Deponi for rene masser i Malvik

Transkript

1 i Malvik Behovet og mulighetene Administrativ melding som grunnlag for utarbeiding av kommuneplanens arealdel MALVIK KOMMUNE Rådmannskontoret 14. september 2010

2 Oppdragsgiver: Rådmann Kristian Rolstad Ansvarlig: Rolf Brovold Medansvarlig: Johan Forbord Kristine Asmervik Willy Stork Mottaker av arbeidet: Rådmannens strategiske lederteam Vedtaksmyndighet: Rapporten er en administrativ melding som avsluttes med utredningsgruppas forslag. Dato for avsluttet arbeid: 14. september 2010 Innhold Kap. Tittel Side nr: Forord 3 HVOR STÅR VI NÅ? 4 1. Innledning om deponi for rene masser 5 2. Føringer i gjeldende planer og utredninger 6 3. Eksisterende massedeponier 9 4. Massedeponiet i det nedlagte steinbruddet på Kvegjerdet. 9 HVOR VIL VI HEN? Ett stort og/eller flere små massedeponier Statlige retningslinjer, samt lokale planbestemmelser og retningslinjer Søknad om etablering av et stort massedeponi på Kvegjerdet 12 HVA GJØR VI? Få store og/eller mange små massedeponier Krav ved etablering av massedeponi på Kvegjerdet Konsekvensutredning på kommuneplannivå 15 Forsidebilde: Utsikt mot deponiområdet. 2 Administrativ melding

3 Forord Denne administrative meldinga er laget i forbindelse med arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel. Meldinga skal, sammen med andre tilsvarende meldinger, være med å danne et viktig bakgrunnsmateriale for utarbeiding av forslag til ny arealdel. Denne meldinga er skrevet på bakgrunn av et innspill fra en grunneier og en entreprenør om å få etablere et stort massedeponi for rene masser i Malvik. I tillegg sier denne meldinga noe om behovet for planbestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel, knyttet til temaet massedeponier. Hommelvik 14. september 2010 Willy Stork Johan Forbord Kristine Asmervik Rolf Brovold avd. ing. jordbrukssjef kommuneoverlege kommuneplanlegger En strategi skal gi svar på følgende spørsmål: Hvor står vi? Status. Hvor vil vi hen? Framtidsbilde og målsettinger. Hva gjør vi? Beslutning om å sette konkrete handlinger ut i livet, for å ta de første skritt mot målene. (I dette dokumentet: administrasjonens forslag.) Hvordan gikk det? Oppsamling av erfaringer til bruk for neste revisjon av strategien. Administrativ melding 3

4 HVOR STÅR VI NÅ? Hvordan gikk det sist og hva er dagens status! 4 Administrativ melding

5 1. Innledning om deponi for rene masser 1.1. Overskuddsmasser fra bygge- og anleggsvirksomhet Ved ulike bygge- og anleggsvirksomheter blir det ofte store mengder overskuddsmasser av ulike slag, som må transporteres bort fra bygge-/anleggsplassen. Det er derfor viktig å avklare hvordan de ulike massetypene kan utnyttes. I denne meldinga er rene masser hovedtema Definisjon på rene masser Rene masser defineres i denne sammenheng som: Rene naturlige masser, inkludert stubber og røtter Ren betong Tegl 1.3. Om behovet for deponier for rene masser I et pressområde, slik som Trondheimsområdet er, vil det alltid være relativt stor bygge- og anleggsvirksomhet og oftest med store mengder overskuddsmasser som resultat. Fra byggegroper kan det bli tatt ut store mengder rene naturlige masser. I Trondheimsområdet kan dette ofte være leire- og siltholdige masser. I forbindelse med rivingsprosjekter kan det også komme mye betong. Entreprenørene ønsker sikre og faste plasser hvor disse massene kan deponeres. Ikke minst i forbindelse med anbudsberegningene er de avhengig av å vite hvor de kan få levert massene og til hvilken pris Behandling av søknader om å få etablere deponi for rene masser Heftet Etablering av deponi for rene masser. Rammer for saksbehandling i kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Stjørdal og Trondheim er en veileder i hvordan søknader skal behandles. Gjennom godkjenningen av slike deponier må det stilles strenge krav i forhold til hvilke masser som kan plasseres der, og hvordan ulike typer masser blir plassert i deponiet. I tillegg må det stilles sikkerhet for at deponiet blir avsluttet på en tilfredsstillende måte, selv om drifta skulle bli avslutt midt i driftsperioden, for eksempel på grunn av konkurs i driftsselskapet Behandling av massene på deponistedet Ut fra både miljø- og sikkerhetshensyn er det viktig å kontrollere både hvilke masser som kommer inn til deponeringsplassen (forurensning) og hvordan massene blir plassert i området (bl. a. rasfare og egnethet for dyrkning) Etterbruken av deponier for rene masser Etterbruken kan i prinsippet være hva som helst, men i de fleste tilfellene vil målet være å gjøre områder som ikke er dyrkbare eller vanskelig dyrkbare, om til dyrket mark. Deponier med løse masser og hvor leire- og siltinnholdet kan være høyt, vil ofte ikke være egnet til utbyggingsformål, uten at massene har fått ligge i mange år, slik at de har blitt stabile. Administrativ melding 5

6 2. Føringer i gjeldende planer og utredninger 2.1. Kommuneplanens samfunnsdel Temaet massedeponering er ikke spesielt nevnt i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel Mål 1) Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging Veivalg for å oppnå dette: Vi skal ivareta framtidige natur- og energiressurser for framtidige generasjoner, gjennom god arealplanlegging. Mål 10) Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser Veivalg for å oppnå dette: All næringsutvikling i Malvik skal utvikles på en framtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur - og energiressurser Kommuneplanens arealdel (2050) Temaet massedeponering er ikke spesielt nevnt i gjeldende arealplan Rammer for saksbehandling ved etablering av deponi for rene masser. Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Stjørdal og Trondheim kommune har gått sammen om et interkommunalt samarbeidsprosjekt om byggeavfall og deponier for rene masser, med støtte fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. (IKS-prosjekt avfall og deponi). Prosjektet presenterer et felles rammeverk for saksbehandling og skjønnsutøvelse for å etablere massedeponier, dette for å redusere mulighetene for forskjellsbehandling og unødig massetransport. (På Trondheims kommunes hjemmeside under overskriften Byggavfall og deponi for rene masser ( ) finnes en del stoff om dette temaet og her ligger også rapporten med det felles rammeverket, under adressen: IVEILEDER-IKS8rev.pdf ) Her er tatt med fra rammeverksrapporten: Kapittel 4.0: Retningslinjer for skjønnsutøvelse av vesentlige terrenginngrep (godkjenning av deponi/masseuttak) For å bidra til å etablere en enhetlig praksis samt effektivisere behandlingen er det under gitt noen føringer for hvordan deponisaker anbefales håndtert i forhold til gjeldende lover og forskrifter. Hver enkelt forespørsel må alltid vurderes konkret og retningslinjene under er derfor ment som utgangspunkt for denne konkrete vurderingen. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering om tiltaket kun skal behandles etter forurensningsforskriften, kap. 4. Dette forutsetter at tiltaket ikke fører til fare eller vesentlig ulempe. 4.1 Vurdering i forhold til gjeldende planer Alle tiltak som gjennomføres skal være i samsvar med gjeldende arealplan. Ofte er dette reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, men der hvor disse mangler er det kommuneplanens arealdel som er bestemmende for arealbruken. De aller fleste massedeponi vil være aktuelle i LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområde). Arealbruken i disse områdene skal være i tråd med landbruk, natur og friluftsliv. Massedeponi/uttak som ikke har sammenheng med landbruk, natur- eller friluftslivstiltak vil være i strid med formålet, for eksempel oppfylling for byggetomter, næringsområder el.l. 6 Administrativ melding

7 4.2 Vurdering av om tiltaket vil medføre fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Fritak fra krav om melding eller søknad, jfr. forskrift om saksbehandling etter plan- og bygningsloven, 5, er gitt under forutsetning av at tiltaket ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Dersom tiltaket kan medføre konflikt, så skal tiltaket tas opp som sak, selv om terrengendringen er under 3 m i spredtbygd strøk (1,5 m i tettbygd strøk og 0,5 m i rekkehusområder, jfr. tabell 2) Lista over forhold som må vurderes er å betrakte som veiledende, og lokalkjennskap kan avdekke ytterligere hensyn som må vurderes. Tiltakshavere må oppfordres til å kontakte kommunen dersom de er i tvil om tiltaket er søknadspliktig. Geoteknisk stabilitet Manglende geoteknisk stabilitet kan utgjøre en betydelig fare selv ved små terrengendringer. Dette gjelder generelt i bratt terreng. Under den marine grense (d.v.s. under ca 170 m.o.h. i Trondheimsregionen) er det potensiell fare for kvikkleireskred. I noen kommuner er det foretatt omfattende kartlegging av problemet, mens andre er dårligere kartlagt. Tiltak under den marine grense skal generelt vurderes av uavhengig geoteknisk sakkyndig. En slik vurdering kan resultere i enten signal om at tiltaket er geoteknisk forsvarlig, eller at det må foretas ytterligere geoteknisk undersøkelse, eller at tiltaket frarådes. Ytterligere geoteknisk undersøkelse medfører vesentlige kostnader, og alle andre avklaringer bør derfor foretas før tiltakshaver iverksetter dette. Dokumentasjon fra sakkyndig må foreligge før det gis igangsettingstillatelse. Kommunen kan kreve at geoteknisk sakkyndig inspiserer tiltaket i gjennomføringsfasen. Forslag til saksbehandlingsrutiner laget av NVE er gitt i vedlegg 2. (NGI har i samarbeid med NVE laget Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner ). Tiltak i elver og bekker. NVE ønsker i utgangspunktet ikke lukking av bekker. Åpne bekker gir mindre fare for flomskader fordi de gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningsforholdene i flomsituasjoner enn lukkede systemer. Innsnevring av bekkeløp kan også medføre tilsvarende risiko. Inngrep i bekker bør meldes til NVE for vurdering av konsesjonsplikt (Vannressursloven). Nærmiljø, støy, støv, sikkerhet Deponering av store mengder masser medfører tilsvarende økning i trafikken på adkomstvei. Dette kan medføre støv og støy og ha følger for trafikksikkerhet. Hensynet til naboer og andre brukere av adkomstveien må ivaretas. Kommunen kan stille krav om begrensninger i åpningstid og evt. tiltak mot støvplage (renhold/salting av adkomstvei). (Kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern) Friluftsliv. Hensynet til friluftsliv og rekreasjon må vurderes. Vil tiltaket hindre allmenn ferdsel, sperre turstier eller andre ferdselsårer eller påvirke spesielle rekreasjonsområder. Lov om friluftslivet, html, skal sikre allmennheten rett til friluftsliv, og setter forbud mot sjikanøse stengsler og tiltak som vanskeliggjør ferdsel. Landskap En oppfylling kan oppfattes som visuelt uheldig enten fordi området skiller seg markert fra omgivelsene, men også fordi den gjør landskapet mer ensartet. Hva som er karakteristisk, identitetsskapende og verdifullt ved landskapet bør vurderes. Likeledes hvor mye det aktuelle landskapet tåler av endringer. Det kan således være estetisk problematisk med for mange fyllinger i samme landskapsrom. Terrengformer kan ha en spesiell verdi på grunn av kvartærgeologiske prosesser (ravinedal, skredgrop, løsavsetning..), kulturhistorie eller særlig karakteristikk. For å redusere de landskapsmessige konfliktene kan kommunen stille krav, for eksempel om hvordan en oppfylling skal avsluttes slik at det harmoniserer med terrenget rundt, at oppfyllingen skal skje i etapper som skal tilplantes etter hvert som det fylles opp og tiltak for å skjerme i driftsperioden. Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap og landskapsvernområder er registrert i Naturbasen hos Direktoratet for Naturforvaltning. Registreringer finnes også i kommunene. Administrativ melding 7

8 Naturvern Hensynet til naturvern inkluderer en rekke forhold: Trekkveier for vilt, biologisk mangfold, leveområder for sjeldne/truede arter av planter og dyr (rødlistearter) Naturverdier av regional betydning er registrert i en database. Det anbefales en restriktiv holdning mot lukking av bekkedaler. Bekkedaler er ofte viktige for biologisk mangfold. Slike registreringer finnes på kart, bl.a. og Lov om naturvern, sier i 2: Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade på naturmiljøet for øvrig, skal før de iverksettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. Det må gjennomføres tiltak for å begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning Forskrift om fredning av truede arter, er vedlagt en liste over arter som er beskyttet ved denne forskriften. Kulturminner I følge kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 automatisk fredet. Mesteparten av de vi kjenner, er registret i kulturminnebasen Askeladden. ( I tillegg er det mange kulturminner som ennå ikke er oppdaget. Planer om terrenginngrep og fyllinger må derfor i følge kulturminneloven forelegges fylkeskommunen så tidlig som mulig. Dette for å avklare forholdet til slike kulturminner. Ofte skjer en slik vurdering ut fra tidligere funn i området, men noen ganger må området befares. Hvis det finnes automatisk fredede kulturminner i området, kan disse søkes frigitt eller så må terrengplanene endres. Hvis kulturminner kommer fram først under opparbeidelsen, må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. I den grad kommunen har gjort registreringer av tillatte massedeponi, områder tilrettelagt for friluftsliv, naturverdier og kulturminner, rasfare osv. er det en fordel for saksbehandler om dette fremstilles på kart. 4.3 Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser om tiltaket kommer inn under forurensningsforskriften kap.4 skal det søkes dersom tiltaket medfører planering over 1 daa. om tiltaket krever at produksjonstilskuddet avkortes Tiltak i LNF- områder Vesentlig terrenginngrep i LNF-områder kan foretas dersom en lokal landbruksfaglig vurdering viser at tiltaket tjener landbrukets interesser. Det må vurderes om tiltaket betyr en langsiktig økning av verdien som landbruksområde, eller om tiltaket medfører kortsiktig fortjeneste på bekostning av langsiktige landbruksinteresser. For å kunne godkjenne massedeponi innenfor LNF-området kan det vurderes dispensasjon fra formålet. Hvis tiltaket innebærer potensielle konflikter med forhold nevnt i 4.2, må man kreve at det utarbeides reguleringsplan. Hjemmel her vil være plan- og bygningsloven 23 nr. 1 første og annet ledd. 4.4 Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket (PBL og forurensningsforskriften). I tillegg til mulighet for fare og vesentlig ulempe kan deponiets størrelse i seg selv være utløsende for krav om søknad eller reguleringsplan. Plan og bygningslovens stiller krav om søknad dersom høyden fra opprinnelig terreng overstiger et gitt antall meter differensiert i forhold til type bebyggelse. Forurensningsforskriftens kapittel 4 angir at bakkeplanering er søknadspliktig dersom arealet overskrider 1 daa, se tabell 1. IKS-avfall og deponi mener at det i tillegg er behov for noen retningslinjer for skjønnsutøvelse i forhold til størrelse av deponi for vurdering av behov for reguleringsplan. Retningslinjer for vurdering av størrelse på deponiet er gjengitt i Tabell 2 og Figur 2. Sitat slutt fra interkommunal rapport om rammer for saksbehandling. Senere har den nye naturmangfoldloven kommet som skal sikre all norsk natur. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak. 8 Administrativ melding

9 3. Eksisterende massedeponier Nedenfor er det laget en liste over eksisterende massedeponier i Malvik. Deponiene er av svært varierende størrelse. 1. Svedal (Stav) 2. Steinbruddet på Kvegjerdet (Lium) (Dette er et stort massedeponi. Nærmere omtalt nedenfor.) 3. Myra på vestsida av fylkesveien på Kvegjerdet (Lium) 4. Myra på østsida av fylkesveien på Kvegjerdet (Lium) 5. Bromset søndre (Drage) 6. Torpaunet (Hagen) 7. Engan (Engan) 8. Sveian (Jørgensen) 9. Karlslyst (Saxevik) 4. Massedeponiet i det nedlagte steinbruddet på Kvegjerdet. I steinbruddet på Kvegjerdet, som ble avsluttet rundt år 2000, har det blitt gitt tillatelse til å deponere rene masser. Her har det blitt fylt opp nederst i bruddet, inn mot bergveggen. Nå har det blitt gitt tillatelse til å starte fylling fra høyeste trappetrinn, for å la massene skli nedover, og etter hvert fylle opp alle trinnene. Med de mengdene som for tiden blir levert der, er det anslått at det vil ta ca. 4 til 5 år før de trappetrinnene som er igjen, vil bli fylt opp. Etter planene skal da deponeringen av rene masse avsluttes i dette området, og terrenget skal få ligge i ro, slik at den nyetablerte skråningen gror igjen og bli grønn. Administrativ melding 9

10 HVOR VIL VI HEN? Planer, målsettinger og utfordringer! Framtidsbilde for Malvik kommune: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. 10 Administrativ melding

11 5. Ett stort og/eller flere små massedeponier 5.1. Behovet for å ta stilling til ett stort og/eller flere små massedeponier Som oversikten foran i denne meldinga viser, har det vært praktisert å ha mange og relativt små massedeponier i vår kommune. I forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel, har kommunen mottatt ett forslag om etablering av et stort massedeponeringsområde på gården Kvegjerdet. Med utgangspunkt i dette må kommunen ta stilling til hvilke konflikter som kan oppstå, hvis det gis tillatelse til å etablere ett (eventuelt to) store massedeponier samtidig med flere små Muligheten for å kunne ha flere små massedeponier, samtidig med et stort I denne meldinga tar vi som utgangspunkt at driften av slike massedeponier vil skje gjennom private selskaper. Med det som utgangspunkt må også konkurranse mellom de ulike deponiene bli et tema når de godkjennes. Når små massedeponier anlegges, skjer det oftest gjennom en avtale mellom en grunneier og en enkelt entreprenør og med entreprenøren som drifter av anlegget. Det vil bety at entreprenøren har kontroll over hva som leveres og når det skjer, og kan dermed ha maskiner og folk der etter behov. I praksis blir det da entreprenøren selv som bruker det aktuelle deponiet. Med en praksis hvor kommunene har tillatt mange små massedeponier, har resultatet blitt at mange entreprenører har fått anlagt sine egne deponier. Hvis det skal anlegges store massedeponier, hvor hvem som helst kan komme med sine rene masser og få dem levert mot betaling, må det daglig være folk til stede som kan kontrollere lassene som kommer, dirigere dem til rette stedet innenfor deponiet og foreta nødvendig planering etter behov. For å få til en slik drift må det være en aktiv driver av anlegget. For at det skal være økonomisk mulig å drifte et stort massedeponi, må behovet for å få levert rene masser på en slik plass være stor. Det blir derfor en utfordring å avklare om kommunen skal ta hensyn til konkurranseforholdene mellom de ulike deponiene, gjennom godkjenningsprosessen. Skal kommunen ta hensyn til om mange små massedeponier kan utkonkurrere ett eller to store? Og hva med spørsmålet: hvor mange store deponier er det marked for? Med bakgrunn i at det er korte avstander mellom kommunene i Trondheimsregionen og at det meste av de store mengdene av overskuddsmasser kommer fra Trondheim, må også praksisen med etablering av massedeponier i nabokommunene vurderes, hvis konkurranseforholdet mellom de ulike deponiene skal vurderes ved saksbehandlingen. (Se omtale av nabokommunene nedenfor.) 5.3. Massedeponier i våre nabokommuner Som det går fram av denne meldinga, har det vært et samarbeid i regionen om etablering av felles rammer for saksbehandlingen av denne type saker. Erfaringen vi har høstet gjennom dette arbeidet, er at de andre kommunene (Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Stjørdal og Trondheim), stort sett har hatt en strengere praksis når det gjelder etablering av små massedeponier for rene masser Valg av sted for ett eller flere store massedeponier Hvis det skal vurderes å godkjenne etablering av store massedeponier, er det viktig å ha klart for seg hvilke fordeler og ulemper slike store deponier kan ha. Her følger en enkel oversikt over de viktigste fordelene og ulempene. Administrativ melding 11

12 Fordeler: Planering av områder som gir store nye dyrkbare arealer. Muligheter for å konsentrere mye lastebiltrafikk til områder nær hovedveger. Muligheter for å samordne trafikk knyttet til masseuttak og massedeponier. Ulemper: Økt trafikkfare. Økt trafikkstøy. Større naturområder som blir påvirket. Dette er noen av hovedpunktene som det må tas hensyn til ved planlegging av store massedeponier. 6. Statlige retningslinjer, samt lokale planbestemmelser og retningslinjer 6.1. Krav til behandling av søknader om etablering av massedeponi I de fleste tilfeller vil det bli stilt krav om behandling etter plan- og bygningsloven og etter forurensingsforskriftens kap. 4. Ved vesentlige terrenginngrep kan det bli stilt krav om reguleringsplan Krav til plassering og utforming av massedeponier I 2006 ble det vedtatt Interkommunale retningslinjer for forvaltning av pukk- og grusressursene i Trondheimsregionen. Her heter det i punkt 7: Uttak bør sees i sammenheng med deponi, om mulig som samdrift med andre arealkrevende interesser. I tillegg til gjeldende lover og planbestemmelser og retningslinjer knyttet til kommuneplanens arealdel, finnes det statlige Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt, som blir viktige for de som skal planlegge nye massedeponier for rene masser. En av fordelene med å anlegge store deponier, er at det, gjennom mulig bedre økonomi, kan være enklere å klare få oppfylt de krav som vi ønsker å stille til slike deponier. 7. Søknad om etablering av et stort massedeponi på Kvegjerdet 7.1. Søknaden fra Karl Erik Lium og Tverås Maskin og Transport AS. I brev datert 21. april 2010 har Lium og Tverås kommet med et innspill til arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel. De arbeider med planer om å etablere en større massetipp på eiendommen Kvegjerdet oppe på åsen sør for det nedlagte steinbruddet etter Brende og øst for eiendommen Vollan De vurderer en massetipp på størrelsen 150 til 200 da og med et volum på opp mot m 3, beregnet ut fra snitt-tegninger. Det viste arealet betraktes som et utgangspunkt for det videre planarbeidet. Alle innkjørte masser skal være godkjente og en av fordelene med en stor tipp er at større ressurser kan avsettes til kontroll og drift. Det arbeides også med planer om et større steinuttak i det samme området, men disse to planene er ikke avhengige av hverandre. 12 Administrativ melding

13 Hvis en tenker trafikksikkerhet, miljø, CO 2 utslipp, transportøkonomi med mer, vil etablering av steinbrudd og massetipp på samme plass være optimalt. Forslag til plassering av massedeponi for rene masser på Kvegjerdet. (Forminsket målestokk i forhold til originaldokumentet.) Plassering av profiler Lengdeprofiler Administrativ melding 13

14 HVA GJØR VI? Planstrategien! Styringssignaler for arbeidet med kommuneplanens arealdel Administrativ melding

15 8. Få store og/eller mange små massedeponier Malvik kommune ønsker å legge til rette for at det etableres et eller flere større deponier der alle entreprenører kan deponere rene masser. Dette ut fra at det er stor byggeaktivitet og at kommunen ønsker å prioritere større deponier av hensyn til natur og miljø. Dette er ikke til hinder for at det kan etableres små deponier, spesielt med tanke på å forbedre jord- og skogbruksarealer. 9. Krav ved etablering av massedeponi på Kvegjerdet Ved etablering av et så stort massedeponi som det her er snakk om, må det kreves at det utarbeides en reguleringsplan og at det i den forbindelse vil være naturlig å ha en grundig diskusjon om hva en slik plan må inneholde og hvilke vilkår som skal stilles. I dette tilfelle vil det også være naturlig å vurdere muligheten for å få en felles planlegging av massedeponiet, sammen med de to områdene det er søkt om etablering av steinbrudd. 10. Konsekvensutredning på kommuneplannivå Deponi av rene masser på Kvegjerdet Det er søkt om å få etablere et større deponi for rene masser på gården Kvegjerdet, gnr. 24, bnr. 1. (se tidligere i meldinga). Området ligger like sør/vest for det omsøkte steinbruddet på samme eiendom og øst for det omsøkte steinbruddet på Vollan. Området er et aktuelt sted for et stort deponi for rene masser, spesielt ut fra beliggenheten i forhold til kryss på E6 og nærheten til mulig steinbrudd. Hvis søknaden godkjennes må det fremmes en reguleringsplan med drifts- og istandsettingsplan Naturfaglige vurderinger: Naturverdier/biologi: Ei myr på ca 15 daa inngår i arealet. Myr er viktige elementer i naturen med både direkte og indirekte betydning for naturmangfold, og er viktig for vannhusholdning i et område. En inventering av myra med kantvegetasjonen anses nødvendig som beslutningsgrunnlag før det planlagte tiltaket vedtas. Ellers er ingen spesielle naturverdier registrert i dette området. Naturressurser skog: I følge skogbruksplanen vil massedeponiet beslaglegge ca 150 daa med produktiv skog på middels god bonitet. Skogbestandene i området anses som godt skjøttet med god tilgjengelighet. Hogstklassene varierer fra 2-5 med overvekt av yngre og eldre produksjonsskog. Administrativ melding 15

16 Konsekvensutredning på kommuneplannivå for massedeponi for rene masser på Kvegjerdet gnr. 24, bnr. 1. Tema Naturverdier/ Biologi Naturressurser (jord/skog) Steinressurser Vannressurser Landskap og kulturmiljø Kulturminner Utslipp til luft og vann. Støy Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Trafikale forhold Nærmiljø/Barn og unge Teknisk infrastruktur Ros (Flom, ras/skred med mer Vurdering Ei myr på ca 15 daa inngår i arealet. En inventering (en observasjon og kartlegging av artssammensetning av både flora og fauna i det aktuelle området) av myra med kantvegetasjonen anses nødvendig som beslutningsgrunnlag før det planlagte tiltaket vedtas. Ellers er ingen spesielle naturverdier registrert i dette området. I følge skogbruksplanen vil massedeponiet beslaglegge ca 150 daa med produktiv skog på middels god bonitet. Skogbestandene i området anses som godt skjøttet med god tilgjengelighet. Hogstklassene varierer fra 2-5 med overvekt av yngre og eldre produksjonsskog. Steinkvaliteten i området kan være den samme som for området i nærheten hvor det er søkt om å få åpne et større steinbrudd. På grunn av beliggenheten i forhold til omgivelsene og at det planlegges et større steinbrudd i nærheten, antas det ikke for aktuelt å etablere et framtidig steinbrudd i dette området. Det er ingen kjente spesielle vannressurser i området, som vil bli påvirket av massedeponi i området. Ingen spesielle kommentarer. Ingen registrerte kulturminner. Det er fare for utslipp til vann og delvis til luft, samt at driften av massedeponiet kan skape støy fra anleggsmaskiner og lastebiltrafikk. Dette er utfordringer som må utredes i tilknytning til utarbeiding av en reguleringsplan/driftsplan for massedeponiet. Plassering av deponi og steinbrudd ved siden av hverandre kan være med å redusere klimagassutslipp, da lastebilene i mange tilfeller vil kunne kjøre med lass begge veger. Området er noe brukt som friluftslivsområde og til rekreasjon. Ålia Vel har som innspill til arealdelen at det bør opparbeidet parkeringsplass i nærheten av steinbruddområdet. Området har i dag liten betydning for næringsliv og sysselsetting, men massedeponiet vil gi noen arbeidsplasser, samt at et deponi i dette området vil kunne være med på å støtte eksisterende arbeidsplasser innen bygg og anlegg. Trafikken mellom E6/fylkesveg 874 og steinbruddet er en stor utfordring som må utredes som må utredes i tilknytning til utarbeiding av en reguleringsplan/driftsplan for massedeponiet. Se punktet ovenfor om Trafikale forhold. Området ellers har liten betydning for nærmiljø/barn og unge. Ingen spesielle utfordringer, ut over kvaliteten på adkomstvegen mellom E6/fylkesveg 874 og steinbruddet (se trafikale forhold) Ikke fare for ras eller skred, ut over de farer selve drifta av deponiet kan skape. Viktig å stille strenge krav til drifta, for å hindre masseutgliding fra de deponerte massene. Malvik kommune: Åpen Nyskapende - Samhandlende