sett, slik at inngangen til 2017 er tøffere enn noen gang. Mange nye innbyggere med behov for tjenester, inntekter som ikke er i den størrelsesorden vi har forventet og utsatte tiltak vi mangler effekt av bidrar dessverre til manglende økonomisk evne i årene fremover. Samtidig, og mest alvorlig etter rådmannens vurdering, er synkende innbyggertall der antall unge slår hardt ut. Tendensen over tid er også den samme, antall skoleelever synker raskere enn vi er i stand til å redusere kostnader innen sektoren. Dette synliggjør behovet for større grep innen oppvekstsektoren, noe budsjettet gjenspeiler. Innen helse- og omsorgssektoren er problemstillingen motsatt. Etterspørselen øker kraftig, mens tilgangen til kompetanse og økonomi ikke endrer seg tilsvarende. Rådmannens analytiske tilnærming til budsjettprosessen er økonomisk analyse med basis i Kostra-tall. Dette er anerkjente data som også er sammenlignbare kommuner i mellom, såfremt de brukes med kunnskap og omhu. Spesielt relevant er det for å lære om vår prioritering, sammenlignet med andre kommuners. Vi tilhører nemlig samme

5 inntektssystem, og skal slik sett være finansiert likt, med de kommuner som er i samme gruppe som oss. Når man ser at økonomien ikke er tilstrekkelig til å produsere de tjenester vi i dag gjør, er det kanskje den beste måten for å finne hva det er vi gjør annerledes enn de andre. Hadsel kommune har vært dyrere på spesielt tre områder, nemlig helse, administrasjon og skole. Om vi har bedre helsetjenester og skoler er det et gode som våre innbyggere nyter godt av, samtidig som en bedre administrasjon burde kunne støtte tjenesteproduksjonen og gi innbyggerne et servicetilbud ut over det ordinære. Innen helse er imidlertid en vesentlig del av forklaringen dårligere tilgang til leger enn for mange andre, i hovedsak mer sørlig lokaliserte kommuner. Hadde vi hatt like god tilgang på leger som for eksempel Oslo, Trondheim og Bergen kunne vi hatt rent privatpraktiserende leger som ikke mottok annen bistand fra kommunen enn basistilskuddet. Selv om det presenteres som en legokloss i dette budsjett er ikke det en realistisk måte å få en god legetjeneste på, og vi risikerer å få en vesentlig reduksjon av antallet fastleger i kommunen. Derfor må vi se på andre måter å redusere kostnaden på for Hadsel, nemlig innen struktur. Innen oppvekst er det historiske elevtall som gjør at vi har ungdomstrinn der disse er i dag, samt at vi deler trinn inn i flere grupper enn det de gamle klassedelingstallene krevde av oss. Det har vi tatt oss råd til, men vi ser ikke lengre at det er forsvarlig. Det økonomiske elementet i dette er åpenbart betydelig, men det må også understrekes at vi skal møte en reform i 2020 som krever mer formalkompetanse enn det vi i dag ser oss i stand til å møte. Større fagmiljø og tettere samarbeid mellom våre pedagoger blir også nødvendig for å sikre at Hadsel-skolen også i fremtiden gir trygge rammer for en god oppvekst. Administrasjonen kan etter rådmannens syn ikke være blant de områdene vi har et kostnadsnivå over de vi skal sammenligne oss med. Både av hensyn til totalressursen kommunen har til disposisjon, men også med henblikk på de tiltak vi har sett oss nødt til å foreslå, har administrative ressurser vært utsatt for et kritisk blikk. I 2017 vil vi for første gang på svært mange år ha en administrativ kostnad som er under kostragruppen, når alle tiltakene får virke. Det betyr imidlertid betydelige inngrep i kommunens tjenestetilbud til innbyggerne. Det vil bli lavere responstid, en mindre fysisk tilgjengelig kommune, og det blir en travlere hverdag for de som er igjen. De mange lovpålagte oppgavene innen administrasjon må gjøres, på samme måte som de må det i skoler og innen omsorg. Like viktig er det å minne om at alle de tiltak som nå foreslås også gir rom for en modernisering av Hadsel kommune på flere områder. Eldreomsorgen får et betydelig løft i 2018 når 20 nye plasser står klare på Stokmarknes for å gi pleietrengende eldre et trygt og godt omsorgstilbud døgnet rundt. Det samme løftet skal gjøres også for Melbuområdet, og utredningsarbeidet skal starte i 2017 for dette. Innen skole skal det største løftet tas, med en revidert ramme på 150 millioner til nye Stokmarknes skole. Med åpningen av Melbu skole friskt i minne er behovet åpenbart, og tiltaket etterlengtet. Samtidig gjøres mindre utbedringer også på Strønstad, slik at våre elever får sin opplæring i stadig bedre lokaler. På tjenestesiden er det innbyggere med behov for tjenester i eget hjem som får det største løftet, både innen den ordinære hjemmetjenesten og de mer tilpassede tjenester i Miljøarbeidertjenesten. Behovet har økt betydelig bare i 2016, samtidig som vi ser en nasjonal trend om at det er disse tjenestene som øker. Det er en økning vi må legge til rette for at også Hadsels innbyggere skal få ta del i, men som samtidig krever at vi ser nærmere på organiseringen av. Også her blir strukturer viktig for å kunne tilby våre innbyggere det de har krav på i fremtiden, og arbeidet med tilpasning av en bærekraftig struktur må starte snarest mulig. For å sikre dette arbeidet er det i økonomiplanen satt av midler til et prosjekt vi kaller Parkveien II, et tiltak som er ment å være en kraftsamling for

6 tjenesten der vi får på plass et kompetansemiljø som virker til det beste for både brukere og ansatte blir et stramt år, og Hadsel kommune vil heller ikke i inneværende økonomiplanperiode ligge an til et bærekraftig resultat på omkring 1.5 %. På sikt må imidlertid det være målet, både for å sikre kontroll over eget skip og for å dempe gjeldsveksten gjennom noe egenfinansiering av investeringene. De tiltak vi gjør i dag, er starten på en økonomisk handlefrihet som på sikt kan gjøre Hadsel til en «normalkommune» hva angår bærekraftig økonomiforvaltning. Om vi velger å ta grep selv, før noen andre gjør det for oss. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta styringsdokumentet i tråd med innstillingen. Vedlegg: 1 Styringsdokument Budsjett 2017