UTTALELSE TIL BEGJÆRING OM GRANSKNING AV TROMS KRAFT AS

Transkript

1 Nord-Troms tingrett Postboks Tromsø Deres ref.: 11/7748/29438/12- S01 Vår ref.: OS/FD Dato: UTTALELSE TIL BEGJÆRING OM GRANSKNING AV TROMS KRAFT AS Granskningsbegjæringen og tingrettens vurdering 1. Innledning og medvirkning Det vises til granskningsbegjæring fra vår aksjeeier Tromsø kommune, datert 14. juni Det vises til tingrettens brev 18. juni 2012, hvor vi blir gitt frist til uttalelse til 22. juni 2012, som senere ble utsatt til 27. juni 2012 etter avtale med sorenskriver Sverre Martens. Troms Kraft AS vil forholde seg til at det er våre eieres ønske og privilegium å be om en granskning av selskapet. Vi vil derfor selvsagt medvirke til en slik granskning, innenfor de rammer som aksjeloven setter. 2. Selvstendig vurdering av granskningskravet Vurderingen etter aksjeloven 5-26 er om granskningskravet har «saklig grunn», jf. ordlyden i aksjeloven 5-26 slik den lyder etter lovendring 25. juni 2010 nr. 33. Tingretten skal gjøre en selvstendig vurdering av om granskningskravet møter dette kriteriet. Selv om vedtaket om granskning på generalforsamling fikk tilslutning fra samtlige eiere (begge to som i vårt tilfelle), er granskningsbegjæringa bare inngitt av den minoritetseieren. Det heter i forarbeidene til lovendringen, Prop. 117 L ( ) at «Utgangspunktet for saklighetsvurderingen vil således være aksjeeiernes behov for å få innblikk i selskapets forhold, veid mot hensynet til at selskapet vil måtte bære kostnader av økonomisk og annen art knyttet til granskingen». Tingretten skal avveie minoritetsaksjeeierens legitime behov mot selskapets interesser. At begge aksjeeierne stemte for en granskning i generalforsamling, betyr ikke at aksjeeierne har hatt selskapets interesse for øyet i vurderingen. Tvert imot er det et grunnleggende selskapsrettslig prinsipp og aksjeeiernes privilegium på generalforsamling, å ivareta sine egne interesser, til forskjell fra selskapets. Selskapsinteressen er noe mye bredere enn den enkelte eller samtlige aksjeeieres interesse. Selskapsinteressen er det bl.a. selskapets styre som skal ivareta, som derfor har en uttalerett i henhold til aksjeloven. Selskapets interesser vil derfor bli redegjort for av styret i uttalelsen her. Tingretten skal avveie disse interessene. TROMS KRAFT AS ADR: 9291 TROMSØ TEL: FAKS: E-POST: kunde@tromskraft.no ORG.NO.:

2 3. Generelt om granskningens omfang og bakgrunn Aksjeeieren som foreslo granskning uttalte i generalforsamlingen at mandatet var anlagt bredt, bl.a. fordi aksjeeieren hadde anledning til å slette punkter fra mandatet, men ikke å tilføye nye punkter. Det hører med til historikken for granskningskravet, at aksjeeieren Tromsø kommune også offentlig har uttalt at de har mistillit til styret, som følge av at selskapet har solgt aksjer i datterselskapet Troms Kraftforsyning & Energi AS til Jämtkraft AB (Jämtkraftsalget). Bedriftsforsamlinga i Troms Kraft AS, som er det organ som velger og avsetter styret, valgte derimot i beslutning 1. juni 2012 å gjenvelge de to styrerepresentantene som var på valg med 13 mot 2 blanke stemmer, og det ble ikke fremsatt forslag om å avsette sittende styre. Bedriftsforsamlinga må derfor anses å ha tillit til styret, og Tromsø kommunes uttalte mistillit til styret, er dermed et synspunkt som aksjeeieren ikke viste seg å få gjennomslag for i bedriftsforsamlinga. Utkastet til granskningsmandat er derimot ikke begrenset til Jämtkraft-salget det omfatter mange av de vesentlige og noen mindre vesentlige saker som selskapet har vært gjennom flere år tilbake i tid. Felles for dem er at de har gitt grunnlag for medieoppslag, og flere av sakene har vært underlagt undersøkelser og granskninger, som vi vil vise nedenfor. 4. Aksjeeierens behov må være beskyttelsesverdig Som det fremgår av de nevnte forarbeider, skal tingretten vurdere om «granskingsrekvirenten har et beskyttelsesverdig behov for innsyn i, og eventuelt en uavhengig vurdering av, selskapets forhold». Det heter at en «sannsynliggjøring av at bestemte kritikkverdige eller lovstridige forhold av faktisk art vil bli avdekket gjennom granskingen», vil tilfredsstille kriteriet om saklig grunn. Det samme vil «andre tilfeller, for eksempel der selskapet har nektet å besvare rimelige spørsmål, eller der selskapets handlemåte fremstår som uforståelig, og en gransking kan være nødvendig for å få nærmere innblikk i bakgrunnen for denne handlemåten». Tromsø kommune har i sin begjæring stilt en rekke spørsmål til en mengde saker selskapet har vært involvert i, i løpet av de seneste år. Vi forstår dette som at aksjeeieren har et stort og udekket informasjonsbehov, som ikke har kommet til uttrykk overfor selskapet før ved granskningsbegjæringa. Dette har trolig å gjøre med at det er nye aksjeeierrepresentanter hos Tromsø kommune siden valget i Dette informasjonsbehovet vil vi så langt det er forretningsmessig forsvarlig forsøke å imøtekomme i denne uttalelsen her, herunder hensyntatt at aksjeeierne kan komme til å offentliggjøre denne uttalelsen. Vi håper dermed at aksjeeieren på den måten vil få svar på sine spørsmål så fort som mulig, samtidig som at selskapet kan begrense den belastning det vil være å bli utsatt for en granskning. Samtidig vil vi påpeke for tingrettens vurdering at de spørsmålene som fremkommer i granskningsbegjæringa ikke er spørsmål som selskapet tidligere har nektet å besvare, jf. forarbeidenes uttalelser om hva som skal til for at det skal foreligge saklig grunn for granskning. Det kan heller ikke være slik at det er en utvidet granskningsadgang der hvor det skjer et regimeskifte hos en offentlig eier, hvor ny eierrepresentant har et annet Side 2

