MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl. 09.

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/11 11/241 REFERATSAKER 9/11 11/157 INNGJERDING AV JORDBÆRFELT 10/11 06/95 AVHENDING AV FAST EIENDOM I FORSVARETS EIE 11/11 11/224 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTER I /11 11/106 NYTT KAIANLEGG I SELVBUKTA - FINANSIERING 13/11 11/218 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e. fullm.

2 Sak 8/11 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 11/241 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 2 av 12

3 Sak 9/11 INNGJERDING AV JORDBÆRFELT Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: 223 K42 Arkivsaksnr.: 11/157 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1. Torstein Tøndel innvilges et tilskudd på inntil kr fra kommunalt viltfond i Agdenes. Tilskuddet skal benyttes til forebyggende tiltak for å hindre skader på jordbærfelt forårsaket av hjortevilt. Tilskuddet utgjør 50 % av et godkjent kostnadsoverslag på kr Beløpet på inntil kr dekkes over budsjettpost Tilskudd fra viltfondet. 3. Tilskuddet utbetales på grunnlag av skriftlig utbetalingsanmodning og fremlagte utgiftsbilag. 4. Det stilles krav om at oppsatte viltgjerder blir holdt i hevd i minst 10 år etter at tiltaket er etablert. Viltgjerder skal tas ned og fjernes dersom det ikke lenger er i bruk. Vedlegg: Ingen vedlegg Saksopplysninger: Torstein Tøndel, adr. Øvre Tøndel, 7316 Lensvik, søker om tilskudd til inngjerding av jordbærfelt for å forhindre skadebeiting forårsaket av rådyr, hjort og elg. Dette medfører redusert avling og større fare for frostskader på plantene gjennom vinterhalvåret. Bruk av kommunalt viltfond er aktuelt for å dekke tilskudd til forebyggende tiltak som kan forhindre skader voldt av hjortevilt. Søker har tidligere fått tildelt tilskuddsmidler fra viltfondet til forebyggende tiltak. Øvre Tøndel er spesielt utsatt for beiteskader, og inngjerding viser seg å være det tiltaket som gir best beskyttelse over tid mot slike skader. Jordbærproduksjon er en av hovedvirksomhetene på søkerens gårdsbruk, og den viktigste produksjonen i jordbrukssammenheng. Det er satt opp et kostnadsoverslag på kr for omsøkte tiltak. I henhold til Forskrift om kommunale viltfond, 4a siste strekpunkt, kan viltfondsmidler benyttes til tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Søknad om tilskudd er i samsvar med retningslinjene i viltfondsforskriften. Vurdering: Hjorteviltskader på innmark er et stort problem i mange områder i kommunen. I det omsøkte området er det for det meste felt hodyr med kalv i forbindelse med ordinær hjortejakt de siste åra. Dette er det viktigste tiltaket for å kunne redusere bestanden av hjort, og dermed redusere beitepresset. Det jaktes jevnt over for lite på rådyr. Her har både skadeutsatte grunneiere og Side 3 av 12

4 Sak 9/11 jegere et ansvar og en utfordring å ta tak i. Elgskader er bare unntaksvis et problem, da det nesten ikke finnes elg lenger i det omsøkte området. HND har tidligere vært positiv til å benytte viltfondsmidler til tiltak for å forebygge skader på landbruksproduksjon voldt av hjortevilt. Det er besluttet at det kan gis inntil 50 % tilskudd til skadeforebyggende tiltak. Det foreslås at omsøkte tiltak gis et tilskudd på inntil kr Dette utgjør 50 % av kostnadsoverslaget for material- og arbeidskostnader. Side 4 av 12

5 Sak 10/11 AVHENDING AV FAST EIENDOM I FORSVARETS EIE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: K11 Arkivsaksnr.: 06/95 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Agdenes kommune påtar seg drift og tilsyn med eiendommen gnr. 15 bnr. 37 i Agdenes forutsatt at Direktoratet for Naturforvaltning (DN) erverver eiendommen som friluftsområde. Kommunen ber om at DN vurderer vedlikehold av avkjørsel og evt. opparbeidet p-plass satt som leievilkår i avtale med leier av dyrkajorda på eiendommen. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunen har den mottatt følgende e-post fra Direktoratet for Naturforvaltning: Direktoratet for naturforvaltning viser til brev fra Forsvarsbygg om avklaring av forkjøpsrett for tidligere forsvarsetablissement Løkhaug. Vi viser også til kommunens brev , med anbefaling om at staten v/dn benytter forkjøpsrett for gbnr. 15/37. Denne eiendommen ligger mellom vegen og sjøen og er tidligere identifisert som interessant for å disponere som allment tilgjengelig friluftslivsområde i offentlig eie. Dersom DN skal kunne erverve denne eiendommen, er vi avhengig av at kommunen kan påta seg drift og tilsyn med området. Dette er den alminnelige ordningen når DN sikrer friluftslivsområder for allmennheten, og vi har lagt opp til den samme ordningen også for forsvarseiendommer. Ansvarsfordelingen kan konkretiseres nærmere i en forvaltningsavtale mellom DN og kommunen. Vi presiserer for ordens skyld at kommunen med dette ikke påtar seg finansiering av tilretteleggingstiltak, kun drift og tilsyn. Vi er kjent med to bruksmessige forhold som bør avklares mht framtidig forvaltning; en bruksavtale for hytta og en leieavtale for landbruksdrift. Den sistnevnte utløper i 2018, men vi er gjort kjent med at brukeren vil ha stor interesse av å få snarlige signaler om mulighetene for videre leie etter at inneværende periode slutter. Disse forholdene bør drøftes mellom kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen og DN i forbindelse med en eventuell overtakelse av området. Generelt for statlig sikra friluftslivsområder gjelder at lokal forvalter har stor innflytelse i spørsmål om tilretteleggingsgrad, type tiltak etc. Dette gjelder også når DN overtar eiendom fra andre statsetater. I eiendomsforvaltningen er det således liten praktisk forskjell på slike eiendommer og eiendommer som sikres helt og fullt etter lokalt initiativ. Fristen for å besvare henvendelsen fra Forsvarsbygg er Vi ber kommunen kommentere spørsmålet om å påta seg ansvaret for drift og tilsyn innen denne dato. Side 5 av 12

6 Sak 10/11 Vurdering: Kommunen har allerede tilsyns- og driftsansvar for de eiendommer i Agdenes som er sikret som friluftsområder med bistand fra Staten. Kommunen søker i sin tur staten om tilskudd til denne drifta/tilsynet. Rådmannen finner det naturlig at kommunen også påtar seg tilsyns- og driftsansvar for denne eiendommen, dersom den sikres ved statlig eierskap som friluftsområde og tilrettelegges for formålet. Et springende punkt er graden av tilrettelegging. De friluftsområder kommunen driver i dag er utstyrt med biologisk toalett og ikke vannklosett for å holde driftskostnadene nede.. Renovasjonsabonnement er også en del av driftsansvaret. Ut over dette påløper bl.a. utgifter til adkomstveg og parkeringsplass. Som landbruksmyndighet har kommunen ansvar for å påse at dyrka jord holdes i hevd, og blir brukt til landbruksvirksomhet. Dyrkajorda på Løkhaugen ligger på området mellom sjø og fylkesveg, og utgjør ca. 27 dekar fulldyrka og knapt 9 dekar beite. Tidligere var det gårdsbebyggelse på eiendommen, men denne er i dag fjernet og det er bare avkjørselen til tunet tilbake. Rådmannen ville sett det som naturlig at det ved utleie av dyrkajorda ble satt som vilkår i leiekontrakten at adkomstveg og p-plass vedlikeholdes av jordleier. Gjennom et slikt leievilkår ville en samtidig oppnådd lokalt engasjement og ansvar for anlegg på eiendommen. Side 6 av 12

7 Sak 11/11 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTER I 2010 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V11 Arkivsaksnr.: 11/224 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: HND disponerer kr av budsjettposten Direkte næringsstøtte til tilskudd melkekvotekjøp. Tilskuddet beregnes til kr 0,295 pr kjøpte kvoteliter. Tilskuddet utbetales til de enkelte produsenter etter oppgaver fra SLF. Dersom støttemottaker selger sin kvote før utgangen av 2012 kan kommunen kreve tilskuddet tilbakebetalt. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: HND har tidligere så langt i år brukt kr av budsjettposten til direkte næringsstøtte, som er budsjettert med en ramme på kr Som tidligere år foreslås deler av budsjettposten disponert til å støtte melkekvotekjøp. Det er ikke innkommet noen søknad fra faglaga eller produsentlag, men rådmannen fremmer likevel saken for behandling. Oversikter/opplysninger fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser følgende: Melkekvoteomsetning Antall kjøpere *) 27 9 (+ 1) 10 Pris pr liter (kjøpt fra staten) kr 3,50 kr 3,50 kr 3,50 Totalt kvotekjøp i liter Andel økologisk kvote **) Andel kjøpt privat, liter Kommunalt tilskudd kr/liter 0,23 0,50 0,295 Gj.sn. kjøp *) Gj.sn. økning besetningsstørrelse, ca 1,70 årsku 0,53 årsku 3,04 årskyr *) I oversikten er deltakerne i samdrifter regnet hver for seg. **) Gjelder kvotekjøp fra 2008 som ikke ble registrert av SLF, jfr. HND sak 31/09 den Det er store forskjeller mellom kjøperne i hvor mye den enkelte produsent har kjøpt gjennom omsetningsordningene. I løpet av 2010 har 3 produsenter i Agdenes solgt sin kvote, mot ingen i Vurdering: Side 7 av 12

