Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 41/13 Presentasjon av hovedfunn i forskningsprosjektet SMIL - sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring 42/13 Akershusskolenes tilgang til og bruk av digitale læremidler, herunder læremidler fra NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena 43/13 Utprøving av vekslingsmodellen i Akershus. 44/13 Politisk skoleeier møter rektor 45/13 Yrkeshøyskolen - forprosjekt 46/13 Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, ungdom og opplæring 47/13 Kostnadsoversikt for internasjonal strategi 48/13 Statusrapport for Undervisningsevalueringen /13 Årsberetning for Ungt Entreprenørskap i Akershus 2012 Innledningsvis i møtet vil Professor Rune J. Krumsvik holde en presentasjon av hovedfunn i forskningsstudien «SMIL»- Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /407-2 Saksnr Utvalg Møtedato 41/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Presentasjon av hovedfunn i forskningsprosjektet SMIL - sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Innstilling 1. Hovedutvalget tar saken til orientering. 2. Hovedfunnene i rapporten legges til grunn for videre arbeid med kompetansehevingstiltak for lærere og skoleledelse. Sammendrag «Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring» - SMIL er et politisk initiert forskningsprosjekt på initiativ fra 7 av de 8 fylkeskommunene som inngår i Østlandssamarbeidet. Studien ble finansiert av KS med en ramme på 1 mill. kr og ble gjennomført av en forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen under ledelse av professor Rune Krumsvik. Sluttrapport ble lagt frem i juni Et sammendrag av rapporten følger vedlagt (se vedlegg 1) og fullstendig rapport kan lastes ned fra KS hjemmeside for prosjektet: Her ligger også video fra lanseringen av prosjektet i mai og lenker til ulike medieoppslag, herunder en reportasje på TV2. SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene i videregående skole i Norge blant elever og lærere. I tillegg er også skoleeiersiden, skoleledersiden, elevråd og Elevorganisasjonen representert. Side6

7 Hovedfunn fra SMIL: IKT er strukturelt forankret i SMIL-skolene SMIL-skolene har svært god PC-tilgang og teknologipark Det er mye IKT-bruk i SMIL-skolene, men for lite faglig orientert En del lærere har kommet langt i sin faglige IKT-bruk Digital kompetansehevingstiltak for lærere generelt er nødvendig Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen Digitale læremidler må forankres bedre i underveis- og sluttevaluering Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen En teoretisk digital kompetansemodell utviklet for SMIL er testet empirisk og funnet konsistent Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte med IKT Høyt læringstrykk, klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommene er en utfordring Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk Sosial bakgrunn spiller sterkt inn på karakterer og digitalt bruksmønster Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesrådmannen viser til hovedutvalgets vedtak i sak 13/13: «Orienteringssak om IKT i videregående opplæring: Fylkeskommuner i Østlandssamarbeidet er i gang med felles forskningsprosjekt»: Saken tas til orientering. Hovedutvalget ber om å bli orientert om resultatene i forskningsprosjektet SMIL Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring etter at forskningsrapporten er levert til KS. Forskningsprosjektet skulle undersøke læringsutbyttet av IKT-bruk i videregående opplæring og utvikle indikatorer (antydninger til sammenhenger) for dette innenfor området godt skoleeierskap, slik at skoleeiere får et bedre grunnlag for å være aktive pådrivere og premissleverandører for IKT-satsingen i respektive fylkeskommuner. Videre er det utarbeidet indikatorer som gir kjennetegn på godt skolelederskap på området. Studien fokuserer på hvordan skoleeiere og skoleledere utøver lederskap, hvordan lærere underviser og hvordan elever lærer i teknologitette klasserom, i 7 av de 8 fylkeskommunene som inngår i Østlandssamarbeidet. Hovedmålet med SMIL-studien har vært å undersøke Side7