3 informasjonsbehov enn den tidligere eierrepresentant som har fulgt sakene løpende. De tidligere eierrepresentantene har så langt vi har inntrykk av fått den informasjon de har ønsket angående de sakene som har funnet sted før valget høsten 2011, jf. granskningsbegjæringas pkt. 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4. For tingrettens vurdering av når aksjeeieren har et legitimt behov for granskning, må det også ses hen til hvilke andre muligheter aksjeeieren har eller har hatt for å få dekket sine informasjons- og kontrollbehov. I og med at selskapet er 100 % kommunalt og fylkeskommunalt eid, har aksjeeierne en utvidet adgang til å drive kontroll med selskapet i henhold til kommuneloven 80, gjennom sine kontrollutvalg. Kontrollutvalgene har også beskjeftiget seg med flere av sakene som inngår i granskningsbegjæringa, herunder pkt. 2.3 og 2.5, jf. også hva som er skrevet i tilknytning til disse punktene nedenfor. Det er videre indikert fra kontrollutvalgene at de skal sette i gang en gjennomgang/selskapskontroll av selskapet til høsten, slik de har anledning til iht. kommuneloven 77 og 80, og spørsmålet er om det er behov for en rettslig granskning ved siden av dette. Videre har selskapet bedriftsforsamlinga, hvis oppgave bl.a. er å føre tilsyn med styret og daglig leders forvaltning av selskapet, aksjeloven 6-35 (1) 2., jf. allmennaksjeloven 6-37 (2). Bedriftsforsamlinga, som aksjeeierne selv velger majoriteten av, har som nærmere beskrevet nedenfor vært involvert i flere av sakene i granskningsbegjæringa. De spørsmål aksjeeieren stiller i granskningsbegjæringa har enten ikke blitt stilt tidligere, eller har blitt besvart tidligere. Dette vil bli konkretisert på hvert av punktene nedenfor. I den grad kommunen vil mene at selskapet ved et tilfelle har vært tilbakeholden med å utlevere dokumenter (til forskjell fra å besvare spørsmål slik forarbeidene omtaler), vil vi derimot allerede nå påpeke følgende: Aksjeeieren har etter aksjeloven ingen rett til å kreve utlevert dokumenter og ingen generell innsynsrett i selskapet. Aksjeeierne kan ved flertallsvedtak på generalforsamlingen instruere styret om å utlevere dokumenter til aksjeeierne, og et slikt vedtak om to spesifikke dokumenter ble nedstemt på sist generalforsamling. Selskapet har slik det er vanlig i forretningslivet i sine forretningsmessige avtaler ofte en konfidensialitetsforpliktelse som hindrer selskapet avtalerettslig i å dele avtaler med tredjeparter. Aksjeeierne er for en tredjepart å regne. Selskapet kan dermed ofte ikke utlevere en avtale til aksjeeierne uten å sette seg i et misligholdsansvar, som åpenbart ikke kan sies å være i selskapets interesse. Utfordringen forsterkes overfor aksjeeier Tromsø kommune, når det fra deres side er en uttalt holdning at de ikke vil forholde seg til en forutsetning fra selskapets side om å bevare informasjon konfidensielt, men at de vil gjøre en selvstendig vurdering av om de ønsker å offentliggjøre informasjon, også informasjon hvor selskapet er underlagt konfidensialitetsforpliktelser og på tross av om selskapet selv mener informasjonen ikke bør offentliggjøres ut fra selskapets interesser. Selv om kommunen har en plikt til å vurdere meroffentlighet, har kommunen også hjemmel til å unnta all korrespondanse med selskapet i offentlighetsloven 23 (4), samt at det ikke skal vurderes meroffentlighet der det forekommer forretningshemmeligheter, offentlighetsloven 13 jf. forvaltningsloven 13, se mer om dette i pkt. 6 nedenfor. Et eksempel på denne problemstillinga er at Tromsø kommune har lagt ved granskningsbegjæringa en Side 3

4 aksjeoverdragelsesavtale som selskapet velvillig har delt med aksjeeierne, men der det ble tatt uttrykkelig forbehold om at avtalen skulle behandles konfidensielt og der det ble vurdert fra selskapet side at avtalen inneholdt forretningshemmeligheter etter forvaltningsloven 13. Kommunen har dermed på tross av våre forbehold og vår vurdering av hva som er forretningshemmeligheter, distribuert avtalen til tredjepart, og heller ikke unntatt denne fra offentlighet, i alle fall ikke så langt det fremkommer av dokumentene. 5. Selskapets interesser Spørsmålet er her bl.a. hva selskapet kan tåle av belastninger, jf. de nevnte forarbeider. Aksjeeier Tromsø kommune har ønsket å begrense granskningskostnadene til kr. 5 millioner. Troms Kraft AS er som kjent i en vanskelig økonomisk situasjon, som først og fremst går utover eierne, og dersom eierne ønsker å bruke selskapets penger på granskning, skal vi som selskap ikke motsette oss dette. Vi kan derimot gjøre oppmerksom på at vi frykter at beløpet vil overstige taket gitt granskningsbegjæringas omfang og sett i forhold til at f.eks. de fire enkeltstående spørsmål som ble gransket våren 2012, jf. pkt. 2.5 nedenfor, avstedkom kostnader på om lag én million kroner. Selskapet er også bekymret for den arbeids- og ressursmessige belastningen granskningen vil utgjøre. Granskningsmandatet omfatter vesentlige og mindre vesentlige saker for selskapet mange år tilbake i tid, som det vil ta tid for utenforstående å sette seg inn i. Selskapet har etter at regnskapsmanipulasjonen i selskapet Kraft & Kultur i Sverige AB (KKAB) ble avdekket, vært i en svært krevende situasjon. Mange ressurser som skal og bør brukes til daglig drift og produksjon, har vært nødt til å jobbe med å avdekke hva som har hendt og ikke minst jobbe med alle de ekstraordinære tiltak som situasjonen har påkrevd, herunder omorganisering, utsalg av virksomhet, reforhandling av avtaler, oppfølgning av svensk politi og tett oppfølgning og gjennomgang av KKAB, dialoger med eiere, presse osv. Selskapet har i tillegg allerede brukt ressurser på og vært gjenstand for en granskning i første halvår Styret i selskapet iverksatte i januar 2012 en granskning av KKAB, som pågikk til mai 2012, se mer om dette i pkt. 2.5 nedenfor. Selskapet har bl.a. av disse grunner et behov for arbeidsro, for å fokusere på drift og produksjon, og henstiller av denne grunn både til aksjeeieren og tingretten om å begrense mandatet så mye som mulig. Vi har også selv forsøkt å medvirke til dette, ved å redegjøre for vårt svar på de spørsmål som er reist i granskningsbegjæringa. 6. Offentliggjøring av granskningsberetningen? Som selskap er vi opptatt av at selskapets forretningsmessige forhold ikke blir et tema for offentligheten. Dette er av konkurransemessig betydning for selskapet, som driver i konkurranse med private selskaper. Selv om selskapet er 100 % offentlig eid, er selskapet av konkurransemessige hensyn unntatt offentlighetsloven. Selskapet ønsker allerede nå at det skal avklares hvorvidt granskningsberetningen skal offentliggjøres. Granskerne er underlagt lovbestemt taushetsplikt etter aksjeloven 5-27 (3) jf. revisorloven 6-1. Granskningsberetningen skulle etter dette være unntatt Side 4

