ÅRSMELDING Godkjent av kommunestyret i sak

Transkript

1 ÅRSMELDING 2015 Godkjent av kommunestyret i sak

2 Innhold Forord... 4 Politisk organisering - hovudstruktur... 6 Hareid kommunestyre frå oktober Hareid formannskap oktober Hareid næring og miljøutval oktober Hareid levekårsutval oktober Administrativ organisering - hovudstruktur... 8 Kommunen sin økonomiske stilling... 9 Utvikling av balanserekneskap pr. 31. desember... 9 Økonomisk oversikt drift... 9 Økonomisk oversikt investering Nøkkeltal og utviklingstrekk Utvikling av realverdien av viktige økonomiske parameter Utvikling av dekningsgrader i % brutto utgifter eks. renter Utvikling av lånegjeld eks. pensjonsforpliktingar Utvikling av lønskostnadar Likestilling Helse miljø og sikkerheit Sektordel Forholdet mellom dei einskilde område Sektor for sentraladministrasjonen Sektorskildring Oversyn faste årsverk pr Ressursinnsats Måloppnåing Tilstandsvurdering Sektor for oppvekst Sektorskildring Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Ressursinnsats Måloppnåing Tilstandsvurdering Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Sektorskildring Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Ressursinnsats Måloppnåing Tilstandsvurdering Sektor for kommunalteknisk drift Sektorskildring Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Ressursinnsats Hareid kommune Side 2 av 54 Rådmannen

3 Måloppnåing Tilstandsvurdering Sektor for velferd Sektorskildring Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Ressursinnsats Måloppnåing Tilstandsvurdering Hareid kommune Side 3 av 54 Rådmannen

4 FORORD Med dette vert årsmeldinga for 2015 lagt fram. Årsmeldinga er utarbeidd i samarbeid med sektorleiarane og då slik at sektorleiarane står bak tekstinnhaldet for sine sektorar. Økonomileiar har produsert det økonomiske talunderlaget for heile årsmeldinga, medan underteikna i hovudsak har stått for samordning, lagt rammene for arbeidet, samt tatt hovudansvaret for sektor for Sentraladministrasjonen. Leiar for servicekontoret har stått for den endelege redigeringa. Denne årsmeldinga er sett opp etter same struktur som årsrekneskap og budsjett for I 2015 syner rekneskapen at kommunen samla sett har betre netto driftsresultat enn budsjettert, samt eit samla mindreforbruk i høve budsjettet. Utviklinga syner altså at kommunen er i god rute i høve inndekningsplanen for tidlegare akkumulert meirforbruk. Faktisk har kommunen overoppfyld oppfølginga for andre året på rad og ved inngangen til 2016 står det såleis berre att å dekke inn langt mindre enn budsjettert i 2016, før kommunen kan meldast ut av Robek. Ein har soleis skaffa seg eit godt grunnlag for å kunne lykkast med oppgåva som ligg føre, for budsjettåret Men kommunen sine budsjett i inneverande budsjettår er fortsett svært stramme og det fins ingen økonomisk buffer. Ei viktig oppgåve i dei komande budsjettåra, vert å halde oppe den effektive tenesteproduksjonen samt å sikre at det vert bygd opp eit høveleg disposisjonsfond. Berre på denne måten kan kommunen minske den økonomiske sårbarheita i åra som kjem. I mellomtida har vi mange ting å glede oss over i året vi no legg bak oss. Dei tilsette gjer ein stor innsats, for å yte gode tenester på alle felt til innbyggarane våre. I høve dette, bør ein ikkje gløyme at kommunen vår er ei låginntektskommune, med eit korrigert inntektsnivå på berre 92 % av ei norsk gjennomsnittskommune. Sjølvsagt får vi klager og har forbetringspotensiale på fleire område, men dei kommunale tenestene i Hareid held framleis et godt nivå, trass i tronge økonomiske rammer over fleire år. Også i rekneskapsåret 2015 har administrasjonen heldt fram med å forbetre rutinar og interne prosessar, med sikte på å yte betre service og tenester. Kommunen tok til dømes i bruk eit nytt budsjett- og budsjettoppfølgingsprogram og erfaringane så langt er gode. Ein vonar med dette at budsjetta vert meir korrekte og at budsjettoppfølging vert meir nøyaktig. For å få dette til er vi likevel avhengig av kontinuerlig læring og fokus på opplæring og koordinering. I 2015 har ein vidareutvikla det regionale samarbeidet på dei to viktige områda barnevern og IKT. Barnevern er ei lovregulert og brukarretta teneste med stort vinstpotensiale både på det individuelle og på det samfunnsmessige området. Men det er ikkje lett å måle resultat på kort sikt. Og med omgrepet «vinst» bør ein sjå langt vidare enn økonomisk vinst, noko som heller aldri har kommunen sitt hovudfokus i høve samarbeidet. Her er det snarare tale om langsiktig samfunnsmessig vinst der resultata vert vanskelege å måle og dessutan kan manifestere lenge etter at tiltaka har vore iverksett. På IKT-sida er fokus litt annleis. Søre Sunnmøre IKT driftssenter (SSIKT driftssenter), som er etablert som eit vertskommunesamarbeid med Hareid som vertskommune, vil verte eit stadig viktigare satsingsområde av ymse strategiske årsaker. Økonomisk vinst er sjølvsagt ein vesentleg faktor her, og då i form av produktivitetsauke, først og fremst i dei tenesteproduserande einingane, som nyttar IKT som ein vesentleg innsatsfaktor. Og ikkje minst vil ein vil og kunnelegge til rette for ei meir tilgjengeleg forvaltning for innbyggarane, gjennom internettbaserte tenester 24 timar i døgnet. Når det gjeld utviklinga av Hareidsamfunnet, så er dette sjølvsagt prega av kommunen sin Robekstatus. Fylkesmannen har vore svært restriktiv i høve godkjenning av låneopptak til anna enn naudsynte prosjekt på det sjølvfinansierande området. Sidan det som regel tek fleire månader av budsjettåret før fylkesmannen har gjort seg ferdig med lovlegkontrollen, blir det kort tid att til sjølve gjennomføringa av dei planlagde investeringane i budsjettåret. Så både finansieringssida og kapasitetssida vert avgrensa. Men fylkesmannen har i det siste letta ein god del på restriksjonane, grunna den gode utviklinga i kommuneøkonomien og kommunen si oppfylling av den årlege forpliktande planen Det bør likevel ikkje vere fritt fram for stort investeringsvolum når kommunen venteleg kjem ut av Robek i Uansett status i høve Robek, vil finanskostnader knytt til alle nye låneopptak bli belasta over driftsbudsjettet og såleis skape ein konkurransesituasjon mellom naudsynte tenester og naudsynte investeringar. Hareid kommune Side 4 av 54 Rådmannen