8 implementering av IKT, læreres pedagogiske IKT-bruk og elevers læringsutbytte når IKT blir brukt. Dette har det vært viktig å få frem kunnskap om, som følge av en svært god teknologitetthet i norske klasserom, elevers digitale livsstil og Kunnskapsløftets tydelige fokus på digitale verktøy som den femte grunnleggende ferdigheten i alle fag, på alle trinn. Rapporten danner grunnlag for eventuell videre forskning på effekten av pedagogisk IKT-bruk i opplæringen og er til stor nytte når det gjelder å identifisere god praksis, og gi målrettede kompetansehevingstiltak - lokalt og sentralt - slik at ressursbruken kan optimaliseres. Videre har studien gjennom indikatorer nærmet seg spørsmålet om hva som kjennetegner lærere som lykkes i å integrere IKT i opplæringen, og videre forskning for en ytterligere konkretisering av hva som er beste «IKT-praksis» generelt og innenfor det enkelte fag - vil være verdifullt for skoleeiers strategiske arbeid på IKT-feltet i det videre. Problemstillinger og alternativer Forskningsprosjektet skulle undersøke om det er mulig å finne indikatorer for læringsutbytte og IKT i videregående opplæring. Videre er det foretatt en analyse for å vurdere hvor gyldige indikatorene er. Resultatene skal kunne danne grunnlag for videre forskning på effekten av pedagogisk IKT-bruk i opplæringen. Rapporten peker på viktigheten av at lærernes og elevenes digitale kompetanse styrkes, med mål om læreren som den trygge klasselederen og den profesjonelle ansvarstakende elev med skolerelevant digital kompetanse. Når det i samme rapport fremgår at en stor andel av lærerne etterlyser mer kompetanse innenfor IKT-bruk, for bedre å kunne utnytte det digitale på fagets premisser, viser dette behovet for fortsatt satsing på kompetanseheving innenfor IKT for å sikre at fylkeskommunen har lærere som er komfortable med og kompetente i å undervise i teknologitette læringsmiljøer. Skal IKT-bruk gi en gevinst i forhold til elevenes læringsutbytte, forutsetter dette kompetanse til å nyttiggjøre seg det digitale i det enkelte fag. Dette gjelder spesielt for den profesjonelle læreren som trygg klasseleder i teknologitette klasserom og verksted, men også elevene må få muligheten til å utvikle en mer faglig- og skole-relevant kompetanse. Ansvaret for dette ligger på flere nivåer, fra skoleeier og ned til den enkelte lærer. Økt kompetanse for lærere er en felles utfordring for alle fylkeskommunene. Erfaringene med ulike tiltak er delte, i den forstand at noen fylkeskommuner har opplevd godt utbytte av studiepoenggivende kurs på høyskolenivå, mens andre har hatt bedre effekt med kompetanseheving lokalt, ved at eksterne kommer ut til den enkelte skole, eller at man benytter eget personale. I denne sammenheng nevnes at Akershus fylkeskommune har hatt godt utbytte av ordningen med Digitale Innovatører Akershus- DinA- som er en gruppe dyktige IKTpedagoger fra egne skoler som er delvis frikjøpt fra undervisning til å gi praksisnær og konkret IKT-oppfølging til alle skolene i Akershus fylkeskommune ette bestilling fra skolene. Etter en to-årsperiode med sterkt lærerfokus vil denne gruppen nå rette sitt arbeid fokus mer mot skolenes ledergrupper og oppfølging av enkeltskoler over tid. Forskningsprosjektet har vært et fruktbart faglig samarbeid for de involverte fylkeskommunene og det kan derfor være hensiktsmessig å arbeide mer systematisk om beste praksis gjennom fellesarenaen i Østlandssamarbeidet. Dette vil også være relevant, når det kommer til en eventuell bestilling av videre forskning på deler av det rapporten omhandler. I rapportens konklusjon pekes det innledningsvis på at det per i dag eksisterer for lite forskning omkring monitorer og indikatorsystem for sammenhengen mellom læringsutbytte og IKT-bruk i videregående opplæring i Norge, og at man derfor til en viss grad kan hevde at området så langt har vært mer meningsstyrt enn kunnskapsstyrt. Rapporten konkluderer videre med at KS og Side8

9 Østlandssamarbeidet gjennom SMIL-studien har fått på plass et indikatorsystem som omtales som viktige «ledestjerner» i tiden fremover. Hovedkonklusjonen fra SMIL-studien er derfor at følgende indikatorer gir et viktig «kart» for skoleeierne når det gjelder hvilke områder som bør prioriteres i tiden fremover for å bedre læringsutbyttet for elevene når IKT blir brukt: Hvilke indikatorer kjennetegner godt skoleeierskap og skolelederskap, og hvordan opplever informantene dette? PRIMÆRE INDIKATORER FOR GODT SKOLEEIER- OG SKOLELEDERSKAP Digitale implementeringsstrategier Digital læreplanforankring Infrastruktur og IKT-tilgang Digitale kompetansehevingstiltak TENTATIVE SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR GODT SKOLEEIER- OG SKOLELEDERSKAP Digital skoleledelseskompetanse