Møtebok for Formannskapet

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Formannskapet Møtedato: Møtested: Røsvatn Møtetid: Kl. 09:00-15:00 Følgende medlem møtte Asgeir Almås Lisbeth Krutnes Trine Bolstad Harald Lie Malin Torgersen Parti AP AP HBL SP SP Andre som møtte: Mona V. Larsen Stian Skjærvik Møtenotater: Hallbjørn Berg Hansen (AP) er innkaldt som vararepresentant pga spørsmål om inhabilitet i sak 050/16 og 051/16. Øyvind Nes, Hattfjelldal vekst var i møte orienterete formannskapet om økonomien og framdriften på Service -og næringsbygget. Per Inge Hestetræet var i møte og gav en orientering om status i fiberprosjektet. Jan Inge Helmersen informerte om fremdriften i løypeplan snøscooter. Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 045/16 Samlesak for referatsaker 046/16 Permisjon fra politiske verv 047/16 Fritak fra politiske verv 048/16 Tilpassing til gjengs leie i kommunale boliger 049/16 Budsjettregulering /16 Søknad om utvidet garanti på låneopptak. 051/16 Vedr. leie av arealer i Hattfjelldal service- næringsbygg. 052/16 Brukerråd pleie og omsorg 053/16 Ny Kommunelov - høringsuttale. 054/16 Fradeling av 6 tomter til fritidsbebyggelse 055/16 Deling av fritidseiendom Kvalpskarmoen Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/6284 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Samlesak for referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Referater/meldinger tas til orientering. Formannskapet : FS- 045/16 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Side 2

3 Underliggende saker: 017/16, 3. tildeling skjønnsmidler /16, Endringer i inndelingslova og kommuneloven - brev til kommuner og fylkeskommuner om ikrafttredelse 019/16, Erfaringer med forvaltningsloven 020/16, Høring - forslag til ny domstollov 021/16, Høring - spørsmål om tiltredelse til vrakfjerningskonvensjonen og gjennomføring av konvensjonen i norsk rett 022/16, Høringsbrev - utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. 023/16, Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner 024/16, Høringsnotat om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv 025/16, Informasjon om situasjonen i asylmottakssystemet og mottaksberedskap i /16, Kvittering på innsendt skjema etter rapportering om kommunereform. 027/16, Leiekontrakt museumslokaler. 028/16, Oppsigelse av tilleggsopsjon 029/16, Orientering om NVEs innstilling til høringspartene 030/16, Pressemelding fra Helgeland Kraft Satte Helgeland på verdenskartet 031/16, Satsing kommunalt barnevern-videreføring av midler tildelt i /16, Tilbakemelding fra tilsyn 033/16, Vedørende drift av Røsvatnhuset 034/16, Videre prosess for kommuner som ikke rakk å vedta sammenslåing innen 1. juli - brev av fra KMD Side 3

4 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 014, TI - &16 Arkivsak: JournalpostID: 16/5528 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Permisjon fra politiske verv Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Ordfører innstilling Med hjemmel i kommunelovens 15, innvilges Kjetil Sjåvik permisjon fra sine politiske verv ut året Formannskapet : Møtebehandling: Ordførers innstilling enstemmig vedtatt. FS- 046/16 Vedtak: Med hjemmel i kommunelovens 15, innvilges Kjetil Sjåvik permisjon fra sine politiske verv ut året Side 4

5 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om permisjon fra politiske verv Habilitet: Ingen kjent habilitet. Oppsummering av saken: Kjetil Sjåvik ble valgt inn som som fast medlem i kommunestyret for perioden I tillegg er han leder for planutvalget, og 2. vararepresentant i formannskapet, og personlig vararepresentant for Janne Sjelmo Nordås i hovedutvalg oppvekst og kultur. Sjåvik søker nå permisjon fra alle sine politiske verv ut året 2016, pga. at han har stor arbeidsbyrde med ombygging av driftsbygning. Han skriver i permisjonssøknaden at han har en del tidsfrister som må nås, og synes derfor det er vanskelig å kunne oppfylle de politiske forpliktelsene i denne perioden. Permisjonssøknaden kom kommunen i hende den 3. juni Det var da for sent for å få med søknaden til kommunestyremøte den 16. juni, slik at saken blir forelagt kommunestyret Saksopplysninger: Kjetil Sjåvik søker permisjon fra alle sine politiske verv ut året 2016, pga. at han har stor arbeidsbyrde med ombygging av driftsbygning. Han skriver i permisjonssøknaden at han har en del tidsfrister som må nås, og synes derfor det er vanskelig å kunne oppfylle de politiske forpliktelsene i denne perioden. Kommuneloven har bestemmelser i 15 om uttreden. I paragrafens pkt.2 heter det: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I tillegg til sykdom og dødsfall, er det naturlig å søke kommunestyret om fritak ved flytting, tap av valgbarhet som følge av jobbskifte og ved vanskeligheter/belastning med å skjøtte sine plikter. I formannskapet vil vararepresentantrekka bli redusert fra 4 til 3 representanter dersom søknad innvilges. Hovedutvalg for oppvekst og kultur blir uten vararepresentant for Janne Sjelmo Nordås, hvis hun melder forfall til møte. Vurdering: Hvis kommunestyret velger å imøtekomme permisjonssøknaden til representanten Sjåvik, sier kommuneloven 16 pkt. 2 at varamedlem fra vedkommende gruppe trer inn i dennes sted i den nummerrekkefølgen de er valgt. Det betyr at Eivind Andrè Volden blir fast representant ut året 2016 i kommunestyret. I planutvalget vil Morten Bolstad fungere som leder, og Eivind Andrè Volden stiller som fast medlem ut året. Kommunestyret har 2 møter igjen i den omsøkte perioden, og planutvalget har 1 møte igjen, i følge møtekalenderen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Side 5

