Sauherad kommune Årsmelding 2009

Transkript

1 Sauherad kommune Årsmelding 2009

2 2 Kjære innbyggere! Folkeutgava av årsmeldinga for Sauherad kommune har nå eksistert i mange år. Den kan etter hvert bli et viktig, historisk materiale som viser utviklinga i kommunen. Det skjer mye over en årsperiode. Driftsåret 2009 er i så måte intet unntak. Riktig nok blir det ikke investert like mye som i tidligere år, men det henger også klart sammen med økonomi og med at vi har tatt store løft. Derfor må investeringer nå roes noe ned, særlig i byggesektoren. Men vi kan ikke roe ned i en slik grad at mye av utviklinga stopper opp. Derfor var det svært gledelig at vi fikk til en intensjonsavtale med Bø kommune om et omfattende samarbeid på næringstomta ved Storkaasa senter. Dette arealet har stort kundeområde og ligger usedvanlig fint til inntil RV36, en trafikkåre med stor trafikk. Store deler av Vestlandet sør for Bergen, nedre Telemark og Vestfold har dette som sitt transportområde. Her er det stort potensial for storhandel og andre virksomheter. Det er få kommuner som har fått til et samarbeid om felles arealdisponering når det gjelder næringsareal. Det har etter mitt skjønn gått noe sakte med å utvikle nye boområder, særlig ved Akkerhaugen, Nordagutu og Hjuksebø. I disse områda har kommunen svært lite å tilby. Atskillig bedre er det i Gvarv Hørte-området. Dersom vi skal opprettholde innbyggertallet, eller aller helst øke det, er vi avhengige av å kunne tilby attraktive tomter i områder der folk vil bo. Vi får ofte spørsmål om tomter, og da er det viktig å ha et variert tilbud. Som det går fram av årsmeldinga, har vi et variert fritidstilbud til innbyggerne. Det meste av dette er frivillig arbeid i lag og organisasjoner. Det er selvsagt umulig og heller ikke ønskelig for en kommune å tilby alt dette basert på kommunal drift. Derfor er det viktig å støtte opp under de frivillige organisasjonene i deres arbeid for barn og unge. Ellers kan dere i selve årsmeldinga lese om hvilke oppgaver kommunen har i det daglige, og hvordan disse blir løst. Hans Sundsvalen Ordfører Innleiing Det har blitt tradisjon at kommunen utarbeider ei «folkeutgåve» av årsmeldinga som blir lagt fram for kommunestyret. Denne årsmeldinga gir både oversikt over drifta i 2009, og eit visst perspektiv på drifta i år I dette dokumentet vil vi gi innbyggarane eit oversyn over det kommunen leverer av tenester, korleis vi driv lokalsamfunnsutvikling, og dei utfordringane kommunen som lokalsamfunn og organisasjon står overfor. Folkeutgåva av årsmeldinga sender vi ut til husstandane året etter siste rekneskapsår. Redigering og innhald endrar seg lite frå år til år. Tal og informasjon elles er oppgradert og fornya. Over tid gir denne folkeutgåva av årsmeldinga god lokalhistorisk informasjon. I meldinga har vi tatt inn ei oppdatert liste over «Kven svarar på kva» i Sauherad. Bak i meldinga har vi med ei oversikt over organisasjonar og lag som er aktive i kommunen. Om lag halvparten av teksten er skriven på nynorsk. Utfordringar for kommunane Kommunen som lokalsamfunn Mange kommunar, særleg landkommunar, merker den sterke sentraliseringa som nå skjer i landet. Vekst i statlege aktivitetar, vekst i næringsliv og folketal er sterkast i urbane strøk.

3 Det skjer ei folkeflytting frå landsbygda til byane, særleg til dei større byane og hovudstadsområdet. Denne utviklinga er kjent også i andre land. Dette fører til reduksjon i arbeidsplassar, og talet på arbeidsføre og barn går ned i landkommunane. Vidare merker vi også sentralisering av privat og offentleg service som folk ønskjer å ha i sitt nærområde. Dette gjer landsbygda mindre attraktiv enn byane som busettingsområde for unge menneske i dag. Desse utfordringane må kommunen som lokalsamfunn møte med tilpassa strategiar. Kommunen som organisasjon Forholdet mellom kommune og stat har utvikla seg over tid heilt sidan vi fekk den første kommunelova i Staten har gitt kommunane rett til å styre i lokalsamfunnet og å skattlegge innbyggarane. Som motyting skal kommunane levere tenester til innbyggarane og drive forvaltning av lokale ressursar etter statlege retningslinjer. Vidare stiller staten krav til innhald og omfang av tenester. Kommunane skal også drive forvaltningsarbeid etter fleire lover (miljøvern, jord- og skogvern, plan- og bygningslov) og sjå til at lokalsamfunnet utviklar seg på ein positiv måte. Krav til organisering Gjennom lovverket stiller staten krav om kommunal organisering. Det skal mellom anna vere: kommunestyre, formannskap eller byråd, eiga plannemnd, kontrollutval og administrasjonssjef. Kommunen skal ha skolefagleg kompetanse og kvar skole skal ha rektor, det skal vere barnevernssjef og nødvendig fagleg kompetanse på fleire område. Vidare skal kommunen ha et forsvarleg arkivsystem, forsvarleg rekneskapssystem og økonomiforvaltning. Kommunen må bygge opp sin organisasjon med utgangspunkt i dei rammene som følgjer av lovverket. Tilsyn med kommunane Innanfor følgjande tenesteområde skjer det statleg tilsyn av organisering, omfang og kvalitet på tenestene: Helsetenester for barn og ungdom. Andre helsetenester som døgnbemanna legevakt Barnehagetenester Skoletenester og spesialpedagogiske tenester Barnevernstenester Sosialtenester Helse- og omsorgtenester for den som ikkje kan dra omsorg for seg sjølv. Tenester for eldre, psykisk sjuke og personar med ulike funksjonshemningar ligg under dette området Vaksenopplæring Gravstader og kyrkjebygg Brann og redningstenester Landbruksforvaltning, byggesaksbehandling og planlegging Vatn, avløp og renovasjon Alle disse tenestene skal utførast på ein forsvarleg måte. Rådmannen har ansvar for å sjå til at desse tenestene vert utført i samsvar med lov og regelverk. Rådmannen har også ansvar for å etablere gode rutinar og sjå til at god internkontroll sikrar at alle får dei tenestene dei har krav på etter kommuneloven 23. Fylkesmannen, eller andre kompetente organ, har tilsyn og vurderer om tenestene blir utført forsvarlig, og om det er etablert forsvarlige rutinar. Dersom det ikkje er etablert forsvarlige rutinar eller om tenestene ikkje vert utført forsvarlig, vert det sett på som ei «ulovleg handling» og avvik vil bli meldt til kommunen. Kommunen får så ein frist til å rette på tilhøva. Kommunen er nå i ferd med å revidere internkontrollsystemet sitt for alle område, og desse rutinebeskrivingane vert lagt inn i kommunens datasystem. (Kvalitetslosen). 3