Læringsstøttende infrastruktur Digital differensieringsledelse Digital underveisvurdering Digital-summative vurderingsformer Hvilke indikatorer kjennetegner lærere som lykkes i å integrere IKT i læringsarbeidet, og hvordan opplever informantene denne relasjonen? PRIMÆRE INDIKATORER FOR LÆRERENS EVNE TIL PEDAGOGISK IKT-BRUK Læreres skjermtid Digitale læringsmål Digitale kompetansehevingstiltak Digitale klasseregler TENTATIVE SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR LÆRERES EVNE TIL PEDAGOGISK IKT-BRUK Digital klasseledelse Digital kompetanse Digital underveisvurdering Digitalt tilpasset opplæring SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR LÆRERES EVNE TIL PEDAGOGISK IKT-BRUK Bergen Digital Literacy Scale (digital kompetanseskala se vedlegg 2) Hvilke indikatorer kjennetegner god underveisvurdering som gjør det mulig for eleven å synliggjøre sin kompetanse, og hvordan opplever informantene denne relasjonen? PRIMÆRE INDIKATORER FOR VURDERINGSFORMER OG ELEVENES KOMPETANSE Sosial bakgrunn (som prediktor for IKT-bruk) Grunnskolekarakterer (som prediktor for IKT-bruk) Elevers skjermtid Digital skoletrivsel Læringsstøttende infrastruktur Utenomfaglig IKT-bruk Digital kompetanseheving Side9

10 TENTATIVE SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR VURDERINGSFORMER OG ELEVENS KOMPETANSE Digitale rollemodeller Digitalt tilpasset opplæring Digital kompetanse Digital underveisvurdering Digital-summative vurderingsformer Digital klasseledelse SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR VURDERINGSFORMER OG ELEVENS KOMPETANSE Bergen Digital Literacy Scale (digital kompetanseskala se vedlegg 2) Fylkesrådmannens anbefalinger Generelt ser vi i økende grad at evidensbasert forskning legges til grunn for strategiske valg og prioriteringer politisk og administrativt. På utdanningsfeltet handler dette om å lete etter evidens eller «bevis» for at noe virker mer positivt inn på elevenes læring enn annet, både når det gjelder valg av metode, ledelse av læringsarbeidet og relasjonsbygging og struktur på undervisningen. Vi har etter hvert fått mye kunnskap om dette på mange områder innenfor skolefeltet, men når det kommer til hvordan IKT kan brukes på en læringsfremmende måte, har forskningsgrunnlaget vært relativt tynt. I denne sammenheng har SMIL-studien vært et verdifullt bidrag. SMIL-rapporten peker på en rekke interessante hovedfunn, og disse samlet peker på at en vellykket og læringsfremmende IKT-implementering forutsetter satsing på flere områder; Lærerens digitale kompetanse og evne til klasseledelse, tilgang på digitale læremidler, skolelederskap og ikke minst fokus på elevenes læringsrelaterte digitale kompetanse. SMIL-studien representerer et interessant og viktig forskningsarbeid på et område der det hittil ikke har foreligget veldig sikre funn. Samtidig som teknologi og digitalt innhold i økende grad gjør seg gjeldende i alle sammenhenger og på alle arenaer, gjenstår det fortsatt å se hvordan man på en treffsikker og læringseffektiv måte kan utnytte dette i skolesammenheng. I forbindelse med fremlegging av prosjektets konklusjoner og funn har skoleeier fått viktige indikatorer som kan gi retning for videre kompetansebyggende arbeid på IKT-feltet i læringssammenheng. Østlandssamarbeidet har vist seg å være en hensiktsmessig og nyttig arena i denne sammenheng, både direkte inn mot selve prosjektet og som et forum for diskusjon rundt felles problemstillinger på pedagogisk IKT-bruk i læringssammenheng. Fylkesrådmannen ser det som hensiktsmessig at Akershus fylkeskommune også i det videre utnytter den arenaen for IKTdiskusjoner som er etablert gjennom arbeidet med SMIL-studien, som et kompetanseforum som kan gi innspill til respektive fylkeskommuner når det gjelder videre strategier og kompetansehevingstiltak innenfor feltet. Basisen for dette arbeidet må være forankret i funnene i vedlagte rapport og annen relevant forskning. Avslutningsvis bør det også foretas en vurdering av om det er interessant å forske videre på noen av de områdene som studien berører for å få ytterligere konkretisert hva som er den beste praksisen generelt og i det enkelte fag når det gjelder bruk av IKT for økt læringsutbytte. Side10

11 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Bengt Jacobsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg - Sammendrag av sluttrapport - SMIL - sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring 2 Figur - Digital kompetanseskala, "Bergen Digital Literacy Scale" Side11

