SAMMENDRAG AV GRANSKINGSRAPPORT - TROMS KRAFT AS

Transkript

1 SAMMENDRAG AV GRANSKINGSRAPPORT - TROMS KRAFT AS I henhold til Nord-Troms tingretts kjennelse av 4. juli 2012 Troms Krafts hovedkontor, Tomasjord Ved rettsoppnevnt gransker Leiv L. Nergaard Med bistand fra 1/38

2 2/38

3 Forord Ved Nord-Troms tingretts kjennelse av 4. juli 2012 ble det besluttet rettslig gransking av Troms Kraft. Undertegnede ble oppnevnt som gransker. Granskingen er avsluttet ved oversendelsen av denne rapporten til tingretten. Arbeidet med rapporten har strukket seg over 14 måneder og har omfattet innhenting, sortering, gjennomgang og vurdering av et meget stort antall dokumenter samt ulike typer møter og samtaler med langt over hundre personer. Med mange av personene har det vært kontakt i flere runder. Gjennom granskningsprosessen har det vært løpende kontakt med tingretten og eierne. Bortsett fra i de tilfellene hvor det angis tall for konsernet Troms Kraft, presiseres at Troms Kraft i granskingsrapporten ikke inkluderer andre datterselskaper enn de som er eksplisitt omtalt. Således har for eksempel verken Troms Kraft Produksjon AS, Troms Kraft Nett AS eller Troms Kraft Entreprenør AS vært gjenstand for gransking. For ordens skyld understrekes at alle observasjoner er basert på den tilgjengelige informasjon på det relevante tidspunkt, uten hensyn til senere utfall. Takk for et godt samarbeid til medarbeidere i Troms Kraft som, på toppen av vanlige oppgaver og plikter i en krevende tid, har bidratt med fremskaffelse av dokumenter og dokumentgrunnlag, praktisk tilrettelegging og svart på mengder av spørsmål. Denne rapporten ville ikke blitt til uten fagkunnskap og dedikert arbeidsinnsats fra til sammen rundt 20 medarbeidere i Norscan Partners AS og Advokatfirmaet Grette DA. En hjertelig takk til alle for godt samarbeid! Oslo, Leiv L. Nergaard 3/38

4 4/38

5 1. INNLEDNING På generalforsamlingen i Troms Kraft AS (heretter TK) den fremsatte Tromsø kommune (heretter TKO) forslag om gransking av en rekke forhold i konsernet. Generalforsamlingen traff deretter et enstemmig vedtak om at det skulle iverksettes rettslig gransking av TK etter aksjeloven Begjæring om gransking ble samme dag sendt til Nord-Troms tingrett. Granskingsbegjæringen ble utarbeidet av TKO. TK ved styret ga den en omfattende uttalelse til begjæringen, hvor TK gjennomgående fremholdt at det for samtlige punkter i begjæringen ikke forelå saklig grunn for gransking. TKO ga den kommentarer til TKs uttalelse hvoretter to punkter i granskingsbegjæringen ble frafalt og et annet punkt endret. Ved kjennelse av besluttet Nord-Troms tingrett rettslig gransking av TK. Siviløkonom Leiv L. Nergaard ble av retten oppnevnt som gransker. Granskingen omfatter et tidsrom fra og med 1998, da TK ble omdannet til et aksjeselskap i konsern. Omdannelsen fulgte i forlengelsen av Energiloven av Energiloven dannet grunnlag for et kommersielt marked for elektrisk kraft. TK har måttet konstatere at datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB (heretter K&K), som samlet i løpet av 10 års virksomhet frem til utgangen av 2010 hadde presentert regnskapsresultater på ca. MNOK 265 etter skatt, i virkeligheten hadde påført TK meget betydelige tap. De reelle resultatene i K&K slik det ble avdekket i november 2011, var ca. MNOK svakere enn tidligere rapportert. I TKs regnskaper for 2010 og 2011 ble det tapsført MNOK som følge av TKs investeringer i og garantistillelser for K&K. I tillegg er det konstatert tap i 2012 med ca. MNOK GRANSKINGSMANDATET Granskingsmandatet er fordelt på seks hovedtema, hvert med flere spørsmål. De seks temaene knytter seg til: kjøp av aksjer i Salten Kraftsamband AS (heretter SKS) og i Nordkraft AS (heretter Nordkraft), tvisten om fallrettighetene i Bardufossen, økonomisk bidrag til Senterpartiet (heretter SP), engasjement av First House AS (heretter FH) i 2010 i forbindelse med eierskapsmeldingen (heretter Eierskapsmeldingen) som da var under behandling hos TKs eiere, hendelsene i TKs datterselskap K&K og avtalen med Jämtkraft Aktiebolag (heretter Jämtkraft) om salg av aksjer i Troms Kraftforsyning & Energi AS (heretter TK&E). Granskingsmandatet har krevet undersøkelser av TKs virksomheter gjennom mange år. Det har vært nødvendig å undersøke og dokumentere forhold tilbake til 1998, da TK ble omdannet til aksjeselskap. 5/38

6 3. GRANSKINGSARBEIDET 3.1. Bakgrunn Granskingen av TK er besluttet av tingretten og underlagt reglene om rettslig gransking etter aksjeloven kapittel 5. Granskingen innebærer avklaring og dokumentering av faktiske forhold for å besvare granskingsmandatet. Det ligger utenfor granskingsmandatet å foreta vurderinger av rettslig ansvar som straff eller erstatning. Gransker har knyttet til seg Norscan Partners AS, Advokatfirmaet Grette DA, og Kroll-gruppen ved IBAS AS i Norge, IBAS Laboratories AB i Sverige, samt Kroll Ontrack Ltd. i England. Granskingsutvalget har bestått av økonomifaglig, finansiell, juridisk og datateknisk kompetanse. Gransker har utført arbeidet i tråd med prinsippene om kontradiksjon, taushetsplikt og uskyldspresumsjonen. Prinsippene for private og offentlige granskinger og Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger er hensyntatt så langt disse passer. Granskingsrapporten inneholder omfattende og detaljerte opplysninger om selskaper og enkeltpersoner. Med mandatets konkrete utforming sammenholdt med behovet for en riktig og etterprøvbar rapport, har en total anonymisering av personer og subjekter ikke latt seg gjøre. Gransker har løpende gjort konkrete avveininger mellom Granskers taushetsplikt, involvertes personvern og kravet til en forsvarlig rapport, slik aksjeloven og personopplysningsloven forutsetter. Granskingsarbeidet har bestått av overlappende arbeidsoperasjoner. I første fase fremla TK en rekke dokumenter. Parallelt med dette gjennomførte Gransker samtaler med mer enn 80 personer. Formålet med disse samtalene var å innhente informasjon som grunnlag for det videre arbeidet. Referater fra disse innledende samtalene er ikke benyttet som kilder i rapporten. I samme periode ble det også foretatt sikring av store mengder fysisk og elektronisk lagret dokumentasjon. Deretter gjennomgikk og bearbeidet Gransker denne dokumentasjon, og gjennomførte møter og intervjuer med over 100 personer, med mange i flere runder. På dette grunnlaget er granskingsrapporten utarbeidet Dokumenter Kort tid etter granskingskjennelsen opprettet TK et elektronisk datarom hvor det ble lagt ut en betydelig mengde dokumentasjon. I utgangspunktet omfattet dette dokumentasjon som lå til grunn for TKs brev av til tingretten, samt dokumentasjon som TK mente ville være relevant for Gransker. Deretter ble det lagt ut ytterligere dokumenter basert på Granskers anmodninger. Kroll Ontrack Ltd., med datterselskapene IBAS AS og IBAS Laboratories AB, ble engasjert for å sikre, prosessere, midlertidig lagre, samt tilrettelegge for søk i elektronisk dokumentasjon. Disse har på oppdrag fra Gransker innhentet elektronisk dokumentasjon fra i alt 46 navngitte personer. Av disse er det foretatt speilkopier av 32 PCer. Gransker har speilkopiert PCer hos tidligere og nåværende ansatte og tillitsvalgte. I tillegg til sikring og speiling av PCer er det foretatt speiling av TKs dataservere, utvalgte back-up taper, utvalgte harddisker, samt mobile enheter. 6/38

