Planprogram. for kommuneplanen for Ullensaker kommune. Høringsutkast , justert etter HOP møte

Transkript

1 Planprogram for kommuneplanen for Ullensaker kommune Høringsutkast , justert etter HOP møte

2 Innhold 1 Innledning Innledning Gjeldende kommuneplan Visjoner og mål Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunal planstrategi Hovedtemaer i ny kommuneplan Kvalitet og kvantitet i tjenestetilbudet langsiktig investeringsbehov Langsiktig arealstrategi Levekår og befolkningssammensetning Attraktivitet og folkehelse Statlige- og regionale føringer for kommuneplanarbeidet Nasjonale forventninger Regional planstrategi Areal- og transportplan for Oslo og Akershus Andre nasjonale og regionale føringer Sentrale problemstillinger og utredningsbehov Prosess Informasjon, medvirkning og deltakelse Innspill til kommuneplanens arealdel Krav til dokumentasjon ved arealinnspill Framdriftsplan

3 1 Innledning 1.1 Innledning Kommuneplanen er kommunens viktigste overordnede styringsdokument. I kommuneplanen fastsettes mål og strategier for den framtidige utviklingen av kommunen. Alle kommuner er pålagt å utarbeide en samlet kommuneplan med samfunnsdel og arealdel, jf. plan- og bygningsloven Kommuneplanen legger grunnlaget for de valg og prioriteringer som skal gjøres i de kommende årene. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. I kommuneplanen fastsettes rammer for den ønskede samfunnsutviklingen. Kommuneplanen er et redskap for kommunens arbeid med å møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanen skal også bidra til å gi forutsigbarhet i utviklingen av tjenestetilbudet og framtidig arealbruk. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Rullering av kommuneplanen skjer vanligvis en gang i løpet av hver valgperiode, dvs. ca. hvert fjerde år. Med innføringen av ny plan- og bygningslov 1. juli 2009 ble kommunal planstrategi innført som et nytt planredskap. For Ullensaker ble det ved vedtak av planstrategien i kommunestyret den (sak 57/12), bestemt at kommuneplanen skal rulleres. Første fase i arbeidet med rullering av kommuneplanen er utarbeidelse og fastsettelse av et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet skal etter høringen fastsettes av Kommunestyret. Forslaget til planprogrammet sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører samtidig som det legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven

4 2 Gjeldende kommuneplan 2.1 Visjoner og mål Samfunnsdelen av gjeldende kommuneplan ble vedtatt i juni 2008, mens arealdelen ble vedtatt i mars I kommuneplanens samfunnsdel er visjon og mål for kommunens utvikling fastsatt. Visjon for Ullensaker er som følger: «Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig!» Videre inneholder kommuneplanen følgende mål: Samfunn og areal Vi skal utvikle bærekraftige bysamfunn og tettsteder Tjenester Vi skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen Tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder med Jessheim som regionsenter Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene og rikt kulturlandskap utenfor Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gangog sykkelveger Lønnsomt næringsliv med allsidighet og kompetanse Gode og forutsigbare tjenester Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon 2.2 Kommuneplanens samfunnsdel Det følger av plan- og bygningsloven 11-2 at samfunnsdelen av kommuneplanen skal ta stilling til kommunesamfunnets langsiktige utfordringer, mål og strategier som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen bør videre inneholde en beskrivelse og en vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal utgjøre grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres innenfor kommunens egen virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige og private aktører. 3

5 2.3 Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen, jf. plan- og bygningsloven 11-5, som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, planbestemmelser med retningslinjer og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. 2.4 Kommunal planstrategi Planstrategien skal gjøre det enklere for kommunen å få oversikt over planbehovet og hvilke planer som skal prioriteres i perioden. Planbehovet skal vurderes i lys av de utfordringer kommunen står ovenfor. Den sterke befolkningsveksten er et grunnleggende premiss i alt planarbeid i Ullensaker. Ullensakers første planstrategi ble vedtatt , sak 57/12, og her ble det fastslått at kommuneplanen skal rulleres i sin helhet. Følgende kommunedelplaner skal utarbeides/videreføres/rulleres: Byplan Jessheim Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kulturminnevernplanen Kommunedelplan for kultur For øvrig skal det utarbeides strategidokumenter for de områdene der det er behov for ny politikk, dette kan inngå i arbeidet med rulleringen eller gjennomføres som en konkretisering av kommuneplanen i etterkant av vedtak. Strategidokumentene skal erstatte de fleste kommunedelplaner og temaplaner. Strategidokumentene skal knyttes tett opp mot økonomiplanen og rulleres ved behov. 4

6 3 Hovedtemaer i ny kommuneplan Gjeldende kommuneplan har en tidshorisont fram til Kommuneplanen skal være langsiktig. Planen skal gi føringer for kommunens langsiktige utvikling både når det gjelder tjenesteproduksjon og arealbruk. En for lang tidshorisont kan gi utfordringer når det gjelder styring av arealbruk. I planprogrammet foreslås det at ny kommuneplan gis perspektiv fram til Arbeidet med ny kommuneplan vil bli utarbeidet på bakgrunn av gjeldende kommuneplan, kommunedelplaner og de føringer som ligger i planstrategien. I planstrategien ble kommunens planbehov vurdert i forhold til fire fokusområder/ temaområder. Dette er temaer som også vil være sentrale i det videre arbeidet med rullering av kommuneplanen, og må vurderes i lys av de muligheter og utfordringer som befolkningsveksten gir. De fire hovedfokusområdene er: Økonomi Areal Tjenester Attraktivitet «det gode liv» 3.1 Kvalitet og kvantitet i tjenestetilbudet langsiktige investeringsbehov Innbyggernes behov og brukernes forventninger til kommunale tjenester endres over tid. Kravene til kvalitet i og levering av tjenester øker. I en vekstperiode som den Ullensaker opplever blir det nødvendig å finne gode og smarte løsninger for å møte det økte behovet for tjenester. Sammensetningen av befolkningen vil endres over tid, også i Ullensaker blir befolkningen mer internasjonal. Nye generasjoner kan også ha andre behov og forventninger til kommunens tjenester. De løsningene som er gode i 2013, er ikke nødvendigvis velegnet i Tjenesteproduksjonen må utvikle seg sammen med endringer i befolkningen. Forventningene til kommunens tjenester og kommunens muligheter til å sikre likeverdige tjenester til alle befolkningsgrupper, blir derfor en sentral utfordring framover. Befolkningsveksten og behovet for et styrket tjenestetilbud krever langsiktig planlegging av kommunens investeringsbehov. Dette vil gi en mer forutsigbar kommuneøkonomi. Et eget strategidokument om dette er under arbeid. 3.2 Langsiktig arealstrategi Dagens arealstrategi med et utbyggingsmønster som bygger oppunder tettstedene bidrar til en konsentrert utbygging som bør videreføres i ny kommuneplan. En videre konsentrert utbygging er nødvendig for å begrense transportbehovet, ivareta jordvernhensyn, sikre kulturlandskap- og friluftsområder, samt bidra til å løse klimautfordringene. Kommunen må 5

7 gjennom planarbeidet legge til rette for et robust kollektivtilbud både innenfor og utenfor kommunen. Flest mulig bør sykle og gå på de korte reisene. Det er et sterkt press på arealene i Ullensaker. Det er mange grunneiere som vil bygge ut sine eiendommer, også eiendommer som ikke ligger i tilknytning til dagens tettsteder. I gjeldende kommuneplan ligger det store reserver til framtidig bolig- og næringsutbygging. Det fremkommer også av boligbyggeprogrammet, at det er store planavklarte arealer for framtidig boligbygging. Det er satt av arealer til boligbygging i kommunedelplanene for Kløfta, Borgen og Nordkisa. I Gardermoen næringspark er det flere tusen dekar med ubebygd næringsareal, og det er også noe ledig areal ved de øvrige næringsområdene. I tillegg legges det til rette for at deler av eksisterende næringsområder kan fortettes eller transformeres. Det er derfor ikke behov for store, nye arealer til framtidig bolig- og næringsutvikling ved denne rulleringen av kommuneplanen. En viktig diskusjon ved rulleringen av kommuneplanen vil være framtidig utviklingsretning for Jessheim. Økningen i ekstremvær med mye nedbør på kort tid, økt fare for flom og skred og betydningen dette ville kunne få for viktig infrastruktur, må tas med i planarbeidet. Dette vil kunne få betydningen for hvor det skal kunne bygges i Ullensaker i framtiden. 3.3 Levekår og befolkningssammensetning Ullensaker kommune har en befolkning med et varierende utdanningsnivå og som besitter mye realkompetanse. Det er et mål for Ullensaker å bli mer attraktiv for innbyggere med høy utdanning. Utbudet av arbeidsplasser er svært godt for arbeidstakere uten høyere formell kompetanse, mens det er få arbeidsplasser for høyt utdannede. Utdanning er en viktig faktor når det gjelder levekår og folkehelse. Ullensaker er i ferd med å bli en mer fargerik og flerkulturell kommune enn tidligere. Andelen skolebarn med en annen bakgrunn enn norsk er økende. 3.4 Attraktivitet og folkehelse Attraktive arbeidsplasser og kvalitet i tjenestetilbudet, i spennet fra barnehage til tjenester for eldre, vil bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv for nye innbyggere. Samtidig må vi utvikle boligområder som retter seg mot ulike befolkningsgrupper. En god kollektivdekning, nærhet til friluftsområder og attraktive kultur- og fritidstilbud er andre faktorer som bidrar til å gjøre Ullensaker til en attraktiv bokommune. En høyere andel innbyggere med høy kompetanse vil også gjøre kommunen mer interessant å etablere seg i for virksomheter med slike arbeidsplasser. 6

8 4 Statlige- og regionale føringer for kommuneplanarbeidet 4.1 Nasjonale forventninger Miljøverndepartementet skal hvert fjerde år, jf. ny plan- og bygningslov, utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene inngår som en formell del av plansystemet. Dokumentet, som første gang kom , skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og det skal legges til grunn for utarbeidelsen av kommunale planer. De nasjonale forventingene er retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet, og ikke mer omfattende enn nødvendig. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging som fremmer en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø De nasjonale forventningene vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv der bærekraft står sentralt. Folkehelseperspektivet, boligsosiale utfordringer, energi og miljø spørsmål mm. forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet enn tidligere. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev til kommunene datert formulert sine forventninger til kommunal planlegging i 2012 slik: «Fylkesmannen forventer at kommunene som ansvarlig fagmyndighet følger opp lovpålagte krav til utredninger og viktige hensyn som skal ivaretas i all planlegging. Forutsetningen for kommunal egengodkjenning er at planene som vedtas er innenfor rammene av gjeldende nasjonal og regional politikk. Vår region er landets tettest befolkede og står samtidig foran en kraftig befolkningsvekst. Dette vil gi store utfordringer når det gjelder sikring av naturkvaliteter, ivaretakelse av befolkningens helse og utvikling av kommunale tjenester. Et konsentrert utbyggingsmønster som bygger opp under knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet blir en sentral oppgave. Det er videre nødvendig med bymessig utvikling og planlegging for urbane miljøer med gåavstand til daglige 7

9 gjøremål. En slik utvikling vil ivareta hensynet til befolkningens helsetilstand, godt lokalmiljø, klima, naturmangfold, jordvern og effektiv arealutnyttelse. Med klimaendringer som fører til mer ekstremvær, bør kommunene vurdere klimatilpasninger og det må ikke planlegges for utbygging i flom og skredutsatte områder.» Miljøvernministeren har i brev til alle Fylkesmennene, datert , pekt på behovet for at det sikres nok arealer til boligbygging, spesielt i de største byregionene. Fylkesmennene bes derfor om å være særlig oppmerksom på at kommunene ivaretar dette målet i sin planlegging. 4.2 Regional planstrategi Gjeldende regionale planstrategi for Akershus ( ) ble vedtatt av Fylkestinget våren Den regionale planstrategien er under rullering. Planstrategi for perioden er under rullering. Den regionale planstrategien skal være et grunnlag for videre regional planlegging. Høringsutkastet av Planstrategien for omhandlet viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i Akershus, og vil i stor grad være en videreføring av gjeldende planstrategi. Hovedtemaer i den regionale planstrategien er: Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og energi 4.3 Areal- og transportplan for Oslo og Akershus Arbeidet med en regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus har pågått i et par år. Oslo og Akershus vil med en felles regional plan, legge til rette for en forventet vekst i befolkningen og i nye arbeidsplasser i hovedstadsområdet. Arealbruk og transportsystemet ses her i sammenheng, på tvers av fylkesgrensene. Dette planarbeidet er pålagt fra statlige myndigheter, og er første steget i en prosess som skal lede til en mer koordinert areal- og transportpolitikk i Oslo og Akershus. Planstrategi og planprogram for den regionale areal- og transportplanen ble vedtatt sommeren 2011 av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Planen forventes sendt ut til offentlig ettersyn våren/sommeren

10 4.4 Andre nasjonale og regionale føringer I tillegg til de overordnede, nasjonale føringene og det overordnede, regionale planarbeidet er følgende nasjonale og regionale føringer av betydning for kommuneplanarbeidet i Ullensaker: Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesenter Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag Statlig retningslinje for klimaog energiplanlegging i kommunene Nasjonale mål om biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) Norges vassdrags- og energidirektorats retningslinje for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2008) Folkehelseloven Universell utforming Fylkesdelplan «Romerike møter framtida» - regional utviklingsplan for Romerike Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001) (revideres, oppstart 2012) Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Regional plan for utdanning; kompetanse sett i forhold til næringsutvikling (oppstart 2012) Regional plan for innovasjon og nyskaping (oppstart 2012) Regional plan for masseforvaltning (oppstart 2012) Samferdselsstrategi for Øvre Romerike (2011) med handlingsplan (sendt for vedtak i kommunestyrene 2013) 9

11 5 Sentrale problemstillinger og utredningsbehov Tema Problemstillinger Utredningsbehov Framtids-scenarier Utviklingsalternativer for Ullensaker Mulighetsstudie for Ullensaker basert på ulike variabler. Langsiktig arealstrategi Grønnstruktur og friluftsområder Utbyggingsmønster som bygger opp under dagens tettsteder, som reduserer transportbehov og fremmer et bedre kollektivtilbud. Balansere vekst og vern. Langsiktig avgrensning mellom byggesonen og LNF- områdene. Sikre en sammenhengende grønnstruktur med kvalitet. Sikre biologisk mangfold. Grunnlagsdokument for drøfting av alternative strategier. Grunnlagsdokument for drøfting av alternative strategier. Sees i sammenheng med langsiktig arealstrategi. Tettstedsutvikling Næringsarealer Samferdsel inkludert innfartsparkering Hovedflyplassen Belyse grunneiers situasjon ved utbygging av tilgrensende eiendommer. Videreføre vedtatte kommunedelplaner. Videreutvikling av næringsarealer, planvedlikehold Gardermoen Næringspark og Jessheim næringspark, herunder infrastruktur. Hovedveger, ny tverrvegforbindelse på Kløfta, stasjonsstruktur, dobbeltspor på Hovedbanen, innfartsparkering, gangog sykkelveger mm. Eventuell tredje rullebane. Pågående arbeid med kommunedelplaner og reguleringsplaner. Arbeidet gjøres i dialog med Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket og Ruter Avvente Samferdselsdepartementets behandling av masterplanen for OSL. Skytebane Erstatningsanlegg for Teigen skytebane. Lokalisere alternativer Massedeponier Avklare om det er ønskelig med områder for massedeponier i Ullensaker. Avklare om det finnes aktuelle Lokalisere alternativer Klimaendringer Energi alternativer. Robusthet i forhold til klima. Infrastruktur. Flom og ras. Videreføre viktige deltemaer fra Klimaog energiplanen Kartlegging ROS-analyser 10

12 6 Prosess 6.1 Informasjon, medvirkning og deltakelse Hovedutvalget for overordnet planlegging, HOP, vil være styringsgruppe/ kommuneplanutvalg for arbeidet med rulleringen av kommuneplanen. Rådmannen vil jevnlig legge fram saker for HOP underveis i arbeidet. Det vil bli arrangert åpne møter i forbindelse med de ulike høringene. Kommunens nettsider vil bli aktivt brukt gjennom hele planprosessen med løpende informasjon om framdrift, forslag, frister for innspill osv. Tidsfrister for innspill vil også bli annonsert i lokalavisene. I tillegg vil behovet for temamøter med mer avgrensede problemstillinger bli vurdert. Det vil bli eget medvirkningsopplegg for barn og unge på utvalgte temaer. Statlige- og regionale myndigheter samt nabokommunene vil få planprogram og planforslag på høring, jf. plan- og bygningsloven. I tillegg vil aktuelle temaer i planarbeidet bli diskutert underveis med berørte myndigheter og nabokommuner. 6.2 Innspill til kommuneplanens arealdel Gjeldende arealstrategi i kommuneplanen legges til grunn ved nye arealinnspill ved kommuneplanrulleringen. Som nevnt tidligere i planprogrammet er det i gjeldende kommuneplan planavklart store områder. Behovet for videre utvidelse av bolig- og næringsarealene er derfor begrenset ved denne rulleringen av kommuneplanen. 6.3 Krav til dokumentasjon ved arealinnspill Forslag til nye utbyggingsområder og andre forslag om endret arealformål bør inneholde følgende dokumentasjon: Beliggenhet: Gnr/bnr., kartutsnitt med avgrensning, arealets størrelse Beskrivelse av ønsket endring/formål og begrunnelse Type arealer som blir berørt (for eksempel landbruk-, natur- og friluftsliv område) og forventet konflikt Adkomstløsninger, forventet trafikk Grunneier, forhold til grunneier (dersom innspill kommer fra andre enn grunneier) 6.4 Framdriftsplan Planlagt framdrift er som følger: Planprogram vedtatt før sommeren

13 Plan- og utredningsarbeidet startes opp etter at planprogrammet er vedtatt Planutkast vinteren 2014 Vedtak av ny kommuneplan før årsskiftet 2014/2015 Framdriften vil være avhengig av ressurssituasjonen, omfanget av utredninger, eventuelle innsigelser mm. 12