12 Sammendrag norsk SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene i videregående skole i Norge blant elever og lærere. I tillegg er også skoleeiersiden, skoleledersiden, elevråd og Elevorganisasjonen representert. Studien fokuserer på hvordan skoleeiere og skoleledere utøver lederskap, hvordan lærere underviser og hvordan elever lærer i teknologitette klasserom, i de 7 fylkene som inngår i Østlandssamarbeidet. Den fokuserer også på om den nasjonale læreplanen (LK06) har endret noe av de underliggende premissene for skoleledelse, undervisning og læring i videregående opplæring. Dette har det vært viktig å få frem kunnskap om, som følge av en svært god teknologitetthet i norske klasserom (1:1), elevers digitale livsstil og Kunnskapsløftets tydelige fokus på digitale verktøy som den femte grunnleggende ferdigheten i alle fag, på alle trinn. Hovedmålet med SMIL-studien har derfor vært å undersøke implementering av IKT, lærere sin pedagogiske IKT-bruk og elevers læringsutbytte når IKT blir brukt. SMIL-studien er basert på et Mixed Method Design med spesielt fokus på skolelederes IKT-strategier, læreres klasseledelse og digitale kompetanse, elevers digitale kompetanse, elevers sosiale bakgrunn som prediktor for bruksmønster og skoleprestasjoner, og hvordan læreres bruk av IKT kan fremme læringsutbytte for elevene. IKT er strukturelt forankret i SMIL-skolene SMIL-studien avdekker at IKT og bruk av digitale verktøy er strukturelt forankret både i læreplan og hos skoleeiers overordnede strategiplaner i SMIL-skolene. Men det er noe varierende mellom både fylker og skoler hvordan det lokale læreplanarbeidet ivaretar læreplanens overordnede føringer på det lokale plan. Dette blir i dag også synlig mellom klasserommene da noen lærere integrer IKT pedagogisk i undervisningen, mens andre ikke klarer dette i tilstrekkelig grad ut fra læreplanens føringer. SMIL-skolene har svært god PC-tilgang Studien avdekker at nesten alle fylkene og skolene i Østlandssamarbeidet har en PC-tilgang svært nær 1:1 for både lærere og elever. Både elever og lærere er relativt samstemte om at elevens gode PC-tilgang fremmer både skoletrivsel og læringsutbytte. Satsningen som skoleeierne og Østlandssamarbeidet har gjort her er strategisk viktig, og selv om fylkene har noe ulike modeller for implementering av IKT er denne teknologitettheten svært god. Teknologitilgangen er med andre ord ikke lenger terskelen derimot bør fokuset rettes mot om man utnytter og bruker denne teknologiparken godt nok for å øke læringsutbyttet for elevene. Det er mye IKT-bruk, men for lite faglig orientert Det er mye bruk av IKT i SMIL-skolene, både i forberedelse til undervisningen, under undervisningen og i etterkant av undervisningen, og en god del lærere og elever bruker IKT på en velfundert måte. Likevel varierer bruksmønsteret i for stor grad mellom elevgrupper, fag, klasserom og lærergrupper, og for mye av tidsbruken av IKT er utenomfaglig orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. 1 Side12

13 Kompetansehevingstiltak for lærere er nødvendig Det er ulikt omfang, organisering og satsning på kompetansehevingstiltak mellom fylker og skoler innen IKT i SMIL. Noen har mye av dette andre nesten ingenting. Lærernes deltakelse på IKT-kurs er også varierende. Man ser samtidig at lærere lærer av hverandre i skolehverdagen, og slik kollegabasert opplæring er viktig, men blir ofte litt tilfeldig og forbeholdt de få. Derfor er det et viktig signal i SMIL-studien at hele 75,6 % av lærerne uttrykker at de ikke har etterutdanning innen IKT, og en langsiktig, systematisk og velfundert satsning på digital kompetanseheving for lærere og elever er derfor nødvendig for de fleste fylker og skoler. Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen Kunnskapsløftet legger stor vekt på underveisvurdering og lærere og elever er samstemte om at de bruker skolenes læringsplattformer til faglige innleveringer, som ofte er en del av underveisvurderingen. Det kvantitative materialet i SMIL blant både lærere (N=2579) og elever (N=17529) gir derimot uttrykk for et forbedringspotensial rundt formativ vurdering og læringsutbytte når IKT blir brukt. Fra annen forsking vet man at underveisvurdering og IKT må være sømløst sammenvevd om man skal øke læringsutbyttet til elevene ved bruk av IKT, og SMIL-studien viser at dette har et forbedringspotensial i SMIL-skolene. Digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttevaluering I SMIL-skolene blir det brukt en rekke digitale læremiddel og digitale læreverk fra Utdanningsdirektoratet, forlagene og andre institusjoner. De digitale læremidlene fra forlagene blir stadig bedre, og disse er gjerne relatert til lærebøkene som gis ut. På denne måten ser man at lærebokens lineære og ofte monomodale (tekstbaserte) egenskaper gjerne blir supplert av digitale, multimodale læremiddel, som komplementerer læreboken der den har sine avgrensninger. Slik blir elevene, i de SMIL-skolene der dette blir brukt, gitt «mange veier til Rom» læringsmessig, og dette er kan være konstruktivt for elevenes læringsarbeid. I tillegg til forlagenes digitale læremiddel vet man at skoleeierne i SMIL (sammen med andre skoleeiere i Norge) har initiert og finansiert sitt eget digitale læremiddel for fagene i videregående skole, Nasjonal Digital LæringsArena (NDLA). Lærerne og elevene er relativt samstemte i at NDLA er et godt læremiddel i noen fag, men SMIL-studien avdekker at digitale læremidler (med særlig fokus på NDLA) fremdeles er for lite forankret i formativeog summative vurderingsformer i SMIL-skolene, samt at det er et tydelig behov for at alle utdanningsprogram og fag blir dekket på NDLA. Skoleledelse i en digital tidsalder krever nytenking Fra SMIL-studien ser vi at flere modeller fra internasjonal forskning om skoleledelse og skoleutvikling generelt, fremdeles har en gjennomslagskraft og er viktige styringsinstrumenter. Fylker og skoler i Østlandssamarbeidet har dette på plass på et generelt nivå. Det man likevel ser som viktige supplerende faktorer for å lykkes med IKTimplementeringen er at skoleeier og skoleledelse har en viss IKT-kompetanse i sin stab, som gjør dem stand til å lage egne strategier for IKT-implementering med utgangspunkt i nasjonale og regionale krav. Her må det være tydelig definert hva det skal fokuseres på, samt 2 Side13

14 at forventninger / målsetninger kommuniseres tydelig. Samtidig må man følge opp dette med å ha et engasjement og være synlig pådriver for IKT-bruken i skolene, slik at man også vet hvor skoen trykker blant lærerne. God og stabil infrastruktur er viktig, men også tydelige kompetansehevingsstrategier rettet mot lærers digitale kompetanse og evne til klasseledelse. I forbindelse med dette ser man i SMIL-studien at det bør utpekes / tilsettes personer som skal arbeide systematisk med kompetanseheving, det bør settes av tid til kompetanseheving for lærerne i skolehverdagen, det bør arbeides målrettet og kontinuerlig, tiltakene må være relevante for lærerne (forankring i fag, tilknytning til bruk) og ta hensyn til deres ønsker / behov. Skoleeier og skoleleder må også følge opp målsetningene, stille krav til lærerne, støtte skolene og lærerne, etterspørre hva som er blitt gjort, og sørge for at det arbeides kontinuerlig med implementeringen, samt at denne jevnlig blir evaluert. God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen I SMIL-studien er det mange indikasjoner på hvor viktig det er å mestre klasseledelse for lærergjerningen i dagens digitale skole, blant annet viser studien at klasseledelse betyr mye for elevenes læringsutbytte med IKT. Det fremkommer også klart at lærerens digitale kompetanse er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse. Hovedtendensen er at både elever og lærere er nokså enige i at lærerens evne til klasseledelse spiller inn på elevenes læringsutbytte med IKT. Lærerne og elevene er enige om at det finnes klare regler for PC-bruk i klasserommene og at de har diskutert seg frem til fellesregler for PC-bruk. Likevel ønsker lærerne klart mer lærerstyring av PC-bruken i klasserommene enn elevene. I studien viser det seg også at mange lærere har behov for denne type kompetanseheving innen klasseledelse, og dette er et ansvar som både hviler på læreren selv, men også skoleledelse og skoleeier. Det er også viktig at lærerutdanningen nasjonalt sett tar et ansvar for å gi kommende lærere et bredt og godt repertoar innen klasseledelse i teknologitette klasserom. Lærerens digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte I SMIL-studien har vi godt grunnlag for å hevde at lærerens digitale kompetanse er viktig for eleven sitt læringsutbytte når IKT blir brukt. I overkant av hver fjerde lærer har en skjermtid på 6-10 timer daglig og SMIL-studien viser