Møtebok for Kommunestyret

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kulturstua Møtetid: Kl. 12:00-17:00 Gruppemøte: Kl. 09:00 Følgende medlem møtte Asgeir Almås Finn Ove Hofstad Lisbeth Krutnes Rigmor Sørdal Sølvi Andersen Morten Bolstad Trine Bolstad Anne Siri Hamarsbøen Harald Lie Janne Sjelmo Nordås Malin Torgersen Tomas Børgefjell Hilde Anita Bråten Parti AP AP AP AP AP HBL HBL SP SP SP SP SP SV Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedlem Parti møtte Eivind Hovden Augustsen AP Stian Bråten AP Hallbjørn Berg-Hansen AP Anja Kastnes AP Tone Westad Waaler HBL Bjørn Rasmussen HBL Kjetil Sjåvik SP Eivind Andre Volden SP Andre som møtte: Mona V. Larsen Stian Skjærvik Møtenotater: Kai Remi johansen er innkalt som vararepresentant til å delta under behandlingen av KS-sak 071/16 og 073/16 pga. mulig inhabilitet. Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 069/16 Samlesak for referatsaker 070/16 Budsjettregulering /16 Søknad om utvidet garanti på låneopptak. 072/16 Tilpassing til gjengs leie i kommunale boliger

2 073/16 Vedr. leie av arealer i Hattfjelldal service- næringsbygg. 074/16 Revisjon av vedtekter for kulturskolen 075/16 Adresseringsprosjekt Susendalsveien 076/16 Konsesjon på erverv av eiendom som tilleggsjord 077/16 Behandling av konsesjonssøknad 078/16 Ny Kommunelov - høringsuttale. 079/16 Brukerråd pleie og omsorg 080/16 Styrket kommunal kulturminnekompetanse 081/16 Trykking av Gardshistorie for Hattfjeldal 082/16 Omvalg av jordskiftemeddommer i utvalget for Helgeland jordskifterett for perioden 1. januar 2017 til 31. desember /16 Omvalg av 3 meddommere til Alstahaug tingrett for perioden 01. januar desember /16 Permisjon fra verv i Rådet for eldre og funksjonshemmede 085/16 Permisjon fra politiske verv 086/16 Permisjon fra politiske verv 087/16 Omvalg av Hovedutvalg for næring, natur og miljø 088/16 Fritak fra politiske verv 089/16 Omvalg av Hovedutvalg for Plansaker 090/16 Oppsigelse av politiske verv pga. flytting. 091/16 Valg av forliksrådsmedlemmer /16 Valg av møtefullmektig i Forliksrådet 093/16 Omstillingsplan etter nedlegging av Hattfjelldal statlige mottak 094/16 Revisjon av vedtekter for Sfo i Hattfjelldal kommune 095/16 Fritak fra lederverv i hovedutvalg for oppvekst og kultur 096/16 Valg av skjønnsmedlemmer forslag fra kommunene Underskrifter: Side 2

3 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/7006 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Samlesak for referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16 Referater/meldinger tas til orientering. Kommunestyret : Møtebehandling: KS- 069/16 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Side 3

4 Underliggende saker: 004/16, 16/ Endringer i valgloven - brev til kommuner og fylkeskommuner om ikrafttredelse av vedtak 005/16, Brev til deltakerkommunene - utredning sammenslåing. 006/16, Kommune som skal ut av Robek 007/16, Vedtak fra Grane kommunestyre vedr spørsmålet om kommunesammenslåing 008/16, Statusrapport fra prosjektet Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom 009/16, Oppsigelse av driftsavtalen for Hattfjelldal mottak sendt fra Utlendingsdirektoratet 010/16, Høyesterett nekter anker i ACE-saken - lagmannsrettens dom er rettskraftig! 011/16, Orientering om nærpolitireformen til kommunene. Side 4

5 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 153, FE Arkivsak: JournalpostID: 16/6122 Saksbehandler: Lise Bråten Dato: Budsjettregulering Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Budsjettrefulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Budsjettrefulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 049/16 Vedtak: Budsjettrefulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Kommunestyret : Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 070/16 Vedtak: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Side 5

6 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Budsjettregulering Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Budsjettregulering nr 2 i Saksopplysninger: Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere noen budsjettall for Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr er nødvendig å foreta. Hvert av punktene kommenteres nedenfor. Vurdering: Kommentarer til hvert av punktene på vedlagte tabell: 1. I henhold til Kostra-veilederen (Veilederen for hvordan det offentlige kommuneregnskapet skal føres) utgår artene for internkjøp og internsalg fra og med Vi ønsker fortsatt å bruke artene. Dette løser vi med å bruke en «dummy»- funksjon. Det vil si en funksjon som bare eksisterer i vårt interne regnskap. Disse posteringene blir ikke med når kommuneregnskapet sendes inn til Statsistisk sentralbyrå. Det foretas budsjettregulering for å flytte disse posteringene fra funksjonene de nå står på, til «dummy»-funksjonen. 2. UDI har sagt opp begge tilleggsopsjonsavtalene for mottaksdriften med virkning fra Dette medfører at budsjettet for ansvar 700 må reduseres. 3. Det er foretatt en ny beregning av husleie mellom mottaket og kommunen. Budsjettpostene korrigeres i henhold til dette. 4. Viser til vedtak 001/16 i fondsstyret. Dette gjelder bevilgning i forbindelse med opprettelse av kommunalt løypenett. Konteringen ønskes flyttet til prosjektet for motorferdsel. 5. KS 088/15. Ved endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal, er tilskuddet økt fra kr ,- til kr ,- pr år, uten at det er foretatt noen endring i budsjettet. 6. Det er to rester av bundne fond som vedrører prosjekter som er avsluttet. Restbeløpene brukes her for å tømme fondene. I tillegg foreslås det å bruke kr ,- av generelt driftsfond til å finansiere endringene som er foreslått i denne budsjettreguleringen. 7. Mottatte tilskudd fra andre som ikke ble benyttet i 2015, ble satt av på bundne driftsfond. En del av prosjektene skal videreføres/avsluttes i år. Tidligere avsatte midler budsjetteres brukt i tildeling av skjønnsmidler fra fylkesmannen innarbeides i budsjettet. Dette gjelder kr ,- til helsefremmende grunnskole, kr ,- til velferdsteknologi og kr ,- til vårres unga og vårres framtid. Til sammen kr ,- i økte skjønnsmidler. 9. Prosjekt Utbedring Ørjedalsveien er ferdigstilt, men budsjettet ble overskredet pga endringsmeldinger underveis, bl.a. manglende beregninger for masser til møteplasser og avkjørsler. Etter mye om og men har partene akseptert et sluttoppgjør på kr ,-. Budsjettet bes regulert med samme beløp. Det foreslås å finansiere dette ved bruk av næringsfond. 10. Restbeløp på investeringsbudsjettet på fotballbanen overføres fra 2015 til Det er tidligere bevilget kr ,- til ny bil til NT-avdelingen. Dette viser seg å være for lite. Avdelingen ber derfor om ytterligere kr ,- til investeringen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Side 6

7 Ingen administrative konsekvenser. Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), investeringer (overført til investeringsregnskap) og dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Pr er budsjettert netto driftsresultat for 2016 på kr ,-. Konsekvensene av denne reguleringen blir en reduksjon av netto driftsresultat på kr ,- til kr ,-. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Side 7

8 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 614, TI - &30 Arkivsak: JournalpostID: 16/5542 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Søknad om utvidet garanti på låneopptak. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Kommunestyret innvilger en økt garanti i form av kommunal selvskyldnergaranti på slike vilkår: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for tilleggslån på NOK 4 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service-/Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol justert fra NOK 40 mill.kr. til maks. NOK 44 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 44 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av økt kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Kommunestyret innvilger en økt garanti i form av kommunal selvskyldnergaranti på slike vilkår: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for tilleggslån på NOK 4 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service-/Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol justert fra NOK 40 mill.kr. til maks. NOK 44 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 44 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av økt kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Formannskapet : Møtebehandling: Asgeir Almås vil ha sin habilitet vurdert fordi han er styreleder i Hattfjelldal service og næringsbygg AS. Han erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd. Hallbjørn Berg Hansen er innkalt som vararepresentant og tok sete under behandling av saken. Side 8

9 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 050/16 Vedtak: Kommunestyret innvilger en økt garanti i form av kommunal selvskyldnergaranti på slike vilkår: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for tilleggslån på NOK 4 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service-/Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol justert fra NOK 40 mill.kr. til maks. NOK 44 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 44 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av økt kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Kommunestyret : Møtebehandling: Asgeir Almås vil ha sin habilitet vurdert fordi han er styreleder i selskapet. Han erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd og forlot møtet. Ingen vararepresentant innkalt. Anne-Siri Hamarsbøen ønsker sin habilitet vurdert fordi hun sitter i styret i selskapet. Hun erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd og forlot møtet. Kai Remi Johansen var innkaldt som vararepresentant og tok sete under behandlingen av saken. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 071/16 Vedtak: Kommunestyret innvilger en økt garanti i form av kommunal selvskyldnergaranti på slike vilkår: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for tilleggslån på NOK 4 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service-/Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol justert fra NOK 40 mill.kr. til maks. NOK 44 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 44 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av økt kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Side 9

10 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Forespørsel om økt ramme på garanti for lån Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Hattfjelldal Service-og næringsbygg AS har søkt om utvidet garanti på 4 mill.kr. for tilleggsfinansiering av prosjektet. Kommunestyret har tidligere garantert for et lån på 40 mill.kr. Bakgrunnen er behov for tilleggsfinansiering av merkostnader som følge av feilprosjekteringer, merkostnader og kjøp av byggeledelse. Budsjettreserven på 2 mill.kr. er tatt hensyn til ved beregningen av tilleggsfinasieringen. En økt kommunal garanti i form av selvskyldnergaranti øker kommunens risiko med ca kr ,- pr. år, forutsatt full overtakelse av tilleggslånet. Dette er innenfor hva kommunen tåler finansielt. Garantien skal godkjennes av fylkesmannen. Rådmannen tilråder at selskapet gis en økt garanti på inntil 4 mill.kr. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune har mottatt forespørsel, datert , fra Hattfjelldal Service- og næringsbygg AS (HSN) om økt ramme på garanti for lån. Kommunestyret vedtok den , i sak 049/15 følgende: 1. Med bakgrunn i den samfunnsnytten Hattfjelldal Service-/Næringsbygg (Fjellfolkets hus) vil ha for Hattfjelldal kommune, gjennom etablering av nye lokaler til Helgeland museum, HaG Vekst, Hattfjelldal Vekst og øvrige potensielle leietakere, vedtar kommunestyret å gi sin tilslutning til bygging. 2. Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Vilkår til kommunal selvskyldnergaranti: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån på NOK 40 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service- /Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. NOK 40 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 40 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal service-/næringsbygg As sine vedtekter 3 tillegges følgende setning: «Selskapet er et non-profittselskap. Det utbetales ikke utbytte til selskapets aksjonærer». Ny 3 lyder: «Selskapets formål er utvikling og investering i fast eiendom, herunder kjøp, salg, utleie og drift av fast eiendom, samt deltagelse i andre selskaper med tilsvarende formål. Selskapet er et non-profittselskap. Det utbetales ikke utbytte til selskapets aksjonærer». Det fremgår av vedtaket at garantien i seg selv har en øvre grense på 40 mill.kr. HSN har i forespørselen anført følgende årsaker til at de nå søker om utvidet garanti: Mangler og feil i prosjekteringen har gitt økte kostnader på ca. 1,3 mill.kr eks.mva. Byggherrerelaterte utgifter og krav fra arbeidstilsynet, har gitt økte kostnader på ca. 0,8 mill.kr.eks.mva. Andre tilleggskostnader er på ca. 0,6 mill.kr.eks.mva. Side 10

