Saksframlegg. DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI PÅ RYGG OG VERN AV RYGGMYRA - PLANID: FASTSETTELSE AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM.

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak: 11/ Sakstittel: Saken skal behandles av: Kommuneplanutvalget DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI PÅ RYGG OG VERN AV RYGGMYRA - PLANID: FASTSETTELSE AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM. K-kode: L12 Rådmannens tilråding til vedtak: Kommuneplanutvalget, som utvalg for plansaker, fastsetter planprogram for detaljregulering av massedeponi på Rygg og vern av Ryggmyra, i samsvar med plan- og bygningsloven 12-9, med følgende endringer: Det skal utredes et tredje alternativ, med 50 meter buffersone rundt Ryggmyra, og maksimal fyllingshelning på 1:10. Konsekvenser skal beskrives ut fra dagens situasjon, anleggsfase, og etter utfylling. Planprogrammet skal legges til grunn i det videre arbeidet med utforming av planforslag og konsekvensutredning. Framtidig konsekvensutredning må gjøre rede for hvilke andre realistiske alternativer som er vurdert for lokalisering av massene. Grunnlagsdokumenter: 01. Forslag til planprogram 02. Studio Ludos oppsummering av innkomne merknader 03. Innspill fra IVAR, Innspill fra Fylkesrådmannen, kulturseksjonen Innspill fra Statens vegvesen, Innspill fra Fylkesmannen, Innspill fra Helge Heimdal, Innspill fra Ivar Salomonsen, Innspill fra Knut Rygg, Innspill fra Naturvernforbundet, Innspill fra Erling Sømme Kielland, Innspill fra Glenn Finnestad,

2 Bakgrunnen for saken: 13. Innspill fra Norsk ornitologisk forening, mottatt På vegne av T. Stangeland Maskin AS har Rambøll/Studio Ludo utarbeidet planprogram for detaljregulering av massedeponi på Rygg og vern av Ryggmyra. Planprogrammet må fastsettes, for å danne grunnlag for videre arbeid med utforming av detaljreguleringsplan og konsekvensutredning (KU). Planprogrammet har vært utlagt til offentlig ettersyn i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid. Varselet ble annonsert , med merknadsfrist Det er ikke gjort endringer i utkastet til planprogram i etterkant av offentlig ettersyn. Det varslede planområdet, vist på kommuneplanen. Det aktuelle området er ikke tidligere regulert. I kommuneplanen er planområdet satt av til LNF- område og område som skal reguleres etter plan- og bygningsloven (naturvern). Lovverk: For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4 1 (jfr. Plan- og bygningsloven 12-9 Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger). Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger (jfr. plan- og bygningsloven 4-1 Planprogram).

3 Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret (jfr. Plan- og bygningsloven 12-9). Kommunestyret kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med kommunelovens regler. Ved behandling av planprogrammet kan kommunestyret fastsette at det skal gjennomføres en områderegulering dersom dette er nødvendig for en forsvarlig planavklaring og plangjennomføring for bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Ansvarlig myndighet fastsetter programmet for plan- eller utredningsarbeidet (jfr. Forskrift om konsekvensutredninger 7 Høring, behandling og fastsetting av program). Det skal redegjøres for innkomne høringsuttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Ved fastsettingen skal ansvarlig myndighet i nødvendig grad gi retningslinjer for plan- eller utredningsarbeidet, herunder krav om vurdering av relevante og realistiske alternativer. Innhold i planprogrammet: Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er todelt: å legge til rette for oppfylling av masse på Rygg og å sikre vern av Ryggmyra. Formålet med massefyllingen er å få deponert overskuddsmasser fra utbyggingsprosjekter i regionen. Vern av Ryggmyra er tatt med i planen etter krav fra Randaberg kommune. Etter gjeldende kommuneplan skulle kommunen ha satt i gang en egen reguleringsprosess for å få sikret myra. Nå som det planlegges tiltak som potensielt kan komme i konflikt med vernet, er det behov for å se deponering og vern mest mulig i sammenheng. Det gjøres best ved å behandle alt i samme plan. Planprosessen Det vil bli tatt kontakt med berørte parter og organisasjoner gjennom planprosessen. Forslagsstiller har som mål å nå flest mulig som er berørt av planarbeidet.

4 Planprosessen, slik den er skissert i planprogrammet. Konsekvensutredning Planprogrammet legger opp til at det skal utredes for 2 alternativer: 0-Alternativet (dagens situasjon) Ingen massefylling. 1-Alternativet Massefylling. Rene naturlige masser fra byggevirksomhet planlegges deponert i planområdet. Fylling utføres med tilbakeføring til landbruk. Det planlegges å bygge en midlertidig adkomstvei som stenges ved anleggsslutt. Innholdet i konsekvensutredningen er inndelt i 11 temaer: 1. Trafikk.

5 Omfanget av transport og andre funksjoner i planområdet skal beskrives i forhold til dagens og ny situasjon. All trafikk har direkte tilknytting til E39 og fv. 480 Randabergveien. Planlagt aktiviteter med massefylling vil generere mer trafikk. Tema må utredes i samarbeid med Randaberg kommune. Statens Vegvesen vil bli konsultert med hensyn til adkomst og veitekniske løsninger. 2. Håndtering av overflatevann og avrenning Deponiområdet har avrenning av overflatevann. Det kan påvirke Ryggmyra i forhold til grunnvannstand og tilførsel av næringsstoffer. Sannsynligvis blir det deponert masser fra Stavanger- regionen som kan inneholde arsen. Arsenforbindelser kan være giftige for mange organismer i små konsentrasjoner. Undersøkelser om påvirkning av arsen på miljø vil bli en del av konsekvensutredningen. Tema må utredes i samarbeid med Randaberg kommune. 3. Støy Dagens og ny situasjon skal beskrives, i forhold til støyforurensning fra trafikk og planlagt tiltak. Tema må utredes i samarbeid med Randaberg kommune. Det skal lages støysonekart for massedeponiet, samt utredning av trafikkstøy knyttet til transport til og fra prosjektvirksomhetens område. Avbøtende tiltak skal utredes dersom støyutslippsmengdene medfører vesentlige negative konsekvenser. 4. Støv Det skal beskrives dagens og ny situasjon i forhold til støvforurensning fra trafikk og planlagt tiltak. Tema må utredes i samarbeid med Randaberg kommune. Det skal beregnes støvutslipp fra trafikk og massefylling. De viktigste kildene for dannelse av støv vil være utslipp fra maskiner på tiltaksområdet samt transport på anleggsveien. Avbøtende tiltak skal utredes dersom utslippsmengdene medfører vesentlige negative konsekvenser. 5. Landskap Massedeponiet kan være negativt for helhetsopplevelsen av myra og det omkringliggende jordbrukslandskap. Dagens og ny situasjon skal beskrives i forhold til landskapsbildet. Arbeidet blir utført med bakgrunn i befaring, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det skal beskrives hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i det berørte området. Det vil bli laget visualiseringer fra sentrale innsynspunkt som E39 og F480.

6 6. Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner i planområdet. Det ligger et gravminne (ref.: A034698) like nord for Ryggveien på gnr/bnr 47/328, men dette blir ikke påvirket. Konsekvenser for evt. kulturminner vil bli utredet. Innhenting av opplysninger og vurderinger fra Rogaland Fylkeskommune. 7. Naturressurser Planområdet er i kommunens arealdel avsatt til LNF-område og naturvernområde etter plan- og bygningsloven. Dagens og ny situasjon i forhold til naturressurser skal beskrives. Grunneiere vil være den viktigste kilden for tema naturressurser. Ytterligere innhenting av opplysninger vil bli gjort via offentlige databaser levert av NGU og NVE, samt kommunens egne registre. 8. Naturmiljø Ryggmyra er kategorisert som et viktig område i DNs database. Tiltakets konsekvenser for biologisk mangfold og naturens verdi i området skal vurderes. Planområdet vil bli befart i felt og kartlagt etter metodikk beskrevet i DN-Håndbok 13. Viltforekomster vil bli kartlagt ut fra feltbefaring, kontakt med lokale ressurspersoner og offentlige vilt-kart. 9. Risiko- og sårbarhet (ROS) Risikoanalysen skal baseres på systematisk gjennomgang og identifikasjon av mulige uønskede hendelser, med vurdering av sannsynlighet og konsekvenser av disse. Risiko for forurensning av myren som følge av uønskede hendelser og avrenning fra deponiområdet skal gjennomføres. Med utgangspunkt i resultatene av ROS utarbeides det tiltak som minimaliserer risikoen for ytre miljø og tredje- parter. 10. Friluftsliv Friluftsbruken i området skal beskrives, og tiltakets konsekvenser for friluftsliv i området avklares. Det skal gjøres en vurdering av hvordan alternativer i form av direkte arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, støy, støv og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet vil påvirke bruken av området. Avbøtende forslag vil bli vurdert. Beskrivelsen skal gjøres med utgangspunkt i befaring i området. Tilgjengelige registreringer, rapporter, planer og undersøkelser som berører friluftslivet i området skal gjennomgås. Representanter for ulike brukergrupper (idrettslag, jakt- og fiskeforening, Skiforeningen, skoler, barnehager, Turistforeningen, m.fl.) skal intervjues.

7 11. Barn og unges interesser Tiltakets konsekvenser for barn og unge i området skal avklares, spesielt hvordan trafikk vil påvirke områder som brukes av barn og unge. Tema vil bli beskrevet i samråd med Randaberg kommunes representant for barn og unge. Tilgjengelige registreringer, rapporter, og undersøkelser om barn og unges interesser i området skal gjennomgås. Varsel om planoppstart: Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert , med merknadsfrist Kjente grunneiere, naboer og offentlige instanser ble tilskrevet direkte. Det kom in 11 merknader, hvorav 4 offentlige og 7 fra private/organisasjoner. Offentlige instanser og fagetater: Merknad IVAR, Ivars hovedavløpstunnel til Mekjarvik går gjennom det aktuelle planområdet. Dette må det tas hensyn til i det videre planarbeidet. Forslagsstillers vurdering Tas til etterretning. Fylkeskommunen, Planprogrammet synes å ta tilstrekkelig vare på hensynet til kulturminner og til prosessen med å kartlegge hittil ikke kjente automatiske fredete kulturminner. Arealet må befares før det kan gis endelig uttale til planen. Det blir foretatt befaring og nødvendige registreringer. Statens vegvesen, Det stilles spørsmål ved bakgrunnen for reguleringsarbeidet, som er i strid med gjeldende kommuneplan. Vegvesenet er svært opptatt av trafikksikkerheten ifbm. denne typen tiltak, herunder adkomstforhold, sikkerheten for myke trafikanter og merbelastningen på overordnet veinett (Fv. 480 og E39). KU må belyse de trafikale konsekvensene av tiltaket, og det må påregnes rekkefølgekrav i lys av dette. De færreste kommuneplanene i regionen avsetter områder til deponier. Samtidig er behovet stort, og økende, pga. den økonomiske veksten, befolkningsveksten og utbyggingstrykket i regionen. Innspillene tas til etterretning, og følges opp i det videre planarbeidet. Grensene i støyretningslinjen T-1442 skal tilfredsstilles så langt det er mulig. Planarbeidet må ta høyde for reguleringen av ny E39 mellom Smiene og Harestad. Det må fremkomme av bestemmelsene at tekniske planer som berører riks- og fv. nettet skal godkjennes av Statens vegvesen. Fylkesmannen, Deponiet er tenkt etablert i et område der hensynet til landbruk skal ha høy prioritet. Deponering av masser Det valgte landbruksområdet er fuktig. Massedeponiet vil bli formet slik at avrenningen optimaliseres i forhold