6 Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at Kjetil Sjåvik innvilges permisjon som omsøkt. Side 6

7 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 014, TI - &16 Arkivsak: JournalpostID: 16/5516 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Fritak fra politiske verv Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Ordførers innstilling Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som 1. vararepresentant til Hattfjelldal kommunestyre. Anja Kastnes trer inn som 1. vararepresent, og Ann-Lisbeth K. Slettbakk trer inn som 2. vararepresentant. Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som fast medlem av Planutvalget. Som ny representant til Planutvalget velges:.. Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som politisk representant til 17. mai-komiteèn. Som ny representant til 17. mai-komiteèn velges:. Formannskapet : Møtebehandling: Ordførers innstilling enstemmig vedtatt. FS- 047/16 Vedtak: Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som 1. vararepresentant til Hattfjelldal kommunestyre. Anja Kastnes trer inn som 1. vararepresent, og Ann-Lisbeth K. Slettbakk trer inn som 2. vararepresentant. Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som fast medlem av Planutvalget. Som ny representant til Planutvalget velges:.. Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som politisk representant til 17. mai-komiteèn. Som ny representant til 17. mai-komiteèn velges:. Side 7

8 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om fritak fra politiske verv Helseerklæring Habilitet: Ingen kjent inhabilitet. Oppsummering av saken: Ann Kristin Sæteren ble valgt inn som 1. vararepresentant til kommunestyret i perioden I tillegg ble hun valgt inn som fast representant i Planutvalget, og som politisk representant for 17. mai komiteèn, for samme periode. Ann Kristin Sæteren søker om fritak fra alle politiske verv på grunn av helsemessige årsaker. Vurdering: Kommuneloven 15 Uttreden. Suspensjon: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Eneste gyldig forfall til et kommunestyremøte er sykdom med legeerklæring. -Ferie, kurs, eller at arbeidsgiver ikke vil gi permisjon og lignende, er ikke gyldig forfall. Noe av det samme gjelder hvis man ønsker å søke om fritak. I tillegg til sykdom og dødsfall, er det naturlig å søke om fritak fra kommunestyret ved flytting, tap av valgbarhet som følge av jobbskifte og ved vanskeligheter/belastning med å skjøtte sine plikter. Hvis kommunestyret velger å gi Sæteren fritak, sier kommuneloven 16 pnkt. 2 at «hvis medlemmer av kommunestyret trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerrekkefølge de er valgt.» I dette tilfellet betyr det at 2. varamedlem for Arbeiderpartiet, Anja Kastnes, skal tre inn som 1. vararepresentant i kommunestyret. Videre vil rekkefølgen på vararepresentantene bli som følger: 2. vara: Ann-Lisbeth Kroken Slettbakk 3. vara: Stian Alfred Bråten 4. vara: Sigrid S. Sæteren 5. vara: Wiggo Bråten 6. vara: Mona T. Fagervold 7. Inger Johanne Olsen 8. Aslak Anta Jåma 9. Gunhild Nerli Videre i kommuneloven 16. står det i pnkt. 3 at «dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.» Det betyr at det må velges nytt medlem for Sæteren i Planutvalget. Eivind H. Augustsen er personlig vararepresentant for den som blir valgt inn. Det må også velges en ny politisk representant inn i 17. Mai-komiteèn. Tone Waaler er vararepresentant i denne komiteèn. Side 8

9 Konklusjon/anbefaling: Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som 1. vararepresentant til Hattfjelldal kommunestyre. Anja Kastnes trer inn som 1. vararepresent, og Ann-Lisbeth K. Slettbakk trer inn som 2. vararepresentant. Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som fast medlem av Planutvalget. Det velges en ny representant til dette utvalget. Ann Kristin Sæteren fritas fra sitt verv som politisk representant til 17. mai-komiteèn. Det velges en ny representant til denne komiteèn. Side 9

10 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 613, TI - &52 Arkivsak: JournalpostID: 16/4847 Saksbehandler: Bjarne Haugen Dato: Tilpassing til gjengs leie i kommunale boliger Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Iht. husleielovens 4-3, Tilpassing til gjengsleie, vedtar Hattfjelldal kommunestyre tilpassing til gjengs leie for kommunale boliger gjeldende fra , eller så snart leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter husleielovens 4-2. Vedtak i K-sak 011/10 av , oppheves. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 048/16 Vedtak: Iht. husleielovens 4-3, Tilpassing til gjengsleie, vedtar Hattfjelldal kommunestyre tilpassing til gjengs leie for kommunale boliger gjeldende fra , eller så snart leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter husleielovens 4-2. Vedtak i K-sak 011/10 av , oppheves. Side 10

11 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Siste justering av gjengs leie ble gjennomført med virkning f.o.m Etter gjennomgang av alle husleieavtaler, ligger det til grunn for utleier å kreve en justering av gjengs leie. Saksopplysninger: Iht. til husleieloven av med endring av , 4-2 Indeksregulering, kan leien endres om en av partene krever det, en gang pr. år, første gang 12 mnd. etter inngått avtale. Iht. 4-3, Tilpassing til gjengsleie, kan begge eller en av partene, uten oppsigelse, sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie hvis leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter 4-2. Denne justering skal forhåndsvarsles seks mnd. før ikrafttredelse. SSBs Leiemarkedsundersøkelse av okt viser et klart avvik mellom landsgjennomsnittlig markedspris for små kommuner (fra innbyggere) og den prisen Hattfjelldal Kommune har i dag. Dette i tillegg til oppståtte interne variasjoner av leieprisen for samme type bolig. Vurdering: Boligmarkedet i Hattfjelldal har vært presset gjennom mange år og kommunen er den største utleieren. Kommunen forsøkte i 2010 å endre på dette ved å justere prisene til gjengs leie, med ei opptrapping etter tre og fem år. Jfr. K-sak 011/10. Til tross for dette ser vi at landsgjennomsnittlig markedspris for små kommuner opp til 2000 innbyggere og den prisen Hattfjelldal Kommune har i dag spriker. Vi ligger lavt i pris. Dette gjelder både for tjenesteboliger og trygdeboliger. Det er kun på de nyeste boligene vi har «riktig» pris. Intensjonen med vedtaket i 2010 har ikke fått den virkningen i boligmarkedet som ønsket. I tillegg var vedtaket om botid ikke treffsikkert rent juridisk og har avstedkommet mange forvaltningsmessige problemer med bl.a. feil beregnet husleie. Husleielovens kapittel 4 gir bestemmelser om regulering av leie. Disse bestemmelsene kan ikke fravikes gjennom avtale dersom den er til ugunst for leietaker ved leie til bolig, ei heller for en tjenestebolig. Et nytt vedtak om gjengs leie er derfor påkrevd for ikke å gå glipp av mulige husleieinntekter. Etter husleieloven 4-2, første ledd kan hver av partene kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst en måneds frist før endringen kan settes i verk. Etter lovens 4-2, 3 ledd er det hjemmel til å regulere husleien til gjengs leie. Bestemmelsen lyder som følger: «Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som Side 11

12 skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i 12-2» (Takstnemnd). Begrepet gjengs leie må holdes atskilt fra markedsleie, selv om det i begge tilfeller er tale om å finne frem til hva som betales i markedet. Mens markedsleien reflekterer hva som kan oppnås ved ny utleie i dag, er gjengs leie et gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold av lignende husrom på lignende vilkår. Hva som konkret er gjengs leie vil kunne være gjenstand for diskusjon. Noe statistikk vil imidlertid være å finne på hva som er leienivået for ulike boligtyper på ulike steder. Slik statistikk vil kunne gi veiledning når en rettsinstans skal fastsette gjengs leie, men den vil ikke være bindende. Alternativt kan eiendommen også takseres av en eiendomsmegler. Poenget er at en må ha dokumentasjon for at den nye leien er «gjengs leie». I og med at Hattfjelldal kommune er tilnærmet enerådende på utleiemarkedet betyr det å legge til grunn SSBs tall for gjennomsnittlig leie i sammenlignbare kommuner. Dette ble gjort i 2010, ut fra sammenligningen mellom vedtatt husleie og SSBs statistikk den gangen. Det avgjørende for en slik regulering er om leieobjektet har steget i verdi som følge av tiden som har gått og utviklingen for øvrig. Administrasjonen må igjen utarbeide nye priser ut fra de kriterier som ligger til grunn for slik justering. Grunnlaget er helt klart til stede for å tilpasse leieprisen til markedspris og bør gjennomføres med virkning f.o.m Iht. 4-3 må denne justeringen forhåndsvarsles innen , derfor bør vedtak i kommunestyret gjøres snarest. Et nytt vedtak, sammen med de stimuleringstiltakene som nylig er iverksatt, med høye tilskudd til boligbyggere, vil forhåpentligvis avhjelpe situasjonen i forhold til stramt leiemarked og gjøre at flere vurderer egen bolig. Administrative og økonomiske konsekvenser: Etter slikt vedtak trenger ikke Hattfjelldal Kommunestyre å behandle husleieøkning før tidligst etter 2 år og 6 mnd., ved neste mulighet for tilpasning av gjengs leie, iht. husleieloven 4-3. I mellomtiden kan ikke leieøkningen overstige husleielovens 4-2, med SSBs årlige indeksregulering. En økning til gjengs leie vil generere mer midler til sårt tiltrengt vedlikehold. Kontering: og Konklusjon/anbefaling: Kommunestyret bør oppheve vedtaket i K-sak 011/10 av og gjøre nytt vedtak om at tilpassing til gjengs leie for kommunale boliger skal gjelde fra , eller så snart leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter 4-2. Side 12

