1. KOMITEINITIATIV. 1. PRIVATE FORSLAG fremmet av

Transkript

1 Komitèinitiativ, private forslag, kortspørsmål og interpellasjoner til bystyrets møte Settes opp til behandling i den rekkefølge de er mottatt til bystyrets postmottak. Sist oppdatert: kl 1000 Private forslag, Fremmet av: Innhold: Mottatt dato Interpellasjoner, kortspørsmål Komiteinitiativ: 1. komiteinitiativ Private forslag: 1. privat forslag Kortspørsmål: 1. kortspørsmål Svein Otto Nilsen (PP) Revmatikere trenger varmtvannstrening 2. kortspørsmål 3. kortspørsmål Interpellasjoner: 1. interpellasjon Hilde Opoku (MDG) Bedre medvirkningsprosesser interpellasjon Svein Otto Nilsen (PP) Bygg tak over Leangen kunstisbane 3. interpellasjon 1. KOMITEINITIATIV 1. PRIVATE FORSLAG fremmet av

2 1. KORTSPØRSMÅL fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) Revmatikere trenger varmtvannstrening. Viser til Trondheim Revmatikerforening sitt innlegg i Adresseavisen hvor foreningen beskriver situasjonen for trening i varmtvannsbasseng i Trondheim. Revmatikere med diagnose Bekhterevs, leddgikt og artrose har hatt rett på fri behandling. Dette klarer ikke Trondheim kommune å oppfylle og derfor er Trondheim Revmatikerforening sitt tilbud til brukerne et meget viktig tilbud. De aktiviserer 210 personer i hver uke i 40 uker pr. år og det er viktig å påpeke at alle tillitsvalgte i Revmatikerforeningen er ulønnet. Foreningen var en pådriver for å få etablert et helsebad i Pir badet og bidro i tillegg til sin kompetanse med kr til helsebadet. I dag får foreningen kun kr og det er mindre enn det de fikk i Kampen om midler til tiltaket har pågått i mange år og tiltaket kan i verste fall måtte legges ned. I 2008 så man viktigheten av tilbudet og foreningen fikk kroner i tilskudd. Etter dette året har politikerne redusert beløpet til kun kroner i Trening i basseng på 34 grader er svært viktig for brukerne og dette er klart dokumentert. Dette gir en total bedring i total helsesituasjon som samfunnet må ha råd til å støtte. Dette helsebadet bedrer muligheten til at brukeren kan fortsette i arbeidslivet og kan føre til mindre bruk av dyre helsetjenester. Jeg føler at tiden er inne til å se på viktigheten av den jobb Trondheim Revmatikerforening gjør og oppjusterer støtten slik at tilbudet med varmtvannstrening kan bli ivaretatt. Hva vil ordføreren gjøre for å få bedret situasjonen for Revmatikerne slik at varmtvannstrening kan bli ivaretatt?

3 1. INTERPELLASJON fremmet av Hilde Opoku (MDG) Bedre medvirkningsprosesser Byene vokser, vi bor tettere og interessemotsetningene står gjerne steilt mot hverandre. Ofte handler det om manglende kommunikasjon og tilrettelegging for deltagelse fra kommunale myndigheter., Andre ganger at de berørte ikke har god nok kjennskap til når man bør ytre seg i høringsprosesser. I begge tilfeller blir resultatet fravær av nødvendig forankring i befolkninga og nabolagene hvor planene skal settes ut i live. Vi har det siste året sett det for eksempel på Nidarø, Bromstad og Sverresborg. Selv innspill til prosessen for et radikalt bedre kollektivtilbud i byen beskrives som beboernes kamp mot superbussen. Omstillingen må til, og vil by på utfordringer. Imidlertid kan slike utfordringer også få positive konsekvenser - såfremt vi fra Kommunens side ser mulighetene, og fokuserer på bedre medvirkningsprosesser framover. Får å få til reell medvirkning må både politikere, administrasjon og innbyggere delta i politikkutviklinga på flere arenaer og nye måter, og ikke minst tidligere i prosessene enn det som er dagens praksis. Samhandling burde skje i alle ledd- fra å definere overordna målsetninger, over planlegging og implementering, fram til medbestemmelse over hvordan områder kan og skal brukes også etter at de har vært (om-) bygd. Gjennom å ta del i utformingen av sitt eget livsrom vil innbyggerne ikke bare nytte godt av bedre tilpassede omgivelser. De vil også oppleve endringen som mindre truende, oppleve større kontroll i hverdagen, og få mulighet til å forhandle fram kompromisser. Dermed får innbyggerne større innsikt i hvilke hensyn det må tas, og hvordan man kan påvirke prosesser på en positiv måte. Det er ingen tvil om at siste halvårs erfaringer fra folkemøter og debatter ikke bare har vært konstruktive. En by som erkjenner at det er innbyggerne som spiller hovedrollen, er bevisst på at den er satt sammen av ulike nabolag og som tør å slippe innbyggerne til i utformingen oppleves som mer interessant og variert, og vil utvise større særpreg enn byer som er utviklet på bakgrunn av overordna forståelser og behov; uavhengig av om det er fra offentlige eller kommersielle aktører.. I tillegg vil en by som inkluderer sine innbyggere ofte utvise et mer levende kulturliv, og utvikle en godt forankret, lokal identitet. God medvirkningsmetodikk kan også forebygge, og bidrar til å løse en rekke sosiale utfordringer. Opplevelser av ekskludering, fremmedgjøring og overkjøring kan være med å skape et bilde av et samfunn som ikke har plass til meg, og der jeg er uønsket. Aktiv involvering i alle ledd fra planlegging og utforming til implementering, drift og vedlikehold, gir større innsikt i hvordan samfunnet fungerer, og bidra til grunnleggende erfaringer av å bli hørt, tatt på alvor, og være del av noe større. Dette kan bli viktige byggesteiner i å utvikle en forståelse for hva det innebærer og være et aktiv medlem i et demokratisk samfunn. I tillegg kan aktiv medvirkning være et viktig bidrag til å utjevne sosiale forskjeller innad i nabolag og ulikheter mellom nabolag. Det er ingen hemmelighet at dagens system gir utdanning og andre personlige ressurser status og mer innflytelse - og at mange grupper uteblir fra de offisielle «folkemøtene». Kanskje det er nettopp disse gruppene som treng å bli invitert med, som har de gode ideene om de blir gitt en mulighet til å bidrar positiv i sin umiddelbare

