i vindusposten et magasin fra Pensjonist Partiet Ta meg gjerne med når du går!

Transkript

1 i vindusposten et magasin fra Pensjonist Partiet Helse, velferd og omsorg Nr. 1/ årgang 7 Intervju med Marie Tindlund Haugaløkken Brev fra Helseminister Anns-Grete Strøm-Erichsen Kort om Samhandlingsreformen Ta meg gjerne med når du går!

2 K o n ta k t s i d e n i vindusposten Nr årgang Ansvarlig utgiver: Pensjonistpartiet Redaktør: Einar Lonstad Redaksjonell leder: Cecilie Haeseler Redaksjon: Hovedstyret Bilder: Om ikke annet er oppgitt er bildene egenprodusert eller hentet fra Wikimedia Commons Forside: Pensjonistpartiet Hvordan komme i kontakt med Tlf: e-post: post@pensjonistpartiet.no Besøksadr: Prinsensgate 3 A, 0152 OSLO Postadr: Postboks 6, Sentrum, 0101 OSLO Hovedstyret: Leder Einar Lonstad Tlf: einar@oslonett.no 1. Nestleder, politisk Terje Wold Tlf: terje@rosenborg-park.no 2. Nestleder, org. Cecilie Haeseler Tlf: cecilie.h@pensjonistpartiet.no Styremedlem Anna Steen Tlf: anna.steen@mimer.no Styremedlem Gjert-Are Valberg Tlf: gjert-are@pensjonistpartiet.no Styremedlem Ottar Gjermundnes Tlf: ogjermun@broadpark.no Styremedlem Torgrim Nordgarden Tlf: torgrim@nordgarden.net 1. Varamedlem Frede Sund Tlf: frede.sund@pensjonistpartiet.no 2. Varamedlem John T Tjuslia Tlf: j-tju@online.no 2 Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel, og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kveld, og om du itte greier det og æilt er like trist, så ska du høre suset over furua som sist. Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel. Layout & Trykk av: Norvald Strands veg 43, Siva 2212 Kongsvinger Tlf post@glomdaltrykkeri.no Fylkesledere: Akershus Ragnar Dahl Tlf: ragnar.dahl@bfo.no Aust-Agder Odd V Jørgensen Tlf: odd@pensjonistpartiet.no Hedmark Leif Peder Østmo Tlf: leiostmo@bbnett.no Hordaland Frank Hansen Tlf: frankwhansen@c2i.net Nordland Gjert-Are Valberg Tlf: gjert-av@online.no Oppland Mona Bergh Brustad Tlf: mbbrusta@online.no Oslo Einar Lonstad Tlf: einar@oslonett.no Møre og Romsdal Toralf Halvorsen Tlf: tohal2@online.no Rogaland Karl W. Sandvig Tlf: KWS@bsok.no Sør-Trøndelsg Robert Johansen Tlf: rob.dit@online.no Telemark Berit S. Pedersen Tlf: pedersen@sf-nett.no Vest-Agder Ottar Gjermundnes Tlf: ogjermun@broadpark.no Vestfold Steinar Haraldsen Tlf: steinar.haraldsen@kveldsro.org Østfold Berit Minge Tlf: beritmi@online.no Takk til dere alle! Etter en aktiv valgkamp i fjor sommer og høst, har PensjonistPartiet opprettholdt og sogar økt sin oppslutning enkelte steder. Noen ble fornøyd med valgresultatet, andre kanskje mindre fornøyd. En ting er imidlertid sikkert; at uten den entusiasme, stå-på-vilje og uegennyttige innsats hver og en av dere har gjort i forbindelse med valgkamp og ikke minst etter valget hadde ting sett svært annerledes ut for PensjonistPartiet. Innsats gir resultater. Hovedstyret vil gjennom dette vårt første magasin etter valget, få takke dere alle for innsatsen dere har lagt ned i forbindelse med valgkamp og valg. Vi tenker først og fremst på alle medlemmene som har bidratt stort eller smått. Takk også til alle velgerne våre som viste PensjonistPartiet tillit. Nå gjennom praktisk politikk er det opp til oss folkevalgte å vise at vi er tilliten verdig. Vi vil gratulere alle nyvalgte tillitsmenn og kvinner, alle representanter i lokal- og fylkespolitikken og ønske lykke til med vervene. Vi vil også takke for innsatsen til de som har blitt avløst fra sine verv, og vi håper dere fortsatt vil bidra med deres erfaring og kunnskap til å gjøre PensjonistPartiet enda bedre i fortsettelsen! Hovedstyret

3 2012, Nytt År, nye muligheter for Pensjonistpartiet! I et mellomvalgår er det naturlig for meg å snakke om organisasjon. Det er tankevekkende for et politisk parti når ledende tillitsvalgte i vårt parti ikke er kjent med partiets vedtekter, hva disse betyr for/ i partiet. Det er for lett å si: Er disse så viktige jeg vil/ skal drive politikk. Det er så lett å kritisere andre, men seg selv ser man som regel perfekt. Med andre ord: Jeg er da individualist! Skal vi komme videre må vi gå videre som et helhetlig parti. Jeg har aldri hatt tilhørighet til Arbeiderpartiet, men er det noe vi alle kan lære fra dette partiet, så er det organisasjon og organisasjonsutvikling. Våre Fylkesårsmøter skal i henhold til våre vedtekter gjennomføres innen utgangen av februar måned. Jeg har tidligere oppfordret i vårt «Infoskriv for januar» at organisasjon og politikk skal settes på dagsorden. Hva med politiske forslag/ innspill? Hva med politiske resolusjoner beregnet for lokalpressen? Jeg er spent på resultatene og tilbakemeldingene. For oss i Hovedstyret er disse tilbakemeldingene sterke signaler om hvordan tilstanden er. Dessverre vet vi at alt er ikke like bra rundt omkring. Men ta det positive, Hedmark, Rogaland og Nordland Fylkespartier imponerer meg. Her drives det bra. Hva gjør disse annerledes? La oss ta lærdom av disse, la oss benytte dette videre. Hovedstyret vil følge opp og komme tilbake med lærdommen. Martin Einar Lonstad, leder Luther King jr. sa følgende i en tale i Washington den 28. august 1963: I Have a Dream. La meg få bruke de samme ordene: Jeg har en drøm en drøm om et Pensjonistparti i videre utvikling mot valget i Einar Lonstad, leder Pensjonistpartiet L e d e r 3 Organisasjon, organisasjon, organisasjon! Disse ordene husker jeg som mitt første møte med Einar Lonstad, på et landsmøte for et par år siden. I mai for snart et år siden, ble både Lonstad og jeg valgt inn i hovedstyret. Organisasjon har siden da stått øverst på vår agenda. Vi har nå innført mange nye rutiner, oversikter for hele organisasjonen er innhentet og informasjonssystemet er forbedret. Alle dokumenter skannes nå inn slik at de lett kan finnes elektronisk. Det føres postjournal over all innkommende post og mail. Hovedkontoret sitter nå med god informasjon fra fylkes- og lokallag. Oversikter er laget for alle ledere i organisasjonen, oversikt over de fleste styrer i fylke og lokallag og oversikt over verv og posisjoner i fylker og kommuner, samt hvem som besitter disse vervene. Det er opprettet elektroniske mapper for alle fylker, hvor all innsendt informasjon fra fylket og fylkets lokallag er lagret. Da jeg, for et par år siden, kom inn i Pensjonistpartiet, opplevde jeg at alt i organisasjonen var «så hemmelig» Informasjon skulle deles med færrest mulig. Det har derfor vært min viktigste oppgave å endre på dette. All informasjon fra hovedkontoret sendes nå ut til både hovedstyret, landsstyret og kommunelagsledere, samt en rekke sekretærer og andre interesserte. Forespørsler og annet som kommer inn til hovedkontoret, vedrørende fylke og lokallag, blir videresend direkte til riktig ledd i organisasjonen. Ved å skape mer åpenhet fra hovedkontoret og nedover i organisasjonen, håper jeg å oppnå at også informasjonsflyten fra kommunelag og oppover vil øke. Framover vil organisasjon også være av viktighet. Hovedstyret arbeider med og fullførte en skolering for alle våre tillitsvalgte. Vi er i en prosess med å søke om bistand fra et studieforbund, samtidig som kurs i organisasjon, vedtekter, prinsipp- og handlingsprogram og andre relevante evner er under utvikling. I dette mellomvalgsåret har vi også en stor oppgave med å opprette nye fylkeslag, som kan være klare til å stille liste ved stortingsvalget i Vi vil også prioritere å gå inn å hjelpe fylkeslag som har problemer med å overleve. Nå ser jeg også stort fram til Landsmøtet på Gjøvik i mai. Vi har et viktig valg å ta i år og det er valget av ny politisk nestleder. Nå er det nemlig på tide å rette fokus mot politikken og styrke den like mye, om ikke mer, enn hva vi har styrket organisasjonsutviklingen. Cecilie B. Haeseler 2. Nestleder, organisatorisk.

4 Virkninger av Samhandlingsreformen B R E V 4 Jeg takker for brevet dere sendte meg 15. juni 2011 vedrørende samhandlingsreformen. Jeg beklager at mitt svar kommer sent, men ber om forståelse for at mitt departement har hatt noe mer utfordrende arbeidsbetingelser enn normalt. Når det gjelder utskrivingsklare pasienter, innebærer samhandlingsreformen en tydeliggjøring av ansvarsforholdene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Utskrivingsklare pasienter er i og for seg ikke en ny gruppe pasienter som kommunene får ansvaret for, men er en fellesbetegnelse på pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Noen pasienter som er utskrivningsklare, blir i dag kasteballer mellom forvaltningsnivåene. Dette kan medføre at pasienten ikke mottar et tilstrekkelig tilbud verken i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Gjennom samhandlingsreformen vil vi avhjelpe denne situasjonen gjennom en tydeliggjøring av ansvarsforholdene og et sterkere krav til samarbeid mellom sykehus og kommune. Samtidig vil kommunene få penger for bedre å kunne håndtere denne pasientgruppen. På denne måten settes pasientens behov i sentrum, og pasienten får best mulig hjelp på rett nivå. Pasienter med behov for spesialisert behandling i sykehus skal fortsatt få det. Du tar utgangspunkt i et eksempel der pasienter overføres fra sykehus til etterbehandling i kommunen, og hvor pasienten må betale for korttidsplass. Samhandlingsreformen vil ikke medføre endringer her. En korttidsplass i dag koster i dag kr. 129,- pr. døgn for brukeren. Dette vederlaget dekker kost, losji og kommunale helsetjenester. Det følger av vederlagsforskriften 7 at vederlaget også skal omfatte medisiner. Mange eldre mottar i dag et omfattende kommunalt tjenestetilbud. Mange vil fortsatt gjøre det også etter samhandlingsreformen. Som i dag, vil man også etter reformen betale vederlag for opphold i institusjon i samsvar med bestemmelsene i vederlagsforskriften. Forskriften har imidlertid en rekke skjermingsbestemmelser og fradragsordninger som gjør at kommunen kan fastsette et rimelig vederlag ut fra pasientens inntekt og forholdene for øvrig. Vi blir flere eldre. Det er bra, og viser at vi har et godt velferdssamfunn. Men mange eldre har flere diagnoser og sammensatte lidelser og mange vil Anne-Grete Strøm-Erichsen ha behov for mer utbygde helsetjenester der de bor. Samhandlingsreformen dreier seg om at det skal lønne seg å bygge opp helsetjenester der folk bor og sikre at det etableres gode alternative behandlingstilbud i kommunene - der dette er bedre eller like godt som et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Jeg håper dette var fyllestgjørende svar på dine spørsmål. Med vennlig hilsen Anne-Grete Strøm-Erichsen

5 Gjør noe med det! Er du frustrert over at eldre og svake grupper sine saker lokalt ikke blir tilstrekkelig belyst? Har du opplevd at det i slike saker blir tatt avgjørelser uten at de det gjelder, og som føler hvor skoen trykker, har fått uttale seg? Svaret vil sikkert variere fra kommune til kommune, men jeg vil hevde at den politiske innflytelsen oppnås best gjennom direkte påvirkning gjennom arbeid i det politiske system. Eldre blir som regel skjøvet bak og ut på listene til de ordinære politiske parti. Så ikke i Pensjonistpartiet. Der lokallag mangler må en starte fra bunnen, noe som både er interessant og givende. En god arena for et godt miljø og samhold er arbeid i politiske parti. Gjennom pensjonistforeninger og pensjonistforbund kan en gjerne sette fingeren på uheldige forhold, og gjennom eldreråd kan en, om disse er velfungerende, få en viss politisk innflytelse. Sandpåstrøing i mange tilfeller uten reell påvirkning. I Pensjonistpartiet kan en oppnå virkelig innflytelse på saker som er viktige for store grupper av befolkningen. Eldre er kraftig underrepresentert i det politiske system i forhold til andelen i befolkningen. Å engasjere seg i et politisk parti som reelt prioriterer den voksende gruppen av eldre er det som kan gjøre forskjellen. Vi har ved siste valg sett at Pensjonistpartiet har hatt gode valgresultat der det har vært arbeidet godt og målrettet politisk i den forrige valgperiode. Nystartede lokallag har feid inn i kommunestyrer med % av stemmene. Her oppnås det reell politisk innflytelse, sågar med poster som varaordfører, medlemmer i formannskap og hovedutvalg. Videreføres arbeidet gjennom praktisk politikk oppnår en kanskje snart å få ordfører fra Pensjonistpartiet! Nå er det nærmere 4 år til neste lokalvalg. Skal Pensjonistpartiet oppnå et mye bedre resultat ved neste korsvei, er det viktig å starte allerede nå med forberedelsene. Aktiv medlemsverving, arrangere politiske debatt/diskusjonsmøter før viktige saker tas opp i kommunestyrene og vis gjennom leserinnlegg i aviser og på nettsteder at det finnes en politisk bevegelse blant eldre og svake grupper som det øvrige politiske system er nødt til å forholde seg til. Intern skolering er også en viktig forberedelse før en inntar maktposisjoner. Der det ikke er lokallag allerede, oppfordres det til å etablere slike. Dere vil kunne få god hjelp ved å henvende dere til Pensjonistpartiet sentralt eller på fylkesnivå. Legg merke til resultatene som er oppnådd på 4-5 måneder på Hitra i Sør-Trøndelag og i Steigen i Nordland. Dette er beskrevet andre steder i magasinet. Sudoku Gjert-Are Valberg Styremedlem i HS I organiserte grupperinger som pensjonistforeninger og pensjonistforbund, finnes det et enormt medlemspotensiale fra Pensjonistpartiets kjernevelgere. Vi må prøve å overbevise dem om at den beste innflytelse i lokalsamfunnet oppnås gjennom arbeidet i et politisk parti, og da er Pensjonistpartiet der for dem! Det går an å gjøre noe med det!! Gjert-Are Valberg Styremedlem i HS A k t u e lt s t o f f 5 Løsningen finnes på side 21.