11 Sum ekstra kostnader er estimert å bli på 2,7 mill.kr.eks.mva. HSN opplyser videre at kjøp av byggeledelse og generalkostnader har blitt på ca.1,5 mill.kr. I prosjektet var det i utgangspunktet lagt inn en budsjettreserve på 2 mill.kr. Det ble i sak 049/15 lagt til grunn 10% momsrefusjon for selskapet. HSN opplyser at Helgelandssykehuset ikke er momspliktig som evt. leietaker og at man derfor antas å oppnå lavere refusjon enn antatt. Alternativt om f.eks. kommunen leier dette arealet, antas det at refusjon vil kunne oppnås. HSN oppsummerer sin søknad med at prosjektet trolig har en underefinansiering på mellom 1,3 og 3,3 mill.kr. På denne bakgrunn søkes det om en økt garanti på 4 mill.kr.fra 40 mill.kr til 44 mill.kr. En økt garanti vil benyttes for å øke låneopptaket i kommunalbanken. Vurdering: Det ble i sak 049/15 lagt til grunn en del forutsetninger som i sum ledet til at selskapet ble gitt en garanti på 40 mill.kr. Budsjettreserven på 2 mill.kr. ble satt såpass lavt fordi usikkerheten knyttet til grunnarbeid var borte (ferdig tomt) og bygget var et nybygg hvor man ikke har risiko knyttet til renovering av gammelt. Man la også til grunn at byggeledelse kunne anskaffes innenfor rammen av budsjettet. Når det avdekkes feil i prosjekteringen er det svært uheldig og byggherre stilles i en vanskelig posisjon. Prosjekteringsfeilene er opplyst å være feil i masseberegning (for lite kledning beregnet) og feil type kledning hvor man ikke hadde tatt med brannkrav. Det er også prosjektert feil på areal, noe som har medført ombygging av bl.a. inngangsparti. At det blir endringer underveis i et prosjekt med kostnadsramme på ca. 40 mill.kr er vanlig, derfor så er det viktig at det finnes en buffer som kan benyttes. Styret og byggekomiteen har et ansvar for å styre prosjektet innenfor disse gitte rammene. Det fremgår ikke av søknaden hvilke tiltak selskapet har iverksatt for å redusere kostnadene. Hva gjelder moms så ble det i sak 049/15 ikke gjort beregninger av hvilke arealer man evt ikke kunne får momsrefusjon for. Spørsmålet om momsrefusjon avgjøres av kompliserte regler knyttet til hvilke formål og aktiviteter leietakere bedriver. Noen har full momsrefusjon uansett, mens andre kan få delvis momsrefusjon og andre ikke i hele tatt. HSN opplyser at Helgelanssykehuset er i sistnevnte kategori. I tilfelle de skal leie vil ikke HSN få momsrefusjon på disse lokalene. Se for øvrig egen sak vedr. kommunalt leie av arealer beregnet til ambulanseformål. HSN vil gitt at de forutsetningene man nå har lagt inn i prognosene holder, ha behov for en tilleggsfinansiering på mellom 1,3 og 3,3 mill.kr. Dette skal da løses gjennom å øke låneopptaket i kommunalbanken. Dersom søknaden om garanti skal imøtekommes vil det medføre en økt risiko for kommunen. Isolert sett øker da låneforpliktelsene med inntil 4 mill.kr. + inntil 10%, jfr. tidligere vedtak. Målt i finansielle kostnader utgjør et lån på 4 mill.kr., avdragtstid 30 år og med rente på 3 %, årlige kostnader på ca.kr ,-. Rådmannen betrakter dette å være innenfor hva kommunen kan bære av mer-risiko. En kommunal garanti skal vurderes opp mot EØS-regelverkets bestemmelser om konkurransevridning. Kommunen har ikke anledning til å gi garanti er som skaper forskjellsbehandling for andre investorer. I dette prosjektet ble det over lang tid forsøkt lagt til rette for at private investorer skulle inngå på eiersiden, uten at en lyktes med det. En garanti overfor et heleid kommunalt selskap vurderes derfor fortsatt å ikke rammes av reglene om Side 11

12 konkurransevridning. Administrative og økonomiske konsekvenser: HSN skal etter at HaG Vekst har ut-seksjonert sine arealer, disponere ca 1400 m2. Den økonomiske risikoen for kommunen er knyttet til den kommunale garantien som kan gi kommunen økte kostnader tilsvarende summen av renter og avdrag på et lån på ca. 44 mill.kr. før HaG evt. kjøper sitt areal. Med det verst tenkelige scenariet hvor selskapet ikke har noen leietakere og kommunen må overta gjelden til selskapet, så vil det gi en merkostnad for kommunen på ca. 1,84 mill. i renter og avdrag. Renter og avdrag kan dekkes av næringsfond. Øvrige driftskostnader i form av forsikring, kommunale avgifter, strøm mv, anslagsvis ca ,- pr år, vil fortsatt måtte dekkes av eiendomsselskapet. Dersom selskapet går konkurs vil aksjekapitalen være tapt og et bostyre vil overta bygget. Kommunen vil fortsatt hefte for gjelden. Etter rådmannens vurdering vil kommunen være i stand til å bære disse kostnadene. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Forslag til vedtak om økt garanti i form av kommunal selvskyldnergaranti: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for tilleggslån på NOK 4 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service- /Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol justert fra NOK 40 mill.kr. til maks. NOK 44 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 44 millioner kroner + 10 %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal kommune søker om Fylkesmannens godkjenning av økt kommunal garanti for Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS sitt låneopptak. Side 12

13 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 613, TI - &52 Arkivsak: JournalpostID: 16/4847 Saksbehandler: Bjarne Haugen Dato: Tilpassing til gjengs leie i kommunale boliger Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Iht. husleielovens 4-3, Tilpassing til gjengsleie, vedtar Hattfjelldal kommunestyre tilpassing til gjengs leie for kommunale boliger gjeldende fra , eller så snart leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter husleielovens 4-2. Vedtak i K-sak 011/10 av , oppheves. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Iht. husleielovens 4-3, Tilpassing til gjengsleie, vedtar Hattfjelldal kommunestyre tilpassing til gjengs leie for kommunale boliger gjeldende fra , eller så snart leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter husleielovens 4-2. Vedtak i K-sak 011/10 av , oppheves. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 048/16 Vedtak: Iht. husleielovens 4-3, Tilpassing til gjengsleie, vedtar Hattfjelldal kommunestyre tilpassing til gjengs leie for kommunale boliger gjeldende fra , eller så snart leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter husleielovens 4-2. Vedtak i K-sak 011/10 av , oppheves. Kommunestyret : Møtebehandling: Forslag til vedtak, foreslått av Lisbeth Krutnes, Arbeiderparti Hattfjelldal kommunestyre vedtar at dagens ordning opprettholdes inntil videre. Forslaget fra AP/SV ble satt opp mot formannskapets innstilling. Forslaget til AP/SV falt Side 13

14 med 8 mot 9 stemmer. KS- 072/16 Vedtak: Iht. husleielovens 4-3, Tilpassing til gjengsleie, vedtar Hattfjelldal kommunestyre tilpassing til gjengs leie for kommunale boliger gjeldende fra , eller så snart leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter husleielovens 4-2. Vedtak i K-sak 011/10 av , oppheves. Side 14

15 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Siste justering av gjengs leie ble gjennomført med virkning f.o.m Etter gjennomgang av alle husleieavtaler, ligger det til grunn for utleier å kreve en justering av gjengs leie. Saksopplysninger: Iht. til husleieloven av med endring av , 4-2 Indeksregulering, kan leien endres om en av partene krever det, en gang pr. år, første gang 12 mnd. etter inngått avtale. Iht. 4-3, Tilpassing til gjengsleie, kan begge eller en av partene, uten oppsigelse, sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie hvis leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter 4-2. Denne justering skal forhåndsvarsles seks mnd. før ikrafttredelse. SSBs Leiemarkedsundersøkelse av okt viser et klart avvik mellom landsgjennomsnittlig markedspris for små kommuner (fra innbyggere) og den prisen Hattfjelldal Kommune har i dag. Dette i tillegg til oppståtte interne variasjoner av leieprisen for samme type bolig. Vurdering: Boligmarkedet i Hattfjelldal har vært presset gjennom mange år og kommunen er den største utleieren. Kommunen forsøkte i 2010 å endre på dette ved å justere prisene til gjengs leie, med ei opptrapping etter tre og fem år. Jfr. K-sak 011/10. Til tross for dette ser vi at landsgjennomsnittlig markedspris for små kommuner opp til 2000 innbyggere og den prisen Hattfjelldal Kommune har i dag spriker. Vi ligger lavt i pris. Dette gjelder både for tjenesteboliger og trygdeboliger. Det er kun på de nyeste boligene vi har «riktig» pris. Intensjonen med vedtaket i 2010 har ikke fått den virkningen i boligmarkedet som ønsket. I tillegg var vedtaket om botid ikke treffsikkert rent juridisk og har avstedkommet mange forvaltningsmessige problemer med bl.a. feil beregnet husleie. Husleielovens kapittel 4 gir bestemmelser om regulering av leie. Disse bestemmelsene kan ikke fravikes gjennom avtale dersom den er til ugunst for leietaker ved leie til bolig, ei heller for en tjenestebolig. Et nytt vedtak om gjengs leie er derfor påkrevd for ikke å gå glipp av mulige husleieinntekter. Etter husleieloven 4-2, første ledd kan hver av partene kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst en måneds frist før endringen kan settes i verk. Etter lovens 4-2, 3 ledd er det hjemmel til å regulere husleien til gjengs leie. Bestemmelsen lyder som følger: «Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av Side 15

16 leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i 12-2» (Takstnemnd). Begrepet gjengs leie må holdes atskilt fra markedsleie, selv om det i begge tilfeller er tale om å finne frem til hva som betales i markedet. Mens markedsleien reflekterer hva som kan oppnås ved ny utleie i dag, er gjengs leie et gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold av lignende husrom på lignende vilkår. Hva som konkret er gjengs leie vil kunne være gjenstand for diskusjon. Noe statistikk vil imidlertid være å finne på hva som er leienivået for ulike boligtyper på ulike steder. Slik statistikk vil kunne gi veiledning når en rettsinstans skal fastsette gjengs leie, men den vil ikke være bindende. Alternativt kan eiendommen også takseres av en eiendomsmegler. Poenget er at en må ha dokumentasjon for at den nye leien er «gjengs leie». I og med at Hattfjelldal kommune er tilnærmet enerådende på utleiemarkedet betyr det å legge til grunn SSBs tall for gjennomsnittlig leie i sammenlignbare kommuner. Dette ble gjort i 2010, ut fra sammenligningen mellom vedtatt husleie og SSBs statistikk den gangen. Det avgjørende for en slik regulering er om leieobjektet har steget i verdi som følge av tiden som har gått og utviklingen for øvrig. Administrasjonen må igjen utarbeide nye priser ut fra de kriterier som ligger til grunn for slik justering. Grunnlaget er helt klart til stede for å tilpasse leieprisen til markedspris og bør gjennomføres med virkning f.o.m Iht. 4-3 må denne justeringen forhåndsvarsles innen , derfor bør vedtak i kommunestyret gjøres snarest. Et nytt vedtak, sammen med de stimuleringstiltakene som nylig er iverksatt, med høye tilskudd til boligbyggere, vil forhåpentligvis avhjelpe situasjonen i forhold til stramt leiemarked og gjøre at flere vurderer egen bolig. Administrative og økonomiske konsekvenser: Etter slikt vedtak trenger ikke Hattfjelldal Kommunestyre å behandle husleieøkning før tidligst etter 2 år og 6 mnd., ved neste mulighet for tilpasning av gjengs leie, iht. husleieloven 4-3. I mellomtiden kan ikke leieøkningen overstige husleielovens 4-2, med SSBs årlige indeksregulering. En økning til gjengs leie vil generere mer midler til sårt tiltrengt vedlikehold. Kontering: og Konklusjon/anbefaling: Kommunestyret bør oppheve vedtaket i K-sak 011/10 av og gjøre nytt vedtak om at tilpassing til gjengs leie for kommunale boliger skal gjelde fra , eller så snart leieforholdet har vart i minst to år og seks mnd. uten annen endring enn den som kreves etter 4-2. Side 16

17 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 614, TI - &30 Arkivsak: JournalpostID: 16/5517 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Vedr. leie av arealer i Hattfjelldal service- næringsbygg. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å inngå leieavtale med Hattfjelldal Service og Næringsbygg AS om leie av ca.200m2 areal til kommunalt formål. Avtale inngås på vilkår om mulig framleie, oppsigelsesfrist på inntil 3 mnd., og med en økonomisk ramme på inntil ca ,- pr. år. Kostnaden innarbeides i budsjett Rådmannen ivaretar inngåelse av kontrakt i hht delegert myndighet. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Kommunestyret vedtar å inngå leieavtale med Hattfjelldal Service og Næringsbygg AS om leie av ca.200m2 areal til kommunalt formål. Avtale inngås på vilkår om mulig framleie, oppsigelsesfrist på inntil 3 mnd., og med en økonomisk ramme på inntil ca ,- pr. år. Kostnaden innarbeides i budsjett Rådmannen ivaretar inngåelse av kontrakt i hht delegert myndighet. Formannskapet : Møtebehandling: Asgeir Almås vil ha sin habilitet vurdert fordi han er styreleder i Hattfjelldal service og næringsbygg AS. Han erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd. Hallbjørn Berg Hansen er innkalt som vararepresentant og tok sete under behandling av saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 17

