Fremtidens Heimevern Territorielt, rettidig og relevant

Transkript

1 Fremtidens Heimevern Territorielt, rettidig og relevant Generalinspektøren for Heimevernet

2 Side 1 av 27

3 Side 2 av 27 Generalinspektøren for Heimevernets forord Heimevernet (HV) ble opprettet 6. desember 1946 som en naturlig videreføring av motstandsbevegelsens og okkupasjonsårenes Milorg. Milorg sto som modell for organisasjon og lederskap. HV ble etablert som en landsdekkende organisasjon med sterk lokal forankring, hvor evnen til å forsvare hjemtrakten ble vektlagt. Parallelt ble det både på sentralt nivå og på distriktsnivå, opprettet en rådsstruktur med utspring i organisasjoner som var relevante for forsvars- og beredskapssaken. Rådsstrukturen skulle bistå med forslag og råd i saker som angikk HV. Den militære organisasjonen ble således supplert med en sivil struktur som skulle forsterke den demokratiske kontrollen med HV, og styrke forankringen i folket. Rådsstrukturens selvstendige rolle, med direkte tilgang til politiske myndigheter lokalt, regionalt og sentralt, er en positiv kraft som ivaretar HVs interesser. HV har hatt en sterk posisjon i befolkningen som lokal sikkerhetsaktør i hele etterkrigstida. Opphøret av den kalde krigen, store endringer i Forsvaret, lavere vernepliktsuttak og stadig færre gjenlevende fra krigsgenerasjonen har imidlertid redusert befolkningens naturlige kontaktflate mot Forsvaret. HV er derfor en viktig bærer av både kultur, tradisjon og folkets forsvarsvilje. HV er i stadig fornying og utvikling. Det er imidlertid viktig å stille spørsmål ved om prosessen er basert på en felles overordnet tanke og forståelse av hvordan, og mot hva HV skal utvikles. For å etablere et felles og forankret utgangspunkt for utvikling, prioritering og styring av HV nedsatte jeg våren 2014 en arbeidsgruppe for å anbefale hvilke operative evner HV må ha for å ivareta fremtidens operasjonsmiljø og nasjonens krav i et langsiktig perspektiv. Arbeidsgruppen la frem sin rapport «Fremtiden Heimevern Territorielt, rettidig og relevant» den 26. mars Den komplette rapporten er gradert begrenset, og er distribuert internt i Forsvaret. Dokumentet du nå leser er en ugradert utgave av rapporten. I rapporten drøftes og påpekes forhold som trolig, og forhåpentlig vis, vil spore til diskusjon og debatt både internt i HV, i Forsvaret og i samfunnet forøvrig. En diskusjon om HVs fremtidige utvikling er avgjørende, ikke bare for retningen utviklingen skal gå i, men også for at HV fortsatt skal ha sin forankring i samfunnet. Rapporten danner et felles utgangspunkt for diskusjoner, videre saksbehandling og utredninger som sammen skal bidra til at HV også i fremtiden utgjør en sentral del av nasjonens krigsforebyggende terskel og stiller relevante kapasiteter til riktig tid, på riktig sted, for nasjonal krisehåndtering og forsvar av Norge mot alvorlige trusler og angrep. Elverum 29. april 2015 Tor Rune Raabye Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet

4 Side 3 av 27 Visjon Norge er en småstat med en viktig geostrategisk beliggenhet. Kontroll over det norske landterritoriet er derfor en varig utfordring. Heimevernet (HV) er en landsdekkende militær beredskapsorganisasjon, med kapasiteter som er avgjørende for forsvaret av norsk territorium, og som svært raskt kan bidra til å forsvare Norge mot trusler, anslag og angrep. Fremtidens Heimevern er: Territorielt med sin lokale forankring, lokalkunnskap, sosiale kapital, militære ferdigheter og evne til å samvirke med sivile myndigheter og nasjonale og allierte militære avdelinger ivaretar HV det lokale territorielle ansvaret på vegne av Sjef FOH både i fred, krise og krig. Rettidig med sin tilknytning til heimtrakten er HV først på plass rundt vitale objekter i en trusselsituasjon, og er en landsdekkende beskytter av det norske landterritoriet, viktig infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner. Relevant med sin kompetanse, organisering og utrustning er HV et fleksibelt verktøy for våre politiske og militære beslutningstagere og løser de oppdrag situasjonen krever. Det er HV-avdelinger som sannsynligvis først vil møte en militær trussel mot norsk landterritorium. Heimevernet stiller relevante kapasiteter til riktig tid på riktig sted for nasjonal krisehåndtering og forsvar av Norge mot alvorlige trusler og angrep. Heimevernet utgjør en sentral del av nasjonens krigsforebyggende terskel. Fremtidens Heimevern Territorielt, rettidig og relevant

5 Side 4 av 27 Innhold Generalinspektøren for Heimevernets forord... 2 Visjon... 3 Politiske, militærstrategiske og doktrinelle føringer og målsettinger... 5 Utviklingstrekk... 7 Trusselen... 7 Teknologi... 8 Samfunnet... 9 Ressurser Militære utviklingstrekk Et landsdekkende Heimevern Oppgaver i fredstid Oppgaver i krise og krig Differensiering Doktrine Organisasjon Trening, utdanning og øving Materiell Ledelse Personell Fasiliteter Interoperabilitet Konklusjon... 25

6 Side 5 av 27 Politiske, militærstrategiske og doktrinelle føringer og målsettinger Selv om den sikkerhetspolitiske orden er i stadig endring, er Norges geostrategiske beliggenhet en konstant i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge med sine interesse- og ansvarsområder er en småstat i en sentral og utsatt posisjon mellom stormaktenes interesser. Territorielle operasjoner er operasjoner hvor landstyrker, gjerne koordinert med andre fellesoperative ressurser og sivile etater, fokuserer på å beskytte militære kapabiliteter, kritisk infrastruktur og befolkningen i et definert landområde. Hovedelementene i territorielle operasjoner er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av mobile landstyrker og allierte forsterkninger, og sivil-militært samarbeid på lokalt og regionalt nivå. (FFOD 2014, s.99) Historien har vist at fremtiden ikke kan forutses med en tilstrekkelig grad av nøyaktighet til at det kan planlegges for alle utfallsrom. Det usannsynlige kan således meget raskt bli sannsynlig. For å være forberedt på de mest krevende situasjoner må derfor «Norge til enhver tid råde over relevante maktmidler for å motvirke press, aggresjon eller anslag. Med moderne kapasiteter og høy reaksjonsevne skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende terskel som innebærer høy risiko og kostnad for den som måtte utfordre norsk sikkerhet og selvstendighet.» 1 Regjeringen slår fast at den dimensjonerende oppgaven for Forsvaret skal være forsvar av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Gjennom territorielle operasjoner skal HV bidra til å etablere en krigsforebyggende terskel og til forsvaret av Norge mot alvorlige trusler, anslag og angrep. HVs distriktssjefer utøver det lokale territorielle ansvaret i eget ansvarsområde i fred, krise og krig. For å bidra til nasjonale fellesoperasjoner gjennomfører HV territorielle operasjoner med både land- og sjøstyrker. Gjennom å dimensjoneres for å bidra til løsning av Forsvarets viktigste og mest krevende oppgaver vil HV også i fremtiden ha relevante kapasiteter i fred og krisesituasjoner. Et HV med lokal tilstedeværelse over hele landet, og med kort reaksjonstid, synes å ligge som et fast prinsipp i det politiske Norge. En kort reaksjonstid fordrer tilstedeværelse. Det er ikke signaler verken i de politiske, militærstrategiske eller de doktrinelle føringene som tyder på at HVs rolle blir dramatisk endret i fremtiden. De politiske signalene om prioritering av nasjonalt forsvar, og Forsvarets fellesoperative doktrines presisering av territorielle operasjoners rolle og betydning i fellesoperasjoner, gir føringer og muligheter for utvikling av fremtidens HV. I lys av dette skal fremtidens HV være en integrert, og naturlig del, av nasjonale fellesoperasjoner. 1 Det Kongelige Forsvarsdepartement (2012). Stortingsproposisjon 73s ( ) Et forsvar for vår tid. Oslo: Forsvarsdepartementet

7 Side 6 av 27 Fremtidens HV skal primært gjennomføre territorielle operasjoner, men vil også kunne bidra med andre/nye kapasiteter til operativ sjefs oppdragsløsning.

8 Side 7 av 27 Utviklingstrekk Trusselen Norge har både under og etter den kalde krigen hatt en spesiell posisjon i NATO-alliansen med sin felles grense med Sovjetunionen, og senere Russland. Moderniseringen av russiske militære styrker har medført en betydelig styrking av landets militære evne. Russisk reaksjonsevne og strategiske mobilitet er vesentlig forbedret, noe som medfører at varslingstiden for militær oppbygging er sterkt redusert. Selv om sannsynligheten for militær maktbruk mot Norge anses som liten, kan det ikke utelukkes, og vi må ta høyde for det i vår forsvarsplanlegging. 2 HV må ha relevante kapasiteter og tilstrekkelig volum til å møte trusselen, der den oppstår, når den oppstår. Lokal tilstedeværelse, hurtig reaksjon, sivil-militært samarbeid og lokalkunnskap gjør HV til et effektivt verktøy både ved nasjonal krisehåndtering og ved et væpnet angrep på Norge. Trusselutviklingen vil kunne utfordre Norges suverenitet, territorielle integritet og norsk politisk handlefrihet på ulike måter. For å bidra til terskelforsvaret må HV ha relevante kapasiteter og tilstrekkelig volum til å møte trusselen, der den oppstår, når den oppstår. Et militært angrep på Norge vil kunne utfordre både Forsvaret og det sivile samfunnet i hele landet, samtidig. Fremtidens HV må derfor kunne håndtere samtidige hendelser geografisk spredt i hele landet. Territoriell overvåkning er avgjørende for Forsvarets evne til situasjonsbevissthet. I store deler av landterritoriet og i deler av kystsonen er det bare HV som kan bidra til dette. HVs evne til etterretning, overvåkning, rekognosering og oppklaring som bidrag til Forsvarets bildebygging bør derfor prioriteres og videreutvikles. Godt samarbeid og samtrening med Politiet er viktig for HVs bistand i håndtering av den indre trusselen. Trening på dimensjonerende oppgaver skal prioriteres, men samvirke med politiet og andre sivile aktører må være en integrert og viktig del av HVs trening og øvelser. Et desentralisert HV med kort reaksjonstid vil også i fremtiden være en viktig ressurs for å ivareta samfunnssikkerheten i situasjoner der sivile ressurser er uttømt, eller ikke strekker til. Dersom HVs styrkestruktur reduseres, vil samfunnets totale beredskapsressurser svekkes i deler av landet. Fremtidens HV vil gjennom tilstedeværelse, hurtig reaksjon, det sivil-militære samvirket, og knytningen til lokalbefolkningen være en effektiv bidragsyter ved nasjonal krisehåndtering og forsvar av Norge mot alvorlige trusler og angrep. 2 Det Kongelige Forsvarsdepartement. (2014, oktober 1). Ny langtidsplan for forsvarssektoren - anmodning om Forsvarssjefens tilrådning om den videre utviklingen av Forsvaret. Oslo: Forsvarsdepartementet

9 Side 8 av 27 Teknologi Moderne teknologi vil også i fremtiden være avgjørende for Forsvarets operative evne. Vi må imidlertid være bevisst på at teknologi ikke vinner kriger alene, men er et hjelpemiddel for å føre krig. Teknologiutvikling er et null-sum spill hvor mottiltak utvikles kontinuerlig. Teknologi er i tillegg sårbar og konsekvensene kan bli store når teknologien svikter. Evne til å tilpasse taktikk, teknikk og prosedyrer til en teknologisk overlegen motstander har historisk vist seg avgjørende for å utligne teknologisk overlegenhet. Om en militær konflikt får en geografisk spredning ut over en svært begrenset del av landet vil kvantitet (volum) være en kvalitet i seg selv. Kvantitet og tilstedeværelse gjør at det kan gjennomføres operasjoner på mange steder samtidig, med høy utholdenhet. Fremtidens våpensystemer vil trolig bli mer treffsikre, mer effektive og få økt rekkevidde. Dette vil igjen gi behov for bedret beskyttelse, økt mobilitet og tilgang til andre motmidler. Forsvaret vil også i fremtiden være avhengig av å utnytte teknologi for å øke stridsevnen og utholdenheten. Teknologien er ikke et mål i seg selv, men et middel for å understøtte menneskelige prosesser. God utdanning, trening, øving og gode sjefer på alle nivå, er en forutsetning for riktig utnyttelse av teknologi. Treningsnivået og evnen til ledelse er grunnlaget for raskt å kunne tilpasse seg ulike trusler, og er det man faller tilbake på når teknologien svikter. 3 Et robust HV som i fremtiden utnytter tilgjengelig teknologi og har relevante kapasiteter til tapspåføring vil, gjennom sitt volum, skape operative utfordringer og dilemmaer som vil påvirke en fiendes kost nyttevurderinger. HVs evne til overvåkning, målutvelgelse og bekjempning bør derfor videreutvikles. Anskaffelse av moderne teknologi til HV er utfordrende både økonomisk og i forhold til tilgjengelig tid til trening. Enkelhet i anskaffelse, forvaltning og bruk samt lave enhetskostnader må derfor legges til grunn som bærende prinsipp for anskaffelse av teknologi i HV. HV bør derfor satse på utnyttelse av sivilt tilgjengelig teknologi med lav enhetskostnad og færrest mulig sertifiseringskrav innen territoriell overvåkning, objektsikring og kommunikasjon. Eksempler på slik teknologi kan være: Små UAVer med kamera/video-sensor og overføring av bilde/film til bakkestasjon. Viltkamera med overføring av bilder/video til bruker. Alarmsystemer med bevegelsessensorer og overvåkningskameraer med sanntids overføring av bilde/video Sivile telefoner, nettbrett og lignende som kan benyttes som kommunikasjonsplattform. HV bør også der det er mulig utnytte totalforsvarets ressurser til informasjonsinnhenting. 3 Daltveit, E., Geiner, J. F., & Ydstebø, P. (2010). Trender i militære operasjoner, FFI-rapport 2010/ Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt.

10 Side 9 av 27 Samfunnet De globale utviklingstrekkene viser en demografisk endring med en befolkningsfortetting rundt store bysentra og en eldrebølge i land som tradisjonelt regnes som den vestlige verden. Den demografiske utviklingen i Norge følger i hovedsak de samme tendenser og trender som det globale bildet viser. Befolkningsframskrivingen viser at vernepliktsmassen blir redusert i viktige deler av landet. I store deler av Finnmark og Nordland og i små kommuner utenfor de større byene, ventes en befolkningsnedgang på mer enn 5% frem mot Dette sammen med eldrebølgen vil kunne føre til at færre vernepliktige med lokal tilknytning blir tilgjengelige for disponering i HV, i viktige deler av landet. Denne effekten vises allerede i dag, og vil trolig forsterkes i årene som kommer. Den demografiske utviklingen vil således kunne påvirke HVs styrkestruktur og operative evne. Utskrivningsgrunnlaget synes i fremtiden å bli stort nok til å opprettholde en styrkestruktur i HV på om lag soldatert. Imidlertid vil forsvarsgrenenes behov for vernepliktige, et økt antall vervede soldater og en mulig økning av antall mannskaper som gjennomfører 18. måneders førstegangstjeneste kunne gi et redusert antall mannskaper tilgjengelig for disponering i HV. Innføringen av en allmenn verneplikt, der også kvinner blir en del av vernepliktsmassen gjør det mulig for Forsvaret å utnytte de beste fra hele årskull. Hvilken effekt dette vil få for HV er ikke klart, men et økt utskrivingsgrunnlag vil trolig kunne få størst effekt i de deler av landet der HV i dag har problemer med å skrive ut tilstrekkelig antall personell. Den demografiske utviklingen, og innføringen av allmenn verneplikt, tilsier at Forsvaret også i fremtiden vil ha tilgang til et tilstrekkelig utskrivningsgrunnlag for å ivareta det operative behovet til HV. Det er således opp til Forsvaret selv å velge utskrivingsmodeller som ivaretar HVs behov for mannskaper. Dersom HVs behov for vernepliktige ikke ivaretas, vil styrkestrukturen i deler av landet måtte reduseres.

11 Side 10 av 27 Ressurser Grunnlaget for HVs styrkestruktur er disponering av personell med utdanning og tjeneste fra forsvarsgrenene. HV er således et produkt av forsvarsgrenenes styrkeproduksjon. HV har de senere år vært tildelt omlag 3 % av det totale Forsvarsbudsjettet. Med denne rammen stiller GIHV i overkant av 60 % av Forsvarets totale soldatstruktur i krise og krig. I 2015 vil omlag 45 % av HVs driftsbudsjett være prioritert til utdanning, trening og øving av styrkestrukturen. Innenfor denne rammen vil I-styrkene Dersom fremtidens HV volummessig skal være om lag som i dag, må fortsatt enkelhet legges til grunn som bærende prinsipp. Enkelhet i anskaffelse, bruk og drift av materiell vil kunne muliggjøre en teknologisk fornying av HV, samtidig som styrkestrukturens volum opprettholdes. trene 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, med enkelte som trener 25/30. Områdestrukturen trener to påfølgende år, med befalstrening år 3 (2+1). Varigheten på områdetreningene er 4-5 dager for mannskaper og 6-7 dager for befal. Innenfor de gjeldende operative krav er denne treningsmengden et minimum for å opprettholde en treningsstandard som gir forventet operativ evne iht FSJ operative krav. HV er en relativt lav-teknologisk organisasjon og har derav lave kostnader til drift og vedlikehold av materiell. HV vil også i fremtiden være en personellintensiv organisasjon, men vil også trenge tilførsel av nytt materiell. Anskaffelser og/eller oppgradering av nødvendig personlig bekledning og utrustning til en styrkestruktur på om lag er ressurskrevende. Det samme er anskaffelse av avdelingsmateriell til et stort antall områder. Økt materiellintensitet og mer teknologisk avansert materiell vil føre til økte driftskostnader, og vil føre til press for å redusere strukturen dersom bevilgningene ikke øker. En fremtidig økt, eller endret, operativ evne må derfor finansieres. Manglende finansiering vil medføre redusert utdannings-, trenings- og øvingsaktivitet i HV, noe som igjen vil ha negativ effekt på den operative evnen og omdømmet til HV og Forsvaret.

12 Side 11 av 27 Militære utviklingstrekk Selv om militære operasjoner ikke har forandret seg, så har den politiske bruken av militære styrker endret seg vesentlig siden den kalde krigens slutt. Omleggingen av Forsvaret fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar med fokus rettet ut av landet, var mulig i et sikkerhetspolitisk varmere klima. Volum i styrkestrukturen ble nedprioritert for å muliggjøre investering i nye og Landmakten vil også i fremtiden ha en avgjørende rolle i opprettholdelsen av et troverdig terskelforsvar. Den territorielle dimensjonen av terskelforsvaret krever tilstedeværelse i store deler av landet. HVs desentraliserte struktur er også i fremtiden grunnlaget for dette. HV bør i fremtiden opprettholde volumet, bredden, og dybden den desentraliserte organiseringen gir. Territorielle operasjoner danner grunnlaget for taktiske samvirkeoperasjoner på land og i kystsonen. HV bør derfor videreutvikle evnen til taktisk samvirke og interoperabilitet med andre styrker (nasjonale og allierte), i en fellesoperativ ramme. moderne høyteknologiske løsninger. Forskningsrapporten fra FFI om militære trender fastslår også at den utviklingen man så rundt år 2000, med reduksjon av kvantitet i bytte mot økt kvalitet har snudd. Denne endringen, hos våre viktigste allierte, gjøres på grunn av erfaringer vunnet i krig. Teknologiens rolle i det militære forsvar er i ferd med å endres. Kvantitet har igjen blitt viktig, og er en kvalitet i seg selv (Daltveit, Geiner, & Ydstebø, 2010). Trusselbildet og scenariene som legges til grunn for utviklingen av Forsvaret, indikerer at fremtidens væpnede konflikter kan bli annerledes enn det vi forbereder oss på i dag. I tillegg vil nye sårbarheter som resultat av samfunnets teknologiavhengighet utfordre både stats- og samfunnssikkerheten. Selv om fremtidens krig vil kunne utfordre Forsvaret på nye områder, vil fortsatt evne til taktisk samvirke, som en del av fellesoperasjoner, være avgjørende for den operative evnen. En forutsetning for å etablere en best mulig operativ evne er at de ulike stridskreftene er interoperable (både nasjonalt og med allierte). For å skape mest mulig effekt er det også avgjørende at de ulike stridskreftene kan utnytte hverandres kapasiteter innen etterretning, oppklaring, overvåkning, målutvelgelse og bekjempning. Territorielle operasjoner vil også i fremtiden danne forutsetninger for mobile styrkers evne til å finne, binde, ramme og utnytte fremgang overfor en motstander.

13 Side 12 av 27 Et landsdekkende Heimevern Selv om et væpnet angrep legges til grunn som det dimensjonerende scenariet for utviklingen av Forsvaret, er det ikke sikkert at dette scenariet er det mest sannsynlige. Dette krever fleksibilitet, og Forsvaret må derfor også være i stand til å håndtere andre scenarier samtidig. Forsvarets forskningsinstitutt konkluderer i rapport 2009/01333 Analyse av Heimevernets struktur, at et HV med en lokalt forankret, landsdekkende styrkestruktur som er på størrelse med dagens HV, vil være tilstrekkelig til å dekke behovene i et eventuelt væpnet angrep, og vil håndtere øvrige scenarier som legges til grunn for utviklingen av Forsvaret. Ved trusler om, eller et pågående væpnet angrep er det sannsynlige at norske myndigheter vil beskytte kritisk infrastruktur og kommunikasjonsnoder, også utenfor hovedinnsatsområdet. Et bortfall av disse ressursene vil hemme beslutningstakernes situasjonsbevissthet, og kunne begrense den politiske handlefriheten. Forsvaret må derfor kunne sikre den territorielle integriteten og handlefriheten også utenfor et hovedinnsatsområde. Norge er et langstrakt land med mange kritiske punkter, objekter og geografisk viktige områder. Disse må kunne sikres av styrker som er utrustet og trent for å bekjempe den aktuelle trusselen, når den oppstår. Den territorielle dimensjonen er derfor en avgjørende del av nasjonale fellesoperasjoner. Territorielle operasjoner krever et relativt høyt styrkevolum, rask reaksjon gjennom tilstedeværelse, lokalkunnskap og tilpassede operative kapasiteter. En territoriell styrke som er organisert, trent og utrustet for å reagere på et væpnet angrep vil også kunne håndtere de øvrige scenariene som legges til grunn for utviklingen av Forsvaret.

14 Side 13 av 27 Oppgaver i fredstid Territorielle operasjoner gjennomføres både i fred, krise og krig. I fred legges grunnlaget for vellykkede territorielle operasjoner gjennom HV-distriktssjefenes lokale territorielle ansvar (LTA). Disse oppgavene krever lokalkunnskap og tilstedeværelse, og vil mest sannsynlig være varige og uavhengige av samfunnets og trusselens utvikling. HVs oppgaver i fredstid gjennomføres innenfor distriktssjefens lokale territorielle ansvar og inkluderer: HV er i fremtiden ikke bare en avgjørende ressurs i totalforsvaret, men totalforsvaret er også svært viktig for HV. HV skal yte bistand til det sivile samfunnet, men også få støtte når situasjonen krever det. operativ planlegging utvikling og vedlikehold av etterretningsgrunnlag styrkebeskyttelse støtte til og samvirke med mobile taktiske styrker samvirke med andre militære avdelinger sivil-militært samarbeid. I tillegg til de operative oppgavene utdanner, trener og øver distriktene egen styrkestruktur, forvalter eget personell, egen økonomi, eget materiell og eiendom, bygg og anlegg De sivile elementene i totalforsvaret er organisert i sentrale (stat), regionale (fylke) og lokale (kommune) organisasjonsnivå. HVs organisasjonsform samsvarer godt med organiseringen av de sivile totalforsvarsressursene på regionalt og lokalt nivå. Det er derfor naturlig at HV også i fremtiden ivaretar samvirket på dette nivået gjennom utøvelsen av LTA. En mulig fremtidig økning av antallet alvorlige menneskeskapte og naturskapte hendelser vil kunne føre til at de sivile beredskapsressursene ikke strekker til. Tilgjengelige og trente militære styrker med kort reaksjonstid vil derfor i fremtiden kunne bli svært avgjørende for å ivareta samfunnssikkerheten. Utviklingen av Forsvaret de senere år, med fokus på høyteknologiske og kostbare kapasiteter, har ført til at strukturen har blitt redusert i volum. Dette har igjen ført til at Forsvarets tilstedeværelse i samfunnet er blitt redusert. Fra å være tilstede i store deler av landet er nå forsvarsgrenenes styrker konsentrert på et fåtall steder. Det er ingen indikasjoner på at denne utviklingen vil snu i fremtiden. For å ivareta det lokale territorielle ansvaret er lokal militær tilstedeværelse viktig. Det bør derfor fortsatt opprettholdes et landsdekkende militært fotavtrykk gjennom HV. HVs desentraliserte struktur vil også i fremtiden være Forsvarets viktigste kontaktpunkt mot store deler av befolkningen. Fremtidens HV vil på denne måten bidra til befolkningens opplevelse av trygghet i det daglige. Noe som igjen har direkte påvirkning på både befolkningens, og politiske myndigheters tillit til Forsvaret.

15 Side 14 av 27 Oppgaver i krise og krig I en situasjon der nasjonen står overfor en sikkerhetspolitisk krise, eventuelt at krig truer eller er brutt ut, er HVs rolle som lokalt tilstedeværende militær styrke avgjørende. «Det å kunne ødelegge motstanderens militære kapasiteter, er normalt nødvendig i en militær konflikt. Men ofte viser det seg at for eksempel å beherske terreng, er helt nødvendig for å kommunisere til omverdenen og motstanderen at man ikke er slått 4. Det territorielle forsvaret er således avgjørende for etablering av terskelforsvaret. HVs primære oppgaver i krise og krig er territorielle operasjoner som del av nasjonale fellesoperasjoner. Territorielle operasjoner forutsetter taktisk samvirke med øvrige stridskrefter og koordinering med sivile etater der situasjonen tillater det. Oppgavene faller normalt innenfor: bidrag til land- og kystsonekontroll bildebygging maktprojeksjon infrastrukturbeskyttelse logistikk sivil-militært samarbeid. fellesoperativ ramme. Selv om HV i fremtiden vil kunne gi viktige bidrag til fellesoperasjoner i de deler av landet der regulære kamphandlinger pågår, må også HV møte trusselen i øvrige deler av landet. HVs evne til å bidra til situasjonsforståelse og beskytte kritisk infrastruktur i hele landet er avgjørende. HV må derfor kunne samvirke i en fellesoperativ ramme, og samtidig være forberedt på å møte fienden alene. Samvirke og informasjonsutveksling med politiet og andre sivile myndigheter er viktig for å etablere en best mulig situasjonsbevissthet. HVs rolle som lokal aktør, med kunnskap om normalsituasjonen i eget ansvarsområde, er avgjørende for operasjonelt nivås situasjonsbilde. Et HV med høy reaksjonsevne som kjenner eget ansvarsområde, har tillit i befolkningen og som gjennom territorielle operasjoner etablerer situasjonsbevissthet, skaper flere dilemma for en motstander og er en styrkemultiplikator for Forsvarets ulike innsatsmidler i en HV vil i gitte situasjoner også kunne overta oppgaver innen oppklaring, rekognosering, overvåkning, sikring av akser, sikring av bakre områder og kommandoplasser fra forsvarsgrenene. Dette vil frigjøre ressurser fra forsvarsgrenene. I deler av landet der det ikke pågår regulære kamphandlinger utøver HVs distriktssjefer det lokal territoriell ansvaret, og gjennomføre territorielle operasjoner med kapasiteter tilpasset trusselbildet. I tillegg til sikring av viktige objekter og infrastruktur har HV en avgjørende rolle i forbindelse med mottak av allierte, samt land- og sjøverts overføring av allierte styrker. 4 Daltveit, E. Geiner, J. F & Ydstebø, P. (2010) FFI-rapport 2010/ Trender i militære operasjoner. Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt.

16 Side 15 av 27 Differensiering En trussel kan ikke bare karakteriseres som konvensjonell (statlig aktør) og ikke-konvensjonell (ikke-statlig aktør), men må også beskrives i forhold til den lokale og regionale dimensjonen. Selv ved et væpnet angrep vil trusselen manifestere seg på ulike måter i ulike deler av landet. I tillegg til at trusselen manifesterer seg på ulike måter i ulike deler av landet, vil også operasjonsmiljøets karakter ha stor innvirkning på HVs For å utnytte Forsvarets ressurser til å skape en mest mulig relevant operativ evne i HV bør: Det regionale trusselbildet legges til grunn for vurdering av hvilke kapasiteter det enkelte HVdistrikt skal ha. HVs organisasjon, stridsteknikk, trening og utrustning derfor tilpasses det operasjonsmiljøet avdelingene skal operere i Det bør vurderes om personell skal styrkedisponeres i andre deler av landet enn der de bor. Andre egne (militære og sivile) styrkers lokalisering, evner og kapasiteter tillegges vekt i anbefalinger om HVs utvikling fremtiden så vil de enten være som en del av et større hele. operasjoner. De topografiske og klimatiske forholdene i Norge varierer mye. Store deler av landet er svært kanaliserende og lendet utenfor vei er vanskelig tilgjengelig. Klimatisk er det også store variasjoner. Fra varm sommer og milde vintre på Sørlandet, kystklima med store variasjoner langs kysten, stabilt innlandsklima på Østlandet, til arktisk klima i Nord-Troms, Finnmark, Jan Mayen og Bjørnøya. I tillegg påvirkes operasjonsmiljøet av menneskeskapt infrastruktur og teknologi. For å ivareta det territorielle ansvaret og kunne bidra til terskelforsvaret må HV opererer i alle landsdeler, til alle årstider. De forskjellige operasjonsmiljøene i landet stiller ulike krav til den enkeltes evne til overlevelse og til avdelingens evne til å løse oppdrag. Tilgangen på vernepliktige i deler av landet blir betraktelig redusert i årene som kommer. HVs muligheter til å opprettholde en styrkestruktur, med et volum omtrent som i dag, vil derfor svekkes i strategisk viktige deler av landet. Den fremtidige organiseringen av forsvarsgrenene og planer for mottak av allierte forsterkninger vil ha avgjørende betydning for hvilke operative evner HV bør ha i fremtiden. Uansett hvilke operasjoner HV gjennomfører i

17 Side 16 av 27 Doktrine Siden HV ble opprettet i 1946 har organisasjonens fokus og innretning vært endret flere ganger. For å skape en mest mulig relevant krigsforebyggende terskel og for å sikre at Forsvarets ressurser utnyttes til å skape en best mulig operativ evne bør: HV fortsatt være en desentralisert, lokalt forankret militær beredskapsorganisasjon med høy reaksjonsevne. HVs distriktssjefer fortsatt ha det lokale territorielle ansvaret. HVs kjernekompetanse fortsatt være territorielle operasjoner. HVs evne til overvåkning og oppklaring økes. HVs evne til sikring av viktige objekt og beskyttelse av infrastruktur forbedres. HVs evne til beskyttelse av egne styrker forbedres. I perioden etter den kalde krigens slutt har hovedfokuset vært sikring av viktige objekter, og støtte til det sivile samfunn. HVs distriktssjefer ble formelt gitt det lokale territorielle ansvaret fra 1. januar HVs virksomhet kan siden 1946 sies å ligge innenfor det som i dag benevnes territorielle operasjoner. Territorielle operasjoner ble for første gang formelt definert i FFOD Her beskrives territorielle operasjoner, sammen med taktiske samvirkeoperasjoner som landmaktens kjernekompetanse 5. HVs organisasjon, distriktenes operasjonsplaner og HVs materiell og utrustning blir i større og større grad innrettet mot helheten i territorielle operasjoner. Denne utviklingen bør videreføres og forsterkes. I fred og krise er HVs rolle i bistand til det sivile samfunnet blitt belyst en rekke ganger. Befolkningens oppfatning av trusselen påvirker hvordan samfunnet utnytter sine samlede sikkerhetsressurser. De senere år har vi sett flere situasjoner der det sivile samfunnets ressurser ikke strekker til, og HV er blitt bedt om å støtte. En forutsetning for HVs bistand til det sivile samfunnet er lokal tilstedeværelse og høy reaksjonsevne. Selv om bistand ikke skal være dimensjonerende for HVs innretning, vil en samtrent militær styrke, med lokalkunnskap og høy reaksjonsevne, være et avgjørende bidrag til samfunnssikkerheten. Et landsdekkende HV vil derfor også i fremtiden kunne ivareta befolkningens forventinger til samfunnets sikkerhet både i fred, krise og krig. HV bør i fremtiden i større grad innrettes mot å bidra til den fellesoperative evnen gjennom taktisk samvirke med Forsvarsgrenene. Den dimensjonerende trusselen, operasjonsmiljøet, befolkningsgrunnlaget og andre egne styrker må legges til grunn for innretningen av fremtidens HV. Det er ikke realistisk, eller ønskelig, at en endret innretning av HV skal gjelde hele strukturen. Fremtidens HV bør i større grad enn i dag differensieres for å ivareta de lokale forhold. En differensiert tilnærming vil føre til at HV i deler av landet kan tilføres nye kapasiteter som er komplementære til og kan utfylle kapasiteter hos forsvarsgrenenes mobile styrker. Samtidig må det lokale territorielle ansvaret og den lokale forankringen ivaretas i hele landet. 5 Forsvaret (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine. Oslo: Forsvarsstaben

18 Side 17 av 27

19 Side 18 av 27 Organisasjon HV har en del organisatoriske kjennetegn som må videreføres. Noe av det mest særegne og unike ved HV er rådsstrukturen. Rådsstrukturen er i utgangspunkt satt til å ha en tilsyns- og rådgivningsrolle for å følge opp viktige saker i HV. Samtidig er rådsstrukturen gjennom sine nettverk til stor hjelp i forhold til å påvirke HVs utvikling. Rådsstrukturen er svært viktig for kontakten mellom det sivile samfunnet og Forsvaret, og er en demokratisk forankring av HVs funksjon og HVs kvantitet er en kvalitet som skaper mange og ulike dilemma for en motstander og etablerer gunstige forutsetninger for forsvarsgrenenes operasjoner. HVs styrkestruktur bør derfor opprettholdes med et volum på om lag For å få en mest mulig optimal utnyttelse av HVs styrkestruktur bør det vurderes om HV er optimalt i forhold til den dimensjonerende trusselen, operasjonsmiljøet, befolkningsgrunnlaget og andre egne styrker. organisasjon. Et annet kjennetegn ved HV er den desentraliserte strukturen som sikrer lokal oppsetting i geografisk nærhet der oppdrag skal løses. Viktigheten av områdestrukturen for HVs operative evne, egenart og forankring i samfunnet kan knapt overvurderes. Det er områdestrukturen som bidrar til det som er to av HVs fremste fortrinn, kvantiteten og tilstedeværelsen. Innsatsstyrkene gir HVs distriktssjefer en raskt tilgjengelig, mobil og potent operativ evne som kan settes inn der det er behov. Den operative evnen som er bygd opp gjennom Innsatsstyrkene (Land og Sjø) bør videreføres. Innsatskommandoene bør videreutvikle kapasiteten til å danne et kommandonivå som får underlagt HV-områder ved behov. Dersom disponering av utflyttere ikke er tilstrekkelig for å fylle opp et distrikts styrkestruktur, bør det etableres ordninger hvor enkelte distrikt produserer overføringsstyrker. For overføringsstyrker ivaretas ikke prinsippet om lokalkunnskap som et viktig element i mannskapenes kompetanse. De negative effektene av at mannskapene må operere i et område de ikke kjenner kan imidlertid minimeres ved riktig taktisk bruk av styrken. I tillegg bør ledelseselementet (områdestaben) til overføringsstyrker i størst mulig grad være hjemmehørende i det aktuelle innsatsområdet.

20 Side 19 av 27 Trening, utdanning og øving HVs organisasjon kjennetegnes av at den har et stort personellvolum, og at den er lett utstyrt med materiell. FFI-studien om trender i militære operasjoner går langt i å påpeke en slik strukturs relevans og betoner viktigheten av trening, utdanning og øving 6. HVs treningsmodell med 2 år full områdetrening og ett påfølgende år med befalstrening (2+1 modellen) opprettholder treningsnivået over tid. Modellen muliggjør differensiering av treningstid med en fleksibel tilnærming til antall treningsdager pr år. For å kunne implementere ny teknologi i HV, innenfor tilgjengelig tid til trening, utdanning og øving, må lav brukerterskel og færrest mulige krav til sertifisering vektlegges. For å muliggjøre trening i mest mulig realistiske rammer bør det etablereres rutiner og systemer som sikrer at materiell som skal anskaffes ved beredskap (AVB) også er tilgjengelig i forbindelse med trening og øving HVs nylig etablerte treårs-syklus med 2 år med full områdetrening og ett påfølgende år med befalstrening bør videreføres som grunnprinsipp (2+1 modellen). Ved en differensiering av HVs operative evne gjør denne modellen det også mulig å øke antall dager pr trening i enkelte avdeling. Samtidig ivaretar treningsmodellen befalets behov for tid til egen trening, planlegging og operative forberedelser. Selv om 2+1 modellen er tilstrekkelig for å opprettholde treningsnivået over tid, vil den trolig ikke være tilstrekkelig for å implementere nye våpensystemer, ny sensorteknologi og helt ny taktikk, nye teknikker og nye prosedyrer. Innsatsstyrkene må som et minimum trenes som i dag (15 dager for mannskaper og 20 dager for befal). Utvalgte enheter bør kunne trene opp til 30 dager. Denne treningsmengden ivaretar I-styrkenes behov for trening, samtidig som den balanserer mannskapenes tidsbruk på en god måte. Erfaringer viser at en økning av den årlige treningsmengden for alle I-styrkesoldater vil kunne føre til at færre møter opp til treninger (større frafall). Det er også indikasjoner på at en økt årlig treningsmengde vil kunne virke negativt i forhold til rekruttering. Dersom treningsmengden skal økes i fremtiden, bør en lokal tilpasning, med samling av frivillig personell i dedikerte enheter legges til grunn. Ny teknologi, nye våpensystemer og nye prosedyrer krever målrettet utdanning og trening for at ønsket operativ evne skal kunne etableres. HV har svært begrenset treningstid tilgjengelig for både befal og mannskaper. Det er derfor avgjørende at tiden utnyttes på en måte som skaper mest mulig effekt, samtidig som at kostnadene til utdanning, trening og øving ikke øker vesentlig. Samtrening med mobile styrker bør prioriteres høyest i de områder av landet der manøveravdelinger planlegger å operere. Taktisk samvirke og utnyttelse av fellesoperative kapasiteter bør i fremtiden inkluderes som målsettinger ifm HVs trening og øving. 6 Daltveit, E. Geiner, J. F & Ydstebø, P. (2010) FFI-rapport 2010/ Trender i militære operasjoner. Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt.

21 Side 20 av 27 Materiell Materiell er en forutsetning for at HV kan løse sine oppdrag. Kjernen i materiellplanleggingen i HV ligger i å få størst mulig effekt til en stor organisasjon på en rimelig måte. Materiell som anskaffes til HV må også være så enkelt å betjene, vedlikeholde og forvalte at det kan benyttes av personell med svært begrenset tid til årlig trening. For å utvikle HVs operative evne bør det anskaffes nytt materiell til prioriterte deler av strukturen innen: Panserbekjempelse Bekjempelse av fartøy i kystsonen (fra land). Kommunikasjonsødeleggelser Oppklaring og overvåkning Målangivelse og/eller ildledelse (som sekundærildleder) Dokumentasjon av handlinger på stridsfeltet Taktisk mobilitet på og utenfor vei, sommer og vinter Enkelhet, lav enhetskostnad, og mest mulig bruk av kommersielt tilgjengelig teknologi bør legges til grunn som prinsipper for anskaffelse av ny teknologi til HV. HVs materiell bør i størst mulig grad ha systemlikhet med forsvarsgrenene, men enkelhet og anvendbarhet ut fra HVs forutsetninger må ligge til grunn. HV bør vurdere å avvikle og avhende materiell der hvor HV er enebruker 7, da dette ofte medfører utfordringer knyttet til kostnader ved vedlikehold og drift og til opprettholdelse av kompetanse. HV vil med et begrenset budsjett og sin store struktur fortsatt måtte basere mye av materiellet på anskaffelse ved beredskap (AVB) og rekvisisjonslovgivning ved oppsetting og oppdragsløsning. For å sikre rask tilgang til enkelte kritiske materielltyper (f eks snøscootere) bør det i tillegg etableres kompensasjonsordninger, slik at personell i styrkestrukturen kan bruke eget materiell i trening og under operasjoner. Etablering av nye operative evner i deler av strukturen vil føre til at også materielldelen av HVs KOP må differensieres. For å utfylle forsvarsgrenens kapasiteter bør HV prioritere en differensiert anskaffelse av materiell til panserbekjempelse på midlere hold, bekjempelse av fartøy i kystsonen, kommunikasjonsødeleggelser, sensorsystemer for territoriell overvåkning og sikringsoppgaver, kamerautrustning for dokumentasjon, samt sambandssystemer som muliggjør utveksling av informasjon til målbekjempning ned til lagsnivå. For å kunne anskaffe materiell til en stor styrkestruktur til en lavest mulig kostnad bør HV, der det er mulig, anskaffe kommersielt tilgjengelig sivil teknologi. 7 Eksempler på dette er AG-3 og radiosystemer.

22 Side 21 av 27 Ledelse HV bør som prinsipp legge til grunn en ledelsesform basert på oppdragsbasert/ intensjonsbasert ledelse. En slik ledelsesform er en nødvendighet for avdelingssjefer med stort kontrollspenn. Samtidig utfordrer en oppdragsbasert ledelsesform HVs ledere på lags og troppsnivå. Oppdragsbasert ledelse forutsetter en relativt høy grad av militær kompetanse for at høyere sjefs oppdrag og intensjon skal forstås korrekt. En vektlegging av kompetansehevning for HVs troppefører For å unngå en voksende underdekning på befal med grunnleggende befalsutdanning i HVs styrkestruktur må forsvarsgrenenes produksjon økes, eller HVs egen befalsutdanning utvides betraktelig. HVs distriktssjefer bør tilføres økt evne til ledelse ved at det etableres kapasitet til å opprette oppdragsorganiserte ledelseselementer i distriktsstabene For å kunne utøve situasjonstilpasset ledelse må HV-distriktene ha evne til å etablere fremskutt ledelse. Det bør etableres alternative kommandoplasser m/tilhørende K2iS for enkelte distriktsstaber. må derfor videreføres, og om mulig intensiveres. Etter at HVs distriktssjefer fikk som dimensjonerende oppgave å kunne sette opp og lede distriktene i full bredde er sjefenes kontrollspenn blitt for stort. Distriktene bør derfor tilføres ekstra kapasitet til å etablere oppdragstilpasset ledelse. Ett eller flere ekstra ledelseselement bør derfor etableres ved distriktene. Disse må ha kompetanse og kapasitet til både å planlegge og lede gjennomføring av operasjoner. For å unngå at dette medfører en stor kostnadsøkning kan denne kapasiteten i hovedsak bemannes med tidligere yrkesoffiserer og være en del av distriktets styrkestruktur. Kjernen i ledelsesevnen bør imidlertid være stadig tjenestegjørende personell. Territorielle operasjoner er i hovedsak avgrenset til, og gjennomføres innenfor en distriktssjefs ansvarsområde. Dette innebærer at det er mulig å forberede og etablere kommando og kontrollsystemer som dekker store deler av operasjonsområdet. Distriktssjefen vil således kunne ha ledelsesevne fra sin permanente kommandoplass. Det vil allikevel kunne oppstå situasjoner som gjør at distriktssjefen må forlate sin kommandoplass for å lede «fra front». HV-distriktene må derfor ha en evne til å etablere nødvendig fremskutt ledelse. Når HV tilføres nye evner, må dette også gjenspeiles i distriktenes ledelsesevne. Nødvendig kompetanse for å planlegge, lede og kontrollere utførelsen av disse funksjonene må således tilføres distriktsstabene. Trusselen mot distriktenes permanente kommandoplasser vil øke betraktelig dersom Norge skulle bli utsatt for et væpnet angrep. Utvalgte distrikt bør derfor etablere alternative kommandoplasser med økt beskyttelsesnivå.

23 Side 22 av 27 Personell HVs opprinnelse fra «gutta på skogen» etter andre verdenskrig, dugnadsånden og den lokale tilknytningen er verdier som har vært betydningsfulle for HVs utvikling. Disse verdiene er viktige å videreføre gjennom de ordningene som er spesielle for HV i form av relevant lovverk, utvalg og rådsstruktur og en sterk lokal forankring. HV er sammensatt av personell med ulik alder, yrkesbakgrunn og militær erfaring og kan med rette benevnes en mangfoldig organisasjon. Denne sammensetningen har gjort HV unik i mange Forsvarets produksjon av vernepliktige gjennom førstegangstjenesten må også i fremtiden ivareta HVs behov for mannskaper. Det bør vurderes å: Øke utskrivningen fra enkelte landsdeler. Overføre personell raskere til HV etter gjennomført førstegangstjeneste. Styrkedisponere personell med spesiell kompetanse i et annet distrikt enn de er hjemmehørende i. Etablere overføringsenheter som styrkeproduseres i ett distrikt og overføres til et annet ved behov. Etablere egen førstegangstjeneste for HV. For å skape rom for andre prioriterte aktiviteter bør det vurderes om: HV-ungdommen skal videreføres, reduseres eller avvikles Støtten HV gir til frivillige organisasjoner skal videreføres eller reduseres. sammenhenger. Både i forhold til muligheter for å oppnå mye med relativt små ressurser og evne til å finne utradisjonelle løsninger på problemstillinger. Dette er en av styrkene til HV og må dyrkes videre. HV rekvirerer/rekrutterer personell, både befal og menige, som er utdannet i forsvarsgrenene. Dette gir tilgang på personell som har adekvat militær utdanning og er godt egnet til tjeneste i HV. Så lenge forsvarsgrenene utdanner tilstrekkelig med mannskaper og befal bør denne ordningen videreføres. For å utnytte ordningen enda bedre bør den forbedres ved at personellet overføres direkte til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi lengre disponeringstid i HV og mindre kompetansetap før tjenesten i HV starter. Forsvarsgrenenes reduserte produksjon av mannskaper gjennom førstegangstjenesten har ført til at differansen mellom produsert volum og HVs behov har økt de senere årene. Den geografiske skjevheten i utnyttelsen av vernepliktsmassen forsterker ubalansen i lavt befolkede deler av landet. Produksjon av befal har de senere årene falt betraktelig i forsvarsgrenene. Dette er svært bekymringsfullt da det innebærer at færre utdannede befal tilføres HV. HV må kompensere for dette ved å gi flere mannskaper nødvendig befalsopplæring gjennom egne kurs. Dette binder tid som kunne vært benyttet til utøvelse av LTA, operativ planlegging og forberedelser for operasjoner i distriktsstabene. Befal som er utdannet gjennom HVs egne kursrekker når heller ikke det militære kompetansenivået som befal utdannet fra forsvarsgrenene har. For å styrke HVs kompetanse ytterligere bør det videre tilstrebes å disponere stadig tjenestegjørende personell i HVs styrkestruktur. HV, som en viktig del av terskelforsvaret, bør prioriteres til fordel for forsvarsgrenenes skoler og utdanningsavdelinger. Dette vil gi HV tilgang på kompetent personell og bety en best mulig utnyttelse av Forsvarets personell i fred, krise og krig.

24 Side 23 av 27 Fasiliteter Som lokalt territorielt ansvarlig har HV-distriktene behov for EBA både til styrkeproduksjon og operativ virksomhet. Som en landsdekkende, desentralisert militær beredskapsorganisasjon er HV avhengig av rask og sikker tilgang til våpen, ammunisjon og viktig materiell. Desentralisert lagring av denne type materieller, i nær tilknytning til avdelingenes primæroppdrag, er derfor en forutsetning for HVs reaksjonsevne. Rask og sikker tilgang til våpen, ammunisjon og viktig materiell er en forutsetning for HVs reaksjonsevne. Desentralisert lagring av materiell, i nær tilknytning til oppsettingssted legger til rette for dette. Distriktenes kommandoplasser er ikke bygd for operative staber. Ved fremtidige utbedringer og nybygg bør den operative virksomheten få en fremtredende plass i planleggingen. Selv om HVs treningskonsept baserer seg på oppdragsspesifikk trening, vil det være behov for fasiliteter til å gjennomføre ulike kurs, spesialistutdanning og skarpskyting. HV har derfor fortsatt behov for tilgang til skyte- og øvingsfelt (SØF), primært i nærhet av avdelingenes oppsettingssted. HV har som lokal koordinerende myndighet (LKM) en rekke steder også ansvaret for å stille SØF tilgjengelig for forsvarsgrenenes og allierte styrkers behov. Der HV er største bruker av Forsvarets SØF er det naturlig at ansvaret for forvaltning av disse tilligger HV. Fremtidige utredninger av Forsvarets SØF må ivareta HVs behov. HV-distriktenes kommandoplasser er i dag i hovedsak etablert for å understøtte staber med hovedoppgaver innen styrkeproduksjon. Dagens distrikter er operative Fremtidige utredninger av staber som også har ansvar for styrkeproduksjon. Den Forsvarets skyte- og øvingsfelt operative funksjonen er ikke tilstrekkelig ivaretatt ved må ivareta HVs behov. tilpasning av eksisterende EBA til de operative behov. Konsekvensen er at flere HV-distrikt i dag planlegger og leder operasjoner fra lokaliteter som ikke er tilrettelagt for operativ virksomhet. Ved fremtidig utbedring og etablering av kommandoplasser for HV-distriktene bør den operative virksomheten få en fremtredende plass i planleggingen. HV vil også i fremtiden ha som hovedoppgave å gjennomføre territorielle operasjoner. En viktig del av slike operasjoner er oppgaver innenfor vakthold og sikring. Dette er i all hovedsak statiske oppgaver som gjennomføres av dedikerte HV-avdelinger. Slike avdelinger kan med fordel ha kommandoplass i permanent infrastruktur. I forbindelse med innføringen av desentralisert lagring i HV vil det måtte etableres flere nye lagre for avdelingsmateriell og attraktive våpen og ammunisjon (AVA). I forbindelse med dette bør det også tas høyde for at avdelingene kan benytte lokalitetene som kommandoplasser.

25 Side 24 av 27 Interoperabilitet Uten evne til samvirke vil ikke territorielle styrker kunne bidra effektivt i fellesoperasjoner. Territorielle styrker vil i fremtiden kunne bidra i den fellesoperative rammen med evner som utfyller og forsterker forsvarsgrenenes kampkraft. For å få til dette må HV ha evne og kapasitet til samvirke med mobile styrker i en fellesoperativ ramme. Dette vil spesielt gjelde innen landog kystsonekontroll, bildebygging og maktprojeksjon. I tillegg til å kreve kompetanse og felles prosedyrer vil et HVs evne til samvirke både med militære taktiske styrker og sivile samvirkepartnere bør videreutvikles gjennom utnyttelse av sivilt tilgjengelig kommunikasjonsteknologi (f eks smarttelefoner og nettbrett) med tilrettelagt programvare som del av Forsvarets K2iS. Grunnlaget for godt samarbeid og effektivt samvirke er tillit og gjensidig forståelse. Tillit og gjensidig forståelse bygger blant annet på personlige relasjoner. HVs regionale og lokale tilstedeværelse muliggjør personlig kontakt mellom militære sjefer, og mellom militære sjefer og sivile samarbeidspartnere. slikt samvirke også trolig kreve teknisk infrastruktur som HV ikke har i dag. Fremtidens HVs evne til interoperabilitet bør forankres i en fellesoperativ tankegang som legger et nettverksbasert forsvar (NbF) til grunn. For å kunne anskaffe moderne K2iS, med nødvendig funksjonalitet til en lavest mulig kostnad bør HV utnytte sivilt tilgjengelig teknologi slik som smarttelefoner og nettbrett, der dette er mulig. Det er lite trolig at HV i fremtiden vil ha ressurser eller treningstid som muliggjør full nettverksintegrering av hele områdestrukturen. Det bør derfor prioriteres hvilke deler av HVs struktur som i fremtiden skal ha høyest grad av nettverksintegrering. For å veie opp for manglende nettverksintegrering bør HV vektlegge andre komparative fortrinn 8 som bidrar til Forsvarets totale operative evne. Sivil-militært samarbeid (SIMIS) er en viktig del av territorielle operasjoner og det lokale territorielle ansvaret. Effektiv SIMIS med mulighet til gjensidig støtte innenfor rammen av totalforsvaret krever også interoperabilitet med sivile myndigheter, etater og aktører. Interoperabilitet med sivile samarbeidspartnere må uansett teknisk løsning bygges på tillit, kompetanse og størst mulig grad av likhet i prosesser og prosedyrer. Evne og vilje til samvirke må bygges over tid. For å få til dette er tillit og gjensidig forståelse avgjørende. Tillit og gjensidig forståelse bygger blant annet på personlige relasjoner. HVs regionale forankring med sjefer som er til stede i de rette fora, og som er tilgjengelige for sine sivile samarbeidspartnere er avgjørende for etableringen av den nødvendige tilliten. HVs regionale og lokale forankring, med geografisk nærhet til øvrige viktige aktører i Totalforsvaret bør derfor videreføres. 8 Komparative fortrinn vil i denne sammenhengen kunne være blant annet lokalkunnskap, utnyttelse av totalforsvarets ressurser, overraskelse og volum.