4 4 Budsjettproblematikk Det er kommunestyret sjølv som må godkjenne ein økonomiplan med års budsjett. Desse dokumenta skal vise realistisk dekning for dei utgiftene som skal dekke tenestene som er nemnt ovanfor. Sjølv om kommunestyret ikkje har godkjent eit budsjett som dekker dei kostnadene kommunen har med lovpålagte tenester, har kommunen plikt til å betale for kostnadene til tenester som folk har rett til etter særlovene. (Kommuneloven 46). Når utgiftene veks innanfor dei områda som kommunen har plikt til å dekke, vil det lett oppstå underskot i den kommunale rekneskapen. Frå 2008 til 2009 steig kommunens utgifter til barnevern og sosialtenester med nær 3 millionar kroner. Det talet er like stort som det bokførte underskotet for Også disse utfordringane må kommunen som organisasjon møte med eigne utvikla strategiar. Omstilling i kommunesektoren Samfunnet er i kontinuerleg utvikling. Kommunen som organisasjon må heile tida drive omstillingsarbeid og tilpasse drifta til nye oppgåver. Vidare må vi finne fram til ei mest muleg effektiv organisering slik at kommunen kan yte forsvarlege tenester til innbyggarane. Over tid må utgiftene tilpassast inntektene. Denne utfordringa krev omstilling. Sauherad kommune har ikkje hatt den utviklinga i folketalet som landet elles har hatt. Det fører til at kommunen relativt sett får mindre pengar til drift. Det har pressa driftsbudsjettet og tvingar kommunen til å gjere endringar i driftsstrukturen sin. Kort historikk om driftsresultata Rekneskapen for 2005 blei gjort opp med eit underskot på 4,7 millionar kroner. I 2006 vart rekneskapen gjort Prinsippskisse for kommunen sin organisasjon, 2009.

5 opp med eit overskot på 8,7 millionar kroner. I 2007 var rekneskapen gjort opp med 10, 6 millionar kroner i overskot som blei nytta til dekning av tidligare underskot. Årsakene til dei store variasjonane i driftsresultatet er svingingane i investeringane. Kommunen fekk refundert moms på investeringane. Desse inntektene vart ført som driftsinntekt. I 2008 vart det eit underskot på 3,4 millionar og i 2009 eit underskot på 2,9 millionar koner. Kommunen er nå meldt inn i ROBEK. (Register for betinga kontroll). Det vil seie at vi må ha godkjenning på låneopptak av fylkesmannen, og kommunestyret må godkjenne eigen plan for dekning av underskot. Det har kommunestyret nå gjort, og dei viktigaste strategiane er: Reduksjon i investeringane og nedbetaling av gjeld med ca. 8 millionar per år. Reduksjon i driftsnivået innanfor skolesektor med 4 millionar kroner per år. Kommunen som arbeidsgjevar Sauherad kommune har 16 einingar med over 400 tilsette fordelt på 330 årsverk, medrekna tilsette i interkommunale einingar. Kommunen har flat struktur og einingsleiarane har fått delegert fleire oppgåver. Utval for tilsetting er sett saman av einingsleiar, tillitsvald og ein frå personal. Einingsleiaren har delegert myndigheit til å tilsette i stilling inntil eitt år, og til å tilsette i vikariat ved sjukemelding. AMU har hatt 4 møte og behandla 22 saker. Sauherad kommune arbeider saman med Senter for arbeidsmiljø, Midt-Telemark (SAMT) i spørsmål rundt arbeidsmiljøet. Sjukefråværet i 2009 var på 9,7 % og i 2008 var det 8,9%. I 2007 var sjukefråværet 9,0 %. Korttidsfråværet er svært lågt (om lag 1 %). Langtidsfråværet dreg sjukefråværet opp. For mange av dei som er langtidssjuke, er uføretrygd alternativet. Kommunane i Midt-Telemark hadde ein felles HMS-dag der det blei fokusert spesielt på arbeidsmiljø. Det interkommunale HMS-fagstyret utarbeider eigne HMS-rutinar som dei enkelte kommunane nyttar. Vi har følgt opp tilsette med langvarig sjukefråvær, og dei som står i fare for å bli langtidssjukmelde. Oppfølginga av den enkelte sjukmelde skjer nå i samarbeid med einingsleiaren, personal og NAV. Kommunen er ei I/A- verksemd, og arbeider etter intensjonane i avtala om eit inkluderande arbeidsliv. Det er godkjent plan for seniorpolitiske tiltak for å auke den reelle pensjoneringsalderen. Ordninga er nyleg vedtatt, og vi ser at fleire nå ynskjer å jobbe til dei oppnår vanleg pensjonsalder. Sauherad må bli oppfatta som ein kommune som har ein god arbeidsgivarpolitikk er triveleg som arbeidsplass med eit positivt arbeidsmiljø kan tilby fleksible arbeidstidsordningar har stillingar folk kan leve av gir utfordrande arbeidsoppgåver har konkurransedyktig lønn tilbyr kompetanseutvikling og vidareutdanning har lærlingplassar Avtaleverket for kommunesektoren er rammeprega, og det er opna for meir lokale tilpassingar og lokal fastsetting av lønn. Det er utarbeidd eigen lønnspolitisk plattform for kommunen, denne blir nytta ved lokale forhandlingar. Kommunen har hittil hatt lett for å knyte til seg nye, kvalifiserte medarbeidarar på alle område. Informasjon frå kommunen På kan du finne aktuell informasjon om kommunen tenester, skulane, ledige stillingar, søknadsskjema og anna nytt og aktuelt. Informasjon frå kommunen har før skjedd gjennom aviser, Helsing, folkeutgåva av årsmeldinga for kommunen, og gjennom direkte informasjon/rundskriv frå kommunale einingar. Desse informasjonskjeldene vil vi 5

6 6 også nytte framover i tillegg til heimesida. Har du ikkje tilgang til internett heime, kan du bruke datamaskin på biblioteket eller i kommunehuset. Ressursbruk og økonomi Kort økonomivurdering Dette er å betrakte som rådmannens årsberetning, jf. kommuneloven var igjen et vanskelig økonomisk år for Sauherad, og året endte til slutt med et merforbruk på 2,9 millioner koner. Dette merforbruket må dekkes inn/ nedbetales i kommende økonomiplaner sammen med merforbruket fra 2008 på 3,6 mill kr. Samlet underskudd for Sauherad er nå på 6,6 millioner kroner. Veksten i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) fra 2008 til 2009 blei på 6,2 % når vi justerer for overføring av psykiatrimidlene fra øremerka tilskudd til å inngå i rammetilskuddet med 3,4 millioner kroner. Tilsvarende vekst i frie inntekter fra 2007 til 2008 var på 4,5 %. Kostnadsveksten i kommunesektoren er i 2009 beregnet til 4,1 %. Sauherad kommune blei tatt inn igjen på ROBEK-lista i februar De økonomiske målene for 2009 er ikke nådd. Rådmannen har behov for å minne om at driftsnivået i Sauherad kommune er for høyt i forhold til de inntektene vi har å disponere. Ekstraordinære inntekter for 2009 som krisepakke/tiltakspakke fra staten og ekstraordinært utbytte, er usikre elementer å finansiere løpende og stabile driftsutgifter med. Dette gir ikke Sauherad en bærekraftig økonomisk utvikling. Enhetene har etterlyst stabilitet i budsjettrammene sine. Rammeområdene innenfor skole har fått tilleggsbevilgninger i løpet året på 2 millioner kroner. Tiltakspakka som blei annonsert i februar, utgjorde ekstraordinære merinntekter for Sauherad på Tiltakspakkemidlene avlastet driftsbudsjettet innenfor drift av bygg i Økonomirapporteringene i 2009 har vært kontinuerlig, men rapportering til politisk nivå har vært tertialvis, eller to ganger i året. Første tertial blei behandlet i kommunestyret i juni og andre tertial i september. Kommunestyret blei både i juni og september gjort oppmerksom på at driften lå an til å gi et merforbruk på 5 millioner kroner. Ekstraordinært uttak av utbytte på 1,9 millioner kroner var da ikke kjent. Både skatt, rammetilskudd og finanskostnader blei netto omtrent som rapportert gjennom året. Skatteveksten for landet fra 2008 til 2009 endte på 5,7 %, men det var 0,6 % lavere enn sentrale anslag tilsa. Lokalt for Sauherad blei skatteveksten på 8,2 %. Det er skatteveksten på landsbasis som har betydning for nivået på de frie inntektene for Sauherad. Det er stor forståelse i organisasjonen for å tilpasse seg de gitte, økonomisk rammene og administrasjonens krav om hyppig rapportering og oppfølging. Samtidig har det vært etterlyst stabilitet i den enkelte ramme innenfor det enkelte år. Resultatet på de 10 rammeområdene er vist i egen tabell på neste side. Grep som tilsettings- og innkjøpsstopp oppleves som kortsiktige strategier som ikke gir ønsket effekt. Kommuneloven 48 pkt. 5 sier også at rådmannen i sin årsberetning skal si noe om likestilling mellom kjønnene. Kommunen har ikke likestillingsutvalg, og det er ikke jobbet spesielt med dette som tema i Kvinneandelen i rådmannens ledergruppe i 2009 har vært 20 %. Blant enhetslederne er denne andelen rundt 75 %. Fordeling av rammer Avviket er her målt i forhold til de rammeområdene som kommunestyret har vedtatt budsjettet på for Fra 2010 er budsjettet vedtatt på et nivå som samsvarer mer med våre enhetsstruktur. Avviksrapporteringen under tar hensyn til avsetning og bruk av fond som står ytterst i tabellen over. Det er rådmannens oppfatning at kommunestyret ved budsjettbehandlingen er mer opptatt av tjenestene enn av infrastruktur og fellesutgifter. Kommunen har en kostnadskrevende struktur som krever oppmerksomhet fra administrasjons side og til-

7 Fordeling av netto rammer strekkelig bevilgninger til drift og vedlikehold. De midler som har vært bevilget de senere år til infrastruktur, drift av bygg og administrasjon og fellesutgifter, har ikke vært tilstrekkelige. Det er negative avvik på alle rammeområder med unntak av oppvekst og skole. Oppvekst og skole fikk en tilleggsbevilgning på to millioner kroner i kommunestyremøtet i mars i 2009 (finansiert av økt skjønnstilskudd til barnehager). Innenfor administrasjon og fellesutgifter har en ikke klart å holde budsjettet. Sykepenger i budsjettet var strekt for langt i forhold til hva som viste seg å bli realiteten. Den økonomiske rammen på dette området har i de senere årene hatt negativt avvik, jamfør kommentar i avsnittet over. Negative avvik på rammeområdet for sentraladministrasjonen og fellesutgifter har i flere år blitt finansiert av merinntekter knyttet til tjeneste for integrering og kompetanse gjennom bosettinger seint på året. Det har vært kontinuerlig økonomirapportering gjennom hele Det er nødvendig slik at negative avvik blir dekket opp umiddelbart, enten gjennom bevilgninger, restriksjoner på innkjøp eller ansettelser. Rådmannen mener vårt rapporteringssystem er tilnærmet optimalt. Det i seg selv endrer ikke våre økonomiske utfordringer eller nødvendigheten av å gjøre endringer for å redusere aktivitetsnivået/kostnadsnivået. Merforbruket innenfor barnevern og sosialtjeneste gjelder flere klienter med behov for og rett til økonomisk sosialhjelp, og flere omsorgsovertagelser innenfor barnevernet. Rådmannen minner om økonomirapporteringer til politisk nivå om dette. Barnevern og sosialtjenester dreier seg om rettighetstjenester som i mindre grad kan styres av økonomiske rammer. Merforbruket innenfor pleie og omsorg består av avvik på lønn og sykepenger i forhold til forventning og kravet i budsjettet. Av dette gjelder omtrent halvparten merutgifter knyttet til ressurskrevende tiltak som ikke var planlagt i 7 Fordeling av rammer Tabellen viser de ti netto rammeområdene som kommunestyret har gitt sin ramme til, og hvordan resultatet ble (hele tusen): Regnskap 2008 Regnskap 2009 Budsjett 2009 Avvik i kr Andel % Korrigert Avvik Budsjett regnskap ramme justert Politisk styring , Sentraladm. fellesutg. inkl. fl. arb.* , Oppvekst og skole inkl. PPT og VO , Helsetjenester , Barnevern og sosialtjenesten , Omsorgstjenesten , Plan og forvaltning inkl. brann , Kommunale bygg , Infrastruktur (veg, vann, avl., renov.) , Kultur (inkl. kulturskolen) , sum , *Gjelder avsetning og bruk av bundet driftsfond.

8 8 budsjett. I tillegg har driften ved Sauherad bygdeheim blitt noe dyrere enn budsjettert. Drift av kommunale bygg, infrastruktur, vann, avløp, renovasjon og slam har et merforbruk samlet sett på omtrent 2 millioner kroner. Innenfor drift av bygg er det uspesifiserte effektiviseringskravet på 1,2 millioner kroner ikke håndtert. Tiltakspakkemidler har avlastet dette driftsbudsjettet i Innenfor både vann og avløp er inntektsanslagene i budsjettet oppnådd, men det er påløpt merkostnader i forhold til budsjettet på omtrent kroner. På området for veg er det også et negativt avvik på vel kroner. Dette er noe mer enn rapportert beløp på kr , som tilsvarer rammekuttet eller det udefinerte effektiviseringskravet. Avsatte midler til vann og avløp i 2008 på kr er brukt i De viktigste årsakene til underskuddet er merforbruk av lønnsmidler innenfor pleie og omsorg i forhold til budsjettet, økte utgifter til sosialhjelp, og flere tiltak og omsorgsovertakelser innenfor barnevernet. Udefinerte rammekutt innenfor drift av bygg og veg har vi ikke funnet muligheter til å dekke inn. Folketall og befolkningsutvikling Befolkningsmessig var Sauherad på topp i Vi har i de siste årene hatt et relativt stabilt folketall med en tendens til nedgang. Siden 1992 har folketallet gått ned med 135 personer. Kommunen har tradisjonelt hatt årlig fødselsunderskudd. Dersom kommunen skal opprettholde eller øke folketallet, er vi avhengig av netto tilflytting. Klarer vi ikke å snu tilbakegangen, vil det gjøre utslag på rammetilskuddet og reduksjon i dagens tjenestetilbud. Dette så vi konsekvensen av i årene 2004, 2006 og 2008 ved at rammetilskuddet gikk ned med henholdsvis 3,6; 2,4 og 1,8 mill til sammen nærmere 8 millioner kroner. Her blei det en systemendring i 2004 i forhold til tidligere fordi nedgang i folketall tidligere ikke fikk umiddelbar effekt slik det gjør nå. Befolkningsutvikling Utvikling i folketalet Pr Når vi ser befolkningsvekst på landsbasis, som ikke blir kompensert med mer penger inn i rammetilskuddet, får dette slike utslag som vi ser i Sauherad. Fra og med 2006 blei det en egen kompensasjonsordning som skulle avhjelpe tapet i noen grad, men den dekker ikke tapet mot inntektsutjevningen, og den utgjør omtrent halvparten av tapet for Sauherad sin del. Kommunen har som strategi å utvikle tjenlige næringsarealer og attraktive tettesteder med etterspurte boarealer for å snu den noe negative befolkningsutviklingen med påfølgende bortfall av inntekter gjennom inntektssystemet. Utvikling av næringsarealet på Brenna er et element som rådmannen er sikker på vil virke positivt på utviklingskraft og bosetting i kommunen. Regnskap og økonomisk analyse Her vil en konkret se på regnskapet og de viktigste trekk ved utviklingen i kommunens økonomi de senere årene: investeringer låneopptak og utvikling i lånegjeld

9 driftsregnskap med utgifts- og inntektsfordeling utvikling i inntekts- og formueskatt utvikling i rammeoverføringer fra staten utvikling i netto driftsresultat utvikling i fondskapital Investeringer Kommunen har i løpet av året investert for nærmere 22 millioner kroner. De største prosjektene er: Helsesenteret 5,8 mill. kr Gvarv samfunnshus 6,5 mill. kr Ikt 2,0 mill. kr NAV-bygget 2,6 mill. kr Veg og trafikkløsninger 1,9 mill. kr Steds- og næringsutvikling 0,9 mill. kr Skole og barnehager 0,7 mill. kr Kirke 0,5 mill. kr Aksjer 0,4 mill. kr Vann og avløp 0,3 mill. kr Detaljert prosjektoversikt er med i noteoppsettet i regnskapsdokumentet. Investeringsregnskapet blei saldert med bruk av «ikke finansiert» med 1,2 millioner kroner. Viser til regnskapssaken hvordan dette foreslås dekt inn. Vi har klart å følge opp prosjektene bedre i 2009, men kommunen har mange og små prosjekter 27 totalt i 2009 som gjør at vi ikke har kapasitet til følge opp alle disse på en god nok måte. Spesielt gjelder det de mindre prosjektene. Kommunen har ikke solgt grunn eller eiendommer i Slike salg og bruken av inntekter fra dem skal disponeres og godkjennes av kommunestyret. Dersom prosjektene blir dyrere enn budsjettert, må vi øke låneopptak. Kommunen har ingen frie midler til investeringer. Låneopptak og lånegjeld Inkl. låneopptak på 3,75 millioner blei vedtatt i desember, men faktisk er lånet først tatt opp i Av økningen i lånegjelden på vel 33 millioner kroner er vel 20 millioner knyttet til investeringer i 2009, noe til startlån og nærmere 10 millioner kroner er knyttet til oppgjør av lån fra likviditetsreserven. Kommunene var pålagt å ordne opp i dette i løpet av Ubrukte lånemidler, eller bevilgede midler til prosjekter som ikke er ferdig eller står på vent, er på 16,5 millioner kroner ved utgangen av Det er 4 millioner kroner høyere enn i Jeg viser ellers til notene til regnskapet som viser hvert prosjekt spesifisert på bevilgning i 2009, brukt i 2009 og til senere bruk i Det er betalt avdrag på 8,5 millioner kroner i Det er det minste vi kan betale ifølge gjeldende regelverk om minimumsavdrag. Dette inkluderer avdrag på formidlingslån med vel én million kroner. Lånegjelden har de siste årene jevnet seg ut, og har fra 2008 til 2009 økt med 33 millioner kroner. Lånegjelden i Sauherad i forhold til driftsinntektene har vært økende, jamfør tall i Kostra-tabell. Sauherad ligger også over Kommunegruppe 2, Telemark og landsgjennomsnittet i lånegjeld per innbygger. Utvikling i lånegjeld Låneopptak og lånegjeld (mill.kr) ,5 209,0 244,3 256,6 289,0* *inkl. låneopptak 3,75 mill vedtatt i desember. Faktisk er lånet først tatt opp i

10 10 Av vår lånegjeld er ca. 19 millioner kroner knyttet til lån i forbindelse med formidling av lån. Skolepakkeprosjekter (bare rentekompensasjon) utgjør omtrent 16 millioner kroner. I tillegg er ca. 65 millioner kroner direkte knyttet til utbygging av diverse boligformål som boliger for psykisk utviklingshemma, omsorgsboliger osv. Vi har kompensasjon fra staten for renter og avdrag på til sammen 2,6 millioner kroner. Dette gjelder spesielt eldresatsinga, omsorgsboliger innafor psykiatrien og skolepakkeprosjekter. Kommunen har valgt en forvalter til å håndtere låneportefølje vår. Kommunens lån med flytende rente er knyttet opp til 3 mnd Nibor. Gjennomsnittlig rente på våre lån i 2009 var 4,5 %, mot 5,1 % i Forholdet mellom lån med fast rente og lån med flytende rente er omtrent 53/47 ved årsskiftet. Mens det var 41/59 ett år tidligere. I løpet av året er det konkurranseutsatt lån, og det er oppnådd gode priser. Det kommunale lånemarkedet preges av sterk konkurranse. Sauherad kommune benytter flere kilder for billig kommunal kreditt. Kommunen benytter både Kommunalbanken, Klp og Husbanken. Det kommunale utlånsmarkedet har vært noe preget av utlånstopp fra Kommunekreditt, men dette ser ut til å være løst siden de igjen har begynt å låne ut penger i Markedssituasjon er normalisert for kommunene igjen. I 2009 har sentralbankene over hele verden redusert sine styringsrenter. I 2009 har renten vært på et lavt nivå. I Norge nådde styringsrenten bunnen den 17. juni med et nivå på 1,25 %. Denne renten holdt Norges Bank frem til 28. oktober 2009, da den blei hevet med 1,5 %. Den 16. desember blei styringsrenten på nytt hevet med 0,25 prosentpoeng slik at den nå er 1,75 %. Sauherad har i praksis ingen annen måte å finansiere investeringer på enn lån, eller eventuelt gjennom tilskudd i statlig styrte satsingsområder, jamfør omsorgsboliger, sykehjem og skolepakkeprosjekter. Driftsregnskap Tabellen nederst på neste side viser hvordan midlene blir fordelt mellom de enkelte tjenestene i Sauherad i forhold til andre kommuner (kommunegruppe 2), Telemark og gjennomsnittet for landet. I kommunegruppe 2 er kommunene karakterisert som små og mellomstore med høye bundne kostnader og middels frie inntekter. Dette gjelder for eksempel Drangedal, Seljord og Kviteseid for å nevne noen Telemarkskommuner. Gruppen består av 68 kommuner til sammen. Sauherad er flytta fra kommunegruppe 1 til 2 fra Denne nye gruppen har høyere frie inntekter enn hva som var tilfelle i kommunegruppe 1. Det kan stilles spørsmål om kommunegruppe 2 er noen god målestokk siden de har millioner mer i frie inntekter enn Sauherad. Vi har foreløpig valgt å følge den inndelingen som SSB har gjort. Når det gjelder barnehage i 2009, er vi noe under eller omtrent på nivå med Telemark og kommunegruppe 2. Fordeling av kostnader til flerbruksbygg påvirker kostnadsbildet. Ingen endringer i vår barnehagestruktur i I 2009 dekker skjønnsmidlene på barnehage en større andel av kommunens kostnader enn året før. Skjønnsmidlene til barnehagesatsingen økte med 1,1 millioner kroner fra 2008 til Når det gjelder utgifter til undervisning (bare funksjon 202) ligger vi over Telemark, kommunegruppa og over landsgjennomsnittet. På helse bruker vi mer enn i 2008, og vi ligger i 2009 over Telemark og landet. Bortfall av øremerket tilskudd til psykiatri (overført til rammetilskuddet i 2009 med 3,4 millioner kroner) utgjør over 800, kroner per innbygger, slik at det forklarer mye av økningen i Sauherad fra 2008 til Utgifter til pleie- og omsorgstjenester ligger lavere enn både landet, Telemark og gjennomsnittet i gruppe 2. Tiltak for mennesker med PU inngår i tallene for pleie og omsorg. Det samme gjør tilskuddet til ressurskrevende brukere (som er på 4,6 millioner kroner i

11 2009). Sosialtjenesten inneholder tall for flyktningbosetting. Vi har forholdsmessig høye kostnader på dette området. Vi har høyere utgifter i 2009 enn i 2008, og ligger over både Telemark, landet og kommunegruppe 2. Utgiftene til administrasjon, styring og fellesutgifter inneholder også kostnader til politisk styring. Økning fra 2008 til 2909 skyldes at tomme lokaler på den gamle bygdeheimen skal føres som administrasjonslokaler (funksjon 130 adm.lokaler). Vi har høyere utgifter enn Telemark og landet utenom Oslo, men lavere enn kommunegruppe 2. På kultur bruker vi mindre enn både landet, Telemark og kommunegruppe 2. Innenfor barnevern bruker vi mer enn alle andre i tabellen. På kostnader til eiendomsforvaltning ligger vi over Telemark og landet, men lavere enn kommunegruppe 2. Forskjellene er ikke store. Denne indikatoren blei innført i Artsfordelte driftsutgifter Diagrammet under og tabellen øverst på neste side viser hvordan utgiftene i Sauherad kommune fordeler seg på lønn, kjøp av varer og tjenester, renter og avdrag mv. Forskjellene er marginale i forhold til forrige år. Lønnsandelen er 57 %. 11 Fordeling av midler mellom ulike tjenester Sauherad Sauherad Telemark Komm.gr 2 Landet u. Oslo Noen hovedtall: netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene -0,9-1,7 2,9 3,5 2,7 langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene 195,1 195,4 185,2 180,9 175,9 frie inntekter i kroner pr. innbygger Prioritering netto dr. utg. barnehage i kr pr. innbygger 1-5 år netto dr. utg. undervisning i kr pr. innbygger 6-15 år netto dr. utg. helsetjenester i kr pr. innbygger netto dr. utg. pleie og omsorgtj. pr. innbygger netto dr. utg. sosialtj. i kr pr. innbygger netto dr. utg. adm, styring og fellesutg. pr.innbygger netto dr. utg.til kultursektoren pr. innb. i kr netto dr. utg. barneverntj. i kr pr. innbygger 0-17 år Netto dr. utg. komm. eiendomsforvaltning viser til: Tall offentliggjort

12 12 Artsfordelte driftsutgifter 2008 % 2009 % endr. lønn inkl. sos. utg. 168, , kjøp av varer og tj. til komm. egenprod. 58, , kjøp av varer og tj. som erstatter komm.egenprod. 20,0 7 24,8 8 1 overføringsutgifter 16,5 6 18,7 6-1 finansutgifter 0,1 0 0,1 0 0 renteutgifter 14,2 5 12,4 4-1 avdragsutgifter 7,0 2 7,4 2 0 avskrivninger*) 11,9 4 12,3 4 0 overskudd (inndekning underskudd og mindre forbruk) avsetning til fond 2,7 1 2, , , Artsfordelte driftsinntekter Tabellen under og figuren til høyre viser hvordan Sauherad kommune finansierer sin virksomhet. Artsfordelte driftsinntekter mill. kr 2008 % 2009 % endr. % salgs- og leieinntekter 43, , refusjoner 68, , overføringer 21,3 7 22,5 7 0 renteinntekter 4,8 2 1,1 0-1 avdragsinntekter 0,1 0 0,1 0 0 skatt 69, , rammetilskudd 70, , utbytte 1,8 1 5,4 2 1 bruk av fond 1,9 1 2,4 1 0 underskudd 3,6 1 2,9 1 0 bruk av tidligere års overskudd 1,6 1 0,0 0-1 avskrivninger 11,9 4 12, , ,

13 Utvikling i inntekts- og formuesskatt (i mill kr) ,5 67,5 67,3 69,6 75,4 Utvikling i inntekts- og formuesskatt Skatteveksten i Sauherad fra 2008 til 2009 blei positiv med 8,2 %. Sentrale signaler tilsa vekst på vel 6,4 %, men landsveksten endte på 5,92 %. Skatteinntektene viste tidlig på høsten stor vekst utover anslagene, men det flatet ut og sviktet mot slutten av året. Sauherad er en såkalt minsteinntektskommune, slik at den skatteinngangen vi har under landsgjennomsnittet, får vi kompensert gjennom rammetilskuddet. På denne måten er det skatteingangen i landet som har mest betydning for nivået på de frie inntektene for oss, fordi vi oppnår denne kompensasjonen gjennom inntektsutjevninga i inntektssystemet. Utvikling i rammeoverføringar frå staten Skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2009 var på 5,4 millioner kroner, mot 4,7 millioner kroner i Når en sammenlikner med tidligere år, må en korrigere for trekk i rammetilskudd som følge av innføring av momskompensasjon på kjøp av varer og tjenester til kommunen på ca 6 millioner kroner (systemendring). Merk den store nedgangen på 3,6 mill kr i Den skyldes endring i folketall og sammensetningen av befolkningen. Likviditetsmessig er vi betraktelig bedre stilt, fordi oppgjør av tidligere bruk av likviditetsreserven blei gjort opp i 2009 med nærmere 10 millioner kroner. Sauherad har nå beveget seg over streken i forhold til arbeidskapitalen. Kassakreditten var i 2009 på 10 millioner kroner. Denne blir godkjent av fylkesmannen for ett år av gangen. Den vurderes på nytt som en del av regnskapssaken, spesielt i forhold til nivået på akkumulert underskudd. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet og evne til å betale regninger til forfall. Kommunen har evne til å betale regninger til forfall gjennom sin kassekreditt så lenge kommunen har akkumulert underskudd. Pålegg (forskrift) til kommunene om oppgjør av tidligere bruk av likviditetsreserven. For Sauherad utgjorde dette et låneopptak på 10 millioner kroner som styrket kontantbeholdningen/likviditeten, og derigjennom styrket arbeidskapital. Utvikling i rammeoverføringer fra staten (i mill kr) ,7 57,1 61,7 66,9 70,6 82,5 Utvikling netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene kommunen klarer å benytte til avsetning til senere bruk (fond) eller overføring egenfinansiering investeringer.

14 14 Utvikling netto driftsresultat (i mill kr) Kommunens fondskapital (i mill kr) ,6 11,4-4,5-2, ,5 11,2 6.,3 7,2 7,9 Utvikling i netto driftsresultat dvs. midler som det er knyttet spesielle forutsetninger når de tas i bruk, for eksempel øremerkede ubrukte statstilskudd. Kommunen har få eller ingen fond å «støtte» seg på likviditetsmessig. Kommunen må derfor bruke likviditetslån og utvide dette straks den økonomiske situasjonen forverrer seg. Anbefalt resultatgrad netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter fra bl.a. KS er 3 %. Resultatgraden for oss i 2009 er på 0,9 % mot 1,7% i I 2007 var på den på 4,6 %. Resultatgraden i Kommune-Norge var på 2,8 % i 2009 (foreløpig rapporterte tall i Kostra per 15. mars 2010). KS betrakter en kommunes økonomi i ubalansen dersom resultatgraden er dårligere enn 3 %. Kommunen vil da fort havne i en alvorlig økonomisk krise straks noen forutsetninger endrer seg. Dette er en beskrivelse som Sauherad kjenner seg igjen i. Politisk styring Kommunestyret er det øvste politiske organet. Kommunestyret får innstillingar frå formannskapet eller dei to utvala Utval for oppvekst og omsorg og Utval for næring, plan og teknikk. I spesielle saker kan kontrollutvalet gi innstilling til kommunestyret. Den politiske styringa skjer meir og meir gjennom prosessar og planar enn gjennom enkeltsaker. Samla sett fører dette til reduksjon i talet på enkeltsaker. Kommunens fondskapital Fondskapitalen har økt med kroner fra 2008 til Dette gjelder i hovedsak at avsetning av øremerket tilskudd til funksjonshemma flyktninger er større enn bruken, og avsetning av ekstraordinære avdrag på startlån (innfridde/refinansierte lån) som skal brukes til ekstraordinær nedbetaling (avdrag) i Den totale fondskapitalen består av bundne fond,

15 Oversikt over møte/saker i utvala Kommunestyret 7/102 7/94 7/82 Formannskapet 8/63 10/85 9/72 Utval for oppvekst og omsorg 5/41 7/56 6/38 Utval for næring, plan og teknikk 8/68 10/7 8/45 Interkommunalt samarbeid Kommunane Nome, Bø og Sauherad har danna ein felles, formell region, Midt-Telemark. Midt-Telemarkrådet er sett saman av ordførarane, rådmennene og ein person utpeika av opposisjonen i kommunestyret. Midt-Telemarktinget er sett saman av formannskapa i dei tre kommunane. Det er vedtatt å samarbeide på følgjande område Felles kraftverk med kontor på Ulefoss. (Er etablert) Felles barnevern med kontor på Gvarv. (Er etablert) Felles næringsselskap med kontor i Bø. (Er etablert) Kontor for regionrådssekretæren i Bø. (Er etablert) Felles IKT-avdeling for dei tre kommunane med base i Bø. (Er etablert) Felles næringsareal blir utvikla på Brenna på grensa mellom Bø og Sauherad. (Er under arbeid) Felles breiband for datakommunikasjon. (Er etablert) Felles medisinfagleg rådgivar. (Er etablert) Felles kompetansesenter for landbruk osv. med base i det tidlegare BSE-bygget på Brenna mellom Gvarv og Bø. (Er etablert) Felles legevaktsamarbeid. (Er under arbeid) Senter for arbeidsmiljø i Midt-Telemark (SAMT), Bø Det er utarbeida felles visuell identitet for Midt-Telemark. Denne kan også brukast av bedrifter og organisasjonar. Designmanual og logomappe kan lastast ned frå Fellesutgifter/sentraladministrasjonen I sentraladministrasjonen var det om lag 15 årsverk i 2008 fordelt på rådmannskontor/fellestenester/økonomikontor, sentralbord/arkiv. Den tidlegare sentraladministrasjonen og dei ulike etatane er meir og meir integrerte til ei eining. Samla sett har talet på tilsette ved kommunehuset gått ned dei siste åra samstundes som stillingar har stått ledige under permisjonar. Budsjettet for dette området inneheld alt som vedkjem flyktningarbeidet. Kommunen har vidareutvikla eiga internettside der vi legg ut informasjon om tenester og hendingar. Kommunen er med i fellesprosjektet «ekommune 2012», som skal gjere det enklare for publikum å få kjennskap til dei kommunale tenestene på nettet. Dei fleste kostnadene til telefon, datalinjer, post, bedriftshelseteneste, revisjon osv. blir for alle einingane kostnadsført over rekneskapen til sentraladministrasjonen. Flyktningar Kommunen har utarbeidd plan for mottak av flyktningar med tanke på busetting. I gjennomsnitt tar kommunen imot 15 personar per år. Det er nå om lag 80 flyktningar i integreringsfasen i kommunen. Det er etablert arbeidsplassar i kommunal regi for flyktningar der dei får kjennskap til norsk arbeidsliv. I tillegg er det etablert ei eiga kvinnegruppe. Kommunen har ein partnarskapsavtale med Røde Kors. Det betyr at vi samarbeider om leksehjelp, flexid, humanitære forum og flyktningguide. Om lag 150 av dei som bur i kommunen, har bakgrunn som flyktningar. Flyktningtenesta og vaksenopplæringa er nå formelt slått saman til ei eiga eining som har fått namnet Tenestene for integrering og kompetanse (TIK). TIK kjem seinare til å bli samlokalisert og arbeider etter lov om introduksjon. 15

16 16 Oppvekst Grunnskolen I 2009/10 hadde vi 5 grunnskolar, men 4 administrasjonar, med til saman 538 elevar. (Akkerhaugen 65, Nordagutu 24, Hjuksebø 83 og Gvarv med ungdomsskolen 376. Ungdomsskolen åleine har 188 elevar. Det var 9 meir enn året før. Året før var det ein nedgang på 27 elevar. Om lag 40 elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn fekk særskilt norskopplæring. Elevane representerte mange ulike språkgrupper. Gjennomsnittleg gruppestorleik er 10,6 og 9,3 elevar per lærarårsverk. Grunnskolen er inne i ei rivande utvikling i samband med innføring av Kunnskapsløftet. Det skjer ei omfattande etter- og vidareutdanning av leiarar og lærarar. Relativt mange elevar har behov for ekstra hjelp. Det varierer frå år til år i små kommunar. Alle skolane har skolefritidsordning (SFO). Det blir gitt SFO-tilbod også i skoleferiane, men ikkje alltid ved heimeskolen til eleven. 106 elevar brukte ordninga i fjor, mot 116 året før. Hjuksebø, Nordagutu og Akkerhaugen er alle oppvekstsenter. Det vil seie at anlegga har skole, SFO og barnehage med felles leiing. I tillegg har vi Sauar Friskole med 28 elevar. 19 av desse høyrer heime i Sauherad. Dei andre kjem frå nabokommunane. Denne friskolen blei etablert Vi har elles i gang mange interkommunale og kommunale prosjekt. Det er mykje samarbeid med Nome og Bø. Barnehagar Barnehagane er som grunnskolen inne i ei rivande utvikling. Det kom ny rammeplan frå , noe som førte til etterutdanning og bruk av prosjekt i barnehagesektoren. Barnehagane er no blitt overført til Kunnskapsdepartementet og er ein del av utdanningstilbodet. Kommunen driv fylgjande barnehagar: Gvarv barnehage Hjuksebø barnehage og skole Nordagutu skole og aktivitetssenter Akkerhaugen barnehage 120 plassar 32 plassar 28 plassar 30 plassar Gvarv barnehage er nå barnehagen for heile Nes og har sju avdelingar fordelt på fire stader. (Avdeling Gvarv 3 avdelingar, Gunheim 1 avdeling, Gvarvmoen 1 avdeling og Hørte 1 1/2 avdeling. Barnehagane gir tilbod om delte plassar, slik at talet på barn i barnehagane er større enn det talet på plassar syner. Frå fekk vi ny mellombels barnehage på Gvarv i dei tidlegare lokala til Tingretten, Gvarvmoen barnehage, med 17 plassar. Sauherad har såleis hatt full barnehagedekning frå og alle som har rett på plass, har fått plass. Kultur Kommunen samarbeider med Sauherad kulturnettverk (samanslutning av lag og organisasjonar i Sauherad) om fleire arrangement, og det største er Sauheraddagene der marknadsdagen er høgdepunktet. Vi støttar Kartfestivalen som på alle måtar blei eit godt arrangement også i Sauherad kommune har også vore aktiv i etableringa av Norsk Eplefest og bidrar med administrasjon av denne. Evju Bygdetun er eit levande museum og ein viktig bidragsytar i Sauherad kommune når det gjeld turisme, undervisningsopplegg i forbindelse med Den kulturelle skolesekkens lokale del og Evjuspelet. Det blei framført for 3.gong i Evju Bygdetun er ein viktig samlingsstad for folk i Sauherad kommune. Utvalet for oppvekst og omsorg har delt ut følgjande midlar til lag og organisasjonar i 2009: Tilskot til ungdomsklubbar kr Tilskot til barne og ungdomsarbeid «

17 Tilskot til idrettsarbeid «Tilskot til korps «Tilskot til Lokalhistorisk arkiv «Tilskot til Folkemusikkarkivet «Alle lokale kulturhus «Allm. kulturarb. (tilskot/garanti, kulturpris) «Kartfestival, Viser ved kanalen «Skulpturparken Patmos «Vaksenopplæring utanom skole «Sauheraddagane «Til saman kr Kommunen prioriterer tilskot til lag som driv kulturtiltak for barn og ungdom, og til arbeidet med ungdomsklubbar. Evju Bygdetun har museumsstyrar i 61,5 % og er eit halvoffentleg museum. Utgiftene til museumsstyraren blir dekt av kommunen, bl.a. gjennom offentlege tilskot. Museumsstyraren har også ein del oppgåver utanom Evju, bl.a. i kulturskolen (15 %), gjennom kyrkja (barnekoret Korintene) og i kulturadministrasjonen. Evju Bygdetun er ikkje ein del av Telemark Museum, men får eit tilskot frå fylket på kr per år. Kulturprisen for 2009 blei tildelt Randi Gjerdrum for arbeid med å etablere Sauherad Samtun, arbeid med å få i stand kjernehuset og økolandsbyen, og hennes sosiale engasjement. Det blei ikkje løyvd spelemidlar i 2009 Kulturskolen Kulturskolen hadde 212 elevar i alderen 4 til 19 år. 22 elevar stod på venteliste, og 9 av desse var heilt utan tilbod. Dansegruppene i samarbeid med folkehøgskolen på Sagavoll har vist seg å vere eit særs populært tilbod. I tillegg til musikkfag har skolen tilbod innan drama og bilde. Dette er eit samarbeid med grunnskolane, barnehagane, flyktningkontoret, psykiatrien, og med Bø og Nome kommunar. Lærarane i kulturskolen har også ein del undervisning i andre musikkskolar. Vi har dirigentar og instruktørar til det frivillige musikklivet, særleg er det eit tett samarbeid med Gvarv skolekorps. Det blir arrangert ein del kurs i helgene. Biblioteket Sauherad folkebibliotek er eit kombinert skole- og folkebibliotek plassert ved Sauherad ungdomsskole på Gvarv. Biblioteket låner ut bøker, lydbøker tidsskrift, aviser, musikk og filmar med meir og har auka utlånet samanlikna med året før. Det er sitjeplassar med bord og fire maskiner (deriblant tre nye) med tilgang til internett for publikum, tilgang på generell informasjon, ei lita barneavdeling og lokalhistorisk arkiv. Det er ein del møteverksemd for lag og organisasjonar på kveldstid, deriblant lokalhistorisk arkiv, slektgranskingsgruppe og historielaget. Likevel er det rom for at fleire nyttar biblioteket både i den ordinære opningstida og elles til arrangement og møte. Opningstidene til folkebiblioteket vart utvida med 9,5 timar frå og med hausten Noko av opningstida i folkebiblioteket er dermed felles med skolens bruk av biblioteket, ettersom skolen har tilgang til biblioteket heile skoledagen. Sauherad folkebibliotek er no opent tysdag og torsdag i tida og onsdag Kyrkjer Fellesrådet fekk i 2009 eit driftstilskot på 3,2 millionar kroner mot 2,5 millionar året før. Kommunen yter også ein del tenester til drift av kyrkjeadministrasjonen (kontor, telefon, rekneskapstenester osv.). Det er utarbeidd plan for vedlikehald av kyrkjene. Kommunestyret har godkjent opptak av lån for utbetring av kyrkjebygga, og arbeidet er nå i gang. 17

18 18 Sosiale tenester (NAV) og barnevern Bemanninga innanfor barnevern og sosialtenester var den same som året før. Vi har nå fått felles tenester for barnevernet i Midt-Telemark. Det har fått plass på Bygdeheimen på Gvarv og har om lag 12 årsverk, medan det er 4,7 årsverk i sosialtenesta som no er ein del av det nye NAV-kontoret i kommunen. Talet på klientar har auka det siste året og fleire treng meir hjelp. Utgiftene til sosialstønad var i ,7 millionar kroner mot 2,7 millionar i Det er fleire unge klientar som har behov for tenester frå sosialkontoret. Det er ingen dramatisk auke i arbeidsløysa sjølv om det er internasjonal finanskrise. Arbeidsløysa er no i august ,9 % mot 2,7 % i august Barnevernet klarte ikkje å behandle innkomne saker i 2009 innanfor dei fristane som gjeld. Det er akseptert av alle samarbeidskommunane at bemanninga ved kontoret kan utvidast med ei stilling (fast vikar). Utgiftene til administrasjon av barnevernet var som året før på 1,9 millionar. Utgiftene til førebyggande barnevernsarbeid, institusjon/fosterheimar og ettervern gjekk opp frå 3,9 millionar i 2008 til 5,2 millionar i Tala viser at utfordringane innan denne sektoren er stigande. Slik vi ser det, er felles barnevernteneste for dei tre Midt-Telemark-kommunane ei god løysing. Startlån Kommunen har etablert eiga ordning med lån til unge og andre som treng hjelp til finansiering av bustad. Kommunen kan også yte tilskot til eldre/uføre som treng hjelp til utbetring av hus. Kommunen har lånt ut i alt 20 millionar kroner fram til og med Låna er finansiert ved kommunale lån i Husbanken. Kontakt kommunehuset dersom du er interessert i opplysning om lån. Bustøtte Kommunen har bustøttekontor/nav der ein kan få hjelp og rettleiing til å fylle ut søknadsskjema og ev. klage. Bustøttekontoret vidaresender søknadene til Husbanken. Dette er ei ordning der ein kan få støtte til buutgifter, og er for dei med låg inntekt, minstepensjonistar, uføre, einslege med og utan barn og sosialklientar. I 2009 var det 115 familiar/personar som fekk bustøtte, mot 113 året før. Samla blei det overført 2,6 millionar kroner mot 2,5 millionar året før. I gjennomsnitt fekk kvar mottakar kroner. Pleie og omsorg Det er gjennomført ny organisering av Pleie og omsorg fra og med 2009 for å løse utfordringene i pleie- og omsorgstjenesten. Den alminnelige eldreomsorga er nå samlet i en enhet. Øvrige helsetjenester er skilt ut i en egen enhet som vi kaller Helse- og rehabiliteringsenheten. Veksten i behovet for tjenester innen dette området krevde deling av dette feltet. En leder har full fokus på eldreomsorg, en annen leder har fokus på de øvrige tjenestene og de personer som har behov for rehabilitering. Under pleie og omsorg har vi nå Bygdeheimen, Furumo og Furuheim samt den åpne tjenesten. Det nye sykehjemmet har 24 plasser pluss et ekstra rom som nyttes til spesielle behov. Dette er inklusive de 5 plassene som Bø disponerer. Gjennom hele sommeren 2010 har det vært overbelegg på bygdeheimen. Vi har benyttet dobbeltrom ved flere anledninger. I tillegg har vi også måttet leie plasser i andre kommuner for kortere perioder. Dette er et virkemiddel for å imøtekomme de forsvarlighetskrav som myndighetene stiller til kommunen. (Forsvarlig tjeneste) På Furumo, fløy B, har vi 8 skjerma plasser for personer med demens. Der har vi siden desember 2009

