Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak"

Transkript

1 Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak Forfattere: Grete Eide Rønningen / Rita Bergersen Enkelt uttrykt betyr evaluering vurdering. Gjennom vurdering av innsats i et prosjekt eller tiltak er målet å frembringe ny viten som bidrar til videreutvikling og forbedring av det arbeidet som gjøres, eller som grunnlag for nytt arbeid. Evalueringen handler også om vi "gjør tingene riktig" og om vi "gjør de riktige tingene". Kan læring av erfaringene føre til bedre ressursutnyttelse og tilrettelegging av innsatsen både under og i etterkant av prosjektperioden, har evalueringen en egen funksjon. Evalueringen er i denne forståelsen nyttig og målet er at resultatene blir brukt. Nyttefokusert evaluering skiller seg fra for eksempel evalueringsforskning, ved at denne formen for evaluering gjennomføres enten den er vitenskaplig interessant eller ikke, så lenge det kan tjene et nyttig formål (Sosialdepartementet/Rusmiddeldirektoratet 1992). I forbindelse med strategi for evalueringsarbeidet dukker spørsmål som hvem skal evaluere, når skal evalueringen skje, hva skal evalueres og hvordan skal vi gjøre det? Spørsmålet om hvem som skal evaluere avgjøres ofte av prosjektets størrelse, medarbeidernes kompetanse, informasjonsbrukernes forventninger og ressurser til disposisjon. Man kan velge intern evaluering eller ekstern evaluering. Tradisjonell evaluering har gjerne vært knyttet til en sluttvurdering av prosjektets resultater i forhold til mål og innsats. En annen tilnærming er å legge hovedvekten på det som skjer i prosjektet gjennom prosessevaluering. Prosessevaluering er formativ evaluering i den forstand at prosjektet vurderes kontinuerlig. Det gjør det mulig å forme tiltaket underveis og endre det som eventuelt ikke fungerer. Prosessevalueringen starter og planlegges samtid som selve prosjektet. Når evaluering blir aktuelt først etter at prosjekter er kommet i gang, innebærer det en klar begrensing av valg av design og metode. Evaluering knyttes ofte til prosjekter. Det kan med fordel brukes utenom prosjektaktiviteter. Evalueringsarbeid kan skje kontinuerlig og det gjøres mange steder. Det gir mulighet for å lære og justere kursen underveis. Gjennom samarbeid med informasjonsbrukerne kan man få svar på hva som er viktig å fokusere i evalueringsarbeidet. Målet bør være å lære av de erfaringene man gjør og at lærdommen anvendes. Noen spørsmål i evalueringsarbeidet er av generell karakter, mens det spesielle informasjonsbehovet frembringes i samarbeid med aktørene og interessentene i prosjektet. Måten man gjennomfører evalueringen på, henger gjerne sammen med de strategiske valg som ligger til grunn for prosjektet. Har prosjektene karakter av brukermedvirkning og samarbeid, bør dette også kunne gjenspeiles i metodene for evaluering. Fremgangsmåten for nyttefokusert evaluering kan ivareta dette. Det finnes andre metoder, for eksempel empowermentevaluering, som særlig vektlegger brukermedvirkning i evalueringen. 1