18 FS- 051/16 Vedtak: Kommunestyret vedtar å inngå leieavtale med Hattfjelldal Service og Næringsbygg AS om leie av ca.200m2 areal til kommunalt formål. Avtale inngås på vilkår om mulig framleie, oppsigelsesfrist på inntil 3 mnd., og med en økonomisk ramme på inntil ca ,- pr. år. Kostnaden innarbeides i budsjett Rådmannen ivaretar inngåelse av kontrakt i hht delegert myndighet. Kommunestyret : Møtebehandling: Asgeir Almås vil ha sin habilitet vurdert fordi han er styreleder i selskapet. Han erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd og forlot møtet. Ingen vararepresentant innkalt. Anne-Siri Hamarsbøen ønsker sin habilitet vurdert fordi hun sitter i styret i selskapet. Hun erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd og forlot møtet. Kai Remi Johansen var innkaldt som vararepresentant og tok sete under behandlingen av saken. Formannskapets innstillling enstemmig vedtatt. KS- 073/16 Vedtak: Kommunestyret vedtar å inngå leieavtale med Hattfjelldal Service og Næringsbygg AS om leie av ca.200m2 areal til kommunalt formål. Avtale inngås på vilkår om mulig framleie, oppsigelsesfrist på inntil 3 mnd., og med en økonomisk ramme på inntil ca ,- pr. år. Kostnaden innarbeides i budsjett Rådmannen ivaretar inngåelse av kontrakt i hht delegert myndighet. Side 18

19 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Forespørsel om leie av ambulansestasjon Hattfjelldalservice og næringsbygg Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Hattfjelldal service og næringsbygg tilbyr kommunen å leie ca. 200m2 i bygget. Dette for å sikre at selskapet oppnår mest mulig momsrefusjon på investeringen. Rådmannen vurderer tilbudet opp mot kommunens behov for lokaler til brannstasjon og evt. mulig framleie til annet formål. For at selskapet i første omgang skal kunne oppnå momsrefusjon på disse arealene anbefales det inngått en leiekontrakt. Det aktuelle arealet er planlagt bygd som ambulansestasjon. Saksopplysninger: Hattfjelldal service-/næringsbygg AS (HSN) har kontaktet kommunen vedr. leie av arealer i service-/næringsbygget. Som følge av Helgelandssykehusets beslutning om nedlegging av ambulansen i Hattfjelldal og derav manglende mulighet for inngåelse av kontrakt med de, så henvender selskapet seg til Hattfjelldal kommune med forespørsel om leie. Det opplyses fra selskapet at det av forretningsmessige hensyn er viktig å få leid ut alt av areal så snart som mulig. Spesielt av hensyn til selskapets likviditet er momsrefusjonen viktig å få på plass. En leiekontrakt med kommunen vil utløse ca. 2,1 mill.kr. i momsrefusjon. Kommunens interesse i saken er flersidig. Kommunen har behov for å anskaffe egnede lokaler til personell i brannkorpset. Dette må trolig løses så snart som mulig, antakelig senest i løpet av Dagens lokaler tilfredsstiller ikke forskriftens krav til utforming av lokaler. Det arbeides fortsatt med å beholde ambulansen i kommunen. Ambulansen skal ha tidsriktige lokaler, noe som er planlagt i HSN-bygget. Kommunen må se til at egnede lokaler er tilgjengelig dersom sykehuset skulle endre sitt vedtak eller komme frem til alternativ løsning hvor lokaliteter kreves. Årlig leie for lokalene som er planlagt til ambulanse er ca. kr ,-. Vurdering: For kommunen er det flere viktige hensyn å vurdere når tilbudet om leieavtale på arealer skal vurderes. For det første må kommunens reelle arealbehov vurderes særskilt. Kommunen har behov for å utbedre/anskaffe nye lokaler til brannstasjon (personelldelen), fordi de eksisterende ikke tilfredsstiller kravene som er gitt i forskrift. Dagens lokaler lar seg ikke oppgradere og nye lokaler må skaffes. Leie av arealer i HSN er allerede pekt på som en mulighet. Dette er også opplyst om i k.sak 049/15. Skulle det bli slik at Helgelandssykehuset beslutter å leie lokaler i bygget til sin virksomhet, er det fullt mulig for kommunen enten å framleie arealer eller avslutte leieavtalen med HSN til fordel for sykehuset. Side 19

20 For det andre er det viktig at selskapet sikres maksimal likviditet gjennom full momsrefusjon. En leieavtale med kommunen gjør at selskapet får momsrefusjon på nevnte arealer. Hvis HSN får leid ut 90-95% av bygget så oppnås 100% momsrefusjon på bygget. Utleie av lokalene planlagt for ambulanse vil i følge HSN medføre at man når et nivå som gir 100% momsrefusjon. Sett i fht dagens nivå på utleie utgjør det ca.2,1 mill.kr. i økt refusjon i følge selskapet. Rådmannen er av den formening at kommunen fortsatt bør jobbe hardt for at ambulanse skal lokaliseres i bygget. Skulle det likevel ikke skje så bør lokalene vurderes enten utleid til annet formål (via framleie), eller benyttes til brannstasjon. Administrative og økonomiske konsekvenser: I verste fall en økt driftskostnad for kommunen på ca.kr ,- pr.år til brannstasjon. Fordelen vil være at man da får lokaler som oppfyller alle krav kommunen er pålagt å tilfredsstille for slike lokaler. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at det inngås ei leieavtale med HSN på ca. 200m2 areal i HSN til kommunalt formål, evt. framleie til annet bruk. Side 20

21 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - A30, TI - &58 Arkivsak: JournalpostID: 16/6676 Saksbehandler: Alf Schei Martinsen Dato: Revisjon av vedtekter for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling De nye vedtektene vedtas som de foreligger. Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur De nye vedtektene vedtas som de foreligger. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt HOK- 011/16 Vedtak: De nye vedtektene vedtas som de foreligger. Kommunestyret : Møtebehandling: HOK sin innstilling enstemmig vedtatt. KS- 074/16 Vedtak: De nye vedtektene vedtas som de foreligger. Side 21

22 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedtekter Hattfjelldal kommunale kulturskole Habilitet: Ingen kjent inhablitet Oppsummering av saken: Vedtektene til kulturskolen skal revideres hvert tredje år. Saksopplysninger: Hattfjelldal kulturskole er kommunens lovpålagte tilbud til barn og unge hjemlet i opplæringslova «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.» Vedtektene endres i følgende punkt: «3..Søknadsfrist blir annonsert ved skolestart.» Tidligere var det søknadsfrist på våren ved skoleslutt. Det som ble opplevd av kulturskolelærene var elevene hadde glemt av og mistet interessen i løpet av sommeren. De ble da opprørt over at de måtte betale for et halvt skoleår. «4 kontigenten fastsettes av kommunestyret årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen» I dette punket var søskenmoderasjon langt inn på et fast nivå. Med å skrive det slik kan alle sider ved kontigenten endres årlig. «6 Elever ved kulturskolen får tilbud om 32 undervisningstimer a`30 minutter. Det var tidligere ikke klart hvor mange timer elevene hadde rett på og med å annonsere tilbudet hver høst kan man tilpasse tilbudet de instruktørene som man har. «7 Fravær a. Elevfravær vil ikke bli refundert eller erstattet med ny time. Ved langvarig og gjentakende fravær uten kontakt vil lærer kontakte elev/foresatt for å avklare årsak. b. Ved fravær av lærer vil det bli innrømmet fratrekk fra kontingent. Timene vil ikke bli gitt på annet tidspunkt.» I denne paragrafen klargjør vi kommunens plikter i forhold til fravær og hvilke rettigheter elevene har ved lærers fravær. I tillegg er layout av vedtektene oppdatert og gjort litt mer lesbare. Vurdering: De reviderte vedtektene stemmer med de faktiske forhold og er klare på både rettigheter og plikter for elevene og for kommunen. Administrative og økonomiske konsekvenser: ingen kjente administrative og økonomiske konsekvenser Kontering: Konklusjon/anbefaling: Vedtektene vedtas slik de er fremsatt. Side 22

23 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - L32 JournalpostID: 16/4869 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Adresseringsprosjekt Susendalsveien Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Følgende veinavn vedtas: 1550 (6000) Susendalsveien Parsellen starter ved kryss mellom RV 73 og FV 804 og slutter ved kryss til Harvassdalsveien. Vedtaks som innstilling fra Utvalg for plansaker Rådmannens innstilling: Følgende veinavn vedtas: 1550 (6000) Susendalsveien Parsellen starter ved kryss mellom RV 73 og FV 804 og slutter ved kryss til Harvassdalsveien. Utvalg for plansaker : Møtebehandling: Representant Eivind Andre Volden ønsket sin habilitet vurdert ettersom han er samboer med saksbehandler. Han ble erklært habil. Rådmannens instilling enstemmig vedtatt. PLU- 013/16 Vedtak: Rådmannens innstilling: Følgende veinavn vedtas: 1550 (6000) Susendalsveien Parsellen starter ved kryss mellom RV 73 og FV 804 og slutter ved kryss til Harvassdalsveien. Side 23

24 Kommunestyret : Møtebehandling: PLU sin innstilling enstemmig vedtatt. KS- 075/16 Vedtak: Følgende veinavn vedtas: 1550 (6000) Susendalsveien Parsellen starter ved kryss mellom RV 73 og FV 804 og slutter ved kryss til Harvassdalsveien. Side 24

25 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Endring av veinavn - Høring Forslag til endring O.T. Olsens vei.pdf (L)(140617) Oversiktskart forslag pdf (L)(140598) Saksdokumenter i arkivsaken: Endring av veinavn - Høring Adresseringsprosjekt Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Hjemmelsgrunnlag: Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) Lov om stadnamn (Stadnamnlova) Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften) Statens kartverks Adresseveileder - Om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkellova. Saksopplysninger: Susendalsveien ble endret til å gjelde fra kryss mellom RV 73 og FV 804 til kryss Harvassdalsveien. Saken ble sendt på høring til berørte ved O. T. Olsens vei med frist for uttalelse satt til 8. april og det har ikke kommet innsigelser på forslaget. For mer informasjon jf. KS-sak 011/16. Vurdering: 1550 (6000) Susendalsveien har vært på høring og navneforslaget kan vedtas i Kommunestyret. Vedtaket kunngjøres i lokal avis og på kommunens nettside. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kostnader i forbindelse med annonsering. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Jf. rådmannens innstilling. Side 25

26 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 78/8 Arkivsak: JournalpostID: 16/6128 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Konsesjon på erverv av eiendom som tilleggsjord Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Johan Granmo, født , innvilges konsesjon for erverv av Osberg gnr 78 bnr 8 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet vil tilgodese landbruket i området. Søkers eiendom grenser til konsesjonsbruket og har behov for tilleggsareal, og søker har sitt yrke i landbruket. Overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg næring, natur og miljø Johan Granmo, født , innvilges konsesjon for erverv av Osberg gnr 78 bnr 8 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet vil tilgodese landbruket i området. Søkers eiendom grenser til konsesjonsbruket og har behov for tilleggsareal, og søker har sitt yrke i landbruket. Overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Boplikten anses som oppfyllt når de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Tilleggssetning i rådmannens innstilling, foreslått av Morten Bolstad, Hattfjelldal bygdeliste Boplikten anses som oppfyllt når de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget enstemmig vedtatt. Side 26

27 NNM- 035/16 Vedtak: Johan Granmo, født , innvilges konsesjon for erverv av Osberg gnr 78 bnr 8 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet vil tilgodese landbruket i området. Søkers eiendom grenser til konsesjonsbruket og har behov for tilleggsareal, og søker har sitt yrke i landbruket. Overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Boplikten anses som oppfyllt når de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Kommunestyret : Møtebehandling: HNNM sin innstilling enstemmig vedtatt. KS- 076/16 Vedtak: Johan Granmo, født , innvilges konsesjon for erverv av Osberg gnr 78 bnr 8 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet vil tilgodese landbruket i området. Søkers eiendom grenser til konsesjonsbruket og har behov for tilleggsareal, og søker har sitt yrke i landbruket. Overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Boplikten anses som oppfyllt når de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Side 27