5 Årets økonomiske resultat er nok ein gong gledeleg, men gjev grunn ingen grunn til å ta kvileskjer. Det er ofte små marginar mellom suksess og fiasko. Og ting tar tid, spesielt når vi snakkar om større prosessar, der ein i stor grad må ta omsyn til ulike lovkrav på mange ulike område. Og demokratiprosessane krev også si tid. Til tilsette, politikarar og tillitsvalde - takk for innsatsen og samarbeidet i Hareid, april 2016 Bent Arild Grytten Rådmann Hareid kommune Side 5 av 54 Rådmannen

6 POLITISK ORGANISERING - HOVUDSTRUKTUR Kommunestyre Kontrollutval Formannskap Levekårsutvalet Nærings- og miljøutvalet Ordførar Interkommunale selskap Figur 1 Ordførar Anders Riise Hareid kommunestyre frå oktober 2015 Arbeidarpartiet Stian Runne Brandal Ragnhild Nedrelid Toril Oda Ringstad Høgre Anders Riise Ottar Røyset Wenche J. Holstad Jøsok Berte Holstad Engen Ole Frank Bakken Venstre Annika Brandal Jenny Helen Korsnes Fremskrittspartiet Truls Håbakk Ingebjørn Grimstad Jeanette Teigene Marte Mork Bigset Folkelista Kristian Fuglseth Kjetil Nesset Ranja Dimmen Alme Hareid kommune Side 6 av 54 Rådmannen

7 Bernt Brandal Marianne Overå Kristeleg Folkeparti Marit Øien Sæverud Leidulv Hareide 21 representantar Hareid formannskap oktober 2015 Høgre Anders Riise FRP Truls Håbakk Jeanette Håbakk Arbeidarpartiet Stian Runne Brandal Folkelista Kristian Fuglseth Ranja Dimmen Alme Venstre/Kristeleg folkeparti Annika Brandal 7 representantar Hareid næring og miljøutval oktober 2015 Leiar Kjetil Nesset Høgre Turid Lise Ambjørnsen Gunnar Riise FRP Ingebjørn Grimstad Arbeidarpartiet Hege Holstad Folkelista Bernt Brandal Kjetil Nesset Venstre\Kristeleg folkeparti Marit Øien Sæverud 7 representantar Hareid levekårsutval oktober 2015 Leiar Ottar Røyset Høgre Ottar Røyset Wenche J. Holstad Jøsok Fremskrittspartiet Marte Mork Bigset Arbeidarpartiet Ragnhild Nedrelid Folkelista Marianne Overå Einar Jarle Måseide Venstre/Kristeleg Folkeparti Jenny Helen Korsnes 7 representantar Hareid kommune Side 7 av 54 Rådmannen

8 ADMINISTRATIV ORGANISERING - HOVUDSTRUKTUR Rådmann NAV Sosial Brannvern Løn- og personal Plan, utvikling, byggesak og geodata Servicetorg og politisk sekretariat Økonomi IT Sektor for kommunalteknisk drift Sektor for velferd Sektor for oppvekst Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Figur 2 Rådmann Bent Arild Grytten Sektor Kommunalsjef Sektor for kommunalteknisk drift Sektor for velferd Sektor for oppvekst Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Namn Nils Yngve Nupen Berit Aasen Trine Falkenstein Oddbjørn Grimstad Rådmannen sin stab Avdelingsleiar NAV Sosial Brannvern Løn- og personal Plan, utvikling, byggesak og geodata Servicetorg og politisk sekretariat Økonomi IT Namn Ingunn Rise Olav Helt Brubakk Trude Kristin Dalen Kai-Rune Bjørke Helga Bøe-Grimstad Trude Kristin Dalen/Egil Mortensen Per Erik Akerjordet Talet på årsverk i heile kommunen er 310 ved utløp av året Hareid kommune Side 8 av 54 Rådmannen

9 KOMMUNEN SIN ØKONOMISKE STILLING Utvikling av balanserekneskap pr. 31. desember Tekst Sum anleggsmidlar Sum omløpsmidlar Sum eigedelar Sum eigenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum eigenkapital og gjeld Memoriakonti Ubrukte lånemidlar Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti Sum memoriakonti Økonomisk oversikt drift Nettoutgifter/inntekter (inntekter vert ført med minus) R2015 Bud2015 Avvik % av bud R2014 DRIFTSINNTEKTER Brukarbetalingar , Andre sals- og leigeinntekter , Overføringar med krav til motyting , Rammetilskot frå staten , Andre statlege overføringar , Andre overføringar Skatt på inntekt og formue , Eigedomsskatt verk og bruk ,0 0 Eigedomsskatt annan fast eigedom , Andre direkte eller indirekte skattar ,0 0 Sum driftsinntekter , DRIFTSUTGIFTER Sum lønsutgifter , Sosiale utgifter , Kjøp av varer og tenester i komm. tenesteproduksjon , Kjøp av tenester som erstattar komm. tenesteproduksjon , Overføringar , Avskrivingar og kalkulatoriske renter VAR , Fordelte utgifter , Sum driftsutgifter , BRUTTO DRIFTSRESULTAT , EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eigaruttak , Mottekne avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter , Hareid kommune Side 9 av 54 Rådmannen

10 Finansutgifter Renteutgifter, provisjonar og andre finansutg , Avdragsutgifter , Utlån Sum eksterne finansutgifter , RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR , Motpost avskrivingar og kalkulatoriske renter VAR , NETTO DRIFTSRESULTAT , AVSETNINGAR Bruk av avsetningar Bruk av tidlegare års overskot Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond , Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetningar , Overført til investeringsregnskap ,0 0 Dekning av tidlegare års underskot Avsetningar til disposisjonsfond Avsetningar til bundne fond , Avsetningar til likviditetsreserve Sum avsetningar , REKNSKAPSMESSIG OVER-/UNDERSKOT Hareid kommune Side 10 av 54 Rådmannen

11 Rekneskapsskjema 1 A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regnskap 2015 Regulert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Hareid kommune Side 11 av 54 Rådmannen

12 Rekneskapsskjema 1 B Netto driftsutgifter pr Resultateining Regnskap 2015 Regulert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELINGA PLAN OG UTVIKL. AVD SERVICETORGET IKT-AVDELING SOSIALKONTOR NAV-KOMMUNE OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSKULE HAREID MUSIKK OG KULTURSKULE RESSURSENTER BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE HJØRUNGAVÅG BARNEHAGE HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR SKJERMA EINING SOMATISK AVDELING KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU OG HABILITERING KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRINGSTILTAK TRUSSAMFUNN KOMMUNAL TEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE BYGG FINANS Netto for Resultateining For avviksanalyse, sjå sektordelane. Økonomisk oversikt investering Tall i 1000 kroner Regnskap 2015 Regulert budsjett 2015 Opphaveleg budsjett 2015 Regnskap 2014 Frå regnskapsskjema 2A: Investeringar i anleggsmidlar Fordeling på Seksjon Pålhaugen Eliasgarden SSIKT - portal, felles datasentral Hareid kommune Side 12 av 54 Rådmannen

13 Sal av Godsterminalen Grunnkjøp, Hjørungnesvegen RAFFELNESET INDUSTRIOMRÅDE Parkeringsplass Hadartun Fiberkabel mellom Hareid og Ulstein SSIKT Driftsenter Agresso SSIKT-Gerica Gerica- Felles database SSIKT, Agresso Innfordring ERP SSIKT, Datautstyr SSIKT, Datarom Ymse grunnkjøp Tomtesalg Grunnkjøp Bustadfelt Holstad IT-læremiddel skulane Helsestasjonprogram HSPRO Barnevern - møblar og inventar Sansehage Tryggleiksalarmar / analoglinje Kombidampar Rotary-stien Rotary-kvernhuset GPS landmålingsutstyr Utbygging og utstyr til brannstasjonen Brannbekledning Kloakkledning Liaset-Øvrelid Brannvernutstyr Fornying tankbil brannvern Avløp Bigset - Rise Kvisla- trafikktryggingstiltak Gjerdeelva, Forebygging Vassledning Bigset - Rise Ny vassledning over Eidet Avløpsanlegg Hareid hamn, nordre molo Gravemaskin Miljøprosjekt Kjøpmannsgata Bedehuset - Parken GRAVPLASSEN - VA-anlegg Grøntlager, brannsak Traktorklippar Vasspompestasjon Teigane Fast dekke Fornying vassleidningsnett Fornying kloakknett Fremste Teigane med Justeringsrett Nytt helsesenter Brannvarsling, Hareidhallen Bigset og Hjørungavåg skule, brannsikring Bigset barnehage, parkering og leikeareal Symjehallen, Kloranlegg m.m Sal av utleigebustadar Ny Prestebustad Brannalarm - Myrtunet Utvendig rehabilitering Hjørungavåg og Bigset skular Bigset skule, inngangsparti Hareid ungdomsskule, nytt tak Hareid kommune Side 13 av 54 Rådmannen

14 Barnehagar, brannvarsling Barnehagar, brannsikring (slangeskap) Barnehagar, vognskur Syverplassen Bigset skule - ombygging dusj/wc Utebod Hjellebakken Barnehagane - sikringstiltak Hjellebakken - golvbelegg og maling Rådhuset - altan Syverplassen barnehage - parkeringsplass Hareid ungdomsskule -ombygging toalett Hareid ungdomsskule - lysarmatur symjehall Sjukeheimen - adgangskontrollsystem Rådhuset, dører og glass Kyrkjegard - asfaltering og belysning Kyrkjegarden, utviding Egenkapitaltilskot Sum fordelt Kommentar til investeringane som gjeld SSIKT. SSIKT er eit samarbeid mellom kommunane i søre Sunnmøre. Prosjekta blir vedtatt i fellesskap. Disse prosjekta er derfor ikkje Hareid kommune sine. Kunn ein liten del av dei høyrar til Hareid kommune. I budsjettet er det berre satt av midlar i prosjektet «SSIKT» driftssenter, sjølv om beløpet gjeld dei andre SSIKT prosjekta også. Kommentar til prosjektet som gjeld sikring av barnehagar. Overskriding av prosjektkostnaden her grunna seg i meir arbeid enn forventa ved Syverplassen barnehage. Ein måtte grave ekstra det det var vasshaldig grunn, lage ei ekstra grøft og utvide p-plassen noko. Kommentar til prosjektet som gjeld asfaltering og belysning Kyrkjegard. Dette prosjektet vart gjennomført i samband med utbygginga av parkeringsplassar Hareid Parkeringsselskap. I forbindelse med overskridelsen på kr, kommer nok av det bevilga beløpet på kr var eit «rundt tal». Kommentar til prosjektet som gjeld utviding av kyrkjegarden. Avrekning av kontraktarbeidet med entreprenør ble sluttført med sluttnota i mai I tillegg til kontraktarbeidet kom kostnader med uføresette forhold fakturert som avvik. Alt oppgjort i Vedlikehaldsarbeid inngår vidare i hhv. 1 og 3 år vedkomande plen/grasareal og plantefelt. Det er halde garantibefaring i For 2015 utgjorde opparbeiding av plen/grasareal og administrative kostnader knytt til garantioppfølging sum ca eks mva. Avvik mellom kommunen sitt budsjett og kommunen sin rekneskap for 2015 i prosjektet skuldas avvik mellom den årlige budsjett- og rekneskapsmessige posteringa. Hareid kommune Side 14 av 54 Rådmannen

15 NØKKELTAL OG UTVIKLINGSTREKK Utvikling av realverdien av viktige økonomiske parameter Kommunal deflator % endring 5,60 4,50 3,10 3,25 3,00 3,00 2,90 Kommunal deflator - indeksendring 7,89 6,70 4,82 5,21 4,97 5,11 5,09 Kommunal deflator (indeks) 148,80 155,50 160,32 165,53 170,50 175,61 180,71 FASTE KRONER Driftsinntekter eks.renter Driftsutgifter eks. renter og avdrag Skatteinntekter Eigedomskatt Rammetilskot Skatt + rammetilskot Sektorinntekter Statstilskot flyktningar Kalkulatoriske avskr. og renter Bruttoresultat Nettoresultat Netto renter og avdrag Utvikling av dekningsgrader i % brutto utgifter eks. renter NØKKELTALL % Skattedekningsgrad 38,8 39,7 35,7 36,2 34,6 34,7 34,3 Rammetilskotsgrad 22,6 20,3 36,8 36,9 38,3 39,9 39,6 Skatt + rammetilskot 61,4 60,0 72,5 73,0 72,9 74,6 73,9 Sektorinntektsgrad 37,0 35,7 27,9 25,9 32,1 30,7 29,2 Flyktningsinntektsgrad 1,7 2,3 1,9 1,8 1,7 1,6 2,1 Kalk. avskr. og rentergrad 6,1 6,3 6,0 5,5 5,2 5,0 4,7 Bruttoresultatsgrad 1,1 2,0 0,4 2,7 1,7 1,3 2,3 Nettoresultatsgrad 1,6 2,7 0,2 1,2 1,2 0,9 2,3 Netto renter og avdrag 7,6 7,1 6,6 6,9 5,6 5,3 4,6 Skattedekningsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av skatteinntektene. Rammetilskotsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av rammetilskot. Skatte- og rammetilskotsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av dei driftsuavhengige inntektene. Sektorinntektsgraden viser kor stor del etatane sjølv dekkjer av driftsutgiftene gjennom dei driftsavhengige inntektene. Bruttoresultatgraden viser kor mykje som er til disposisjon av inntektene til å dekkje renter og avdrag, avsetningar, eigenandel kapitalrekneskap m.m. Motpost avskrivingar kjem i tillegg på inntektssida. Nettoresultatgrad er handlefridomen etter at renter og avdrag er betalt. Positive tal betyr at driftsutgiftene er større enn driftsinntektene. Lina for "netto renter og avdrag" viser kor stor del desse utgiftene utgjer i høve til driftsinntektene. Hareid kommune Side 15 av 54 Rådmannen

16 Utvikling av lånegjeld eks. pensjonsforpliktingar 285,1 304,9 316,8 329,7 334,2 337,5 325,9 327,6 242,0 43,1 22,2 11,9 12,9 4,6 3,3 1,6 19, ,6 Lånegjeld i løpande prisar Endring frå året før Utvikling av lønskostnadar Lønsutvikling i faste 2015-kroner fordelt på art (tal i tusen kroner) Lønskostnader heile kommunen Fastløn Vikar Ekstrahjelp Overtid Anna løn og tr.pl. godtgjersle Godtgjersle folkevalde Pensjonsinnsk. Og kollektiv ulykke Arbeidsgjevaravgift Sum Årleg lønsauke i % 3,8 3,7 3,7 2,4 Indeks 125,7 130,3 135,1 138,4 Hareid kommune Side 16 av 54 Rådmannen

17 Fastlønn Vikar Ekstrahjelp Overtid Annan løn og Godtgjersle folkevalde Pensjonsinnskot Arbeidsgiveravgift Sentraladministrasjonen Oppvekst Velferd Næring, kultur og samfunnsutvikling Kommunalteknisk drift 18,9 11,0 11,6 17,2 16,4 25,0 77,6 80,1 81,7 85,6 Årsmelding 2015 Lønsutvikling i faste 2015-kroner for det einskilde området (tal i mill. kroner) 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10, Lønsutvikling i faste 2015-kroner fordelt på art Hareid kommune Side 17 av 54 Rådmannen

18 Utvalde nøkkeltal, kommunar - nivå Hareid 1511 Vanylv en 1514 Sande 1515 Herøy 1516 Ulstein 1519 Volda 1520 Ørsta Kostragruppe 10 Møre og Romsd al Landet utan Oslo Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt Frie inntekter i kroner pr. innbyggjar Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekt Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekt Netto lånegjeld i kroner pr. innbyggjar Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbyggjar 1-5 år i kroner, barnehagar Netto driftsutgifter til grunnskulesektor (202, 215, 222, 223), pr. innbyggjar 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbyggjar i kroner, kommunehelsetenesta Netto driftsutgifter pr. innbyggjar i kroner, pleie- og omsorgstenesta Netto driftsutgifter til sosialtenesta pr. innbyggjar år Netto driftsutgifter pr. innbyggjar 0-17 år, barnevernstenesta Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel elever i grunnskulen som får spesialundervisning Legeårsverk pr innbyggjarar, kommunehelsetenesta Fysioterapiårsverk per innbyggjarar, kommunehelsetenesta Andel mottakarar av heimetenester over 67 år Andel plassar i einerom i pleie- og omsorgsinstitusjonar Andel innbyggjarar 80 år og over som er bebuarar på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakarar i alderen år, av innbyggjarane år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggjarane : 5 5 år Sykkel-, gangveier/turstiar mv. m/kom. driftsansvar pr innb. Kommunalt disponerte bustadar per 1000 innbyggjarar Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggjarar Produktivitet/einingskostnadar Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskule, skulelokalar og skoleskyss (202, 222, 223), pr. elev Gjennomsnittleg gruppestorleik, årstrinn Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottakar av heimetenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vassforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstenesta (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstenesta (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittleg saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdagar Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for oppretting av grunneigedom. Kalenderdagar Bto. dr.utgifter i kr. pr. km kommunal vei og gate Andel søknadar om motorferdsel i utmark innvilga Andel innvilga disp. søknadar for nybygg i 100-m-beltet langs sjø. Prosent Hareid kommune Side 18 av 54 Rådmannen

19 Likestilling Hareid kommune arbeider for likestilling og mot diskriminering. Vi set oss mål om å arbeide for ein jamnare kjønnsbalanse, redusere ufrivillig deltid og redusere ulikskap i løn mellom kvinner og menn i samanliknbare stillingar. Årsverk og kjønn Hareid kommune Side 19 av 54 Rådmannen

20 Kjønn per sektor Lønsutvikling Hareid kommune Side 20 av 54 Rådmannen

21 Likeløn Det er eit mål å rette opp i lønsforskjellar som kan vere av diskriminerande art. Deltid Hareid kommune arbeider aktivt med å redusere uønska deltid der det er mogleg ved å auke opp fast stillingsprosent når stillingar blir ledige. Hareid kommune Side 21 av 54 Rådmannen

22 Helse miljø og sikkerheit Status Produksjon, produkt og tenester skal oppfylle ulike sikkerheits- og kvalitetsvilkår. Det er sett krav til lokalar, verneutstyr og tilrettelegging av arbeidet. Alle bedrifter skal utføre internkontroll og systematisk HMS-arbeid. Arbeidsgjevar, arbeidstakar, tillitsvald, verneombod, bedriftshelseteneste og arbeidsmiljøutval har alle roller i HMS-arbeidet. Hareid kommune er IA-bedrift, og har avtale med bedriftshelseteneste. Alle områder skal ha eigne HMS-system tilpassa si drift og risikoforhold. Dette skal utarbeidast på sektor- /einingsnivå. Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn. Bedriftshelseteneste Hareid kommune har avtale om bedriftshelseteneste med Stamina Helse AS. Arbeidsmiljøutval Arbeidsmiljøutvalet har hatt tre møter i Yrkesskader Det er registrert tre yrkesskader i Sjukefråvær Hareid kommune Side 22 av 54 Rådmannen

23 Sentraladministrasjone n Oppvekst Velferd Næring, Kultur og Samfunnsutv. Kommunalteknisk drift Årsmelding 2015 SEKTORDEL Forholdet mellom dei einskilde område Netto driftsresultat for det enkelte område (ekskl. finans) Driftsutgifter Sektor Tusen kr Mill kr % Sentraladministrasjonen ,5 15,9 Oppvekst ,6 34,3 Velferd ,5 30,5 Næring, kultur og samfunnutvikling ,9 6,0 Kommunalteknisk drift ,7 13,4 Sum ,1 100,0 Driftsinntekter Sektor Tusen kr Mill kr % Sentraladministrasjonen ,9 18,5 Oppvekst ,3 14,0 Velferd ,9 27,3 Næring, Kultur og ,5 8,3 Samfunnsutvikling Kommunalteknisk drift ,6 31,9 Sum ,1 100,0 Nettoutgifter Sektor Tusen kr Mill kr % Sentraladministrasjonen ,6 14,8 Oppvekst ,3 42,6 Velferd ,6 31,8 Næring, Kultur og ,4 5,0 Samfunnsutvikling Kommunalteknisk drift ,1 5,7 Sum sektorar ,0 100,0 Utgifter og inntekter i ,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 55,5 119,6 18,9 14,3 106,5 27,9 20,9 8,5 46,7 32,6 Utgifter Inntekter Hareid kommune Side 23 av 54 Rådmannen

24 Andel av bruttoutgifter i % 34,3 30,4 15,8 13,4 6,0 Andel av nettoutgifter i % 42,7 31,8 14,8 5,0 5,8 Hareid kommune Side 24 av 54 Rådmannen

25 SEKTOR FOR SENTRALADMINISTRASJONEN Sektorleiar: Rådmannen Sektorskildring Sentraladministrasjonen tek hand om dei sentrale stab- og støttetenestene i kommunen og bidreg såleis med administrative tenester til dei tenesteproduserande sektorane i kommunen. I stor grad dreier dette seg om økonomi, løn, personell og IT. Men sentraladministrasjonen yter og brukarretta tenester. Byggesakshandsaming, sosiale støtteordningar m.m., samt informasjon og rettleiing til brukarar og publikum elles, er blant desse. Mykje av plan- og utviklingsarbeidet er og basert på ressursar frå sentraladministrasjonen. Det same gjeld ressursar knytt til brann- og redningsarbeid. Oversyn faste årsverk pr Resultateining 2015 Ordførarkontor 1,00 Hovudverneombod 0,05 Rådmannskontoret 1,86 Økonomiavdelinga 5,80 Personalavdelinga 3,40 Plan, utvikling, byggesak og geodata 5,75 Servicekontoret 4,00 IT-avdelinga 1,00 NAV-kommune (ekskl. barnevern) 3,80 Brannvern 1,25 SUM SEKTOR 27,91 Oversynet er henta frå agresso, som plukkar data frå Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. avskrivingar) Tal i tusen kroner R2015 B2015 Avvik % Driftsutgifter ,1 Driftsinntekter ,2 Nettoutgifter ,8 Avdelingsrekneskap politisk styring og kontroll (eks. avskrivingar) Tal i tusen kroner R2015 B2015 Avvik % Driftsutgifter ,5 Driftsinntekter ,1 Nettoutgifter ,1 Hareid kommune Side 25 av 54 Rådmannen

26 ORDFØRARKONTOR KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP LEVEKÅRSUTVAL NÆRINGS- OG MILJØUTVAL ANDRE POLITISKE UTVAL STORTINGS- OG KOMMUNEVAL STØNAD TIL POLITISKE PARTI RGIONRÅDSSAMARBEID REVISJON SEKRETARIAT FOR OVERFORMYNDERI ELDRERÅD RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA VILT- OG HOVUDVERNEOMBOD TILLEGGSLØYVINGAR POLITISK STYRING OG POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANNSKONTORET ØKONOMIAVDELING PERSONALAVDELING PLAN, UTV., BYGGESAK, GEODATA SERVICETORG OG POLITISK SEKR. IKT-AVDELING NAV KOMMUNE BRANNVERN SENTRALADMINISTRASJO NEN Årsmelding 2015 Ressursane vart fordelt slik (Bruttoutgifter i 1000kr) Ressursane vart fordelt slik i politisk styring og kontroll (Bruttoutgifter i 1000kr) Avviksoversyn nettotal Resultateining R2015 B2015 Avvik Politisk styring og kontroll Rådmannskontoret Økonomiavdeling Personalavdeling Plan, utv., byggesak, geodata Servicetorg og politisk sekr IKT-avdeling NAV kommune Brannvern Sentraladministrasjonen Hareid kommune Side 26 av 54 Rådmannen

27 Avviksoversyn politisk styring og kontroll nettotal Ansvar R2015 B2015 Avvik ORDFØRARKONTOR KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP LEVEKÅRSUTVAL NÆRINGS- OG MILJØUTVAL ANDRE POLITISKE UTVAL STORTINGS- OG KOMMUNEVAL STØNAD TIL POLITISKE PARTI RGIONRÅDSSAMARBEID REVISJON SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL OVERFORMYNDERI ELDRERÅD RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA VILT- OG INNLANDSFISKENEMND HOVUDVERNEOMBOD TILLEGGSLØYVINGAR POLITISK STYRING OG KONTROLL Økonomisk avviksanalyse Rådmannskontoret. Rekneskapen syner eit lite mindreforbruk i høve budsjett. Årsaka er hovudsakeleg knytt til uforusette refusjonar på lønsområdet. Det er elles ingenting vidare å gjere merknad om i høve driftsresultatet. Økonomiavdelinga. Resultateininga 1030 økonomiavdelinga hadde eit samla overforbruk på 325 KNOK i 2015 sett i forhold til gjeldande budsjett I forhold til opphaveleg budsjett vart det eit underforbruk på vel 800 KNOK. Det er ansvaret 1520 økonomiavdelinga som har størst negativt avvik i resultateininga. Dei andre ansvara har underforbruk. Meirforbruket i økonomiavdelinga skuldast i hovudsak ein budsjetteringssvikt i høve driftsutgiftene. Hadde det ikkje vore for denne svikten ville avdelinga rapportert eit underforbruk på ca. 200 KNOK i forhold til revidert budsjett. Det er positivt avvik på dei fleste postane i rekneskapet inkludert utgifter til lønn og sosiale utgifter. Avdelinga har mykje av året hatt for låg grunnbemanning i høve det ein kan rekne som naudsynt. Servicetorg og politisk sekretariat. Avdelinga består av fellesutgifter (1570), servicetorg og politisk sekretariat (1550) og startlån/tilskot (8030). Servicetorg og politisk sekretariat er i positiv balanse, fellesutgifter i negativ balanse i 2015 og startlån/tilskot er i balanse. Avviket på fellesutgifter har bl.a. med kjøp av parkeringsplass til tilsette. Samla sett er dei tre ansvara i positiv balanse. Plan, utvikling, byggesak og geodata. Avdelinga hadde eit mindreforbruk på kr ,- Avviket kan i hovudsak forklarast med sparte lønsmidlar til planleggarstillinga hausten 2015, samt mindreforbruk på enkeltpostar og meirinntekter i høve gebyrrelaterte arbeidsoppgåver samt internt sal av tenester opp mot investeringsprosjekt. Dette gjeld særleg for resultateining geodata. NAV kommune Nav Hareid kom i 2015 ut med eit overskot på rekneskapet på kroner. Barnevernet hadde eit meirforbruk på om lag kroner, så Nav sine tenester kom altså ut med eit overskot på ca. 1 million kroner i fjor. Dette skuldast hovudsakleg drifta av Nav kontoret. Løn- og personalavdelinga. Det er registrert eit marginalt meirforbruk i avdelinga Brannvern. Vi hadde eit underskot i Dette er nok grunna i naudnett som vart innført i 2015, og som hadde økonomiske konsekvensar, utan at eg fekk det inn i budsjettet. Elles var det meir utgifter på lønsbudsjettet enn føresett. IT og SSIKT. Det vert rapportert her både for lokal IT-avdeling og det interkommunale vertskommunesamarbeidet SSIKT. Tenestene har separate budsjett og ansvarsområde, men er likevel så integrerte i kvarandre at analysen kan gjerast samla. Hareid kommune Side 27 av 54 Rådmannen

28 1560 (lokal IT) fekk ,- i mindreforbruk i høve rammene i (SSIKT) fekk ,- i meirforbruk i høve sine ramme. For lokal IT (1560) sin del skuldast avviket noko reduserte kostnader grunna flytting av lisensar og kommunikasjonskostnader til SSIKT. For SSIKT (1565) førte ei sterk auke i dollar-kursen til at kostnadane knytt til mellom anna vedlikehald og lisensar auka ut over budsjettramma. Måloppnåing Eit av dei sentrale styringsdokumenta i kommunal forvaltning er budsjett- og økonomiplanen. Og det same dokumentet vert fylgjeleg eit sentralt kriterie ved utarbeiding av årsmeldinga. Ein får her høve til å sjå og analysere kommunen sine målsettingar. Budsjett og handlingsprogram inneheld vanlegvis svært mange økonomiske målsettingar, noko som det også ligg føringar om i relevante føresegner. Det ligg ikkje føre særskilte krav om at dette dokumentet skal femne om ikkje-økonomiske målsettingar. Hareid kommune har likevel, til liks med mange andre kommunar, nytta ikkje-økonomiske målsettingar i sine budsjett og handlingsprogram gjennom fleire år. Desse målsettingane har det tradisjonelt vore lite fokus på. Som ledd i eit utviklingsarbeid, initiert gjennom kommunen si deltaking i KS sitt effektiviseringsnettverk for Robek-kommunar, vart det for budsjettet for 2014 introdusert styringskort for fyrste gong, for ein del av dei kommunale driftseiningane. Gjennom budsjettet for 2015 vart dette utvida til å omfatte alle budsjetteiningane i kommunen. Desse styringskorta skulle skildre eit oversiktleg tal målbare mål. Og omgrepet målbart vert meiningsfullt når ein tar omsyn til at det ikkje er muleg å rapportere på målsettingar som ikkje er så lett målbare. Som til dømes «hovudmål», som gjerne er generelle og femnar vidt og dessutan kan ha tidsramme ut over både budsjett- og handlingsprogramperiode. Eller «utviklingsmål» som langt på veg kan samanliknast med hovudmåla, i alle fall med omsyn til målbarheit. Ein har såleis bygd opp eit målhierarki, som til ei viss grad har referanse til planleggingsnivåa strategisk-, taktisk- og operativ planlegging og ikkje minst ein har fått sortert målsettingane, slik at ein ikkje presenterer dei ukritisk og usortert. Vi har med andre ord kome så langt at vi har vore i stand til å sette ein standard i budsjettdokumentet. Men undervegs har forankringa i arbeidet som vart gjort, forvitra. Kommunen hadde seks deltakarar i Robek-nettverket. To politiske ved ordførar og varaordførar og fire frå administrasjonen. Dei politiske deltakarane fullførte ikkje deltakarprogrammet og den politiske forankringa glapp difor langt på veg. Av dei fire administrativt tilsette har for lengst tre av desse gått ut av kommunen si teneste og vorten erstatta av andre som ikkje har fått den same opplæringa. Berre noverande rådmann er tilbake av den opphavelege gruppa, men også noverande rådmann vil om kort tid forlate sin funksjon. Det vert då eit spørsmål om den noverande politiske leiinga og den komande administrative leiinga vil ynskje å satse vidare på dette målstyringskonseptet. Det må i så fall sikrast ny forankring og ny kompetanse på området. På bakgrunn av det som er nemnt ovanfor vel ein å ikkje omtale målsettingane på styringskortnivå. Dette er beklageleg, men eit resultat av at manglande forankring dels gjer noko med kvaliteten av vurderinga av måloppnåing og dels lett kan få for lite fokus i målgruppa for årsmeldinga. Det gjev og lite meining i å evaluere dei andre målsettingane då dei langt på veg kan vere vanskeleg å måle på ein god måte og dessutan ikkje er tidsbestemte. Typiske omgrep som «skal utviklast», «skal ha høg prioritet», «god kvalitet», «auke», eller «fortsette arbeidet», vil kunne rapporterast på ulike måtar og oppfattast på minst like mange måtar. Desse målsettingane har verdi som rettesnor, men er så lite målbare at det gir liten meining i å rapportere på dei. Tilstandsvurdering Tenestene Fleire av einingane i sektoren melder om jamt over tilfredsstillande nivå på tenestene. Men einingane, Brannvern, samt Løn og Personal, melder om at sjukefråvær har skapt noko kapasitetsvanske. Det har også vore ressursmangel i økonomiavdelinga og i NAV kommune. Dette skuldast til dels langvarig vakanse i økonomileiarstillinga, noko som no er ordna, samt generelt låg grunnbemanning i nemnte einingar. I NAV- kommune vert det meldt om at ein ser føre seg at mulegheiter for tidleg intervensjon og betre oppfølging av brukarar med særlege behov, ville kunne føre til lågare kostnader for Hareid kommune Side 28 av 54 Rådmannen

29 sosialtenesta på sikt, men ut frå dagens ressurssituasjon vert dette vanskeleg å følgje opp på ein tilfredsstillande måte. Rådmannen er samd i at dette kan vere ein viktig suksessfaktor både på den økonomiske sida og på det individuelle- og samfunnsmessige planet. Satsing på god kvalitet i tenestene er eit anna nøkkelord som vert trekt fram. Særleg viktig vert dette på område med viktige nøkkelfunksjonar og det vert ikkje minst viktig i samband med tenester innanfor plan og utvikling, samt IKT. Her har ein kome eit godt stykke på veg, men det er viktig å vidareføre arbeidet, for god kvalitet kjem ikkje av seg sjølv og er dessutan ei «ferskvare», som må gjenskapast kvar dag. Det tar tid å bygge godt omdøme på dette området, men det er fort gjort å rive eit godt omdøme ned. Offentleg forvaltning skal vere open, med unntak av det som er knytt til personvern og andre område der det ligg føre lovbestemt teieplikt. Her gjer vårt postmottak og servicetorg eit godt stykke arbeid, gjennom sine medarbeidarar med høg kompetanse på området. Summert opp kan vi sei at tenestene i sentraladministrasjonen vert vurdert til å vere tilfredsstillande, trass i at ein på fleire område har knapt med ressursar både på personell og økonomi. Læring og utvikling I ein situasjon med knappe ressursar og sterkt fokus på gjenoppretting av ein berekraftig økonomi, vil læring og utvikling vere eit svært viktig område, samstundes som arbeidet heilt naturleg kan verte hemma av knappe ressursar. Rammevilkåra kan og verte påverka av situasjonsbestemte tilhøve, som til dømes sjukefråvær og ekstraordinære tiltak. Eit døme på det siste kan vere kommunereforma, som både i 2015 og i inneverande budsjettår, krev ein god del ressursar. Ein søkjer, så langt råd er, å delta på relevante konferansar og fagseminar. Vidare tek ein i mot tilbod om opplæring når slikt ligg føre. Nokre avdelingar har fått nye tilsette og det går med ein del ressursar for å gje desse medarbeidarane opplæring. I 2015 har vi også hatt fokus på regelverket kring offentlege anskaffingar og vi har arbeidd for å tilpasse oss og lære av innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre. Den største enkeltsatsinga på området for utvikling og læring må vel kanskje seiast å vere prosessane kring anskaffing og implementering av eit nytt webbasert budsjett- og budsjettoppfølgingsprogram. Implementeringa har involvert samtlege budsjettansvarlege leiarar i kommunen, samt eit utval rådgjevarar. Målet med implementeringa er å oppnå større presisjonsgrad i budsjettarbeidet og i budsjettoppfølginga. Arbeidet pågår enno i skrivande stund. Arbeidsmiljø Jamt over rapporterer dei fleste einingane om godt psykososialt arbeidsmiljø som er prega av gjensidig respekt og forståing. Men sjølvsagt har der i nokre høve vore naudsynt å sette inn tiltak. Eventuelle konfliktar vert prøvd løyst på lågast muleg nivå og berre unntaksvis vert eventuelle konfliktar handtert på det høgaste organisasjonsnivået. Små ressursar og høgt arbeidspress er likevel ein faktor som ikkje kan neglisjerast då slike tilhøve lett kan trigge eventuelle underliggande konfliktar. Det fysiske arbeidsmiljøet er også jamt over tilfredsstillande og til dels framifrå ifølgje rapporten frå ei av avdelingane. Det er ikkje rapportert om fysiske helseproblem knytt til arbeidsplassane, men det ligg ein potensiell helsefare i dei eksisterande PCB-haldige kondensatorane i lysarmatura i rådhuset. Det er difor viktig å få skifta desse og det er allereie teke omsyn til dette i handlingsprogrammet. Særskilte tiltak Det vart naudsynt å erstatte brannvernet sin tankbil med ein ny. I dette tilfelle ein ny, brukt lastebil, som vart bygd om til tankbil. For å få dette realisert, måtte kommunestyret gjer vedtak om det og deretter søkje til fylkesmannen om godkjenning av naudsynt låneopptak, noko som gjekk i orden. I tillegg har vi gjennom året, registrert eit behov for særskilte tiltak i form av behov for meir Informasjon, betre samhandling og felles forståing mellom funksjonar innan sentraladministrasjonen og annan sektor. Dette bør avhjelpast gjennom problemforståing og meir adekvat styringsdokumentasjon. Også gjennom det meste av året 2015, var det naudsynt å oppretthalde felles leiing i dei to sjølvstendige einingane Løn og Personal, samt Økonomiavdelinga. Dette behovet fall bort i desember 2015, då ny økonomileiar tok til i stillinga. Av same årsak vart det naudsynt å sette inn ekstra ressursar i budsjettarbeidet. Hareid kommune Side 29 av 54 Rådmannen

30 OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSSKULE BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE SEKTOR FOR OPPVEKST Årsmelding 2015 SEKTOR FOR OPPVEKST Kommunalsjef: Trine Falkenstein Sektorskildring Sektor for oppvekst femnar om tenestene grunnskule og barnehage. Hareid kommune har tre kommunale barneskular, ein ungdomsskule og tre kommunale barnehagar, med einingsleiarar som har eit sjølvstendig fag-, personal- og økonomi-ansvar. Einingsleiarane rapporterer til kommunalsjef. Hareid kommune har tilsyns- og rettleiingsansvar for privat barnehage i kommunen, samt ansvar for å gjere vedtak og finansiere spesialpedagogiske tiltak i privat barnehage og privat grunnskule. Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Resultateining Hareid Ungdomsskule 28,09 28,66 29,00 Hareid skule 30,06 31,28 34,00 Bigset skule 14,08 14,58 15,18 Hjørungavåg skule 11,56 9,47 10,76 Bigset barnehage 15 12,05 12,60 Syverplassen barnehage 15,9 12,8 13,23 Hareid barnehage 9,7 8,7 6,30 Spes.ped. barnehage 2,4 2,5 2,00 Styrka barnehage* 2,3 4,3 4,54 SUM SEKTOR 130,79 127,9 127,61 Denne tabellen viser årsverk registrert på fastløn, inkludert vikarar for tilsette i permisjon. *Den private barnehagen Gnist får løyvd 80% stilling av kommunalt budsjett. I tillegg vert det overført midlar til tiltak for barn som treng ekstra tilrettelegging. Tilskot privat barnehage 2015 Privat barnehage tildelt tilskot, i kroner Tilskot Gnist Holstad Tilskot for barn med plass i Ulstein kommune Ressursinnsats Tal i tusen kroner R2015 B2015 Avvik % Driftsutgifter ,7 Driftsinntekter ,6 Nettoutgifter ,7 Ressursane vart fordelt slik (Bruttoutgifter i 1000kr) Hareid kommune Side 30 av 54 Rådmannen