2 1 Hvem skal evaluere? Ekstern eller intern evaluering Det er vanlig å skille mellom intern og ekstern evaluering. Hva som skiller dem, og fordeler og ulemper ved å velge enten en intern eller ekstern evaluator til å gjennomføre evalueringen presenteres her. Inter n Ekst ern En intern evaluator f. eks en prosjektdeltaker har som regel best oversikt over alle detaljer, en oversikt som det ofte kan være vanskelig å skaffe seg for en utenforstående. Detaljrikdommen kan også være et hinder i og med at det kan være vanskelig å få avstand og helhetsperspektiv. En som står innenfor vil lettere overse strukturelle forutsetninger for det som skjer. F.eks kan faktorer en intern evaluator tar for gitt, vil en ekstern vurdere som avgjørende for tiltakets utvikling. Intern evaluering er enkelt å få til og billig. Evaluator er en utenforstående fra organisasjonen. En utenforstående kan se sider ved et tiltak som er skjult for dem som er midt oppe i det. Dette fremmer en mer systematisk evaluering. Ekstern evaluator har gjerne god kjennskap til evalueringsmetoder. Avstanden kan være et hinder for gjennomføringen ved at en ekstern vil ha liten kjennskap til feltet og evalueringen kan bli overfladisk. (Baklien 1986, Rønningen 1999) Innen empowermentevalueringen tar man til en viss grad utgangspunkt i begge alternativene, ved at den eksterne evaluator i prosessevaluering, i større grad fungerer som en konsulent i det interne evalueringsarbeidet, og bidrar og hjelper til at de rette spørsmålene stilles underveis og at resultatene fra evalueringen blir anvendt i videre planer for prosjektet. Litteratur Baklien B. (1986). Evaluering for amatører. SIFA-rapport nr 1/86. Rønningen G.E. (1999). Medvirkning fra barn og unge i helsefremmende og forebyggende arbeid. Ressurstilnærming og metode. HENÆR-rapport 12/99. 2 Når skal man evaluere? Valg av tilnærming. Man kan skille mellom to hovedtilnærminger; prosessevaluering og summativ evaluering. Prosessevaluering: Prosessevaluering er en vurdering av prosjektet fra start til slutt. Denne formen for evaluering er gjerne knyttet til formativ evaluering i den forstand at evalueringsarbeidet tjener som en feedback eller korrektiv til prosjektet i gjennomførings- og iverksettingsfasen. Formativ evaluering vil si at evalueringen er 2

3 med å forme tiltaket fra start til slutt. Helhetsperspektivet legges til grunn for arbeidet (Patton1978, 1980). Man anvender kvalitativ tilnærminger for å forstå hva som foregår. Det legges vekt på å fortolke prosessene i prosjektet som skal evalueres. Metoden innenfor denne forståelsen, knyttes gjerne til bruk av observasjoner og åpne dybdeintervju med ansatte, oppdragsgiver og eller brukere for å få et så bredt bilde som mulig av hvordan tiltaket fungerer og hvorfor eller hvordan prosjektet som evalueres, lykkes eller mislykkes i å oppnå sine målsettinger. Metodene som velges må ivareta de ulike perspektivene i forhold til deltagelse og målsetting. Metodene tilpasses informantenes forutsetninger for å bidra. Involvering av brukerne av evalueringsresultatene i evalueringsarbeidet, er en forutsetning. Målet her er at evalueringsresultater skal frembringe ny kunnskap og bli brukt. Ved å mobilisere brukerne på denne måten, oppnår en gjerne at flere blir ansvarliggjort overfor prosjektet, noe som bidra til at resultatene blir anvendt. Summativ evaluering: Summativ evaluering er en sluttevaluering av prosjektets innsats, mål og eventuelle effekt. Tilnærmingen er oppsummerende og mest opptatt av å vurdere resultatet av tiltaket og hva som førte til resultatet. Metodetilnærmingen er som ofte basert på kvantifiserbare mål. Her vil dem det gjelder i liten grad være med å påvirke gjennomføringen av evalueringen. En effektmåling som tar for seg tilstanden i en målgruppe før og etter intervensjon, er av eksperimentell karakter og fungerer summativt fordi resultatene vil foreligge en tid etter selve forsøket. Det er hevdet at det kan være kunstig å sette skille mellom summativ og formativ evaluering ( Baklien 1986). All evaluering har en tendens til å virke formativ, selv når den er ment å være summativ. Evalueringsarbeidet kan påvirke prosjektet underveis til tross for at intensjonene er å være nøytral. Dette må ikke betraktes som etisk forkastelig, men gjerne som det er uttrykt av Cronbach (1981): "Evaluatøren må ikke la sjansen til å være til hjelp gå fra seg; han blir betalt for å forbedre et tiltak, ikke for å referere en fotballkamp ". Det er også hevdet at summativ evaluering kan fungere formativt dersom kunnskapen i ettertid brukes til å justere nye prosjekter eller tiltak av tilsvarende karakter (Ogden 1989). Litteratur Baklien B. (1986). Evaluering for amatører. SIFA-rapport nr 1/86. Cronbach L.J. and Associates (1981). Toward Reform of Program Evaluation. Aims, Methods, and Institutional Arrangements. San Fransisco. Jossey-Bass Publishers. Ogden T. (1989). Prosjektevaluering - Problemer og muligheter ved valg av strategi og metoder. I tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr 2/89. 3 Nyttefokusert evaluering 3