at lærere har relativt høye elementære- og grunnleggende ferdigheter, men lavere pedagogisk IKT-kompetanse. Samtidig sier over halvparten av lærene at de bruker IKT på en måte som fremmer bedre læringsutbytte for elevene enn dersom elevene bare brukte læreboken. Lærerne hevder imidlertid at de er svakest når det gjelder veiledning av elevens digitale læringsstrategier og digital dømmekraft (digital danning). Og majoriteten av lærere i SMIL hevder at de ikke har etterutdanning innen IKT, og man ser at lærere som har etterutdanning innen IKT har høyere digital kompetanse enn de som ikke har det. Derfor bør man på tvers av fylker og skoler iverksette et systematisk og velfundert digitalt kompetansehevingstiltak basert på fagenes egenart og lærernes ulike behov. Klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig Studien viser at lærere med klare læringsmål har en viss effekt på elevenes PC-bruk, og elever som oppfatter at læreren har det, har noe mindre utenomfaglig PC-bruk. Men elever og lærere 3 Side14

15 er likevel litt uenige om lærerne gir klare læringsmål, klar tilbakemelding og klar fremovermelding til elevene når IKT blir brukt. Man ser også tendenser til at det er viktig at IKT og vurdering ikke blir oppfattet som to separate strukturer av elevene, og at det er behov for at lærerne besitter en digital vurderingskompetanse der IKT blir sømløst integrert. I SMIL-studien er det også rimelig å hevde at formative vurderingsformer og summative vurderingsformer er for lite knyttet sammen. På samme måte som de formative vurderingsformene i større grad må vektlegge multimodalitet (sammensatte tekster), må også de summative vurderingsformene fange opp dette. Dette handler både om at elevene agerer i en multimedial og multimodal skolehverdag der de fleste læremiddel er digitalisert, og at disse brukes stadig mer i fagene. Elever og lærere trenger derfor å øves opp i de ulike modalitetenes styrker og svakheter i læringsarbeidet, og hva dette har å si for læringsutbyttet når IKT blir brukt. På tvers av fylker og skoler er det dermed nødvendig med en kompetanseheving blant lærere innen det man kan kalle digital vurdering. Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommene er en utfordring Hver fjerde elev og hver fjerde lærer mener at elevenes IKT-bruk er utenomfaglig orientert i over 50 % av undervisningstimene. Det er likevel en variasjon mellom oppfattelsen til elevene og lærerne av hvorvidt utenomfaglig PC-bruk i skoletimene går ut over karakterene til elevene. Lærerne og elevene generelt, er også uenige i hvorvidt elevene er så avhengig av PCog mobiltelefonbruk at de ikke klarer å la være å bruke det i undervisningstimene; lærerne mener dette stemmer elevene er mer eller mindre uenige. Lærere og elever er stort sett enige om at lærerens evne til klasseledelse henger sammen med elevens utenomfaglige PC-bruk. Både lærere og elever er litt enige i at det faglige læringsutbytte til elevene vil øke dersom de ikke har tilgang til sosiale medier i klasserommene. Men lærerne er totalt sett langt mer enige i dette enn elevene. Hovedtendensen er også at både elever og lærere generelt ikke opplever juksing på prøver som et problem i SMIL-skolene. Bedre klasseledelse og digital kompetanse hos læreren ser ut til å være viktige tiltak for å unngå at utenomfaglig PC-bruk får en for dominerende rolle i klasserommene. Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk Studien viser også at i hvilken grad elever oppfatter lærerne som rollemodeller har en viss effekt for deres IKT-bruk, og dette gjelder på alle trinn. Elever som er enig i at lærerne deres er gode rollemodeller, vektlegger også PC-bruk som en del av trivselen på skolen i høyere grad enn de som ikke oppfatter at lærerne er slike rollemodeller. I hvilken grad elever oppfatter lærerne til å fremstå som rollemodeller for IKT-bruk har også en viss effekt for læringsutbyttet, dette gjelder også på alle trinn. Men 4 av 10 lærere mener i middels eller i mindre grad at lærere fremstår som gode rollemodeller for elevers IKT bruk. Gjennom det relativt omfattende datamaterialet som SMIL-studien er basert på, kan man si at lærere generelt på tvers av fylker og skoler har behov for å utvikle og forbedre sine undervisningsmetoder, både i det fysiske (klasse)rom og i det digitale rom, for at elevene skal få et bedre læringsutbytte ved bruk av IKT. 4 Side15

16 Sosial bakgrunn spiller inn på karakterer og digitalt bruksmønster Det er en klar og systematisk sammenheng mellom hva som er foreldres utdanningsnivå og hva som er elevens karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen. Det viser seg at denne sammenhengen har mye å si for elevens IKT-bruksmønster. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og hvor mye skjermtid elevene bruker. Elever med foreldre med laveste utdanningsnivå har mest skjermtid. Mye skjermtid brukt på PC, mobil o.l. bidrar til utenomfaglig PC-bruk når de andre variablene er kontrollert for. Skjermtidsbruken er klart fallende med økende karaktergjennomsnitt. Det er også klare kjønnsforskjeller når det gjelder karakterene (jentene gjør det bedre), og også denne indikatoren virker inn på IKT-bruksmønsteret til eleven. Utenomfaglig PC-bruk på skolen går ned dess bedre karaktergjennomsnittet er fra ungdomsskolen. Karaktergjennomsnittet fra ungdomskolen viser også at dess bedre karakterer, dess mer lærerstyring vil elevene ha. Gutter vil ha mindre styring av PC-bruken enn jenter, og jo mindre en elev bruker IKT utenomfaglig selv, jo mer oppfatter eleven at utenomfaglig bruk går ut over læringsutbyttet. I tillegg viser studien en systematisk sammenheng mellom det å være avhengig av mobil og PC-bruk, og utenomfaglig bruk av PC. Det er også en sammenheng mellom kjønn og avhengighet (mobil, PC-bruk), der jenter rapporterer å være en god del mer avhengige enn gutter. Mye tyder på at alt dette kan fremme digitale skiller i skolen og hemme læringsutbyttet når IKT blir benyttet. Derfor er det viktig at skoleeiere, skoleledere og lærere er oppmerksomme på disse sammenhengene og setter i verk tiltak for å forebygge digitale skiller mellom elevgrupper. Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning Elevenes digitale kompetanse (generelt) øker med økende karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen, og elever med foreldre med universitetsutdannelse har en høyere digital kompetanse enn de med foreldre med lavere utdanningsnivå. Digital kompetanse hos elevene bidrar også til mindre utenomfaglig PC-bruk på alle trinn. Lærerne som rollemodeller for IKT-bruk har også noe å si for elevens digitale kompetanse på alle trinn. Dess mer elever føler seg avhengig av PC og mobil dess lavere digital kompetanse har de. Kjønn har også noe å si ved at gutter fremstår med noe mer digital kompetente enn jenter. Dermed ser man at skolen og læreren får en viktig rolle for å utjevne slike kompetanseskiller som har sitt utspring i demografiske variabler. Høy skjermtid men elever mestrer ikke faglig IKT-bruk godt nok Elevene har høy skjermtid hele 36,9 % har over 8 timer skjermtid daglig. Dette gjør elevene svært fortrolig med teknologien, men fører også til at de faller for de mange digitale fristelsene og at den utenomfaglige bruken dermed øker. Samtidig ser man at elever generelt har for lav kompetanse knyttet til faglig bruk av IKT og digitale læringsstrategier. Den digitale kompetanseskalaen utviklet spesielt for SMIL-studien dokumenterer dette, og også intervjuene og observasjonene i klasserommet komplementerer dette bildet. Dette er en viktig kunnskap å ta med fra SMIL-studien for skoleledere og lærere, slik at det kan iverksettes tiltak for å bedre elevens faglige IKTbruk og digitale læringsstrategier. Igjen er det mye som tyder på at «eksempelets makt» 5 Side16

17 har stor betydning, og derfor er læreren som rollemodell viktig for at elevene skal få hevet sin digitale kompetanse. 6 Side17

18 Vedlegg 2: BERGEN DIGITAL LITERACY SCALE (Digital kompetanseskala) Side18

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 42/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesting Akershus-skolenes tilgang til og bruk av digitale læremidler og verktøy, herunder læremidler fra NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena Innstilling 1. Akershus fylkeskommune fornyer sin deltakelse i NDLA fra januar 2014 med de økonomiske premissene som ligger til grunn for dette i NDLAs vedtekter. 2. Fylkeskommunens økonomiske forpliktelser dekkes gjennom å redusere skolenes ramme med totalt 6 millioner kr, det samme beløpet som ble tilført skolene for 2013 som følge av utmeldingen per Resterende beløp, anslagsvis 2,5 mill. kr, dekkes av sentrale bevilgninger. 3. Fylkeskommunens deltakelse tas opp til ny vurdering i løpet av høsten Sammendrag Saken omhandler Akershus-skolenes tilgang til og bruk av digitale læremidler og verktøy, herunder skolenes bruk av læremidler fra NDLA Nasjonal Digital Læringsarena. Fylkesrådmannen vil i saken gi en vurdering av effektene av intensjonene i tidligere FT-vedtak om utmelding av NDLA og omdisponering av midlene som var satt av til NDLA. På bakgrunn av dette gis en vurdering av videre strategi på området med NDLA eller ikke. KS hovedstyre fattet i april 2013 vedtak om strategiske mål for utvidelse av NDLA til grunnskolen. Dette ansees som et viktig premiss for vurderingen av hvordan Akershus fylkeskommune forholder seg til en eventuell ny deltagelse i NDLA-samarbeidet. KS eierstrategi for barnehage og skole, , fremmer følgende under «Hovedmål»: Utvikle nasjonal digital læringsarena (NDLA) til å bli en digital læringsarena for hele grunnopplæringen i nært samarbeid med fylkeskommuner og kommuner En digital læremiddelbase på tvers av skolenivåene vil kunne representere felles faglig utgangspunkt for samarbeidet med kommunene både når det gjelder differensiering, tilpasset opplæring og forsering av fag, der elever i ungdomskolen jobber med kompetansemål på videregående nivå. Gjennom storsatsingen Ny Giv, der blant annet fokus på grunnleggende Side19

20 ferdigheter og bruk av læringsstrategier har stått sentralt, har fylkeskommunen fått til et systematisk og solid samarbeid med kommunene og dette representerer i dag et godt utgangspunkt for samarbeid også rundt utvikling av elevenes digitale kompetanse og bruk av digitale verktøy som grunnleggende ferdighet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok på møte følgende i sin behandling av sak 93/11, Evaluering av fylkeskommunens deltakelse i NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena : Akershus fylkeskommune avslutter sin deltakelse i NDLA etter skoleåret 2011/12. Vedtaket ble effektuert ved at Akershus fylkeskommune meddelte sin utmeldelse til NDLA, med virkning fra , i tråd med NDLAs vedtekter. Den enkelte fylkeskommunes bidrag er fastsatt gjennom det nasjonale samarbeidet til 400 kr per elev, noe som for Akershus fylkeskommune innebar en kostnad på ca. 8,2 mill. kr i For 2013 ble det i ØP vedtatt at 6 mill. kr av de tidligere NDLA-midlene skulle fordeles ut til skolene for lokale innkjøp av digitale læremidler, og at disse innkjøpene skulle kostnadsføres på eget sted, slik at fylkesrådmannen kan følge med på omfanget av innkjøpene. En rapport fra august i år, viser at skolene samlet sett kun har brukt rundt kr på digitale læremidler. Det er imidlertid viktig å presisere at dette lave tallet kan skyldes at innkjøp av digitale læremidler er ført på annet kostnadssted enn det som er angitt og/eller at en del av innkjøpene er planlagt gjennomført ut over høsten. Det er likevel verdt å merke seg at det - til tross for mulige feilkilder - ser ut til at en stor del av tildelte midler til innkjøp av digitale læremidler p.t. fortsatt står ubrukt. Generelt om bruk av digitale læremidler ved videregående skoler i Akershus På det overordnede nivået har alle elever tilgang til læringsplattformen It s Learning, digitale ordbøker, oppslagsverk og arkivbase. Bruk av fagspesifikke digitale læremidler ut over dette styres i stor grad av den enkelte skole. Tidligere kartlegginger har vist at skolene har tilgang til digitale læremidler innenfor alle utdanningsprogrammer, men at det er forskjeller mellom skolene når det gjelder omfang og i hvilken grad læremidlene faktisk er tatt i bruk. Videre viser kartleggingene at noen skoler er svært nære ved å nå målet om bruk av digitale verktøy og læremidler i alle fag, mens de fleste skolene fortsatt har et stykke igjen. Det er her fortsatt mange fag som undervises uten bruk av digitale verktøy og læremidler, til tross for at man faktisk har tilgang til digitalt innhold i mange av fagene. Bruk av NDLA ved videregående skoler i Akershus Akershus fylkeskommune var med i NDLA-samarbeidet fra starten i 2007 og frem til utmeldelsen i I denne perioden lå Akershus lavest på bruksstatistikken av alle deltakende fylkeskommuner. Flere tiltak for spredning ble vært iverksatt i dette tidsrommet, noe som ser ut til å ha lagt noe av grunnlaget for den økningen i bruk som faktisk har skjedd de siste årene og i særdeleshet siden juli 2012 og frem til i dag. NDLA er fortsatt et åpent nettsted med fri tilgang for alle som ønsker å benytte de digitale ressursene som ligger der, og Akershus fylkeskommunes utmelding ser i denne sammenheng Side20