Adressering av publikasjoner - utfordringer i rapporteringssammenheng

Transkript

1 Adressering av publikasjoner - utfordringer i rapporteringssammenheng Inger-Lise Schwab og Magnus Otto Rønningen Forskningsadministrativ avdeling Universitetet i Oslo

2 Adressering av publikasjoner I. Rapporteringskrav - Adresseringsprinsippet II. Utfordringer med forfatteradresser III. Kvalitetssikring før rapportering IV. Hvordan styrke rapporteringskravenes legitimitet

3 I. Rapporteringskrav Adresseringsprinsippet For at en institusjon skal kunne telle en publikasjon som helt eller delvis sin for rapportering til DBH, skal institusjonens navn framgå som forfatteradresse i selve publikasjonen. (fra DBHs rapporteringskrav for vit. publisering)

4 Adresseringsprinsippet Som forfatteradresse regnes det som tilstrekkelig å oppgi institusjonens navn i forbindelse med det aktuelle arbeidet. Forfatteradresse kan oppgis på omslagssider, kolofonsider, i egne seksjoner foran eller bak i tidsskrifter, eller i tilknytning til enkeltartikler. (fra DBHs rapporteringskrav for vit. publisering)

5 Adresseringsprinsippet Institusjonens navn skal forekomme i sin helhet Universitetet i Oslo kan ikke erstattes av Blindern, Oslo eller instituttnavnet (selv om det finnes kun ett miljø/institutt i Norge) Organisasjoner i institusjonenes randsoner bruker ofte institusjonens navn disse skal det ikke rapporteres for: Publikasjonsandeler som er kreditert institusjonenes randsone, assosierte helseforetak og lignende skal ikke telles (fra DBH rapp.krav) Særskilte problemområder må dokumenteres Forlag som ikke har rutiner for å inkludere forfatteradresser Andre publiseringstradisjoner (særlig i utlandet) og meldes inn til Publiseringsutvalget via de nasjonale fagrådene

6 Adresseringsprinsippet Registrering av forfatteradresser for rapportering Alle forfattere og alle forfatteradresser angitt i en publikasjon skal registreres = gir riktig forfatterandeler Adresseringsprinsippet skal ikke forveksles med ansettelse Alle vet jo at hun jobber her! Viktigheten av lik praksis ved alle UHR-institusjonene når det gjelder godkjenning av forfatteradresser i forkant av rapporteringen Uheldig hvis samme publikasjon godkjennes og rapporteres ved en institusjon, men ikke en annen

7 II. Utfordringer med forfatteradresser Relativt uproblematisk i humaniora og samfunnsvitenskap Få forfattere per publikasjon og lite dobbel-adressering Mer komplisert i medisin og naturvitenskap Mange forfattere og hyppig bruk av dobbel- og trippel-adresser Sammensatte adresser Ikke entydige forfatteradresser

8 Utfordringer med forfatteradresser Gode eksempler på entydige forfatteradresser: 1. Toxilogical Sciences: Urinary Metabolites as Biomarkers.. hver forfatter klart knyttet opp til en eller flere entydige forfatteradresser

9

10 Utfordringer med forfatter adresser Gode eksempler på entydige adresser: 2. Applied Mathematical Finance: A Non-Gaussian hver forfatter identifisert med egne adresser forfatter (a) viser klar dobbel-adresse

11

12 Utfordringer med forfatter adresser men her begynner utfordringene: 3. Transplantation: Depressive Symptoms Adresse 3. mangler institusjonens navn

13

14 Utfordringer med forfatter adresser men her begynner utfordringene: 4. Journal of Clinical Oncology: Specific Secondary Forfattere ikke knyttet til adressene

15

16 Utfordringer med forfatter adresser men her begynner utfordringene: 5. Journal of Clinical Oncology: Cisplatin-Induced Forfattere ikke knyttet til adressene

17

18 III. Kvalitetssikring før rapportering Viktigheten av institusjonelle kontrollrutiner for kvalitetssikring av forfatteradresser Godt etablert nettverk og støtteapparat ved institusjonen Innebærer kontroll av rapporterbare poster opp mot publikasjonen særlige egenregistrerte poster Forutsetter tilgang til elektroniske utgaver av artikler, evt. ressurser til å kontrollere fysiske eksemplarer (særlig bøker) Instituttleder/faglig leder med ansvar for godkjenning av enhetens (=instituttets) rapporterbare poster må være inneforstått med rapporteringskravene (unngå omrapportering!)

19 IV. Hvordan styrke rapporteringskravenes legitimitet God informasjon om kravene en nødvendighet Vit. ansatte må være kjent med rapporteringskravene før de publiserer Utvikling av lokale retningslinjer hvem kan og skal bruke institusjonens navn? Forankring ved institusjonenes ledelse Systemet trenger fortsatt tid, aksept øker med tid