4 Alle former for evaluering settes i gang fordi det anses som nyttig. Det er imidlertid en tilnærming som særlig legger vekt på dette hensynet, nyttefokusert evaluering. Nyttefokusert evaluering legger vekt på at dem evalueringen angår skal lære av og bruke det som kommer fram gjennom evalueringen. Tilnærmingen tar utgangspunkt i at den skal frembringe ny viten som informasjonsbrukerne, for eksempel oppdragsgiver eller andre, har bruk for. Evalueringen i et slikt perspektiv må gjennomføres på en slik måte at den nye lærdommen som samles blir tatt i bruk. Evalueringen blir nyttig bare i den grad informasjonsbrukerne ønsker informasjonen og det settes av tid til å samarbeide aktivt med de som har ansvar for evalueringsarbeidet. Nyttefokusert evaluering kan deles inn i fem trinn: 1. Identifiser personer, grupper, organisasjoner, politikere som er opptatt av og interessert i evalueringen og den informasjonen den inneholder. 2. Hjelp informasjonsbrukerne med å identifisere og fokusere evalueringsspørsmål som er praktisk relevante. 3. Utform evalueringsdesign og foreta metodevalg sammen med informasjonsbrukerne. 4. Drøft analyser og tolkninger med informasjonsbrukerne, og rapporter funnene slik at de blir forstått 5.Utform handlingsforslag som er tilpasset informasjonsbrukernes handlingsmuligheter. Finn og bring sammen (organisere) alle som vil vite noe om prosjektet eller virksomheten, og som vil bruke informasjonen. Legg vekt på å finne de som har sterke interesser i evalueringsresultatet og som er strategisk plasserte, entusiastiske, kompetente. Vær oppmerksom på at man kan ha ulik interesse i prosjektet avhengig av posisjon og ståsted. Alle intressentene bør uttale seg. Mest interessant er den informasjon som har sannsynlighet for å bli brukt. Informasjon som er direkte svar på spørsmål fra informasjonsbrukerne er slik informasjon. I et medvirkningsperspektiv er det viktig at metoder i evalueringsarbeidet velges for å sikre bredest og best mulig svar. Er barn og unge en del av målgruppen i evalueringen må for eksempel metodene tilpasses disse. Flere tilnærminger gir gjerne best mulig bredde og nyanser i evalueringen. Kombinasjoner av ulike tilnærminger for eksempel spørreskjema til et større utvalg og dybdeintervju til et mindre utvalg, kan gi nyansert informasjon. Til grunn for ethvert analysearbeid spesielt i forhold til kvalitative tilnærminger, er fortolkning. For å kvalitetssikre arbeidet bør man drøfte resultatene med informasjonsbrukerne og eventuelt utdype eller konkretisere en del spørsmål i analysen. Sørg for at fremstillingene er klare og lettfattelige. Skal arbeidet gi retning for ny handling eller oppfølging, bør forslagene ligge innenfor de rammene som informasjonsbrukerne rår over. Ingen ting kan virke så demotiverende som urealistiske handlingsforslag som man ikke kan følge opp. 4