5 offentlighet, iht. offentlighetsloven 13. Selskapet forstår det slik at aksjeeierne dermed heller ikke skal vurdere om det foreligger adgang til merinnsyn, slik det er fremstilt i kommentarutgaven til Gyldendal rettsdata ved Jan Fridthjof Bernt: «Anvendelsesområdet for bestemmelsen om merinnsyn er situasjoner der det foreligger et dokument som det etter lovens unntaksregler er adgang til helt eller delvis å nekte innsyn i, men der det ikke er tale om opplysninger som er underlagt taushetsplikt, jf. offl. 13.» Dersom aksjeeierne likevel vil vurdere eller holde muligheten åpen for å offentliggjøre granskningsberetningen, mener selskapet at dette må komme opp allerede nå, slik at granskerne kan tilpasse sin granskning til dette, og bl.a. ikke blottlegge interne forhold som er utenforstående uvedkommende, herunder forretningshemmeligheter, personopplysninger osv. i sin beretning. 7. Begrenset rett til innsyn i e-post, sms. etc. Slik vi forstår bestemmelsen, pålegger aksjeloven 5-27 granskeren en rett til opplysninger, samt å få seg forelagt dokumenter eller andre gjenstander som kan inneholde informasjon av betydning for granskningen. Vi kan ikke se at dette gir en ubetinget og generell rett til innsyn i og å gjøre gjennomganger av e-postkassene og langt mindre sms-loggene til de i bestemmelsen nevnte personer (til forskjell fra å be om å få fremlagt all korrespondanse, inkludert e-post, som gjelder det og det tema). Vi ville anta at en så inngripende adgang, iht. legalitetsprinsippet ville kreve uttrykkelig hjemmel. Vi ber om tingrettens vurdering av dette, herunder om det eventuelt foreligger slik lovhjemmel tas stilling til med henblikk på mandatutkastets pkt. 2.3 første kulepunkt, 2.4 andre kulepunkt og pkt. 2.6 femte kulepunkt. 8. Tidsplan for granskning I og med at vi skriver slutten av juni, er selskapets administrasjon på vei til å ta ferie, etter et svært arbeidskrevende halvår. Ledelsen i Troms Kraft tar ferie spredt utover sommerukene. For at granskerne skal kunne gjøre sin jobb effektivt, anser vi det mest hensiktsmessig å gjennomføre en granskning når administrasjonen er tilbake i arbeid for fullt. Vi vil derfor foreslå at granskningen ikke starter før tidligst i uke 33. Kommentarer til de enkelte granskningstemaene Vi har i det følgende brukt samme nummerering og fulgt samme kronologi som Tromsø kommune har brukt i sin granskningsbegjæring. 2.1 Avtalen om kjøp av aksjer i Nordkraft AS og Salten Kraftsamband AS Første tre avsnitt Granskning er her begrunnet med at det har vært spekulasjoner i det offentlige rom om at prisen har vært for høy. Transaksjonen fant sted for to år siden. I enhver transaksjon vil det være delte meninger om prisen er for høy, for lav eller passe. Vi har vanskelig for å se at en granskers mening om dette skulle gjøre at situasjonen fremstår annerledes enn i dag. Et mer naturlig utgangspunkt om man vil vurdere prisingen, er å ta utgangspunkt i de krafttransaksjoner som har funnet sted i de senere år. En slik Side 5

6 vurdering kan aksjeeieren gjøre av eget initiativ og for egen regning uten selskapets medvirkning. Prisen i vår transaksjon sammen med enkelte sentrale vilkår er allerede kjent, jf. granskningens bilag 2. Vi kan derfor vanskelig se at aksjeeieren har et beskyttelsesverdig behov for at dette skal granskes med utgangspunkt i selskapet. Første kulepunkt Første kulepunkt etterspør de forretningsmessige vurderinger som lå til grunn for beslutningen om kjøpet. Dette er i hovedsak at beslutningen lå innenfor selskapets strategi og kjerneområde, og det kan bemerkes at den den ligger også innenfor eiernes strategi slik den kommer til uttrykk i eierskapsmeldinga. Vi kan på denne bakgrunn ikke se at det er noe uforståelig eller kritikkverdig knyttet til dette, og at grunnlag for granskning ikke foreligger. Andre kulepunkt Andre kulepunkt etterspør avtaler mellom selskapet og DONG E&P AS angående Front Exploration AS. Selskapet inngikk avtaler med DONG E&P AS angående aksjene i Nordkraft AS, aksjene i Salten Kraftsamband AS og DONG E&P AS investering i Front Exploration AS på samme tid og i to avtaler. Det er ikke riktig slik det ble uttalt av styreleder i et presseoppslag at aksjekjøpene og investeringen i Front Exploration AS ikke inngår i samme avtaledokument. Styreleder ble dessverre feilinformert fra en i administrasjonen da han uttalte dette. Selskapet ser at dette kan ha blitt utydelig, men så på det tidspunkt ingen grunn til å rette opp denne feilen, ut fra en vurdering at det er uvesentlig om det avtalte samarbeid fremkommer i ett, to eller tre dokumenter. Selskapet kan uansett ikke forstå grunnen til at dette skal granskes. Det er ikke uvanlig at partnere i forretningslivet finner flere områder å samarbeide på. De ulike transaksjonene må også settes i et økonomisk perspektiv: Selskapets aksjekjøp beløp seg til NOK 2,190 milliarder, jf. granskningsbegjæringens bilag 2. DONG E&P AS investering i Front Exploration AS beløp seg NOK 75 millioner, jf. granskningsbegjæringens bilag 3, og selskapet har kun en 39,4 % eierandel i Front Exploration AS. Dong Energy-konsernet er fokusert på olje- og gassvirksomhet. Siden Troms Kraft på dette tidspunkt hadde en aksjepost i oljeletingsselskapet Front Exploration, ble eventuelt opptak av Dong Energy som industriell/langsiktig eier i Front Exploration AS, hvor man lenge hadde ønsket å få inn industriell kapital, fort et tema. Det har formodningen for seg at selskapet, som det har vært antydet i pressen, skulle la en i denne sammenheng beskjeden investering i et selskap de er mindretallseier i og sånn sett bare nyter begrenset av, skulle innvirke på de milliardbeløp selskapet var villig til å betale for aksjene i de nevnte kraftselskapene. Vi kan ikke se at det er noe grunnlag for granskning av dette punkt. Vi kan videre nevne at aksjeeieren ikke har rettet spørsmål til selskapet om disse forhold, som skal ha blitt ubesvarte. Dette er ikke forhold som fremstår som uforståelige eller kritikkverdige, og vi kan ikke se at det er saklig grunnlag for granskning av disse forhold. 2.2 Voldgiftssaken vedrørende Bardufoss kraftverk Side 6

7 Første kulepunkt I første kulepunkt ønsker man å vite hvilket beslutningsgrunnlag selskapet bygget på da det valgte å bestride leieavtalen. Vi ønsker å si litt generelt om dette. Selskapets vurderinger er på dette punkt sammensatt. Bardufoss kraftverk hadde en verdi for selskapet på i området en halv milliard kroner, og da gir det seg selv at selskapet ikke var villig til å gi fra seg kraftverket uten å sikre seg at alle stener var snudd og alle muligheter var uttømt. Selskapet forsøkte først bl.a. å forhandle seg til en løsning med Statkraft Energi AS, men forhandlingene strandet. Selskapet baserte seg også på to juridiske vurderinger av saken, samt vurderinger av selskapets interne advokat. Bilag 1: Bekreftelse fra advokatfirmaet Thommessen Troms Kraft AS majoritetseier Troms Fylkeskommune innhentet også en juridisk vurdering av saken, som er unntatt offentlighet, men oversendelsesbrevet er offentlig kjent. Bilag 2: Oversendelsesbrev 4. mai 2011 fra Troms Fylkeskommune Andre kulepunkt Vedrørende andre kulepunkt viser bilag 1 også hvilke kostnader som påløp for selskapet i forbindelse med voldgiftssaken. Vi kan videre nevne at aksjeeieren ikke har rettet spørsmål til selskapet om vår behandling av saken om Bardufoss kraftverk, som skal ha blitt ubesvarte. Det er ikke forhold som fremstår som uforståelige eller kritikkverdige, og vi kan ikke se at det er saklig grunnlag for granskning av disse forhold. 2.3 Bidrag til Senterpartiet Litt om behandlingen av denne saken Troms Kraft AS påståtte bidrag til Senterpartiet ble som det nevnes undersøkt av Ernst & Young AS høsten 2010, på oppdrag fra Troms Kraft AS bedriftsforsamling. Som det følger av vedlagte pressemelding, var dette en fremgangsmåte også aksjeeierne var forente om. Bilag 3: Pressemelding 14. september 2010 Bedriftsforsamlingens kommentarer til og vedtak etter gjennomgangen, samt noen punkter fra rapporten, er gjengitt i bilag 9 til granskningsbegjæringa. Selve rapporten omtaler interne forhold i selskapet og er ikke gjort offentlig kjent. Så vidt vi kan huske, ba ingen av våre eiere om å få lese rapporten fra Ernst & Young AS på dette tidspunkt. Rapporten legges ikke frem, da den i tillegg til å være underlagt konfidensialitetsbestemmelse, gjelder interne forhold i selskapet som ikke er egnet for allmennheten. Side 7

8 Begge våre aksjeeieres kontrollutvalg, som gjennom kommuneloven 80 (1) har krav på å få utlevert dokumenter fra selskapet, har sett på saken og gjennomgått og behandlet rapporten fra Ernst & Young AS undersøkelser. Bilag 4: Brev fra Tromsø kommunes kontrollutvalg 16. februar 2011 Bilag 5: Brev fra Troms fylkeskommunes kontrollutvalg 28. april 2011 Aksjeeierne var, ifølge bilag 3, enige om fremgangsmåten og at bedriftsforsamlinga skulle håndtere saken. Ingen av aksjeeierne har i etterkant av undersøkelsen og bedriftsforsamlingas behandling gitt uttrykk for at de var misfornøyde med dette eller har stilt spørsmål til selskapet om dette som har blitt ubesvart. Første kulepunkt Første kulepunkt etterspør hvilke undersøkelser ledelsen foretok seg da prosjektstøtten ble gitt, og hva ledelsen visste. Dette er dekket av de undersøkelser og i den rapport Ernst & Young AS har laget. Hva gjelder e-poster, vises til det som er nevnt i pkt. 7 ovenfor. Videre er det slik at Ernst & Young AS selv planla hvordan de best kunne gjennomføre undersøkelsene, herunder hvilken informasjon de skulle innhente og på hvilken måte. Informasjonsgrunnlaget omfatter også e-post. Ernst & Young AS har i sin rapport uttalt at «Oppdragsgiver har lagt til rette for at vi kunne gjennomføre en uavhengig undersøkelse som forespurt». Slik selskapet kjenner saken, foreligger det heller ikke dokumentasjon i saken utover det Ernst & Young AS har blitt forelagt, så vi kan heller ikke se hva ytterligere undersøkelser skulle lede til. Andre kulepunkt Andre kulepunkt etterspør om det har blitt tatt initiativ til å få tilbakebetalt uriktig utbetalt partistøtte. At vår utbetalte prosjektstøtte var bokført som partistøtte hos Senterpartiet, kom oss til kunnskap gjennom medieoppslag 9. september Senterpartiet henvendte seg til oss allerede dagen etter og ba om kontonummer for å få tilbakebetalt beløpet, og kom oss slik sett i forkjøpet. Vedlagt er bokføringsbilag for tilbakeføringen. Bilag 6: Bokføringsbilag 14. september 2010 På bakgrunn av dette, kan vi vanskelig se at det er behov for noen granskning av prosjektstøtten til Senterpartiet. Saken har vært undersøkt av eksterne konsulenter, etter en prosedyre som både bedriftsforsamlinga og eierne ga sin tilslutning til, uten at det kom kritikk av prosessen eller informasjonsgrunnlaget under eller i etterkant av denne. Saken har videre vært til behandling i hver av aksjeeierne sine kontrollutvalg. Aksjeeierne har ikke stilt selskapet spørsmål som har blitt stående ubesvart. Vi kan på denne bakgrunn ikke se at det er et saklig behov for å utføre hva som på mange måter vil være en ytterligere granskning av samme sak. Vi vil også føye til at saken gjelder et beløp på kr , som i henhold til bilag 5 ovenfor er tilbakebetalt. 2.4 Eierskapsmeldinga, forslag til aksjeeieravtale og First House AS Side 8

9 Til tredje avsnitt Det er ikke riktig at Troms Kraft v/bedriftsforsamlingens leder engasjerte First House AS for å påvirke Tromsø kommunes folkevalgte. Engasjementet var det Tor Zachariassen selv som gjorde, og det ligger ikke til hans rolle eller fullmakter å gjøre avtaler på vegne av selskapet. Første kulepunkt Hva gjelder første kulepunkt må det i første rekke være Tor Zachariassen selv som redegjør for hvilke vurderinger som lå til grunn for det engasjement han gjorde av First House AS. Dette kan ikke være relevant i en granskning av Troms Kraft AS. Andre kulepunkt Vedrørende andre kulepunkt så har selskapet tidligere redegjort for sin rolle, se vedlagte pressemelding. Bilag 7: Pressemelding 21. september 2010 Tredje kulepunkt Vedrørende tredje kulepunkt, så har vi for ordens skyld gjort søk på Tor Zachariassen i vårt lønns- og regnskapssystemer, samt søk på First House AS i leverandørreskontro, for selskapet Troms Kraft AS og alle heleide norske datterselskaper. Bilag 8: E-post 21. juni 2012 fra fagansvarlig på økonomiavdelingen vedlagt søk på Tor Zachariassen i lønnssystemet og regnskapssystemene våre Bilag 8 viser at de utbetalinger som har skjedd til Tor Zachariassen har vært honorar for møter i bedriftsforsamling og eierskapsutvalg samt reisekostnader. Bilag 9 viser ulike utbetalinger til First House AS. Bilag 9: E-post 21. juni 2012 fra fagansvarlig på økonomiavdelingen vedlagt søk på fakturaer fra First House AS. Som det følger av fakturaene, refererer de seg til oppdrag First House AS har hatt for selskapet, ikke oppdrag First House AS har hatt for Tor Zachariassen. Selskapet har selv kjøpt tjenester fra First House AS, dette er offentlig kjent gjennom media. I den forespurte perioden har selskapet hatt to engasjementsavtaler med First House AS. Bilag 10: Avtale med First House AS 31. august 2010 Bilag 11: Avtale med First House AS 9. september 2010 Det gjøres oppmerksom på at fakturaene i bilag 9 inneholder en del kreditnotaer Troms Kraft initierte, fordi vi ikke kjente oss igjen i ordlyden i fakturateksten, som lød «( ) Troms Kraft har bevilget økonomisk bidrag til et samarbeidsprosjekt med Senterpartiet». Side 9

10 Dette ble i de påfølgende fakturaer endret på til «saken om Troms Krafts økonomiske støtte til utarbeidelsen av rapporten «slipp energien løs». Vi kan videre nevne at aksjeeieren ikke tidligere har rettet spørsmål til selskapet om disse forhold, som skal ha blitt ubesvarte. Dette er ikke forhold som fremstår som uforståelige eller kritikkverdige, og vi kan ikke se at det er saklig grunnlag for granskning av disse forhold. 2.5 Kraft & Kultur i Sverige AB Om tidligere gjennomført granskning Selskapets datterselskap KKAB har allerede vært gjenstand for en ekstern granskning, utført av Ernst & Young AB, hva gjelder den avdekkede regnskapsmanipulasjonen i KKAB, på oppdrag fra styret i Troms Kraft AS. Undersøkelsene fant sted i perioden januar til mai 2012, og munnet ut i en offentlig kjent rapport av 11. mai Bilag 12: Ernst & Young AB Granskningsrapport 11. mai 2012 I rapportens pkt. 1.2 mandat underpunkt 4) fremkommer at det har vært en del av mandatet til granskerne å avdekke om det finnes forhold som tilsier at feilene (i KKABs regnskaper) burde vært avdekket tidligere. Første og åttende avsnitt Aksjeeierens spørsmål i granskningsbegjæringa er om det kan være riktig at selskapet først fattet mistanke til manipulasjonen i «oktober/november 2011». Granskningsbegjæringa nevner derimot ikke den foreliggende granskningsrapporten. Som det fremkommer av rapporten, fikk ikke selskapet før 11. november 2011 mistanke om at noe var galt, se f.eks. granskningsrapportens pkt. 1.1 første avsnitt og pkt. 3 første avsnitt. I tillegg til at aksjeeierne er kjent med granskningsrapporten, har selskapet overfor eierne også tidligere redegjort for opptakten til at manipulasjonen ble avdekket, herunder har det vært avholdt en rekke uformelle møter med eierne i saken etter at forholdet ble avdekket, i tillegg til at selskapet har stilt opp i møter med aksjeeiernes kontrollutvalg. I flere av eiermøtene har det vært orientert om hvordan regnskapsmanipulasjonen ble oppdaget, og i alle eiermøtene har aksjeeierne hatt mulighet til å stille spørsmål det måtte ha til dette. Selskapet stiller seg undrende til at det fortsatt er et udekket informasjonsbehov på dette punkt, men bidrar gjerne til å oppklare eventuelle uklarheter. For sikkerhets skyld kan vi i korte trekk gjenta det som tidligere er redegjort for om opptakten til at forholdet ble avdekket: Det ble gjennomført et styremøte i KKAB den 24. oktober På bakgrunn av de opplysninger som ble gitt fra administrasjonen, synes styret at de forhold som ble presentert omkring trekk på kreditter virket påfallende. I perioden etter styremøtet presset styret på administrasjonen for å få forklaringer, og styret fikk forklaringer som det ikke festet lit til. Det ble derfor innkalt til et ekstraordinært Side 10

11 styremøte den 10. november I styremøte den 10. november 2011 ble selskapets likvide situasjon gjennomgått med basis i regnskapet pr Ut fra bokførte kundefordringer skulle i prinsippet selskapet begynne å få bedret likviditet. Da administrasjonen i KKAB ikke klarte å besvare på spørsmål fra styret om dette, ble administrasjonen i KKAB bedt om å komme opp med en rask avklaring. Den 11. november 2011 sendte to personer i KKABs administrasjon en e-post til Oddbjørn Schei og Kjell Ole Straumsnes om avdekkede avvik. Schei hadde en samtale med varslerne og kontaktet så Straumsnes. I løpet av helgen var det flere telefonmøter med varslerne. Ut fra tilgjengelig informasjon ble det innkalt til styremøte den 13. november I tillegg var Straumsnes på plass i Stockholm samme dag og startet arbeidet med å gjennomgå situasjonen. Avdekkingen av regnskapsmanipulasjonen har vært en prosess, men styret i KKAB anser det slik at man først den 11. november 2011 forsto at noe var galt. Det tok etter denne dato noe tid før hva fikk dannet seg en oppfatning om hva som var galt, og det tok enda mer tid og krevde enda flere undersøkelser å danne seg en oppfatning av omfanget. Så snart man hadde et noenlunde oversiktlig bilde av dette ble først eierne, i møtet 21. november 2011, orientert, og deretter bankene og allmenheten. Andre avsnitt Beskrivelsen i granskningsbegjæringa om at selskapets revisor hadde stilt kritiske spørsmål til den manipulerte regnskapsposten, og at selskapet av den grunn burde/skulle hatt mistanke før, henger etter vår mening ikke nødvendigvis sammen. Revisors rolle er i alle sammenhenger å ha en profesjonell skeptisk holdning til de selskaper han reviderer, og dergjennom å stille kritiske spørsmål. KKABs revisor har i likhet med KKABs styre naturlig nok hatt fokus på den aktuelle regnskapsposten, ettersom denne har vært vesentlig. Men heller ikke revisor var i stand til å gjennomskue hva som var de faktiske forhold, dette var det KKAB selv som avdekket. Tredje avsnitt Det er ikke riktig slik det står i granskningsbegjæringa at det fra 2010 «ble tatt grep for å forhindre at eierne skulle kreve utbytte dersom egenkapitalen skulle synke til under 30 %». Det er styrets suverene beslutning å sette tak for hvor mye som skal utdeles i utbytte, jf. aksjeloven 8-2, likeledes som det er styrets ansvar å sørge for at selskapet har en forsvarlig egenkapital, jf. aksjeloven 3-4. Eierne har ikke rett til å stille krav i denne forbindelse. Aksjeeierne kan derimot binde seg overfor hverandre for å ikke kreve utbytte dersom f.eks. egenkapitalen synker under et gitt nivå. Ettersom aksjeeierne ikke har inngått en slik avtale, som derimot forelå i utkast som et resultat av eierstrategiutvalgets arbeid, finnes ingen slik forpliktelse på eierne. Hadde en slik forpliktelse eksistert, ville den uansett ikke vært bindende for styret. Fjerde avsnitt Hva gjelder selskapets garantiansvar, har vi beskrevet dette i sammenheng med svaret på spørsmål i sjette kulepunkt nedenfor. Side 11

12 Femte avsnitt Det er riktig at selskapets langsiktige gjeld økte med kr mill. fra til Dette skyldes i hovedsak aksjekjøpene i Salten Kraftsamband AS og Nordkraft AS, og disse oppkjøpene var lånefinansierte som aksjeeierne er vel kjent med. Videre gjennomførte selskapet øvrige investeringer i varige driftsmidler for om lag kr. 195 mill. kr i løpet av 2010, som fordeler seg henholdsvis på i hovedsak nettanlegg med kr. 109 mill., produksjonsanlegg med kr. 47 mill. kr, fiberoptisk nett med kr. 13 mill. kr, bygg/eiendom med kr. 1 mill. og transportmidler/ikt m.m. med kr. 25 mill. kr. Første kulepunkt Vedrørende første kulepunkt, som det følger av redegjørelsen over, under overskrifta Første og åttende avsnitt, skjedde dette 11. november Selskapet mener på denne bakgrunn, og særlig under henvisning til at dette allerede har vært gransket av eksterne, at det ikke kan være saklig grunn for å granske på nytt om KKAB fattet mistanke til at noe var galt på et tidligere tidspunkt. Hvis det kan hjelpe på aksjeeierens informasjonsbehov, kan vi også tilby aksjeeieren et møte med styret i KKAB, som avdekket forholdet, slik at spørsmål om dette kan stilles til disse direkte. Andre kulepunkt Spørsmålet i andre kulepunkt er om selskapets behandling av eierskapsmeldinga var påvirket av en usikkerhet omkring økonomien i KKAB. Det er ikke selskapet som har behandlet eierskapsmeldinga, denne er det eierne selv som har behandlet. Meldinga er vedtatt av aksjeeierne, slik det er vanlig for eierskapsmeldinger. I alle tilfeller er det slik at selskapet ikke avdekket at noe var galt i KKAB før 11. november Det er videre stilt spørsmål om hvilken innflytelse selskapets administrasjon hadde på arbeidet med eierskapsmeldinga. Arbeidet med denne ble initiert av bedriftsforsamlinga, som i møte 19. oktober 2009 anbefalte aksjeeierne å utarbeide en ny eierskapsmelding, ettersom den gjeldende var 10 år gammel, og som anbefalte at et utvalg ble nedsatt med medlemmer fra de to eierne, samt at styret og de ansatte fikk representasjon med talerett, og at selskapets administrasjon skulle være sekretariat. Bilag 13: Protokoll fra bedriftsforsamling 19. oktober 2009 Aksjeeierne sluttet seg til anbefalinga, og vedtok så i generalforsamling 12. november 2009 å nedsette et utvalg bestående av utvalgte personer. Bilag 14: Protokoll fra generalforsamling 12. november 2009 Som sekretariat kan selskapet sies å ha hatt en viss innflytelse på eierskapsmeldinga. Dette var derimot synlig og klargjort for aksjeeierne, som selv ønsket en slik ordning. Vi kan vanskelig se at det er noe behov for å granske dette nærmere. Eierskapsmeldinga er i alle tilfeller eiernes instrument, som de kan endre på og trekke tilbake til enhver tid uten selskapets medvirkning. Tredje kulepunkt Side 12

13 Vedrørende tredje kulepunkt så er innholdet i aksjeeieravtaleutkastet fastlagt av eierstrategiutvalget, nedsatt av aksjeeierne. Utvalget ble oppløst etter at utkastene var klare. Det gir liten mening å granske selskapet for å komme til bunns i hva utvalget har tenkt og gjort. I alle tilfelle har selskapet ikke kommunisert at noe var galt med regnskapene i KKAB før november 2011, slik at dette ikke kan ha påvirket eierstrategiutvalget, med mindre de gjorde seg egne betraktninger om dette. Hvorvidt eierstrategiutvalgets kjennskap til det på det tidspunkt mulige fremtidige kjøpet av aksjer i Nordkraft AS og Salten Kraftsamband AS (eierskapsmelding og aksjeeieravtale ble oversendt aksjeeierne i utkast 19. mai 2010, mens avtale om kjøp av nevnte aksjer først ble inngått 19. juni 2010, med etterfølgende behandling i styret og bedriftsforsamling) har påvirket eierskapsutvalgets forslag, kan selskapet ikke svare på. Vi kan vanskelig se at det er behov for å granske selskapet på denne bakgrunn. Fjerde kulepunkt Hva gjelder fjerde kulepunkt er forslaget i aksjeeieravtalen pkt. 5 ikke et forslag om å innhente ekstern kapital. Pkt. 5 i utkastet vil regulere situasjonen eierne i mellom gitt at selskapets styre fant det riktig og nødvendig å fremme konkrete forslag til styrking av konsernets egenkapital. Kapitalforhøyelser krever som kjent kvalifisert flertall fra aksjeeierne. Her som i avsnittet over er eierstrategiutvalgets medlemmer nærmest til å svare på beveggrunnene for at aksjeeieravtaleutkastet fikk det innhold det fikk, at selskapet i alle tilfelle ikke har kommunisert at noe var galt med regnskapene i KKAB før november 2011, og at selskapet ikke kan svare på om det mulige fremtidige salget av aksjer har påvirket utvalgets arbeid. Vi kan derfor heller ikke se at det er grunnlag for å granske selskapet på grunnlag av dette. Femte kulepunkt Hva gjelder femte kulepunkt var bakgrunnen i korte trekk at mye av konsernets omsetning og inntjening etterhvert var knyttet til KKAB, som på dette stadium var i sterk vekst både i Sverige og Finland. Det ble vurdert som naturlig at konsernsjef var styreleder i et så vidt betydelig selskap, spesielt siden finansieringsbehovet var økende og derfor kunne ha innflytelse for Troms Kraft-konsernets kredittverdighet. Vi har ikke fått noe spørsmål om dette som vi kan se ha blitt stående ubesvart, og vi kan heller ikke se at dette skulle gi grunnlag for kritikk, slik at det er vanskelig å se noe grunnlag for granskning på dette punkt. Sjette kulepunkt Vedrørende sjette kulepunkt er det ikke riktig at selskapet hadde en avtale med KKAB om at kausjonsansvaret skulle reduseres. Noten lyder: «Pr medio februar 2011 har Kraft& Kultur i Sverige AB akseptert et tilbud som skal redusere kausjonsansvaret til Troms Kraft AS til 700 mill. SEK.». Bakgrunnen for denne merknaden var at KKAB hadde akseptert et tilbud hos en bank hvor et av vilkårene var at Troms Kraft AS stilte en selvskyldnerkausjon på SEK 700 millioner for ethvert nåværende og fremtidig mellomværende/generell sikkerhet. KKAB hadde hatt tre bankforbindelser, og man ønsket å redusere dette til én. Gjennom finansieringsrammen som ble akseptert skulle Kraft & Kultur innfri engasjementene i de to øvrige bankene. Refinansieringen ble derimot bare gjennomført for den ene banken, slik at det andre Side 13

14 lånet, med tilhørende garantiansvar for selskapet, ble stående. Vi kan ikke se at dette skulle gi grunnlag for granskning. Syvende kulepunkt Hva gjelder syvende kulepunkt, er selskapet vant med at det stilles spørsmål ved våre disposisjoner. Vi er i den situasjon hvor vi har bred kunnskap om våre disposisjoner, til forskjell fra pressen som ofte bare har et utvalg av informasjonen, og i noen tilfeller også feil informasjon. Vi tar derimot de spørsmål pressen stiller alvorlig. Hva gjelder spørsmål fra pressen knyttet til KKAB før regnskapsmanipulasjonen ble oppdaget, var KKAB og dets styre godt kjent med utfordringene knyttet til fordringsmassen/opptjente inntekter i selskapet, herunder det tiltakende kapitalbehovet. Dette var og ble løpende adressert av ledelsen med sikte på å redusere rentebærende gjeld, slik at dette hadde fokus fra ledelsen uavhengig av de nevnte oppslagene i pressen. Vi kan på denne bakgrunn ikke se at det er grunnlag for granskning på dette punkt. Åttende kulepunkt I åttende kulepunkt spør aksjeeieren hvordan selskapets styre og administrasjon reagerte da kontrollutvalgene til våre aksjeeiere stilte spørsmål om KKAB i juni Det ble avholdt møter mellom selskapets administrasjon, representert ved konsernsjef og et utvalg medarbeidere, og kontrollutvalgene i hhv. Tromsø kommune og Troms fylkeskommune den 14. og 20. juni I begge møter gjennomgikk man ulike temaer knyttet til selskapets virksomhet, herunder økonomi. På møtene fremkom det kommentarer og spørsmål knyttet til en rekke temaer, også utviklingen i datterselskapet KKAB. Selskapet svarte på alle spørsmål etter beste evne, og har ikke inntrykk av at noen spørsmål forble ubesvart. Kontrollutvalgene har heller ikke i etterkant av møtet etterlyst noe informasjon, eller fulgt nærmere opp noen forhold ved selskapet. Heller ikke har kontrollutvalgene gjort seg noen betraktninger om møtet i en protokoll. Det foreligger fra K-sekretariatets side en svært kortfattet protokoll fra førstnevnte møte, og ingen protokoll fra sistnevnte. Bilag 15: Protokoll fra møte 14. juni 2011 mellom selskapet og Tromsø kommunes kontrollutvalg Selskapets styre deltok ikke på disse møtene, men ble orientert på generelt og overordnet nivå om disse møtene på et påfølgende styremøte. Ut over dette var ikke møtene med kontrollutvalgene gjenstand for spesiell oppfølging fra selskapet side. Vi kan, basert på denne redegjørelsen, vanskelig se at aksjeeieren har en saklig interesse i å granske hvordan selskapet reagerte på spørsmål stilt i møtet. Dette måtte i så fall kontrollutvalgene fulgt opp selv i etterkant av møtene. Niende kulepunkt Vedrørende niende kulepunkt er bakgrunnen at styret i KKAB ikke hadde noen konkrete mistanke om at regnskapene i selskapet ikke var riktig før varslingen forelå den 11. november Pkt. 2.6 Avtalen med Jämtkraft AB Side 14

15 Første avsnitt Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at salget til Jämtkraft AB ikke ble drøftet med aksjeeieren, tvert imot skriver aksjeeieren selv at kommunen i møte hadde gjort sitt syn på saken klart, hvilket tilsier at drøftelser nettopp ble foretatt. Det er imidlertid styrets ansvar, slik det følger av aksjeloven, å ta slike beslutninger på vegne av selskapet. Når det er sagt, har styret i selskapet allerede tatt kritikk for at prosessen ikke var bred nok, og at man har gitt for lite informasjon til eierne underveis. Styret beklager dette. Andre avsnitt Som nevnt i pkt. 4 innledningsvis, har vår aksjeeier her lagt frem en avtale som selskapet velvillig har gitt fra seg under forutsetning av at den ble behandlet konfidensielt, uten å be om samtykke fra avtalepartene og uten å unnta avtalen fra offentlighet, i alle fall ikke slik det fremkommer av dokumentene. Som det følger av avtalens pkt kan denne gjøres kjent for avtalepartenes aksjeeiere. To av vedleggene til avtalen har derimot strengere konfidensialitetsforpliktelser, som ikke gir adgang til å dele disse med aksjeeierne. Selskapet har av den grunn ikke delt disse to vedleggene med aksjeeierne. Alle de øvrige vedlegg er oversendt aksjeeierne. Tredje avsnitt Det er styret i aksjeselskaper som har ansvaret for at egenkapitalen til enhver tid er forsvarlig, jf. aksjeloven 3-4. Beskrivelsene under første til tredje kulepunkt nedenfor utdyper hvordan selskapet vurderte situasjonen, og hvilke forutsetninger som gjaldt. Fjerde avsnitt Selskapet deler ikke Odd Eriksens fremstilling av saken, slik det fremgår av vedlagte pressemelding. Bilag 16: Pressemelding 5. juni 2012 Første kulepunkt Selskapets styre mener å ha foretatt en veloverveid beslutning som har vært lojal mot selskapets interesser. Det ble fra selskapets side gjort en bred vurdering av hvilke tiltak som var mulig å gjennomføre i den situasjonen selskapet finansielt var satt i etter at regnskapsmanipulasjonen i KKAB ble avdekket. Flere meglere/rådgivere ble konsultert i prosessen. I prosessen har ulike potensielle medinvestorer blitt vurdert og kontaktet, både finansielle og industrielle, og med ulik type eierskap; offentlig og institusjonelt/privat. Det ble tidlig besluttet at virksomheter utenfor selskapets kjernevirksomhet, som styret definerte som kraftproduksjon, nett- og entreprenørvirksomhet og sluttbrukersalg, primært skulle søkes avhendet. Dette er tiltak som er iverksatt og under løpende prosess. Side 15

16 Det var allikevel klart at det var nødvendig å gjennomføre tiltak også innenfor det definerte kjerneområdet, gitt den krevende økonomiske situasjonen. Ulike tiltak ble vurdert, alt fra direkte utsalg til strukturelle løsninger som fusjonsalternativer, sameierskap o.l. Det alternativet som fremsto som det forretningsmessig mest gunstige for selskapet var å hente inn en medinvestor i datterselskapet Troms Kraftforsyning og Energi AS. Dette er en modell som ga oss mulighet for å hente inn et betydelig beløp til selskapet, samtidig som vi ikke ga fra oss nødvendig styringsrett over selskapet, både i henhold til konsesjonslovgivningen og i henhold til selskapets eget ønske om strategisk og operasjonell kontroll med selskapet. Etter sonderinger og forhandlinger med flere parter, valgte selskapet å sluttføre forhandlinger med Jämtkraft AB, og endte vi opp med hva vi mente var den beste handel for selskapet forretningsmessig. I det legger vi at vi har fått en etter vår vurdering markedsriktig pris for aksjeposten, og vi har fått en god industriell medinvestor i ett av våre datterselskap som også vil kunne gi andre industrielle synergieffekter i tiden framover. Utleie av selskapets bygningsmasse er et tiltak som har vært, og fortsatt er til vurdering. Det samme er endring av regnskapsmetode. Begge tiltakene kan gi positive egenkapitaleffekter for selskapet, men ikke på langt nær av en slik størrelsesorden som er nødvendig. Det forelå åpenbart et reelt tidspress på selskapet, i og med at selskapet var i brudd med sine lånebetingelser fra selskapets bankforbindelser. Styrets vurdering er at det var nødvendig å gjøre salget på dette tidspunkt. Det skal mye til for å overprøve en slik sammensatt og krevende vurdering i den pressede situasjon selskapet har vært i. Det er derimot likevel slik at man kan ha ulike meninger om hva som var nødvendig og på hvilke tidspunkt. Vi ser derimot ingen grunn til at selskapet skal granskes på det grunnlag. På bakgrunn av denne redegjørelsen, kan vi ikke se at det er grunnlag for granskning på dette punkt. Andre kulepunkt Det foreligger to relevante avtaler med DNB Markets i denne saken. En overordnet avtale hvor DNB Markets har fått mandat til å være selskapets finansielle rådgiver i forbindelse med arbeidet om å bringe kapital inn til selskapet eller til dets datterselskaper, samt en mer spesifikk for Troms Kraftforsyning og Energi AS, hvor mandatet er å være finansiell rådgiver ved mulige transaksjoner, herunder aksjesalg og emisjoner. Avtalene er underlagt konfidensialitetsforpliktelser, og legges derfor ikke ved her. DNB Markets har vært en aktiv rådgiver under hele prosessen frem til avtaleinngåelse, og det har ikke vært vesentlige avvik mellom rådgivernes vurderinger og selskapets vurderinger og konklusjoner når det gjelder inngåelse av aksjeoverdragelsesavtalen med Jämtkraft. Hva en rådgiver skulle mene i sakens anledning, kan vi uansett ikke se gir grunnlag for noe granskning i saken. Det vil alltid være selskapet som oppdragsgiver som kjenner selskapet og dets utfordringer best, og som er nærmest til å ta beslutninger i saken. I saken her har det videre som nevnt ikke vært vesentlige avvik mellom rådgivernes vurderinger og selskapets vurderinger. Side 16

17 Tredje kulepunkt Nedenfor er gjengitt hvilke krav bankene har stilt om økning av egenkapitalen. Avtalene med våre banker er underlagt konfidensialitetsforpliktelser, og de er derfor ikke fremlagt. Bank 1: I låneavtaler med bank 1 var krav til bokført egenkapitalandel pr og %. Fra og med 2012 var kravet 40 % ble kravet om bokført egenkapitalandel på 25 % pr frafalt. Samtidig fikk Troms Kraft følgende nye krav til bokført egenkapitalandel å forholde seg til: : 20 %, : 25 %, : 30 %. Troms Kraft AS aksepterte dette Den ble kravet om 20 % EK-andel pr frafalt, og følgende krav ble gjeldende: : 20 %, : 30 %. Bank 2 I låneavtale med bank 2 var krav til bokført egenkapitalandel 25 % til enhver tid. Den ble kravet om 25 % EK-andel frafalt frem til Troms Kraft As aksepterte dette Den ble waiveren forlenget til 25 %. Troms Kraft AS aksepterte dette Bank 3 I avtale inngått i 2012 er krav til bokført egenkapitalandel pr satt til 25 %. Bank 4 I avtale inngått i 2012 er krav til bokført egenkapitalandel pr satt til 12,5 % og pr skal den være 25 %. Bank 5 I avtale inngått i 2012 er krav til bokført egenkapitalandel 20 %. Vi kan legge frem brev fra en av bankene, som viser at denne banken uttrykkelig stilte krav til at det var en forutsetning for å gi unntak fra egenkapitalkravet at selskapet foretok Jämtkraft-salget. Bilag 17: Brev fra Sparebank 1 Nord-Norge til selskapet 25. mai 2012 På bakgrunn av denne redegjørelsen, kan vi ikke se at det er grunnlag for å granske selskapet på dette punkt. Fjerde kulepunkt Dette spørsmålet stilte aksjeeieren direkte til revisor i generalforsamlinga 14. juni 2012, og revisor besvarte spørsmålet. Vi kan dermed ikke se at det er grunnlag for noe granskning av selskapet på dette punkt. Femte kulepunkt Side 17

18 Styreleder og konsernsjef hadde jevnlige møter med eierne, representert med hhv. Pia Svensgård og Øyvind Hilmarsen, under hele prosessen. Det ble gjennomført informasjonsmøter med disse 12/12-11, 26/1-12, 29/3-12 og 31/5-12 hvor tiltak og planer, som tilslutt endte ut i inngåelsen av Jämtkraftavtalen, ble omtalt. Fra selskapets side er det ikke blitt initiert noen særmøter med noen av eierne, slik at selskapet har lagt opp til at eierne skulle få lik og samtidig informasjon. Det er imidlertid slik at eierne også har tatt direktekontakt med selskapet for å stille spørsmål. Selskapet har ved slike høver besvart spørsmålene, såfremt dette var informasjon som ikke var av konfidensiell art. Spørsmålene fra eierne kan ha vært ulike i denne perioden, slik at dersom den type kontakt initiert av eierne selv skal vektlegges, vil man kunne si at informasjonsmengden kan ha blitt ulik som en følge av dette, men dette gjelder uansett ikke vesentlige forhold. Aksjeeierne står uansett fritt til seg i mellom å avklare hvilken informasjon de har fått fra selskapet, det trenges ikke en granskning av selskapet for å avklare dette. På denne bakgrunn kan vi ikke se at det er behov for granskning på dette punkt. Sjette kulepunkt Avtalen med Jämtkraft AB ble rent faktisk undertegnet den dagen det er angitt i avtalen, 11. mai Dette er nå også bekreftet av selskapets advokat, se vedlegg. Bilag 18: Bekreftelse fra adv. Jon Rabben 20. juni 2012 om faktisk signering av avtale Vi kan på denne bakgrunn ikke se at det er grunnlag for noe granskning på dette punkt. Syvende kulepunkt Overdragelsen til Jämtkraft AB forutsetter godkjenning av konsesjonsmyndighetene. Vi kan ikke se at det er grunnlag for at tredjepart i tillegg skal vurdere dette. Avtalen har vært behandlet i selskapet styre, og er juridisk bindende i henhold til aksjeloven, Selskapet kan ikke se at det skulle være grunner til at avtalen skulle være ugyldig, og det er heller ikke påpekt i granskningsbegjæringa. På denne bakgrunn kan vi ikke se at det er grunnlag for granskning på dette punkt. Avslutning Vi håper at vi med denne redegjørelsen for en stor del har dekket aksjeeieren sitt informasjonsbehov. Vi er villige til å gå inn i en dialog med våre aksjeeiere dersom de fortsatt har spørsmål som står ubesvart, innenfor aksjelovens rammer. Vi anmoder videre tingretten om å gjøre en nøye vurdering av om det foreligger saklig grunn til å gjennomføre granskning på hvert av punktene i granskningsbegjæringen. *** Selskapet stiller seg til rådighet både for aksjeeiere og tingretten dersom det skulle være spørsmål til dette. I tillegg til undertegnede, kan også konsernsjef Semming Semmingsen kontaktes. Side 18

19 Denne uttalelsen sendes retten i to eksemplarer, og kopi sendes hver av våre aksjeeiere. Med vennlig hilsen TROMS KRAFT AS Odd Roger Enoksen Styrets leder Side 19