7 Datasikringen resulterte i en brutto datamengde på over GB. Av dette ble det sortert ut over GB med e-postfiler og vedlegg, til sammen i overkant av 25 millioner dokumenter. Denne dokumentmassen ble deretter filtrert maskinelt på bakgrunn av nærmere definerte parametere som navn på juridiske og fysiske personer, sakstemaer, samt relevante tidsrom knyttet til det enkelte granskingsmandat. Etter filtreringsprosessen og etter at alle duplikater var fjernet, ble dokumentmengden redusert til om lag 340 GB, som omfattet ca. 1,55 millioner dokumenter. De gjenstående dokumentene ble gjort tilgjengelig i Kroll Ontracks leseprogram, Ontrack Inview. Ved gjennomgangen av den elektroniske dokumentasjonen ble det gjort manuelle søk ved bruk av blant annet kombinasjoner av søkeord og tidsrom, samt søk på korrespondanse mellom utvalgte personer eller i utvalgte tidsperioder. Fremgangsmåten har gjort dokumentgjennomgangen effektiv og målrettet. I granskingsprosessen er det ved bruk av relevante søkekombinasjoner lest i størrelsesorden dokumenter. I tillegg har data fra flere mobiltelefoner blitt innhentet og gjennomgått. Dette har blant annet omfattet nær tekstmeldinger. For å gjennomføre et effektivt og trygt arkivsøk har følgende fremgangsmåte blitt brukt: Figur 1 Modell over elektronisk datasøk og -bearbeidelse 7/38

8 Dokumenter fra TKs og K&Ks fysiske arkiver i henholdsvis Tromsø og i Stockholm er innhentet og sikret, dels ved at TK som nevnt tilgjengeliggjorde et eget datarom hvor noe er lagt ut, og dels ved at Gransker selv har funnet frem og hentet ut dokumentasjon fra arkiver og kontorer Intervjuer Det har vært gjennomført formelle intervjuer med over 20 personer. Intervjuene har vært gjennomført med 2 eller 3 representanter fra Gransker til stede. I tillegg har intervjuobjektene hatt anledning til å stille med egen advokat eller annen rådgiver. I forkant av hvert intervju har intervjuobjektene fått tilsendt retningslinjer og informasjon om intervjuet, samt relevant underlagsmateriale og dokumentasjon i den utstrekning personvernet og/eller Granskers taushetsplikt ikke har avskåret det. De fleste intervjuene er gjennomført som heldagsintervjuer. Enkelte intervjuer har også gått over flere dager. Det er ført omforente referater fra intervjuene ved at referatene har vært forelagt intervjuobjektene for avstemming og godkjenning i etterkant av intervjuet. Av hensyn til korrekthet og etterprøvbarhet er det tatt lydopptak under samtlige intervju Avstemmings- og kontradiksjonsprosesser I etterkant av intervjuprosessen er det blitt gjennomført avstemming og kontradiksjon med over 100 fysiske og juridiske personer. Dette er gjennomført både gjennom fysiske møter, videomøter og telefonkonferanser - hvor det har blitt ført omforente referater samt ved korrespondanse ved brev og ved epost. Arbeidet med å legge til rette for retten til kontradiksjon og arbeidet med å avstemme faktiske opplysninger, og med det sikre riktige faktum, har vært tidkrevende. Arbeidet har krevet grundige forberedelser. Opplysninger som har kommet frem er bearbeidet og anvendt i etterfølgende møter og korrespondanse med andre personer og subjekter, for kryssjekk og kontroll. Avstemmings- og kontradiksjonsprosessen har frembragt svært sentral informasjon, har pågått gjennom en vesentlig del av granskingsperioden, helt opp mot ferdigstillelse av granskingsrapporten. 8/38

9 4. GRANSKINGSRAPPORTEN Følgende kilder ligger til grunn for granskingsrapporten: Dokumenter gjort tilgjengelig av TK i eget elektronisk datarom, elektronisk lagrede dokumenter, sikret ved speiling av harddisker, servere og back-up taper hos TK, samt hos TKs og K&Ks nåværende og tidligere ansatte og tillitsvalgte, sikrede og speilede mobile enheter (telefoner og nettbrett), dokumenter identifisert ved gjennomgang av TKs arkiver i kontorlokaler i Tromsø, dokumenter identifisert ved gjennomgang av arkiver i K&Ks lokaler i Stockholm, elektroniske dokumenter fra harddisker gjort tilgjengelig av Ekobrottsmyndigheten i Sverige, dokumenter gjort tilgjengelig av EY både i Norge og Sverige,, dokumenter gjort tilgjengelig av Økokrim, referater fra intervjuer, referater fra kontradiksjons- og avstemningsmøter, og skriftlige uttalelser og avklaringer foretatt ved epostkorrespondanse med Gransker. Som det fremgår ovenfor har total anonymisering av involverte personer og subjekter ikke vært mulig i rapporten. Gransker har benyttet forkortelser for personnavn og selskapsnavn. Granskingsrapporten er disponert i henhold til granskingsmandatet, i den rekkefølgen det fremgår i tingrettens kjennelse. 9/38