28 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Oversikt eiere Kjøpekontrakt Gårdskart Oversiktskart 1826_78_8 og 1826_81_2 Saksdokumenter i arkivsaken: Midlertidig svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Hjemmelsgrunnlag: Konsesjonsloven LOV fra Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet M Oppsummering av saken: Johan Granmo, Hattfjelldal, søker konsesjon for overtakelse av gnr 78 bnr 8, Osberg i Hattfjelldal. Søknaden ble mottatt Ervervet omfattes ikke av konsesjonslovens unntaksbestemmelser 4 og 5. Søker planlegger ikke å bosette seg på eiendommen, men bruke den som tilleggsareal til egen eiendom gnr 81 bnr 2. Saksopplysninger: Erverver: Johan Granmo, 8690 Hattfjelldal Overdragere: Hanne Bergstrøm, Elsvassveien 4, 8690 Hattfjelldal Tore Bergstrøm, Sørlund, 8690 Hattfjelldal Stig Urban Bjørkås, Eivind Ahlbergs veg 7, 7055 Ranheim Eiendommen ligger ca. 8 km fra Hattfjelldal sentrum, ved Fisklausvatnet ved Snauryggen. Avtalt pris for eiendommen er kr ,-. Fulldyrka areal og beitemark er i dag utleid til kjøper. Areal jf. Skog og landskap Sum grunnareal Fulldyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Bebygd areal Ikke klassifisert 570 daa 29.7 daa 0.2 daa 108 daa daa daa 56.4 daa 1.4 daa 0 daa Bygninger Grunnflate m Byggeår Ant. etasjer Teknisk tilstand Våningshus 2 Dårlig Vedbod Middels Side 28

29 Eiendommen kjøpes som tilleggsjord til Granmo, som er naboeiendommen til Osberget. Vurdering: Etter konsesjonslovens 1 skal landbrukets produksjonsarealer vernes og det skal tilstrebes slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensyn til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen. Framtidige generasjoners behov anses ivaretatt og landbruksnæringa tilgodesett ved innvilgelse av konsesjon. Erververs eiendom, Granmo, tilføres viktige arealressurser og dette vil også gjøre gården mer attraktiv for fremtidige generasjoner. I følge konsesjonslovens 9 skal følgende forhold ved overdragelse av landbrukseiendom vurderes: Prisvurdering Kjøpesummen på eiendommen er satt til ,-. Landbruks- og matdepartementet har, 23. februar 2016, fastsatt at beløpsgrensen ved prisvurdering etter konsesjonsloven skal heves fra 2,5 til 3,5 millioner kroner. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen. Erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Eiendommen Osberg har ikke vært bosatt de siste 40 år. Den har ligget ute for salg i flere år uten resultat. Bosettingen i området vil altså ikke endres hvis denne søknad innvilges uten vilkår om bosetting. Driftsmessig god løsning Overdragere er etablerte andre steder og ønsker ikke å bosette seg på eiendommen selv. Dyrka areal leies i dag av Granmo, og eiendommen skal fortsatt brukes som tilleggsareal til tilstøtende eiendom Granmo. Det anses som en god driftsmessig løsning at eiendommen eies av noen som har behov for den dyrka jorda, og at driver selv eier jorda. Om erverver er skikket til å drive eiendommen Erverver driver med kjøttproduksjon på eiendommen Granmo og er medeier i Hattfjelldal Melk DA. Han er agronomutdannet og har drevet gård siden Saksbehandler er ikke kjent med forhold som skulle tilsi at søker ikke vil forvalte eiendommen etter gjeldende standard. Erverver vurderes å ha gode forutsetninger for å ivareta de plikter som tilfaller eier av landbrukseiendommer. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Området egner seg godt til eksempelvis produksjon av kjøtt og ull. Selveie ved drift av dyrka mark anses som en bedre ressursforvaltning enn ved utleie. Boplikt Etter konsesjonslovens 11 Vilkår for konsesjon står det i annet ledd at kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig for eier. Eiendommen er av en slik størrelse at vilkåret om boplikt inntreffer. Erverver bor på egen eiendom i umiddelbar nærhet av Osberg. Boplikten er oppfylt hvis de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Skal boplikten oppfylles på denne måten, må eieren være bosatt på naboeiendommen i hele pliktperioden. Granmo har ikke opplyst at han planlegger å flytte. Side 29

30 Saksbehandler vurderer at boplikten kan anses som oppfylt. Ifølge konsesjonslovens 13 skal søknad om konsesjon sendes innen fire uker etter at avtalen om overdragelsen ble gjort. Avtalen ble inngått og søknad om konsesjon ble mottatt , altså er fristen overholdt. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Det legges fram ett alternativ til vedtak. Johan Granmo, født , innvilges konsesjon for erverv av Osberg gnr 78 bnr 8 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet vil tilgodese landbruket i området. Søkers eiendom grenser til konsesjonsbruket og har behov for tilleggsareal, og søker har sitt yrke i landbruket. Overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Side 30

31 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 38/2 Arkivsak: JournalpostID: 16/4809 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Behandling av konsesjonssøknad Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Alternativ 1: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Boplikt. Eier eller leietaker skal bosette seg på eiendommen og bebo den i minst 5 år, regnet fra Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Alternativ 2: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg næring, natur og miljø Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra overdragers fraflytting og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Side 31

32 Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Alternativ 3, foreslått av Tone Westad Waaler, AndreHattfjelldal bygdeliste Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra overdragers fraflytting og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Tilleggsforslag alternativ 3 ensemmig vedtatt. NNM- 033/16 Vedtak: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra overdragers fraflytting og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Kommunestyret : Møtebehandling: Stian Bråten ønsker sin habilitet vurdert fordi han er søskenbarnet til erverver Ivar Bråten. Han erklæres habil og deltok under behandling av saken. Hilde Anita Bråten ønsker sin habilitet vurdert fordi hun er søskenbarnet til erverver Ivar Bråten. Hun erklæres habil og deltok under behandling av saken. HNNM sin innstilling enstemmig vedtatt. KS- 077/16 Vedtak: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Side 32

33 Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra overdragers fraflytting og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Side 33

34 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Kjøpekontrakt Verdivurdering Nordland skogeierforening Utdrag lovgrunnlag Saksdokumenter i arkivsaken: Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Hjemmelsgrunnlag: Konsesjonsloven LOV fra Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet M Oppsummering av saken: Søknad om konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 ble mottatt Ivar Bråten, Hattfjelldal, søker konsesjon for overtakelse av gnr 38 bnr 2, Garsmark i Hattfjelldal. Ervervet omfattes ikke av konsesjonslovens unntaksbestemmelser 4 og 5. Saksopplysninger: Erverver: Ivar Bråten, Austre Slettåsvei 3, 8690 Hattfjelldal Overdrager: Britt Garsmark, Garsmark, 8690 Hattfjelldal Eiendommen ligger ca. 17 km fra Hattfjelldal sentrum, forbi Elsvatnet mot øst. Avtalt pris for eiendommen med bygninger er kr ,- samt livsvarig bo- og jaktrett for overdrager til en verdi av kr ,-. Fulldyrka areal er i dag utleid til en nabo. Leiekontrakt er ikke vedlagt, men det opplyses at leien er på 50,- pr. dekar pr. år. Skogen består av i hovedsak bjørk med en tilvekst på 136 m3. Store deler av skogen har dårlig tilgjengelighet og det som er ansett som drivverdig er drevet ut i løpet av de siste årene. Areal jf. Skog og landskap Sum grunnareal Fulldyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Bebygd areal Ikke klassifisert daa 89 daa 62 daa daa 319 daa 296 daa 81 daa 6 daa 536 daa Bygninger Grunnflate m Byggeår Ant. etasjer Teknisk tilstand Bolig Middels Side 34

35 I tillegg er det opplyst i verdivurderingen at eiendommen har et bolighus og et fjøs som er saneringsobjekter. Erverver har i møte med saksbehandler kommet med følgende tilleggsopplysninger: Erververs planer for videre drift av eiendommen består i å, i først omgang, fortsette utleie av jorda. Driveplikten på skogen skal overholdes. Erverver vurderer muligheten for tilflytting etter at overdragers vederlag er innfridd. Det vurderes også å starte egen drift av villsau på gården. Konsesjonssøker ønsker å drifte eiendommen og hjelpe dagens eier med bl.a. vedlikehold og administrasjon. Dersom det blir aktuelt å starte drift vil søker restaurere gårdens dyrka mark og kanskje dyrke opp mer areal da det finnes områder som egner seg godt til dette. Det er også planlagt opprydding og fjerning av saneringsobjekt som befinner seg på gården. Vurdering: Ifølge konsesjonslovens 13 skal søknad om konsesjon sendes innen fire uker etter at avtalen om overdragelsen ble gjort. Avtalen ble inngått og søknad om konsesjon ble mottatt , altså er fristen overholdt, jf. Konsesjonsloven 13. I følge konsesjonslovens 9 skal følgende forhold ved overdragelse av landbrukseiendom vurderes: Prisvurdering Markedsverdien på eiendommen er satt av takstingeniør til ,-kr. Vederlaget som består i livsvarig borett og jaktrett er satt til en verdi av ,- kr. Landbruks- og matdepartementet har, 23. februar 2016, fastsatt at beløpsgrensen ved prisvurdering etter konsesjonsloven skal heves fra 2,5 til 3,5 millioner kroner. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen. Erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Erverver har sagt seg villig til å være eier av gården mens overdrager har livsvarig borett. Erverver opplyser om at når overdragers vederlag er innfridd vil det være aktuelt å flytte til eiendommen. Bosettingen i området vil altså ikke endres og eiendommen er sikret bosetting i framtiden. Driftsmessig god løsning Overdrager er pensjonist og trenger hjelp til vedlikehold og skjøtsel av eiendommen, men ønsker likevel å bo på stedet. Det anses som en god driftsmessig løsning at eiendommen eies av noen som har kapasitet og ressurser til drift og vedlikehold. Det finnes ikke driftsbygning på gården og dagens drift består i utleie av dyrka mark. Om erverver er skikket til å drive eiendommen Erverver driver eget maskin-firma i Hattfjelldal og saksbehandler er ikke kjent med forhold som skulle tilsi at søker ikke vil forvalte eiendommen etter gjeldende standard. Søker eier selv maskiner og utstyr for å drive for eksempel nydyrking og har også gode forutsetninger for å kunne vedlikeholde bygninger og rydde vekk omtalte saneringsobjekt. Erverver har gode forutsetninger for å ivareta de plikter som tilfaller eier av landbrukseiendommer. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Området egner seg godt til eksempelvis produksjon av kjøtt og ull. Dette har vært gårdens driftsform før dagens eier pensjonerte seg. Opprusting av gårdens arealressurser og bygningsmasse vil i stor grad tilgodese landbruksnæringen. Søker vurderer muligheten til å drive småbruk. Ved anskaffelse av villsau vil kulturlandskapet bli ivaretatt. Dersom søker restaurerer eksisterende dyrka mark og driver denne selv anses dette som bedre ressursforvaltning enn ved utleie. Boplikt Etter konsesjonslovens 11 Vilkår for konsesjon står det i annet ledd at kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig for eier. Side 35

36 Eiendommen er av en slik størrelse at vilkåret om boplikt inntreffer. I denne saken kan det vurderes om boplikten skal være personlig eller ikke. Det kan settes vilkår om personlig boplikt dersom det er klart at personlig boplikt ivaretar hensynet til stabil bosetting på eiendommen bedre enn om andre enn eieren bor der. I denne saken vil eiendommen være bebodd og boplikten vil overholdes dersom den ikke settes som personlig for erverver. Det er i kontrakten satt som vilkår at overdrager skal ha livsvarig borett. Erverver ønsker selv å bosette seg på eiendommen når dette vilkåret er innfridd. Overdrager vært bosatt på eiendommen hele sitt liv og ønsker å fortsette til dette så lenge det er fysisk mulig. En upersonlig boplikt vil altså i dette tilfellet ivareta hensynet til stabil bosetting. Videre kan det vurderes om det er økonomisk forsvarlig å bygge et nytt våningshus på gården for at søker skal overholde en personlig boplikt. Som nevnt finnes det ikke driftsbygning på gården og et bolighus av dagens standard kan kostnadsberegnes til ca. 4,5 millioner, mens verdien på hus tilknyttet landbrukseiendommer vil ved salg verdisettes betydelig lavere. Med dette ser man at kostnadene ved overdragelse med personlig boplikt vil bli svært store. Våningshus bygges vanligvis i nærheten av gårdens sentrum og to våningshus på landbrukseiendom av denne størrelse anses ikke som fordelaktig. Dette kan vanskeliggjøre salg/overtakelse av eiendommen (prisøkning). Det er ikke ønskelig at eiendommen blir stående uten eier, eller med eier som ikke vedlikeholder eiendommen etter gjeldende standard. Vilkår om boplikt når overdragers vederlag er innfridd Så lenge overdrager er bosatt på eiendommen er hensynet til stabil bosetting ivaretatt. Hvorvidt overdrager vil være bosatt hele plikttiden er umulig å si. I evt. vilkår om upersonlig boplikt er det underforstått at resterende plikttid overdras til erverver dersom plikttiden ikke fullføres av den som leier boligen. I motsatt tilfelle kan overdrager bli boende på eiendommen i 30 år. Etter saksbehandlers kjennskap har lengste frist for tilflytting i konsesjonssak de senere år vært 10 år. Mye kan skje på 10 år og en lenger frist enn dette anses ikke naturlig. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandling- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Det legges fram to alternativ til vedtak. Alternativ 1: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Boplikt. Eier eller leietaker skal bosette seg på eiendommen og bebo den i minst 5 år, regnet fra Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Alternativ 2: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Side 36