19 hatt 9 demente boende. Den niende bor på et hvilerom. Furumo består forøvrig av 16 omsorgsboliger. Furuheim består av 26 omsorgsboliger. I noen av dem kan det bo ektepar. På Furuheim er det i tillegg et rom vi kaller «hybelen». Det benytter vi for personer som har krav på avlastning. Helse og rehabilitering Denne eininga har ansvar for tenester for folk med PU, personar med spesielle behov for tenester, psykiatri, fysioterapi og helsestasjon. Talet på personar med behov for desse tenestene har auka dei siste åra, og det vil halde fram dei nærmaste åra. Det er i dag behov for nye bustader til personar med bistandsbehov, og desse vil også ha behov for eit arbeids-/aktivitetstilbod. Aktivitetssenteret held til i den gamle bygdeheimen, og har også fått nye brukarar av tilbodet. I arbeidet med å gi barn og unge så gode oppvekstvilkår som mugleg, er det etablert eit tett samarbeid mellom helsesøstertenesta, barnevernet, psykiatritenesta, fysioterapien/ergoterapien, den pedagogiskpsykologiske tenesta og skulen/barnehagen. Legetenesta Kommunen har nå godkjente stillingsheimlar for 4 legeårsverk. Dei driv for eiga rekning i Helsesenteret. Det er legevaktsentral på Notodden knytt til Notodden sjukehus. Sauherad og Bø er eit legevaktdistrikt frå kl til Kl til er kommunane knytt til Blefjell legevakt på Notodden. Kommunen hadde i % driftstilskot til den private fysioterapitenesta på Akkerhaugen, 75 % driftstilskot til Sauherad fysioterapi på Gvarv, 50 % tilskot til psykomotorikar og 50 % driftstilskot til fysioterapeut på Furuheim. Infrastruktur Viktige infrastrukturtiltak i 2009 vart gjennomført av Statens vegvesen og andre. Kommunen var samarbeidspart (sjå eigne oppslag om veganlegg og næringsareal). Infrastrukturen er generelt prega av låge budsjettrammer både til drift og investering. Kommunale vegar Kommunen har ca. 60 km med kommunale vegar for det meste med grusdekke. Budsjetta gjev ikkje rom for det som trengst til vedlikehald og fornying av vegar og gatelys. Vi fikk lagt mykje asfalt i 2009, og dette gav ei etterlengta standardheving mange stader, men viktige, prioriterte strekningar står att i påvente av ny investeringsevne. Kommunestyret har i 2009 også vedtatt ei generell satsing på vegopprusting, og dette må følgjast opp med prioritering i budsjettet før etterlengta løft kan skje. Vatn Dei fire vassverka i kommunen er baserte på grunnvatn med pumpeverk og i alt ca. 70 km med vassleidning. Drikkevasskvaliteten er svært god, men for mange storhushald har høgt kalkinnhald i mange år skapt ulemper. Den nye hovudbrønnen ved Nedre Sauherad vassverk har etter ca. 3 års drift lågare kalkinnhald enn dei eldste brønnane ved dette vassverket, men har i 2009 vist ein viss auke i kalsiuminnhaldet. Vi arbeider med alternative løysingar for å redusere kalkinnhaldet. Det er viktig at vasskvalitet blir tatt omsyn til ved aktuelle installasjonar av anlegg som brukar vatn. Det er planar om styrkt overføringsnett for å få ei samla løysing som dekkjer dei områda som kommunestyret meiner bør dekkjast. Avklaring av kva for eigedomar som etter plan- og bygningslova skal knytast til offentleg nett, er ikkje fullført. Ei slik avklaring er viktig 19

20 20 for å oppnå ei rettferdig handsaming frå kommunen si side. Kloakkar Kommunen har fire fullverdige kloakkreinseanlegg som treng fornying og sanering da dårleg tilstand på enkelte leidningsstrekk framleis fører til at overvatn går inn på reinseanlegga. Auka busetting vil kunne krevje tiltak i leidningsnett og anlegg for å auke kapasiteten. Vi har strekningar som på grunn av manglande finansiering ikkje er utbetra eller lagt til rette for ønskt utvikling. Renovasjon og slam Drift av renovasjon vert nå gjort av Irmat. Sortering av avfallet er viktig for økonomien i renovasjonsordninga, og er ein god måte å ta vare på ressursane på. Papp, papir, glas og metall går til attvinning, matavfall til kompostering, og restavfallet til Irmats deponi i Notodden kommune. Det er utplassert containerar for glas og metall i tettstadene enkelte stader også for papir. Ved Sunde Transport på Akkerhaugen og Irmat på Notodden kan alle fraksjonar unntatt matavfall leverast. Dei fleste husstandane sorterer godt. Hald fram med det! Det er høve til heimekompostering. Kontakt Irmat for informasjon ( Dette gir ein liten reduksjon i avgifta, og det er eit godt miljøtiltak for den som har høve til slik kompostering og kan nytte jorda. Brann og feiarvesen Midt-Telemark brann- og redningsteneste har kontor i Nome og brannstasjonar i tettstadene Gvarv, Bø, Lunde og Ulefoss. Til kvar stasjon er det knytt brannmannskap og røykdykkarar på deltid. Feieordninga er lagt om til meir tilsyn med piper og eldstader og feiing etter vurdering. Derfor vert ikkje alle pipene feia kvart år. Eldstader er ei hyppig årsak til husbrannar totalt sett i landet. Beredskap I tillegg til brannvernfunksjonen har kommunen også ei «samfunnsberedskapsrolle» i samband med kriser og større ulykker. Kommunen har i samarbeid med fylkesmannen og nabokommunane laga planar og system for å takle slike situasjonar. Dette er ei av mange oppgåver ein kommune har, og som syner seg å vere viktig når hendingar oppstår. Kommunale bygg Ansvaret for drift av kommunale bygg er samla under Driftseininga (reinhald, vaktmeister, strøm og vedlikehald). Samordning av denne drifta har som mål å gi gevinst gjennom systematisk drift, vedlikehald og forvaltning. Leiinga av dei einskilde einingane skal ha fullt fokus på tenestene. Kostnadene er for store i høve til kommunens økonomiske evne, og stram økonomi krev meir effektiv utnytting av bygga enn i dag. Driftseininga har i samarbeid med ei rekkje andre instansar eit eige prosjekt med arbeidstrening, mellom anna for folk som treng språkopplæring i arbeidssamanheng. Dette har gitt gode resultat, og mykje godt arbeid blir utført, mellom anna stell av uteområde og bygg. Plan og forvaltning Eining for plan og forvaltning dekkjer byggesak, oppmåling, regulering/arealplanlegging og miljøarbeid. Her inngår mellom anna trafikksikring og tettstadsutvikling. Mykje av dette arbeidet er langsiktig, og særleg arealplanarbeid tek tid. Dette er viktige felt i arbeidet med