10 MANDAT 1: AVTALE FRA 2010 MELLOM TROMS KRAFT AS OG DONG E&P NORGE AS OM KJØP AV AKSJER I SALTEN KRAFTSAMBAND AS OG NORDKRAFT AS I juni 2010 vedtok styret og bedriftsforsamlingen (heretter BF) i TK å kjøpe aksjer i de to nordnorske kraftselskapene SKS og Nordkraft for ca. MNOK fra Dong E&P Norge AS (heretter Dong). Aksjekjøpsprosjektet fikk kodenavnet Rokkan. Aksjekjøpet omfattet 23,67 % av aksjene i SKS og 33,33 % av aksjene i Nordkraft. Aksjepostene ble kjøpt av TK&E og finansiert gjennom banklån. Transaksjonen representerte den største enkeltinvestering i TKs historie og tilsvarte 38 % av TKs balanse og 92 % av bokført egenkapital (heretter EK) ved utløp av Investeringene var et ledd i TKs ambisjon om å samle nordnorsk kraftbransje gjennom eiermessig konsentrasjon, i tråd med forutsetningene i forslaget til Eierskapsmeldingen. Låneopptaket som finansierte ervervet av aksjene i SKS og Nordkraft var av styret i TK forutsatt erstattet av ny EK på rundt MNOK En emisjon lot seg ikke realisere og TK kom i en anstrengt finansiell situasjon. Da krisen i K&K ble allment kjent i november 2011, ble behovet for styrking av EK i TK akutt. Aksjekjøpsavtalene mellom TK og Dong ga TK rett til å kreve at Dong skulle delta i en emisjon i oljeselskapet Front Exploration AS (heretter Front Exploration). TK hadde frem til vinteren 2011 investert MNOK 71,7 i aksjer i Front Exploration og gitt usikret lån på MNOK 20. Front Exploration hadde ytterligere behov for kapitaltilførsel. Etter krav fra TK ble Dong den aksjonær i Front Exploration ved en rettet emisjon på MNOK 75. Før emisjonen eide TKs datterselskap Troms Kraft Invest AS (heretter TKI) 45,25 % av aksjene i Front Exploration. TKs kjøp av aksjer i SKS og Nordkraft på den ene siden og Dongs investering i Front Exploration på den annen side var separate forhold. Klausulen om TKs rett til å kreve at Dong investerte i Front Exploration har imidlertid ledet til spørsmål om det foreligger en øvrig og skjult sammenheng mellom de to transaksjonene. Granskingsmandat a) Hvilke forretningsmessige vurderinger lå til grunn for Troms Krafts AS' beslutninger i forbindelse med kjøpet av aksjer i Salten kraftsamband AS og Nordkraft AS. Granskers konklusjoner TK og Eiernes ambisjon om vekst i TK og eiermessig konsentrasjon av kraftbransjen i Nord-Norge ble tillagt avgjørende vekt. Investeringen ble på mellomlang sikt ikke forventet å medføre økt overskudd i TK. Investeringen var forventet å svekke TKs egenkapitalandel. Styret tok ikke noe finansieringsforbehold ved kjøpet. Innhenting av ny EK forut for kjøpet ble vurdert som urealistisk. Styrets forutsetning om etterfølgende utvidelse av EK (emisjon) var ikke avklart med Eierne. BF fikk ikke forelagt seg finansieringsplanen før aksjekjøpene og vurderte følgelig ikke denne. 10/38

11 Granskingsmandat b) Hvilke underliggende avtaler forelå i forhold til DONG E&P AS' investering i Front Exploration AS, og hvilke forretningsmessige vurderinger lå til grunn for denne avtalen. Underliggende avtaler: Granskers konklusjoner Aksjekjøpsavtalene mellom TK og Dong inneholdt en bestemmelse som ga TK rett til å kreve at Dong investerte MNOK 75 i Front Exploration. Gransker har ikke funnet andre avtaler mellom TK og Dong om Dongs investering i Front Exploration. Forretningsmessige vurderinger: Front Exploration hadde et løpende kapitalbehov. Virksomheten i Front Exploration lå utenfor TKs kjerneområde. Styret i TK hadde ved flere anledninger anbefalt at Front Exploration burde få en industriell eier som kunne tilføre kompetanse innen leting etter og produksjon av petroleumsforekomster. TK benyttet forhandlingene med Dong om kjøp av aksjer i SKS og i Nordkraft til å styrke Front Explorations finansielle situasjon, uten selv å måtte tilføre ytterligere kapital. 11/38

12 MANDAT 2: VOLDGIFTSSAKEN I 2011 MELLOM TROMS KRAFT PRODUKSJON AS OG STATKRAFT ENERGI AS OM BARDUFOSS KRAFTVERK Bardufoss kraftverk ble bygget, drevet og forvaltet av TK fra Fallrettighetene var leid fra staten. Leieavtalen var tidsbestemt og leietiden var frem til Som et resultat av energiloven fra 1991 og opprettelsen av Statkraft, ble leiekontrakten for statens del overført til Statkraft. Statkraft ønsket ikke å forlenge leietiden utover I tillegg gjorde Statkraft krav på å innløse anleggene. Dette vakte sterke reaksjoner i TK, hos eierne av TK, TKO og Troms fylkeskommune (heretter TFK) (begge heretter betegnet Eierne) og i lokalmiljøet. TK bestred at leieavtalen opphørte i TK nådde ikke frem i forhandlingene med Statkraft. Sammen med Eierne valgte TK både et politisk og et juridisk løp for å sikre eierskapet til Bardufossen. Den politiske lobbyvirksomheten ble rettet mot sentrale politikere i SP og i Arbeiderpartiet (heretter Ap). Ved voldgiftsdom av ble Statkraft gitt medhold i at leieavtalen løp ut og at Statkraft hadde rett til å innløse anleggene. I etterkant kom Statkraft og TK til en fremforhandlet løsning om innløsningsvederlaget for anleggene. Granskingsmandat a) Hvilket beslutningsgrunnlag bygget Troms Kraft AS/Troms Kraft Produksjon AS på da selskapet valgte å bestride at leieavtalen med staten utløp etter 60 år, jfr. avtalens punkt 21. Ble det innhentet en juridisk vurdering av spørsmålet. b) Hvilke kostnader påløp for selskapet i forbindelse med voldgiftssaken. Granskers konklusjoner TK bygget i det vesentlige sin beslutning på kraftverkets økonomiske betydning for konsernet, den lokalpolitiske oppfatningen om at Bardufoss kraftverk burde ha lokale eiere, samt juridiske vurderinger av leieavtalen. TK la avgjørende vekt på den lokalpolitiske oppfatningen, og mindre vekt på juridiske forhold. TK betalte NOK ,- eks. mva. for juridisk bistand og til voldgiftssaken Av dette gjaldt NOK ,- eks. mva. (Advokatfirmaet Thommessen AS sitt salær og utgifter) og NOK ,50 (kostnader til voldgiftsretten) voldgiftssaken direkte. 12/38