13 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 153, FE Arkivsak: JournalpostID: 16/6122 Saksbehandler: Lise Bråten Dato: Budsjettregulering Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Budsjettrefulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 049/16 Vedtak: Budsjettrefulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Side 13

14 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Budsjettregulering Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Budsjettregulering nr 2 i Saksopplysninger: Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere noen budsjettall for Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr er nødvendig å foreta. Hvert av punktene kommenteres nedenfor. Vurdering: Kommentarer til hvert av punktene på vedlagte tabell: 1. I henhold til Kostra-veilederen (Veilederen for hvordan det offentlige kommuneregnskapet skal føres) utgår artene for internkjøp og internsalg fra og med Vi ønsker fortsatt å bruke artene. Dette løser vi med å bruke en «dummy»-funksjon. Det vil si en funksjon som bare eksisterer i vårt interne regnskap. Disse posteringene blir ikke med når kommuneregnskapet sendes inn til Statsistisk sentralbyrå. Det foretas budsjettregulering for å flytte disse posteringene fra funksjonene de nå står på, til «dummy»-funksjonen. 2. UDI har sagt opp begge tilleggsopsjonsavtalene for mottaksdriften med virkning fra Dette medfører at budsjettet for ansvar 700 må reduseres. 3. Det er foretatt en ny beregning av husleie mellom mottaket og kommunen. Budsjettpostene korrigeres i henhold til dette. 4. Viser til vedtak 001/16 i fondsstyret. Dette gjelder bevilgning i forbindelse med opprettelse av kommunalt løypenett. Konteringen ønskes flyttet til prosjektet for motorferdsel. 5. KS 088/15. Ved endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal, er tilskuddet økt fra kr ,- til kr ,- pr år, uten at det er foretatt noen endring i budsjettet. 6. Det er to rester av bundne fond som vedrører prosjekter som er avsluttet. Restbeløpene brukes her for å tømme fondene. I tillegg foreslås det å bruke kr ,- av generelt driftsfond til å finansiere endringene som er foreslått i denne budsjettreguleringen. 7. Mottatte tilskudd fra andre som ikke ble benyttet i 2015, ble satt av på bundne driftsfond. En del av prosjektene skal videreføres/avsluttes i år. Tidligere avsatte midler budsjetteres brukt i tildeling av skjønnsmidler fra fylkesmannen innarbeides i budsjettet. Dette gjelder kr ,- til helsefremmende grunnskole, kr ,- til velferdsteknologi og kr ,- til vårres unga og vårres framtid. Til sammen kr ,- i økte skjønnsmidler. 9. Prosjekt Utbedring Ørjedalsveien er ferdigstilt, men budsjettet ble overskredet pga endringsmeldinger underveis, bl.a. manglende beregninger for masser til møteplasser og avkjørsler. Etter mye om og men har partene akseptert et sluttoppgjør på kr ,-. Budsjettet bes regulert med samme beløp. Det foreslås å finansiere dette ved bruk av næringsfond. 10. Restbeløp på investeringsbudsjettet på fotballbanen overføres fra 2015 til Det er tidligere bevilget kr ,- til ny bil til NT-avdelingen. Dette viser seg å være for lite. Avdelingen ber derfor om ytterligere kr ,- til investeringen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative konsekvenser. Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), Side 14

15 investeringer (overført til investeringsregnskap) og dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Pr er budsjettert netto driftsresultat for 2016 på kr ,-. Konsekvensene av denne reguleringen blir en reduksjon av netto driftsresultat på kr ,- til kr ,-. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Side 15

16 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 614, TI - &30 Arkivsak: JournalpostID: 16/5542 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Søknad om utvidet garanti på låneopptak. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret innvilger en økt garanti i form av kommunal selvskyldnergaranti på slike vilkår: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for tilleggslån på NOK 4 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service-/Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol justert fra NOK 40 mill.kr. til maks. NOK 44 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 44 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av økt kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Formannskapet : Møtebehandling: Asgeir Almås vil ha sin habilitet vurdert fordi han er styreleder i Hattfjelldal service og næringsbygg AS. Han erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd. Hallbjørn Berg Hansen er innkalt som vararepresentant og tok sete under behandling av saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 050/16 Vedtak: Kommunestyret innvilger en økt garanti i form av kommunal selvskyldnergaranti på slike vilkår: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for tilleggslån på NOK 4 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service-/Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol justert fra NOK 40 mill.kr. til maks. NOK 44 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Side 16

17 Side 17 Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 44 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av økt kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak.

18 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Forespørsel om økt ramme på garanti for lån Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Hattfjelldal Service-og næringsbygg AS har søkt om utvidet garanti på 4 mill.kr. for tilleggsfinansiering av prosjektet. Kommunestyret har tidligere garantert for et lån på 40 mill.kr. Bakgrunnen er behov for tilleggsfinansiering av merkostnader som følge av feilprosjekteringer, merkostnader og kjøp av byggeledelse. Budsjettreserven på 2 mill.kr. er tatt hensyn til ved beregningen av tilleggsfinasieringen. En økt kommunal garanti i form av selvskyldnergaranti øker kommunens risiko med ca kr ,- pr. år, forutsatt full overtakelse av tilleggslånet. Dette er innenfor hva kommunen tåler finansielt. Garantien skal godkjennes av fylkesmannen. Rådmannen tilråder at selskapet gis en økt garanti på inntil 4 mill.kr. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune har mottatt forespørsel, datert , fra Hattfjelldal Service- og næringsbygg AS (HSN) om økt ramme på garanti for lån. Kommunestyret vedtok den , i sak 049/15 følgende: 1. Med bakgrunn i den samfunnsnytten Hattfjelldal Service-/Næringsbygg (Fjellfolkets hus) vil ha for Hattfjelldal kommune, gjennom etablering av nye lokaler til Helgeland museum, HaG Vekst, Hattfjelldal Vekst og øvrige potensielle leietakere, vedtar kommunestyret å gi sin tilslutning til bygging. 2. Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Vilkår til kommunal selvskyldnergaranti: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån på NOK 40 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service- /Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. NOK 40 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 40 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal service-/næringsbygg As sine vedtekter 3 tillegges følgende setning: «Selskapet er et non-profittselskap. Det utbetales ikke utbytte til selskapets aksjonærer». Ny 3 lyder: «Selskapets formål er utvikling og investering i fast eiendom, herunder kjøp, salg, utleie og drift av fast eiendom, samt deltagelse i andre selskaper med tilsvarende formål. Selskapet er et non-profittselskap. Det utbetales ikke utbytte til selskapets aksjonærer». Det fremgår av vedtaket at garantien i seg selv har en øvre grense på 40 mill.kr. HSN har i forespørselen anført følgende årsaker til at de nå søker om utvidet garanti: Mangler og feil i prosjekteringen har gitt økte kostnader på ca. 1,3 mill.kr eks.mva. Byggherrerelaterte utgifter og krav fra arbeidstilsynet, har gitt økte kostnader på ca. 0,8 mill.kr.eks.mva. Andre tilleggskostnader er på ca. 0,6 mill.kr.eks.mva. Side 18

19 Sum ekstra kostnader er estimert å bli på 2,7 mill.kr.eks.mva. HSN opplyser videre at kjøp av byggeledelse og generalkostnader har blitt på ca.1,5 mill.kr. I prosjektet var det i utgangspunktet lagt inn en budsjettreserve på 2 mill.kr. Det ble i sak 049/15 lagt til grunn 10% momsrefusjon for selskapet. HSN opplyser at Helgelandssykehuset ikke er momspliktig som evt. leietaker og at man derfor antas å oppnå lavere refusjon enn antatt. Alternativt om f.eks. kommunen leier dette arealet, antas det at refusjon vil kunne oppnås. HSN oppsummerer sin søknad med at prosjektet trolig har en underefinansiering på mellom 1,3 og 3,3 mill.kr. På denne bakgrunn søkes det om en økt garanti på 4 mill.kr.fra 40 mill.kr til 44 mill.kr. En økt garanti vil benyttes for å øke låneopptaket i kommunalbanken. Vurdering: Det ble i sak 049/15 lagt til grunn en del forutsetninger som i sum ledet til at selskapet ble gitt en garanti på 40 mill.kr. Budsjettreserven på 2 mill.kr. ble satt såpass lavt fordi usikkerheten knyttet til grunnarbeid var borte (ferdig tomt) og bygget var et nybygg hvor man ikke har risiko knyttet til renovering av gammelt. Man la også til grunn at byggeledelse kunne anskaffes innenfor rammen av budsjettet. Når det avdekkes feil i prosjekteringen er det svært uheldig og byggherre stilles i en vanskelig posisjon. Prosjekteringsfeilene er opplyst å være feil i masseberegning (for lite kledning beregnet) og feil type kledning hvor man ikke hadde tatt med brannkrav. Det er også prosjektert feil på areal, noe som har medført ombygging av bl.a. inngangsparti. At det blir endringer underveis i et prosjekt med kostnadsramme på ca. 40 mill.kr er vanlig, derfor så er det viktig at det finnes en buffer som kan benyttes. Styret og byggekomiteen har et ansvar for å styre prosjektet innenfor disse gitte rammene. Det fremgår ikke av søknaden hvilke tiltak selskapet har iverksatt for å redusere kostnadene. Hva gjelder moms så ble det i sak 049/15 ikke gjort beregninger av hvilke arealer man evt ikke kunne får momsrefusjon for. Spørsmålet om momsrefusjon avgjøres av kompliserte regler knyttet til hvilke formål og aktiviteter leietakere bedriver. Noen har full momsrefusjon uansett, mens andre kan få delvis momsrefusjon og andre ikke i hele tatt. HSN opplyser at Helgelanssykehuset er i sistnevnte kategori. I tilfelle de skal leie vil ikke HSN få momsrefusjon på disse lokalene. Se for øvrig egen sak vedr. kommunalt leie av arealer beregnet til ambulanseformål. HSN vil gitt at de forutsetningene man nå har lagt inn i prognosene holder, ha behov for en tilleggsfinansiering på mellom 1,3 og 3,3 mill.kr. Dette skal da løses gjennom å øke låneopptaket i kommunalbanken. Dersom søknaden om garanti skal imøtekommes vil det medføre en økt risiko for kommunen. Isolert sett øker da låneforpliktelsene med inntil 4 mill.kr. + inntil 10%, jfr. tidligere vedtak. Målt i finansielle kostnader utgjør et lån på 4 mill.kr., avdragtstid 30 år og med rente på 3 %, årlige kostnader på ca.kr ,-. Rådmannen betrakter dette å være innenfor hva kommunen kan bære av mer-risiko. En kommunal garanti skal vurderes opp mot EØS-regelverkets bestemmelser om konkurransevridning. Kommunen har ikke anledning til å gi garanti er som skaper forskjellsbehandling for andre investorer. I dette prosjektet ble det over lang tid forsøkt lagt til rette for at private investorer skulle inngå på eiersiden, uten at en lyktes med det. En garanti overfor et heleid kommunalt selskap vurderes derfor fortsatt å ikke rammes av reglene om Side 19

20 konkurransevridning. Administrative og økonomiske konsekvenser: HSN skal etter at HaG Vekst har ut-seksjonert sine arealer, disponere ca 1400 m2. Den økonomiske risikoen for kommunen er knyttet til den kommunale garantien som kan gi kommunen økte kostnader tilsvarende summen av renter og avdrag på et lån på ca. 44 mill.kr. før HaG evt. kjøper sitt areal. Med det verst tenkelige scenariet hvor selskapet ikke har noen leietakere og kommunen må overta gjelden til selskapet, så vil det gi en merkostnad for kommunen på ca. 1,84 mill. i renter og avdrag. Renter og avdrag kan dekkes av næringsfond. Øvrige driftskostnader i form av forsikring, kommunale avgifter, strøm mv, anslagsvis ca ,- pr år, vil fortsatt måtte dekkes av eiendomsselskapet. Dersom selskapet går konkurs vil aksjekapitalen være tapt og et bostyre vil overta bygget. Kommunen vil fortsatt hefte for gjelden. Etter rådmannens vurdering vil kommunen være i stand til å bære disse kostnadene. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Forslag til vedtak om økt garanti i form av kommunal selvskyldnergaranti: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for tilleggslån på NOK 4 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service- /Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol justert fra NOK 40 mill.kr. til maks. NOK 44 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 44 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av økt kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Side 20

21 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 614, TI - &30 Arkivsak: JournalpostID: 16/5517 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Vedr. leie av arealer i Hattfjelldal service- næringsbygg. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å inngå leieavtale med Hattfjelldal Service og Næringsbygg AS om leie av ca.200m2 areal til kommunalt formål. Avtale inngås på vilkår om mulig framleie, oppsigelsesfrist på inntil 3 mnd., og med en økonomisk ramme på inntil ca ,- pr. år. Kostnaden innarbeides i budsjett Rådmannen ivaretar inngåelse av kontrakt i hht delegert myndighet. Formannskapet : Møtebehandling: Asgeir Almås vil ha sin habilitet vurdert fordi han er styreleder i Hattfjelldal service og næringsbygg AS. Han erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd. Hallbjørn Berg Hansen er innkalt som vararepresentant og tok sete under behandling av saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 051/16 Vedtak: Kommunestyret vedtar å inngå leieavtale med Hattfjelldal Service og Næringsbygg AS om leie av ca.200m2 areal til kommunalt formål. Avtale inngås på vilkår om mulig framleie, oppsigelsesfrist på inntil 3 mnd., og med en økonomisk ramme på inntil ca ,- pr. år. Side 21

22 Kostnaden innarbeides i budsjett Rådmannen ivaretar inngåelse av kontrakt i hht delegert myndighet. Side 22

23 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Forespørsel om leie av ambulansestasjon Hattfjelldalservice og næringsbygg Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Hattfjelldal service og næringsbygg tilbyr kommunen å leie ca. 200m2 i bygget. Dette for å sikre at selskapet oppnår mest mulig momsrefusjon på investeringen. Rådmannen vurderer tilbudet opp mot kommunens behov for lokaler til brannstasjon og evt. mulig framleie til annet formål. For at selskapet i første omgang skal kunne oppnå momsrefusjon på disse arealene anbefales det inngått en leiekontrakt. Det aktuelle arealet er planlagt bygd som ambulansestasjon. Saksopplysninger: Hattfjelldal service-/næringsbygg AS (HSN) har kontaktet kommunen vedr. leie av arealer i service-/næringsbygget. Som følge av Helgelandssykehusets beslutning om nedlegging av ambulansen i Hattfjelldal og derav manglende mulighet for inngåelse av kontrakt med de, så henvender selskapet seg til Hattfjelldal kommune med forespørsel om leie. Det opplyses fra selskapet at det av forretningsmessige hensyn er viktig å få leid ut alt av areal så snart som mulig. Spesielt av hensyn til selskapets likviditet er momsrefusjonen viktig å få på plass. En leiekontrakt med kommunen vil utløse ca. 2,1 mill.kr. i momsrefusjon. Kommunens interesse i saken er flersidig. Kommunen har behov for å anskaffe egnede lokaler til personell i brannkorpset. Dette må trolig løses så snart som mulig, antakelig senest i løpet av Dagens lokaler tilfredsstiller ikke forskriftens krav til utforming av lokaler. Det arbeides fortsatt med å beholde ambulansen i kommunen. Ambulansen skal ha tidsriktige lokaler, noe som er planlagt i HSN-bygget. Kommunen må se til at egnede lokaler er tilgjengelig dersom sykehuset skulle endre sitt vedtak eller komme frem til alternativ løsning hvor lokaliteter kreves. Årlig leie for lokalene som er planlagt til ambulanse er ca. kr ,-. Vurdering: For kommunen er det flere viktige hensyn å vurdere når tilbudet om leieavtale på arealer skal vurderes. For det første må kommunens reelle arealbehov vurderes særskilt. Kommunen har behov for å utbedre/anskaffe nye lokaler til brannstasjon (personelldelen), fordi de eksisterende ikke tilfredsstiller kravene som er gitt i forskrift. Dagens lokaler lar seg ikke oppgradere og nye lokaler må skaffes. Leie av arealer i HSN er allerede pekt på som en mulighet. Dette er også opplyst om i k.sak 049/15. Skulle det bli slik at Helgelandssykehuset beslutter å leie lokaler i bygget til sin virksomhet, er det fullt mulig for kommunen enten å framleie arealer eller avslutte leieavtalen med HSN til fordel for sykehuset. For det andre er det viktig at selskapet sikres maksimal likviditet gjennom full momsrefusjon. En leieavtale med kommunen gjør at selskapet får momsrefusjon på nevnte arealer. Side 23

24 Hvis HSN får leid ut 90-95% av bygget så oppnås 100% momsrefusjon på bygget. Utleie av lokalene planlagt for ambulanse vil i følge HSN medføre at man når et nivå som gir 100% momsrefusjon. Sett i fht dagens nivå på utleie utgjør det ca.2,1 mill.kr. i økt refusjon i følge selskapet. Rådmannen er av den formening at kommunen fortsatt bør jobbe hardt for at ambulanse skal lokaliseres i bygget. Skulle det likevel ikke skje så bør lokalene vurderes enten utleid til annet formål (via framleie), eller benyttes til brannstasjon. Administrative og økonomiske konsekvenser: I verste fall en økt driftskostnad for kommunen på ca.kr ,- pr.år til brannstasjon. Fordelen vil være at man da får lokaler som oppfyller alle krav kommunen er pålagt å tilfredsstille for slike lokaler. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at det inngås ei leieavtale med HSN på ca. 200m2 areal i HSN til kommunalt formål, evt. framleie til annet bruk. Side 24

25 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FE - 033, FA - H10 JournalpostID: 16/4427 Saksbehandler: Elisabeth Almli Bogfjellmo Dato: Brukerråd pleie og omsorg Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for eldre og funksjonshemmede /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Vedtaks som innstilling fra Råd for eldre og funksjonshemmede Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant Side 25

26 fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Råd for eldre og funksjonshemmede : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. ELFU- 005/16 Vedtak: Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Side 26

27 Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 052/16 Vedtak: Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Side 27

28 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Brukerråd pleie og omsorg Reviderte retningslinjer for brukerråd Hattfjelldal kommune Opprettelse av brukerråd ved Hattfjelldal sykehjem Habilitet: Ingen kjent inhabilitet i saken Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel /7016 Opprettelse av brukerråd ved Hattfjelldal sykehjem /4190 Brukerråd pleie og omsorg /4499 Reviderte retningslinjer for brukerråd i Hattfjelldal kommune Oppsummering av saken: Hattfjelldal pensjonistlag ønsker et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i kommunen. Dette vil innebære en endring i dagens ordning med brukerråd. Samtidig vil alle som mottar slike tjenester ha større mulighet til brukermedvirkning på systemnivå, og ikke bare de som har tjenester ved Bo- og servicesenteret og Hattfjelldal sykehjem. Saksopplysninger: Det har ved flere anledninger vært etterspurt etablering av brukerråd i Hattfjelldal kommune fra Hattfjelldal pensjonistlag. I 2013 ble det opprettet et brukerråd for Hattfjelldal sykehjem, som skulle være et rådgivende organ for enhetsleder, samt gjøre vedtak på bruk av gavefondet tilhørende Sykehjemmet. På denne tiden var det også et brukerråd for Bo- og servicesenteret, dette er pr. i dag ikke i funksjon. Jfr. Vedtak 023/13 skulle ELFU fungere som brukerråd for de resterende tjenestemottakerne, det vil si de som mottar tjenester fra hjemmetjenesten og Miljøterapitjenesten. I siste forespørsel fra Hattfjelldal pensjonistlag datert , foreslår de et felles brukerråd for alle mottakere av tjenester innen pleie og omsorg i Hattfjelldal. Vurdering: Hensikten er at et brukerråd skal være et rådgivende organ for administrativ ledelse og ivareta brukermedvirkning og innflytelse. Brukerrådet settes sammen av representanter av tjenestemottakere fra enhetene Sykehjem, Hjemmetjenesten og Miljøterapitjenesten, samt ansatterepresentant, representant fra ELFU og ledelsen ved avdeling for helse og omsorg. Leder av brukerrådet bør fortrinnsvis være en tjenestemottaker eller eventuelt en pårørende. Ledelsen er sekretær for brukerrådet. Representant fra ELFU skal være en link mellom rådet for eldre og funksjonshemmede i kommunen, og viderebringe saker som blir behandlet der som er av interesse for brukerrådet. Likeledes kan denne representanten ta med saker fra brukerrådet inn til ELFU som igjen har kontakt med både politikere og administrasjon i kommunen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen nye. Side 28

29 Kontering: Ikke aktuelt Konklusjon/anbefaling: Det opprettes et felles brukerråd for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Brukerrådet skal være et rådgivende organ for helse- og omsorgsleder. Brukerrådet skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold, og tjenestemottakere og ansatte som grupper, men ikke som enkeltpersoner. I tillegg endres medlemmer i gavefondsstyret til å bestå av brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillige organisasjoner samt rådmannen. Side 29

30 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 000, TI - &13 Arkivsak: JournalpostID: 16/5923 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Ny Kommunelov - høringsuttale. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre støtter forslaget til ny kommunelov. Kommunestyret har følgende tilleggsmerknader: Side (Kapittel 4) Lovfesting av det kommunale selvstyret. Kommunestyret ser det som positivt at det kommunale selvstyre lovfestes, dette vil i seg selv gi et viktig bidrag til et sterkere lokalt folkestyre. 2. (Kapittel 7) Ordningen med innbyggerforslag beholdes, men kravet til antall underskrifter økes. Dersom kravet til antall underskrifter på et innbyggerforslag øker, er det naturlig at valglovens bestemmelser øker tilsvarende. Lovverket er pr. i dag harmonisert, og det er ikke naturlig at det blir enklere å fremme et listeforslag enn å fremme et forslag for kommunestyret. Kravet om at det skal være 1000 underskrifter må suppleres med en prosentandel av stemmeberettigede. 3. (Kapittel 13) Skjerpede krav til kjønnsbalanse. Kommunestyret støtter flertallets vurdering av at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg bør knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Når det gjelder kravet til kjønnsmessig sammensetning av partssammensatte samarbeidsutvalg (PSU), tilsier imidlertid praktiske realiteter at kravet til kjønnsmessig sammensetning ikke bør gjelde absolutt. 4. (Kapittel 16) Politiske møter full offentlighet eller behov noen fortrolige arenaer? Kommunestyret støtter forslaget om å lukke politiske møter når det skal gis innledende opplæring i sak. Opplæring i kompliserte saker i lukket møte gir folkevalgte mulighet til å stille spørsmål og innhente informasjon, uten å måtte tilkjennegi et politisk standpunkt. 5. (Kapittel 29) Bør fylkesmannen gis reell myndighet til å koordinere statlige tilsyn? Hattfjelldal kommune støtter forslaget fra flertallet om at fylkesmannen bør gis beslutningsmyndighet til å koordinere statlige tilsyn. Dersom omfanget av den samlede tilsynsvirksomheten blir for stor, kan dette føre til at tjenesteutviklingen stopper opp. Etter vår vurdering vil foreslått ordning bidra til mindre belastning og mer effektiv gjennomføring av statlige tilsyn.

31 Formannskapet : Møtebehandling: Endringsforslag, foreslått av Harald Lie, Senterpartiet Siste setning i punkt 2 fjernes. Rådmannens innstilling med endringsforslaget enstemmig vedtatt. FS- 053/16 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre støtter forslaget til ny kommunelov. Kommunestyret har følgende tilleggsmerknader: 1. (Kapittel 4) Lovfesting av det kommunale selvstyret. Kommunestyret ser det som positivt at det kommunale selvstyre lovfestes, dette vil i seg selv gi et viktig bidrag til et sterkere lokalt folkestyre. 2. (Kapittel 7) Ordningen med innbyggerforslag beholdes, men kravet til antall underskrifter økes. Dersom kravet til antall underskrifter på et innbyggerforslag øker, er det naturlig at valglovens bestemmelser øker tilsvarende. Lovverket er pr. i dag harmonisert, og det er ikke naturlig at det blir enklere å fremme et listeforslag enn å fremme et forslag for kommunestyret. 3. (Kapittel 13) Skjerpede krav til kjønnsbalanse. Kommunestyret støtter flertallets vurdering av at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg bør knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Når det gjelder kravet til kjønnsmessig sammensetning av partssammensatte samarbeidsutvalg (PSU), tilsier imidlertid praktiske realiteter at kravet til kjønnsmessig sammensetning ikke bør gjelde absolutt. 4. (Kapittel 16) Politiske møter full offentlighet eller behov noen fortrolige arenaer? Kommunestyret støtter forslaget om å lukke politiske møter når det skal gis innledende opplæring i sak. Opplæring i kompliserte saker i lukket møte gir folkevalgte mulighet til å stille spørsmål og innhente informasjon, uten å måtte tilkjennegi et politisk standpunkt. 5. (Kapittel 29) Bør fylkesmannen gis reell myndighet til å koordinere statlige tilsyn? Hattfjelldal kommune støtter forslaget fra flertallet om at fylkesmannen bør gis beslutningsmyndighet til å koordinere statlige tilsyn. Dersom omfanget av den samlede tilsynsvirksomheten blir for stor, kan dette føre til at tjenesteutviklingen stopper opp. Etter vår vurdering vil foreslått ordning bidra til mindre belastning og mer effektiv gjennomføring av statlige tilsyn. Side 31