Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak"

Transkript

1 Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak Forfattere: Grete Eide Rønningen / Rita Bergersen Enkelt uttrykt betyr evaluering vurdering. Gjennom vurdering av innsats i et prosjekt eller tiltak er målet å frembringe ny viten som bidrar til videreutvikling og forbedring av det arbeidet som gjøres, eller som grunnlag for nytt arbeid. Evalueringen handler også om vi "gjør tingene riktig" og om vi "gjør de riktige tingene". Kan læring av erfaringene føre til bedre ressursutnyttelse og tilrettelegging av innsatsen både under og i etterkant av prosjektperioden, har evalueringen en egen funksjon. Evalueringen er i denne forståelsen nyttig og målet er at resultatene blir brukt. Nyttefokusert evaluering skiller seg fra for eksempel evalueringsforskning, ved at denne formen for evaluering gjennomføres enten den er vitenskaplig interessant eller ikke, så lenge det kan tjene et nyttig formål (Sosialdepartementet/Rusmiddeldirektoratet 1992). I forbindelse med strategi for evalueringsarbeidet dukker spørsmål som hvem skal evaluere, når skal evalueringen skje, hva skal evalueres og hvordan skal vi gjøre det? Spørsmålet om hvem som skal evaluere avgjøres ofte av prosjektets størrelse, medarbeidernes kompetanse, informasjonsbrukernes forventninger og ressurser til disposisjon. Man kan velge intern evaluering eller ekstern evaluering. Tradisjonell evaluering har gjerne vært knyttet til en sluttvurdering av prosjektets resultater i forhold til mål og innsats. En annen tilnærming er å legge hovedvekten på det som skjer i prosjektet gjennom prosessevaluering. Prosessevaluering er formativ evaluering i den forstand at prosjektet vurderes kontinuerlig. Det gjør det mulig å forme tiltaket underveis og endre det som eventuelt ikke fungerer. Prosessevalueringen starter og planlegges samtid som selve prosjektet. Når evaluering blir aktuelt først etter at prosjekter er kommet i gang, innebærer det en klar begrensing av valg av design og metode. Evaluering knyttes ofte til prosjekter. Det kan med fordel brukes utenom prosjektaktiviteter. Evalueringsarbeid kan skje kontinuerlig og det gjøres mange steder. Det gir mulighet for å lære og justere kursen underveis. Gjennom samarbeid med informasjonsbrukerne kan man få svar på hva som er viktig å fokusere i evalueringsarbeidet. Målet bør være å lære av de erfaringene man gjør og at lærdommen anvendes. Noen spørsmål i evalueringsarbeidet er av generell karakter, mens det spesielle informasjonsbehovet frembringes i samarbeid med aktørene og interessentene i prosjektet. Måten man gjennomfører evalueringen på, henger gjerne sammen med de strategiske valg som ligger til grunn for prosjektet. Har prosjektene karakter av brukermedvirkning og samarbeid, bør dette også kunne gjenspeiles i metodene for evaluering. Fremgangsmåten for nyttefokusert evaluering kan ivareta dette. Det finnes andre metoder, for eksempel empowermentevaluering, som særlig vektlegger brukermedvirkning i evalueringen. 1

2 1 Hvem skal evaluere? Ekstern eller intern evaluering Det er vanlig å skille mellom intern og ekstern evaluering. Hva som skiller dem, og fordeler og ulemper ved å velge enten en intern eller ekstern evaluator til å gjennomføre evalueringen presenteres her. Inter n Ekst ern En intern evaluator f. eks en prosjektdeltaker har som regel best oversikt over alle detaljer, en oversikt som det ofte kan være vanskelig å skaffe seg for en utenforstående. Detaljrikdommen kan også være et hinder i og med at det kan være vanskelig å få avstand og helhetsperspektiv. En som står innenfor vil lettere overse strukturelle forutsetninger for det som skjer. F.eks kan faktorer en intern evaluator tar for gitt, vil en ekstern vurdere som avgjørende for tiltakets utvikling. Intern evaluering er enkelt å få til og billig. Evaluator er en utenforstående fra organisasjonen. En utenforstående kan se sider ved et tiltak som er skjult for dem som er midt oppe i det. Dette fremmer en mer systematisk evaluering. Ekstern evaluator har gjerne god kjennskap til evalueringsmetoder. Avstanden kan være et hinder for gjennomføringen ved at en ekstern vil ha liten kjennskap til feltet og evalueringen kan bli overfladisk. (Baklien 1986, Rønningen 1999) Innen empowermentevalueringen tar man til en viss grad utgangspunkt i begge alternativene, ved at den eksterne evaluator i prosessevaluering, i større grad fungerer som en konsulent i det interne evalueringsarbeidet, og bidrar og hjelper til at de rette spørsmålene stilles underveis og at resultatene fra evalueringen blir anvendt i videre planer for prosjektet. Litteratur Baklien B. (1986). Evaluering for amatører. SIFA-rapport nr 1/86. Rønningen G.E. (1999). Medvirkning fra barn og unge i helsefremmende og forebyggende arbeid. Ressurstilnærming og metode. HENÆR-rapport 12/99. 2 Når skal man evaluere? Valg av tilnærming. Man kan skille mellom to hovedtilnærminger; prosessevaluering og summativ evaluering. Prosessevaluering: Prosessevaluering er en vurdering av prosjektet fra start til slutt. Denne formen for evaluering er gjerne knyttet til formativ evaluering i den forstand at evalueringsarbeidet tjener som en feedback eller korrektiv til prosjektet i gjennomførings- og iverksettingsfasen. Formativ evaluering vil si at evalueringen er 2