13 MANDAT 3: BIDRAG TIL SENTERPARTIET I 2009 I mai 2009 kom rapporten med navnet "Slipp energien løs! en politikk for realisering av fornybar energi." I tillegg til selve rapporten, som er på 20 sider inkludert omslag, noter og bilder, ble det produsert en DVD-film. Arbeidet var organisert i et eget prosjekt, hvor SPs daværende generalsekretær var sentral og hvor SPs partileder satt i arbeidsutvalget. SP fakturerte blant andre TK for prosjektstøtte, med NOK ,- som TK betalte. Økokrim utferdiget den et forelegg til SP på NOK for brudd på bokføringsloven. I tillegg ble partiets tidligere generalsekretær og en ekstern kommunikasjonsrådgiver hver ilagt et forelegg på NOK Grunnlaget for foreleggene var at betaling fra blant andre TK og fra Eidsiva Energi AS (heretter Eidsiva Energi) til SP var fakturert som prosjektstøtte, men bokført av SP som partistøtte. Det er siden erkjent av SP og prosjektets initiativtakere at formålet med prosjektet var å skaffe bidrag til SPs valgkamp og at innbetalingene derfor skulle gå til finansiering av denne ved stortingsvalget i SP har erkjent at støtten ble fakturert som prosjektstøtte, men bokført som partistøtte. SP besluttet senere å betale pengene tilbake til giverne. Pengebidrag fra offentlig kontrollerte selskaper til politiske partier er forbudt i h.t. partilovens 17a (2) a. Bakgrunnen for bestemmelsen følger av formålsparagrafen: "[ ] å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet." Granskingsmandat a) Hvilke undersøkelser foretok ledelsen i Troms Kraft AS da det ble gitt støtte til Senterpartiet i 2009 i forbindelse med prosjektrapporten "Slipp energien løs"? Hva visste ledelsen? E-poster fra perioden forut for 5. oktober 2009 og for perioden august-november 2010 bes systematisk gjennomgått for den sentrale administrative ledelsen i Troms Kraft AS og styrets leder i perioden. Granskers konklusjoner - Ledelsen i TK gjorde ingen undersøkelser da det ble gitt støtte til SP i 2009 i forbindelse med prosjektrapporten Slipp energien løs. - TK var kjent med at SP var involvert som prosjektdeltaker da TK besluttet å delta i prosjektet. - Daværende konsernsjef og daværende visekonsernsjef i TK, visste at SP var mottaker av betalingen fra TK da denne ble foretatt i oktober Daværende konsernsjef arbeidet med politisk påvirkning av SP for å sikre TKs eierskap til Bardufoss kraftverk og for å få staten inn på eiersiden i TK, da avtalen om å gi støtte til prosjektet Slipp energien løs ble inngått og da betalingen til SP ble gjennomført. TK engasjerte egne konsulenter til dette arbeidet og mottok samtidig bistand fra SPs daværende generalsekretær. 13/38

14 MANDAT 4: EIERSKAPSMELDINGEN OG FORSLAG TIL AKSJEEIERAVTALE I 2009 OG 2010 ENGASJEMENT AV FIRST HOUSE AS. FH ble i september 2010 engasjert for å bistå med å få Eierskapsmeldingen vedtatt av TKO. Arbeidet med Eierskapsmeldingen var igangsatt høsten TKs vekstambisjoner og egenkapitalbehov var den utløsende faktor for at arbeidet ble startet. Gjennom arbeidet med Eierskapsmeldingen ble det klart at det også ville være nødvendig med en aksjeeieravtale, og arbeidet med dette ble igangsatt parallelt. Forslag til ny eierskapsmelding samt aksjeeieravtale ble oversendt Eierne i mai Til grunn for Eierskapsmeldingen og forslaget til ny aksjeeieravtale (heretter Aksjeeieravtalen) lå en prinsipiell aksept fra Eierne for at nye (også private) aksjonærer skulle kunne komme inn på eiersiden i TK, gjennom emisjon rettet mot nye eiere eller gjennom fusjon. Til grunn lå også uttalt økt vekt på TKs interesser på bekostning av Eiernes på grunn av TKs behov for økt EK, samt en formalisert utbyttepolitikk med klare utbyttebegrensninger. Eierskapsmeldingen ble behandlet og godkjent i fylkestinget i juni Aksjeeieravtalen ble ikke behandlet i fylkestinget. Eierskapsmeldingen og Aksjeeieravtalen møtte motbør i kommunen. Kommunens beslutning var opprinnelig planlagt til juni 2010, men ble først utsatt til ultimo august, for senere å bli ytterligere utsatt til ultimo september da også kommunen vedtok eierskapsmeldingen. Aksjeeieravtalen ble også behandlet og vedtatt, men under forutsetning av enkelte vesentlige endringer. Godkjennelse av Eierskapsmeldingen og Aksjeeieravtalen var en forutsetning for innhenting av nødvendig egenkapital for finansiering av TKs fremtidige vekst, spesielt kjøpet av aksjene i SKS og i Nordkraft som TK hadde forpliktet seg til i juni Fra juni 2010 ble det gradvis klart for administrasjonen i TK at eierskapsmeldingen ikke nødvendigvis ville bli vedtatt i TKO. Uten en vedtatt Eierskapsmelding ville en grunnleggende forutsetning for TKs vekst og for TKs aksjekjøp i SKS og i Nordkraft falle bort. Aksjekjøpene var finansiert gjennom relativt kortsiktig lånegjeld i påvente av en emisjon. Det var altså avgjørende for TK at Eierskapsmeldingen ble vedtatt av begge Eierne. På den bakgrunn ble FH engasjert. Granskingsmandat a) Hvilke vurderinger lå til grunn for engasjement av First House AS i august/september b) Hvilken rolle (om noen) spilte administrasjonen av styret i Troms Kraft AS i denne beslutningen? Granskers konklusjoner Engasjementet av FH var begrunnet i behovet for å få TKOs aksept av Eierskapsmeldingen. Administrasjonen i TK engasjerte FH. Styret i TK var orientert om kontakten med FH. 14/38

15 Granskingsmandat c) Har Troms Kraft AS eller noen av datterselskapene på noe tidspunkt godtgjort Tor Zachariassen for utgiftene i forbindelse med engasjementet av First House AS, enten ved å betale regningene direkte, ved å refundere Zachariassens utgifter eller ved å dekke regningen gjennom andre oppdrag First House AS måtte ha hatt for Troms Kraft AS i samme periode? Fakturaer fra First House AS og utbetalinger til Tor Zachariassen for perioden august/september 2010 sommeren 2011 bes gjennomgått. Granskers konklusjoner Verken TK eller TKs datterselskaper godtgjorde Tor Zachariassen (heretter TZ) i forbindelse med engasjementet av FH. FH har ikke fakturert TZ. FH fikk betalt av TK for arbeidet med Eierskapsmeldingen gjennom løpende betaling under retaineravtalen. 15/38

16 MANDAT 5: KRAFT & KULTUR AB I TKs regnskaper for 2010 og 2011 ble det tapsført MNOK som følge av TKs investeringer i og garantistillelser for K&K. Tapene i K&K skyldes tapsføring av store deler av regnskapsposten Upplupen Intäkt, ofte forkortet til UI, som betegner opptjent men ennå ikke fakturert inntekt (heretter opptjent ikke fakturert inntekt). Det er avdekket at regnskapsposten ikke var reell. Det ble videre foretatt tapsavsetninger for antatt fremtidige tap på udekkede kontraktsforpliktelser, samt tapsavsetning for antatte kostnader ved avvikling av noen forretningsområder. Analyser gjort av TK etter at det ble varslet om forholdet i november 2011, viser at regnskapsposten opptjente ikke fakturerte inntekter ble brukt til å skjule underskudd i K&K som følge av tapsbringende salg av elkraft til sluttbrukere i Sverige. Dagens handelssjef i TKH var med på undersøkelsene i K&K i dagene etter at tapene i K&K ble varslet den Han har beskrevet årsaken til tapene slik: "etter det jeg erfarer skyldes tapene innenfor kraft først og fremst to forhold: 1)kraftkontrakter som var solgt med for lav margin til å dekke kostnadene ved leveransen og 2) fastprisavtaler som ikke var prissikret og som dermed medførte store tap [ ]. I tillegg var det andre forretningsområder i KKAB som tapte penger, [ ]." For å besvare det mest sentrale spørsmål i forbindelse med tapene i K&K, inntatt i granskingsmandatet punkt 5a, om tidspunktet for når ledelsen i TK fattet mistanke om at regnskapet i K&K ikke kunne være riktig, har Gransker undersøkt situasjoner og forhold som kunne være egnet til å vekke slik mistanke. Granskingsmandat a) Når fattet ledelsen i Troms Kraft AS mistanke om at regnskapet i Kraft & Kultur AB ikke kunne være riktig? Granskers konklusjoner Etter Granskers oppfatning kan uttrykket mistanke slik det er benyttet i mandatspørsmålet ha flere betydninger: Dersom uttrykket mistanke slik det er benyttet i mandatet innebærer et spørsmål om hvorvidt ledelsen i TK hadde en følelse av uro, hadde ledelsen i TK en rekke ganger mistanke om at regnskapet i K&K ikke kunne være riktig. Dersom uttrykket mistanke innebærer et spørsmål om hvorvidt ledelsen i TK stilte spørsmål til ledelsen i K&K om konkrete forhold som ledelsen i TK ikke helt forsto, så hadde man også mistanke en rekke ganger. Dersom uttrykket mistanke innebærer situasjoner hvor ledelsen i TK hadde mottatt varsler eller avviksrapporter av slik kvalifisert art at det normalt avstedkommer uro av ikke-ubetydelig grad, hadde ledelsen i TK mistanke ved flere anledninger. Dersom uttrykket mistanke innebærer at undersøkende tiltak må være satt i verk, 16/38

17 Granskingsmandat Granskers konklusjoner hadde ledelsen i TK mistanke to ganger, første gang i 2006, dernest ved årsskiftet 2009/2010. Dersom uttrykket mistanke innebærer et spørsmål om hvorvidt ledelsen i TK undersøkte og fulgte opp forhold inntil de fikk velbegrunnede og klare svar på det de ikke forsto, hadde ledelsen i TK aldri mistanke om at regnskapene i K&K ikke kunne være riktig. Med dette som utgangspunkt har Gransker kommet til at ledelsen i TK på følgende tidspunkter fattet mistanke om at regnskapet i K&K ikke kunne være riktig: 2004: Konsernrevisor hadde i februar 2004 varslet at det var behov for å vurdere opptjente ikke fakturerte inntekter. Styremedlemmer i K&K ville begrense konsernrevisors innsikt i dokumentasjonsunderlag for regnskapsposten. Pr. februar 2004 hadde daværende styreleder i K&K mistanke idet han var innforstått med at: - Regnskapsposten ikke fakturerte inntekter hadde vokst til å utgjøre over MSEK 230 og med det over halvparten av balansen i K&K. - Revisor i K&K hadde påpekt mangelfullt underlag for regnskapsposten opptjente ikke fakturerte inntekter, - Revisor i K&K hadde påpekt svakheter ved K&Ks bokføring, - Revisor i K&K hadde påpekt svakheter ved K&Ks internkontroll, - K&K hadde inngått tapsbringende kraftkontrakter, - K&K i første halvår 2003 hadde en betydelig valutagevinst som følge av brudd på policyen for sikring av valutaposisjoner, - Daglig leder i K&K var den som hadde tatt initiativ til bytte av revisor i K&K, samt den som identifiserte og foreslo ny revisor i K&K - Konsernrevisor ønsket innsikt i underlaget for opptjente ikke fakturerte inntekter, - Daglig leder i K&K hadde bakgrunn fra en konkurs i Hellefors Kulturdistribusjon AB (heretter HKD), kort tid før han tiltrådte i K&K, hvor revisor hadde påpekt 17/38

18 Granskingsmandat Granskers konklusjoner manglende underlag for regnskapet, samt ulovlige disposisjoner. Konsernledelsen var kjent med det første og det nest siste av disse forholdene. Gransker har ikke funnet dokumentasjon for at styreleder i K&K brakte videre informasjon om de syv andre forholdene til resten av konsernledelsen. 2006: I mars 2006 gjentok konsernrevisor i forbindelse med sin årlige gjennomgang av årsoppgjørsdisposisjoner, overfor styret i TK den iboende risiko knyttet til beregningen av opptjente ikke fakturerte inntekter. På dette tidspunktet var balanseposten opptjente ikke fakturerte inntekter 50 % av K&Ks inntekter for 2005, hvilket for året 2005 utgjorde 20 % av konsernets resultatførte kraftsalgsinntekter. Som følge av konsernrevisors påpekning ble det besluttet at konsernrevisor sammen med TKs regnskapssjef skulle reise til Sverige for å gå nærmere gjennom de problemstillingene som skapte uro. Styret ga sin tilslutning til forslaget. TKs økonomidirektør deltok både i planleggingen og på reisen. Etter møter i Stockholm i juli ble det utarbeidet en rapport av TKs økonomidirektør. Rapporten ble forelagt styret i TK den Rapporten refererte innledningsvis til konsernrevisors deltakelse og konsernrevisor hadde på forhånd gjennomgått teksten. Styret og ledelsen i TK tok rapporten til etterretning og forfulgte deretter ikke problemstillingene videre. Daglig leder i K&K motsatte seg konsernrevisors ønsker om å foreta nærmere undersøkelser i K&K. TKs daværende styreleder, daværende konstituert konsernsjef og daværende styreleder i K&K ble gjort kjent med dette. I april 2006 påpekte konsernrevisor overfor daglig leder i K&K at både konsernrevisor og K&Ks revisor i Sverige var bekymret for feil i K&Ks regnskaper. TKs daværende styreleder, K&Ks daværende styreleder, og daværende konstituert konsernsjef ble gjort kjent også med dette. På samme tidspunkt, i april 2006, mente flere personer i den daværende konsernledelsen, samt daværende styreleder i TK, at daværende daglig leder i Troms Kraft Marked AS (heretter TKM) fremla feilaktig 18/38

19 Granskingsmandat Granskers konklusjoner rapportering i konsernstyret, for andre av TKs virksomhetsområder. Daværende daglig leder i TKM var samtidig den som hadde overordnet ansvar for rapportering fra K&K til TK kvartal 2010: Fagpersoner i TK hadde i 2009 ved to anledninger påpekt behov for å undersøke hvorvidt det forelå misligheter i form av risiko for vesentlige feil ved regnskapsposten opptjente ikke fakturerte inntekter. Det ble deretter igangsatt en nærmere undersøkelse med bistand fra konsernrevisor og dennes tilknyttede, svenske konsulentselskap. Undersøkelsen og rapporten var imidlertid ikke i samsvar med den opprinnelige bestillingen som kom fra TK. Forespørselen fra daværende styreleder i K&K til konsernrevisor ble justert og omformulert uten at styreleder i K&K reagerte på dette. Ingen i TK problematiserte at sluttrapporten ikke ga svar på TKs opprinnelige beskrivelse av de undersøkelsene TK ønsket gjennomført. 2010: Daværende daglig leder i TKM og styreformann i K&K reagerte i mai 2010 på at Energibolaget i Sverige AB, et selskap med tilsvarende virksomhet (med unntak av kulturvirksomheten) og i samme marked som K&K, ikke hadde samme utfordringer med opptjente ikke fakturerte inntekter som K&K. Daværende styreleder i K&K stilte spørsmål til K&Ks daglige leder om dette. Mens en stor del av K&Ks balanse besto av opptjente ikke fakturerte inntekter, var posten nærmest ikke-eksisterende i balansen for Energibolaget i Sverige AB. I sitt svar til K&Ks styreleder besvarte ikke K&Ks daglige leder spørsmålene. K&Ks styreleder fulgte ikke dette opp. b) Var selskapets behandling av eierskapsmeldingen påvirket av usikkerhet omkring økonomien i Kraft & Kultur AB? Hvilken innflytelse hadde selskapets administrasjon på arbeidet med eierskapsmeldingen og forslaget til aksjeeieravtale i 2009 / 2010? TKs behandling av eierskapsmeldingen var ikke påvirket av usikkerhet knyttet til økonomien i K&K. Administrasjonen i TK hadde innflytelse på arbeidet med eierskapsmeldingen og forslaget til aksjeeieravtale i 2009 / 2010 på følgende måter: - Deltakere fra administrasjonen var med i eierskapsutvalgets møter. - Administrasjonen i TK engasjerte eksterne 19/38