37 Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Side 37

38 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 000, TI - &13 Arkivsak: JournalpostID: 16/5923 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Ny Kommunelov - høringsuttale. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre støtter forslaget til ny kommunelov. Kommunestyret har følgende tilleggsmerknader: Side (Kapittel 4) Lovfesting av det kommunale selvstyret. Kommunestyret ser det som positivt at det kommunale selvstyre lovfestes, dette vil i seg selv gi et viktig bidrag til et sterkere lokalt folkestyre. 2. (Kapittel 7) Ordningen med innbyggerforslag beholdes, men kravet til antall underskrifter økes. Dersom kravet til antall underskrifter på et innbyggerforslag øker, er det naturlig at valglovens bestemmelser øker tilsvarende. Lovverket er pr. i dag harmonisert, og det er ikke naturlig at det blir enklere å fremme et listeforslag enn å fremme et forslag for kommunestyret. Kravet om at det skal være 1000 underskrifter må suppleres med en prosentandel av stemmeberettigede. 3. (Kapittel 13) Skjerpede krav til kjønnsbalanse. Kommunestyret støtter flertallets vurdering av at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg bør knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Når det gjelder kravet til kjønnsmessig sammensetning av partssammensatte samarbeidsutvalg (PSU), tilsier imidlertid praktiske realiteter at kravet til kjønnsmessig sammensetning ikke bør gjelde absolutt. 4. (Kapittel 16) Politiske møter full offentlighet eller behov noen fortrolige arenaer? Kommunestyret støtter forslaget om å lukke politiske møter når det skal gis innledende opplæring i sak. Opplæring i kompliserte saker i lukket møte gir folkevalgte mulighet til å stille spørsmål og innhente informasjon, uten å måtte tilkjennegi et politisk standpunkt. 5. (Kapittel 29) Bør fylkesmannen gis reell myndighet til å koordinere statlige tilsyn? Hattfjelldal kommune støtter forslaget fra flertallet om at fylkesmannen bør gis beslutningsmyndighet til å koordinere statlige tilsyn. Dersom omfanget av den samlede tilsynsvirksomheten blir for stor, kan dette føre til at tjenesteutviklingen stopper opp. Etter vår vurdering vil foreslått ordning bidra til mindre belastning og mer effektiv gjennomføring av statlige tilsyn.

39 Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Hattfjelldal kommunestyre støtter forslaget til ny kommunelov. Kommunestyret har følgende tilleggsmerknader: 1. (Kapittel 4) Lovfesting av det kommunale selvstyret. Kommunestyret ser det som positivt at det kommunale selvstyre lovfestes, dette vil i seg selv gi et viktig bidrag til et sterkere lokalt folkestyre. 2. (Kapittel 7) Ordningen med innbyggerforslag beholdes, men kravet til antall underskrifter økes. Dersom kravet til antall underskrifter på et innbyggerforslag øker, er det naturlig at valglovens bestemmelser øker tilsvarende. Lovverket er pr. i dag harmonisert, og det er ikke naturlig at det blir enklere å fremme et listeforslag enn å fremme et forslag for kommunestyret. 3. (Kapittel 13) Skjerpede krav til kjønnsbalanse. Kommunestyret støtter flertallets vurdering av at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg bør knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Når det gjelder kravet til kjønnsmessig sammensetning av partssammensatte samarbeidsutvalg (PSU), tilsier imidlertid praktiske realiteter at kravet til kjønnsmessig sammensetning ikke bør gjelde absolutt. 4. (Kapittel 16) Politiske møter full offentlighet eller behov noen fortrolige arenaer? Kommunestyret støtter forslaget om å lukke politiske møter når det skal gis innledende opplæring i sak. Opplæring i kompliserte saker i lukket møte gir folkevalgte mulighet til å stille spørsmål og innhente informasjon, uten å måtte tilkjennegi et politisk standpunkt. 5. (Kapittel 29) Bør fylkesmannen gis reell myndighet til å koordinere statlige tilsyn? Hattfjelldal kommune støtter forslaget fra flertallet om at fylkesmannen bør gis beslutningsmyndighet til å koordinere statlige tilsyn. Dersom omfanget av den samlede tilsynsvirksomheten blir for stor, kan dette føre til at tjenesteutviklingen stopper opp. Etter vår vurdering vil foreslått ordning bidra til mindre belastning og mer effektiv gjennomføring av statlige tilsyn. Formannskapet : Møtebehandling: Endringsforslag, foreslått av Harald Lie, Senterpartiet Siste setning i punkt 2 fjernes. Rådmannens innstilling med endringsforslaget enstemmig vedtatt. FS- 053/16 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre støtter forslaget til ny kommunelov. Kommunestyret har følgende tilleggsmerknader: 1. (Kapittel 4) Lovfesting av det kommunale selvstyret. Kommunestyret ser det som positivt at det kommunale selvstyre lovfestes, dette vil i seg Side 39

40 selv gi et viktig bidrag til et sterkere lokalt folkestyre. 2. (Kapittel 7) Ordningen med innbyggerforslag beholdes, men kravet til antall underskrifter økes. Dersom kravet til antall underskrifter på et innbyggerforslag øker, er det naturlig at valglovens bestemmelser øker tilsvarende. Lovverket er pr. i dag harmonisert, og det er ikke naturlig at det blir enklere å fremme et listeforslag enn å fremme et forslag for kommunestyret. 3. (Kapittel 13) Skjerpede krav til kjønnsbalanse. Kommunestyret støtter flertallets vurdering av at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg bør knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Når det gjelder kravet til kjønnsmessig sammensetning av partssammensatte samarbeidsutvalg (PSU), tilsier imidlertid praktiske realiteter at kravet til kjønnsmessig sammensetning ikke bør gjelde absolutt. 4. (Kapittel 16) Politiske møter full offentlighet eller behov noen fortrolige arenaer? Kommunestyret støtter forslaget om å lukke politiske møter når det skal gis innledende opplæring i sak. Opplæring i kompliserte saker i lukket møte gir folkevalgte mulighet til å stille spørsmål og innhente informasjon, uten å måtte tilkjennegi et politisk standpunkt. 5. (Kapittel 29) Bør fylkesmannen gis reell myndighet til å koordinere statlige tilsyn? Hattfjelldal kommune støtter forslaget fra flertallet om at fylkesmannen bør gis beslutningsmyndighet til å koordinere statlige tilsyn. Dersom omfanget av den samlede tilsynsvirksomheten blir for stor, kan dette føre til at tjenesteutviklingen stopper opp. Etter vår vurdering vil foreslått ordning bidra til mindre belastning og mer effektiv gjennomføring av statlige tilsyn. Kommunestyret : Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 078/16 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre støtter forslaget til ny kommunelov. Kommunestyret har følgende tilleggsmerknader: 1. (Kapittel 4) Lovfesting av det kommunale selvstyret. Kommunestyret ser det som positivt at det kommunale selvstyre lovfestes, dette vil i seg selv gi et viktig bidrag til et sterkere lokalt folkestyre. 2. (Kapittel 7) Ordningen med innbyggerforslag beholdes, men kravet til antall underskrifter økes. Dersom kravet til antall underskrifter på et innbyggerforslag øker, er det naturlig at valglovens bestemmelser øker tilsvarende. Lovverket er pr. i dag harmonisert, og det er ikke naturlig at det blir enklere å fremme et listeforslag enn å fremme et Side 40

41 forslag for kommunestyret. 3. (Kapittel 13) Skjerpede krav til kjønnsbalanse. Kommunestyret støtter flertallets vurdering av at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg bør knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Når det gjelder kravet til kjønnsmessig sammensetning av partssammensatte samarbeidsutvalg (PSU), tilsier imidlertid praktiske realiteter at kravet til kjønnsmessig sammensetning ikke bør gjelde absolutt. 4. (Kapittel 16) Politiske møter full offentlighet eller behov noen fortrolige arenaer? Kommunestyret støtter forslaget om å lukke politiske møter når det skal gis innledende opplæring i sak. Opplæring i kompliserte saker i lukket møte gir folkevalgte mulighet til å stille spørsmål og innhente informasjon, uten å måtte tilkjennegi et politisk standpunkt. 5. (Kapittel 29) Bør fylkesmannen gis reell myndighet til å koordinere statlige tilsyn? Hattfjelldal kommune støtter forslaget fra flertallet om at fylkesmannen bør gis beslutningsmyndighet til å koordinere statlige tilsyn. Dersom omfanget av den samlede tilsynsvirksomheten blir for stor, kan dette føre til at tjenesteutviklingen stopper opp. Etter vår vurdering vil foreslått ordning bidra til mindre belastning og mer effektiv gjennomføring av statlige tilsyn. Side 41

42 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Kommunelovutvalget la fram NOU 2016:4 Ny kommunelov. Grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Rådmannen mener endringer i loven samlet sett bidrar til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Høringsfristen er satt til Saksopplysninger: Kommunelovutvalget la fram NOU 2016:4 Ny kommunelov. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret og fremmer forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner. Kommunal-og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte utredningen på høring , med høringsfrist Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Etter utvalgets vurdering ivaretar loven de mest sentrale hensynene på en god måte, samtidig som det på flere områder er behov for endringer og justeringer. Utvalget mener forslag til endringer i loven samlet sett bidrar til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Utvalgets grunnleggende vurderinger og hensyn: 1. Styrket kommunalt selvstyre 2. Styrket folkevalgt styring i kommunene 3. Effektive, tillitsskapende og bærekraftige kommuner 4. En økonomiforvaltning som bygger opp under selvstyret og den lokale handlefriheten 5. En god egenkontroll og mer samordnet statlig kontroll og tilsyn 6. Kommuneloven skal bli enklere og mer tilgjengelig for brukerne Kommunelovutvalget har levert en omfattende utredning. Dette saksfremmlegget fokuserer kun på utvalgte problemstillinger av mer prinsipiell karakter. For en helhetlig oversikt over samtlige forslag vises det til høringsnotat eller evt til KS «Debattgrunnlag ny kommunelov». ( ) I det følgende angir saksutredningen en beskrivelse av foreslåtte endringer med særskilt betydning for de folkevalgteog noen endringsforslag som har en mer administrativ karakter. (Kapittel 4) Lovfesting av det kommunale selvstyret Det kommunale selvstyret er i dag ikke lovfestet. Utvalget mener det er viktig at det kommunale selvstyret blir synliggjort og gitt et rettslig vern. Utvalget foreslår av den grunn at sentrale elementer ved det kommunale selvstyret skal fremgå av en egen lovbestemmelse. I forlengelsen av dette foreslår utvalget tre prinsipper for hvordan nasjonale myndigheter skal forholde seg til dette selvstyret. For det første at kommunalt selvstyre ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. For det andre at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til organer som er så nær innbyggerne som mulig. For det tredje at innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommunene ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. Lovfesting av det kommunale selvstyret må ses i sammenheng med tidligere behandlet høringssak om tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune mv. (ikke avgitt høringsuttale fra kommunen). Ved at kommuner kan få prøvd statsforvaltningens rettsanvendelse av domstolene, vil dette gi et bedre vern av det kommunale selvstyret. For øvrig ligger det nå til behandling i Stortinget et forslag om grunnlovfesting av det kommunale selvstyret. (Kapittel 7) Ordningen med innbyggerforslag beholdes, men kravet til antall underskrifter økes Side 42