4 kontekst. Reell medvirkning er i seg selv helsefremmende, og øker livskvaliteten - samtidig som inkluderende prosesser frembringer bedre resultater. Dette handler om å ta innbyggerne på alvor, og krever ikke bare en økt fokus på, men kanskje også mer kreative møter å gjennomføre medvirkning på. Erfaringene fra områdeløft Saupstad hvor medvirkning, særlig av bydelens unge har stått i fokus underbygger dette. Modellen forsøkes nå overført til Rosenborg bydel. Økt medvirkning krever mange ulike metoder, som planverksteder, workshops, ungdomstråkk, dialogmøter, kurs (f.eks dyrking) og man må inn på hverandres arenaer for å diskutere aktuelle problemstillinger (f.eks i kirken, i moskeen, på frivilligsentralen, på biblioteket m.m.). Helt konkret har de her styrket medvirkningsprosessen opp mot planlegging av Heimdal VGS og de nye kommunale skolene. Flere hundre innspill som er sendt programledelsen i innspillskassen er sortert. Medvirkningsprosesser kan ta mange former, kanskje er det tiden inne for å reetablere bydelsråd med utgangspunkt i mål om medvirkning? Kanskje vi burde drøfte andre måter å skape innflytelseskanaler på, som er mindre formelle, og bedre tilpasset grupper som er mindre aktive fra før? På NTNU forskes det på Trondheimsmodellen for samspill, her kan vi også hente innspill. Uansett form økt medvirkning tar, er en viktig erfaring er at det er essensielt at premissene og rammene for medvirkningen kommuniseres i hver enkelt tilfelle: hva betyr medvirkning i akkurat denne sammenhengen? Hva er det mulig å påvirke, hvordan skal jeg gå fram for å påvirke, hva er de overordna målsetningene, hva er bestemt og hva er usikkert. Uten en bredere involvering og et større medbestemmelsesrom kan det være vanskelig å mobilisere til den store dugnaden som vil være avgjørende for å lykkes med den omstillinga vi har foran oss. Både når det gjelder vår del av ansvaret for Paris-avtalen og bærekraftsmålene, og ikke minst utfordringene knyttet til endringer i arbeidslivet, omsorgen og økonomien. Er ordføreren enig i at aktive medvirkningsprosesser er en forutsetning for å få til økt trivsel og samhandling i byen, og sikre forankring for de store omstillingsprosessene vi har foran oss? Forslag til vedtak: Bystyret ber Rådmannen legge fram en strategi for aktiv medvirkning innen utgangen av 2017.

5 1. INTERPELLASJON fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) Bygg tak over Leangen kunstisbane NM på skøyter ble avholdt på Leangen 17 og 18. desember. Flere skøytelegender med Jan Egil Storholt og Rolf Falk-Larssen i spissen etterlyser i Adresseavisen tak over Leangen skøytebane. Dette har jeg også flere ganger fremmet politisk uten å få flertall for dette. Trondheimsalliansen fikk mye ros for NM-arrangementet, men regnet gjorde dessverre isen til sandpapir. Hvordan kan Trondheim kommune se bort i fra den sport som har gitt mest glede gjennom tidene? Vi trenger skøytesporten også i fremtiden. Som bystyrerepresentant for Pensjonistpartiet er jeg selvfølgelig fremdeles positiv til ideen om å få til tak over Leangen Kunstisbane. Undertegnede fremmet i bystyret så tidlig som 26. Mars 1998( saken: finansiering, rehabilitering av Leangen kunstisbane) en merknad hvor man ba administrasjonen se på muligheten for å bygge tak over Leangen Kunstisbane i samarbeid med næringslivet i området. På den måten kunne anlegget også brukes til andre formål til det beste for både idretten og næringslivet i området. Dette vil sikre driften av anlegget bedre enn det gjøres i dag. Dessverre fikk merknaden ikke flertall den gang men AP og Bylista støttet min merknad i Jeg har fremdeles tro på at firma i Leangen-området er interessert i å vurdere muligheten til å realisere prosjektet. Jeg vil derfor nok en gang foreslå at bystyret ber administrasjonen i Trondheim kommune se på muligheten til å få til et samarbeid med næringslivet på Leangen for å realisere tidligere planer om tak over Leangen kunstisbane til det beste for lengdeløp, ishockey og curling. Vi trenger et bedre tilbud også for de skøyteinteresserte i Trondheim. Er ordføreren enig i at noe må gjøres for å bedre forholdene på Leangen også for de som driver med lengdeløp? Forslag til vedtak: Bystyret ber rådmannen se på muligheten for å bygge tak over Leangen Kunstisbane i samarbeid med næringslivet i området. På den måten kunne anlegget også brukes til andre formål til det beste for både idretten og næringslivet i området, samtidig som man kan sikre driften av anlegget bedre enn i dag.