Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder referat fra møtet i sone 6

Transkript

1 Referat fra møte 14. april Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder referat fra møtet i sone 6 Det ble holdt møte 14. april 2011 på Idrettsheimen, Håkvik. Til stede: Geir Lindgaard og Alf R. Larssen for Håkvik søndre grunneierlag, Lasse Robertsen for Skjomnes grunneierlag, Rune Flygel for Håkvik Idrettslag, og Anita Andreassen som representant for hestesportsinteressene i området samt grunneierrepresentant. Av arbeidsgruppens medlemmer møtte Anne-Margrethe Roll og Geir Bjernes. De frammøtte representerte grunneiere, hytteeiere og allmennhetens interesser i området. Anne-Margrethe ønsket de fremmøtte velkommen og foretok en kort presentasjon av arbeidsgruppens sammensetning og oppgaver. Deretter ble det gjort kort rede for prosjektet som i henhold til Håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder skal være et viktig kommunalt virkemiddel for å verne om arealer for friluftslivet, og sikre at befolkningen har mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig, som det innledningsvis er nevnt i håndboken. Geir gjorde kort rede for beskrivelsen av aktuelle områdetyper i henhold til håndboken og la frem en del eksempler på relevant plassering av enkelte områdetyper. Det ble gjort kort rede for områdetypen marka og i hvilken sammenheng denne typen kunne være aktuelt å bruke. Det var enighet om at markabegrepet i vårt område stort sett kunne sammenlignes med nærturterreng og utfartsområde, og en fant derfor å kunne utelate marka som aktuell områdetype i Narvik kommune. Deretter ble det gjort kort rede for verdsettingskriteriene i henhold til håndboken, og på slutten av dagen ville en foreta verdsetting av områdetypene i sone 6. Ved en inkurie ble ikke Håkvik Velforening v/anders Løvold invitert. Han fikk derfor tilsendt møtedokumentene med kartvedlegg på e-post. Løvold ga uttrykk for bekymring over at så mange frivillige var invitert til et femtimers møte midt i arbeidstiden på bare noen få dagers varsel, og ba om at varslingstiden ble forlenget. Han hadde likevel forståelse for at de tillyste møtene ble avholdt på dagtid. Ved møteinnkallingen ble det sendt ut et oversiktkart over områdetypene i sone 6 som var utarbeidet av arbeidsgruppen i et tidligere møte i gruppen. En tok for seg de enkelte områdene innenfor sonen med slike endringer: 1. Håkvik/Skjomnes Sonegrensa mellom sone 6 og sone 5 ble justert slik at Emmenestangen kom inn under sone 6. Nærturområdet ovenfor Skjomnes Håkvik søndre og nordre ble delt i tre deler og benevnt som nærturområder. Søndre delen ble utvidet noe sørover opp til Lilletuva. Midtre del av nærturområdet omfatter området mellom Reindalen og Heimstad gård langs begge sider av Kolonistveien/Buveien. Nordre gjenværende delen av det opprinnelige nærturområdet oppover mot Storhågen/Grønnlifjellet ble verdsatt som et eget område. Et større sammenhengende område mellom fotballbanen og Håkvikelva og omkring lysløypa fram til Revneset, ble utlagt som leke- og rekreasjonsområde.

2 Skoleområdet med tilgrensende søndre område langs Ånesveien ble utlagt som leke- og rekreasjonsområde. Lekeplassområdet mellom Langdalsveien og Troveien ble utvidet nordover og omfatter således hele området innenfor tettbebyggelsen. En grønnkorridor ble utlagt mellom enden av Forrasvingen og enden av Sveveien slik at skoleområdet blir knyttet til det store friarealet mellom fotballbanen og Håkvikelva. Håkvikleira ble utlagt som et særlig kvalitetsområde. Dyrka- og beitemarka på Skjomnes/Håkvik søndre og Håkvik nordre ble utlagt som et sammenhengende kulturlandskapsområde. Dyrka- og beitemarka på Håkvik nordre, mellom riksvegen og sjøen ble utlagt som kulturlandskapsområde. Et område på Emmenestangen ble utlagt som nærturområde. Et sammenhengende område mellom Skjomnes/Håkvik søndre og Skjombrua/Grindjord, mellom riksvegen og sjøen, ble lagt ut som nærturområde. 2. Vidrek Nærturområdet ble utvidet sørover helt opp til Hammarfjellet. Et område mellom sjøen og til og med bebyggelsen ovenfor riksvegen, fra Feneset vestover til Indre Klubben/Lundneset, ble lagt ut som kulturlandskapsområde. Et område i strandsonen nedenfor riksvegen mellom Indre Klubben/Lundneset og kommunegrensa mot Ballangen, ble tatt inn som et særlig kvalitetsområde. For øvrig ble det meste av sone 6 verdisatt i samråd med de frammøtte, men en del verdisettingsarbeid gjenstår, noe som vil bli foretatt internt i arbeidsgruppen. Med dette anser en at registreringsarbeidet i sone 6 så langt er avsluttet og ytterligere sonemøter i denne sonen anses ikke som nødvendig. Referatet fra møtet kan også lese på Ofoten friluftsråds hjemmeside under prosjekter. Narvik, den 18. april Geir Bjernes prosjektleder NARVIK KOMMUNE Til inviterte deltakere i hht vedlagt adresseliste Narvik, Invitasjon - kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Håkvik Håkvikdalen Skjomnes - Vidrek

3 Narvik kommune og Ofoten friluftsråd inviterer med dette til møte på Idrettsheimen i Håkvik torsdag 14. april kl Arbeidet med kartlegging og verdisetting av friluftslivsområdene for Narvik kommune ble behandlet og vedtatt av Narvik bystyre , sak 27/10. En kommunal arbeidsgruppe har fungert siden november 2010 og har allerede hatt flere møter. Referat er lagt ut og kan leses på hjemmesiden til Ofoten friluftsrådhttp:// Til dette arbeidet ønsker vi å samarbeide med personer i Narvik kommune som er interessert i friluftslivet og friluftslivsaktiviteter spesielt i Håkvik med Håkvikdalen, Skjomnes og Vidrek. Vi har inndelt kommunen i sju soner og vedlagte kart viser utstrekningen av sone 6. Les igjennom vedlagte informasjon. Dersom det skulle være spørsmål eller uklarheter, ta kontakt med undertegnede. Velkommen. Med vennlig hilsen Geir Bjernes Prosjektleder Anne-Margrethe Roll Prosjektkoordinator Vedlegg: - Følgeskriv - Adresseliste for sone 6 - Program - Kart over soneinndelingen - Oversikt over aktuelle områdetyper - Verdsettingstabell - Friluftslivsområder inndeling etter verdi - Diverse kartvedlegg vedlegg 1 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER FØLGESKRIV TIL SONEGRUPPENE

4 Innledning Direktoratet for naturforvaltning stiller krav om kartlegging og verdisetting av viktige områder for friluftslivet i kommunene. Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland har satt i gang et kartleggingsprosjekt for kommunene i Nordland fylke. Ofoten friluftsråd er initiativstaker og prosjektansvarlig og har startet arbeidet med å igangsette kartlegging og verdsetting av områder i Ofoten friluftsråds medlemskommuner. Som medlemskommune gir dette Narvik en unik mulighet til kartlegging og verdisetting av friluftslivsområdene i kommunen. Litt om arbeidet Som mal for kartleggingsarbeidet er Håndbok , Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet med kartleggingen er tenkt organisert slik at det opprettes en kommunal arbeidsgruppe som skal forestå innsamling av all relevant informasjon, kartfesting og beskrivelse av de ulike typer friluftslivsområder som igjen skal verdsettes. Slik arbeidsgruppe ble etablert på et møte 5. november 2010 og består av Geir Bjernes, Areal og byggesak, prosjektleder, Unni Kufaas, Areal og byggesak, Olaf Schaug-Pettersen, Areal og byggesak og Anne-Margrethe Roll, Ofoten friluftsråd, prosjektkoordinator. I tillegg til den kommunale arbeidsgruppen ønsker vi å etablere grupper fordelt på geografiske områder eller soner innenfor kommunen sonegrupper - som kan bistå arbeidsgruppen i kartleggingsarbeidet. Det er særs viktig å komme i kontakt med personer med god kjennskap til friluftslivet lokalt ettersom man aldri vil finne all nødvendig informasjon i skriftlige kilder. Arbeidsgruppen hadde et oppstartsmøte 26. november 2010 der en tok for seg relevant materiale i forbindelse med kartleggingsarbeidet. På de neste møtene i arbeidsgruppen vil en foreta en skjønnsmessig kartfesting av kommunen i områdetyper for friluftslivet i henhold til håndbokens anbefalinger. Det kan vise seg at avgrensningen som er gjort kanskje ikke er hensiktsmessige slik at enkelte områder må slås sammen eller deles opp på en annen måte. I den forbindelse ønskes innspill fra sonegruppene slik at et endelig kart over friluftslivsområdene i kommunen kan utarbeides. Et eller flere møter med gruppene vil da være aktuelt. På grunnlag av inndelingen av kommunen i områdetyper vil da hvert enkelt område bli verdsatt i henhold til kriterier fastsatt i håndboken. Dette arbeidet danner grunnlag for en endelig inndeling av kommunen i svært eventuelt særs viktige friluftslivsområder, viktige friluftslivsområder og registrerte friluftslivsområder. Det kan bli aktuelt å legge inn områdene på flere kart i ulike målstokker, avhengig av verdien av områdene i friluftslivssammenheng. Soneinndeling

5 På møtet 26. november ble det foretatt en foreløpig inndeling av kommunen i ulike soner med forslag til personer og foreninger i grupper innenfor hver enkelt sone som anses å være aktuelle samarbeidspartnere. Den endelige soneinndelingen blir som følger: 1. Bjerkvik med Herjangen og Vassdalen 2. Rombaken med Øyjord, Seines og Straumsnes 3. Narvikhalvøya med Fagernes 4. Beisfjord 5. Ankenes 6. Håkvik med Håkvikdalen og Virak 7. Skjomen Tidsplan Oppgave Tid Oppstartsvedtak (politisk) 09/ april 2010 Nedsetting av arbeidsgruppe 5. november 2010 Møte i arbeidsgruppa: Metodikk/arbeidsform, framskaffelse av informasjon 26. november 2010 om friluftslivsområdene. Møter i arbeidsgruppa: Gjennomgang av informasjon og kartlegging av friluftslivsområder desember 2010 mai 2011 Møter med sonegruppene januar mai 2011 Narvik, 12. januar 2011 vedlegg 2 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER OMRÅDETYPER Nærturterreng (NT) Vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Skal være tilknyttet byggeområder som for eksempel boligområder, skoler og barnehager Skal ligge i gangavstand fra disse. Vanligvis naturlig avgrenset av veger, bebyggelse eller dyrkamark.

6 Leke- og rekreasjonsområder (LR) Lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, badestrender, offentlig sikrede områder, parker, mindre enn 200 daa. Spesielt viktige områder for barn og eldre som har liten aksjonsradius fra bosted. Kan være opparbeidet, uten vegetasjon eller bestå av naturmark Kan utgjøre deler av skolens uterom og brukes i undervisningssammenheng. Skal være offentlig tilgjengelig. Skal i de aller fleste tilfellene ligge innenfor tettstedsavgrensningen. Grønnkorridorer (GK) Del av det myke transportsystemet Viktige forbindelseslinjer som knytter sammen boligområder og de mest brukte og egnede friluftslivsområdene Kople sammen boligområdene med skoler, barnehager, lekeplasser, arbeidsplassen, butikken og sentrum Korridoren bør om mulig ha en bredde på minimum 30 meter med naturpreget areal uten bebyggelse. Marka (MA) Består av sammenhengende utmarksområder med skog og hei, med tilrettelegging som stiog løypenett, utfartshytter m.m. Kan også omfatte det nære turterrenget til større hytte- og reiselivsområder med mindre disse er avgrenset av bebyggelse eller dyrkamark. Grenser som regel direkte opp mot byer og tettsteder og har direkte atkomst herfra Strandsonen (SS) Områder langs kyst, innsjøer og vassdrag med muligheter for allment friluftsliv. Tilrettelagte friluftslivsområder og områder spesielt egnet for enkeltaktiviteter som bading, fisking m.m. Områder på sjøen som farleder, kystleder m.m. Kyststier samt stier med samme funksjon langs innsjøer og vassdrag.

7 Uthavner, overnattingshavner og områder som brukes til ilandstigning under normale værforhold. Områder langs kyst, innsjøer og vassdrag. Nærturterreng som ligger i strandsonen, kartlegges som Strandsonen (SS). Kulturlandskapet (KL) Områder av betydning for friluftslivet i jordbrukslandskapet. Hovedstrukturen av gamle ferdselsveier som er åpne for allmenn ferdsel, sti-, løype- og turveiforbindelser og viktige forbindelseslinjer på frossen eller snødekt mark i perioden 24. oktober 30. april. Området mellom bebygd område og markaområdene. Utfartsområde (UO) Områder med hovedstruktur av sti-, løype- og turveiforbindelser. Områder med særlige opplevelseskvaliteter eller som er egnet for spesielle aktiviteter. Områder egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det lokalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. Store og små områder som ligger utenfor den umiddelbare nærhet til by og tettsted. Reisetiden er ikke lengre enn at det kan aksepteres for en dagstur. Kan ha en felles markafunksjon for byer og tettsteder uten egne markaområder. Store turområder med tilrettelegging (TM) Områder som er egnet for tradisjonelle fjellturaktiviteter som lengre turer til fots og på ski, jakt og fiske. Kan også være områder med større tekniske inngrep som offentlige veger, skogsbilveger, kraftlinjer, magasiner m.m. Nasjonalt viktigste fjell-, skog- og heiområder med tilrettelegging i form av merkede sti- og løypenett med tilhørende overnattingssteder. Store turområder uten tilrettelegging (TU)

8 Områder som er egnet for tradisjonelle fjellturaktiviteter som lengre turer til fots og på ski, jakt og fiske. Store områder eller systemer av delområder som er inngrepsfrie og med begrenset ferdsel. Vil unntaksvis inneholde større tekniske inngrep som offentlige veger, skogbilveger, kraftlinjer, magasiner m.m. Kan inneholde enkle tilretteleggingstiltak for friluftslivet. Kvaliteter som fravær av støy og inngrep, lite ferdsel, kontinuitet og god tid er essensielle for opplevelseskvaliteter i områdene. Områdene bør ses i sammenheng med tilgrensende områder i Sverige. Særlige kvalitetsområder (SK) Landskap, natur- eller kulturmiljø som har helt spesielle opplevelseskvaliteter eller som har spesielt stor symbolverdi. Kan være nasjonalt verdifulle kulturlandskap, vassdragsnatur, seterlandskap, mindre inngrepsfrie områder, øyer eller øygrupper, fjorder, daler ogv lignende. Mindre områder med en helt spesiell symbolverdi. Eksempel: Saltstraumen. Kan være delområder innenfor de andre områdetypene, for eksempel store turområder med og uten tilrettelegging, marka og strandsonen. Andre friluftlivsområder (AF) Områder som ikke lar seg plassere i de ovenfor nevnte områdetypene. Det bør tilstrebes at ikke alt for mange områder kommer innenfor denne kategorien. vedlegg 3 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER INNDELING I FRILUFTSLIVSOMRÅDER ETTER VERDI A. SVÆRT VIKTIG FRILUFTSLIVSOMRÅDE Bruk - 4 eller 5 Regionale/nasjonale brukere - 4 eller 5 Opplevelseskvaliteter - 4 eller 5 Symbolverdi - 5 Funksjon - 5 Egnethet - 5 Tilrettelegging - 5

9 Eller en generell høy skåre Et område som for eksempel har fått tallverdi 5 i kategorien egnethet er et svært viktig friluftslivsområde. Det er nok at et område får en femmer blant de sju utvalgte kriteriene for at det skal bli svært viktig. I tillegg vil et område som får en firer på kriteriet bruk eller regionale/nasjonale brukere, men lav skåre på resten, verdsettes som svært viktig friluftslivsområde. B. VIKTIG FRILUFTSLIVSOMRÅDE Bruk - 3 Regionale/nasjonale brukere - 3 Opplevelseskvaliteter - 3 Symbolverdi - 3 eller 4 Funksjon - 3 eller 4 Egnethet - 3 eller 4 Tilrettelegging - 3 eller 4 Eller en generell høy skåre Et område som for eksempel har fått tallverdi 3 eller 4 i kategorien egnethet er et viktig friluftslivsområde. C. REGISTRERT FRILUFTSLIVSOMRÅDE Bruk - 2 Eller en generell høy skåre Et område som for eksempel har fått tallverdi 2 i kategorien bruk er et registrert friluftslivsområde. D. IKKE KLASSIFISERT FRILUFTSLIVSOMRÅDE Områder som ikke blir verdsatt som svært viktige, viktige eller registrerte friluftslivsområder, er ikke klassifisert friluftslivsområde. vedlegg 4 MOMENTER KRITERIER

10 Bruk Regionale/nasjonale brukere Hvor stor er dagens brukerfrekvens? - kan området utvikles til å bli mye brukt - årstids- eller døgnvariasjoner - områder brukt av barn og unge vil være svært viktige da de ofte har kort aksjonsradius og ikke kan bevege seg langt for å finne et tilsvarende område Brukes området av personer som ikke er lokale? - Lokalbefolkning eller brukere fra en større region eller fra store deler av landet Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller Symbolverdi Funksjon Egnethet kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? - Egenskaper som kulturhistorie, spesielle naturfenomener, landskapsformer, landskapsrom, natur- og kulturlandskap viktig for friluftslivsutøveren Har området spesiell symbolverdi? - Området kan være viktig for folks stedstilhørighet og blir mer verdifullt enn et funksjonelt tilsvarende område uten denne symbolverdien Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkerings-plass eller lignende)? - Er området atkomstsone, korridor eller parkeringsplass, vil nedbygging få store konsekvenser for bruken. - Viktig funksjon kan være hovedturdrag Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som Liten Aldri Ingen Ingen Ingen spesiell funksjon Dårlig Stor Ofte Mange Stor Spesiell funksjon Godt

11 det ikke finnes like gode alternative områder til? - Viktig å ta med i betraktning om området er egnet til andre aktiviteter enn de som utøves i dag. - Klatring er et eksempel på en aktivitet som er avhengig av spesielle områder. Blir disse utilgjengelige blir det vanskelig å Tilrettelegging utøve bruken. Er området tilrettelagt for Ikke Høy grad spesielle aktiviteter og grupper? tilrettelagt av Områder hvor det er gjort store tilrette- investeringer for å lette legging tilgjengeligheten for f. eks. funksjonshemmede, vil være verdifullt å ta vare på. - Tilrettelegging i form av parkerings-plasser er svært viktig Kunnskapsverdier for å sikre lett atkomst til naturen. Er området egnet i undervisnings- Få Mange sammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? - Barnehager, skoler og andre institusjoners bruk av området i undervisningen Inngrep Er området inngrepsfritt? - Tekniske inngrep som brede kraftgater kan ødelegge Utbygd Inngrepsfritt naturopplevelsen, men f. eks. gamle brukonstruksjoner og kjerreveier kan berike turen. - Urørthet, stillhet og ro betyr så mye for manges friluftslivsopplevelser at dette må Utstrekning gis stor verdi Er området stort nok for å utøve For lite Stort nok de ønskede aktivitetene?

12 - Generelt sett er små områder med sirkulær form bedre egnet enn avlange eller smale områder. - Avlange og smale områder kan være godt egnet som Potensiell bruk ferdselskorridorer Har området potensial utover Liten Stor dagens bruk? - Et ubrukt område f. eks. mellom to friluftslivsområder kan ha et stort potensial som en korridor og bindeledd mellom de to eksisterende områdene. - Ved planlagte utbygginger som nye boligfelt, hyttefelt, fortettingsområder og byfornyelse må man vurdere potensiell bruk av Tilgjengelighet tilgrensende friluftslivsområder. Er tilgjengeligheten god, eller kan Dårlig God den bli god? - Lokale brukere avgjørende at atkomsten er eller kan bli trygg for gående og syklende - Friluftslivsområder som ligger lengre fra tettsteder og byer avgjørende at området kan nås med offentlige kommunikasjoner eller at det finnes gode parkeringsplasser ved innfallsportene. - Avstanden til der folk bor er avgjørende for tilgjengeligheten, men vil også variere etter hvilken områdetype man vurderer.

13 A. SVÆRT VIKTIG FRILUFTLIVSSOMRÅDE Bruk - 4 eller 5 Regionale/nasjonale brukere - 4 eller 5 Opplevelseskvaliteter - 5 Symbolverdi - 5 Funksjon - 5 Egnethet - 5 Tilrettelegging - 5 Eller en generell høy skåre Et område som f. eks. har fått tallverdi 5 i kategorien egnethet er et Svært viktig friluftslivsområde.det er nok at et område får en femmer blant de sju utvalgte kriteriene for at det skal bli svært viktig. B. VIKTIG FRILUFTSLIVSOMRÅDE Bruk - 3 Regionale/nasjonale brukere - 3 Opplevelseskvaliteter - 3 eller 4 Symbolverdi - 3 eller 4 Funksjon - 3 eller 4 Egnethet - 3 eller 4 Tilrettelegging - 3 eller 4 Eller en generell god skåre. Et område som bl.a. har fått tallverdi 3 eller 4 i kategorien egnethet er et Viktig friluftslivsområde.

14 C. REGISTRERT FRILUFTSLIVSOMRÅDE Bruk - 2 Et område som f. eks. har fått tallverdi 2 i kategorien bruk er et Registrert friluftslivsområde. D. IKKE KLASSIFISERT FRILUFTSLIVSOMRÅDE Områder som ikke bli verdsatt som svært viktige, viktige og registrerte friluftslivsområder, er et ikke klassifisert friluftsområde. vedlegg 5 Program 1000 Velkommen. - Presentasjon av arbeidsgruppe - Orientering om prosjektet kartlegging og verdisetting - Håndbok Soneinndeling 1100 Arbeidsmøte - Hvilke områdetyper har vi i sone 6 - Lunsj - Verdisetting av områdene - Oppsummering - Orientere om veien videre

15 - Eventuelt nytt møte Slutt ca vedlegg 6 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER INVITASJON TIL MØTE I SONE APRIL ADRESSELISTE - Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos - Narvik og Omegn Jeger- og fiskeforening, Postboks 536, 8507 Narvik - Narvik og Omegn Turistforening, Postboks 615, 8508 Narvik - Håkvik nordre og Emmenes grunneierlag v/håkon Pettersen, Håkvik-E6 72, Håkvik søndre grunneierlag v/geir Lindgaard, Håkvikdalveien 31, Håkvik søndre grunneierlag v/alf R. Larssen, Håkvikdalveien 8, 8520

16 - Håkvikdal grunneierlag v/roger Fredriksen, Håkvikdalveien 227, Håkvik idrettslag v/rune Flygel, Sveveien 44, Nordlandsklinikken, Buveien 75, Grønnlia Gårdsbarnehage AS, Buveien 55, Maurtua barnehage, Buveien 20, Håkvik skole, Ånesveien 3, Skjomnes grunneierlag v/lasse Robertsen, Skjomnes-E6 3, Virak grunneierlag v/martin Indregard, Malmveien 77, 8516 Narvik - Vidrek grendelag v/rønnaug Indregard, Vidrek 113, Trond Blomlie, Forrasvingen 17, Jørn Kåre Sommerseth, Sveveien 52, Anita Andreassen, Skjomnesveien 125, Kjell Olav Ravn, Virak-E6 161, Jan Røssås, Virak-E6 29, 8520 vedlegg 7 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER INVITASJON TIL MØTE I SONE APRIL ADRESSELISTE - Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos - Narvik og Omegn Jeger- og fiskeforening, Postboks 536, 8507 Narvik - Narvik og Omegn Turistforening, Postboks 615, 8508 Narvik - Håkvik nordre og Emmenes grunneierlag v/håkon Pettersen, Håkvik-E6 72, Håkvik søndre grunneierlag v/geir Lindgaard, Håkvikdalveien 31, Håkvik søndre grunneierlag v/alf R. Larssen, Håkvikdalveien 8, Håkvikdal grunneierlag v/roger Fredriksen, Håkvikdalveien 227, Håkvik idrettslag v/rune Flygel, Sveveien 44, Nordlandsklinikken, Buveien 75, Grønnlia Gårdsbarnehage AS, Buveien 55, Maurtua barnehage, Buveien 20, Håkvik skole, Ånesveien 3, 8520

17 - Skjomnes grunneierlag v/lasse Robertsen, Skjomnes-E6 3, Virak grunneierlag v/martin Indregard, Malmveien 77, 8516 Narvik - Vidrek grendelag v/rønnaug Indregard, Vidrek 113, Trond Blomlie, Forrasvingen 17, Jørn Kåre Sommerseth, Sveveien 52, Anita Andreassen, Skjomnesveien 125, Kjell Olav Ravn, Virak-E6 161, Jan Røssås, Virak-E6 29, 8520 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER INVITASJON TIL MØTE I SONE APRIL ADRESSELISTE - Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos - Narvik og Omegn Jeger- og fiskeforening, Postboks 536, 8507 Narvik - Narvik og Omegn Turistforening, Postboks 615, 8508 Narvik - Håkvik nordre og Emmenes grunneierlag v/håkon Pettersen, Håkvik-E6 72, Håkvik søndre grunneierlag v/geir Lindgaard, Håkvikdalveien 31, Håkvik søndre grunneierlag v/alf R. Larssen, Håkvikdalveien 8, Håkvikdal grunneierlag v/roger Fredriksen, Håkvikdalveien 227, Håkvik idrettslag v/rune Flygel, Sveveien 44, Nordlandsklinikken, Buveien 75, Grønnlia Gårdsbarnehage AS, Buveien 55, Maurtua barnehage, Buveien 20, Håkvik skole, Ånesveien 3, Skjomnes grunneierlag v/lasse Robertsen, Skjomnes-E6 3, Virak grunneierlag v/martin Indregard, Malmveien 77, 8516 Narvik - Vidrek grendelag v/rønnaug Indregard, Vidrek 113, Trond Blomlie, Forrasvingen 17, Jørn Kåre Sommerseth, Sveveien 52, Anita Andreassen, Skjomnesveien 125, Kjell Olav Ravn, Virak-E6 161, Jan Røssås, Virak-E6 29, 8520

18 Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder referat fra møtet i sone 6 Det ble holdt møte 14. april 2011 på Idrettsheimen, Håkvik. Til stede: Geir Lindgaard og Alf R. Larssen for Håkvik søndre grunneierlag, Lasse Robertsen for Skjomnes grunneierlag, Rune Flygel for Håkvik Idrettslag, og Anita Andreassen som representant for hestesportsinteressene i området samt grunneierrepresentant. Av arbeidsgruppens medlemmer møtte Anne-Margrethe Roll og Geir Bjernes. De frammøtte representerte grunneiere, hytteeiere og allmennhetens interesser i området. Anne-Margrethe ønsket de fremmøtte velkommen og foretok en kort presentasjon av arbeidsgruppens sammensetning og oppgaver. Deretter ble det gjort kort rede for prosjektet som i henhold til Håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder skal være et viktig kommunalt virkemiddel for å verne om arealer for friluftslivet, og sikre at befolkningen har mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig, som det innledningsvis er nevnt i håndboken. Geir gjorde kort rede for beskrivelsen av aktuelle områdetyper i henhold til håndboken og la frem en del eksempler på relevant plassering av enkelte områdetyper. Det ble gjort kort rede for områdetypen marka og i hvilken sammenheng denne typen kunne være aktuelt å bruke. Det var enighet om at markabegrepet i vårt område stort sett kunne sammenlignes med nærturterreng og utfartsområde, og en fant derfor å kunne utelate marka som aktuell områdetype i Narvik kommune. Deretter ble det gjort kort rede for verdsettingskriteriene i henhold til håndboken, og på slutten av dagen ville en foreta verdsetting av områdetypene i sone 6. Ved en inkurie ble ikke Håkvik Velforening v/anders Løvold invitert. Han fikk derfor tilsendt møtedokumentene med kartvedlegg på e-post. Løvold ga uttrykk for bekymring over at så mange frivillige var invitert til et femtimers møte midt i arbeidstiden på bare noen få dagers varsel, og ba om at varslingstiden ble forlenget. Han hadde likevel forståelse for at de tillyste møtene ble avholdt på dagtid. Ved møteinnkallingen ble det sendt ut et oversiktkart over områdetypene i sone 6 som var utarbeidet av arbeidsgruppen i et tidligere møte i gruppen. En tok for seg de enkelte områdene innenfor sonen med slike endringer: 1. Håkvik/Skjomnes Sonegrensa mellom sone 6 og sone 5 ble justert slik at Emmenestangen kom inn under sone 6. Nærturområdet ovenfor Skjomnes Håkvik søndre og nordre ble delt i tre deler og benevnt som nærturområder. Søndre delen ble utvidet noe sørover opp til Lilletuva. Midtre del av nærturområdet omfatter området mellom Reindalen og Heimstad gård langs begge sider av Kolonistveien/Buveien. Nordre gjenværende delen av det opprinnelige nærturområdet oppover mot Storhågen/Grønnlifjellet ble verdsatt som et eget område. Et større sammenhengende område mellom fotballbanen og Håkvikelva og omkring lysløypa fram til Revneset, ble utlagt som leke- og rekreasjonsområde.

19 Skoleområdet med tilgrensende søndre område langs Ånesveien ble utlagt som leke- og rekreasjonsområde. Lekeplassområdet mellom Langdalsveien og Troveien ble utvidet nordover og omfatter således hele området innenfor tettbebyggelsen. En grønnkorridor ble utlagt mellom enden av Forrasvingen og enden av Sveveien slik at skoleområdet blir knyttet til det store friarealet mellom fotballbanen og Håkvikelva. Håkvikleira ble utlagt som et særlig kvalitetsområde. Dyrka- og beitemarka på Skjomnes/Håkvik søndre og Håkvik nordre ble utlagt som et sammenhengende kulturlandskapsområde. Dyrka- og beitemarka på Håkvik nordre, mellom riksvegen og sjøen ble utlagt som kulturlandskapsområde. Et område på Emmenestangen ble utlagt som nærturområde. Et sammenhengende område mellom Skjomnes/Håkvik søndre og Skjombrua/Grindjord, mellom riksvegen og sjøen, ble lagt ut som nærturområde. 2. Vidrek Nærturområdet ble utvidet sørover helt opp til Hammarfjellet. Et område mellom sjøen og til og med bebyggelsen ovenfor riksvegen, fra Feneset vestover til Indre Klubben/Lundneset, ble lagt ut som kulturlandskapsområde. Et område i strandsonen nedenfor riksvegen mellom Indre Klubben/Lundneset og kommunegrensa mot Ballangen, ble tatt inn som et særlig kvalitetsområde. For øvrig ble det meste av sone 6 verdisatt i samråd med de frammøtte, men en del verdisettingsarbeid gjenstår, noe som vil bli foretatt internt i arbeidsgruppen. Med dette anser en at registreringsarbeidet i sone 6 så langt er avsluttet og ytterligere sonemøter i denne sonen anses ikke som nødvendig. Referatet fra møtet kan også lese på Ofoten friluftsråds hjemmeside under prosjekter. Narvik, den 18. april Geir Bjernes prosjektleder