6 Jeg sender rapport fra Hitra, mulighetenes øy. A k t u e lt s t o f f 6 Pensjonistpartiet er en nykomling ute hos oss på øya. Partiet ble påtenkt i februar og stifta i mars. Det var så vidt vi rakk fram til fjorårets valg. Det ble en liten Hitra-aksjon hvor vi gikk sammen, unge og eldre, for å få Pensjonistpartiet på beina. Vårt valgspråk var: nok er nok, vi vil ha en ny kurs. Det var mange som ville støtte vårt valgprogram. Ja, Pensjonistpartiet fikk så mange stemmer at vi ble Hitras nest største parti. Etter valget inngikk vi samarbeid med det største partiet. Vi fikk god uttelling i dette samarbeidet. Vi har: va- raordfører, leder i oppvekstkomitéen og nestleder i teknisk komite. Nå har vi begynt det politiske arbeidet. Vår styrke er vår lange erfaring i livets skole. Vi har deltatt i politisk arbeid og vært yrkesaktive de fleste av oss. Vi er innstilte på å holde hva vi i vårt valgprogram har lovt. Vi holder stø kurs. Men vi styrer ikke denne skuta aleine. Det er flere hender på rattet. Vi håper å kunne argumentere så godt for vårt valg av seglingsleid at vi får flertallet med oss. Med vennlig hilsen Hitra Pensjonistparti. Marie 20 år og valgte Pensjonistpartiet Det har ikke vært Pensjonistpartiets sterke side og rekruttere ungdommen, spesielt innen de lokale partiene. Ved siste kommunevalg var Fredrikstad først ute, hvor Marie Tindlund Haugaløkken stilte til valg. I en alder av 20 år og en 14. plass på lista til Pensjonistpartiet, var noe nytt!!! At det tilslutt ble en 6 plass på Pp s liste var en stor overraskelse, sier Marie. Etter avsluttet skolegang på Kalnes Videregående skole, har hun ingen planer om den politiske fremtid. Aller først på lista er videre utdanning. Men, Marie understreker at hun er opptatt av eldre menneskers fremtid og omsorg. Her har PensjonistPartiet et ansvar og mange viktige saker på programmet, sier hun. Til tross for at familienavnet Tindlund har en lang tradisjon innen den kommunale politikken, lover hun ikke noe for fremtiden. Men lysten og spenningen er der. Hun kan fortelle, at bestefar Bjørn Tindlund har 8 år i bystyre og de 4 siste årene i formannskapet i Fredrikstad kommune. Oldefar Ragnvald Tindlund var i bystyre og formannskapet i flere perioder etter krigen for Arbeiderpartiet. Maries tippoldefar og fjerde generasjon, Bernhard Tindlund var leder av Arbeiderpartiet i Fredrikstad og samtidig representant i bystyre og formannskap før krigen i Historien forteller at han satt i formannskapet i 1917 og da grunnlovsdagen skulle feires. Formannskapet bestemte at det skulle nedlegges blomster på en rekke steder og Tindlund fremmet følgende forslag. Vi kan plukke løv og markblomster i skogen. Marie kan fortelle at forslaget falt med 16 mot en 1 stemme for. Marie er opptatt av de eldre menneskers trygghet, og valgte Pensjonist Partiet ut fra deres program. Samtidig understreker hun at partiet må bli sterkere på landsbasis. Hun har tro på at de unge vil støtte PensjonistPartiet slik at eldreomsorgen får en trygghet. Vi ønsker Marie lykke til i fremtid.

7 Steigen Pensjonistparti et eksempel til etterfølgelse Steigen Pensjonistparti ble startet i januar 2011, som eneste lokallag i Nordland. Det ble rekruttert nærmere 50 medlemmer på kort tid og valgliste ble innlevert innen tidsfristen 31.mars, så vel til kommunevalget, som til fylkestingsvalget. Program ble utarbeidet på rekordtid, godt fundamentert i Prinsipp- og handlingsprogram for Pensjonistpartiet. Det ble utarbeidet en aktivitetsplan, og vi fordelte saksområder blant medlemmene etter interesser. Det ble arbeidet planmessig etter de lagte planene i valgkampen. Få kjernesaker ble valgt ut og profilert. Pensjonistpartiets hjemmeside ble brukt aktivt. Medlemmene i Steigen Pensjonistparti er ikke spesielt profilerte og svært få har noe politisk rulleblad å vise til. Dette var kanskje en av de største utfordringene. Det er greit å ha noen erfarne til å dra lasset. Imidlertid hadde vi ikke dette, så vi var svært spente på valgresultatet. I fylkestingsvalget var det bedrevet en begrenset valgkamp. Fylket er mil på langs med spredt bebyggelse. Likevel oppnådde en 0,7% av stemmene som er langt unna et fylkestingsmedlem, men det er en begynnelse på vegen. Valget ga oss 12,1 % av stemmene i Steigen, med 2 kommunestyrerepresentanter av 17 mulige! Vi var 12 stemmer unna å få inn det 3.mandatet, og da hadde vi vært sikret 1 i formannskap og 1 i Planutvalget. Derfor ble det nødvendig med forhandlinger for å oppnå politisk innflytelse de kommende 4 årene. I forhandlinger inngikk vi i Steigen et valgteknisk samarbeid og fikk god uttelling ut fra vårt valgresultat. Ett medlem i formannskapet og ett i Planutvalget. Med kun 2 representanter kunne vi ha risikert ei ørkenvandring gjennom de kommende 4 år med kun kommunestyremøter 4-5 ganger i året. I tillegg hadde sakene vært gjennomarbeidet og på det nærmeste ferdig behandlet når de kom til kommunestyret. Nå har vi oppnådd reell innflytelse i de fleste saker som skal behandles politisk i kommunen. Det må også nevnes at vi valgte bort varaordførervervet til fordel for større politisk innflytelse og en mer interessant politisk hverdag. Med dette håper vi på større medlemsengasjement og interesse for politisk arbeid. Nå forestår selve det politiske arbeidet. Vi satser på å arrangere formøter for medlemmene slik at alle gis mulighet til å påvirke de innvalgte representantene. Det er nå arbeidet med å legge grunnlaget for at resultatet i neste kommunevalg kan bli enda bedre. Det er fullstendig opp til oss og de politiske resultat vi klarer å oppnå. På fylkesplan har vi satt oss som mål å bidra til at flere lokallag blir opprettet. Vi håper at vi kan lykkes med dette slik at vi får geografisk spredning på valglista til neste fylkestingsvalg. Det er helt nødvendig hvis vi skal få inn representanter i Fylkestinget og dermed innflytelse på rammebetingelsene som gis kommunene. Et aktivt partiarbeid vil også kunne øke oppslutningen til Pensjonistpartiet ved Stortingsvalget i Vi trenger all hjelp og støtte vi kan få fra grasrota for å oppnå våre mål. Vi ber alle om å bruke sine nettverk til å få flere medlemmer i Steigen og med å få etablert flere lokallag i Nordland og evnt. nye fylkeslag i Troms og Finnmark. Gjert-Are Valberg Fylkesleder i Nordland Pensjonistparti 7Va l g r e s u ltat e r

8 Fersk eldre dame i Va l g r e s u ltat e r 8 bystyret i Trondheim Det var med atskillig spenning Pensjonistpartiet i Trondheim avventet valgresultatet ved høstens kommunevalg. Bystyret var nemlig besluttet redusert til 67 representanter, og hvordan ville det slå ut for PP? Undertegnede var valgobservatør fra klokka 8,00 til klokka 23,00 på valgdagen, og det kjentes godt både på rygg og bein. Det var en sliten 1. kandidat som satte seg ned med gode venner for å holde valgvake. Egentlig trodde jeg ikke at jeg kom inn, fordi Ap hadde slått på stortromme med hele sitt mektige valgapparat. Da telefonen begynte å ringe utpå natta, var jeg nesten lamslått- kom jeg virkelig inn. Jeg skal love for at det ikke ble så mye søvn. PP kom inn med en representant, og med fire vararepresentanter. Jaha, så var jeg altså kommet inn, helt fersk i politikken, men med lang fartstid under YS-paraplyen som tillitsvalgt, og med en skuff full av all verdens kurs. Det kom brev om kontorplass i Rådhuset, og innkalling til første bystyremøte. Jeg hadde knapt satt mine ben i Rådhuset tidligere, så sommerfuglene innfant seg. Ordføreren hilste oss velkommen, og åpnet møtet med navneopprop. Hun holdt en fin tale for oss, og orienterte godt om hva som i store trekk var forventet av oss. Det var en høytidelig stund og jeg følte det både ærefullt og ansvarsfullt å være representant i en av Norges største kommunestyrer. Å være eneste representant fra partiet var litt rart. Alle de andre nyvalgte fikk gratulasjoner og blomster fra sine parti, jeg tusla hjem. Dette første møte ble etterfulgt av diverse kurs og opplæringen som for min del var meget nyttig. I tillegg startet PP forhandlinger med H og V om budsjett-samarbeid, men tok forbehold om å være et selvstendig parti i enkeltsaker. Her ble det selvsagt ta og gi fra alle parter, men jeg syns PP fikk god uttelling for sine saker. Etter dette kom generalprøven, jeg måtte som gruppeleder for PP selvsagt holde budsjett-tale. Den ble skrevet og omskrevet utallige ganger. Jeg vandra fram og tilbake på stuegulvet i dagevis og holdt tale for meg selv, så til slutt kunne jeg den på rams. Ja da, jeg grudde meg, men nå hadde jeg vært adjunkt og undervist i en årrekke, så det å snakke var jo levebrødet mitt. Men allikevel, direkte TV-opptak og fullt mediakjør...sommerfuglene var tilbake i fullt monn. Ikke snubla jeg på vei opp til talestolen, ikke snøvla jeg og ikke besvimte jeg- og taletida holdt jeg med et par sekunders overtid. Damer har kanskje mindre selvtillit enn menn, jeg lurte på hva de andre i salen mente om meg: «hva gjør den gamle dama her? Er hun på nett? Har hun noe vettig å bidra med?» Nå har vi passert nyttår og jeg har fått en smule erfaring. Læringskurven har vært bratt, det har vært oppturer og nedturer. Arbeidsmengden er stor, og det er masse saker å sette seg inn i. Ungdommene er overrepresentert i Trondheim bystyre i forhold til seniorer, så jeg føler at jeg virkelig har en jobb å gjøre. Lokale saker, samt saker som gagner våre medlemmer er proriterte oppgaver som jeg går løs på med godt mot. Lillian Dalager Bromseth bystyrerepr. Trondheim Kommune

9 Ikke noe sykehjem for meg, nei! For omlag 2 år siden dro min kone og jeg på et cruice i karibien på et lukseriøst Cruiseskip. Ved middagsbordet fikk vi øye på en eldre dame som satt alene ved siden av rekkverket ved en enorm trappenedgang i hovedspisesalen. Jeg la også merke til at hele besetningen, skipets offiserer, kelnere, tjenere, etc. Alle syntes å være veldig familiære med denne eldre damen. Jeg spurte vår kelner om han visste hvem denne damen var, og ventet at han skulle si at hun EIDE dette cruiceskipet! Men han sa bare at han visste at hun hadde vært gjest ombord de 4 siste cruisene, fram og tilbake. Da vi forlot spisesalen en kveld, kunne jeg ikke dy meg, og stoppet ved siden av henne for å si hei. Vi kom i snakk, og jeg sa, Jeg har forstått det slik at De har vært ombord i ett strekk i tilsammen 4 cruisefarter". Hun svarte, Jada, det stemmer helt presist, det." Jeg nølte, Jeg forstår ikke helt. Da svarte hun, uten opphold, Det er billigere enn å bo på et sykehjem!. Så, det kommer aldri til å bli noe sykehjem for min del i framtida. Når jeg blir gammel og skrøpelig, så kommer jeg til å ta meg et langt cruise på et Princess Cruise Skip. Gjennomsnittskostnaden på et sykehjem er 1200 kroner per døgn. Jeg har sjekket reservasjonsprisene på et cruiceskip og jeg kan få langtidsrabatt og seniorrabatt til 810 kroner per døgn. Det betyr at jeg har 390 kroner dagen til andre formål! 1. Ekstrautgifter kommer ikke til å overstige 60 kroner dagen. 2. Jeg kan ha så mye som 10 måltider om dagen hvis jeg klarer å kreke meg til restauranten, eller jeg kan få romservice (som betyr at jeg kan få frokost på sengen hver dag ). 3. Dette cruiceskipet har så mange som tre svømmebasseng, trenings rom, gratis vaskemaskiner og tørketromler, og det er sceneshow hver kveld. 4. De har gratis tannpsta og barberhøvler, og gratis såpe og shampo. 5. De vil til og med behandle deg som en gjest og kunde, ikke en pasient! En ekstra kroner i tips vil få hele besetningen til å stå på pinner for deg!! 6. Jeg kan treffe nye mennesker hver 7 eller 14 dager. 7 Fjernsynet i stykker? Skifte av defekte lyspærer? Trenger du en ny madrass? Ikke noe problem! De kommer til å ordne alt og be om unnskyldning for ubehaget som du måtte ha hatt! 8. Rent laken, sengetøy og håndklær hver dag, og du bør ikke engang spørre om det! 9. Hvis du faller på sykehjemmet og brekker beinet blir du en sengeliggende pasient; hvis du gjør det samme ombord i et cruice-skip, kommer de til å oppgradere ditt opphold ombord til en suite for resten av livet ditt!! Og så kommer det beste: Har du lyst til å se Syd America, Panama-Kanalen, Tahiti, Australia, New Zealand, Asia, eller you name it? De vil alltid ha et skip klar til å seile dit! Så ikke se etter meg på et sykehjem, du må ringe meg på satelittelefon fra land! U N D E R H O L D N I N G 9 Bli med oss på Tyrkias mest populære rundreise Turen inneholder sol, kultur, historie, spa, thermal og matopplevelser DAG 1: Flyreise Norge Antalya. Transport til hotellet i Side. DAG 2: Informasjonsmøte. Etterpå tar vi en orienteringstur for å bli litt kjent med omgivelsene i Side/Manavgat. Vi tilbyr spabehandling. DAG 3: Avreise til Pamukkale som er kjent for sine hvitkalkede terrasser med helsebringende thermalvann. Her besøker vi den antikke byen Hierapolis som har det største gravstedet i Anatolia, og det vil bli mulighet foret bad i Kleopatras basseng med thermalvann. Overnatting i Pamukkale der hotellet har thermalbasseng. DAG 4: Vi drar på heldagsutflukt til Efesus, som var den viktigste havnebyen i Lille-Asia under romertiden. Her får du se det store Celsiusbiblioteket og andre spennende byggverk, gater og torg, som alle er nærmere to tusen år gamle. Flere kjente skikkelser fra Bibelen skal ha hatt tilhold her, som Paulus, evangelisten Johannes og jomfru Maria. DAG 5: Vi setter kursen mot Antalya. På veien besøker vi en teppelandsby der det blir mulighet for å få et godt tilbud på ull, bomull og silketepper. Vi nyter utsikten til Taurusfjellene og den storslåtte naturen. DAG 6: I dag besøker vi de godt bevarte ruinene av den antikke byen Perge, som også er besøkt av St Paulus i bibelsk historie. Vi vil i dag besøke et eller flere steder hvor man kan kjøpe rimelige gull- og skinnvarer. Det er også her mulighet for å reparere eller rense eget gull. Vi nyter lunsjpausen med utsikt over de berømte Karpuzkaldiranfossene. Det blir overnatting i Belek-regionen på 5 stjerners all inclusive hotell. DAG 7: Dagen er til egen disposisjon. Benytt sjansen til å nyte hotellets fasiliteter og den gode maten og drikkene, alt inkludert. Det blir mulighet for ekstra utflukt eller spa for de som ønsker det. DAG 8: Transport til flyplassen, hjemreise til Norge. For mer informasjon og bestilling: n tlf: n post@hittravel.no Vi flyr fra Torp! Prisfest våren 2012 Førpris kr. 5160,- NÅ KUN 2222,-

10 Det kommunale Barnevernet til barnets beste B a r n e v e r n e t 10 I de fleste familier hvor barnevernet er engasjert, skjer dette etter ønske fra, og i samarbeid med foreldrene. Dette er utdypet i loven: Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Dessverre har barnevernet opp gjennom årene hatt dårlig rykte. Foreldre og andre har skremt hverandre med at de må passe seg for barnevernet, for de lurer deg, sier de skal hjelpe, og så tar de fra deg barnet. Heldigvis har mange års solid innsats fra dyktig barnevernpersonell, sammen med erfaringer fra familier, endret på dette. Tallenes tale sier at barnevernet i 2010 hjalp omtrent barn, og dette var nye i barnevernet siste året. (SSB ). Barnevernet har et tett samarbeidsnettverk med barnehager, skoler, helsesøstertjenesten, PP.rådgivningstjenester og andre tjenester og instanser som er opptatt av barns og familiers trivsel og levekår. Dermed er terskelen for å ta kontakt med barnevernet og søke hjelp, brutt ned. Disse faginstansene bidrar innen sitt fagfelt. Foreldrene kan drøfte sin bekymring med f. eks. en fagperson i barnehagen som kan være med å vurdere om de skal bringe inn annen form for helsehjelp, barnevernet, og/ eller andre. En grunn til henvendelsen til barnevernet kan f. eks være at en enslig forsørger med flere barn, heldagsjobb og manglende familienettverk, kan trenge avlastning for å ta seg inn etter lang tids dobbeltarbeid. Pappakontakten fungerer heller ikke alltid til barnets beste. Her kan tiltaket være besøkshjem hver 3. eller 4. uke. Barnevernet kan bruke støttekontakt, leksehjelp, deltakelse i fritidsaktivitet, ferietilbud, osv som tiltak alt etter hva foreldre og faginstans kommer fram til. En familie med lave inntekter kan ha problemer med å la barna få dyrke sine interesser de har spesielle anlegg for,( f. eks svømming) eller å være med på aktiviteter sammen med jevnaldrende. Barnevernet har lovhjemmel for å kunne bruke økonomisk tilskudd som tiltak. Barnevernet er pålagt å gi rådgivning til foreldre, i vid forstand. Det kan dreie seg om barnas behov generelt og om utvikling på de ulike alderstrinn. Eller å imøtekomme en eventuell bekymring fra foreldrenes side. Økonomisk rådgivning kan være ønskelig, f. eks hjelp og veileding til å sette opp et husholdningsbudsjett. Veiledning i forhold til oppfølgning av det enkelte barn. Der det dreier seg om vedvarende hjelpebehov, plikter barnevernet, i samarbeide med foreldre og andre faginstanser å finne fram til en løsning til barnets beste. Når barnevernet setter inn tiltak, skal det først fattes vedtak. Dette skjer ved at barnevernarbeideren innhenter opplysninger om familien som angår barnets/barnas behov, og redegjør for på hvilken måte tiltaket anses som egnet til å bedre barnets/familiens situasjon. Informasjonen noteres i samtale med foreldrene. Det er også vanlig at barnevernarbeideren drar på hjemmebesøk, for å treffe og bli kjent med barnet/barna. En hovedregel er at det ikke skal innhentes flere opplysninger enn det som er nødvendig for å klargjøre situasjonen. Det kan være viktig at barnet/barna er kjent med barnevernarbeideren og vet om hva som skal skje. Foreldrene har krav på fullt innsyn i saksbehandlingen. Enkle tiltak krever enkel saksbehandling. Det skal settes en tidsbegrensning, deretter evaluering om tiltaket fungerer etter hensikten når den gitte

11 budsjettbehandlingen i den enkelte kommune. perioden er over. Vurderingen gjelder om tiltaket skal fortsette, eventuelt utvides, eller opphøre. Alle tiltak skal være hjemlet i lov om barneverntjenester. Saksbehandler er ansvarlig overfor sin kommunale innstans og overfor de hjelpsøkende. Barnevernansatte har taushetsplikt, så lenge de lever. Arbeidet innen barneverntjenesten er tid- og kompetansekrevende. Det trengs dyktige fagfolk som trives med arbeidet sitt. Det kreves både direkthet, og finfølelse å behandle følsomme emner og situasjoner. Det er viktig at de offentlig ansvarlige politikere på alle nivåer sørger for at det er nok midler, slik at ikke kommunene sitter med et utarmet barnevern, med alt for få fagpersoner til å ta hånd om hjelpetrengende familier. Når kommuner har lite penger, vurderer nedskjæringer og kutter i barneverntjenesten, betyr det at det blir mindre av de tiltakene som er nevnt. At noen ikke får nødvendig hjelp, eller at de får mindre enn det behovet barnet/ barna har. Hjelpetiltak fra barnevernet regnes som forebyggende, idet de igangsettes for å fremme en positiv utvikling. opp for dem i det offentlige rom når Norges barnevern svekkes. Bare en sjelden gang kommer det fram i det offentlige, når det er for sent: Jeg ba om hjelp fra barnevernet da hun/han var liten, uten å nå fram. Barnevernet har et overordnet etisk ansvar for å gjøre de politiske myndigheter oppmerksom på utviklingen som berører barns oppvekstvilkår. Barnevernledelsen har anledning å uttale seg i høringer vedrørende endringer i forhold som angår barns og familiers trivsel og levekår. Og foran Den 21. oktober d.å. kritiserte SVs Heikki Holmås sine egne på NRK 1 nyhetene, og sa at SV ikke hadde vært gode nok til å avskaffe fattigdom blant barn, antallet fattige barn har ikke gått ned på de 6 årene SV har sittet i regjering opplyste han. Det blir riktig å se barnas situasjon, og barnevernets oppgaver i sammenheng med samfunnsutviklingen. Barnevernlovens intensjoner er så vide at de skal bidra til at barn får gode levekår og utviklingsmuligheter. Dette innebærer at barna trives. Da skal ikke noen barn ha vondt i magen fordi deres hjem, klær og utstyr ikke holder mål i møtet med jevnaldrende, velstående barn. Det er grunn til å følge med på hva som skjer. Hvordan motvirke noe så uverdig som barnefattigdom? Pensjonistpartiet følger nøye med, og vil bidra med å spre opplysning om barnevernets oppgaver og virkefelt og aktuell situasjon. Anna Steen B a r n e v e r n e t 11 Her må en huske på at det gjelder familier og barn som ikke roper høyt og lager støy for å få sin sak behandlet og familiens behov dekket. De har få eller ingen talspersoner som står

12 Overgangsregler og nye skatteregler for pensjonister A k t u e lt s t o f f Det er ikke bare de med pensjonsinntekt over kr som får høyere skatt. De nye reglene for beskatning av pensjonister gir skattelette for noen, men kan slå hardt ut for andre grupper. Endringene fører til at en del pensjonister, kommer dårligere ut en før. For å imøtekomme denne gruppen er det innført overgangsregler slik at skatteøkningen gradvis blir faset over 3 år. 12 De fleste som får skatteskjerpelse har relativt høy pensjon, men en gruppe anslagsvis ca 10 % av pensjonistene med lav eller moderat pensjon med høye kapitalutgifter, som eks. gjeldsrente kommer også dårlig ut. Tidligere regler for å begrense skatten var basert på nettoinntekt, altså inntekt (pensjonen) minus fradrag for eksempelvis renteutgifter. )Ved lav inntekt og høye fradrag, ble skatten betydelig redusert, her kommer også skattebegrensningsregelen inn. Eksempel på en enslig person med en pensjon kr ,-og renteutgifter kr ,- får en øket skatt på kr ca kr 9.500,- sammenlignet med dagens regler som er basert på de nye skatteregler. Skatten øker med ca 60 % fra drøye kr til snaue kr Utregning av skatt av overnevnte eks. Både av de nye og gamle skatteregler finner en på vår nettside. De som kommer under skattebegrensningsregelen for 2010 kommer inn under overgangsregelen. Overgangsregelen vil gjelde årene I 2011 vil merskatten utover 600/1200 falle bort 2012 vil 67 % falle bort 2013 vil 33 % falle bort 2014 full skatt etter de nye skattereglene. Staten avvikler fradraget for sykdomsutgifter Avviklingen skal skje over tre år og vil opphøre helt i For 2012 opphører fradrag for utgifter til tannbehandling, boligtilpasning og transport. For 2012, 2013 og 2014 vil bare de som fikk særfradrag i 2010 og 2011 kunne få særfradrag. For 2013 vil fradragets størrelse bli trappet ned til 67 % av fradragsberettiget beløp. For 2014 vil fradragets størrelse bli trappet ned til 33 % av fradragsberettiget beløp. Det er viktig at vi samler oss politisk i et parti og kan kjempe våre egne saker, ellers blir vi de store taperne i samfunnet. Med hilsen Kjell Sandanger Leder i Asker Pensjonistparti

13 Et systematisk økonomisk angrep på pensjonistene fra Regjeringen I Statsbudsjettene ser en at regjeringen systematisk ønsker å redusere pensjonistenes inntekter Vi tror dette bare er starten på hva som videre kan komme til å skje, med stadig nye reformer med forringelse av pensjonistene levevilkår. På kort tid er økonomien for pensjonistene forverret mer enn for noen annen gruppe. Dette har skjedd i løpet av kun ett år i 2011 Den fremtidige lønnsutviklingen for pensjonister skal underreguleres. Skattene skal økes, medisiner blir dyrere, og egenandelen økes fra år til år. Regjeringens intensjon er at det skal lønne seg å stå lengre i arbeid, men deres realpolitikk er å redusere statens forpliktelser til å betale sine rettmessige ytelser. I Stortingsmeldinger kommer det klart frem at samfunnet i fremtiden må redusere innsatsen relativt sett i forhold til syke og omsorgstrengende eldre. Eldre må i fremtiden regne med å betale mer for helsehjelp. De eldres økonomi angripes følgelig fra flere kanter La oss se på en av sakene som har gitt oss økende skatt og er dypt urettferdig. En pensjon som vi gjennom et langt yrkesaktivt liv har vært med på å finansiere. De yrkesaktive betaler 7.8 % i folketrygdavgift til staten av all inntekt. 3 % av dette er trygdeavgiften, 4.8 % er pensjonsdelen til folketrygden. Pensjonister og uføre betalte 3 % i trygdeavgift og ingen pensjonsdel, da pensjonen er en konsekvens av opptjente rettigheter. Regjeringen lovte at skatten skulle være uforandret i år framover, men trygdeavgiften er jo ingen skatt og regjeringen har med et Stortingsvedtak endret loven og pålagt økt trygdeavgift for pensjonister. Den er økt fra 3 til 4.7 %, men de yrkesaktive slipper denne økningen. I Pensjonistpartiets enkle tenkning, er innbetalt trygdeavgift en forsikringspremie. Det virker helt urimelig at Staten skal øke premien, når du skal hente ut trygdeytelser for den trygdeforsikringen du har betalt inn. Staten har råd til å innfri pensjonsforpliktelsene ved økt verdiskapning, ved omlegging av sykelønnsordningen, samt rasjonalisering av offentlig forvaltning. Ser vi på Soria Moria erklæringen, finner vi brutte løfter for de eldre. Det går mot et riksvalg og eldreomsorgen vil igjen komme i sterk fokus. Nok en gang vil vi høre om en eldreomsorg som skal skinne, fra de enkelte partier. Når valget er over er de eldre igjen den tapende part dersom vi ikke selv blir representert i politikken. Kjell Sandanger Leder i Asker Pensjonistparti A k t u e lt s t o f f 13 PensjonistPartiet sier nei til et kontantfritt Norge! Finansforbundet mener at bruken av kontanter nå er blitt så dyrt at de ønsker et fullstendig kontantfritt samfunn. Dette kan gjennomføres på sikt ifølge det samme fagforbund ved at en ilegger et gebyr på f.eks. 50 kr. ved å ta ut 1000,- kr fra en minibank, eller bare det å kjøpe f.eks. ei pølse i bua til 40 kr. med kontanter, kan ilegges 20,- kr. ekstra ved et slikt kontantkjøp. Pensjonistpartiets Landsstyremøte sier nei til et slikt forbud og et dertil kontantfritt Norge. Dette vil ramme mange eldre som i dag ikke har kort, og som bruker kontanter til de daglige innkjøp. Et kontantfritt samfunn vil klart ramme våre eldre ut fra hva som de har sett som naturlig i alle sine leveår.

14 Tar med ene hånden i 2012 og gir noe tilbake i 2015 A k t u e lt s t o f f 14 Regjeringens uførereform legger opp til at uføre som i dag har hatt muligheten til å tjene 1G (kr ) kun skal få anledning til å tjene inntil 0,4 G (kr ) fra Alderspensjonister kan tjene ubegrenset uten avkorting i pensjonen! Jeg synes at det er helt forkastelig og usmakelig at regjeringen skal redusere beløpet som en kan tjene i tillegg til uførepensjonen. Ettersom beløpet blir redusert fra 1,0 G til 0,4 G tar regjeringen muligheten fra de som har innvilget uførepensjon både lyst og mulighet til å delta i arbeidslivet. Ved å redusere beløpet fra 1,0 G til 0,4 G, det vil si fra kr til kr utgjør reduksjonen Arbeidsgivere vil ikke ansette uførepensjonister for å jobbe gjennomsnittlig under 4 timer pr uke som denne reduksjonen i praksis vil bety. En uførepensjonist blir frarøvet en mulighet til å være i jobb eller skaffe seg jobb som medfører at uføretrygdede blir satt på sidelinjen og ser at normale og friske personer blir tilbudt de jobbene som uførepensjonistene kunne ha fungert i. Dette fører til at denne inntekten som en uførepensjonist kunne ha tjent faller delvis eller helt bort. Det er av stor betydning at en uførepensjonist har en jobb i begrenset omfang å komme til fordi det har positive effekter og ikke minst unngår en uførepensjonist å bli værende hjemme og ikke ha noe gjøre i det hele tatt. Den grunnen til at en uførepensjonist er i jobb og i tillegg å ha uførepensjon, er at den lille inntekten som en uførepensjonist betyr så uendelig mye i den økonomiske sammenhengen. Det er mange uførepensjonister som ikke har så mye å rutte med etter at alle nødvendige utgiftene er dekket, og den lille inntekten er med på å gjøre det romsligere i hverdagen. I tillegg oppnås en bedre sosial tilværelse, som igjen kan virke sykdomsforebyggende med de innsparinger dette gir det offentlige. Uførepensjonistene slipper å tenke på om økonomien strekker til å få alle utgiftene dekket som er basert kun på uførepensjon. Derfor mener jeg at denne reduksjonen i beløpet som gir et inntektstap bør erstattes med tilsvarende økning i uførepensjonen, så lenge en ikke kan opprettholde 1 G som tak på inntekten. Ettersom den nye uførereformen trer i kraft fra og med 2015 blir uførepensjonen skattlagt som lønn. Det betyr at pensjonsdelen lav sats blir øket fra 3,0 % til 7,8 % Trolig skal dette bli kompensert ved å øke uførepensjonen. Dette gjøres ved å fjerne særfradragene og deretter øke pensjonene med 15 %. Denne kompensasjonen skal gjøre slik at de som er uførepensjonister ikke skal tape på denne omleggingen ved den nye uførereformen. I følge uførereformen for minstepensjonister, unge uføre og andre uførepensjonister øker uførepensjonen med 15 % i Uførepensjonen for minstepensjonister etter 2015 utgjør kr * 3,485 * 0,66 = kr Dette er basert på poengtallet som brukes til å regne ut tilleggspensjonen for minstepensjonister. I følge den nye reformen skal minstepensjonene utgjøre kr etter at pensjonene er økt med 15 %. Uførepensjonen for nye unge uføre etter 2015 utgjør kr * 4,5 * 0,66 = kr Med disse matematiske krumspringene tar regjeringa bort mulighetene for at de som kan og vil og burde bidra i arbeidslivet blir fratatt muligheten, hvor mye de enn vil. Det skulle bare mangle at uførepensjonen skal økes med 15 % på grunn av fjerning av særfradragene og økt pensjonsdel lav sats fra 3,0 & til 7,8 %. Når det gjelder reduksjonen i beløpet en kan tjene i tillegg til uførepensjonen bør reduksjonen kompenseres med tilsvarende økninger i uførepensjonene. Som jeg forstår reformen er spørsmålet mitt: Hvorfor skal en uførepensjonist tape ved en reduksjon i beløpet og at det ikke blir godtgjort i det hele tatt? Jeg kan ikke se noen annen løsning enn en kompensasjon tilsvarende reduksjonen om grensen på 0,4 G beholdes. Arnt Elling Hanssen

15 Kort om Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innføres gradvis fra 1. januar 2012 og er den største omlegging i norsk helsevesen historie. Reformen handler om hva slags framtidssamfunn vi skal bygge opp innen helsesektoren. En helsetjeneste med intensjon om god kvalitet og med høy pasientsikkerhet, tilpasset den enkelte bruker. Faren for at pasientene kan bli kasteballer mellom kommunal og statlig helsevesen er overhengende stor, rett og slett fordi reformen blir iverksatt uten at kommunene er blitt satt i stand til å møte den. Reformen er omfattende og ambisiøs. Den største utfordringen vil være kommunens evne til å ta hånd om pasienter som er klare for utskrivning fra sykehuset. En av grunntankene bak reformen er at pasienter helst ikke skal behøve å bli lagt inn på sykehus. Og må de først legges inn skal de ut straks de er ferdig behandlet. Etablering av lokalmedisinske sentre er et sentralt element i reformen. Her skal kommunen tilby tjenester som alternativ til sykehus eller opphold etter utskrivning fra sykehus. Et resyme av samhandlingsreformen: Økonomisk besparelse i helsevesenet for staten. Kommunen skal betale 20 prosent av sykehusopphold for medisinske pasienter anslått til kr 4.2 mrd. 5mrd flyttes fra sykehusbudsjettene til kommunen Hvis kommunene ikke kan motta utskrivningsklare pasienter, må de betale kr 4000,-pr døgn Kommunene får økonomisk støtte til å bygge opp kommunalt omsorgstilbud. Mer effektiv utnyttelse av fastlegene Den skal vise vei fremover. Gir helsetjenesten ny retning Forebygge fremfor bare å reparere. Tidlig innsats fremfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor. Samle spesialister fagmiljø som er sterke. Bedre for pasientene sterkere brukermedvirkning. Kontrollorganer for gjennomføring av Samhandlingsreformen. Det er opprettet et nasjonalt nettverk som skal støtte opp under arbeidet med reformen og har som oppgave å overvåke reformarbeidet og rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet De regionale helseforetakene, fylkesmennene, Helsedirektoratet, KS og Kunnskapsdepartementet er representert i det nasjonale nettverket. Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at iverksettelsen av samhandlingsreformen skjer i nær dialog med brukerorganisasjoner, ansattes organisasjoner og andre interessegrupper. Departementet og KS har inngått en intensjonsavtale for å samarbeide om gjennomføringen av samhandlingsreformen. Helsedirektoratet har en viktig rolle i arbeidet med å sette reformen ut i livet. Pensjonistpartiet kommer til å følge opp denne viktige helsereform med argusøyne. Kjell Sandanger A k t u e lt s t o f f 15

16 Signerte artikler representerer ikke nødvendingvis Pensjonistpartiets mening. Forfattere er selv ansvarlig for innhold og de meninger som fremholdes. Usignert innehold er redaksjonelt. Si din mening til PensjonistPartiet. Send mail til L s e r e i n l e g g 16 Min oppriktige mening Muslimer som ønsker å leve under Sharia lovgivning bør forlate landet, dette som et ledd i regjeringens målsetting om å forhindre terroranfall. Uavhengig av dette kan det virke støtende på lovlydige muslimer ved å si at en støtter myndighetenes overvåking av moskeer der imamene ikke er norske og oppfordrer unge menn til hellig krig, men det vi vil ha her i landet er fred og ro og arbeid til alle. Immigranter, ikke innlendinger må tilpasse seg. Aksepter dette! Jeg er trøtt av at nasjonen skal bekymre seg om hvilken kultur eller person vi står i fare for å fornærme. Siden bomber verden rundt stadig eksploderer så har nasjonen hatt en bølge av patriotisme som blir delt av majoriteten av befolkningen. Denne kulturen vi har her er utviklet over hundrevis av år, gjennom hard kamp, prøvelser og seire fra millioner av menn og kvinner som slik har søkt friheten. du har valgt den. Alt vi ønsker er at du aksepterer vår og er villig til å leve i fredlig sameksistens med oss. Dette er vårt land, vår jord og vår livs stil, og vi vil gi deg anledning til å nyte den med oss. Når du er ferdig med å sutre over flagget vårt, fedrelandssangen, vår kristne tro og vår måte å leve på, oppfordrer vi deg til å benytte deg av en annen stor mulighet vi har lagt til rette for, for alle: Retten til å forlate oss! Hvis du ikke liker deg her reis din vei! Vi tvang deg ikke til å komme, du ba om å få komme til oss. Aksepter landet som det er. Og gjør ditt til at det skal bli en fredlig sameksistens mellom alle mennesker i vårt samfunn. KÅRE SØRBY Asmaløy Hvaler Vi snakker vårt språk; ikke spansk, libanesisk, arabisk, kinesisk, japansk, russisk eller noe annet språk. Derfor, hvis du ønsker å bli en del av vårt samfunn. Lær deg språket. De fleste her i landet tror på Gud. Dette er ikke en høyre radikal, politisk interesseorganisasjon, men et fakta. Denne nasjonen ble grunnlagt på de kristne prinsipper og dette er behørig dokumentert. Hvis Gud fornærmer deg, foreslår jeg at du velger en annen plass for ditt nye hjem, for Gud er en del av vår kultur. Vi vil akseptere din tro, og vi vil ikke spørre deg hvorfor

17 Angående lån og bankenes beregningssystem I 2010 spurte jeg min faste bank om et lån og fikk blankt avslag. Min mann og jeg hadde brukt denne banken i 32 år uten betalingsproblemer. Jeg hadde tre samtaler med to forskjellige saksbehandlere og forsto ingen ting. Penger måtte jeg ha der og da, og endte opp med forbrukslån som er alt for dyrt. Jeg tenkte at når jeg fikk litt bedre tid, måtte det vel gå an å få refinansiert forbrukslånet inn i boliglånet. Etter en lang og seig kamp med diverse banker, lyktes det med to banker og jeg valgte en av disse. I september 2010 ble det problemer igjen, og samme kamp med den nye banken. Ikke mer opplån på boligen. Sikkerheten har jeg og pensjon er sikker inntekt. Det endte opp med forbrukslån igjen. Har forsøkt å få refinansiert disse, men får blankt avslag. Avslag blir det også på søknad om å få samlet flere lån i et lån. Vanlig svar ved avslag er: Din gjeldsbyrde er for høy i forhold til din inntekt. Underforstått: Jeg greier ikke å betale større terminbeløp. Jeg betaler min gjeld i dag. Når jeg ville få lavere terminbeløp å betale ved samlelån, skulle jeg ikke greie å betale det? Enkel regnestykke for meg. Årsaken til denne behandlingen av bankene, er et beregningssystem som ble innført for et par år siden av Finanstilsynet. Bankene skal ikke låne ut mer enn 3 x årsinntekten din. Da er vi ved det som jeg mener er «diskriminering av folk med lav inntekt». Har du høy inntekt, får du låne mer, men du behøver ikke være en bedre betaler av den grunn. I tillegg til dette: Aldersdiskriminering i forbindelse med søknad om lån. Jeg la inn søknad til en finansinstitusjon som søker flere banker. Nesten før jeg hadde trykket på send knappen, kom avslaget på grunn av at jeg var over 70 år. I tillegg til de to ovenfor nevnte hendelser, forekommer det også overformynderi. Banken skal vite hva jeg skal bruke pengene til, enda banken ikke skal bry seg med hva jeg bruker pengene til, bare jeg betaler min gjeld. Fra en bank fikk jeg brev der det stod at sikkerheten ikke var det viktigste, men betalingsevnen. Jeg har ikke vært i kontakt med noen saksbehandler og gått igjennom min økonomi, mitt forbruk. Opplysninger om inntekt og gjeld blir matet inn i beregningssystemet, og der passer ikke jeg med mitt forbruk. Avslag. Jeg skulle hatt penger til bil, men avslag på det også. Har trygdebil, men ingen hjelp fra NAV til ny bil fordi jeg ikke har hatt bilen i 11 år, selv om bilen er 16 år. Ingen penger til reparasjon heller. Jeg er totalt avhengig av bilen for å delta i politikken og ellers i sosial sammenheng, grunnet revmatisme og problemer med å gå. På grunn av kalkulert dyr reparasjon og mye rustsveising, anbefaler to verksteder uavhengig av hverandre, at jeg prøver å få tak i en nyere bil. Penger må jeg uansett ha. Løsning til Sudoku på side 8. Etter hvert har jeg funnet ut at det er flere enn meg som har problem med lån på grunn av bestemmelsen om 3 x årsinntekt. Bare av mine bekjente, er det fire som har vært utsatt for dette, samt aldersdiskriminering. Unge mennesker vil jo også møte samme problemer. Hele lånesystemet som nå brukes, gjør livet vanskelig for mange og verre blir det med krav om høyere egenandeler ved kjøp av bolig. Jeg hadde en samtale med en jurist i Finanstilsynet og ba om at de måtte se på konsekvensene av de bestemmelsene som nå brukes. Han ble nok litt overrasket over min påstand. Han hadde selv vært ganske involvert i å lage disse bestemmelsene. Etter det jeg har opplevd, vil jeg ganske bestemt hevde at slik en person blir behandlet ved søknad om lån er: diskriminerende for lavlønte, aldersdiskriminerende og overformynderi. Gjør noe med dette, slik at hver enkelt kan få en prat med saksbehandler og gå igjennom økonomien, ikke bare mate tall i en maskin. Kutt ut 3x årsinntekt bestemmelsen. Individuell vurdering. Med hilsen Edith Knutsen, Våler i Solør L e s e r i n n l e g g 17