Fremmet av: Innhold: Hvem svarer. Revmatikere trenger varmtvannstrening. Bedre medvirkningsprosesser Bygg tak over Leangen kunstisbane

Transkript

1 Komitèinitiativ, private forslag, kortspørsmål og interpellasjoner til bystyrets møte Settes opp til behandling i den rekkefølge de er mottatt til bystyrets postmottak. Sist oppdatert: kl Private forslag, Interpellasjoner, kortspørsmål Komiteinitiativ: 1. komiteinitiativ Private forslag: 1. privat forslag Kortspørsmål: 1. kortspørsmål Svein Otto Nilsen (PP) 2. kortspørsmål Interpellasjoner: 1. interpellasjon Hilde Opoku (MDG) 2. interpellasjon Svein Otto Nilsen (PP) 3. interpellasjon Ottar Michelsen (SV) 4. interpellasjon Svein Otto Nilsen (PP) 5. interpellasjon Ismail Salad Elmi (Ap) og Rita Kumar (Ap) 6. interpellasjon Michael Momyr (H) 7. interpellasjon Sissel Trønsdal (Ap) og Turid Stenseth (Ap) Fremmet av: Innhold: Hvem svarer Revmatikere trenger varmtvannstrening Bedre medvirkningsprosesser Bygg tak over Leangen kunstisbane Tenk bane kjør bane Prioritering av fast dekke på grusveger Crickettilbud i Trondheim Jernbanen som Trondheims bybane Tillitsmodellen Kom.dir. Helge Garåsen Kom.dir. Einar Aassved Hansen Ordfører Rita Ottervik Kom.dir. Einar Aassved Hansen Ordfører Rita Ottervik Ordfører Rita Ottervik Ordfører Rita Ottervik Kom.dir. Helge Garåsen 8. interpellasjon Muzaffer Kara Bostedsnære turløyper Ordfører Rita Ottervik (Ap) 9. interpellasjon Kenneth Kjelsnes (SV) Sykkelvask Kom.dir. Einar Aassved Hansen 10.interpellasjon Berit Tiller (H) Sommerjobb som gründer Kom.dir. Ola By Riise 1. KOMITEINITIATIV 1. PRIVATE FORSLAG fremmet av

2 1. KORTSPØRSMÅL fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) Revmatikere trenger varmtvannstrening. Viser til Trondheim Revmatikerforening sitt innlegg i Adresseavisen hvor foreningen beskriver situasjonen for trening i varmtvannsbasseng i Trondheim. Revmatikere med diagnose Bekhterevs, leddgikt og artrose har hatt rett på fri behandling. Dette klarer ikke Trondheim kommune å oppfylle og derfor er Trondheim Revmatikerforening sitt tilbud til brukerne et meget viktig tilbud. De aktiviserer 210 personer i hver uke i 40 uker pr. år og det er viktig å påpeke at alle tillitsvalgte i Revmatikerforeningen er ulønnet. Foreningen var en pådriver for å få etablert et helsebad i Pir badet og bidro i tillegg til sin kompetanse med kr til helsebadet. I dag får foreningen kun kr og det er mindre enn det de fikk i Kampen om midler til tiltaket har pågått i mange år og tiltaket kan i verste fall måtte legges ned. I 2008 så man viktigheten av tilbudet og foreningen fikk kroner i tilskudd. Etter dette året har politikerne redusert beløpet til kun kroner i Trening i basseng på 34 grader er svært viktig for brukerne og dette er klart dokumentert. Dette gir en total bedring i total helsesituasjon som samfunnet må ha råd til å støtte. Dette helsebadet bedrer muligheten til at brukeren kan fortsette i arbeidslivet og kan føre til mindre bruk av dyre helsetjenester. Jeg føler at tiden er inne til å se på viktigheten av den jobb Trondheim Revmatikerforening gjør og oppjusterer støtten slik at tilbudet med varmtvannstrening kan bli ivaretatt. Spørsmål til ordføreren: Hva vil ordføreren gjøre for å få bedret situasjonen for Revmatikerne slik at varmtvannstrening kan bli ivaretatt? Svar på spørsmålet fra kommunaldirektør Helge Garåsen: Ordfører. Rådmannen ser svaret i sammenheng med debatten i avisene siste tiden, herunder ordførerens svar på leserinnlegg i Adressa 23. desember Trondheim revmatikerforening gir et svært godt tilbud om trening i oppvarmet basseng ved Pirbadet, og kommunen vil så lang mulig støtte slike tiltak. Både rådmannen og politikere prøver å fordele støtten til frivillige lag og organisasjoner på en rettferdig måte. Det er stort press på tjenestene våre. Behandling i basseng er en dyr form for behandling. Kommunen har derfor valgt å prioritere andre former for fysikalsk behandling for å dekke behandlingsbehovet for personer med kronisk sykdom. Det er primært fysikalske institutt som ivaretar det kommunale ansvaret for behandling til denne pasientgruppen. Det finnes i dag oppvarmet basseng ved Pirbadet og Husebybadet. Eventuell utvidelse av kapasiteten må vurderes når det bygges nytt basseng.

3 Samhandlingsreformen og Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ) legger opp til at kommunen skal ta et større ansvar for habilitering og rehabilitering, og da særlig rehabiliteringstjenester for personer med kronisk sykdom. Gjennom Temaplan for habiliterings- og rehabiliteringstjenester for voksne har kommunen vedtatt å utbedre tilbudet til personer med kronisk sykdom. Rådmannen er bedt om å legge fram en egen sak til formannskapet (juni 2017) med en handlingsplan for denne temaplanen. Støtten til Revmatikerforeningen og tilbudet for øvrig vurderes i denne handlingsplanen. Svaret ansees som avgitt. 1. INTERPELLASJON fremmet av Hilde Opoku (MDG) Bedre medvirkningsprosesser Byene vokser, vi bor tettere og interessemotsetningene står gjerne steilt mot hverandre. Ofte handler det om manglende kommunikasjon og tilrettelegging for deltagelse fra kommunale myndigheter. Andre ganger at de berørte ikke har god nok kjennskap til når man bør ytre seg i høringsprosesser. I begge tilfeller blir resultatet fravær av nødvendig forankring i befolkninga og nabolagene hvor planene skal settes ut i live. Vi har det siste året sett det for eksempel på Nidarø, Bromstad og Sverresborg. Selv innspill til prosessen for et radikalt bedre kollektivtilbud i byen beskrives som beboernes kamp mot superbussen. Omstillingen må til, og vil by på utfordringer. Imidlertid kan slike utfordringer også få positive konsekvenser - såfremt vi fra Kommunens side ser mulighetene, og fokuserer på bedre medvirkningsprosesser framover. Får å få til reell medvirkning må både politikere, administrasjon og innbyggere delta i politikkutviklinga på flere arenaer og nye måter, og ikke minst tidligere i prosessene enn det som er dagens praksis. Samhandling burde skje i alle ledd- fra å definere overordna målsetninger, over planlegging og implementering, fram til medbestemmelse over hvordan områder kan og skal brukes også etter at de har vært (om-) bygd. Gjennom å ta del i utformingen av sitt eget livsrom vil innbyggerne ikke bare nytte godt av bedre tilpassede omgivelser. De vil også oppleve endringen som mindre truende, oppleve større kontroll i hverdagen, og få mulighet til å forhandle fram kompromisser. Dermed får innbyggerne større innsikt i hvilke hensyn det må tas, og hvordan man kan påvirke prosesser på en positiv måte. Det er ingen tvil om at siste halvårs erfaringer fra folkemøter og debatter ikke bare har vært konstruktive. En by som erkjenner at det er innbyggerne som spiller hovedrollen, er bevisst på at den er satt sammen av ulike nabolag og som tør å slippe innbyggerne til i utformingen oppleves som mer interessant og variert, og vil utvise større særpreg enn byer som er utviklet på bakgrunn av overordna forståelser og behov; uavhengig av om det er fra offentlige eller kommersielle aktører.. I tillegg vil en by som inkluderer sine innbyggere ofte utvise et mer levende kulturliv, og utvikle en godt forankret, lokal identitet. God medvirkningsmetodikk kan også forebygge, og bidrar til å løse en rekke sosiale utfordringer. Opplevelser av ekskludering, fremmedgjøring og overkjøring kan være med å skape et bilde av et samfunn som ikke har plass til meg, og der jeg er uønsket. Aktiv involvering i alle ledd fra planlegging og utforming til implementering, drift og vedlikehold, gir større innsikt i hvordan samfunnet fungerer, og bidra til grunnleggende erfaringer av å bli hørt, tatt på alvor, og være del av noe større. Dette kan bli viktige byggesteiner i å utvikle en forståelse for hva det innebærer og være et aktiv medlem i et demokratisk samfunn. I tillegg kan aktiv medvirkning være et viktig bidrag til å utjevne sosiale forskjeller innad i nabolag og ulikheter mellom nabolag. Det er ingen hemmelighet at dagens system

4 gir utdanning og andre personlige ressurser status og mer innflytelse - og at mange grupper uteblir fra de offisielle «folkemøtene». Kanskje det er nettopp disse gruppene som treng å bli invitert med, som har de gode ideene om de blir gitt en mulighet til å bidrar positiv i sin umiddelbare kontekst. Reell medvirkning er i seg selv helsefremmende, og øker livskvaliteten - samtidig som inkluderende prosesser frembringer bedre resultater. Dette handler om å ta innbyggerne på alvor, og krever ikke bare en økt fokus på, men kanskje også mer kreative møter å gjennomføre medvirkning på. Erfaringene fra områdeløft Saupstad hvor medvirkning, særlig av bydelens unge har stått i fokus underbygger dette. Modellen forsøkes nå overført til Rosenborg bydel. Økt medvirkning krever mange ulike metoder, som planverksteder, workshops, ungdomstråkk, dialogmøter, kurs (f.eks dyrking) og man må inn på hverandres arenaer for å diskutere aktuelle problemstillinger (f.eks i kirken, i moskeen, på frivilligsentralen, på biblioteket m.m.). Helt konkret har de her styrket medvirkningsprosessen opp mot planlegging av Heimdal VGS og de nye kommunale skolene. Flere hundre innspill som er sendt programledelsen i innspillskassen er sortert. Medvirkningsprosesser kan ta mange former, kanskje er det tiden inne for å reetablere bydelsråd med utgangspunkt i mål om medvirkning? Kanskje vi burde drøfte andre måter å skape innflytelseskanaler på, som er mindre formelle, og bedre tilpasset grupper som er mindre aktive fra før? På NTNU forskes det på Trondheimsmodellen for samspill, her kan vi også hente innspill. Uansett form økt medvirkning tar, er en viktig erfaring er at det er essensielt at premissene og rammene for medvirkningen kommuniseres i hvert enkelt tilfelle: hva betyr medvirkning i akkurat denne sammenhengen? Hva er det mulig å påvirke, hvordan skal jeg gå fram for å påvirke, hva er de overordna målsetningene, hva er bestemt og hva er usikkert. Uten en bredere involvering og et større medbestemmelsesrom kan det være vanskelig å mobilisere til den store dugnaden som vil være avgjørende for å lykkes med den omstillinga vi har foran oss. Både når det gjelder vår del av ansvaret for Paris-avtalen og bærekraftsmålene, og ikke minst utfordringene knyttet til endringer i arbeidslivet, omsorgen og økonomien. Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at aktive medvirkningsprosesser er en forutsetning for å få til økt trivsel og samhandling i byen, og sikre forankring for de store omstillingsprosessene vi har foran oss? Forslag til vedtak: Bystyret ber Rådmannen legge fram en strategi for aktiv medvirkning innen utgangen av Svar fra kommunaldirektør Einar Aassved Hansen: Ordfører. I Trondheim kommune pågår det mange medvirkningsprosesser. Alle er ikke like systematisert og innarbeidet som metode i det løpende arbeidet. Brukerråd er prøvd ut over tid og er kanskje det beste eksempelet på medvirkning satt i system. Bystyret vedtok i 2007 å etablere brukerråd ved alle sykehjem og helsehus. Brukermedvirkning skulle sikre at pasienter og pårørendes stemme blir hørt. Brukerrådet består av 3-5 beboere eller pårørende til en beboer. Sammen med enhetsleder og medarbeidere gjennomføres minimum fire møter pr år. På denne måten får brukerne økt innflytelse på kvalitet og tilbud der de bor. Og ved å lytte til og samarbeidet med brukerrådene kan Trondheim kommune videreutvikle helse- og omsorgstjenestene på en god og framtidsrettet måte. Aktive medvirkningsprosesser er også et uttalt mål i Områdeprogram for Saupstad-Kolstad 2013-

5 2020. Erfaringene så langt er at medvirkning og lokal forankring er helt nødvendig og en forutsetning for å lykkes med utvikling av gode lokalsamfunn. Metodikken som er benyttet kan tilpasses og overføres til kommunens øvrige arbeid med andre større omstillingsprosesser. Det er også på andre områder høstet gode erfaringer med medvirkning de siste årene; på idéstadiet i tidlige planprosesser, med uttesting av ideer gjennom midlertidige tiltak og mer aktiv bruk av moderne digitale kommunikasjonskanaler. Bycampus vil være et utviklingsområde i mange år fremover. For dette området vil Trondheim kommune i samarbeid med NTNU, skape arenaer for diskusjon for flere aktører og beboere rundt bydelens utvikling. De fleste er engasjert i nærmiljøet sitt, de kjenner området og er de første som bør spørres angående utfordringer, endringer og utvikling i området. I større planarbeid og utviklingsstrategier gjøres dette gjennom undersøkelser, intervjuer og verksteder. Det danner et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre planarbeidet. Dette er utprøvd bl.a. for områdeløft Saupstad, byrom i Midtbyen og Elgeseterområdet. For å bedre forstå fremtidens studenter sine behov har det blitt gjennomført en medvirkningsprosess med ungdom på Rosenborg skole der de har kartlagt og lagt fram sine ønsker for Elgeseterområdet og høyskoleparken. Et annet eksempel er publiseringen av en stedsanalyse for bycampus på nett der det er mulig for alle å kommentere innholdet, og gjennom det bidra til kunnskap om nærmiljøet. På Nyhavna vil leietakerne involveres videre som premissgivere for kulturprogram for fremtidas bydel. På Sluppen inviteres naboer til samarbeid om hvordan bydelen bør utvikles. Slik kan det testes ut ulike måter å engasjere innbyggerne i byutviklingen. Kommunen har de siste årene prøvd ut midlertidige tiltak i forkant av permanente løsninger. Trappa og piren som studentene bygde ga Kongens gate allmenningen et helt nytt liv. Fullskala skissering på Torvet og prøvebelysninga av bryggerekka gir verdifulle erfaringer med fysisk utforming og tilbakemeldinger før endelig løsning velges. Hendelser på Nyhavna i fjor sommer ble arrangert for å gi flere av byens innbyggere et forhold til den nye bydelen. Prosjektet førte til at aktører og leietakere begynte å snakke sammen. Erfaringene er så gode at midlertidig uttesting er innført som metodikk i byromsstrategien Byrom i sentrum. Trondheim kommune har de siste årene tatt i bruk nye verktøy og økt innsatsen for å kommunisere byutviklingsprosessene til befolkningen. Det er gjort et løft gjennom bruk av sosiale medier som facebook, formidling gjennom Trondheim 2030 og egne nettsider. Slik kommunikasjon er viktig for at innbyggerne skal få informasjon om aktuelle saker på en lettfattelig måte og kunne gi ønskede innspill. Trondheim kommune kan nå brukergrupper og aktører vi ikke har nådd gjennom de tradisjonelle, lovpålagte prosessene kommunen gjennomfører. Media er en viktig samarbeidspartner i dette. Kommunen satser på digitale løsninger og deltar bl.a. i utviklingsprosjekter sammen med KS og Kommunal og moderniseringsdepartementet. For planarbeid har dette ført til bedre innsyn gjennom kartløsningen hvor det er mulig å se nye planer, byggesaker og tilhørende dokumenter. Det har også gitt flere muligheter for tilbakemelding via kommunens nettsider. Nytt system for byggesaksbehandling, med større grad av innsyn, innføres i februar Kommunen har også gått til anskaffelse av datautstyr som gjør det mulig å vise fram 3D modeller og gå inn i planforslagene med hjelp av VR-briller. Dette gjelder også framvisning av større saker på skjermer i kommunens lokaler.

6 Dette viser at Trondheim kommune alt har gjennomført mange prosesser for medvirkning gjennom ulike prosjekter de siste årene. Metodene og strategiene for medvirkning utvikles best gjennom konkrete områdeprosjekter og gjennom evaluering av disse. Det bør vurderes å gjennomføre en interessentanalyse i forkant av medvirkningsprosesser for å sikre at nøkkelinteressentene er med. Alle områder og planer er unike og krever ulik tilnærming. Rammene for medvirkningen som skal skje må være avklart til enhver tid. Medvirkningen må være reell og konkret, og det må være kort avstand mellom medvirkningen og synlige resultater av den. Aktiv medvirkning er utfordrende, og et godt resultat krever tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å drive gode idèprosesser, håndtere uttestinger og kommunikasjon. Rådmannen anbefaler derfor å velge ut tre ulike områder i 2017 som testarena. Det vil gi oss et større erfaringsgrunnlag om hva som fungerer før det utarbeides en aktiv strategi for medvirkning. De tre områdene er Nyhavna med ideer i en tidlig fase, Bycampus med uttesting av ideer og løsninger og Områdeløft Saupstad for å hente ut erfaringer fra prosessen med strategiplanen og gjennomføring av de konkrete utviklingsprosjektene. I handlings- og økonomiplanen er det vedtatt et periodemål "Vi er en åpen kommune" der hensikten er en enda tettere samhandling med innbyggerne og omgivelsene i framtida. Svaret anses som avgitt. 2. INTERPELLASJON fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) Bygg tak over Leangen kunstisbane NM på skøyter ble avholdt på Leangen 17 og 18. desember. Flere skøytelegender med Jan Egil Storholt og Rolf Falk-Larssen i spissen etterlyser i Adresseavisen tak over Leangen skøytebane. Dette har jeg også flere ganger fremmet politisk uten å få flertall for dette. Trondheimsalliansen fikk mye ros for NM-arrangementet, men regnet gjorde dessverre isen til sandpapir. Hvordan kan Trondheim kommune se bort i fra den sport som har gitt mest glede gjennom tidene? Vi trenger skøytesporten også i fremtiden. Som bystyrerepresentant for Pensjonistpartiet er jeg selvfølgelig fremdeles positiv til ideen om å få til tak over Leangen Kunstisbane. Undertegnede fremmet i bystyret så tidlig som 26. Mars 1998( saken: finansiering, rehabilitering av Leangen kunstisbane) en merknad hvor man ba administrasjonen se på muligheten for å bygge tak over Leangen Kunstisbane i samarbeid med næringslivet i området. På den måten kunne anlegget også brukes til andre formål til det beste for både idretten og næringslivet i området. Dette vil sikre driften av anlegget bedre enn det gjøres i dag. Dessverre fikk merknaden ikke flertall den gang men AP og Bylista støttet min merknad i Jeg har fremdeles tro på at firma i Leangen-området er interessert i å vurdere muligheten til å realisere prosjektet. Jeg vil derfor nok en gang foreslå at bystyret ber administrasjonen i Trondheim kommune se på muligheten til å få til et samarbeid med næringslivet på Leangen for å realisere tidligere planer om tak over Leangen kunstisbane til det beste for lengdeløp, ishockey og curling.

7 Vi trenger et bedre tilbud også for de skøyteinteresserte i Trondheim. Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at noe må gjøres for å bedre forholdene på Leangen også for de som driver med lengdeløp? Forslag til vedtak: Bystyret ber rådmannen se på muligheten for å bygge tak over Leangen Kunstisbane i samarbeid med næringslivet i området. På den måten kunne anlegget også brukes til andre formål til det beste for både idretten og næringslivet i området, samtidig som man kan sikre driften av anlegget bedre enn i dag. Svar på interpellasjonen fra ordfører Rita Ottervik: Bystyre. Leangen hurtigløpsbane har de senere årene gjennomgått en rehabilitering og fornyelse som innbefatter ny hurtigløpsbane for skøyter med sikkerhetsputer og kjølerørsystemer. Totalprosjektet skal ferdigstilles til sommerens med to 7er kunstgressbaner og kjølerør for kunstis om vinteren på indre bane, og en gangbru over hurtigløpsbanen fra hovedinngangen ved Leangen ishall over til indre bane. Dette vil gi innbyggerne i Trondheim et helårsanlegg som er bygd for bruk både av idrettslag, og for lek og egenorganisert aktivitet for barn og unge. Samlet sett utgjør investeringene i nye Leangen hutigløpsbane med indre bane islagt og kunstgress til sommeren på til sammen 59 millioner. I tillegg er det på Leangen investert fra kommunens side i ungdomshall til 50 millioner, samt betydelige oppgraderinger av kjøleanlegg og den gamle ishallen. Private har bygget curlinghall med bidrag fra kommunen. Hvis vi ser samlet de siste årene er det investert for mer enn 180 millioner på de siste åtte årene til isidrettene på Leangen. I 2017 investeres det også i nye vant i ishallen og både Leangen ishall og Dalgård har fått betydelig opprustning de siste årene, med blant annet avfuktingsanlegg. Rådmannen har i byggeprosessen hatt tett dialog med skøytemiljøet vedrørende utforming, sikkerhet og idrettsfaglige krav til det nye anlegget Det har vært en del utfordringer med utviklingen av anlegget, noen rådmannen flere ganger har orienterte om flere ganger til formannskapet. Siste gang formannskapet ble orientert om utfordringene på Leangen var 4. oktober 2016, FO 139/16. Noen av disse utfordringene kan sees i sammenheng med at man på Leangen bygger et kjøleanlegg for et utendørsanlegg. Høy utetemperatur eller svingninger i utetemperaturen gir utfordringer i anlegget. Under NM arrangementet i desember var det mildvær og regn under store deler av mesterskapet, noe som gjorde at det selvfølgelig ble en variabel iskvalitet. Hvis vi ser til resten av Europa kan man også se en utvikling der hurtigløp på skøyter i stor grad har gått fra å være en uteidrett til å bli en hallidrett. I Plan for idrett og fysisk aktivitet vedtatt av Bystyret , sak 50/15 og ambisjonene i punkt 9.4, står som følger: - Leangen ishall videreføres og videreutvikles som eliteanlegg for ishockey.

8 - Det igangsettes en mulighetsstudie for Leangenanlegget for å avklare muligheten for å gi plass til flere idretter, og som inkluderer en modernisert og utvidet ishockeyarena som også kan fungere som en arrangementsarena for Trondheim øst. Når det gjelder ishockey har bystyret også vedtatt som del av Pif-planen følgende: - Leangen ishall videreføres og videreutvikles som eliteanlegg for ishockey. - Det vurderes anlagt en utendørs ishockeybane med kjøleanlegg på Tiller. Kommunen skal også vurdere om den kan bygges som hall. Idrettstomta på Tiller er utleid til Statens vegvesen fram til april Så langt har ikke bystyret prioritert midler til en mulighetsstudie av denne tomta. Bystyret har også understreket behovet for interkommunale anlegg og ordføreren er derfor glad for at Leinstrand Il jobber med et hallanlegg på Klett med kombinert skøyte- og ishockeybane med 200m rulleskøyte- og kunstfrosset skøyteflate, og en løpebane, med tanke på felles anlegg med Skaun, Melhus, Klæbu og Trondheim kommuner. På bakgrunn av dette vil ordføreren be rådmannen om å utrede de ulike innsatsområdene for isidrettene i tilknytning til saken om idrettsinvesteringer som kommer etter påske, slik at bystyret får nærmere informasjon og mulighet til å prioritere rekkefølgen på tiltakene. Idrettsrådets anbefaling må også ses i sammenheng med denne saken. Svaret anses som avgitt. 3. INTERPELLASJON fremmet av Ottar Michelsen (SV) Tenk bane kjør bane Planene om superbuss legger opp til investeringer på rundt en halv milliard under slagordet tenk bane kjør buss. Omlegging av rutestrukturen er fornuftig, bl.a. slik at ikke alle må innom Midtbyen, men på sikt må vi over på tenk bane og kjør bane. For å sikre et framtidig transportsystem som kan bringe mange mennesker raskt og effektivt, er det behov for en bybane. En rekke byer, også på størrelse med Trondheim, går nettopp i denne retningen. Bergen har fått sin bybane. I Lausanne som ikke er mye større enn Trondheim, er en bybaneetablering et helt sentralt element i å knytte campus og sentrum sammen. Det er ved flere anledninger blitt bestilt en grundig og oppdatert utredning av mulighetene for bybane også i Trondheim. Vi tror det er et blindspor å si at vi skal etablere traseer for superbusser for deretter å se om disse skal endres til bane. Dette vil kreve en oppgraving av nødvendige kollektivtraseer og gi fult kaos. De fleste busstraseene må forbli busstraseer, framtidige bybanetraseer må planlegges uavhengig av dette. Det vil være krevende å etablere traseen gjennom tett bebygde områder. Vi må derfor være på forskudd når nye store områder planlegges og se hvordan disse eventuelt kan tilrettelegges for bybane. Da kan vi se bybane og buss som supplerende tilbud i kollektivsystemet i Trondheim med hver sine styrker. Styrken til bybane er kapasitet og langsiktighet. Styrken til buss er fleksibilitet og

9 lavere grunninvesteringer. I Bergen har etableringen av bybanen utløst investeringer på flere titalls millioner langs traseen siden utbyggere er sikker på god kollektivbetjening i all overskuelig framtid. I Trondheim er det kanskje spesielt to områder som peker seg ut som store sammenhengende utviklingsområder. Sør for Midtbyen vil det bli et større, nesten sammenhengende utviklingsområde med campus Sorgenfri Sluppen. Øst blir det et tilsvarende område med travbanetomta Rotvoll Overvik og eventuelt Dragvoll. Disse kan kobles sammen med områdene på Nyhavna og Lilleby. I stedet for å forsøke å presse en bybane inn i traseer tiltenkt buss, kan det være en mulighet å bruke en av parallellgatene til Elgeseter gt sørover. Dersom Klæbuveien brukes vil dette flytte traseen nærmere campus, det vil gi enkel adgang til Lerkendal, og det bør kunne gi god kobling inn mot Sorgefriområdet og videre sørover. Østover kan det være mulig å se for seg en løsning med sambruk av jernbanen på deler av strekningen når denne bygges ut til to spor. Dette vil sikre en god kobling til Nyhavna og Lilleby før bybanen må i egen trase fra Leangen, opp mot travbanen og de nye utbyggingsområdene. Spørsmål til ordfører: - Deler ordfører oppfatningen at dersom vi skal få på plass en bybane, må denne planlegges inn i de store områdeplanene før disse er låst og umuliggjør egne traseer for bybane? Forslag til vedtak: 1) Bystyret ber rådmannen sørge for at det i 2017 kommer en utredning av bybane. Dersom denne ikke kommer som en del av den planlagte byutredningen, må det lages en egen bybaneutredning 2) Bystyret ber rådmannen se på alternative trasemuligheter i områdeplanlegging slik at disse viser hvordan store utbyggingsområder kan knyttes til en framtidig bybane. Svar fra kommunaldirektør Einar Aassved Hansen: Ordfører. Statens Vegvesen gjennomfører nå en byutredning der det utredes hvilken effekt ulike tiltak vil ha på å nå målet om nullvekst. Utredningen gjøres i tett samarbeid med Trondheim kommune, Sør- Trøndelag Fylkeskommune, Jernbanedirektoratet, Miljøpakkesekretariatet og Trondheimsregionen som deltar i utredningsarbeidet. Utredningen skal gjennomføres for 2030 situasjonen og ferdigstilles i desember Det skal analyseres på ulike strategier for arealutvikling, kollektiv-, sykkel- og gangtilbud, tilrettelegging for næringstransport og restriktive tiltak som bompenger og parkering. Utredningen skal beskrive virkningen av ulike tiltak innenfor hver strategi, men ikke konkludere. Utredningen skal være grunnlag for neste bymiljøforhandling eller byvekstforhandling i Innenfor analyse av kollektivtransport vil det være naturlig å analysere på ulike strategier som styrking av jernbanen som kollektivtilbud, en bybaneløsning og ulike kombinasjonsløsninger med buss og superbuss. Utredningen vil kunne si hvilken effekt en bybane vil ha i forhold til nullvekstmålet sammenlignet med andre kollektivtilbud. (og i kombinasjon med ulike(en) arealstrategier som f.eks. en knutepunktbasert arealutvikling.) Utredningen vil være grunnlag for en eventuell videre og mer detaljert bybaneutredning dersom dette blir en del av den neste Bymiljøavtale (Byvekstavtale) i I mai 2011 behandlet bystyret sak om Bybaneutredning og valg av langsiktige kollektivløsninger. Mulighetsstudien og vurderingene rundt bybane og superbuss var et viktig grunnlag for den senere

10 satsingen på superbuss. Her omfattet bybaneutredningen to gjennomgående bybanelinjer, bybane i kollektivbuen og bybane kombinert med Gråkallbanen. De to konkrete bybanetrasene som ble vurdert var Kattem-Brundalen og Dragvoll-Strindheim. Utredningen den gang vil være et viktig grunnlag for en ny vurdering. Ved planlegging av trase for en bybane er det mange forhold å ta i betraktning; det må være en sammenhengende trase uten krappe svinger og bratt stigning. I tillegg må det sikres en tett arealutvikling rundt stasjonene slik at en sikrer et godt kundegrunnlag til en stor investering som bybane. Det er derfor lite hensiktsmessig å sikre traseer i enkelte områdeplaner uten overordnete og førende planer og utredninger som viser en helhetlig trase. Svaret anses som avgitt. 4. INTERPELLASJON fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) Prioritering av fast dekke på grusveger Formannskapet behandlet 25. januar 2000 (for 17 år siden) en prioriteringsliste av fast dekke på grusveger i Trondheim. Trondheim har om lag 320 grusveger med en samlet lengde på 105 km. Det foreligger et program fra 2005 for å asfaltere disse grusvegene. I dette programmet er det laget en prioritering av hvilke veger som skal få asfaltdekke basert på helse og miljøaspekter. Dette bør kanskje også vurderes i forbindelse med Miljøpakkens satsningsområde. På grunn av manglende bevilgninger gjennom mange år er det ikke mulig å følge listen fra 2000 og svært få veger har fått bedret vegstandarden. Ettersom det har gått hele 17 år siden prioriteringslisten ble behandlet, finner jeg det naturlig at saken om fast dekke på grusveger blir gjennomgått på nytt politisk. Det har skjedd svært mye i Trondheim i løpet av de 17 årene som kan ha påvirket behovet for å få fast dekke. Derfor må prioriteringslisten bli gjennomgått med nye øyne. I tillegg må man i samme prioriteringsliste denne gang ha med vegene i Klæbu. Vil Ordføreren legge frem en ny sak til politisk behandling som viser dagens behov for fast dekke på grusveger i Trondheim, samt gjennomgå prioriteringslisten som ble vedtatt i formannskapet i 2000 (sak 17/00)? Forslag: Bystyret ser det som viktig at man legger frem til politisk behandling en ny sak som viser prioritering av fast dekke på grusveger i Trondheim. Saken kan bygge på formannskapets sak fra januar 2000 (sak 17/00) hvor de enkelte grusvegene i Trondheim er sortert etter nytte/kostnadsverdi. Prioriteringslisten må bli gjennomgått på nytt og man må få vegene i Klæbu inn på den nye prioriteringslisten. Svar fra ordfører Rita Ottervik: Bystyre.

11 Kommunen har i dag heldigvis en bedre oversikt over kommunens vegnett, gjennom vegregisteret NVDB (Nasjonal vegdatabase) enn man hadde for 17 år siden. Jeg har fått opplyst av rådmannen at det er 83 km grusveg i Trondheim kommune. I dag har man ikke tilsvarende oversikt i Klæbu kommune, men det er en pågående dialog for og også å innlemme Klæbu kommune i vegregisteret. Prioriteringslisten med beregning av kost/nytteverdi ved ombygging til fast dekke er beregnet ut fra et sett parametre; så som vegstandard som omfatter stigning, fartsnivå og bæreevne, trafikkmengde, standard på naboveger og ikke minst antall boenheter. Og mye av dette har endret seg siden Det ble den gangen i 2000 lagt fram en liste over de 50 høyest prioriterte grusveger i Trondheim kommune, noe som den gang tilsvarte ca 13km. Fra denne listen er det per i dag asfaltert ca tre veger fram til 2006 ifølge rådmannen. Bare i min bydel registrerer jeg at det er asfaltert veger siden det, så jeg ser behovet for å oppdatere en ny liste. En ny liste kan se på behovet og vurdere endringene som har kommet siden da og sette en ny rekkefølge på de vegene. Ordføreren er enig med interpellantens forslag at det er på høy tide å revidere denne listen og se på de behovene og de mulighetene vi har mot kost/nytte og drift blant annet. Det er også fornuftig slik interpellanten er inne på i forslaget, om å innlemme Klæbu kommune i denne listen. Dette vil være planer som strekker seg langt fram i tid og inn i den nye felles Trondheim kommune. Ordføreren vil anbefale bystyret å støtte interpellantens forslag slik at rådmannen kan komme tilbake med en politisk sak hvor listen blir revidert og satsning på videre asfaltering i Trondheim kommune. Svaret ansees som avgitt. 5. INTERPELLASJON fremmet av Ismail Salad Elmi (Ap) og Rita Kumar (Ap) Crickettilbud i Trondheim Cricket er en sport som har bevart mange av sine originale særtrekk. Det spilles kamper over lang tid, og det er familievennlig. Her kan en få til en naturlig overgang mellom park, idrett og urban aktivitet. For noen kan en familiesøndag i Marinen med grill og cricket være tilsvarende en familieskitur med kakao og Kvikk-Lunsj. Cricket er en voksende sport i Norge, til tross for at de har få spilleflater. Det er profilerte spillere på nasjonalt og lokalt nivå i Trøndelag i cricket. Vi har i dag flerkulturelle miljøer som bidrar til identitetsbygging, gir kunstneriske opplevelser, innehar kulturell og kunstnerisk kompetanse og er med på å bygge opp ny kompetanse gjennom utdanning, trening og rekruttering av nye kulturarbeidere. Også på idrettsområdet mangler det nødvendig infrastruktur for det flerkulturelle Idretts-Norge, for at det skal kunne utfolde seg. Idrettsgrener som ikke har vært de tradisjonelt norske, som bl.a. cricket, basketball og landhockey, mangler baner, garderobeplass, klubbhus osv. Dette må vi også gjøre noe med dersom vi vil ivareta og utvikle det flerkulturelle Idretts-Norge og dermed også skape et enda mer spennende idrettsmiljø. Selv om det er flere hundre lokale cricketspillere her i regionen, i tillegg til at Norges neste tredje beste cricketklubb holder til i Trondheim, har vi ingen

12 cricketbane. De aller fleste kommer fra tradisjonelle cricketnasjoner som India, Pakistan, Sri Lanka, New Zealand og Storbritannia her hos oss og en egen bane vil bety enormt for rekrutteringen. Spørsmål til ordføreren: Er ordfører enig i at det bør legges til rette for et crickettilbud i Trondheim? Svar på interpellasjonen fra ordfører Rita Ottervik: Bystyre. Idretten cricket ligger blant topp fem i verden i utbredelse og popularitet. 106 land er organisert i det International Cricket Council (ICC). Norges Cricketforbund (NCF) ble etablert i 1994 og tatt opp i Norges idrettsforbund i Det er i dag totalt 67 klubber med i alt 4600 aktive medlemmer i Norge. Cricket i Norge har seks divisjoner for menn og en divisjon for damer. Det er i dag totalt 6 baner som er godkjent for seriespill, hvorav fire ligger i Oslo, en i Bærum og en i Drammen. Norsk cricket har et stort potensial og er en svært populær idrett blant minoritetsbefolkning i Norge. I Trondheim har cricket vokst betydelig i de senere årene. Det er nå syv aktive klubber i byen. Kommunen har ved flere anledninger hatt møter med klubbene, Norges cricketforbund og idrettsrådet i Trondheim om situasjonen for Cricket i Trondheim. Senest i november i fjor høst var Norges cricketforbund ved generalsekretæren i møte med rådmannen. Hovedtema for møtene har vært banesituasjonen. Kommunen har signalisert overfor forbundet og klubbene at det kan være mulig å tilrettelegge for en treningsbane på Lade idrettspark. Dette fordrer at det bygges en pitch mellom to av fotballbanene med naturgress på Lade. En pitch er minimum 30 m lang og 3,5 m bred, og har kunstgressdekke. Det er mulig å bygge en pitch på Lade mellom de to naturgressbanene, slik at de kan fungere både som cricketbane og som fotballbaner. Norges cricketforbund mener at en slik bane på Lade vil kunne tilfredsstille standarden for seriekamper. Et estimat for en slik pitch er ca 0,5 mill kroner. Dette er imidlertid et grovt estimat, da en slik pitch må prosjekteres nærmere. Ordføreren mener det er viktig at hvis Trondheim skal legge midler, tid og innsats i et slikt arbeid, at det er sikret at banen bygges etter korrekte standarder for seriespill. Da kan Trondheim få en bane som også gir mulighet til seriespill, i tillegg til å være en treningsbane for barn og unge, og cricketmiljøet generelt. Ordføreren vil be rådmannen utrede Lade-alternativet som en fremtidig trenings- og kamparena for cricket og tar det inn i saken i prioritering om idrettsinvestereinger som kommer til bystyret etter påske. Svaret ansees som avgitt. 6. INTERPELLASJON fremmet av Michael Momyr (H) Jernbanen som Trondheims bybane Bymiljøavtalen ble vedtatt av Bystyret i sak 34/16. Der heter det blant annet: «For jernbanen innebærer utviklingen av kollektivsystemet i Trondheimsområdet, i første fase, en optimalisering av stoppmønster med fokus på rolledeling og samordning. Togets fortrinn med hurtighet og kapasitet skal utnyttes. Partene vil ha høyere ambisjoner om togets bidrag til å nå nullvekstmålet ved reforhandling av denne avtalen.» Siden etableringen i 1993 har NSB gjennom Trønderbanen på en vellykket måte tilrettelagt for en betydelig passasjervekst.

13 Jernbanen betjener strekningen Heimdal Sentrum og Ranheim Sentrum på vesentlig kortere tid enn bussen, selv om NSB kjører gamle, trege vogner som er tungvinte å komme inn og ut av, særlig for barnevogner. Avganger én gang i timen er imidlertid ikke tilstrekkelig for å konkurrere med buss eller privatbil. Ulike rapporter konkluderer med at det også med dagens infrastruktur er mulig å få hyppigere avganger. På den måten er det allerede mulig å få jernbanen til å spille en betydelig rolle i kollektivtrafikken i Trondheimsområdet. Mye av persontransporten på strekningen mellom Heimdal og Ranheim kan med forholdsvis enkle grep flyttes fra buss til jernbane. Å flytte hovedstrømmen av persontrafikk på disse strekningene over til jernbanen, reduserer belastning på sterkt trafikkerte veier som for eksempel Elgeseter gate, Prinsens gate, Olav Tryggvasson gate og Innherredsveien. Togavganger hvert kvarter vil være en stor forbedring av kollektivtilbudet og dermed et viktig bidrag til å nå målene i bymiljøavtalen. Enklere tilpasninger på skinnegangen og fornyelse av vognmateriellet kan gjøre dette mulig Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at lokaltog må integreres sterkere i det totale kollektivtilbudet i Trondheim? Hvordan vil ordføreren bidra til at dette gjennomføres i praksis og hvordan vil dette påvirke rutestrukturen for buss? Svar fra ordfører Rita Ottervik: Bystyret. Lokaltog bør i større grad enn i dag inngå som en integrert del av det totale kollektivtilbudet i Trondheim og i Trøndelag. Trondheim kommune har i samarbeid med nabokommunene i Trondheimsregionen løftet fram stasjonene Melhus sentrum, Heimdal, Trondheim sentralstasjon, Strindheim, Ranheim, Hommelvik og Stjørdal. Trondheim kommune har i formannskapet , sak 274/14, sluttet seg til interkommunal arealplan for Trondheimsregionen IKAP-2. Der pekes det på den regionale viktigheten disse stasjonene har, og vil ha ved en regional oppdatering. Slik det er i dag, er det krevende å få til et godt samarbeid om avgangstider med tog, nettopp slik at tog og buss kan bedre koordineres. Sør-Trøndelag fylkeskommune har på den bakgrunn ytret ønske til KMD i januar 2016 gjennom søknad etter forsøksloven om nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivået om å få lov til å kjøpe inn og jernbane slik at regionens kollektivtilbud i større grad skal kunne planlegges som en helhet og fungere i samspill. Staten ved Statens vegvesen er i gang med en Byutredning, som skal se på areal og transportbehovene for Trondheim fram mot Denne utredningen skal vi få gleden av å diskutere om et år. Og ha fremtidsrettet diskusjoner om hvordan tog og øvrig kollektivsystem kan virke sammen. Ordføreren vil be rådmannen å ha fokus på sin medvirkning på utredningen så kombinasjonen både tog- og buss/baneløsninger kan henge godt sammen.

14 Byutredningen vil, sammen med utredninger gjort av NSB, JBV og fylkeskommunen enda bedre enn i dag kunne vise til Jernbanens potensial sett i sammenheng med andre kollektivtilbud i og rundt byen. Dette må være med som grunnlag i bymiljøforhandlingen i 2018, vil kunne avklare hvilke samferdselstiltak vi kan få statlig medfinansiering på. Det er en viktig avklaring og vil være viktig fram mot nye NTP-er. NSB gjennomførte for noen år siden en analyse av passasjerpotensialet for Trønderbanen. Et bredt spekter av togtilbud mht kjøretider, avgangshyppighet og stoppmønster ble da analysert. Analysen viser at Trønderbanen har et stort potensiale forutsatt at de fysiske rammebetingelsene som elektrifisering først og fremst er på plass og at stasjoner er kommet på plass. Ingen av disse tiltakene er fulgt opp fra dagens regjering. Det er faktisk så ille at folk som bor på Ranheim kan sitte på toget og se ut på boligen sin men har ikke adgang til å gå av ved stasjonen toget står på. Fylkesordfører Tore O. Sandvik har også tatt initiativ tidligere for å utrede mulighetene for bruk av Leangen tunnel på strekningen Lerkendal Leangen for å få opp trafikken og gjøre togtilbudet som et bedre supplement til kollektivtrafikken i byen. Det pågår nå et arbeid med en kommunedelplan for dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal i regi av BaneNOR. Planen er planlagt å komme til politisk behandling i løpet av året. Det er også et pågående planarbeid for Leangen/Strindheim stasjon. Gjennom Kommunal planstrategi har bystyret i vedtak av prioritert planarbeid på Heimdal, Strindheim og Ranheim, og utbedring av stasjonsområder er naturlige tema i tillegg til å legge til rette for attraktive og urbane knutepunkt langs bane som et av flere tiltak for å styrke og binde togtilbudet sammen med det øvrige kollektivtilbudet. I dag er det timesfrekvens Heimdal - Trondheim S - Ranheim. I rushtid er det delvis halvtimesfrekvens Steinkjer - Trondheim S. Flere jernbanetiltak vil kunne gi et bedre togtilbud, og fortetting rundt stasjonene vil kunne gi et større kundepotenisale på sikt. I dag har trønderbanen et passasjeromfang på ca. 1,3millioner reisende i regionen vår. Det er som en middels stor busslinje i Trondheim og Gråkallbanen alene har 950 tusen reisende i året. Trønderbanen i dag er forholdsvis liten sett i sammenheng med våre bussruter i byen. Slik jernbanen er i dag er den derfor en begrenset avlastning og nytte for det øvrige kollektivtilbudet i byen vår. Tilbudet i dag er faktisk mest attraktivt for de som reiser inn og ut av byen for arbeidsreiser og er ikke godt nok en avlastning for kollektivtilbudet i byen. Ved en elektrifisering vil reisetiden kunne reduseres, bedre komforten og dermed kan øke passasjerkapasiteten. Elektrifisering er svært viktig og det legger grunnlaget for nytt matriell materiell og for å kunne få ut et potensial i økt frekvens, komfort og kapasitet slik at jernbane kan være med å avlaste kollektivtilbudet for pendlere inn og ut av byen. Derfor må vi jobbe for elektrifisering. Så lenge det ikke er 15 minutter frekvens mellom Ranheim og Heimdal, kan ikke toget erstatte buss på strekningen. En hyppigere frekvens på strekningen vil kreve omfattende tiltak på jernbane som ikke per nå er sikret i Nasjonal transportplan. Med 30 minutters frekvens kan jernbanen til en viss

15 grad avlaste busstilbudet på strekningen. Dette vil også kreve tiltak som ikke er utredet eller som ikke er finansiert. Ranheim stasjon håper vi kan åpnes på nytt når nye Leangen stasjon er ferdigstilt, noe som igjen vil også kunne gi redusert kjøretid østover og øke kapasiteten. Det er imidlertid manglende bevilgninger som gjør at det mangler oppgradering av holdeplasser. Kommunen har nylig fått beskjed fra BaneNOR om at planarbeid for dobbeltspor Trondheim S - Leangen, reguleringsplan og teknisk hovedplan foreløpig ikke vil bli prioritert fra deres sin side. Trondheim sentralstasjon har ferdigstilt byggetrinn 1, men mangler fortsatt avklaring og ikke minst finansiering fra dagens regjering for byggetrinn 2. Ordføreren mener at jernbane kan være en del av eller spille en større rolle i kollektivtrafikken enn i dag. Men så lenge det mangler tiltak som elektrifisering og opprustning av stasjoner og traseer, finansiert av staten, sliter vi med å få den til å bli en drakraft i det totale bildet. Gjennom byutredningen vil det bli synliggjort hva som er fornuftig å gjøre og prioritere, både på kort og lang sikt og hvordan jernbane kan kobles mot øvrig kollektivtrafikk på en bedre måte. Jeg håper at NTP-rammene som skal vedtas av stortingen blir langt bedre for jernbane også for områder utenfor sentrale Østlandet og at Trøndelag og Trondheim får inn prioriterte tiltak for jernbane for å sikre jernbanenes rolle i kollektivtrafikken. Men da må vi jobbe for å få på plass elektrifisering, få på plass forpliktende planer for investering i holdeplasser og gjennom miljøpakken ved fylkeskommunens rolle få koordinert rutetilbudet mellom bane og buss. Det må også legges press på statsråden slik at fylkeskommunene kan gis adgang til å kjøpe inn ruter for jernbane slik at tog og buss henger sammen i det daglige rutetilbudet. Svaret ansees som avgitt.