43 Ordningen hvor innbyggere i kommunen kan fremme forslag overfor kommunestyret er regulert i gjeldende kommunelov. Formålet med ordningen er å fange opp et saksorientert politisk engasjement og kanalisere dette inn i det representative demokratiet. Etter gjeldende rett plikter kommunestyret å ta stilling til et forslag dersom forslaget oppnår 300 underskrifter. I nytt lovforslag er kravet til antall innbyggere som må stå bak et innbyggerforslag foreslått økt til 1000 underskrifter. Etter utvalgets vurdering vil forsterkede materielle vilkår bidra til at forslaget får økt legitimitet, herunder at forslaget ikke kan avises uten en grundig behandling. I forlengelsen av dette vises det for øvrig til at utviklingen med internett, sosiale medier mv. har gjort det enklere å samle inn underskrifter. (Kapittel 9) Parlamentarisme som styringsform videreføres, men innføring vil kreve forhøyet flertall Utvalget foreslår at vedtak om innføring av parlamentarisk styringsform må treffes med minst 2/3 av de avgitte stemmene i kommunestyret. Til sammenligning er det med dagens lovverk tilstrekkelig at minst halvparten av kommunestyrets medlemmer stemmer for. Etter utvalgets oppfatning innebærer parlamentarisk styringsform en overgang fra forholdsmessig sammensatte politiske organer til organer utpekt av flertallet. Det er av den grunn behov for å beskytte mindretallet i kommunestyret gjennomskjerpede krav til endring av styringsform (Kapittel 10) Ordningen med direktevalg av ordfører lovfestes Utvalget foreslår å åpne for at kommunene kan beslutte at ordføreren kan velges direkte av innbyggerne i kommunen. Etter utvalgets vurdering vil direktevalg av ordfører kunne styrke ordførerrollen. Det vil også kunne ha positiv effekt på interessen for lokalpolitikk og lokalvalg. (Kapittel 11) Medlemmer og varamedlemmer til kommunestyret skal ikke lenger være valgbare til styret i kommunale foretak Kommunestyret (bystyret) er overordnet styret i kommunale foretak. Utvalget mener det kan oppstå utfordringer hvor medlemmer av styret i kommunale foretak også er medlemmer av kommunestyret. Etter utvalgets vurdering bør derfor lovverket endres for å unngå denne type rollekombinasjoner for kommunestyremedlemmer. (Kapittel 13) Skjerpede krav til kjønnsbalanse eller er andre hensyn viktigere? Utgangspunktet til Kommunelovutvalget er at likestilling må ivaretas på en god måte i folkevalgte organer, ellers vil kommunene kunne oppfattes som mindre legitime. Valg av medlemmer til andre folkevalgte organ enn kommunestyret (bystyret) kan enten gjennomføres som avtalevalg eller som forholdsvalg. Ved avtalevalg gjelder kravet til kjønnsmessig balanse når man ser organet under ett. Etter utvalgets vurdering er kravet til kjønnsmessig sammensetning dermed ivaretatt og behovet for endring er ikke tilstede. Ved forholdsvalg er imidlertid kravet til kjønnsbalanse knyttet til det enkelte listeforslag, og ikke til sammensetningen av organet som helhet. Dette kan medføre at kjønnssammensetningen i utvalget som helhet blir skjev, selv om kjønnsbalansen innenfor det enkelte listeforslag er i tråd med lovens krav. Utvalgets flertall foreslår på denne bakgrunn at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg skal knyttes til sammensetningen av organet som helhet, og ikke bare det enkelte listeforslag. Dersom det ene kjønnet blir underrepresentert i organet som helhet, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønnet rykke opp på den listen som har fått flest stemmer. Etter mindretallets vurdering vil en slik ordning innebære en inngripen i partienes rett til selv å bestemme hvilke personer de ønsker å la seg representere med. Etter mindretallets syn må derfor hensynet til demokrati på dette punktet gå foran hensynet til kjønnsbalanse. (Kapittel 15) Utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte Rådmannen har i samsvar med hensynet til forsvarlig saksutredning ansvaret for at alle relevante opplysninger fremgår av saksfremlegget. Kommunelovutvalget foreslår likevel en utvidet innsynsrett for folkevalgte organer. Med forslaget til ny lovbestemmelse vil folkevalgte organer også gis rett til innsyn i taushetsbelagte opplysninger og annen informasjon som med hjemmel i offentlighetsloven er unntatt offentlighet. Etter utvalgets vurdering vil en utvidet innsynsrett bidra til å sikre at folkevalgte organer har tilgang på nødvendige opplysninger, og derigjennom styrke folkevalgte organers mulighet til å ivareta ansvaret for styring og kontroll Side 43

44 av kommunen. Som en konsekvens av utvidet rett til innsyn, foreslår utvalget en bestemmelse i kommuneloven som pålegger de folkevalgte taushetsplikt for slike opplysninger. (Kapittel 16) Politiske møter full offentlighet eller behov noen fortrolige arenaer? Åpenhet er hovedregelen for politisk møtevirksomhet i folkevalgte organer. Kommuneloven inneholder likevel bestemmelser for når et møte kan lukkes. Ut fra gjeldende kommunelov fremgår det at et møte kan lukkes når organet eksempelvis behandler personalsaker eller forretningsmessige forhold. Prinsippet om møteoffentlighet sikrer transparens i kommunal virksomhet. Etter kommunelovutvalgets vurdering er hovedtrekkene i dagens regelverk hensiktsmessig innrettet. Det foreslås likevel en lovhjemmel som tydeliggjør at møter med kommunens advokat kan lukkes. Adgangen til å lukke denne type møter har også tidligere vært tilstede, men blir nå eksplisitt lovfestet gjennom en egen bestemmelse. Den kan dermed benyttes i ulike avtaleforhandlinger, i saker som gjelder erstatningskrav mot kommunen mv. Kommunelovutvalget har også drøftet om det bør innføres en hjemmel til å lukke møter dersom det folkevalgte organet i forkant av realitetsbehandling har behov en innledende opplæringsfase. Flertallet i utvalget foreslår ikke en slik lovhjemmel, men problemstillingen har likevel prinsipiell interesse og omtales derfor nærmere. Mange saker er komplekse og dreier seg om områder hvor de folkevalgte ikke nødvendigvis har dybdekompetanse. Etter mindretallets vurdering bør det derfor gis mulighet for en unntaksbestemmelse knyttet til lukkede møter i forbindelse med saksforberedende opplæring. En slik bestemmelse vil gi mulighet for at de folkevalgte kan sette seg inn i et saksområde før temaet behandles for åpne dører, og før man når fasen som innebærer beslutningstaking. Etter mindretallets vurdering vil en slik bestemmelse legge til rette for læring og gode beslutningsprosesser. Mindretallet viser i denne forbindelse til at de folkevalgte i en innledende fase bør ha mulighet til å få kunnskap om sakens realiteter, faktum og komplikasjoner, uten å bekymre seg for hvordan deres spørsmål tolkes av ulike interessegrupper, media etc. Flertallet i Kommunelovutvalget mener at manglende møteoffentlighet ved saksforberedende opplæring kan føre til at grensen for når beslutningsprosessen starter, kan tolkes ulikt og gi rom for misbruk. (Kapittel 8) Konsekvenser av kompetanseoverskridelse, hva bør skje dersom det fattes vedtak i strid med delegert vedtakskompetanse? Kommunelovutvalget har vurdert om det bør innføres et regelverk for hva som skal skje dersom noen handler i strid med delegert vedtakskompetanse. Flertallet har konkludert med at dette temaet ikke bør behandles i kommuneloven. Etter deres vurdering bør all kompetanse-overskridelse reguleres av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Mindretallet mener imidlertid at rettsvirkningene av brudd på personelle kompetansekrav bør lovfestes. Ettersom kommuneloven gir en rekke regler om personell-kompetanse, bør virkningen av brudd på disse reglene lovfestes. Mindretallet argumenterer med at kommunen treffer både tvangsvedtak og disposisjoner med potensielt store ringvirkninger for fellesskapet. De interesser som står på spill, tilsier derfor en streng regulering av både hva som kan besluttes, og hvordan disse beslutningene treffes. For disse disposisjonene må den private parts ønske om et sterkt forventningsvern stå tilbake for hensynet til å sikre at beslutninger er demokratisk forankret. Mindretallet foreslår av den grunn en bestemmelse som vil innebære at vedtak truffet i strid med delegert vedtakskompetanse blir ugyldig. Imidlertid skal vedtaket likevel være gyldig hvis det er grunn til å regne med at kompetanseoverskridelsen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, eller hvis ugyldighet vil virke sterkt urimelig. (Kapittel 8) Tittelen rådmann blir kjønnsnøytral Utvalget ønsker en kjønnsnøytral tittel på lederen for kommunens administrasjon. Tittelen rådmann foreslås dermed erstattet med tittelen kommunedirektør. (Kapittel 18) 27-samarbeid erstattes av kommunale oppgavefellesskap Side 44

45 Kommunelovutvalget foreslår en ny organisasjonsform, kommunale oppgave-fellesskap, beregnet på enkle samarbeid om produksjon av enkeltstående tjenester. Denne samarbeidsformen er foreslått som erstatning for interkommunalt samarbeid etter 27 i gjeldende kommunelov. Foreslått lovbestemmelse vil regulere noen flere forhold enn det dagens lov gjør. For eksempel må eierkommunene ta aktiv stilling til om samarbeidet skal være et eget rettssubjekt. I tillegg blir det lovfestet at eierkommunene må inngå en samarbeidsavtale for kommunale oppgavefellesskap. (Kapittel 19) Kommunal økonomi: Nye bestemmelser gjør det vanskeligere å drive uforsvarlig Utgangspunktet til Kommunelovutvalget er at svak økonomistyring svekker tilliten til kommunens forvaltning. Utvalget fastsetter i denne forbindelse en plikt for kommunene til å utarbeide et samlet regnskap for kommunen som juridisk enhet. Lovendringen vil innebære at kommunens regnskap også må omfatte kommunale foretak, samt andre virksomheter som er en del av kommunen som rettssubjekt. Utvalget ønsker også å lovfeste at kommunestyret skal fastsette finansielle måltall for kommunens økonomiske utvikling. Likeledes må årsberetningen redegjøre for kommunens økonomiske utvikling og i denne sammenheng angi en vurdering av økonomisk handlingsevne. Kommunelovutvalget foreslår videre å lovfeste at drift bare kan finansieres gjennom løpende inntekter. Tilsvarende ønsker utvalget at det skal fastsettes regler for minimumsavdrag på lån. Dersom merforbruk oppstår må kommunestyret ta stilling til inndekning. For kommuner som innføres i ROBEK-registeret, foreslår utvalget at kommunestyret pålegges en særskilt plikt til å utarbeide og nedfelle konkrete tiltak. Lovforslaget fastslår dermed en plikt for kommunestyret til å fastsette en tiltaksplan som bringer økonomien i balanse, og innebærer samtidig en plikt til å gjennomføre de nødvendige tiltakene. (Kapittel 27) Kommunalt eierskap - Kommunenes styring og kontroll med ekstern virksomhet For å styrke kommunens eierstyring foreslås et krav om å utarbeide eierskapsmeldinger som skal si noe om kommunens prinsipper for eierstyring og gi en oversikt over selskapene og de formål kommunen har med disse. Med eierstyring menes den styringen kommunen har med selskaper, kommunale foretak og andre virksomheter som kommunen har eierinteresse eller tilsvarende interesse i, og den måten kommunen forvalter sitt eierskap på. Kommunestyret er kommunens øverste organ. Kommunale foretak ledes av et styre som står ansvarlig overfor kommunestyret. Kommunale foretak er en del av kommunen, og de skal derfor styres etter de samme prinsipper som de øvrige delene av kommunens virksomhet, med mindre det er gjort særlige unntak for dette i regelverket for kommunale foretak. Utvalget mener det er viktig at kommunene har et bevisst forhold til hva de vil med foretakene sine. Det vil bidra til klarere eierstyring av foretakene. Utvalget foreslår i kapittel 27 å innføre et krav om at kommunene skal utarbeide eierskapsmeldinger for virksomhet som drives i selskaper mv. Eierskapsmeldingen skal også omfatte kommunale foretak. Utvalget viser til at kommunestyret har ansvaret for å utarbeide en eierstrategi for foretaket. Eierstrategien bør drøftes med foretaket før behandling i kommunestyret. Utvalget mener styret bør møte kommunens eierorgan regelmessig, i hvert fall én gang i året. Dersom det ikke er oppnevnt noe særskilt eierorgan, er det kommunestyret som har denne oppgaven. Styringsdialogen i eiermøter bør omhandle rapportering, budsjett og planer samt prinsipielle enkeltsaker. Dersom kommunestyret ikke tar ansvaret med eierstyring, kan det hende at styret i praksis tar på seg eierstyringsrollen også. Utvalget mener dette vil være uheldig. Det er viktig at kommunestyret ivaretar sitt eieransvar også for kommunale foretak. Kravet om eierskapsmelding vil bidra til økt oppmerksomhet på kommunestyrets eieransvar. (Kapittel 29) Bør fylkesmannen gis reell myndighet til å koordinere statlige tilsyn? Kommunelovutvalget foreslår at fylkesmannen gis i oppgave å samordne statlige tilsyn med kommunene. Formålet med samordning av tilsynsvirksomheten er at denne skal være mest mulig rasjonell og effektiv. Utvalgets flertall ønsker i denne sammenheng å tildele fylkesmannen reell beslutningsmyndighet overfor øvrige tilsynsmyndigheter. Forslaget vil innebære at fylkesmannen kan utsette varslede tilsyn når det samlede omfang av statlige tilsyn overskrider hva som anses forsvarlig. Etter flertallets vurdering vil ikke en slik ordning Side 45

46 innebære en uforholdsmessig ulempe, da det kun er snakk om å tilpasse tidspunkt og omfang i forhold til de kommuner som er mest belastet på det aktuelle tidspunktet. Mindretallet mener på sin side at fylkesmannen ikke bør gis beslutningsmyndighet hva angår koordinering av statlige tilsyn. Fylkesmannen bør kunne henstille statlige instanser om å tilpasse tilsynet slik at omfanget ikke blir for stort. Hvis andre tilsynsetater likevel påbegynner tilsyn med kommunen, må man legge til grunn at det er faglige argumenter som begrunner igangsettelsen. Vurdering: Rådmannen støtter i all hovedsak foreslåtte endringer i kommuneloven. Flere av de nye lovbestemmelsene er i samsvar med dagens praksis. Rådmannen ser det som positivt at det kommunale selvstyre lovfestes, dette vil i seg selv gi et viktig bidrag til et sterkere lokalt folkestyre. Sett i sammenheng med lovfesting av prinsipper for nasjonale myndigheters relasjon til kommunene, kan dette resultere i at statsforvaltningen foretar bedre avveininger mellom nasjonale og lokale hensyn. Formålet med kravet til kjønnsbalanse er å sikre en noenlunde lik representasjon av begge kjønn i folkevalgte organer. Gjeldende ordning ved forholdsvalg kan resultere i politiske organer som ikke oppfyller dette formålet. Rådmannen støtter derfor flertallets vurdering av at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg bør knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Når det gjelder kravet til kjønnsmessig sammensetning av partssammensatte samarbeidsutvalg (PSU), tilsier imidlertid praktiske realiteter at kravet til kjønnsmessig sammensetning ikke bør gjelde absolutt. Mindretallet i utvalget har foreslått en lovhjemmel som åpner for å lukke politiske møter når det skal gis innledende opplæring i sak. Rådmannen støtter forslaget fra mindretallet. På den ene side kan det hevdes at en slik adgang vil medføre at avgjørelser tas etter at noen har snakket sammen. Et eksempel på dette er at muligheten for å ha denne type møter blir misbrukt ved at opplæringen grenser mot saksbehandling. En slik beslutningsprosess er ikke heldig. På den annen side kan det i kompliserte saker ha en verdi at folkevalgte gis mulighet til å stille spørsmål og innhente informasjon, uten å måtte tilkjennegi et politisk standpunkt. Etter rådmannens vurdering kan en slik prosess gi bedre kunnskaper og forutsetninger for å føre en god debatt, og derigjennom ta gode beslutninger når saksbehandlingen påbegynnes. Flertallet i Kommunelovutvalget har konkludert med at det ikke bør innføres en særregel i kommuneloven hva angår kompetanseoverskridende vedtak. Ulike typer korrupsjonssaker er et eksempel på hvor en slik lovbestemmelse kan komme til anvendelse. Rådmannen støtter likevel flertallets syn i at hensynet til likebehandling tilsier at det ikke bør være særskilte regler for kommunal forvaltning. Rådmannen understreker behovet for harmonisering med beslektet lovverk. Som et eksempel på dette nevnes at gjeldende valglov krever at listeforslag fra nye partier er underskrevet av 2 % av antall stemmeberettigede innbyggere, eller at maksimumskravet på 300 underskrifter er oppfylt. Dersom kravet til antall underskrifter på et innbyggerforslag øker, er det naturlig at valglovens bestemmelser øker tilsvarende. Lovverket er pr. i dag harmonisert, og det er ikke naturlig at det blir enklere å fremme et listeforslag enn å fremme et forslag for kommunestyret. Kravet om at det skal være 1000 underskrifter må suppleres med en prosentandel av stemmeberettigede. For små kommuner vil kravet om 1000 underskrifter være urimelig å forholde seg til. Av nye lovbestemmelser vil rådmannen særskilt fremheve forslaget om at fylkesmannen skal koordinere statlige tilsyn. For at fylkesmannen skal ha en reell mulighet til å utøve et koordineringsansvar, støtter rådmannen flertallets forslag om at fylkesmannen gis beslutningsmyndighet. Å ha mange samtidige tilsyn medfører en stor arbeidsmessig belastning for kommunene, hvilket i enkelte tilfeller kan gå på bekostning av tjenesteutvikling. Ved å unngå for mange krevende tilsyn på samme tid legges også grunnlaget for bedre læringsprosesser knyttet til utfallet av tilsynene. Side 46

47 Ellers er bestemmelsen om lovfesting av eierskapsmelding viktig å få på plass. Erfaringer viser at kommunalt eierskap i selskaper har hatt lite fokus og har vært overlatt til valgte representanter i styrer og generalforsamlinger å håndtere. Rådmannen er enig i utvalgets forslag om å lovfeste krav om eierskapsmelding. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Se innstilling. Side 47

48 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FE - 033, FA - H10 JournalpostID: 16/4427 Saksbehandler: Elisabeth Almli Bogfjellmo Dato: Brukerråd pleie og omsorg Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for eldre og funksjonshemmede /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Vedtaks som innstilling fra Råd for eldre og funksjonshemmede Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for Side 48

49 rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Råd for eldre og funksjonshemmede : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. ELFU- 005/16 Vedtak: Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten Side 49

50 (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 052/16 Vedtak: Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Side 50

51 Kommunestyret : Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 079/16 Vedtak: Tidligere vedtak i KS 023/13 om brukerråd oppheves, og det etableres et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hattfjelldal kommune. Rådet består av følgende representanter; Brukerrepresentant fra henholdsvis Sykehjemmet, Hjemmetjenesten (inkluderer Bo- og servicebygget) og Miljøterapitjenesten. Representant kan enten være en mottaker av tjenesten eller en pårørende. I tillegg er det en representant for ELFU, en ansatterepresentant fra en av de tre enhetene og helse- og omsorgsleder. Leder av brukerrådet velges blant brukerrepresentantene. Helse- og omsorgsleder er sekretær for rådet og har tale- og forslagsrett. Gavefondsstyre ved sykehjemmet består av følgende personer; Brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillig organisasjon samt rådmannen. Gavefondsstyret har ansvar for forvaltning av gavefond tilhørende Sykehjemmet. Begrunnelse: Det bør etableres et felles brukerråd i Hattfjelldal kommune med bakgrunn i å ivareta brukermedvirkning på systemnivå for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom tjenestemottakere, ledelse og ansatte i Hattfjelldal kommune for å styrke kommunikasjon og samarbeid. Utvalget er et rådgivende organ for drift og utvikling av tjenestene, og arbeider for å ivareta rettigheter til helse- og omsorgstjenester innen de aktuelle områdene. Vedtatte retningslinjer for brukerråd for Sykehjemmet omarbeides til å være tilpasset et felles brukerråd. Side 51

52 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Brukerråd pleie og omsorg Reviderte retningslinjer for brukerråd Hattfjelldal kommune Opprettelse av brukerråd ved Hattfjelldal sykehjem Habilitet: Ingen kjent inhabilitet i saken Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel /7016 Opprettelse av brukerråd ved Hattfjelldal sykehjem /4190 Brukerråd pleie og omsorg /4499 Reviderte retningslinjer for brukerråd i Hattfjelldal kommune Oppsummering av saken: Hattfjelldal pensjonistlag ønsker et felles brukerråd for alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i kommunen. Dette vil innebære en endring i dagens ordning med brukerråd. Samtidig vil alle som mottar slike tjenester ha større mulighet til brukermedvirkning på systemnivå, og ikke bare de som har tjenester ved Bo- og servicesenteret og Hattfjelldal sykehjem. Saksopplysninger: Det har ved flere anledninger vært etterspurt etablering av brukerråd i Hattfjelldal kommune fra Hattfjelldal pensjonistlag. I 2013 ble det opprettet et brukerråd for Hattfjelldal sykehjem, som skulle være et rådgivende organ for enhetsleder, samt gjøre vedtak på bruk av gavefondet tilhørende Sykehjemmet. På denne tiden var det også et brukerråd for Bo- og servicesenteret, dette er pr. i dag ikke i funksjon. Jfr. Vedtak 023/13 skulle ELFU fungere som brukerråd for de resterende tjenestemottakerne, det vil si de som mottar tjenester fra hjemmetjenesten og Miljøterapitjenesten. I siste forespørsel fra Hattfjelldal pensjonistlag datert , foreslår de et felles brukerråd for alle mottakere av tjenester innen pleie og omsorg i Hattfjelldal. Vurdering: Hensikten er at et brukerråd skal være et rådgivende organ for administrativ ledelse og ivareta brukermedvirkning og innflytelse. Brukerrådet settes sammen av representanter av tjenestemottakere fra enhetene Sykehjem, Hjemmetjenesten og Miljøterapitjenesten, samt ansatterepresentant, representant fra ELFU og ledelsen ved avdeling for helse og omsorg. Leder av brukerrådet bør fortrinnsvis være en tjenestemottaker eller eventuelt en pårørende. Ledelsen er sekretær for brukerrådet. Representant fra ELFU skal være en link mellom rådet for eldre og funksjonshemmede i kommunen, og viderebringe saker som blir behandlet der som er av interesse for brukerrådet. Likeledes kan denne representanten ta med saker fra brukerrådet inn til ELFU som igjen har kontakt med både politikere og administrasjon i kommunen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen nye. Side 52

53 Kontering: Ikke aktuelt Konklusjon/anbefaling: Det opprettes et felles brukerråd for alle tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester. Brukerrådet skal være et rådgivende organ for helse- og omsorgsleder. Brukerrådet skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold, og tjenestemottakere og ansatte som grupper, men ikke som enkeltpersoner. I tillegg endres medlemmer i gavefondsstyret til å bestå av brukerrepresentant for Sykehjemmet, representant fra frivillige organisasjoner samt rådmannen. Side 53

54 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - C55 JournalpostID: 16/752 Saksbehandler: Alf Schei Martinsen Dato: Styrket kommunal kulturminnekompetanse Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 1. Rådmannens innstilling Hattfjelldal Kommune starter arbeidet med å utvikle en lokal kulturminneplan som skal være en kommunedelplan. 2. Kommunen organiserer dette arbeidet som et prosjekt sammen med Vefsn og Grane kommune med Vefsna regionalpark som prosjektleder. 3. Prosjektet planlegges ferdigstilt etter 3 år. 4. Det finansieres med midler fra Riksantikvaren, Vefsna regionalpark og Helgeland museum og eget arbeid. 5. Arbeidet starter opp så snart som det er gjort vedtak om å utvikle en lokal kulturminneplan. Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hattfjelldal Kommune starter arbeidet med å utvikle en lokal kulturminneplan som skal være en kommunedelplan. 2. Kommunen organiserer dette arbeidet som et prosjekt sammen med Vefsn og Grane kommune med Vefsna regionalpark som prosjektleder. 3. Prosjektet planlegges ferdigstilt etter 3 år. 4. Det finansieres med midler fra Riksantikvaren, Vefsna regionalpark og Helgeland museum og eget arbeid. 5. Arbeidet starter opp så snart som det er gjort vedtak om å utvikle en lokal kulturminneplan. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Rådmannes innstilling enstemmig vedtatt HOK- 010/16 Vedtak: 1. Hattfjelldal Kommune starter arbeidet med å utvikle en lokal kulturminneplan som skal være en kommunedelplan. 2. Kommunen organiserer dette arbeidet som et prosjekt sammen med Vefsn og Side 54

55 Grane kommune med Vefsna regionalpark som prosjektleder. 3. Prosjektet planlegges ferdigstilt etter 3 år. 4. Det finansieres med midler fra Riksantikvaren, Vefsna regionalpark og Helgeland museum og eget arbeid. 5. Arbeidet starter opp så snart som det er gjort vedtak om å utvikle en lokal kulturminneplan. Kommunestyret : Møtebehandling: Endring, foreslått av Lisbeth Krutnes, Arbeiderparti Endring i punkt 2: Helgeland Museum byttes ut med Vefsna regionalpark. Endring i punkt 4: Vefsna regionalpark fjernes i ordlyden. Forslag, foreslått av Malin Torgersen, Senterpartiet Kommunestyret vil behandle sak 080/16, «styrket kommunal kulturminnekompetanse», og oppretting av Vefsna Regionpark, sett i sammenheng. Vi forutsetter at saken om en eventuell oppretting av Vefsna Regionpark kommer i neste kommunestyremøte, og behandles først. SP/HBL ba om et gruppemøte. SP/HBL sitt forslag ble vedtatt med 9 mot 8 stemmer. KS- 080/16 Vedtak: Kommunestyret vil behandle sak 080/16, «styrket kommunal kulturminnekompetanse», og oppretting av Vefsna Regionpark, sett i sammenheng. Vi forutsetter at saken om en eventuell oppretting av Vefsna Regionpark kommer i neste kommunestyremøte, og behandles først. Saken utsettes. Side 55

56 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Styrket kommunal kulturminnekompetanse - invitasjon til samarbeid 2016.pdf pdf Søknadsbrev kulturminner pdf Vedlegg 2016 PROSJEKTBESKRIVELSE for kulturminnearbeid HOK 010 vedlegg Kulturminneplan Kulturminner i kommunene - KIK - bestilling av arbeid i Hattfjelldal kommune Kommunens rapport Habilitet: Oppsummering av saken: Hattfjelldal Kommune har ikke en lokal kulturminneplan og vi er invitert til ett samarbeid med Riksantikvaren og fylkeskommunen om å styrke den kommunale kulturminnekompetansen. Grane næringsutvikling har gjennom Vefsna regionalpark tatt initiativ til å lage en felles kulturminneplan for Hattfjelldal, Grane og Vefsn. Vefsna regionpark søkte midler på vegne av kommunene med forbehold om at det ble godkjent politisk at en startet arbeidet med å utvikle en felles kulturminneplan dersom det ble invilget midler til en slik plan. Saksopplysninger: Bakgrunnen for invitasjonen er at kommuner er viktige for god forvaltning av kulturminner og at kompetansen om kulturminner er liten i kommunene. Riksantikvaren ser på at kommunene har kulturminneplaner som vedtas politisk i kommunene som et viktig tiltak. Slike planer er gode verktøy for forvaltningen av kulturminnene i kommunen. Den bidrar også til oppmerksomhet og kunnskap om kulturminnene. Riksantikvaren sier at kommunene allerede i kommunal planstrategi bør vedta å utarbeide en kulturminneplan. Riksantikvaren har satt av midler til kommuner som ønsker å sette i gang med et slikt arbeid. De tar sikte på at kommunene kan få inntil kr hver til et slikt arbeid. Forutsetningen for å få midler er at kommunen fremlegger en prosjektplan med fremdrift og budsjett for arbeidet frem til vedtatt plan. Midlene kan også gå til arbeid med landskaps- og/ eller kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) som en del av arbeidet med planen. En kulturminneplan skal inneholde en liste over prioriterte kulturminner som kommunen vurderer som lokalt verneverdige. Riksantikvaren oppfordrer kommunene til å inkludere kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter, 2. verdenskrig og kulturhistoriske landskap. I forbindelse med denne invitasjonen har Vefsna regionpark laget en felles søknad(m/prosjektplan) med Grane og Vefsn om midler fra Fylkeskommunen og Riksantikvaren. I dette arbeidet vil Helgeland Museum være faginstansen. Midlene i denne søknaden er tenkt brukt til kompetanseutvikling, systematisering av eksisterende kunnskap og feltregistrering av kulturminner. Dette skal da føre frem til en lokal kulturminneplan. Hvorvidt dette blir en felles plan for de tre kommunene eller en egen plan for Hattfjelldal er ikke avgjort og vil bli besluttet senere i prosjektet. Søknadsfristen var 15. februar og søknaden ble sendt innen fristen. Politiske vedtak skulle ettersendes så snart som de var klare etter avtale med Riksantikvaren. Når det ble innvilget penger i første omgagn ble ikke Hattfjelldal og Grane kommune tilgodesett med milder til en slik plan men Vefsn kommune fikk midler siden by-områder er et satsningsområde. Vefsn kommune har gjort følgende vedtak i planutvalget den : «Vefsn Kommune vedtar at det skal utarbeides en kulturminneplan for Vefsn Side 56

57 Kommune i samarbeid med Grane og Hattfjelldal og Helgeland museum.» I Grane kommune er det heller ikke gjort noe vedtak. Nå viser det seg at Riksantikvaren har mer midler enn de trodde opprinnelig og har derfor gitt midler til Hattfjelldal og Grane kommune. Hattfjelldal kommune må derfor bestemme seg om at man skal utvikle en kulturminneplan. Vurdering: Hattfjelldal Kommune har ingen lokal kulturminneplan. Helgeland museum har samlet inn og registrert noen kulturminner, men det er ingen fullstendig oversikt over kulturminner i kommunen. Det er f.eks ikke registrert noen kulturminner fra krigen i kulturminnedatabasen Askeladden. Hattfjelldal Kommune har mange kulturminner som ikke er registrert og de som er registrert har en ikke noen planer for. Det er ønsker om å bevare flyplassen og søke midler til å restaurere den. En må nok regne med at en slik søknad vil kreve at en har plassert den inn i lokalt planverk. Hattfjelldal Kommune har jo også søkt om at de skal være samisk språkforvaltingskommune da bør det jo også registreres samiske kulturminner. Storuman kommun har startet et arbeid opp mot Ato-klimpen hvor en skal legge til rette for næringsaktivitet knyttet opp mot kulturminner rundt denne. Hattfjelldal Kommune bør begynne arbeidet med å utvikle en lokal kulturminneplan. Dette arbeidet bør begynne med et registreringsarbeid slik at en får oversikt over kulturminnene. Etter registreringsarbeidet må det skje en systematisering og vurdering av viktigheten til kulturminnene. Dette vil være et omfattende arbeid som både vil kreve ressurser og tid. I prosjektsøknaden som ble sent i fra Vefsna regionalpark skisseres en tidsramme på 2 til 3 år. En kulturminneplan vil ikke kunne ferdigstilles før mot slutten av dette. Så en realistisk tidsramme på å få vedtatt en kulturminneplan vil være i neste kommunestyreperiode. Kulturminneplanen bør inngå i kommuneplanene som en delplan. Dersom kommunen samarbeider med Grane og Vefsn om utarbeidingen får vi tilgang til kompetanse som vi ikke innehar selv og arbeidet blir mer systematisk og planmessig. Det vil også være ressursbesparende og kunne gi spennende synergier. Vi får hjelp med utarbeidingen av planen og forarbeidene. Prosjektet vil i stor grad drives av Vefsna regionpark frem til det skal skrives saksfremlegg til kommunestyret. Administrative og økonomiske konsekvenser: Å utvikle en lokal kulturminneplan vil ha administrative konsekvenser det må settes av tid til saksbehandling og utvikling av planen. Selv om mye av arbeidet med planen vil gjøres av eksterne krefter vil det kreve oppfølging fra kommunen og selve planen vil måtte lages av kommunen. En slik plan vil måtte involvere ansatte både fra oppvekst og kultur og NT avdelingen. Kommunen bruker ikke mye resurser på kultur og utviklingen av en slik plan vil i sluttfasen ta mye av kapasiteten på kultur saker. Det planlegges ikke bruk av andre midler utover tilskuddet på kr enn de overføringen som går til Vefsna regionalpark og Helgeland museum i dag. I tilegg kommer jo kostnadene med arbeidet som må utføres av egne ansatte i forbindelse med ferdigstilling av planen. Hvor lang tid dette vil ta er usikkert. Et anslag vil være på ca. 100 timer. Dette estimatet er basert på kulturminneplanen til Steinkjær kommune. Budsjettet i årets søknad var som følger: Budsjett: 1. Prosjektledelse, prosjektadministrasjon, regnskap og rapportering ,- 2. Systematisering av eksisterende kunnskap, avdekking av mangler ,- 3. Kompetanseutvikling kommuner, Helgeland Museum, frivillige ,- 4. Registrering i felt, innlegging i databaser(timer, kjøreutgifter), innleie ,- Side 57

58 5. Intervju, sikring av immatrielle verdier, ikke nedskreven kunnskap ,- 6. Kartarbeid, bilder, presentasjon ,- 7. Planarbeid(planprogram, møter, plan. Forutsatt felles plan) ,- 8. Sum kostnader: ,- Finansiering: 1. -eget arbeid: Helgeland Museum i de tre kommunene ,- 2. -Eget arbeid andre samarbeidspartner og frivillige ,- 3. -Kulturminneregistrering i Vefsnas nedslagsfelt Finansiering Riksantikvaren ,- 5. Sum Finansiering ,- Kontering: Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal Kommune starter arbeidet med å utvikle en lokal kulturminneplan som skal være en kommunedelplan. Kommunen organiserer dette arbeidet som et prosjekt sammen med Vefsn og Grane kommune med Vefsna regionalpark som prosjektleder. Prosjektet planlegges ferdigstilt etter 3 år. Det finansieres med midler fra Riksantikvaren, Vefsna regionalpark og Helgeland museum og eget arbeid. Arbeidet starter opp så snart som det er gjort vedtak om å utvikle en lokal kulturminneplan. Side 58

59 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - C86 JournalpostID: 16/6808 Saksbehandler: Alf Schei Martinsen Dato: Trykking av Gardshistorie for Hattfjeldal Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommunestyre bevilger kr til trykking av Vefsn bygdebok særbind VI d, gardhistorie i Hattfjelldal. 2. Bevilgningen finansieres av salgsinntektene ved slik kontering: kr D kr K Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hattfjelldal kommunestyre bevilger kr til trykking av Vefsn bygdebok særbind VI d, gardhistorie i Hattfjelldal. 2. Bevilgningen finansieres av salgsinntektene ved slik kontering: kr D kr K Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK- 009/16 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyre bevilger kr til trykking av Vefsn bygdebok særbind VI d, gardhistorie i Hattfjelldal. 2. Bevilgningen finansieres av salgsinntektene ved slik kontering: Side kr D kr K

60 Kommunestyret : Møtebehandling: HOK sin innstilling enstemmig vedtatt. KS- 081/16 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyre bevilger kr til trykking av Vefsn bygdebok særbind VI d, gardhistorie i Hattfjelldal. 2. Bevilgningen finansieres av salgsinntektene ved slik kontering: kr D kr K Side 60

61 Habilitet: Ingen kjent inhablitet Oppsummering av saken: Leif Elsvatn har ferdigstilt særbind VI d av Vesfn bygdebok som er gardshistorie i Hattfjelldal kommune. Bindet omhandler gårdene rundt Røssvatnet. Boken skal nå trykkes. Det ble ikke satt av penger i budsjettet for 2016 til trykking av denne boken. Så det må skje budsjettregulering for å trykke denne boken. Saksopplysninger: Det er sendt ut prisforespørsel til tre trykkerier på pris for trykking av boka. Når fristen for innsendelse var gått ut var det kommet inn tilbud fra to trykkerier. Siden prosessen med trykking av forrige oppgave ble vanskelig har adminsitrasjonen valgt å få boka desinget ved Rønnes trykk A/S slik at det som er bedt om pris om er trykking av boka ut fra et trykkferdig pdf-format. Det spurt om pris på trykking av 800, 1000 og 1250 bøker. Vurdering: Vi har satt følgende kriterier når det gjelder pristilbudet pris 40 %, leveringstid 30%, kvalitet/erfaring 15% og service 5%. Møklegaard har det beste tilbudet og er valgt som leverandør Når det gjelder design av boken har vi leid inn Rønnes trykk til dette arbeidet da tilgjengligheten for bygdebokforfatteren til designer og de utfordringene man hadde ved sist bygdebok tilsa at ett slikt valg ville bli like rimelig eller billigere enn å be om pristilbud på dette. Rønnes trykk har så langt bruk 55 timer a`kr 750 eksl. Mva. Det er vanskelig å anslå hvor mye som er igjen men den er godt i gang Det er pr. i dag store restopplag av de foregående bøkene som har hatt opplag på 1000 bøker. Det anbefales derfor at det ikke kjøpes inn mer enn 800 bøker. Saksbehandlers syn er at det må en budsjettregulering på kr for å dekke trykking og design av bygdeboka. Dersom en velger å trykke 800 bøker. Dette er penger som vil komme inn igjen ved salg av boka dersom en har den samme utsalgspris på boka som den forgående på kr vil forventet salg første år dekke trykkekostnadene. Etter første år er det lite salg av bøker så dersom en ønsker å dekke inn kostnadene må dette gjøres første år. Administrative og økonomiske konsekvenser: Administrativt vil det medføre merarbeid for servicekontoret som skal administrere salget av boka og det blir merarbeid på kassen for føring av salget. Med en salgspris på kr som er prisen på den forrige boken vil man måtte selge 330 bøker for å gå null. Dette er et antall bøker som en kan forvente å selge i løpet av første Side 61