Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.09.2013"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 41/13 Presentasjon av hovedfunn i forskningsprosjektet SMIL - sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring 42/13 Akershusskolenes tilgang til og bruk av digitale læremidler, herunder læremidler fra NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena 43/13 Utprøving av vekslingsmodellen i Akershus. 44/13 Politisk skoleeier møter rektor 45/13 Yrkeshøyskolen - forprosjekt 46/13 Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, ungdom og opplæring 47/13 Kostnadsoversikt for internasjonal strategi 48/13 Statusrapport for Undervisningsevalueringen /13 Årsberetning for Ungt Entreprenørskap i Akershus 2012 Innledningsvis i møtet vil Professor Rune J. Krumsvik holde en presentasjon av hovedfunn i forskningsstudien «SMIL»- Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /407-2 Saksnr Utvalg Møtedato 41/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Presentasjon av hovedfunn i forskningsprosjektet SMIL - sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Innstilling 1. Hovedutvalget tar saken til orientering. 2. Hovedfunnene i rapporten legges til grunn for videre arbeid med kompetansehevingstiltak for lærere og skoleledelse. Sammendrag «Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring» - SMIL er et politisk initiert forskningsprosjekt på initiativ fra 7 av de 8 fylkeskommunene som inngår i Østlandssamarbeidet. Studien ble finansiert av KS med en ramme på 1 mill. kr og ble gjennomført av en forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen under ledelse av professor Rune Krumsvik. Sluttrapport ble lagt frem i juni Et sammendrag av rapporten følger vedlagt (se vedlegg 1) og fullstendig rapport kan lastes ned fra KS hjemmeside for prosjektet: Her ligger også video fra lanseringen av prosjektet i mai og lenker til ulike medieoppslag, herunder en reportasje på TV2. SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene i videregående skole i Norge blant elever og lærere. I tillegg er også skoleeiersiden, skoleledersiden, elevråd og Elevorganisasjonen representert. Side6

7 Hovedfunn fra SMIL: IKT er strukturelt forankret i SMIL-skolene SMIL-skolene har svært god PC-tilgang og teknologipark Det er mye IKT-bruk i SMIL-skolene, men for lite faglig orientert En del lærere har kommet langt i sin faglige IKT-bruk Digital kompetansehevingstiltak for lærere generelt er nødvendig Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen Digitale læremidler må forankres bedre i underveis- og sluttevaluering Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen En teoretisk digital kompetansemodell utviklet for SMIL er testet empirisk og funnet konsistent Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte med IKT Høyt læringstrykk, klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommene er en utfordring Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk Sosial bakgrunn spiller sterkt inn på karakterer og digitalt bruksmønster Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesrådmannen viser til hovedutvalgets vedtak i sak 13/13: «Orienteringssak om IKT i videregående opplæring: Fylkeskommuner i Østlandssamarbeidet er i gang med felles forskningsprosjekt»: Saken tas til orientering. Hovedutvalget ber om å bli orientert om resultatene i forskningsprosjektet SMIL Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring etter at forskningsrapporten er levert til KS. Forskningsprosjektet skulle undersøke læringsutbyttet av IKT-bruk i videregående opplæring og utvikle indikatorer (antydninger til sammenhenger) for dette innenfor området godt skoleeierskap, slik at skoleeiere får et bedre grunnlag for å være aktive pådrivere og premissleverandører for IKT-satsingen i respektive fylkeskommuner. Videre er det utarbeidet indikatorer som gir kjennetegn på godt skolelederskap på området. Studien fokuserer på hvordan skoleeiere og skoleledere utøver lederskap, hvordan lærere underviser og hvordan elever lærer i teknologitette klasserom, i 7 av de 8 fylkeskommunene som inngår i Østlandssamarbeidet. Hovedmålet med SMIL-studien har vært å undersøke Side7