5 Litteratur Patton M. Q. (1978). Utilization-Focused Evaluation. Sage. Olaussen (1990). Om organisering av nyttefokusert evaluering. Norges barnevern 1:90. 4 Empowermentevaluering Empowermentevaluering brukes gjerne i forbindelse med folkehelseprosjekt, og har som mål at det er brukerne eller informasjonsbrukerne i prosjektet som selv skal foreta evalueringen sammen med evaluator. Tilnærmingen samsvarer i høy grad med prinsipper i veiledning. Evaluator er en støttespiller i prosessen, og hjelper prosjektdeltakerne til selv å evaluere. Prinsipper som presenteres bygger delvis på en artikkel av David M. Fettermann (Fetterman 1994) og delvis på en HENÆR rapport utarbeidet av Hauger og Ausland (1999) og Rønningen (1999). Hovedprinsippene i empowermentevaluering: Hjelp til selvhjelp Målet med empowermentevaluering er å bidra til at prosjektarbeiderne blir selvhjulpne til å løse de oppgaver de holder på med. Evaluator er støttespiller i prosessen. Læring underveis Evalueringen er ikke en sluttevaluering, men en kontinuerlig læringsprosess. Dette gjør det mulig å justere kursen underveis. Utvikle strategier for å komme til målet Sette seg mål Man gjør opp status underveis nå-status, setter nye mål, og legger strategier for videre arbeid. Man bør sette av god tid til evaluering ved hvert prosjektmøte, samtidig som man kan sette av tid til workshops Man vurderer aktivitetene etter en type rangering, og dokumenterer underveis. Dokumentere prosessen på veien mot målet I prosjekter som strekker seg over en lengre periode, vil det være av betydning å gjøre opp status kontinuerlig i prosjektet. Man stopper opp og gjør en vurdering av nå-situasjonen, kontrollerer og korrigerer mål, samt vurderer realismen i målene underveis i prosjektet. En viktig del av evalueringsarbeidet er å kontrollere at intensjonene for hver fase i prosjektet er nådd og at delmålene er realiserbare. På bakgrunn av status, korrigeres eventuell kurs og ambisjonsnivå, og man vektlegger arbeidet for å sikre en nødvendig logikk mellom mål og delmål. Prosjektdeltagerne vurderer hva slags dokumentasjon som er nødvendig for å synliggjøre utviklingen på vei mot målet. De ulike interessentene i forhold til et prosjekt, vil ha ulike forventninger til hvordan prosjektet eller programmet skal gjennomføres og i forhold til hvordan det skal dokumenteres. Metoder for å gjøre opp status underveis kan variere. En metode er å be deltagerne vurdere et mål eller innsats på en skala fra en til ti. Be deltagerne om å vurdere hvor man befinner seg i forhold til at målet er nådd. Be deltagerne så om å vurdere hvor man burde befunnet seg. Er det stor avstand mellom ønsket og reell plassering, 5

6 drøftes hvorfor og hvordan situasjonen er blitt, hvor man bør befinne seg innen en gitt tidsperiode og hvordan man skal komme dit. Det er vesentlig at man i en slik sammenheng også vurderer realismen i det opprinnelige målet og om målet bør justeres underveis. Arbeidet drøftes og oppsummeres slik at man kan fortsette evalueringen og vurderingen i et nært planlagt møte. Litteratur Fetterman D. (1994). Steps of Empowerment Evaluation: From California to Cape Town. Evaluation an program Planning. USA. Hanson Ausland L. m fl (1999). Forebygging av helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Bruk av Opplandsløftet som case. HENÆR-rapport 8/99. Rønnningen G. E. (1999). Medvirkning fra barn og unge i helsefremmende og forebyggende arbeid. Ressurstilnærming og metode. HENÆR-rapport 12/99. 6

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Evaluering i praksis. Forfatter; Bergljot Baklien

Evaluering i praksis. Forfatter; Bergljot Baklien Evaluering i praksis Forfatter; Bergljot Baklien Artikkelen er tidligere publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift 5/87, - publiseres nå på forebygging.no etter avtale med tidsskrift og forfatter. Evaluering

Detaljer

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC Metoder for evaluering Flere generelle RRISC En enkel evalueringsmetode 1. Før evaluering 1. Velg evalueringsnivå 2. Velg evalueringsteknikk 2. Under evaluering 1. Utføre målingene 2. Registrere resultatene