3 med å forme tiltaket fra start til slutt. Helhetsperspektivet legges til grunn for arbeidet (Patton1978, 1980). Man anvender kvalitativ tilnærminger for å forstå hva som foregår. Det legges vekt på å fortolke prosessene i prosjektet som skal evalueres. Metoden innenfor denne forståelsen, knyttes gjerne til bruk av observasjoner og åpne dybdeintervju med ansatte, oppdragsgiver og eller brukere for å få et så bredt bilde som mulig av hvordan tiltaket fungerer og hvorfor eller hvordan prosjektet som evalueres, lykkes eller mislykkes i å oppnå sine målsettinger. Metodene som velges må ivareta de ulike perspektivene i forhold til deltagelse og målsetting. Metodene tilpasses informantenes forutsetninger for å bidra. Involvering av brukerne av evalueringsresultatene i evalueringsarbeidet, er en forutsetning. Målet her er at evalueringsresultater skal frembringe ny kunnskap og bli brukt. Ved å mobilisere brukerne på denne måten, oppnår en gjerne at flere blir ansvarliggjort overfor prosjektet, noe som bidra til at resultatene blir anvendt. Summativ evaluering: Summativ evaluering er en sluttevaluering av prosjektets innsats, mål og eventuelle effekt. Tilnærmingen er oppsummerende og mest opptatt av å vurdere resultatet av tiltaket og hva som førte til resultatet. Metodetilnærmingen er som ofte basert på kvantifiserbare mål. Her vil dem det gjelder i liten grad være med å påvirke gjennomføringen av evalueringen. En effektmåling som tar for seg tilstanden i en målgruppe før og etter intervensjon, er av eksperimentell karakter og fungerer summativt fordi resultatene vil foreligge en tid etter selve forsøket. Det er hevdet at det kan være kunstig å sette skille mellom summativ og formativ evaluering ( Baklien 1986). All evaluering har en tendens til å virke formativ, selv når den er ment å være summativ. Evalueringsarbeidet kan påvirke prosjektet underveis til tross for at intensjonene er å være nøytral. Dette må ikke betraktes som etisk forkastelig, men gjerne som det er uttrykt av Cronbach (1981): "Evaluatøren må ikke la sjansen til å være til hjelp gå fra seg; han blir betalt for å forbedre et tiltak, ikke for å referere en fotballkamp ". Det er også hevdet at summativ evaluering kan fungere formativt dersom kunnskapen i ettertid brukes til å justere nye prosjekter eller tiltak av tilsvarende karakter (Ogden 1989). Litteratur Baklien B. (1986). Evaluering for amatører. SIFA-rapport nr 1/86. Cronbach L.J. and Associates (1981). Toward Reform of Program Evaluation. Aims, Methods, and Institutional Arrangements. San Fransisco. Jossey-Bass Publishers. Ogden T. (1989). Prosjektevaluering - Problemer og muligheter ved valg av strategi og metoder. I tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr 2/89. 3 Nyttefokusert evaluering 3

4 Alle former for evaluering settes i gang fordi det anses som nyttig. Det er imidlertid en tilnærming som særlig legger vekt på dette hensynet, nyttefokusert evaluering. Nyttefokusert evaluering legger vekt på at dem evalueringen angår skal lære av og bruke det som kommer fram gjennom evalueringen. Tilnærmingen tar utgangspunkt i at den skal frembringe ny viten som informasjonsbrukerne, for eksempel oppdragsgiver eller andre, har bruk for. Evalueringen i et slikt perspektiv må gjennomføres på en slik måte at den nye lærdommen som samles blir tatt i bruk. Evalueringen blir nyttig bare i den grad informasjonsbrukerne ønsker informasjonen og det settes av tid til å samarbeide aktivt med de som har ansvar for evalueringsarbeidet. Nyttefokusert evaluering kan deles inn i fem trinn: 1. Identifiser personer, grupper, organisasjoner, politikere som er opptatt av og interessert i evalueringen og den informasjonen den inneholder. 2. Hjelp informasjonsbrukerne med å identifisere og fokusere evalueringsspørsmål som er praktisk relevante. 3. Utform evalueringsdesign og foreta metodevalg sammen med informasjonsbrukerne. 4. Drøft analyser og tolkninger med informasjonsbrukerne, og rapporter funnene slik at de blir forstått 5.Utform handlingsforslag som er tilpasset informasjonsbrukernes handlingsmuligheter. Finn og bring sammen (organisere) alle som vil vite noe om prosjektet eller virksomheten, og som vil bruke informasjonen. Legg vekt på å finne de som har sterke interesser i evalueringsresultatet og som er strategisk plasserte, entusiastiske, kompetente. Vær oppmerksom på at man kan ha ulik interesse i prosjektet avhengig av posisjon og ståsted. Alle intressentene bør uttale seg. Mest interessant er den informasjon som har sannsynlighet for å bli brukt. Informasjon som er direkte svar på spørsmål fra informasjonsbrukerne er slik informasjon. I et medvirkningsperspektiv er det viktig at metoder i evalueringsarbeidet velges for å sikre bredest og best mulig svar. Er barn og unge en del av målgruppen i evalueringen må for eksempel metodene tilpasses disse. Flere tilnærminger gir gjerne best mulig bredde og nyanser i evalueringen. Kombinasjoner av ulike tilnærminger for eksempel spørreskjema til et større utvalg og dybdeintervju til et mindre utvalg, kan gi nyansert informasjon. Til grunn for ethvert analysearbeid spesielt i forhold til kvalitative tilnærminger, er fortolkning. For å kvalitetssikre arbeidet bør man drøfte resultatene med informasjonsbrukerne og eventuelt utdype eller konkretisere en del spørsmål i analysen. Sørg for at fremstillingene er klare og lettfattelige. Skal arbeidet gi retning for ny handling eller oppfølging, bør forslagene ligge innenfor de rammene som informasjonsbrukerne rår over. Ingen ting kan virke så demotiverende som urealistiske handlingsforslag som man ikke kan følge opp. 4

5 Litteratur Patton M. Q. (1978). Utilization-Focused Evaluation. Sage. Olaussen (1990). Om organisering av nyttefokusert evaluering. Norges barnevern 1:90. 4 Empowermentevaluering Empowermentevaluering brukes gjerne i forbindelse med folkehelseprosjekt, og har som mål at det er brukerne eller informasjonsbrukerne i prosjektet som selv skal foreta evalueringen sammen med evaluator. Tilnærmingen samsvarer i høy grad med prinsipper i veiledning. Evaluator er en støttespiller i prosessen, og hjelper prosjektdeltakerne til selv å evaluere. Prinsipper som presenteres bygger delvis på en artikkel av David M. Fettermann (Fetterman 1994) og delvis på en HENÆR rapport utarbeidet av Hauger og Ausland (1999) og Rønningen (1999). Hovedprinsippene i empowermentevaluering: Hjelp til selvhjelp Målet med empowermentevaluering er å bidra til at prosjektarbeiderne blir selvhjulpne til å løse de oppgaver de holder på med. Evaluator er støttespiller i prosessen. Læring underveis Evalueringen er ikke en sluttevaluering, men en kontinuerlig læringsprosess. Dette gjør det mulig å justere kursen underveis. Utvikle strategier for å komme til målet Sette seg mål Man gjør opp status underveis nå-status, setter nye mål, og legger strategier for videre arbeid. Man bør sette av god tid til evaluering ved hvert prosjektmøte, samtidig som man kan sette av tid til workshops Man vurderer aktivitetene etter en type rangering, og dokumenterer underveis. Dokumentere prosessen på veien mot målet I prosjekter som strekker seg over en lengre periode, vil det være av betydning å gjøre opp status kontinuerlig i prosjektet. Man stopper opp og gjør en vurdering av nå-situasjonen, kontrollerer og korrigerer mål, samt vurderer realismen i målene underveis i prosjektet. En viktig del av evalueringsarbeidet er å kontrollere at intensjonene for hver fase i prosjektet er nådd og at delmålene er realiserbare. På bakgrunn av status, korrigeres eventuell kurs og ambisjonsnivå, og man vektlegger arbeidet for å sikre en nødvendig logikk mellom mål og delmål. Prosjektdeltagerne vurderer hva slags dokumentasjon som er nødvendig for å synliggjøre utviklingen på vei mot målet. De ulike interessentene i forhold til et prosjekt, vil ha ulike forventninger til hvordan prosjektet eller programmet skal gjennomføres og i forhold til hvordan det skal dokumenteres. Metoder for å gjøre opp status underveis kan variere. En metode er å be deltagerne vurdere et mål eller innsats på en skala fra en til ti. Be deltagerne om å vurdere hvor man befinner seg i forhold til at målet er nådd. Be deltagerne så om å vurdere hvor man burde befunnet seg. Er det stor avstand mellom ønsket og reell plassering, 5

6 drøftes hvorfor og hvordan situasjonen er blitt, hvor man bør befinne seg innen en gitt tidsperiode og hvordan man skal komme dit. Det er vesentlig at man i en slik sammenheng også vurderer realismen i det opprinnelige målet og om målet bør justeres underveis. Arbeidet drøftes og oppsummeres slik at man kan fortsette evalueringen og vurderingen i et nært planlagt møte. Litteratur Fetterman D. (1994). Steps of Empowerment Evaluation: From California to Cape Town. Evaluation an program Planning. USA. Hanson Ausland L. m fl (1999). Forebygging av helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Bruk av Opplandsløftet som case. HENÆR-rapport 8/99. Rønnningen G. E. (1999). Medvirkning fra barn og unge i helsefremmende og forebyggende arbeid. Ressurstilnærming og metode. HENÆR-rapport 12/99. 6

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med

Detaljer

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC Metoder for evaluering Flere generelle RRISC En enkel evalueringsmetode 1. Før evaluering 1. Velg evalueringsnivå 2. Velg evalueringsteknikk 2. Under evaluering 1. Utføre målingene 2. Registrere resultatene

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ]

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ] 30.10.2012 ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s. 38-39] Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan angis for den. Den er ofte tverrfaglig.

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKKOMMUNER, GARDERMOEN 11.05.16 MARIT C. SYNNEVÅG, MCS:CONSULT FØRINGER UDIRs RAMMEVERK 6 Lokal strategi for språk, lesing

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Involvering av brukere og medarbeidere i endringsprosesser. Inger Johanne Sundby

Involvering av brukere og medarbeidere i endringsprosesser. Inger Johanne Sundby Involvering av brukere og medarbeidere i endringsprosesser Inger Johanne Sundby Vi får ikke gode løsninger uten å aktivt involvere de som utsettes for og/eller skal bruke systemene Grunnlag to rapporter

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Grunner for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning 1 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Parter: Veileder og psykolog -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no... ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no

Detaljer

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Evalueringsrapporten Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Rapportere og formidle resultatene Lage en sluttrapport som beskriver hele evalueringsprosessen Beskrive prosjektgjennomføringen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

UTFORDRINGER OG GREP FOR GODE EVALUERINGER I OFFENTLIG SEKTOR Fagdag om evaluering for Fylkesmannen i Vestfold. JAN HØEGH 6.

UTFORDRINGER OG GREP FOR GODE EVALUERINGER I OFFENTLIG SEKTOR Fagdag om evaluering for Fylkesmannen i Vestfold. JAN HØEGH 6. UTFORDRINGER OG GREP FOR GODE EVALUERINGER I OFFENTLIG SEKTOR Fagdag om evaluering for Fylkesmannen i Vestfold JAN HØEGH 6. oktober 2016 1 Evaluering er en systematisk datainnsamling, analyse og vurdering

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

0-24 fra visjon til virkelighet

0-24 fra visjon til virkelighet Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Nettverkssamling i skole- og barnehagenettverkene i Trøndelag Stjørdal 27. september 2017 Margrethe Taule fmstmta@fylkesmannen.no Hva er 0-24-samarbeidet?

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Evaluering i praksis. Forfatter; Bergljot Baklien

Evaluering i praksis. Forfatter; Bergljot Baklien Evaluering i praksis Forfatter; Bergljot Baklien Artikkelen er tidligere publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift 5/87, - publiseres nå på forebygging.no etter avtale med tidsskrift og forfatter. Evaluering

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode

Detaljer

Spesialistgodkjenning - hva så? Evaluering av prosjektet «Spesialistgodkjenning av helsesøster» Liv Østli

Spesialistgodkjenning - hva så? Evaluering av prosjektet «Spesialistgodkjenning av helsesøster» Liv Østli Spesialistgodkjenning - hva så? Evaluering av prosjektet «Spesialistgodkjenning av helsesøster» Liv Østli 1 LITT OM ATHENAE Stiftet 1. januar 2007 Eiere er Tove Kristiansen og Liv Østli Fokusområde: Kvalitetssikring

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

Evaluering. Samarbeidsforum IK Direktoratet for økonomistyring

Evaluering. Samarbeidsforum IK Direktoratet for økonomistyring Evaluering Samarbeidsforum IK 2014 Side 1 Dette vil jeg snakke om Hva er evaluering? Hvorfor evaluere? Når bør man evaluere og «Hvor» bør det gjennomføres evalueringer? Evalueringsportalen og hvilken nytte

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

A- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt

A- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt A- standard: The Statoil Way Vi setter standarden når vi er på vårt beste Sikker og effektiv drift Muligheter Vår atferd: A- standard Metoder: -Lederskap -Trening Etterlevelse i praksis Arbeidsprosesser

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010

KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010 Saknr. 09/4195-10 Ark.nr. U01 Saksbehandler: Turid Lie KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Kvinnovasjon

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Vurdering av profesjonsutøvelse

Vurdering av profesjonsutøvelse Vurdering av profesjonsutøvelse Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Hamar 10.03.15 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Trondheim

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Trondheim Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Trondheim 30.03.2016 Prosessen med å gjennomføre medarbeiderundersøkelse Evaluering av prosessen Forberedelser Felles handling og

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

JobbIntro as. Strategiplan 2013-2016

JobbIntro as. Strategiplan 2013-2016 JobbIntro as Strategiplan 2013-2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Viktigste satsningsområder for perioden... 3 Lederskap... 4 Ansatte... 5 Rettigheter... 6 Etikk... 6 Partnerskap... 6 Deltakelse...

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Deanu gielda-tana kommune

Deanu gielda-tana kommune Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde 16.06.2016 Prosessen med å gjennomføre medarbeiderundersøkelse Evaluering av prosessen Forberedelser Felles handling og oppfølging

Detaljer

Modul 2- Innføring i regnskap

Modul 2- Innføring i regnskap Modul 2- Innføring i regnskap Modulen gir kursdeltakerne en kort innføring i sentrale regnskapsbegrep, hva regnskap er og hvorfor regnskap brukes slik det gjør. Sist endret 10.09.2004 Generelt Nødvendig

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Sentrale funn i rapporten (brukt som baseline/utgangpunkt for anbefaling og tiltak i oppfølgingsplanen):

Sentrale funn i rapporten (brukt som baseline/utgangpunkt for anbefaling og tiltak i oppfølgingsplanen): Forslag til oppfølging av anbefalinger fra rapporten «Can we demonstrate the difference that Norwegian aid makes? Evaluation of results measurement and how this can be improved»: Sentrale funn i rapporten

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16326 Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: Erfaringsformidlere i undervisning av helsepersonell Søkerorganisasjon: og Forord Rapporten

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

ÅPEN - NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE. T e m a : K v a l i t e t i t j e n e s t e n

ÅPEN - NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE. T e m a : K v a l i t e t i t j e n e s t e n T e m a : K v a l i t e t i t j e n e s t e n Presentasjon av Trøndelagsmodellen. Kan Trøndelagsmodellen være et verktøyet for å nå målet om at heltid er hovedregelen i offentlig sektor? - Økt helhetlig

Detaljer

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:

Detaljer

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune Innhold Hva er Ungdomskontakten? 1 Hvorfor Ungdomskontakt?... 3 Evaluering og vurdering av ungdomskontakten. 3 Gjennomføring av evaluering.. 4 Vurdering

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Brukermedvirkning i kommunene føringer

Brukermedvirkning i kommunene føringer Brukermedvirkning i kommunene føringer Helga Katharina Haug, avdelingsdirektør, omsorgstjenesteavdelingen, Helsedirektoratet Helse- og omsorgskonferansen 17. oktober, Fylkesmannen i Nord og Sør- Trøndelag

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer