Vitenskapelig publisering

Transkript

1 Vitenskapelig publisering Fra 2005 skal sektoren rapportere data for vitenskapelig publisering til DBH. Data skal omfatte tellinger av publikasjoner utgitt i 2004, og skal inngå som beregningsgrunnlag for deler av den forskingsbaserte komponenten i finansieringsmodellen. Data om vitenskapelig publisering skal rapporteres på instituttnivå. Rapporteringsfrist settes til 18. mars Universitets- og høgskolerådet utviklet i 2004 et system for bedret datagrunnlag om vitenskapelig publisering, på oppdrag fra UFD. Systemet er beskrevet i rapporten Vekt på forskning, tilgjengelig på internett på denne adressen: pport htm Rapporten danner utgangspunkt for UFDs krav til data, og omfatter også en utfyllende beskrivelse av de begreper som skal benyttes i det følgende. Opplegget innebærer innføring av bibliografiske datakilder og autoritetsregistre som grunnlag for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Systemet skal bestå av en felles tjeneste som administrerer autoritetsregistre og bibliografiske data, og stiller disse til veie for institusjonene gjennom datasystemet ITAR. Bibliografiske data omfatter litteraturreferanser hentet fra ISI, Norart og Bibsys. I fellestjenesten skal disse data påføres standardiserte koder for institusjonstilknytning, publiseringskanal og publikasjonsform. Institusjonene skal laste ned egne bibliografiske referanser for videre bearbeidelse til statistikkformål. For de fleste institusjoners vedkommende vil data bli lest inn i det forskningsdokumentasjonssystemet institusjonen benytter. Funksjonalitet for dette er lagt inn i systemene FRIDA og Bibsys/Forskdok. Institusjonene har ansvar for å fylle inn korrekte adresser og påføre koder på egne forfattere. Institusjonene skal også komplettere data fra fellestjenesten, med vitenskapelig publisering som ikke er registrert i ISI, Norart eller Bibsys. Ved slik egenrapportering skal publikasjoner påføres koder for publiseringskanaler fra ITAR. For 2004 vil det ikke foreligge bibliografiske data for artikler publisert i bøker (antologiartikler). Disse må egenrapporteres. Institusjonene er forpliktet til å ha et opplegg for kvalitetssikring av data. Spesielt er dette viktig i forhold til fastsettelse av publikasjonsform for egenrapporterte data, og korrekt utskilling av egenrapporterte publikasjoner som faller utenfor UHRs definisjon av vitenskapelig publisering (se rapport). Ferdig kvalitetssikrede data skal telles og veies etter andelen av forfattere som tilhører rapporterende enhet. Det skal telles publikasjoner for den enkelte publiseringskanal. 1

2 Felles tjeneste/itar UH-institusjoner DBH UFD Bibliografiske referanser Bearbeiding,egenrapportering, kvalitetssikring, telling av publikasjoner, forfatterandeler på instituttnivå Veiing, videre aggregering, sammenlignbare institusjonsvise rapporter Beregning av bevilgninger ut fra finansieringsmodellen Autoritetsregistre Figur 1 Rapportering - dataflyt Data fra DBH er grunnlag for budsjettrapporter som leveres årlig til UFD. Dataflyt i systemet er illustrert i fig. 1. Følgende forhold ligger til grunn for rapporteringskravene: Publikasjonspoeng Rapporterte data skal gi grunnlag for beregning av publikasjonspoeng, en indikator på omfang og kvalitet på vitskapelig publiseringsaktivitet. Indikaktoren er en funksjon av antall vitenskapelige publikasjoner, forfatterandeler, publikasjonsformer og kvalitetsinndeling av publiseringskanaler. Kombinasjoner av kvalitetsnivå og publikasjonsform definerer kategorier som blir gitt ulike faglig/politisk fastsatte vekter, som inngår i beregning av publikasjonspoeng. Følgelig må følgende data kunne leses eller avledes av rapporteringen: 1) Antall publikasjoner 2) Sum forfatterandeler 3) Kvalitetsnivå 4) Publikasjonsform De enkelte variabler i rapporteringen forklares i det følgende. Utkast til metode for beregning av publikasjonspoeng drøftes avsluttningsvis. Publiseringskanaler og kvalitetsnivå Det skal telles publikasjoner for den enkelte publiseringskanal. Publiseringskanaler er de navngitte media som en vitenskapelig publikasjon er utgitt av, som kan være forlag, tidsskrift/periodika, serier eller nettsteder. I denne sammenhengen er først og fremst kvalitetsnivå en sentral egenskap, fordi dette er et viktig parameter i beregning av publikasjonspoeng. En går ut fra to kvalitetsnivå i vitenskapelig publisering, og nivå 2 (høyeste nivå) er ment å omfatte de 20-30% beste publiseringskanalene innen et fagfelt. DBH henter data om publiseringskanaler fra ITAR. Publiseringskanaler hentes fra to separate 2

3 tabeller i ITAR: tidsskrifter og forlag. I DBH blir disse slått sammen til en tabell for publiseringskanaler, med de attributter som er felles. For å koble data til denne tabellen må dataleverandører levere ID-koder fra de relevante ITAR-tabellene, samt en typekode som sier om publiseringskanalen er et tidsskrift eller et forlag. Typekoden har, ved rapportering av publiseringskanaler, verdien: 1: Tidsskrift/serie 2: Forlag Egenskaper ved publiseringskanaler kan forandres over tid, for eksempel navn, kvalitetsnivå, forfatterkrets, forlag etc. Aggregerte tall fra institusjonene vil bli knyttet til den seneste gyldige kombinasjonen av verdier for et rapporteringsår (status for kanalen pr. 31/12), ikke nødvendigvis den kombinasjon som var gyldig på utgivingstidspunktet. Kvalitetsnivå for publikasjoner vil bli avledet av data om publiseringskanalene, og ikke rapportert direkte fra institusjonene. Publikasjonsform Tellinger skal også brytes ned på publikasjonsform. Publikasjonsform er en egenskap ved det enkelte arbeidet (artikkelen/boka etc). Gyldige former er drøftet i UHR-prosjektets sluttrapport, kap Disse omfatter: 1) Monografier. 2) Antologi-artikler - artikler i bøker som ikke inngår i en registrert vitenskapelig serie. 3) Artikler i periodika/serie: artikler som inngår i et periodika, eller i en bok/rapport utgitt i en vitenskapelig serie som finnes i ITAR. Alle arbeider som skal rapporteres, skal tilfredsstille kravene til vitenskapelighet som definert i UHRs rapport. Det er viktig å kontrollere for at bokpublikasjoner (monografier) ikke telles flere ganger, hvis de er registrerte med flere ISBN. Funksjoner for dette bør ligge i dokumentasjonssystemene, men er i siste instans institusjonenes ansvar. Telling av publikasjoner og fordeling av forfatterandeler Data til DBH skal telles på instituttnivå. Dette vil i det følgende kalles rapporteringsenheter. Prinsipper for fordeling av publikasjoner på institusjoner er beskrevet i UHRs rapport, kap. 8. I grove trekk går dette ut på at publikasjoner blir kreditert de institusjonsenheter som forfatterne selv oppgir til utgivere. Institusjonsenheter blir krediterte for den andelen av forfatterne som er tilknyttet enheten. Dette kalles forfatterandeler. En rapporteringsenhets forfatterandel for en publikasjon beregnes generelt ved å dividere antallet forfattere som er knyttet til enheten, med antallet forfattere totalt for publikasjonen. 3

4 I enkelte tilfeller vil en forfatter kreditere flere institusjoner samtidig. Da skal vekten til den enkelte forfatter reduseres til 1/(antall krediterte enheter for forfatteren). I bibliografiske datakilder blir forfattere og institusjonsadresser oppgitt uavhengig av hverandre. Forfattere må derfor kobles til forskningsutførende enhet i institusjonenes dokumentasjonssystemer. Det må også være mulig å telle eksakt antall forfatterer for hver publikasjon. Hvis forfatteradresse ikke kan spesifiseres ned til instituttnivå, kan pseudokoder for uspesifisert enhet benyttes (suffiks i DBH). Rapportering til DBH innebærer å regne, for hver rapporteringsenhet: 1. Antall publikasjoner som er utgitt, for en gitt kombinasjon av publiseringskanal og publikasjonsform 2. For hver publikasjon beregnes det forfatterandeler. Disse summeres for hver kombinasjon av publiseringskanaler og publikasjonsformer. Summen av forfatterandeler kan ikke overstige antall publikasjoner. Summen av forfatterandeler gir et vektet uttrykk for enhetens publiseringsaktivitet. Denne summen kan aggregeres fra institutt- til institusjons- og sektornivå. Antall publikasjoner kan ikke summeres på tvers av institusjonsenheter, fordi en publikasjon med flere forfattere kan være kreditert flere enheter, både innen og på tvers av institusjoner. Publikasjonstall er imidlertid en intuitiv størrelse, som er benyttet til rapportering i mange andre sammenhenger. For informasjonsformål vil derfor rapportering til DBH også omfatte separat telling av unike publikasjoner på institusjons- og fakultetsnivå. Denne tellingen vil imidlertid ikke brytes ned på den enkelte publiseringskanal. I stedet skal tallene summeres for kvalitetsnivå (og publikasjonsform). Kode for publiseringskanal erstattes med følgende koder: Kvalitetsnivå 1: K_01 Kvalitetsnivå 2: K_02 Koden for type publiseringskanal settes til 0 ( koder for kvalitetsnivå ). Vekting, beregning av publikasjonspoeng: Ved beregning av publikasjonspoeng skal publikasjonene vektes (multipliseres) med en faglig/politisk fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting. UHR-prosjektets faglige utvalg foreslo følgende vekter: Kategori Vekt Monografi, kvalitetsnivå 1 5 Artikkel i antologi, nivå 1 0,7 Artikkel i periodika og serier, nivå 1 1 Monografi, nivå 2 8 Artikkel i antologi, nivå 2 1 4

5 Artikkel i periodika og serier, nivå 2 5 Vekter vil bli påført publikasjonstallene i DBH. Endelig fastsettelse av vekter vil bli bestemt av UFD. Beregning av publikasjonspoeng for en rapporteringsenhet skjer ved å summere forfatterandeler innen hver kategori, multiplisere de med vekten til kategorien, og så summere over alle kategorier. Vi benytter følgende benevnelser: Rapporteringsenhet: i Publikasjon: Antall forfattere: Kategori: Vekt j f k v Publikasjonspoeng: PP Dette kan uttrykkes ved følgende formel: PP i = v k k j f f i Dette forutsetter at en beregner talet på grunnlag av data om den enkelte publikasjon j. I DBH vil tallene på forfatterandeler være basert på summer for kombinasjoner av publiseringskanaler og publikasjonsformer. Tallene vil så aggregeres videre til kategorier, som vektes og summeres opp til ett poengtall for den enkelte institusjon. Data til DBH Ut fra overstående skal hver post omfatte følgende variabler: Institusjon (dbhkode) Avdeling (dbhkode) Publiserings/rapporteringsår Publikasjonsform Publiseringskanal Type publiseringskanal Antall publikasjoner Sum forfatterandel 5

6 Data skal leveres til DBH i et XML dataformat. Full spesifikasjon av dataformatet finnes på nettadressen 6