8 Sak 11/11 For landbruket i kommunen gir melkekvotene verdifulle produksjonsrettigheter. Det er fortsatt svært positivt at bare er noen få produsenter som har solgt kvote (mot totalt 6 de foregående 7 år). Etablering av samdrifter gir ellers færre produsenter/foretak, men produksjonsvolumet opprettholdes som før når kvotene legges til andre bruk i grenda. Det er ikke etablert noen nye samdrifter i Sett under ett har Agdenes økt sin totalkvote og markedsandel i løpet av 2010 ettersom kvoteselgerne har omsatt sin kvote lokalt. Foreslått støtte vil være en oppmuntring til de produsentene som ønsker å videreføre og satse på husdyrhold. Økt produksjon trygger driftsgrunnlaget for den enkelte produsent. Med mulighetene til privat omsetning av kvoter av en viss størrelse, sammen med etablering av samdrifter, gis det rom for langt større besetninger og driftsbygninger enn det vi tidligere har hatt erfaring for i kommunen. Ved utgangen av 2010 har 29 av 49 foretak (foretak er hvert enkelt medlem i samdrifter samt enkeltprodusenter) i kommunen en melkekvote over liter. Gjennomsnittskvoten er nå rundt liter. Rådmannen innstiller på at det ytes et tilskudd på ca kr 0,30 pr liter, og foreslår dermed å bruke ca kr til ordningen. Ut fra tidligere års praksis er det foreslått å gi støtte til alle kjøp av kvote, både fra staten og fra private. Tildeling av denne støtten medfører at budsjettposten er oppbrukt. Det tilrås, i samsvar med tidligere års praksis, satt som vilkår at dersom kjøperne velger å selge sin kvote i løpet av de to kommende år, vil det kommunale tilskuddet bli krevd tilbakebetalt Side 8 av 12

9 Sak 12/11 NYTT KAIANLEGG I SELVBUKTA - FINANSIERING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 P24 &30 Arkivsaksnr.: 11/106 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Det omdisponeres kr fra restmidler RDA for finansiering av nytt kaianlegg i Selvbukta. HND bevilger i tillegg kr i tilskudd fra næringsfondet til prosjektet. Næringsfondstilskuddet dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettreguleringer og avklare vilkår for eiendomsrett, bruk og drift/vedlikehold av kaianlegget. Vedlegg: Søknad fra Biokraft Marin AS, datert Kaianlegg i Selvbukta skisseprosjekt, Myklebust AS, datert Saksopplysninger: Hovedutvalget behandlet i sak 6/11, den , finansiering av et skisseprosjekt for kaianlegg i Selvbukta. Skisseprosjektet ble tildelt Myklebust AS. Prosjektet er ferdig og det foreligger en prosjektrapport - jfr. vedlegget. Prosjektkostnad for selve kaianlegget har Myklebust beregnet til kr mva. Det er lagt opp til at Biokraft Marin AS står som søker og gjennomfører utbyggingen mot kommunal støtte i form av lån/tilskudd. Lånesøknaden på 1,0 mill. kr blir fremmet for kommunestyret den Biokraft søker om 1,5 mill. kr i tilskudd til kaianlegget. Det er to sentrale bestemmelser som begrenser kommunens handlingsrom i prosjektet i forhold til økonomisk støtte: A. I lov om offentlige anskaffelser, 2, 2. setning, heter det: Loven gjelder også for andre rettssubjekter i saker om bygge- og anleggskontrakter, dersom det offentlige yter tilskudd på mer enn 50 prosent av kontraktens verdi. B. I kommisjonsforordning for EU 1998/2006 om bl.a. bagatellmessig støtte, artikkel 2, pkt 2, heter det: Den samlede bagatellmessige støtten til et hvilket som helst foretak skal ikke overstige euro i en periode på tre skatteår. Side 9 av 12

10 Sak 12/11 Vurdering: Som en finansieringsløsning for kommunens bidrag foreslår rådmannen følgende Ordning Beløp i kr Restmidler RDA ( ) Kommunalt næringsfond Sum (RDA er en forkortelse for Refusjon Differensiert Arbeidsgiveravgift) Restmidlene fra RDA-ordningen (inkl. transportstøtte) for perioden , totalt kr ble sammen med næringslivet i 2007 planlagt disponert slik: Formål Beløp i kr Selva Industriområde, oppfylling Lensvik brannstasjon Sentrumsutvikling Selbekken Selva branngarasje Sum De to første investeringstiltakene ble gjennomført i 2008 og sentrumsutviklingen i Noen løsning for branngarasjen i Selva er ikke i sikte i den nærmeste framtid. Det er sterkt ønskelig å få avsluttet disponeringen av RDA-restmidlene i løpet av Rådmannen foreslår derfor at midlene omdisponeres fra branngarasjen til kaianlegget. Dermed opprettholdes også den geografiske profilen for midlene. I tildelingsbrevet for næringsfondsmidlene for 2011 er det i år ikke vist til noen retningsgivende beløpsgrenser, og tildeling av opp mot 0,5 mill. kr i tilskudd til prosjektet vurderes dermed ikke i strid med retningslinjene. Prosjektet defineres i første rekke som et fysisk kommunalt næringsrettet infrastrukturtiltak i denne sammenheng. Side 10 av 12

11 Sak 13/11 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 11/218 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: HND avslår søknaden om støtte fra næringsfondet. Vedlegg: Søknad fra Selva Matsenter datert Saksopplysninger: På vegne av Selva Matsenter søker Per Arne Brevik om støtte fra næringsfondet til innkjøp av tilført utstyr til bevertningsstedet Loftet i Selva. Loftet har sagt opp leieavtalen med Matsenteret og avvikler sin virksomhet pr I den forbindelse søkes utstyret Loftet har anskaffet, overtatt av Matsenteret til en pris kr Næringsfondet ga i 2009 tilsagn om tilskudd til Loftet til disse anskaffelsene, begrenset oppad til 25 % av dokumenterte utgifter. Det er utbetalt 50 % av dette tilskuddet. Ut fra oversiktene kan det se ut som om anskaffelseskostnadene er nedskrevet med næringsfondstilskuddet, og det er restbeløpet som utgjør Selva Matsenters søknadsgrunnlag. Selva Matsenter søker nå etter nye drivere av bevertningslokalene etter samme konsept. Det oppgis stor etterspørsel etter lokaler for tilstelninger, arrangement, mv. Vurdering: Loftet har valgt å si opp sin leieavtale etter rundt 2 års drift. Næringsfondet har ikke fått noen informasjon fra Loftet selv om at virksomheten opphører, og tilsagnet om tilskudd er foreløpig ikke inndratt. Det er derfor heller ikke framlagt noen informasjon fra driveren av Loftet om hvorfor virksomheten bringes til opphør. Rådmannen har ikke etterlyst noen nye planer eller utdypende informasjon fra Selva Matsenter AS, ettersom det framgår av søknaden at matsenteret ønsker tilsvarende virksomhet videreført dog med nye leietakere. Forskjellen blir at det er Matsenteret som eier alt utstyret, og som i sin tur sannsynligvis kunne dekke investeringsutgiftene gjennom en leieavgift. Det sentrale spørsmål blir etter dette om resttilskuddet skal inndras og stilles til rådighet for Selva Matsenter for nedskrivning av anskaffelseskostnaden, eller om søknaden skal avslås. Ut fra de erfaringer som er innvunnet gjennom næringsfondstilskudd, kjennetegnes utviklingen av denne bransjen av Side 11 av 12

12 Sak 13/11 - Stor konkurranse mange etableringer - Lavt arbeidsvederlag i forhold til arbeidsinnsats - Forholdsvis kort levetid på etableringene utskiftning av driftsselskap skjer fort - Aktiv sommersesong mindre aktivitet vintersesongen - Lokalt kundegrunnlag er begrenset lønnsom drift forutsetter bl.a. at man får tak i turister, trafikanter, hytteeiere, mv. og samtidig er aktiv i markedsføringssammenheng På denne bakgrunn har rådmannen kommet til at et næringsfondstilskudd hverken er utløsende eller avgjørende i forhold til videre drift av det omsøkte bevertningslokalet. Næringsfondet har opp gjennom årene brukt ressurser til investeringstilskudd for å stimulere til etableringer innenfor denne bransjen, uten at det har resultert i mange stabile etableringer. Det er mulig etableringene etter hvert utkonkurrerer hverandre, og da vil det ikke være riktig å gi offentlige tilskudd til noen av bedriftene. Etter en samlet vurdering tilrås søknaden avslått. Side 12 av 12