20 Granskingsmandat c) Hadde forslaget om å innta en begrensning på utbetaling av utbytte i aksjeeieravtalen dersom egenkapitalen skulle synke til under 30% av konsernets bokførte verdier, jfr. forslag til aksjeeieravtale pkt 2 tredje ledd, sammenheng med kapitalbindingen / en usikkerhet i forhold til økonomien i Kraft & Kultur AB og / eller kjøpet av aksjene i Salten Kraftsamband og Nordkraft AS? d) Hadde forslaget om å hente inn ekstern kapital ved emisjon/kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, jf. aksjeeieravtalen pkt 5, sammenheng med kapitalbindingen / en usikkerhet i forhold til økonomien i Kraft & Kultur AB og / eller kjøpet av aksjene i Salten Kraftsamband og Nordkraft AS? e) Hva var bakgrunnen for skiftet av styreleder i Kraft & Kultur AB da Oddbjørn Schei tilrådte som styreleder i Kraft & Kultur etter Hanne Karde? f) Hva var bakgrunnen for selskapets merknad i årsmeldingen for 2010 om at Troms Kraft AS hadde inngått avtale med Kraft & Kultur AB om en reduksjon av Troms Kraft AS' garantiansvar til 700 millioner til tross for at det ikke var oppnådd noen enighet med bankene om dette. Granskers konklusjoner rådgivere som la premisser for utformingen av Eierskapsmeldingen - Teksten i Eierskapsmeldingen ble i hovedsak utarbeidet av deltakere fra administrasjonen i TK - Utkast til ny Aksjeeieravtale ble utarbeidet av administrasjonen i TK på eget initiativ. - Administrasjonen i TK engasjerte FH til å påvirke en av Eierne til å vedta Eierskapsmeldingen. Forslaget om å innta en begrensning på utbetaling av utbytte i aksjeeieravtalen dersom egenkapitalen skulle synke til under 30 % av konsernets bokførte verdier, jfr. forslag til aksjeeieravtale pkt. 2 tredje ledd, hadde ikke sammenheng med kapitalbindingen / en usikkerhet i forhold til økonomien i K&K. Forslaget om å innta en begrensning på utbetaling av utbytte i aksjeeieravtalen dersom egenkapitalen skulle synke til under 30 % av konsernets bokførte verdier, jfr. forslag til aksjeeieravtale pkt. 2 tredje ledd, hadde direkte sammenheng med kapitalbindingen / en usikkerhet i forhold til det planlagte kjøpet av aksjene i SKS og Nordkraft. Forslaget om å hente inn ekstern kapital ved emisjon/kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, jf. aksjeeieravtalen pkt 5, hadde ingen sammenheng med kapitalbindingen/en usikkerhet i forhold til økonomien i K&K. Forslaget var en direkte konsekvens av kjøpet av aksjene i SKS og Nordkraft. Fortsatt bekymring for balanseposten opptjente ikke fakturerte inntekter og manglende likviditetsinngang i K&K var årsaken til skiftet av styreleder i K&K. K&K hadde akseptert et nytt lånetilbud fra DNB, hvoretter det ble besluttet å samle K&Ks låneengasjementer i DNB. Det var en forutsetning fra DNB at TK stilte kausjon begrenset til MNOK 700. TK forutsatte at K&K skulle innfri sine lån i andre banker og at TKs garantier overfor disse bankene dermed opphørte. Styret og ledelsen i TK la ved sin godkjenning av årsregnskapet 2010 til grunn at K&Ks øvrige bankengasjementer skulle innfris. Det ble ikke inngått formell avtale mellom 20/38

21 Granskingsmandat Granskers konklusjoner TK og K&K om innfrielse av K&Ks engasjementer og dermed reduksjon av TKs garantier. K&Ks økende likviditetsbehov medførte at lånene i de andre bankene ikke ble innfridd. g) Hvilke vurderinger gjorde selskapets styre og administrasjon da pressen stilte spørsmål ved disposisjonene i Troms Kraft AS, herunder forholdene i Kraft & Kultur AB? i) Hvordan reagerte selskapets styre og administrasjon på at kontrollutvalgene i Tromsø Kommune og Troms Fylkeskommune stilte spørsmål i forhold til Kraft & Kultur AB i juni 2011? j) Hva var bakgrunnen for at man ikke igangsatte en intern gransking før i november 2011? TKs styre og administrasjon gjorde ingen spesielle vurderinger som følge av at pressen stilte spørsmål om disposisjonene i TK, herunder forholdene i K&K. Administrasjonen avslo våren 2011 kontrollutvalgenes anmodning om å få delta på generalforsamlinger og bedriftsforsamlinger i TK og TKs datterselskaper. TK inviterte kontrollutvalgene på besøk i TK. Administrasjonen mente å ha besvart kontrollutvalgenes spørsmål også om K&K ved denne anledning. Ledelsen i TK fulgte ikke opp de mistanker som forelå, jf. svaret på spørsmål a), ovenfor. TK manglet tilstrekkelige kontrollfunksjoner og tilstrekkelig kompetanse. 21/38

22 MANDAT 6: AVTALEN MED JÄMTKRAFT AB I MAI 2012 TKs kjøp av aksjepostene i SKS og i Nordkraft for MNOK inklusive omkostninger i 2010 ble lånefinansiert. Disse låneavtalene hadde krav om at konsernets egenkapitalandel basert på bokførte verdier skulle være over 25 %. Etter at aksjekjøpene var besluttet startet TK en prosess med å skaffe frisk EK til konsernet. Denne prosessen hadde ikke gitt resultater pr. medio november 2011 da de store tapene i K&K ble allment kjent. Tapene ble av TK tidlig estimert til omlag MNOK TKs finansielle situasjon ble akutt og bragte selskapet i brudd med betingelsene i låneavtalene. Selskapet beregnet egenkapitalandelen korrigert for tapet i K&K pr til omtrent 15 %. Regnskapet pr viste en egenkapitalandel på 11,5 %. Vinteren 2012 innledet TK og Jämtkraft forhandlinger om salg av aksjer i TK&E. I mai 2012 inngikk partene avtale om sistnevntes kjøp av 33,33 % av aksjene i TK&E. Som ledd i avtalen ble kraftverkene Skibotn og Lavka fisjonert ut av Troms Kraft Produksjon AS (heretter TKP) og lagt inn i TK&E. Kjøpesummen var MNOK Ved salget ble omtrent 400 GWh av TKs kraftproduksjon på totalt GWh indirekte overdratt til Jämtkraft. Salget innebar at deler av TKs kjernevirksomhet fikk en utenlandsk minoritetsaksjonær. Granskingsmandat a) Hvilke forretningsmessige vurderinger lå til grunn for avtaleinngåelsen med Jämtkraft AB? Ble salget av aksjene undergitt tilstrekkelig konkurranse for å sikre best mulig pris? Ble alternativer som å splitte opp salget, utleie, regnskapstekniske endringer m.v. tilstrekkelig vurdert for å øke egenkapitalen i selskapet? Forelå det et reelt tidspress for å oppnå en rask løsning på egenkapitalsituasjonen. Granskers konklusjoner De forretningsmessige vurderingene som lå til grunn var: a. TKs økonomiske og finansielle situasjon opp mot økonomisk og finansiell effekt av salget til Jämtkraft b. Salgets økonomiske og finansielle effekt sett i forhold til andre alternativer for å bedre konsernets økonomiske og finansielle situasjon. c. TKs oppfatning av Jämtkraft som en god industriell partner En rekke alternative modeller for salg av virksomheter og innhenting av kapital ble forsøkt. Salget av aksjene ble undergitt tilstrekkelig konkurranse for å sikre best mulig pris. Salg/tilbakeleie av kontorbygningene på Tomasjord ble vurdert, likeledes ble endring av regnskapsprinsipper til IFRS vurdert. Slike tiltak ville bare gitt en mindre økning av egenkapitalandelen. Bankene stilte krav til egenkapitalandel. Revisor stilte krav før han ville underskrive sin beretning for regnskapsåret Det forelå derfor et reelt tidspress. 22/38

23 Granskingsmandat b) Hvilket mandat fikk DnB Markets AS og hvilke råd ga de? c) Hvilke krav stilte banken(e) i forhold til økning i egenkapitalen? d) Hadde revisor stilt krav i forhold til økning av egenkapitalen i selskapet for å kunne godkjenne årsregnskapet? e) Hvilken informasjon fikk eierne, representert ved hhv. Pia Svensgård og Øyvind Hilmarsen, forut for signering av avtalen med Jämtkraft AB? Fikk de lik informasjon? Her bes e-poster og telefonkontakt (trafikk)/sms klarlagt. f) Avtalen med Jämtkraft AB m/vedlegg bes gjennomgått med tanke på om den inneholder elementer i strid med konsesjonsloven eller elementer som kan påberopes som ugyldighetsgrunn. Granskers konklusjoner Kausjonen på vegne av K&K kort tid etter at tapene ble allment kjent i november 2011 ble utstedt uten at TK konsulterte eksterne rådgivere og uten å undersøke mulighetene for bistand fra Eierne i forhandlingene med bankene, eller om Eierne på annen måte kunne bidra med hjelp til å skape forhandlingsstyrke eller til å få utsatt tidspunktet for en beslutning om tilleggssikkerhet fra TK. Hensyntatt tidspresset for å bedre TKs egenkapitalsituasjon foretok TK tilstrekkelige vurderinger av alternative salgsmodeller for å øke egenkapitalandelen i selskapet. DNB Markets fikk i mandat å bistå TK med å hente inn ny kapital. DNB Markets rådet TK til å selge 1/3 av aksjene i TK&E. Bankene stilte klare krav til økt egenkapitalandel. Kravene endret seg over tid og da K&K situasjonen oppsto var det kun DNB og Sparebanken Nord- Norge AS som hadde krav til egenkapitalandel i TK. Da TK etter hvert tok opp nye lån/fornyet lån var det flere banker som stilte krav til egenkapitalandel. Ja, jf. ovennevnte svar på spørsmål 6a. Begge eierne fikk samme og dekkende informasjon om salget til Jämtkraft og egenkapitaleffekten det ville ha, sammenlignet med et salg av TK&Es aksjer i SKS til Nordland fylkeskommune. Avtalen med Jämtkraft er i strid med industrikonsesjonslovens krav til reelt offentlig eierskap. Konsesjonen skulle derfor ikke vært gitt, alternativt skulle konsesjonen vært gitt under vilkår om endring av aksjonæravtalen. 23/38

24 5. GRANSKERS OVERORDNEDE OBSERVASJONER 5.1. Grunnlaget Granskingen omfatter perioden fra TK ble omdannet til aksjeselskap ved årsskiftet 1997/1998 og frem til midten av Undersøkelsene har gitt innsikt i TKs utvikling gjennom en periode på fjorten og et halvt år. Mange av granskingsspørsmålene tangerer eller overlapper hverandre, mens andre er mer enkeltstående uten direkte tilknytning til de øvrige. Spørsmålene er derfor besvart enkeltvis i tråd med rekkefølgen i mandatet. Det er likevel naturlig å trekke frem enkelte særlige fellestrekk som gjør seg gjeldende for flere av de forhold som danner grunnlag for mandatspørsmålene. Videre er en del viktige forhold som er kommet frem i forbindelse med granskingen ikke, eller bare delvis, dekket av de konkrete mandatspørsmålene. Disse forholdene har likevel relevans for forståelsen av situasjonen som begrunnet granskingsbeslutningen, og er derfor viktig å få frem. Gransker finner på denne bakgrunn at det er i tråd med mandatet å gi en overordnet, sammenfattende oversikt av sentrale forhold som er fremkommet i forbindelse med undersøkelsene av konsernet TK Generelle fellestrekk Omdannelsen av TK fulgte føringer gitt i energiloven av 1990 med påfølgende lovendringer og forskrifter. Endringene i kraftselskapenes rammebetingelser innebar krav til markedsorientering i motsetning til det tidligere regulerte marked og politisk fastsatte kraftpriser. De nye rammebetingelsene ledet til endringer i kraftselskapenes styring og ga ny frihet og forretningsmessige spillerom for kraftselskapene. Ved etableringen av TK som aksjeselskap utgjorde den samlede balansen ca. MNOK 3 300, som i hovedsak utgjorde eiendeler knyttet til egen kraftproduksjon og -distribusjon. Frem til utgangen av 2011 gjennomførte TK en omfattende ekspansjonsstrategi med samlede investeringer på ca. MNOK Denne ekspansjonsstrategien var i stor grad lånefinansiert. Den samlede gjelden var ved starten av granskingsperioden ca. MNOK og hadde ved utgangen av 2011 steget til ca. MNOK Samtidig hadde konsernet i denne perioden lidd store tap. Den samlede effekten var at egenkapitalandelen falt fra ca. 57 % i 1997/1998 til ca. 12 % ved utgangen av Dette siste nivået medførte en finansiell krisesituasjon for TK. Denne krisen fikk sin umiddelbare løsning gjennom aksjesalgsavtalen med Jämtkraft, som brakte egenkapitalen opp til ca. 26 %. Kraftprisene steg kraftig i løpet av den samme perioden. Fra et årlig gjennomsnitt for årene på ca. 11 øre/kwh gikk prisene til et årlig gjennomsnitt for årene på ca. 36 øre/kwh. Samtidig steg driftskostnadene ved produksjon av kraft i en langt lavere takt, fra 11 øre/kwh til 16 øre/kwh. Med denne prisutviklingen og basert på gjennomsnittlig produksjon i de to periodene, konsernets gjennomsnittlige resultat før skatt burde vært ca. MNOK 225 høyere pr. år. I realiteten, og uten å regne med resultatene fra K&K, var den årlige resultatforbedringen før skatt i de siste seks årene gjennomsnittlig kun ca. MNOK /38

25 TKs ekspansjonsstrategi innebar at det i perioden ble investert over MNOK i virksomheter som lå utenfor egen kjernevirksomhet. Disse investeringene K&K holdt utenfor medførte et samlet tap på ca. MNOK 465 etter skatt. Som ledd i ekspansjonen engasjerte TK seg allerede i 1998 i Sverige i det som ble K&K. Virksomheten vokste fra 2001 og frem til Ytterligere markant vekst fant sted i årene 2009 og 2010, og K&K fremsto som en økonomisk suksess. I november 2011 ble det avdekket at de virkelige resultatene i motsetning til de positive regnskapsresultatene som K&K hadde rapportert siden 2002, var MNOK svakere på grunn av fiktive inntekter. I tillegg er det konstatert tap i 2012 på ca. MNOK 230. Til tross for den sterke prisstigningen på el-kraft, og på tross av at det ble gjort investeringer med MNOK 9 500, fikk altså konsernet TK et samlet resultat etter skatt for perioden på bare MNOK 175. Tapene i forbindelse med K&K på ca. MNOK og øvrige engasjementer utenfor kjernevirksomheten på ca. MNOK 465 samlet i størrelsesorden MNOK er den dominerende årsaken til dette svake resultatet. Det kan i den forbindelse nevnes det selvfølgelige i at en investor forventer positiv avkastning på sine investeringer, ikke bare at tap unngås. Gransker konstaterer at TK ikke maktet overgangen fra forvaltning til forretning Årsaker til utviklingen i TK Den økonomiske utviklingen i TK foranlediger spørsmålet om hvordan dette har vært mulig. TKs virksomheter innen produksjon og distribusjon av elektrisk kraft har gitt positive resultater. Den negative utviklingen er derfor knyttet til ny virksomhet som ble igangsatt etter konserndannelsen i 1998, først og fremst gjennom ekspansjon fra Årsakene til den svake utviklingen kan oppsummeres i tre forhold som har samvirket og virket gjensidig forsterkende kompetansesvikt, svakheter ved bedriftskulturen, og sterk ekspansjon. Kompetansesvikt: Kompetanse kan forklares som evne til å treffe nødvendige og egnede avgjørelser. Kunnskap er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. I tillegg kreves evne til blant annet: å vurdere og tolke en sammenheng, herunder risikoforhold, korrekt, å treffe avgjørelser til riktig tid og i riktig rekkefølge samt å påse at en avgjørelse blir tatt av det egnede og det formelt riktige organisasjonsleddet. Det både har vært og er høy kompetanse i store deler av konsernet. Likevel er det konstatert mangelfull kompetanse på viktige områder og i viktige deler av organisasjonen, enten ved at det manglet kompetanse eller ved at tilgjengelig kompetanse ikke ble anvendt. Granskers undersøkelser har avdekket kompetansesvikt i form av mangelfull faglig kompetanse på flere nivåer i organisasjonen, samt svikt i ledelses- og styringskompetanse. 25/38

26 Et særlig viktig kompetansekrav i en bedrift er risikoforståelse. For at en forretningsmessig virksomhet skal være vellykket over tid, må ledelsen på de ulike nivåene i virksomheten ha en helhetlig forståelse av de risikoforhold som virksomheten er utsatt for. Dette forutsetter forståelse for hvilke faktorer som er viktigst for resultatet og hvilken usikkerhet som er knyttet til hver faktor. Jo bedre denne forståelsen er, jo mer vellykket kan risikobalanserende tiltak settes inn, og jo bedre blir mulighetene for at målrettede tiltak kan hindre negative forhold med uønskede konsekvenser. Det krever stor innsats dersom en organisasjon skal utvikle og gjennomføre systemer og rutiner for vellykket risikostyring. Slik innsats forutsetter interesse, engasjement og aktiv oppfølging fra styret og ledelsen. Først i 2009 ble det satt i gang en prosess for å etablere en Helhetlig Risikostyring i TK. Likevel var det ingen oppfølging fra styrets side og mangelfull oppfølging fra konsernledelsens side etter at saken ble styrebehandlet i januar Bedriftskulturen: En del av årsaksbildet bak TKs utvikling er knyttet til grunnleggende kulturelle trekk i og ved TKs organisasjon. Bedriftskulturen har vært preget av tillit, som i kombinasjon med passivitet har ledet til uformell og muntlig saksbehandling, i mange sammenhenger uten etterfølgende oppfølging og rapportering av fattede beslutninger. Eksempler er manglende formell behandling av garantiansvar og manglende oppfølging av beslutninger med tilhørende tilbakemelding. Enhver organisasjon har behov for tillit internt, så vel som overfor omverdenen. Dersom det imidlertid råder en tillitskultur som fører til manglende spørsmål og som undergraver nødvendig kritisk sans, kan det hindre tilstrekkelig kontroll og oppfølging, med den konsekvens at risiko og feil ikke avdekkes og korrigeres. I TK har det også vært en følelse av økonomisk romslighet. Et ledelsessynspunkt om at TKs gode økonomi ga særlig konkurranseevne på et område som krevde mye kapital K&Ks kraftsalg til kommuner samt unnlatelsen av å kvalifisere seg for å ta opp obligasjonslån med notering på Oslo Børs da kravene ble strammet inn, er eksempler i denne sammenheng. Det har videre rådet en uvilje mot å gi personlige, direkte korrektiver. De mest utpregede eksemplene i denne sammenhengen er hersketeknikker som K&Ks daglige leder gjorde bruk av, eksempelvis hvor han ved flere anledninger unnlot å svare på spørsmål ofte kritiske som ble stilt og i stedet gikk til verbalt og gjerne personlig angrep på den eller de som stilte disse spørsmålene. Gjennom årene ble flere i konsernledelsen, samt konsernrevisor, utsatt for slik behandling. Ikke i noen av disse tilfellene ble det fra konsernledelsen markert at en slik omgangsform var uakseptabel. I ett tilfelle vernet tvert i mot konsernsjefen K&Ks daglige leder. Unnlatelsen av å korrigere K&Ks daglige leder medførte han fikk en autoritær og i praksis nær uangripelig posisjon i konsernet. Konsekvensen har vært at TK har redusert sine egne kontrollmuligheter overfor K&K og skapt et større handlingsrom for K&K, noe som igjen har medført at det tok for lang tid å avdekke de reelle forholdene. Gransker konstaterer at konsekvensene av kompetansesvikten og av ekspansjonen ble forsterket både av den muntlige tillitskulturen, av passivitet, av følelsen av økonomisk romslighet og av 26/38