8 implementering av IKT, læreres pedagogiske IKT-bruk og elevers læringsutbytte når IKT blir brukt. Dette har det vært viktig å få frem kunnskap om, som følge av en svært god teknologitetthet i norske klasserom, elevers digitale livsstil og Kunnskapsløftets tydelige fokus på digitale verktøy som den femte grunnleggende ferdigheten i alle fag, på alle trinn. Rapporten danner grunnlag for eventuell videre forskning på effekten av pedagogisk IKT-bruk i opplæringen og er til stor nytte når det gjelder å identifisere god praksis, og gi målrettede kompetansehevingstiltak - lokalt og sentralt - slik at ressursbruken kan optimaliseres. Videre har studien gjennom indikatorer nærmet seg spørsmålet om hva som kjennetegner lærere som lykkes i å integrere IKT i opplæringen, og videre forskning for en ytterligere konkretisering av hva som er beste «IKT-praksis» generelt og innenfor det enkelte fag - vil være verdifullt for skoleeiers strategiske arbeid på IKT-feltet i det videre. Problemstillinger og alternativer Forskningsprosjektet skulle undersøke om det er mulig å finne indikatorer for læringsutbytte og IKT i videregående opplæring. Videre er det foretatt en analyse for å vurdere hvor gyldige indikatorene er. Resultatene skal kunne danne grunnlag for videre forskning på effekten av pedagogisk IKT-bruk i opplæringen. Rapporten peker på viktigheten av at lærernes og elevenes digitale kompetanse styrkes, med mål om læreren som den trygge klasselederen og den profesjonelle ansvarstakende elev med skolerelevant digital kompetanse. Når det i samme rapport fremgår at en stor andel av lærerne etterlyser mer kompetanse innenfor IKT-bruk, for bedre å kunne utnytte det digitale på fagets premisser, viser dette behovet for fortsatt satsing på kompetanseheving innenfor IKT for å sikre at fylkeskommunen har lærere som er komfortable med og kompetente i å undervise i teknologitette læringsmiljøer. Skal IKT-bruk gi en gevinst i forhold til elevenes læringsutbytte, forutsetter dette kompetanse til å nyttiggjøre seg det digitale i det enkelte fag. Dette gjelder spesielt for den profesjonelle læreren som trygg klasseleder i teknologitette klasserom og verksted, men også elevene må få muligheten til å utvikle en mer faglig- og skole-relevant kompetanse. Ansvaret for dette ligger på flere nivåer, fra skoleeier og ned til den enkelte lærer. Økt kompetanse for lærere er en felles utfordring for alle fylkeskommunene. Erfaringene med ulike tiltak er delte, i den forstand at noen fylkeskommuner har opplevd godt utbytte av studiepoenggivende kurs på høyskolenivå, mens andre har hatt bedre effekt med kompetanseheving lokalt, ved at eksterne kommer ut til den enkelte skole, eller at man benytter eget personale. I denne sammenheng nevnes at Akershus fylkeskommune har hatt godt utbytte av ordningen med Digitale Innovatører Akershus- DinA- som er en gruppe dyktige IKTpedagoger fra egne skoler som er delvis frikjøpt fra undervisning til å gi praksisnær og konkret IKT-oppfølging til alle skolene i Akershus fylkeskommune ette bestilling fra skolene. Etter en to-årsperiode med sterkt lærerfokus vil denne gruppen nå rette sitt arbeid fokus mer mot skolenes ledergrupper og oppfølging av enkeltskoler over tid. Forskningsprosjektet har vært et fruktbart faglig samarbeid for de involverte fylkeskommunene og det kan derfor være hensiktsmessig å arbeide mer systematisk om beste praksis gjennom fellesarenaen i Østlandssamarbeidet. Dette vil også være relevant, når det kommer til en eventuell bestilling av videre forskning på deler av det rapporten omhandler. I rapportens konklusjon pekes det innledningsvis på at det per i dag eksisterer for lite forskning omkring monitorer og indikatorsystem for sammenhengen mellom læringsutbytte og IKT-bruk i videregående opplæring i Norge, og at man derfor til en viss grad kan hevde at området så langt har vært mer meningsstyrt enn kunnskapsstyrt. Rapporten konkluderer videre med at KS og Side8

9 Østlandssamarbeidet gjennom SMIL-studien har fått på plass et indikatorsystem som omtales som viktige «ledestjerner» i tiden fremover. Hovedkonklusjonen fra SMIL-studien er derfor at følgende indikatorer gir et viktig «kart» for skoleeierne når det gjelder hvilke områder som bør prioriteres i tiden fremover for å bedre læringsutbyttet for elevene når IKT blir brukt: Hvilke indikatorer kjennetegner godt skoleeierskap og skolelederskap, og hvordan opplever informantene dette? PRIMÆRE INDIKATORER FOR GODT SKOLEEIER- OG SKOLELEDERSKAP Digitale implementeringsstrategier Digital læreplanforankring Infrastruktur og IKT-tilgang Digitale kompetansehevingstiltak TENTATIVE SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR GODT SKOLEEIER- OG SKOLELEDERSKAP Digital skoleledelseskompetanse Læringsstøttende infrastruktur Digital differensieringsledelse Digital underveisvurdering Digital-summative vurderingsformer Hvilke indikatorer kjennetegner lærere som lykkes i å integrere IKT i læringsarbeidet, og hvordan opplever informantene denne relasjonen? PRIMÆRE INDIKATORER FOR LÆRERENS EVNE TIL PEDAGOGISK IKT-BRUK Læreres skjermtid Digitale læringsmål Digitale kompetansehevingstiltak Digitale klasseregler TENTATIVE SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR LÆRERES EVNE TIL PEDAGOGISK IKT-BRUK Digital klasseledelse Digital kompetanse Digital underveisvurdering Digitalt tilpasset opplæring SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR LÆRERES EVNE TIL PEDAGOGISK IKT-BRUK Bergen Digital Literacy Scale (digital kompetanseskala se vedlegg 2) Hvilke indikatorer kjennetegner god underveisvurdering som gjør det mulig for eleven å synliggjøre sin kompetanse, og hvordan opplever informantene denne relasjonen? PRIMÆRE INDIKATORER FOR VURDERINGSFORMER OG ELEVENES KOMPETANSE Sosial bakgrunn (som prediktor for IKT-bruk) Grunnskolekarakterer (som prediktor for IKT-bruk) Elevers skjermtid Digital skoletrivsel Læringsstøttende infrastruktur Utenomfaglig IKT-bruk Digital kompetanseheving Side9

10 TENTATIVE SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR VURDERINGSFORMER OG ELEVENS KOMPETANSE Digitale rollemodeller Digitalt tilpasset opplæring Digital kompetanse Digital underveisvurdering Digital-summative vurderingsformer Digital klasseledelse SEKUNDÆRE INDIKATORER FOR VURDERINGSFORMER OG ELEVENS KOMPETANSE Bergen Digital Literacy Scale (digital kompetanseskala se vedlegg 2) Fylkesrådmannens anbefalinger Generelt ser vi i økende grad at evidensbasert forskning legges til grunn for strategiske valg og prioriteringer politisk og administrativt. På utdanningsfeltet handler dette om å lete etter evidens eller «bevis» for at noe virker mer positivt inn på elevenes læring enn annet, både når det gjelder valg av metode, ledelse av læringsarbeidet og relasjonsbygging og struktur på undervisningen. Vi har etter hvert fått mye kunnskap om dette på mange områder innenfor skolefeltet, men når det kommer til hvordan IKT kan brukes på en læringsfremmende måte, har forskningsgrunnlaget vært relativt tynt. I denne sammenheng har SMIL-studien vært et verdifullt bidrag. SMIL-rapporten peker på en rekke interessante hovedfunn, og disse samlet peker på at en vellykket og læringsfremmende IKT-implementering forutsetter satsing på flere områder; Lærerens digitale kompetanse og evne til klasseledelse, tilgang på digitale læremidler, skolelederskap og ikke minst fokus på elevenes læringsrelaterte digitale kompetanse. SMIL-studien representerer et interessant og viktig forskningsarbeid på et område der det hittil ikke har foreligget veldig sikre funn. Samtidig som teknologi og digitalt innhold i økende grad gjør seg gjeldende i alle sammenhenger og på alle arenaer, gjenstår det fortsatt å se hvordan man på en treffsikker og læringseffektiv måte kan utnytte dette i skolesammenheng. I forbindelse med fremlegging av prosjektets konklusjoner og funn har skoleeier fått viktige indikatorer som kan gi retning for videre kompetansebyggende arbeid på IKT-feltet i læringssammenheng. Østlandssamarbeidet har vist seg å være en hensiktsmessig og nyttig arena i denne sammenheng, både direkte inn mot selve prosjektet og som et forum for diskusjon rundt felles problemstillinger på pedagogisk IKT-bruk i læringssammenheng. Fylkesrådmannen ser det som hensiktsmessig at Akershus fylkeskommune også i det videre utnytter den arenaen for IKTdiskusjoner som er etablert gjennom arbeidet med SMIL-studien, som et kompetanseforum som kan gi innspill til respektive fylkeskommuner når det gjelder videre strategier og kompetansehevingstiltak innenfor feltet. Basisen for dette arbeidet må være forankret i funnene i vedlagte rapport og annen relevant forskning. Avslutningsvis bør det også foretas en vurdering av om det er interessant å forske videre på noen av de områdene som studien berører for å få ytterligere konkretisert hva som er den beste praksisen generelt og i det enkelte fag når det gjelder bruk av IKT for økt læringsutbytte. Side10

11 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Bengt Jacobsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg - Sammendrag av sluttrapport - SMIL - sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring 2 Figur - Digital kompetanseskala, "Bergen Digital Literacy Scale" Side11

12 Sammendrag norsk SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene i videregående skole i Norge blant elever og lærere. I tillegg er også skoleeiersiden, skoleledersiden, elevråd og Elevorganisasjonen representert. Studien fokuserer på hvordan skoleeiere og skoleledere utøver lederskap, hvordan lærere underviser og hvordan elever lærer i teknologitette klasserom, i de 7 fylkene som inngår i Østlandssamarbeidet. Den fokuserer også på om den nasjonale læreplanen (LK06) har endret noe av de underliggende premissene for skoleledelse, undervisning og læring i videregående opplæring. Dette har det vært viktig å få frem kunnskap om, som følge av en svært god teknologitetthet i norske klasserom (1:1), elevers digitale livsstil og Kunnskapsløftets tydelige fokus på digitale verktøy som den femte grunnleggende ferdigheten i alle fag, på alle trinn. Hovedmålet med SMIL-studien har derfor vært å undersøke implementering av IKT, lærere sin pedagogiske IKT-bruk og elevers læringsutbytte når IKT blir brukt. SMIL-studien er basert på et Mixed Method Design med spesielt fokus på skolelederes IKT-strategier, læreres klasseledelse og digitale kompetanse, elevers digitale kompetanse, elevers sosiale bakgrunn som prediktor for bruksmønster og skoleprestasjoner, og hvordan læreres bruk av IKT kan fremme læringsutbytte for elevene. IKT er strukturelt forankret i SMIL-skolene SMIL-studien avdekker at IKT og bruk av digitale verktøy er strukturelt forankret både i læreplan og hos skoleeiers overordnede strategiplaner i SMIL-skolene. Men det er noe varierende mellom både fylker og skoler hvordan det lokale læreplanarbeidet ivaretar læreplanens overordnede føringer på det lokale plan. Dette blir i dag også synlig mellom klasserommene da noen lærere integrer IKT pedagogisk i undervisningen, mens andre ikke klarer dette i tilstrekkelig grad ut fra læreplanens føringer. SMIL-skolene har svært god PC-tilgang Studien avdekker at nesten alle fylkene og skolene i Østlandssamarbeidet har en PC-tilgang svært nær 1:1 for både lærere og elever. Både elever og lærere er relativt samstemte om at elevens gode PC-tilgang fremmer både skoletrivsel og læringsutbytte. Satsningen som skoleeierne og Østlandssamarbeidet har gjort her er strategisk viktig, og selv om fylkene har noe ulike modeller for implementering av IKT er denne teknologitettheten svært god. Teknologitilgangen er med andre ord ikke lenger terskelen derimot bør fokuset rettes mot om man utnytter og bruker denne teknologiparken godt nok for å øke læringsutbyttet for elevene. Det er mye IKT-bruk, men for lite faglig orientert Det er mye bruk av IKT i SMIL-skolene, både i forberedelse til undervisningen, under undervisningen og i etterkant av undervisningen, og en god del lærere og elever bruker IKT på en velfundert måte. Likevel varierer bruksmønsteret i for stor grad mellom elevgrupper, fag, klasserom og lærergrupper, og for mye av tidsbruken av IKT er utenomfaglig orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. 1 Side12

13 Kompetansehevingstiltak for lærere er nødvendig Det er ulikt omfang, organisering og satsning på kompetansehevingstiltak mellom fylker og skoler innen IKT i SMIL. Noen har mye av dette andre nesten ingenting. Lærernes deltakelse på IKT-kurs er også varierende. Man ser samtidig at lærere lærer av hverandre i skolehverdagen, og slik kollegabasert opplæring er viktig, men blir ofte litt tilfeldig og forbeholdt de få. Derfor er det et viktig signal i SMIL-studien at hele 75,6 % av lærerne uttrykker at de ikke har etterutdanning innen IKT, og en langsiktig, systematisk og velfundert satsning på digital kompetanseheving for lærere og elever er derfor nødvendig for de fleste fylker og skoler. Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen Kunnskapsløftet legger stor vekt på underveisvurdering og lærere og elever er samstemte om at de bruker skolenes læringsplattformer til faglige innleveringer, som ofte er en del av underveisvurderingen. Det kvantitative materialet i SMIL blant både lærere (N=2579) og elever (N=17529) gir derimot uttrykk for et forbedringspotensial rundt formativ vurdering og læringsutbytte når IKT blir brukt. Fra annen forsking vet man at underveisvurdering og IKT må være sømløst sammenvevd om man skal øke læringsutbyttet til elevene ved bruk av IKT, og SMIL-studien viser at dette har et forbedringspotensial i SMIL-skolene. Digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttevaluering I SMIL-skolene blir det brukt en rekke digitale læremiddel og digitale læreverk fra Utdanningsdirektoratet, forlagene og andre institusjoner. De digitale læremidlene fra forlagene blir stadig bedre, og disse er gjerne relatert til lærebøkene som gis ut. På denne måten ser man at lærebokens lineære og ofte monomodale (tekstbaserte) egenskaper gjerne blir supplert av digitale, multimodale læremiddel, som komplementerer læreboken der den har sine avgrensninger. Slik blir elevene, i de SMIL-skolene der dette blir brukt, gitt «mange veier til Rom» læringsmessig, og dette er kan være konstruktivt for elevenes læringsarbeid. I tillegg til forlagenes digitale læremiddel vet man at skoleeierne i SMIL (sammen med andre skoleeiere i Norge) har initiert og finansiert sitt eget digitale læremiddel for fagene i videregående skole, Nasjonal Digital LæringsArena (NDLA). Lærerne og elevene er relativt samstemte i at NDLA er et godt læremiddel i noen fag, men SMIL-studien avdekker at digitale læremidler (med særlig fokus på NDLA) fremdeles er for lite forankret i formativeog summative vurderingsformer i SMIL-skolene, samt at det er et tydelig behov for at alle utdanningsprogram og fag blir dekket på NDLA. Skoleledelse i en digital tidsalder krever nytenking Fra SMIL-studien ser vi at flere modeller fra internasjonal forskning om skoleledelse og skoleutvikling generelt, fremdeles har en gjennomslagskraft og er viktige styringsinstrumenter. Fylker og skoler i Østlandssamarbeidet har dette på plass på et generelt nivå. Det man likevel ser som viktige supplerende faktorer for å lykkes med IKTimplementeringen er at skoleeier og skoleledelse har en viss IKT-kompetanse i sin stab, som gjør dem stand til å lage egne strategier for IKT-implementering med utgangspunkt i nasjonale og regionale krav. Her må det være tydelig definert hva det skal fokuseres på, samt 2 Side13

14 at forventninger / målsetninger kommuniseres tydelig. Samtidig må man følge opp dette med å ha et engasjement og være synlig pådriver for IKT-bruken i skolene, slik at man også vet hvor skoen trykker blant lærerne. God og stabil infrastruktur er viktig, men også tydelige kompetansehevingsstrategier rettet mot lærers digitale kompetanse og evne til klasseledelse. I forbindelse med dette ser man i SMIL-studien at det bør utpekes / tilsettes personer som skal arbeide systematisk med kompetanseheving, det bør settes av tid til kompetanseheving for lærerne i skolehverdagen, det bør arbeides målrettet og kontinuerlig, tiltakene må være relevante for lærerne (forankring i fag, tilknytning til bruk) og ta hensyn til deres ønsker / behov. Skoleeier og skoleleder må også følge opp målsetningene, stille krav til lærerne, støtte skolene og lærerne, etterspørre hva som er blitt gjort, og sørge for at det arbeides kontinuerlig med implementeringen, samt at denne jevnlig blir evaluert. God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen I SMIL-studien er det mange indikasjoner på hvor viktig det er å mestre klasseledelse for lærergjerningen i dagens digitale skole, blant annet viser studien at klasseledelse betyr mye for elevenes læringsutbytte med IKT. Det fremkommer også klart at lærerens digitale kompetanse er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse. Hovedtendensen er at både elever og lærere er nokså enige i at lærerens evne til klasseledelse spiller inn på elevenes læringsutbytte med IKT. Lærerne og elevene er enige om at det finnes klare regler for PC-bruk i klasserommene og at de har diskutert seg frem til fellesregler for PC-bruk. Likevel ønsker lærerne klart mer lærerstyring av PC-bruken i klasserommene enn elevene. I studien viser det seg også at mange lærere har behov for denne type kompetanseheving innen klasseledelse, og dette er et ansvar som både hviler på læreren selv, men også skoleledelse og skoleeier. Det er også viktig at lærerutdanningen nasjonalt sett tar et ansvar for å gi kommende lærere et bredt og godt repertoar innen klasseledelse i teknologitette klasserom. Lærerens digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte I SMIL-studien har vi godt grunnlag for å hevde at lærerens digitale kompetanse er viktig for eleven sitt læringsutbytte når IKT blir brukt. I overkant av hver fjerde lærer har en skjermtid på 6-10 timer daglig og SMIL-studien viser at lærere har relativt høye elementære- og grunnleggende ferdigheter, men lavere pedagogisk IKT-kompetanse. Samtidig sier over halvparten av lærene at de bruker IKT på en måte som fremmer bedre læringsutbytte for elevene enn dersom elevene bare brukte læreboken. Lærerne hevder imidlertid at de er svakest når det gjelder veiledning av elevens digitale læringsstrategier og digital dømmekraft (digital danning). Og majoriteten av lærere i SMIL hevder at de ikke har etterutdanning innen IKT, og man ser at lærere som har etterutdanning innen IKT har høyere digital kompetanse enn de som ikke har det. Derfor bør man på tvers av fylker og skoler iverksette et systematisk og velfundert digitalt kompetansehevingstiltak basert på fagenes egenart og lærernes ulike behov. Klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig Studien viser at lærere med klare læringsmål har en viss effekt på elevenes PC-bruk, og elever som oppfatter at læreren har det, har noe mindre utenomfaglig PC-bruk. Men elever og lærere 3 Side14

15 er likevel litt uenige om lærerne gir klare læringsmål, klar tilbakemelding og klar fremovermelding til elevene når IKT blir brukt. Man ser også tendenser til at det er viktig at IKT og vurdering ikke blir oppfattet som to separate strukturer av elevene, og at det er behov for at lærerne besitter en digital vurderingskompetanse der IKT blir sømløst integrert. I SMIL-studien er det også rimelig å hevde at formative vurderingsformer og summative vurderingsformer er for lite knyttet sammen. På samme måte som de formative vurderingsformene i større grad må vektlegge multimodalitet (sammensatte tekster), må også de summative vurderingsformene fange opp dette. Dette handler både om at elevene agerer i en multimedial og multimodal skolehverdag der de fleste læremiddel er digitalisert, og at disse brukes stadig mer i fagene. Elever og lærere trenger derfor å øves opp i de ulike modalitetenes styrker og svakheter i læringsarbeidet, og hva dette har å si for læringsutbyttet når IKT blir brukt. På tvers av fylker og skoler er det dermed nødvendig med en kompetanseheving blant lærere innen det man kan kalle digital vurdering. Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommene er en utfordring Hver fjerde elev og hver fjerde lærer mener at elevenes IKT-bruk er utenomfaglig orientert i over 50 % av undervisningstimene. Det er likevel en variasjon mellom oppfattelsen til elevene og lærerne av hvorvidt utenomfaglig PC-bruk i skoletimene går ut over karakterene til elevene. Lærerne og elevene generelt, er også uenige i hvorvidt elevene er så avhengig av PCog mobiltelefonbruk at de ikke klarer å la være å bruke det i undervisningstimene; lærerne mener dette stemmer elevene er mer eller mindre uenige. Lærere og elever er stort sett enige om at lærerens evne til klasseledelse henger sammen med elevens utenomfaglige PC-bruk. Både lærere og elever er litt enige i at det faglige læringsutbytte til elevene vil øke dersom de ikke har tilgang til sosiale medier i klasserommene. Men lærerne er totalt sett langt mer enige i dette enn elevene. Hovedtendensen er også at både elever og lærere generelt ikke opplever juksing på prøver som et problem i SMIL-skolene. Bedre klasseledelse og digital kompetanse hos læreren ser ut til å være viktige tiltak for å unngå at utenomfaglig PC-bruk får en for dominerende rolle i klasserommene. Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk Studien viser også at i hvilken grad elever oppfatter lærerne som rollemodeller har en viss effekt for deres IKT-bruk, og dette gjelder på alle trinn. Elever som er enig i at lærerne deres er gode rollemodeller, vektlegger også PC-bruk som en del av trivselen på skolen i høyere grad enn de som ikke oppfatter at lærerne er slike rollemodeller. I hvilken grad elever oppfatter lærerne til å fremstå som rollemodeller for IKT-bruk har også en viss effekt for læringsutbyttet, dette gjelder også på alle trinn. Men 4 av 10 lærere mener i middels eller i mindre grad at lærere fremstår som gode rollemodeller for elevers IKT bruk. Gjennom det relativt omfattende datamaterialet som SMIL-studien er basert på, kan man si at lærere generelt på tvers av fylker og skoler har behov for å utvikle og forbedre sine undervisningsmetoder, både i det fysiske (klasse)rom og i det digitale rom, for at elevene skal få et bedre læringsutbytte ved bruk av IKT. 4 Side15

16 Sosial bakgrunn spiller inn på karakterer og digitalt bruksmønster Det er en klar og systematisk sammenheng mellom hva som er foreldres utdanningsnivå og hva som er elevens karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen. Det viser seg at denne sammenhengen har mye å si for elevens IKT-bruksmønster. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og hvor mye skjermtid elevene bruker. Elever med foreldre med laveste utdanningsnivå har mest skjermtid. Mye skjermtid brukt på PC, mobil o.l. bidrar til utenomfaglig PC-bruk når de andre variablene er kontrollert for. Skjermtidsbruken er klart fallende med økende karaktergjennomsnitt. Det er også klare kjønnsforskjeller når det gjelder karakterene (jentene gjør det bedre), og også denne indikatoren virker inn på IKT-bruksmønsteret til eleven. Utenomfaglig PC-bruk på skolen går ned dess bedre karaktergjennomsnittet er fra ungdomsskolen. Karaktergjennomsnittet fra ungdomskolen viser også at dess bedre karakterer, dess mer lærerstyring vil elevene ha. Gutter vil ha mindre styring av PC-bruken enn jenter, og jo mindre en elev bruker IKT utenomfaglig selv, jo mer oppfatter eleven at utenomfaglig bruk går ut over læringsutbyttet. I tillegg viser studien en systematisk sammenheng mellom det å være avhengig av mobil og PC-bruk, og utenomfaglig bruk av PC. Det er også en sammenheng mellom kjønn og avhengighet (mobil, PC-bruk), der jenter rapporterer å være en god del mer avhengige enn gutter. Mye tyder på at alt dette kan fremme digitale skiller i skolen og hemme læringsutbyttet når IKT blir benyttet. Derfor er det viktig at skoleeiere, skoleledere og lærere er oppmerksomme på disse sammenhengene og setter i verk tiltak for å forebygge digitale skiller mellom elevgrupper. Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning Elevenes digitale kompetanse (generelt) øker med økende karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen, og elever med foreldre med universitetsutdannelse har en høyere digital kompetanse enn de med foreldre med lavere utdanningsnivå. Digital kompetanse hos elevene bidrar også til mindre utenomfaglig PC-bruk på alle trinn. Lærerne som rollemodeller for IKT-bruk har også noe å si for elevens digitale kompetanse på alle trinn. Dess mer elever føler seg avhengig av PC og mobil dess lavere digital kompetanse har de. Kjønn har også noe å si ved at gutter fremstår med noe mer digital kompetente enn jenter. Dermed ser man at skolen og læreren får en viktig rolle for å utjevne slike kompetanseskiller som har sitt utspring i demografiske variabler. Høy skjermtid men elever mestrer ikke faglig IKT-bruk godt nok Elevene har høy skjermtid hele 36,9 % har over 8 timer skjermtid daglig. Dette gjør elevene svært fortrolig med teknologien, men fører også til at de faller for de mange digitale fristelsene og at den utenomfaglige bruken dermed øker. Samtidig ser man at elever generelt har for lav kompetanse knyttet til faglig bruk av IKT og digitale læringsstrategier. Den digitale kompetanseskalaen utviklet spesielt for SMIL-studien dokumenterer dette, og også intervjuene og observasjonene i klasserommet komplementerer dette bildet. Dette er en viktig kunnskap å ta med fra SMIL-studien for skoleledere og lærere, slik at det kan iverksettes tiltak for å bedre elevens faglige IKTbruk og digitale læringsstrategier. Igjen er det mye som tyder på at «eksempelets makt» 5 Side16

17 har stor betydning, og derfor er læreren som rollemodell viktig for at elevene skal få hevet sin digitale kompetanse. 6 Side17

18 Vedlegg 2: BERGEN DIGITAL LITERACY SCALE (Digital kompetanseskala) Side18

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 42/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesting Akershus-skolenes tilgang til og bruk av digitale læremidler og verktøy, herunder læremidler fra NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena Innstilling 1. Akershus fylkeskommune fornyer sin deltakelse i NDLA fra januar 2014 med de økonomiske premissene som ligger til grunn for dette i NDLAs vedtekter. 2. Fylkeskommunens økonomiske forpliktelser dekkes gjennom å redusere skolenes ramme med totalt 6 millioner kr, det samme beløpet som ble tilført skolene for 2013 som følge av utmeldingen per Resterende beløp, anslagsvis 2,5 mill. kr, dekkes av sentrale bevilgninger. 3. Fylkeskommunens deltakelse tas opp til ny vurdering i løpet av høsten Sammendrag Saken omhandler Akershus-skolenes tilgang til og bruk av digitale læremidler og verktøy, herunder skolenes bruk av læremidler fra NDLA Nasjonal Digital Læringsarena. Fylkesrådmannen vil i saken gi en vurdering av effektene av intensjonene i tidligere FT-vedtak om utmelding av NDLA og omdisponering av midlene som var satt av til NDLA. På bakgrunn av dette gis en vurdering av videre strategi på området med NDLA eller ikke. KS hovedstyre fattet i april 2013 vedtak om strategiske mål for utvidelse av NDLA til grunnskolen. Dette ansees som et viktig premiss for vurderingen av hvordan Akershus fylkeskommune forholder seg til en eventuell ny deltagelse i NDLA-samarbeidet. KS eierstrategi for barnehage og skole, , fremmer følgende under «Hovedmål»: Utvikle nasjonal digital læringsarena (NDLA) til å bli en digital læringsarena for hele grunnopplæringen i nært samarbeid med fylkeskommuner og kommuner En digital læremiddelbase på tvers av skolenivåene vil kunne representere felles faglig utgangspunkt for samarbeidet med kommunene både når det gjelder differensiering, tilpasset opplæring og forsering av fag, der elever i ungdomskolen jobber med kompetansemål på videregående nivå. Gjennom storsatsingen Ny Giv, der blant annet fokus på grunnleggende Side19

20 ferdigheter og bruk av læringsstrategier har stått sentralt, har fylkeskommunen fått til et systematisk og solid samarbeid med kommunene og dette representerer i dag et godt utgangspunkt for samarbeid også rundt utvikling av elevenes digitale kompetanse og bruk av digitale verktøy som grunnleggende ferdighet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok på møte følgende i sin behandling av sak 93/11, Evaluering av fylkeskommunens deltakelse i NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena : Akershus fylkeskommune avslutter sin deltakelse i NDLA etter skoleåret 2011/12. Vedtaket ble effektuert ved at Akershus fylkeskommune meddelte sin utmeldelse til NDLA, med virkning fra , i tråd med NDLAs vedtekter. Den enkelte fylkeskommunes bidrag er fastsatt gjennom det nasjonale samarbeidet til 400 kr per elev, noe som for Akershus fylkeskommune innebar en kostnad på ca. 8,2 mill. kr i For 2013 ble det i ØP vedtatt at 6 mill. kr av de tidligere NDLA-midlene skulle fordeles ut til skolene for lokale innkjøp av digitale læremidler, og at disse innkjøpene skulle kostnadsføres på eget sted, slik at fylkesrådmannen kan følge med på omfanget av innkjøpene. En rapport fra august i år, viser at skolene samlet sett kun har brukt rundt kr på digitale læremidler. Det er imidlertid viktig å presisere at dette lave tallet kan skyldes at innkjøp av digitale læremidler er ført på annet kostnadssted enn det som er angitt og/eller at en del av innkjøpene er planlagt gjennomført ut over høsten. Det er likevel verdt å merke seg at det - til tross for mulige feilkilder - ser ut til at en stor del av tildelte midler til innkjøp av digitale læremidler p.t. fortsatt står ubrukt. Generelt om bruk av digitale læremidler ved videregående skoler i Akershus På det overordnede nivået har alle elever tilgang til læringsplattformen It s Learning, digitale ordbøker, oppslagsverk og arkivbase. Bruk av fagspesifikke digitale læremidler ut over dette styres i stor grad av den enkelte skole. Tidligere kartlegginger har vist at skolene har tilgang til digitale læremidler innenfor alle utdanningsprogrammer, men at det er forskjeller mellom skolene når det gjelder omfang og i hvilken grad læremidlene faktisk er tatt i bruk. Videre viser kartleggingene at noen skoler er svært nære ved å nå målet om bruk av digitale verktøy og læremidler i alle fag, mens de fleste skolene fortsatt har et stykke igjen. Det er her fortsatt mange fag som undervises uten bruk av digitale verktøy og læremidler, til tross for at man faktisk har tilgang til digitalt innhold i mange av fagene. Bruk av NDLA ved videregående skoler i Akershus Akershus fylkeskommune var med i NDLA-samarbeidet fra starten i 2007 og frem til utmeldelsen i I denne perioden lå Akershus lavest på bruksstatistikken av alle deltakende fylkeskommuner. Flere tiltak for spredning ble vært iverksatt i dette tidsrommet, noe som ser ut til å ha lagt noe av grunnlaget for den økningen i bruk som faktisk har skjedd de siste årene og i særdeleshet siden juli 2012 og frem til i dag. NDLA er fortsatt et åpent nettsted med fri tilgang for alle som ønsker å benytte de digitale ressursene som ligger der, og Akershus fylkeskommunes utmelding ser i denne sammenheng Side20

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities SMIL-studien Hvilken sammenheng er det

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen ( ) Context is not always everything, but it colors everything

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring?

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Digital kompetanse i SMIL

Digital kompetanse i SMIL Digital kompetanse i SMIL Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Professor II, HSH «(...) educational

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 09.10.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 09.10.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 09.10.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 09.10. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 09.10.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 09.10.2013 Tid 09:00 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker

Detaljer

Klasseledelse i den digitale skolen

Klasseledelse i den digitale skolen Klasseledelse i den digitale skolen 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 1 23.09.14 13:55 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 2 23.09.14 13:55 Rune Johan

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE INNHOLD 0. Innledning... 2 1. Organisering... 2 2. Utviklingsområder... 4 3. Mål... 5 4. Tiltak... 5 5. Utfordringer... 7 6. Finansiering...

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer