Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Transkript

1 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE AREALDEL

2 INNHOLD 1 Innledning Status Kort om plankartet Arealstrategi og arealendringer Arealstrategi Strategidokumenter friluftsliv, landbruk og kulturminnevern Vekst fordeling Forholdet til regionale og statlige føringer Jessheimbyen framtidig utviklingsretning... 4 Friluftsinteresser... 4 Jordressurser... 4 Transport... 5 Konklusjon vekstretning Jessheim Areal til ulike utbyggingsformål... 7 Bolig... 7 Næring Formålsendringer... 8 Spredt boligbygging Annet Arealregnskap Samferdsel dagens situasjon og framtidige behov Oslo lufthavn Gardermoen Hovedbanen- kapasitet og dobbeltspor Stasjonsstruktur jernbane Framtidig baneløsning mellom Jessheim og OSL Framtidig behov for økt vegkapasitet fra øst Hauerseterområdet gods Andre problemstillinger innen samferdsel/trafikk Framtidig behov for økt vegkapasitet på Kløfta Annet Ny skytebane Klimaendringer Grønnstruktur og friluftsliv Endringer grøntstruktur Kulturminnevern Bestemmelser med videre Nærmere om reguleringsplaner som oppheves Kommuneplan for Ullensaker Planbeskrivelse, endret den i samsvar med Kommunestyrets vedtak i sak 49/15 Forside: Bildekollasj fra Ullensaker Bilder: Trond Isaksen: side 3, 11 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

3 1 INNLEDNING Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsverktøy. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Arealdelen består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser/retningslinjer. Den angir rammene for arealbruk i kommunen. Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse er vedlegg til areadelen. Som det framgår av begrepet, gir planbeskrivelsen en omtale av sentrale grep i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er et eget dokument. Samfunnsdelen inneholder visjon, mål og strategier for utviklingen av kommunen, samt kommuneplanens handlingsdel. I samfunnsdelen beskrives også planprosessen og andre forhold omkring kommuneplanen. De statlige og regionale føringene som er lagt til grunn for arbeidet med rullering av kommuneplanen framgår av eget vedlegg. 1.1 Status Arealdelen for bygger i store trekk på samme arealstrategi som kommuneplanen for I den langsiktige/strategiske utviklingen er det sentralt å legge til rette for en samfunnsutvikling hvor størst mulig andel av de daglige turene/gjøremålene kan utføres i form av gange, sykling eller kollektivtransport. God byog tettstedutvikling er sentralt. Det vises her til de mål og strategier som er foreslått for kommunens utvikling i samfunnsdelen, og kommunedelplanene for de fire største tettstedene. Gjennom arbeidet med kommunedelplaner for kommunens fire største tettsteder Jessheim, Kløfta, Nordkisa og Borgen, er det avdekket et stort potensiale for fortetting/transformasjon innenfor eksisterende utbyggingsarealer. Dette kan gjennomføres uten at dette går på bekostning av f.eks. kulturhistoriske kvaliteter eller grøntområder. Boligpotensialet i gjeldende planer framgår også av kommunens boligbyggeprogram, som rulleres årlig (sist vedtatt av kommunestyret ). 1.2 Kort om plankartet Kommuneplanen legger til rette for enkelte nye utbyggingsområder, flere som fortetting innenfor byggesonen. Det er også foretatt enkelte andre endringer i arealformål. Disse beskrives senere. Kommuneplanen er oppdatert iht. plan- og bygningsloven av 2008 og tilhørende kartforskrift. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 1

4 2 AREALSTRATEGI OG AREALENDRINGER Overordnet arealstrategi viser hovedlinjene i videre utvikling av kommunen. 2.1 Arealstrategi I kommuneplanen fra 2009 er det formulert følgende overordnede mål for samfunn og areal: MÅL Vi skal utvikle bærekraftige bysamfunn og tettsteder Strategier for å nå dette målet er: Tydelige avgrensede/funksjonelle tettsteder Jessheim som regionsenter Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene, og rikt kulturlandskap utenfor Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger Arealstrategien for Ullensaker videreføres i kommuneplanen for Arealstrategien legger opp til et utbyggingsmønster som bygger opp under tettstedene. Strategien bidrar til en konsentrert utbygging og en god utnyttelse av infrastrukturen. En konsentrert utbygging er nødvendig for å begrense transportbehovet, ivareta jordvernhensyn, sikre kulturlandskap- og friluftsområder. I sum bidrar dette til en utvikling som er i samsvar med kravene til å løse klimautfordringene jf. kommunens kommunedelplan for klima- og energi. Sentrale mål i denne kommunedelplanen er knyttet opp til å begrense transportbehovet, effektiv energibruk og ivareta naturens evne til karbonbinding. Kommunens utbyggingsmønster legger til rette for og bygger opp under et robust kollektivtilbud både innenfor kommunen, og som del av et regionalt rutenett jf. vedtatt samferdselsplan for Øvre Romerike med tilhørende handlingsplan. Kommunen forventer på bakgrunn av dette at samferdselsmyndighetene bidrar med en vesentlig styrking av kollektivtilbudet (buss /tog). 2.2 Strategidokumenter friluftsliv, landbruk og kulturminnevern I kommunens strategiske planer legges det vekt på at befolkningen skal ha god tilgang til friluftsområder. I arbeidet med kommunedelplanene har det vært sentralt å sikre gode interne grønne forbindelser i tettstedene, og at det skal være lett å komme seg ut i omkringliggende skog- og kulturlandskap. Dette er også sentralt i strategidokument 2 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

5 friluftsliv (2014). Videre vektlegges også et sterkt jordvern i kommunen, dette er også bekreftet gjennom vedtaket av strategidokument for landbruk (2014). Hensynet til kulturminner skal vektlegges i samfunnsutviklingen, herunder spesielt tettstedsutviklingen. Kulturhistoriske tettstedsanalyser skal ligge til grunn for all planlegging, og det skal være et særlig fokus på bevaring av helhetlige, sammenhengende kulturmiljø, jf. strategidokument for kulturminnevern (2014). 2.3 Vekst fordeling Ny boligbygging skal i all hovedsak gjennomføres på og i tilknytning til Jessheim. Om lag 75 % av befolkningsveksten skal kanaliseres hit gjennom fortetting innenfor dagens byggesone og utvikling av nye boligområder på Gystadmarka og Jessheim sørøst. Noen nye arealer er lagt ut til utbyggingsformål i tilknytning til Jessheim. Veksten i arbeidsintensive arbeidsplasser skal tas på Jessheim, Jessheim nord og i Gardermoen næringspark. Dette i gangavstand fra stasjonene og kollektivtraséen mellom Jessheim og Oslo Lufthavn (se s. 5, herunder ill. 1). Stasjonsbyen Kløfta skal òg ha sin del av veksten, anslagsvis drøyt 15 %. Veksten skal hovedsakelig gjennomføres i form av fortetting jf. kommunedelplanen for Kløfta (2012). Byggesonen på Kløfta bør ikke utvides vesentlig av hensyn til jordvern og utfordringer med kvikkleire. Dette gir et kompakt tettsted med korte interne avstander. Nordkisa, Borgen og Algarheim skal ha en mindre vekst. Likevel er det viktig at veksten opprettholdes slik at grunnlaget for lokalt handels- og servicetilbud sikres, samt at skolene har et godt elevgrunnlag. Både Nordkisa og Algarheim har et godt kollektivtilbud. Kommunen ønsker ikke å legge til rette for nye boligområder i nærheten av støysoner. Videre utvikling av tettstedene Sand og Mogreina må avvente en avklaring av lokaliseringen av tredje rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 3

6 2.4 Forholdet til regionale og statlige føringer Etter kommunens vurdering er utbyggingsstrategien og andre deler av kommunens politikk innenfor feltet i hovedsak i overensstemmelse med statlige- og regionale føringer for areal- og transportplanlegging mv. Arbeidet med felles regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har pågått de siste årene. Planforslaget har vært på høring og forventes vedtatt høsten Planen angir hvordan veksten bør fordeles. Regionale byer, bl.a. Jessheim, foreslås å få en større del av veksten. Gardermoen næringspark er også prioritert som et viktig regionalt næringsområde. Dersom kommunene bygger i samsvar med overordnet regional plan, vil dette forplikte statlige/regionale myndigheter til å understøtte med samferdselsmidler (kollektiv/ infrastruktur). Dette vil være viktig. Det vises til kommunens erfaringer de siste årene, hvor veksten i befolkning og arbeidsplasser har gitt et etterslep på samferdselsinvesteringer (f.eks. E6-kryss) og kollektivtilbud (buss og jernbane). Dette til tross for at veksten er i samsvar med overordnede vedtak og føringer. Det vises her til Stortingets vedtak om etablering hovedflyplass på Gardermoen og etterfølgende regionale planer. 2.5 Jessheimbyen framtidig utviklingsretning I kommuneplanen avklares den langsiktige utviklingsretningen for Jessheim. Dette er en føring fra arbeidet med forrige rullering, og må ses i sammenheng med overordnede mål for kommunen. Jessheim skal være en kompakt by, hvor hovedtyngden av boligene ligger med kort avstand til sentrum med handel, tjenester og kulturtilbud. I randsonen åpnes det for områder med lavere utnyttelse. Områdene skal dekke byens langsiktige behov for noen nye eneboliger. Utviklingen som planlegges må også ivareta behovet for en helhetlig utvikling av byen mht. transport og friluftsliv mv. Friluftsinteresser Det er ingen større konflikter med hensyn til friluftsliv ved utbygging mot nord eller øst. I nordøst ligger verdifulle friluftsområder mot Brennifjellet 1. Dersom byen skal utvides i denne retningen må forbindelsene mot Brennifjellet sikres. I sør og sørøst er det viktige friluftsinteresser i retning Langelandsfjellet, Rambymarka og Åsmarka. Ved en utbygging innenfor området må forbindelsene til skogsområdene sikres. Jordressurser Det er store og sammenhengende jordbruksområder med jordressurser av høy kvalitet øst for Jessheim. Dette utelukker videre vekst i den retningen. Det er ingen større konflikter i sørlig retning, men noe mot sørøst 2. Mot vest ligger restarealer som også er strategisk viktig for byens videre vekst, og en viktig arealreserve. Utvikling av dette området bør strekkes over tid. Ny utbygging vest for E6 anses ikke aktuelt pga. barrierevirkningen som E6 og Gardermobanen gir. Dette er også store og sammenhengende jordbruksområder med jordressurser av høy kvalitet og verdifulle 1 jf. strategiplan for friluftsliv med tilhørende handlingsplan (vedtatt av kommunestyret ) og temakart (vedlegg). 2 jf. vedtatt strategidokument for landbruk (vedtatt av kommunestyret ). 4 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

7 kulturlandskapskvaliteter. Mot nord/nordøst er det dyrkbare arealer, men skrinnere jord. Kulturlandskapet øst og vest for Jessheim bør i noe større grad kunne nyttes til rekreasjon, med tilrettelegging og kanalisering til områder hvor ferdsel er i begrenset konflikt med aktiv jordbruksdrift. Transport Utvikling av Jessheim i nordlig retning bygger opp under eksisterende kollektivruter. Det vises til områdets nærhet til fv. 174, som er «kollektivstrengen» i kommuneplanen mellom Jessheim og Oslo lufthavn Gardermoen (OSL). Her forventer kommunen høyfrekvent busstilbud med kobling mot togstasjonene, slik at det blir attraktivt å reise med buss i Gardermobyen. I planforslaget foreslås det nå å bygge en ny stasjon («Nordbylunden»), nord for Nordby stasjon. Dette i kombinasjon med innfartsparkering som del av utbyggingsområde med kombinert formål. Dette vil ytterligere forsterke mulighetene for kollektivbetjening av nye utbyggingsområder. Illustrasjon 1. Utsnitt over Jessheim med kollektivstreng (angitt med stiplet rød linje og pil). Utsnittet er hentet fra kommuneplanen som ble vedtatt i KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 5

8 Konklusjon vekstretning Jessheim Det er ønskelig å åpne opp for noe utvikling av boligområder sør for Jessheim. Omfanget fremkommer av kommunedelplanen for Jessheim sørøst som ble vedtatt av Kommunestyret , sak 47/15. Langsiktig utviklingsretning for byen skal være i nordlig retning. På sikt vil området kunne bygges sammen med bydelen Gystadmarka i sørøst og bydelen Jessheim nord i vest (Grønnvoll). Videre vekstretning innenfor området er illustrert med strategiske piler i plankartet. Disse områdene er trolig først aktuelle for utbygging rundt Innenfor Jessheim nord utvikles et helsecluster («helseklynge» med service, noe annen næring), og mulighet for brannstasjon, samt kontor og bolig. Byen Jessheim med framtidige boligområder (2050/60) må avgrenses mot Barntjernmoen med en tydelig grønnstruktur i retning øst/vest med utgangspunkt i området rundt Svenskestutjern naturreservat. Illustrasjon 2: Framtidig utviklingsretning for Jessheim. 6 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

9 2.6 Areal til ulike utbyggingsformål Bolig I kommuneplanen for ligger det store reserver til framtidig bolig- og næringsutvikling. Boligpotensialet i kommuneplanen og kommunedelplaner er på om lag boenheter (jf. boligbyggeprogrammet 2014). Det er lagt til rette for boligområder i de største tettstedene, med en bredde i boligtilbudet fra enebolig til tettere boligformer (rekkehus/ leilighetsbygg). Årlig måltall for boligbygging i kommunen er økt til 500 (fra 350) for å møte den ventede veksten. Dette fremkommer også av kommuneplanens samfunnsdel. De nye utbyggingsarealene som er lagt inn i kommuneplanen på Jessheim er dels tilknyttet sentrum (ved Døli, Jessheim sør), dels mindre og «inneklemte» grønne arealer (Gystad og Nordbymoen), og justering av avgrensning av boligområdene på Ekornrud. Dette vurderes som riktig i forhold til gjeldende politikk om fortetting. I konsekvensutredningen er det også gjort særlige vurderinger av arealene mht. bl.a. grønnstruktur og verdi som områder for barn/unge. Som beskrevet ovenfor fastsettes Jessheims langsiktig utviklingsretning i retning nord. Dette sammenfaller med strategien fra kommuneplanen i 2008/2009 om sammenbinding av Jessheim, Gardermoen næringspark og OSL til et sammenhengende byområde. Utviklingen av byen mot nord er et langsiktig grep, og må avvente etablering av ny stasjon på hovedbanen med tilhørende innfartsparkering. De øvrige tettstedenes behov for nye boligarealer beskrives kort senere i dokumentet. Næring Årlig måltall for næring er økt til nye arbeidsplasser årlig (fra 500). Det er avsatt betydelige områder til næringsformål (over daa jf. tidligere estimater). Tilrettelegging for differensierte arbeidsplasser og også høykompetanse arbeidsplasser har høy prioritet jf. samfunnsdelen av kommuneplanen. I Jessheim sentrum ligger det til rette for kontorarbeidsplasser i sentrum. En del av arbeidsplassene på hovedflyplassen og tilgrensende virksomheter er også kompetansekrevende. Det er imidlertid viktig med bredde i næringsetableringen. Utvikling av et helsecluster på Jessheim nord er av den grunn viktig. I kommunedelplanen for Kløfta er det åpnet for at de søndre delene av Ullensaker næringspark kan transformeres med arbeidsintensive arbeidsplasser. Illustrasjon 3: Mulig utforming LHL sykehus, Jessheim nord. Nordic Office of Architecture KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 7

10 Om lag halvparten av næringsarealet i Ullensaker ligger i Gardermoen næringspark. Utfordringer med krav knyttet til finansiering av nødvendig infrastruktur på overordnet vegnett (E6 og fylkesveger) gjør at vesentlige deler av disse arealene ikke lar seg utvikle. Det arbeides for å finne løsninger på dette. Her må både næringslivet i området, Staten, Akershus Fylkeskommune og kommunen bidra til å finne løsninger. Området er et regionalt meget viktig næringsområde. Det vises til intensjonene i forbindelse med etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen, og også næringsområdets sentrale rolle i Regional plan for areal- og transport som forventes å bli vedtatt høsten I kommuneplanen legges det til rette for små- og mellomstore bedrifter («SMB») med behov for kombinasjonslokaler (mindre produksjonslokaler og tilhørende kontor). Sentrumsutviklingen i Jessheim med tilhørende transformasjon gjør at kommunen må legge til rette for denne typen bedrifter i nye områder (begrenset til arealplanlegging). Deler av Gardermoen Næringspark er aktuell her. I kommuneplanen er det også avsatt et nytt småskala næringsområde ved Gardermoen seter (Vilbergvegen, sør) og to på Li. Næringsområdet på Onsrud kan også være aktuelt for dette. Utnyttelse av Onsrud vil avklares nærmere gjennom arbeid med reguleringsplan. Ullensaker kommune støtter initiativet om opprettelsen av et hærmuseum på Trandum på Avinor sitt område, øst for den gamle brannstasjonen (areal ca m²). Det er behov for næringsarealer hvor det er mulighet for etablering av grovere næring slik som avfallshåndtering, jordsortering mv. Det er derfor avsatt et område sør for Dal skog til dette formålet. Eventuelt behov for ny adkomst må vurderes i forbindelse med utvikling av eiendommen og tilhørende arbeid med reguleringsplan. 2.7 Formålsendringer Jessheim: Byens videre vekstretning foreslås å være i nordlig retning. Til planarbeidet har det kommet inn forslag om å omdisponere store deler av skogarealene i Langelandsfjellet, Randbymarka og Åsmarka. Utbygging i dette omfanget er ikke aktuelt ut fra overordnede mål for kommunens utvikling. Omfanget av utbygging i Langelandsfjell-området fremkommer av nylig vedtatt kommunedelplan for Jessheim sørøst. Det er totalt avsatt om lag 310 daa til bolig- og kombinerte formål på Jessheim, av dette skal 50 daa nyttes til gravlund. Dette er fordelt med noe fortetting på Gystad (innspill 3, 62 og 91) og Ekornrud (innspill 32, 42 og 59), sør for fv.174, totalt ca. 80 daa (netto endring 3 ). Videre ca. 80 daa ved Jessheim sør (innspill 29), samt 150 daa til kombinerte formål, innspill 113 (av dette 50 daa til gravlund) nord for Jessheim («Nordbylunden»). I tillegg mindre areal på Nordbymoen (15 daa, innspill 14) og ved E6 i Kverndalen (8 daa innspill 5). Arealene ved Jessheim sør og nord for fv. 174 er avsatt til kombinerte formål. 3 Område 62 inneholder forslag om endring av gjeldende kommuneplan (se også konsekvensutredningen). 8 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

11 De to sistnevnte områdene bør utvikles i etterkant av områdene i sentrum, Gystadmarka og Jessheim sør. For øvrige tettsteder er det gjort følgende endringer: Kløfta: Forsvaret har solgt eiendom («Lyttestasjonen») ved Gamlevegen vest i byggesonen på Kløfta (26 daa, innspill 105). Eiendommen er avsatt til boligformål. Kulturminnevernhensyn må ivaretas jf. gjeldende retningslinje i kommunedelplanen. Videre må trafikale forhold og nødvendige trafikksikkerhetstiltak vurderes ved reguleringsplanarbeid. Det er lagt inn en mindre utvidelse av boligområde ved Gislestubben (2,5 daa, innspill 100), samt en omdisponering av nordøstre del av Bakkedalsområdet til boligformål (5,9 daa, innspill 23/55). Algarheim: På Algarheim justeres eksisterende utbyggingsområde, innspill 89. Området trekkes mot vest for å unngå dyrkbar jord og vegstøy. Området utvides med ca. 70 daa, dette er arealer som skal utvikles over lang tid (se planbestemmelsene). Det er lagt inn en grønnstrukturforbindelse i plankartet som skal sikre friluftsinteressene, og forbindelsen fra Folkvang. Dette er ivaretatt i planbestemmelsene. Det er også avsatt areal til en utvidelse av skoletomta. Denne økes i størrelse for å sikre muligheter for utvidelse av skolen og nærlekeområdene. Adkomstforholdene må vurderes nærmere ved reguleringsplanarbeidet. Nordkisa: Det ble avklart nye utbyggingsområder og videre utbyggingsretning i arbeidet med kommunedelplan for Nordkisa (2010). Det er ikke bygd ut vesentlige områder etter vedtak av kommunedelplanen. Det er imidlertid nylig vedtatt reguleringsplan for nye boligområder på Støvner vest for sentrum. Det ligger rekkefølgekrav om at utbygging på Skrytmoen må avvente denne utbyggingen. Det er ikke behov for å legge ut nye utbyggingsarealer i tettstedet Nordkisa nå. I grenda Sannerud er det avsatt et mindre areal til boligformål (fortetting) på den tidligere bensinstasjonstomta (4 daa, innspill 72). Illustrasjon 4: Mulig utforming av rekkehus på Gystadmarka. Brendeland & Kristoffersen arkitekter. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 9

12 Borgen: Nye utbyggingsområder og forholdet mot grøntstruktur og jordressurser, ble avklart i kommunedelplan for Borgen (2011). Det er ikke bygd ut vesentlige områder etter vedtak av kommunedelplanen, men det pågår flere planprosesser. Det er ikke behov for nye utbyggingsområder. Sand: Som følge av nærheten til OSL og uavklarte forhold vedr. etablering av 3. rullebane avsettes det ikke nye arealer til utbyggingsformål. Mogreina: Ingen endringer i arealformål som følge av uavklart forhold til flystøy, herunder framtidig tredje rullebane. Forholdene omkring OSL utdypes senere i dokumentet. Li: I Barntjernmoen åpnes det for utvikling av næringsarealer i en mindre del av området som i dag er avsatt til masseuttak. Begrunnelsen for dette er behovet for utvidelse av eksisterende virksomhet (38 daa, innspill 109). Videre er framtidig vekstretning (etter 2030) angitt med strategiske piler. Det er lagt inn to mindre områder til næringsformål sør for Li-krysset. For et av disse er det tidligere gitt dispensasjon fra LNF-formål til næringsformål (innspill 97). Gystad: Mindre utvidelse av næringsområdet ved butikk, innspill 9 (7 daa). Spredt boligbygging De kartfestede områdene for spredt boligbygging i kommuneplanen fra 2009 videreføres. Tilhørende planbestemmelse er noe justert. Annet Kommunen har behov for arealer der det kan etableres boliger med bistand til bl.a. rusavhengige. Det ble foreslått å benytte kommunens eiendom Helgebostad på Li til dette i planforslaget som var på høring vinteren Det er ikke ønskelig å endre arealformålet for eiendommen ettersom den ligger innenfor Elstad landskapsvernområde. Det vil imidlertid bli vurdert om det skal søkes dispensasjon fra kommuneplanen for å kunne utnytte eiendommen i tråd med kommunens behov. Denne løsningen er framkommet etter dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det forventes at det blir behov for å utvide eller bygge ny skole på Algarheim i løpet av kommuneplanperioden. Det er derfor avsatt et areal til utvidelse av dagens skoletomt, innspill 112. Med utvidelsen sikres også skolens behov for utearealer. Dersom ny skole ønskes lagt nærmere Ekornrud, kan «Bakke-jordet» (område 42) være aktuelt for dette. Det er behov for å etablere en ny transformatorstasjon i tilknytning til Gardermoen næringspark. Hafslund ønsker å etablere denne rett nord i overgangen mellom Gardermoen næringspark I og det tilstøtende LNF-området i nord, innspill KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

13 Kommuneplanen endres i henhold til gjeldende regulering for barnehage og trafikkareal på Mogreina. Det er lagt inn byggeforbudssone langs vassdrag, langs Risa fra Hersjøen og langs Rømua fra Onsrud og nordover. Enkelte eldre reguleringsplaner oppheves i forbindelse med vedtak av ny kommuneplan. Disse er omtalt under kapittel 3 i planbeskrivelsen. Det er vist tre massedeponier i plankartet. To av disse er eksisterende med vedtatte reguleringsplaner. Disse vises med hensynssone Reguleringsplan skal fortsatt gjelde. Det gjelder Asper, vest for Trondheimsvegen mellom Kløfta og Jessheim, og ved Rogndalsbekken sør for Kongsvingervegen på Borgen. Det tredje er et nytt deponi på nordsiden av Kopperudåsen i Nordkisa med innkjøring fra Mogreina. Arealregnskap Totalt omdisponeres ca. 760 daa i kommuneplanen. Av dette er ca. 100 daa omdisponert jordbruksareal og ca. 510 daa dyrkbare arealer, se tabell i konsekvensutredningen kap Hovedendringene kan oppsummeres slik: Boligareal: 210 daa Næringsareal: 220 daa Kombinerte formål: 230 daa Andre formål: 100 daa (bl.a. skytebane) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 11

14 2.8 Samferdsel dagens situasjon og framtidige behov Problemstillingene som belyses i kapitel 2.8 er i hovedsak ikke lagt inn i den juridiske delen av planen. Dette er i imidlertid viktige problemstillinger som det må arbeides videre med i planperioden. På denne måten får kommunen bredde i beslutningsgrunnlaget før dette eventuelt foreslås lagt inn med juridisk virkning i en senere plan. Oslo lufthavn Gardermoen Oslo lufthavn har nå 24 millioner passasjerer årlig, prognosene viser at denne veksten vil fortsette. Ny terminal er under bygging, og det er forventet at kapasiteten på dagens to rullebaner er maksimalt utnyttet i Ullensaker kommune bør ikke legge til rette for vesentlig ny boligbygging på Sand og Mogreina så lenge forholdene rundt lokalisering av en eventuell tredje rullebane ikke er avklart. Det er viktig at Samferdselsdepartementet avklarer denne saken snarlig. En tredje rullebane øst for dagens rullebaner vil komme svært nær bebyggelsen på Sand, og inn- og utflygingstrasser vil kunne få stor betydning for både Sand og Mogreina, selv med støysvake fly. Det er god tilgang på utbyggingsområder i kommunen for øvrig, det er derfor ikke nødvendig å legge ut nye boligarealer i områder der det kan bli konflikt med en framtidig tredje rullebane. Hovedbanen- kapasitet og dobbeltspor Kapasiteten på Hovedbanen er i dag fullt utnyttet med sitt enkeltspor. Det er stor vekst i regionen og avgjørende at også Ullensaker får betydelig kapasitetsøkning på togtilbudet for å unngå sterk vekst i biltrafikken. I følge tidligere signaler fra Jernbaneverket og NSB, vil det ikke være mulig å utvide togtilbudet vesentlig uten at det foretas en utbygging av sporkapasiteten langs banen. Utbygging av strekninger med vekslingsspor og etter hvert dobbeltspor langs Hovedbanen, vil gjøre det mulig å øke frekvens, reisehastighet og bedre regulariteten. En frekvensøkning og reisehastighet vil også styrke potensialet for innfartsparkering langs Hovedbanen. En eventuell utbygging av dobbeltspor på Hovedbanen vil være en anledning til å se på stasjonsstrukturen fordi det da må gjøres betydelige investeringer. En utbygging med dobbeltspor må også ses i relasjon til kommunens ønske om jernbaneforbindelse mellom Hovedbanen og Gardermobanen. 12 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

15 Dobbeltspor med økt godstransport gjennom Jessheim på dagens trase for Hovedbanen, er utfordrende. Dette gir støy, beslaglegger areal og gir barriereeffekt gjennom byen. Dette må ses i sammenheng med ønske om baneforbindelse mellom Jessheim og OSL, ev. i form av en sammenkobling av Hovedbanen og Gardermobanen. Det er viktig at det vurderes alternative løsninger som også ivaretar behovene regionalt for økt banekapasitet for person- og godstrafikk. Stasjonsstruktur jernbane Jessheim er i dag betjent med to stasjoner, Jessheim og Nordby. I forbindelse med byens videre vekst i nordlig retning aktualiseres behovet for en ny stasjon direkte nord for fv Helsecluster ved Jessheim nord (Grønnvoll) vil ha fordel av etablering av en ny stasjon nord for fv Stasjonsstrukturen må også vurderes i forhold til eventuelle andre framtidige planer for Hovedbanen. Om en ny stasjon forutsetter nedlegging av dagens Nordby stasjon må avdekkes før endelig valg tas. Før etablering av en ny stasjon på Nordby bør det vurderes om det kan gjennomføres tiltak i gang-/ og sykkelvegnettet nordvest for Nordby stasjon for å forkorte gangavstander i retning Grønvoll fra stasjonen. Det pågår en dialog mellom Jernbaneverket og kommunen om å stenge Nordbyvegen ved Nordby stasjon for biltrafikk, og legge til rette for en planfri kryssing for gående og syklende. Framtidig baneløsning mellom Jessheim og OSL For å kunne betjene Gardermoen næringspark er buss det mest realistiske kollektivtilbudet mellom Jessheim og Oslo lufthavn på kort og mellomlang sikt. Busstilbudet kan gradvis utvides i forkant av etterspørselen. På lang sikt kan dette konverteres til en bybane (sporvogn/trikk) dersom trafikkgrunnlaget blir tilstrekkelig. Det bør reserveres tilstrekkelig areal langs traseen til at en slik bybaneløsning med gods kan etableres på et senere tidspunkt. Illustrasjon 5: Eksempel på et tverrprofil (totalt ca. 35 m gatebredde) brukt av bybanen i Angers i Frankrike («Sammenfattende trafikkutredning for Ullensaker», februar 2014, COWI AS). KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 13

16 Framtidig behov for økt vegkapasitet fra øst Trafikkutredninger som er gjort i forbindelse med kommunedelplanene for Jessheim avdekker behov for økt vegkapasitet inn til Jessheim fra øst 4. En betydelig del av trafikken kommer fra boligområdene vest for Nybakk. Prognoser viser behov for firefelts veg på områdene vest for Rambydalsvegen rundt Firefelts veg i dette området vil gi økning i biltrafikken i området (mer støy/støvplager). En eventuell utvidelse bør planlegges etter gatestandard (ikke landevei). Det må også vurderes om utvidelsen av vegen skal sikre framkommelighet for buss (kollektivfil). En firefelts veg vil imidlertid bli en betydelig barriere og også kreve vesentlige inngrep i eiendommer. Det er viktig at det planlegges nye utbyggingsområder slik at trafikkveksten i størst mulig grad kan tas gjennom gange, sykling og kollektivtrafikk. Likevel må det planlegges alternativer. Illustrasjon 6: Ny E16 blå linje viser tidligere vurdert linje nord for Jessheim. Rød linje lanserer en mulighet for en sørlig variant («Hovedvegforbindelse Jessheim sør», mars 2014, Asplan Viak). Den nordlige varianten (blå linje) vil ikke avhjelpe for trafikk fra Jessheims østre områder og Algarheim. I forbindelse med trafikkutredninger som ble utført parallelt med områdereguleringsplanen for Gardermoen Næringspark II b og c ble det anslått at en slik løsning først kunne være aktuell nærmere En avlastningsveg i sør (rød linje) kan bygges ut i etapper hvor omkjøringsvegen Jessheim sørøst utgjør første trinn. Begge alternativene er konfliktfylte i forhold til annen arealbruk (bl.a. friluftsinteresser og jordvern). 4 «Trafikkanalyse Jessheim», COWI AS (januar 2012) og «Hovedvegforbindelse Jessheim sør», Asplan Viak (mars 2014). 14 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

17 Rambydalsvegen er viktig for trafikk som skal i retning Kløfta/Oslo fra boligområdene i Fladbyseter- og Skogmoområdet. For trafikk som skal mot hovedflyplassen eller nordover på E6 har den derimot ingen funksjon. En vesentlig del av trafikkveksten langs fv. 174 kan av den grunn ikke løses gjennom oppgradering av Rambydalsvegen. Illustrasjon 7: Mulig ny øst-vest forbindelse sør for Jessheim. Søndre bydeler tilknyttes vest for Skogmofeltet med «omkjøringsvegen» og via Rambydalsvegen. Ny veg tilknyttes fv. 174 ved Algarheim. («Hovedvegforbindelse Jessheim sør», mars 2014, Asplan Viak). Dagens kryss mellom Rambydalsvegen (fv. 457) og fv. 174 er lite funksjonelt. Av trafikksikkerhetsmessige hensyn bør dette bygges om. Dette må ivaretas i forbindelse med utbygging i området. De konkrete løsningene må utredes gjennom reguleringsplanarbeid. llustrasjonen under viser prinsippskisse til nytt kryss mellom Rambydalsvegen (fv. 457) ved Fladbyseter/Ekornrud. Løsningen må også ses i sammenheng med eventuelt framtidig behov for en ev. ny samleveg/avlastningsveg til fv. 174 fra Gystadmarka-området. Den gjøres oppmerksom på at den viste løsningen ikke er i samsvar med gjeldende planer for området. Denne løsningen vurderes også å være mindre aktuell dersom en ny øst-vest forbindelse legges sør for fv. 174 (jf. illustrasjon 7). Illustrasjon 8: Prinsippskisse til ny samleveg/avlastningsveg til fv. 174 mellom Gystadmarka-området og Fv. 457 Rambydalsvegen ved Fladbyseter/Ekornrud («Trafikkanalyse Jessheim», januar 2012, COWI AS). KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 15

18 Hauerseterområdet gods Godsstrategi: Osloregionen har i tidligere arbeid 5 utpekt Gardermoen, som en satellitt for Alnabruterminalen innen ferskvarer. Det vises til rapporten «Gods som krysser grenser» (Akershus fylkeskommune) som er vedlagt i sin helhet, her gjengis noen hovedpunkter. Det er to aktuelle terminalområder ved Hauerseter, nord og sør for stasjonen. Terminalområde sør for stasjonen er nåværende opplastningsområde for tømmer, mens terminalområde nord er området der Jernbaneverkets skinnesmie tidligere lå (denne er nå nedlagt). Begge terminalområdene er relativt sentralt lokalisert i forhold til Gardermoen næringspark og Oslo lufthavn Gardermoen. De to alternativene har ulike fortrinn. I illustrasjonen under vises en prinsippskisse for en såkalt «kombiterminal».. Illustrasjon 9: Prinsippskisse for en kombiterminal («Sammenfattende trafikkutredning for Ullensaker», februar 2014, COWI AS) Det nordre alternativet har den fordelen at det kan tas i bruk relativt raskt til ulike typer gods, fordi det er flere etablerte sidespor i området. Sporene er imidlertid korte. Dette alternativet er også mindre aktuelt ettersom dette område er del av en større sammenhengende regional grønnstruktur. Det søndre alternativet framstilles i rapporten som det beste på lenger sikt. Her ligger mulighetene til rette for gjennomgående spor og flere typer terminalaktivitet. Det vil her være plass til både containerterminal og terminal for skogråstoff. Begge alternativene vil kreve oppgraderinger av adkomster og trolig ny bru over jernbanen ved Hauerseter. Ingen av alternativene er lagt inn i planens juridiske del (plankart eller bestemmelser) ved denne rulleringen. Dette er i imidlertid en viktig problemstilling som kommunen vil arbeide videre med i planperioden. På denne måten får kommunen bredde i beslutningsgrunnlaget før dette eventuelt foreslås lagt inn med juridisk virkning i en senere plan. 5 «Felles strategi for gods og logistikk», Samarbeidsalliansen Osloregionen (april, 2012). 16 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

19 2.9 Andre problemstillinger innen samferdsel/trafikk Framtidig behov for økt vegkapasitet på Kløfta Eksisterende vegforbindelse gjennom Kløfta har kapasitet til å håndtere mer biltrafikk. Foreliggende kapasitetsberegninger med enkelte tiltak i kryss tilsier at vegsystemet kan håndtere en vekst i størrelsesorden 40 % fra 2010-nivå. Ytterligere tiltak, bl.a. Børserudvegens forlengelse mot sør, kan avlaste den kritiske rundkjøringen i krysset Trondheimsvegen/Gjerdrumsvegen. Hovedutvalg for overordnet planlegging har vedtatt at det ikke skulle arbeides videre med problemstillingen vedrørende ny tverrveg i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen (sak 88/14 den ). Annet Parkeringsnormer er ivaretatt i bestemmelsene for de ulike kommunedelplanene. På denne måten sikres tilpasning til de ulike tettstedenes egenart. Det foreslås ikke endringer på dette nå. De viktigste gang- og sykkelvegene er lagt inn i kommuneplankartet som «nåværende». Planlagte gang- og sykkelveger er vist som «framtidige». Prioritering og tidspunkt for utbygging avklares nærmere i kommunens Trafikksikkerhetsplan Ny skytebane Kommunen har i mange år arbeidet for å finne et område hvor Ullensaker skytterlags bane ved Teigen kan relokaliseres. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble en lokalisering øst for skinnesmia på Hauerseter tatt ut før sluttbehandlingen pga. innsigelse fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har etter dette gjennomført et elgtellingsprosjekt for å utrede viltets bruk av de nye viltovergangene ved E6. Sluttrapporten fra prosjektet foreligger ikke pr. dd. Administrasjonen har etter 2009 arbeidet med flere ulike alternative områder. De fire mest aktuelle er utredet mht. konsekvenser for støy og sikkerhet, dette er to alternativer på Trandum og to på Hauerseter. OSL har på det sterkeste frarådet alternativene på Trandum pga. kravene til flysikkerhet. Alternativene på Trandum er derfor blitt skrinlagt. Områdene på Hauerseter vurderes som godt egnet for et erstatningsanlegg for Teigen. Lokaliseringen rett ved E6 og Hovedbanen medfører få nye støykonflikter. Det legges opp til en nordlig skyteretning, noe som vil gi svært lite støy for beboerne på Hauerseter, og også svært begrenset for de som bor lenger nord. Dersom anlegget trekkes noe lenger nord enn alternativet fra 2008 bør ikke skytebanen i seg selv være til hinder for elgens bruk av viltovergangen. Begge alternativene inngår i kommuneplanen. Dersom skytebanen skal tillates bygget må det dokumenteres at skytebanen ikke har negativ innvirkning på vilttrekket. Dette er satt som krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling jf. meklingsprotokoll for kommuneplanen. Banen skal anlegges slik at også hensynet til friluftsliv og støy ivaretas. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet skal det gjøres nærmere utredninger for å avklare optimal lokalisering av skytebanen, herunder hvordan den bør legges i terrenget, samt øvrige avbøtende tiltak slik at elgens bruk av viltovergangen ikke påvirkes i negativ retning. Kostnadene må dekkes av tiltakshaver som del av prosjektet. Begge de to alternative områdene er beholdt i KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 17

20 plankartet slik at det i reguleringsplanarbeidet gis mulighet for å finne en optimal løsning, herunder gjennomføre avbøtende tiltak. Selve banen skal imidlertid ikke beslaglegge mer areal enn tidligere forutsatt (anslagsvis 50 daa). Areal som ikke benyttes til skytebane vil igjen få LNF-formål Klimaendringer Klimaendringene, som bl.a. innebærer mer ekstremvær og intense nedbørsperioder, vil være utfordrende også i Ullensaker. Overvann skal håndteres lokalt innenfor hvert enkelt planområde, også i bygge-/ anleggsperioden. Naturlige flomveger skal bevares. I flomutsatte områder skal det ikke planlegges bebyggelse, og det skal ikke plasseres bygg nærmere enn 20 meter fra bekker. I områder som ligger under marin grense, hvor det kan forekomme kvikkleire, skal det i forbindelse med reguleringsplaner og byggesaksbehandling i uregulerte områder stilles krav om at stabiliteten i grunnen kan dokumenteres. Dette fremkommer av bestemmelsene Grønnstruktur og friluftsliv I forbindelse med arbeidet med rullering av kommuneplanen i 2007/2008 ble det utarbeidet en helhetlig sammenstilling av kommunens arealer etter verdi som friluftsliv, kulturlandskap og natur-/biologisk mangfold. Det er utarbeidet et eget strategidokument for friluftsliv (vedtatt av kommunestyret den ), med årlige handlingsplaner. Et av punktene i handlingsplanen var at det skulle utarbeides et grønnstrukturkart som vedlegg til kommuneplanen. Kartet viser de viktigste turvegene og skiløypene i kommunen og sammenhengene mellom dem. Kartet viser også grønne forbindelser fra dagens boligområder og ut i omkringliggende friluftsområder. Følgende prinsipper for den framtidige grønnstrukturen er foreslått av den politiske komiteen som har utarbeidet strategidokumentet: Der det kan bli konflikt mellom nye utbyggingsområder og eksisterende friluftsområder skal grønne korridorer og andre forbindelser ut i omkringliggende friluftsområder sikres. I slike områder tegnes det inn grønnstruktur i kommuneplankartet som et prinsipp, men endelig løsning og plassering av grønnstrukturen fastsettes i reguleringsplan for området. Spesielt viktige traseer/korridorer for friluftslivet sikres med 50 meters bredde. I områder der det ikke foreslås nye arealer til utbygging tegnes det ikke inn grønnstruktur, men hele temakartet følger kommuneplanen som vedlegg slik at viktige sammenhenger fremkommer. 18 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

21 2.13 Endringer grøntstruktur Landbruks-, natur- og friluftsområder 6, viktig grønnstruktur og andre grøntområder ligger med noen mindre unntak fast og omdisponeres ikke til utbyggingsformål. Det er gjort noen mindre endringer i grønnstrukturen mellom Skogmo og Rambydalsvegen. Det er lagt inn grønnstrukturformål langs bekkene, herunder Pinnebekken. To mindre jorder er avsatt til utbyggingsformål (tidligere vist som LNF med ekstra verdi som Friluftsformål). Videre er det gjort endringer som berører skog på Algarheim, her er friluftsinteressene ivaretatt med en tydelig grønnstruktur (turtrase) gjennom området. Dette vurderes som tilstrekkelig i dette området (tettstedets størrelse/omkringliggende skogsområder). Nordbymoen: Det legges til rette for en forsiktig utbygging i et grøntområde sør for Travbanevegen, innspill 14. Området var i kommuneplanen fra 2009 avsatt til friområde, men er ikke regulert. Området er på ca. 15 daa. Det går en sti gjennom området fra en lekeplass i sør og til Travbanevegen i nord. Området bærer ikke preg av å være i bruk til lek. I forbindelse med arbeidet med en reguleringsplan for området må det settes av areal til en turvegforbindelse til erstatning for dagens sti. Gardermoen næringspark sør - Gardermoen seter: Området er en del av Gardermoen næringspark I A og er i dag skog. Det aktuelle utbyggingsområdet ligger på begge sider av Vilbergvegen (innspill 16). Når området reguleres må det tas hensyn til den sammenhengende grønnstrukturen fra Raknehaugen i sør gjennom Gardermoen næringspark og til Elstad landskapsvernområde i nord Kulturminnevern Gjennom kommunedelplanene for tettstedene, er de viktigste kulturminner og kulturmiljøer ivaretatt med hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. Dette med basis i de kulturhistoriske stedsanalysene som er utarbeidet for hvert tettsted. Det er i tillegg kulturminner og kulturmiljøer som er viktige å sikre utenfor tettstedene. De fire viktigste sikres gjennom en hensynssone i kommuneplanen. Dette gjelder Kauserund mølle, det gamle skoleanlegget Friluftsskolen på Sessvoll, Trandumskogen og Herredsgårdshuset på Dal. Hensynssonen sikrer bevaring av bygninger og tilhørende strukturer. For detaljer vises det til gjeldende kulturminnevernplan. 67/4 Kauserud mølle (kulturminnevernplanen: vpl 304-6) Et sjeldent helhetlig kulturmiljø representativ for den gamle vannkraft- og jordbruksbaserte industrien. Møllerbygning og møllerbolig ved fossefall og dammurer. Møllerbygningen har høy indre og ytre autentisitet og bygningen viser utbyggingstrinn fra 1800-tallet til mellomkrigstid på en fin måte. Bør sees i sammenheng med oppmuringer og andre spor etter virksomheten i Holtfossen lengre sør i elven. Nylig restaurert etter antikvariske prinsipper. Ullensakers siste bevarte mølle. 6 «LNF-områder». Etter ny plan- og bygningslov: «LNFR-områder», hvor «R» angir områder for reindrift. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 19

22 197/70 Friluftskolen på Sessvoll (kulturminnevernplanen: vpl 603-1) Større friluftskoleanlegg bygget av Oslo kommune på 1920-tallet som sosialt tiltak for barn fra Oslo. Området består av to ulike leiranlegg med godt bevarte og tidstypiske bygningsmiljøer. Anleggene har høy sosialhistorisk verdi. 190/1 Miljøet ved minnelunden og Trandumskogen (kulturminnevernplanen vpl 601-7) Minnelunden og steinkorsene som markerer gravstedene til de 194 personene som ble henrettet i Trandumskogen, samt tanksskytebanen som ble bygget av tyskerne i /21 Herregårdshuset Dal (kulturminnevernplanen vpl ) Herskaplig anlegg med oberstløytnant Haffners store hovedbygning fra tidlig 1800-tall, nasjonalromantisk stabbur fra 1871 og park med bjørkeallé og mange gamle løvtrær. Selv om hovedbygningens autentisitet er redusert, forteller anlegget som helhet mye om opprinnelige sammenhenger. Stabburet bør regnes som fredningsverdig som et tidlig eksempel på den nasjonalromantiske typen. Retningslinjer Verneverdige bygninger og anlegg tillates ikke revet. For bygningene skal eksisterende målestokk og eksteriør bevares. Ved eventuell planlegging og prosjektering av nye tiltak skal det tas hensyn til eksisterende kulturminner i volum og plassering. Kulturminnenes historiske og arkitektoniske verdi skal søkes innarbeidet i prosjektets hovedgrep som et estetisk og identitetsskapende element. Raknehaugen er båndlagt etter kulturminnevernloven. Raknehaugen er sammen med Ljøgodttjernet, sikret gjennom reguleringsplan for Raknehaugen, vedtatt Området vest for flyplassen som i kommuneplanen fra 2009 har vært båndlagt i påvente av regulering som spesialområde bevaring, tilbakeføres til LNFR-formål. Det vurderes at dette gir tilstrekkelig sikkerhet. Det arbeides for tiden med en kommunedelplan for kultur som vil bli lagt ut til offentlig ettersyn høsten Kommunedelplan for kulturminnevern er under rullering, og legges også ut til offentlig ettersyn høsten Når det gjelder kulturminnevern har kommunen også et vedtatt strategidokument. 20 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

23 3 BESTEMMELSER MED VIDERE Det er gjort vesentlige endringer i bestemmelsene. Av de vesentligste nevnes følgende: Tidligere vedtekter er gjennomgått. Hensynene ivaretas dels av generelle krav i planog bygningsloven og andre lovverk med tilhørende forskrifter. Videre også av kommunedelplanenes krav. Det er gjort noen endringer i arealdelens bestemmelser. Vedtektene oppheves gjennom vedtaket av kommuneplanen. Følgende reguleringsplaner oppheves gjennom vedtak av kommuneplanen: Kverndalen med tilliggende områder, Planid: stadfestet Jessheim nord med bebyggelsesplaner, Planid: stadfestet Endret regulering for eiendommen Ullersmo og regulering av tilstøtende eiendommer samt endret regulering av et område i Kløfta sentrum, Ullensaker kommune (Ullersmo landsfengsel), Planid: stadfestet Lille Østli, Planid: stadfestet Kløfta øst, Planid: stadfestet Ånnerud-Østre, Planid: stadfestet Jessheim sentrum kvartal 2, Planid: stadfestet Reguleringsplan for Bjørmoen, Planid: 44 - vedtatt Dette beskrives nærmere nedenfor. Plankravet for områder som tidligere er regulert, dvs. med gyldig reguleringsplan endres noe (plankravet gjelder f.o.m. 5 boenheter). Dette er i samsvar med bestemmelsene i kommuneplanen fra Denne endringen medfører også en endring av plankravet i vedtatte kommunedelplaner. Rekkefølgekravene for områder innenfor kommunedelplan Kløfta knyttet til Børserudvegen er endret. Begrunnelsen for dette ligger i forholdet til en tidligere inngått utbyggingsavtale. Dette berører større deler av eiendommene beliggende langs Børserudvegen (B1, S3 og S4). Rekkefølgekravene for område BA3 innenfor kommunedelplan Borgen er endret. Rekkefølgekravene hindrer i dag etablering av butikk på Borgen, derfor strykes den delen av rekkefølgekravet som gjelder etablering av ny veg langs BA3. Rekkefølgekravet knyttet til etablering av gang-/ sykkelveg langs Gamle Kongsvingerveg opprettholdes. Områder for spredt boligbygging: her foreslås det ingen endring. Kartfestede områder for spredt boligbygging avsatt i kommuneplanen fra 2009 videreføres. Den tilhørende bestemmelsen er noe justert. Forutsigbarhetsvedtak om bruk av utbyggingsavtaler er lagt inn i bestemmelsene. Det er også formulert tydelige rekkefølgekrav for de enkelte utbyggingsområdene. Bestemmelsene er også ellers gjort mer omfattende utover det, med krav til blant annet renovasjon og overvannshåndtering. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 21

24 For å sikre mulighetene for fortetting innenfor byggesonene er det lagt inn unntaksbestemmelser for støy for en større del av Jessheim sentrum, samt viktige trafikkårer i Jessheim og på Kløfta. Temaer som det også var bestemmelser til tidligere, har blitt revidert. Nærmere om reguleringsplaner som oppheves 8 eldre reguleringsplaner på Jessheim, Østli og Kløfta oppheves gjennom vedtaket av kommuneplanen. Dette er reguleringsplaner som gir regler for dele- og byggesaksbehandling for åpen småhusbebyggelse. Felles for arealformålene, er at reguleringsplanene ikke lenger er aktuelle som styringsgrunnlag for arealbruken. Reguleringsplanene er over 10 år gamle, og kommunen eller Statens vegvesen kan ikke lenger ekspropriere grunn til veganlegg med hjemmel i disse. Nødvendig areal er ervervet til veganleggene. I tillegg regulerer flere av reguleringsplanene, arealformål som offentlige trafikkområder, områder for offentlige bygninger, forretning og kontor. For områder som er regulert til friområder og/eller lekeplasser, ivaretas dette i kommuneplanens arealdel, der områdene avsettes til grønnstruktur eller uteoppholdsarealer. Opphevelse av reguleringsplanene må ses i sammenheng med revidert arealdels nye planbestemmelser for uregulerte områder, og regulerte områder med lav utnyttelse jf Opphevelse av reguleringsplanene, og nye planbestemmelser til kommuneplanen, vil flytte all saksbehandling av tiltak innenfor sonene fra reguleringsplannivået og opp til kommuneplannivået. Plangrepet med kun ett regelverk for ellers relativt like områder, forventes å gi en mer enhetlig forvaltning av den nåværende åpne småhusbebyggelsen i Ullensaker. Reguleringsplanen for Bjørmoen oppheves. I denne reguleringsplanen ligger det inne grøntforbindelser som det er viktig å ivareta for å sikre gode forbindelser for myke trafikanter. Disse grøntforbindelsene tas inn og videreføres i kommuneplanen. Områdene er de som i kartutsnittet er markert som park/turveg. 22 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE

25 Illustrasjon 10: Kartutsnitt - Grøntforbindelsene på Bjørmoen som er lagt inn i kommuneplanen. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE 23

26 24 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , PLANBESKRIVELSE