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no... ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKKOMMUNER, GARDERMOEN 11.05.16 MARIT C. SYNNEVÅG, MCS:CONSULT FØRINGER UDIRs RAMMEVERK 6 Lokal strategi for språk, lesing

Detaljer

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning 1 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Parter: Veileder og psykolog -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Involvering av brukere og medarbeidere i endringsprosesser. Inger Johanne Sundby

Involvering av brukere og medarbeidere i endringsprosesser. Inger Johanne Sundby Involvering av brukere og medarbeidere i endringsprosesser Inger Johanne Sundby Vi får ikke gode løsninger uten å aktivt involvere de som utsettes for og/eller skal bruke systemene Grunnlag to rapporter

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

JobbIntro as. Strategiplan 2013-2016

JobbIntro as. Strategiplan 2013-2016 JobbIntro as Strategiplan 2013-2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Viktigste satsningsområder for perioden... 3 Lederskap... 4 Ansatte... 5 Rettigheter... 6 Etikk... 6 Partnerskap... 6 Deltakelse...

Detaljer

Barnevernet vil tettere på barnehagene

Barnevernet vil tettere på barnehagene fagartikkel Kari Emilsen er sosiolog og førstelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) for barnehagelærerutdanning. Barnevern Åse Bratterud er sosiolog og seniorforsker ved Barnevernets utviklingssenter

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet,

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Bokmelding. Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag

Bokmelding. Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag Bokmelding Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag Terje Ogden har skrevet en instruktiv og passelig lettlest bok om et tema som har vakt til dels heftig debatt

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Sentrale funn i rapporten (brukt som baseline/utgangpunkt for anbefaling og tiltak i oppfølgingsplanen):

Sentrale funn i rapporten (brukt som baseline/utgangpunkt for anbefaling og tiltak i oppfølgingsplanen): Forslag til oppfølging av anbefalinger fra rapporten «Can we demonstrate the difference that Norwegian aid makes? Evaluation of results measurement and how this can be improved»: Sentrale funn i rapporten

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

INNOVASJON I SKOLEN. Kjell Skogen: Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Et resymé av boka Liv Rostøl

INNOVASJON I SKOLEN. Kjell Skogen: Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Et resymé av boka Liv Rostøl Kjell Skogen: INNOVASJON I SKOLEN Kvalitetsutvikling og kompetanseheving Et resymé av boka Liv Rostøl Denne boka, gitt ut på Universitetsforlaget i 2004, er nyttig å lese. Den kan virkelig brukes som et

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Modul 2- Innføring i regnskap

Modul 2- Innføring i regnskap Modul 2- Innføring i regnskap Modulen gir kursdeltakerne en kort innføring i sentrale regnskapsbegrep, hva regnskap er og hvorfor regnskap brukes slik det gjør. Sist endret 10.09.2004 Generelt Nødvendig

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996

Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996 Angstringen Oslo Deltagelse i Angstringen Oslos selvhjelpsgrupper : Hvilke erfaringer har vi gjort siden 1986 : Rapport fra en undersøkelse gjennomført blant medlemmene En diskusjon av begrepene angst

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Korte avstander Bruker

Korte avstander Bruker Fokusområder VERDIMATRISE MALVIK KOMMUNE Korte avstander Bruker Åpen Nyskapende Samhandlende Synlig og tilgjengelig Innbyggerne i Malvik og andre brukere kan lett navigere seg fram i kommunens organisasjonskart

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Nordic Urban Design Association

Nordic Urban Design Association Nordic Urban Design Association Sommerskole 2009, Sandefjord, 18-19 juni Foto: Knut Sten Hvordan skaper vi gode, attraktive og velfungerende plasser i våre byer- og tettsteder? - undervisning i metode,

Detaljer

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere.

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere. 1 2 Beskrivelse av evalueringsskjemaet Dette evalueringsskjemaet består av et spørreskjema i fire deler og et område for generell informasjon om kurstilbyder. Hver av de fire delene skal måle effektiviteten

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer