Verdsetting av friluftslivsområder i Oslo

Transkript

1 Veiledningshefte for arbeidsgruppene Vdsetting av friluftslivsområd i Oslo Dette veiledningsheftet for vdsettingsgruppene i Oslo bygg på Miljødirektoratets veiled M : Kartlegging og vdsetting av friluftslivsområd. Formålet med heftet å beskrive hvordan arbeidet i gruppene skal gjennomføres. Annen littatur Kartlegging og vdsetting av friluftslivsomra d, Miljødirektoratets veiled, M Kartlegging og vdsetting av friluftslivsomra d i Alna, Østensjø, Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østmarka til Informasjonsmøte for bydelene , Gro Koppen Dette skal arbeidsgruppene gjøre Arbeidsgruppene to hovedoppgav: 1. Kvalitetssikre kartleggingen Arbeidsgruppene tar utgangspunkt i kartleggingen av friluftslivsområd som blitt utført at Planog bygningsetaten og Bymiljøetaten. Denne kartleggingen skal arbeidsgruppene vurde og eventuelt korrige på selvstendig grunnlag. 2. Vdsette friluftslivsområdene Arbeidsgruppene skal vdsette hvt enkelt friluftslivsområde og de skal lage en kort områdebeskrivelse. Resultatet av arbeidet legges ut på Naturbase Prosjektleden sekretær og sørg for korrektur på kart og at vdsettingen og områdebeskrivelsene føres inn i den digitale databasen. Kartet, tabellen d de 13 vdsettingskritiene fått en vdi og en kort områdebeskrivelse arbeidsgruppens endelige resultat. Dette føres så ov til Naturbase; Miljødirektoratets nasjonale kartbase for naturinformasjon. Prosjektleden lag til slutt en liten rapport fra gruppas arbeid som sendes til Bymiljøetaten. 1

2 Kvalitetssikre kartleggingen Gangen i kvalitetssikringsarbeidet slik: A) Vurde friluftslivsområdenes avgrensing Arbeidsgruppa skal kvalitetssikre at kartleggingen av friluftslivsområdene korrekt. Alle relevante friluftslivsområd skal være med, og alle områd ov 1 dekar skal være kartlagt. Det kan likevel være feil i kartleggingen og nødvendig å gjøre følgende endring: 1. Føye til friluftslivsområd som mangl 2. Fjne områd Kartlagte områd som ikke friluftsområd, og grønne områd som ikke brukes ell betydning for friluftslivet fjnes. 3. Dele opp områd Å dele opp et friluftslivsområde i fle mindre kan for eksempel være aktuelt dsom kvalitetene som gir området vdi vari i ulike del av området. En del av et friluftslivsområde kan for eksempel ha høy bruk, mens en annen del store opplevelseskvalitet. 4. Slå sammen områd Hvis to naboområd vis seg å ha svært like vdi og bruk, det aktuelt å slå de sammen til ett område. B) Vurde områdetype Arbeidsgruppene skal vurde hvorvidt friluftslivsområdene tildelt riktig områdetype. Utgangpunktet for valg av områdetype Bymiljøetatens flytskjema (se dokumentet: Kartlegging og vdsetting av friluftslivsomra d i Alna, Østensjø, Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østmarka) Vdsetting av friluftslivsområdene Vdsettingsarbeidet utføres ved at vi sammen, ved hjelp av skjm og/ell papirkart, går gjennom område for område. Kort om vdsettingen av hvt enkelt friluftslivsområde Vi start vdsettingen av hvt område med en åpen runde d hv enkelt fortell om det aktuelle friluftslivsområdets bruk og vdi. Prosjektlede not viktige moment fra runden og dette dann grunnlaget for områdebeskrivelsen. Dett går vi igjennom de 13 vdsettingskritiene (se neste side) og sett en tallvdi på disse, som føres direkte inn i den digitale løsningen av prosjektleden. Undveis kan man skru på aktuelle temakart ell andre kunnskapskild som kan brukes som støttekunnskap til den kunnskapen arbeidsgruppen sitt på. 2

3 Andre kild til informasjon I tillegg til kartet ov friluftslivsområdene vi gjennom Bymiljøetatens digitale kartløsning tilgang til andre temakart som blant annet; naturtyp, støy, offentlige toalett, bålplass, badeplass, tursti, lekeplass, skiløyp, parkanlegg, småbåthavn, parkingsplass, skol og barnehag. Andre gode kild til informasjon vil også være aktuelt, som for eksempel kart ov kulturminn, naturvdi, friluftslivsaktivitet osv. Vdsettingskritiene De kartlagte friluftslivsområdene skal i henhold til Miljødirektoratets veiled vdsettes ett følgende kriti, som rangt i to grupp; sju hovedkriti og seks støttekriti Hovedkriti: Støttekritiene: Brukfrekvens Regionale og nasjonale bruke Opplevelseskvalitet Symbolvdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsvdi Lydmiljø Inngrep Utstrekning Tilgjengelighet Potensiell bruk Vdsettingskritiene omtalt i MDs veiled på side Vi i dette heftet gått inn på hvt enkelt vdsettingskritie og forklart de nærme, tilpasset Oslo (se vide i heftet). Som hovedregel skal alle kritiene brukes for hvt friluftslivsområde, med mindre ett ell fle kriti klart irrelevante. Vdsettingen gjennomføres ved at hvt friluftslivsområde tildeles en vdi på en skala fra 1 til 5 for hvt enkelt vdsettingskritie. Miljødirektoratets veiled formult et spørsmål for hvt kritie til støtte i vdsettingen (se tabell nedenfor). Svaraltnativene koblet til skalaen fra 1 til 5. For at vdsettingen skal være tilpasset Oslo-forhold og skje på en mest mulig enhetlig måte i de ulike geografiske delområdene i Oslo, vdsettingskritiene konkretist nærme lengre ut heftet. Vdsettingskriti Brukfrekvens Hvor stor dagens brukfrekvens? Liten Noe stor Stor Regionale og nasjonale bruke Brukes området av pson som ikke lokale? Aldri Nesten aldri ofte Ofte 3

4 Opplevelseskvalitet Har området spesielle natur- ell kulturhistoriske opplevelseskvalitet? Har området et spesielt landskap? Ingen Litt mange Mange Symbolvdi Har området en spesiell symbolvdi? Ingen Litt stor Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkingsplass el.)? Ikke spesiell funksjon Noe spesiell funksjon funksjon spesiell funksjon Spesiell funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en ell fle enkeltaktivitet som det ikke finnes like gode altnative områd til? Dårlig dårlig godt Godt Tilrettelegging Er området for spesielle aktivitet ell grupp? Ikke Litt godt Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsvdi Er området egnet i undvisningssammenhe ng ell området spesielle natur- ell kulturvitenskaplige kvalitet? Få få mange Mange Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? Dårlig dårlig godt Godt Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd utbygd inngrepsfritt Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite Mangl mye Mangl noe Mangl lite Stort nok Tilgjengelighet Er tilgjengelig god, ell kan den bli god? Dårlig dårlig god God Potensiell bruk Har området potensial utov dagens bruk? Liten liten stor Stor 4

5 Slik finn vi vdien til friluftslivsområdet Når arbeidsgruppene gått gjennom de 13 vdsettingskritiene og bestemt tallvdiene (1-5) for hvt enkelt kritie, gjøres en samlet vurding som før til en vdsetting av områdets friluftslivskvalitet. kan havne i 4 forskjellige kvalitetsgrupp; A. Svært viktig friluftslivsområde B. Viktig friluftslivsområde C. Registrt friluftslivsområde D. Ikke klassifist friluftslivsområde Tabellen nedenfor vis Miljødirektoratets anbefaling for vekting og bruk av vdsettingskritiene. Det nok at et friluftslivsområde får tallvdi 5 på en av sju hovedkriti for at det skal bli et Svært viktig friluftslivsområde (A). For eksempel vil et område som fått høyeste vdi (tallvdi 5) på kritiet Opplevelseskvalitet bli et Svært viktig friluftslivsområde. Dette selv om friluftslivsområdet skulle få tallvdien 1 på de restende kritiene. Vdsettingsmetoden ankjenn det allsidige friluftsliv Vdsettingsmetoden utformet slik at den sikr at et bredt spekt av friluftsområd, med sine tilhørende aktivitet, kan vdsettes høyt. Et eksempel kan belyse dette; Et friluftslivsområde som «høy grad av tilrettelegging» vil få tildelt tallvdien 5 for vdsettingskritiet «tilrettelegging». Ettsom dette kritiet et av de sju hovedkritiene, vil det da automatisk få vdi som et Svært viktig friluftslivsområde, til tross for at noen vil mene at tilretteleggingen gjør friluftslivsområdet mindre attraktivt, at opplevelseskvaliteten reduses ell lignende. Motsatt kan et friluftslivsområde som ikke, og som dfor får tildelt tallvdien 1 på vdsettingskritiet «tilrettelegging», få tallvdi 5 på vdsettingskritiet «opplevelseskvalitet». Også dette friluftslivsområdet vil bli vektet som et Svært viktig friluftslivsområde. På denne måten fang vektingen opp det at det ulike prefans for kvalitet i friluftslivsområd. 5

6 Vdi Vdi Anbefalt skala A: Svært viktig friluftslivsområde Brukfrekvens: 4, 5 ell Regionale/nasjonale bruke: 4, 5 ell Opplevelseskvalitet: 5 ell Symbolvdi: 5 ell Funksjon: 5 ell Egnethet: 5 ell Tilrettelegging: 5 ell En genell høy skåre B: Viktig friluftslivsområde Brukfrekvens: 3 ell Regionale/nasjonale bruke: 3 ell Opplevelseskvalitet: 3, 4 ell Symbolvdi: 3, 4 ell Funksjon: 3, 4 ell Egnethet: 3, 4 ell Tilrettelegging: 3, 4 ell En genell middels skåre C: Registrt friluftslivsområde Brukfrekvens: 2 ell Regionale/nasjonale bruke: 2 ell Opplevelseskvalitet: 2 ell Symbolvdi: 2 ell Funksjon: 2 ell Egnethet: 2 ell Tilrettelegging: 2 ell En genell lav skåre D: Ikke klassifist friluftslivsområde Områd som ikke blir vdsatt som A, B ell C 6

7 Vdsettingskritiene konkretist og tilpasset Osloforhold For at vdsettingen skal være tilpasset Oslo og gjennomføres på en mest mulig enhetlig måte i de ulike geografiske delområdene i Oslo (15 bydel, 3 markaområd og på fjorden og øyene), vdsettingskritiene konkretist (opasjonalist) nærme i dette kapitlet. Brukfrekvens Brukfrekvens (brukshyppighet) avheng av geografi. Et område med «liten» bruk i Oslo vil for eksempel kunne ha mange fle bruke enn et område med «stor» bruk i en liten kommune. Det kan også være årstidsvariasjon, variasjon mellom helg og hvdag, døgnvariasjon og variasjon mellom ulike aktivitet og brukgrupp. Områd som hovedsakelig blir brukt av barn og unge, som kort aksjonsradius og ikke kan bevege seg langt for å finne et tilsvarende område, ofte svært viktige. Brukfrekvens Hvor stor dagens brukfrekvens? Liten Noe stor Stor Opasjonalising: Det vanskelig å anslå antall friluftslivutøve i et område. Foreslår dfor hell å gi en typebeskrivelse av bruken, som si noe om hvorvidt området lite ell mye brukt. Friluftslivsområde hvor man sjelden ell aldri treff andre. Friluftslivsområde hvor man vanligvis treff enkelte ell et fåtall andre. Friluftslivsområde som brukes av fle, men hvor det kan være årstidsvariasjon, variasjon mellom helg og hvdag og døgnvariasjon. brukes av mange hele året, men det kan være variasjon mellom helg og hvdag og døgnvariasjon. brukes av mange, hele året, både på hvdag og i helg. 7

8 Regionale og nasjonale bruke Hvem bruk området og hvor de komm fra? Brukes området hovedsakelig av lokalbefolkningen ell det mest bruke fra en større region ell fra store del av landet? Regionale og nasjonale bruke Brukes området av pson som ikke lokale? Aldri Nesten aldri ofte Ofte Opasjonalising: brukes utelukkende /hovedsakelig av pson som bor i omkringliggende boligområd. brukes hovedsakelig av pson som bor i omkringliggende boligområd ell i øvrige boligområd i bydelen. brukes hovedsakelig av pson som bor i omkringliggende boligområd, i øvrige boligområd i bydelen ell i tilgrensende bydel. En stor andel av de som bruk friluftslivsområdet bor i andre bydel ell utenfor Oslo. En stor andel av de som bruk friluftslivsområdet bor i andre bydel, utenfor Oslo ell i andre del av landet. Området brukes også av turist. 8

9 Opplevelseskvalitet Sentralt i definisjonen av friluftslivet ligg opplevelsesaspektet. Egenskap som kulturminn, spesielle naturfenomen, landskapsform, landskapsrom og natur-, kulturlandskap viktig for friluftslivsutøven. Opplevelseskvalitetene må være tydelig synlige i landskapet, slik at de tilgjengelige for friluftslivsutøvne. Opplevelseskvalitet Har området spesielle natur- ell kulturhistoriske opplevelseskvalitet? Har området et spesielt landskap? Ingen (Ingen) Litt (Noe) () mange ( store) Mange (Store) Opasjonalising: Hvorvidt friluftslivsområdet anses å ha «ingen», «litt», «middels», «ganske mange» ell «mange» spesielle natur- ell kulturhistoriske opplevelseskvalitet påvirkes til en viss grad av områdets størrelse. Kan også bruke «ingen, noe, middels, ganske store og store» for å synliggjøre de områdene hvor det enkelte/få opplevelseskvalitet, men hvor disse av en viss størrelse ell viktighet for områdets bruk. Kulturminn; for eksempel gamle bygning, bro/konstruksjon, krigsminn, historisk viktige sted mv. Kulturlandskapselement; hovedsakelig knyttet til jordbrukslandskap, for eksempel steingard/gjd, blomsteng mv. Spesiell natur/biologi; for eksempel særlig artsrike områd, eventyrskog mv. Spesiell geologi/ landskapsformasjon; for eksempel jettegryt, juv, hul, fossil, spesiell bggrunn ell lignende Utsiktspunkt/vann 9

10 Symbolvdi Et friluftslivsområde kan være viktig for folks stedstilhørighet ell ha lange tradisjon som turmål. Et slikt område blir m vdifullt enn et tilsvarende område uten denne symbolvdien. Landemk, som for eksempel svært høye og/ell gamle trær ell historiske minnesmk, kan være med på å gi et friluftslivsområde symbolvdi. Symbolvdi Har området en spesiell symbolvdi? Ingen Litt stor Stor Opasjonalising: ingen spesiell symbolvdi og ikke kjent for andre enn de som bor omkringliggende boligområd. et kjent turmål for befolkningen i bydelen. godt kjent og stor betydning for befolkningen i bydelen og i nærliggende bydel. lange tradisjon som turmål og godt kjent for de fleste som bor i Oslo. lange tradisjon som turmål og godt kjent også utenfor Oslo. 10

11 Funksjon Med funksjon menes h egenskap som støtt opp om bruken av tilgrensende friluftslivsområd. Atkomstson, grøntkorridor og (hoved-) turveidrag viktige funksjon. Disse funksjonene skap sammenheng (konnektivitet) mellom friluftslivsområd, og kan dfor gi økt bruk/nytte av et tilgrensende friluftslivsområde. Det kan være en nyttig øvelse å forestille seg hva som vil skje dsom friluftslivsområdet tas bort. Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, hovedturdrag, korridor ell lignende)? Ikke spesiell funksjon Noe spesiell funksjon funksjon spesiell funksjon Spesiell funksjon Opasjonalising: ingen spesiell funksjon. Foreslår å ikke benytte denne vdien, med mindre man i tvil om 1 ell 3 riktig vdi. fung som en atkomstsone, men ikke som dette. Ell: et turveidrag som skap sammenheng i turveinettet Foreslår å ikke benytte denne vdien, med mindre man i tvil om 3 ell 5 riktig vdi. Ell: som en atkomstsone til et annet friluftslivsområde. et hovedturveidrag. 11

12 Egnethet Med egnethet menes h hvorvidt friluftslivsområdet kan benyttes til en ell fle bestemte friluftslivsaktivitet. Et områdes egnethet av særlig stor betydning dsom det ikke finnes altnative friluftslivsområd for denne/disse aktivitetene i nærheten. Klatring et eksempel på en aktivitet som avhengig av spesielle områd, og blir disse utilgjengelige blir det vanskelig å utøve aktiviteten. Det som regel fysiske/landskapsmessige kvalitet ved områdene som gjør dem godt egnet for spesielle aktivitet. Egnethet Er området spesielt godt egnet for en ell fle enkeltaktivitet som det ikke finnes like gode altnative områd til? Dårlig dårlig godt Godt Opasjonalising: Foreslår å ikke benytte denne vdien, med mindre man i tvil om 1 ell 3 riktig vdi. ikke spesielt egnet til en bestemt enkeltaktivitet. kan benyttes til en ell fle bestemte enkeltaktivitet, men det finnes andre friluftslivsområd i Oslo som m egnet til denne/disse aktivitetene. Aktivitet det kan være aktuelt å vurde friluftslivsområdenes egnethet for: Trengsykling Ridning Klatring Bading Fiske Skjellsanking Aking/skileik Aktivitet på is Padling/roing/seiling spesielt godt egnet til en ell fle bestemte enkeltaktivitet. spesielt godt egnet til en ell fle bestemte enkeltaktivitet, og det finnes ikke altnative friluftslivsområd som like godt egnet for denne/disse aktivitetene i nærheten. 12

13 Tilrettelegging Friluftslivet lenge klart seg uten mye tilrettelegging, men i den sene tid det blitt investt en del for å legge til rette for spesielle aktivitet og brukgrupp. Områd hvor det gjort store investing for å lette tilgjengeligheten for eksempel for funksjonshemmede, vil være vdifulle å ta vare på. I Oslo det også vært nødvendig å tilrettelegge fle friluftslivsområd for at de skal tåle stor bruk. Tilrettelegging Er området for spesielle aktivitet ell grupp? Ikke Litt godt Høy grad av tilrettelegging Opasjonalising: ikke. For eksempel: Skiltede og mkede sti og ettspors skiløyp Klopp, mindre bru Badeplass d vegetasjonen ryddet vekk For eksempel: Skiltede og mkede turvei og dobbeltspor ede skiløyp Bade-plass med mindre brygg, badetrapp og mindre opparbeidete gressplen For eksempel: Skiltede og mkede turvei og dobbeltsporede skiløyp som godt vedlikeholdt og driftet Tilretteleggingstiltak som benk, bord, bålplass, grill, toalett og/ell aktivitetselement. Løpende forvaltning som vegetasjonsskjøtsel og avfallshåndting. Eksempl som und vdi 4. I tillegg området for bevegelseshemmede, barnevogn o.l. 13

14 Kunnskapsvdi Barnehag, skol og andre institusjon bruk naturen m og m i undvisning. Det blir dfor viktig å vurde områdets kunnskapsvdi og undsøke om skol/ barnehag bruk området i dag. Kunnskapsvdi Er området egnet i undvisningssammenheng ell området spesielle naturell kulturvitenskaplige kvalitet? Få få mange Mange Opasjonalising: ingen spesielle natur- ell kulturvitenskapelige kvalitet Og: ligg langt unna en skole ell en barnehage enkelte spesielle naturog/ell kulturvitenskapelige kvalitet Ell: ligg i min. gangavstand fra en skole ell en barnehage enkelte spesielle naturog/ell kulturvitenskapelige kvalitet Og: ligg i min. gangavstand fra en skole ell en barnehage fle naturog/ell kulturvitenskapelige kvalitet Ell: ligg i umiddelbar nærhet til en skole ell en barnehage fle naturog kulturvitenskapelige kvalitet Og: ligg i umiddelbar nærhet til en skole ell en barnehage 14

15 Lydmiljø Stillhet en viktig kvalitet for friluftslivet, og fravær av støy en forutsetning for at de fleste friluftslivsområd skal oppleves som attraktive. Hvilke lydnivå som oppleves som sjenende, avheng av hva slags område man befinn seg i, hvilken bruk av området som ønskelig og type lyd/lydkilde. Hva som et godt lydmiljø vil i de all fleste tilfell være en skjønnsmessig vurding, og vil ofte være relatt til lydmiljøet i nærliggende områd. Det viktigste poenget med kritiet at områd ell delområd med et godt lydmiljø gis en høy vdi, spesielt d hvor dette en kvalitet som mangl i tilgrensende områd. Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? Dårlig dårlig godt Godt Opasjonalising: lokalist inntil en større støykilde (se støykart). Foreslår å ikke benytte denne vdien, med mindre man i tvil om 1 ell 3 riktig vdi. lokalist i et område med modat trafikkstøy (for eksempel området påvirket av noe biltrafikk på mindre vei). oppleves som relativt stille. Eventuell uønsket lyd knyttet til andre bruke/ annen aktivitet i området. oppleves som helt stille. 15

16 Inngrep At et område inngrepsfritt viktig for naturopplevelsen for mange. Det blir stadig færre naturpregede områd, og særlig gjeld dette i nærheten av befolkningssentra. Tekniske inngrep som brede kraftgat kan ødelegge naturopplevelsen, mens gamle brukonstruksjon og kjrevei kan bike turen. Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd utbygd inngrepsfritt Inngrepsfritt Opasjonalising: Friluftslivsområde med store tekniske inngrep (for eksempel trengendring ell større infrastrukturtiltak) og fravær av naturlig vegetasjon. Friluftslivsområde som i noen delområd store tekniske inngrep (for eksempel trengendring ell større infrastrukturtiltak) og fravær av naturlig vegetasjon. Friluftslivsområde med tekniske inngrep som for eksempel brede turvei/ grusvei ell lysløyp. Friluftslivsområde med tekniske inngrep som for eksempel mindre turvei, bru ell brygg. Området hovedsakelig et naturlig preg. Friluftslivsområde uten noen tekniske inngrep. Det kan imidltid være enkelt, for eksempel med mkede/ skiltede sti. 16

17 Utstrekning Et friluftslivsområdes størrelse og form ofte av stor betydning for dets kvalitet. Særlig gjeld det for friluftslivsområd i by og tettsted. Genelt kan man si at små områd med sirkulær form større kvalitet enn avlange, smale friluftslivsområd av samme størrelse. Selv om slike områd ikke så godt egnet til opphold, kan de imidltid være godt egnet som fdselskorridor. Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite Mangl mye Mangl noe Mangl lite Stort nok Opasjonalising: Dette vdsettingskritiet kan være vanskelig å bruke, og det kanskje mest relevant å synliggjøre de friluftslivsområdene som store nok og de som for små. Foreslår å kun vurde friluftslivsområdene ut fra dette kritiet dsom det relevant. for lite for å utøve de ønskede friluftslivsaktivitetene, og brukes dfor i liten grad til disse. Foreslår å ikke benytte vdiene 2, 3 og 4. stort nok for å utøve de ønskede friluftslivsaktivitetene Tilgjengelighet I Oslo må en sorte friluftslivsområdene i tre grupp i forhold til tilgjengelighet. 1. Friluftslivsområd som benyttes av folk som i hovedsak går ell sykl Dette som regel friluftsområd i byggesonen ell i Markagrensen. Godt tilgjengelige friluftslivsområd i byggesonen vil ha trygge fdselsår og vil ligge und 250 met fra boligområd. 2. Friluftsområd d folk i hovedsak benytt kollektivtransport ell bil Dette som regel friluftslivsområd i Marka ell større attraktive friluftslivsområd i byggesonen og ved fjorden. Godt tilgjengelige friluftslivsområd i Marka og ved fjorden vil ha kollektivtransport med høy frekvens, minimum hvt 15. minutt, og godt e parkingsplass. 17

18 3. Friluftslivsområd inne i Marka Friluftslivsområd d folk i hovedsak beveg seg på ski, sykkel ell på beina langs fdselsårene Godt tilgjengelige friluftslivsområd inne i Marka et nettvk av godt skiltede sti, turvei og skiløyp. Avstanden til d folk bor avgjørende for tilgjengeligheten. Husk at fle grupp (f.eks. barn og unge) kort aksjonsradius. For barn i førskoleald normal aksjonsradius und 100 met, og 10-åringen beveg seg sjelden m enn noen få hundre met bort fra egen husvegg. I opasjonalisinga av tilgjengelighet vi laget 2 tabell, en for byggesonen og en for Marka/fjorden. Noen friluftslivsområd vil befinne seg et sted imellom disse. Tilgjengelighet i byggesonen Er tilgjengeligheten god, ell kan den bli god? Dårlig dårlig god God Opasjonalising: ligg m enn 500m fra boligområde og m enn 500m fra kollektivholdeplass/ parkingsplass. ligg m enn 500m fra boligområde ell m enn 500m fra kollektivholdeplass/ parkingsplass. ligg mellom 250 og 500m fra boligområde ell mellom 250 og 500m fra kollektivholdeplass/ parkingsplass. ligg und 250 m fra boligområde ell und 250 m fra kollektivholdeplass/ parkingsplass. Kollektivtransporten høy frekvens. ligg und 250m fra boligområde og und 250m fra kollektivholdeplass/ parkingsplass. Kollektivtransporten høy frekvens. 18

19 Tilgjengelighet i Marka og ved fjorden Er tilgjengeligheten god, ell kan den bli god? Dårlig dårlig god God Opasjonalising: ligg m enn 500m fra kollektivholdeplass/ parkingsplass. ell Foreslår å ikke benytte denne vdien, med mindre man i tvil om 1 ell 3 riktig vdi. ligg mellom 250 og 500m fra kollektivholdeplass/ parkingsplass. ell Foreslår å ikke benytte denne vdien, med mindre man i tvil om 3 ell 4 riktig vdi. ligg und 250m fra kollektivholdeplass/ parkingsplass. Kollektivtransporten høy frekvens. Friluftsområdet ingen godt ef dsels-år til et utfartsområde Friluftsområdet et middels tett og varit nettvk av fdsels-år til noen utfartsområd ell Friluftsområdet et tett og varit nettvk av fdsels-år til mange utfartsområd 19

20 Potensiell bruk Områdets potensielle vdi kan tas med i betraktningen, men kritiet må brukes meget bevisst og i begrenset grad. Tilnærmet alle utmarksområd kan gjennom tilrettelegging få høy bruk. Slik sett kan «alle» friluftslivsområd få høy potensiell vdi, og kritiet blir vdiløst. I noen sammenheng kan likevel kritiet være til hjelp, både und vdsettingen av områdene og i ettbruken av det fdige resultatet. Ligg et ubrukt område f.eks. mellom to friluftslivsområd, kan det ha et stort potensiale som en korridor og bindeledd mellom de to eksistende områdene. Ved planlagte utbygging som nye boligfelt, hyttefelt, fortettingsområd og byfornyelse må man vurde potensiell bruk av tilgrensende friluftslivsområd, men hvis det kun knyttet potensiell vdi til slike områd i dag bør en oppgrade vdien på områdene ett at de planlagte tiltakene gjennomført. Potensiell bruk Har området potensial utov dagens bruk? Liten liten stor Stor Opasjonalising: Foreslår å ikke oppgi noen vdi h dsom det ikke 4 ell 5. i dag lite/ikke brukt, men ved en fremtidig transformasjon vil områdets betydning/viktighet øke. Foreslår å bruke vdien 4 ell 5 avhengig av områdets størrelse. 20