8 fører til at mye jord blir midlertidig satt ut av drift. For Fylkesmannen er det en forutsetning at prosjektet totalt sett innebærer en gevinst for landbruket. Det må vises til på hvilken måte massedeponiet kan bedre det dyrkede arealet på. Det kreves redegjørelse for hvorfor deponiet skal legges hit. Planprogrammet må gjøre rede for hvilke andre relevante og realistiske alternativer i kommunen og regionen som vurdert for lokalisering. Det vises til at det er satt i gang arbeid med å etablere fellesanlegg for massedeponi i regionen. Ryggmyra er et svært viktig naturområde. Det er viktig at prosjektet ikke går utover de verdiene som ligger her. Det er viktig å sikre hydrologien i myra og at det blir vurdert tiltak for sikring mot uheldige følger ved avrenning fra deponiet. til å sikre godt dyrkbare arealer, arealene vil således bli bedre jordbruksarealer etter anleggsperioden enn før. Arealene vil ikke kunne bygges på i ettertid, således sikres arealene som fremtidige landbruksarealer. Avrenningen fra deponiet vil være kontrollert både i anleggsfasen og i ettertid. De påpekte hensynene vil bli redegjort for i konsekvensutredningen. Når det gjelder andre relevante og realistiske alternativer i kommunen og regionen, vises det til brev fra tiltakshaver. I brevet står det at det ikke er andre deponier under planlegging i Randaberg kommune. Alternativer til dette deponiet er å kjøre masser fra omkringliggende anlegg til deponier i andre kommuner (Sandnes/Gjesdal), noe som vil ha negativ innvirkning på miljøet. Tiltakshaver er kjent og deltar i det pågående regionale arbeidet. Fylkesmannen har ingen merknader i punktene som er satt opp for videre konsekvensutredning. Private/organisasjoner: Merknad Helge Heimdal, Drenering over marker og myr i dette området har sprengt kapasitet pr dags dato. Dersom vannet skal ledes over Randabergveien via Goadalen og ut i havet, er det ikke plass til mer vann her. Vannet stopper opp og renner over markene ved kraftige regnskyll. Forslagsstillers vurdering Prosjektet er ikke ferdig prosjektert. Det planlegges både renseparker og sedimenteringsbasseng i anleggsperioden. Disse vil ha en oppdemmende effekt på overvannet, og det antas at det ikke vil bli større ulempe enn ved dagens situasjon. Ivar Salomonsen, Salomonsen er skeptisk til massedeponiet og frykter for konsekvensene for livet i og rundt myra. Viser til innspill som ble publisert i Bygdebladet: Kommunen søkes indirekte om å vedta et anleggsområde med døgnaktivitet av store anleggsmaskiner som endevender landskapet på ubestemt tid. Det vil ikke deponeres masser i myra. Det lages en skjøtselsplan for myra. I det videre arbeidet vil det bli lagt vekt på å utforme massedeponiet slik at det ikke skader hverken myra, eller livet i myra. Fredning av Ryggmyra forutsetter naturfredningsområde med buffersone rundt myra. Selv med 50 m buffersone, kan myra være utsatt for skader ved avrenning. Ryggmyra kan ha en viktig rekreasjonsfunksjon og pedagogisk verdi, som det bør tilrettelegges for. F. eks. ved etablering av fugletårn og museum. Knyt Rygg, Ber om at det tas hensyn til avløpsgrøfter som går rett ned i det foreslåtte deponiet. Tas til etterretning. Naturvernforbundet, Ryggmyra er enestående, fordi det ikke lenger finnes myrer av tilsvarende størrelse og kvalitet i regionen. Det blir nå laget en skjøtselsplan, som vil ivareta disse verdiene.

9 Myra har derfor regional verdi som kultur- og naturminne. Den er svært viktig for det biologiske mangfoldet. Området er godt egnet til undervisningsformål og har et unikt potensial for visning og dokumentasjon av det gamle Jær- landskapet. Ryggmyra må sikres mot uønskete endringer i forhold til vannstand og utslipp/tilførsel av uønskede næringsstoffer og potensielle giftige stoffer, som f.eks. arsenforbindelser, som kan være svært giftige for mange organismer, selv i små konsentrasjoner. KU må omfatte utredning av innhold av farlige kjemikalier i ulike massetyper, samt bruk av føre- var prinsippet for å sikre at stoffer fra massene ikke kommer i kontakt med myra. Massefylling på dyrket landbruksområde kan få konsekvenser for bakkehekkende fugler. Vi forventer at KU kartlegger nåværende hekkebestand og arealets økologiske funksjoner. Det må fremgå hvilke sannsynlige konsekvenser for artsmangfoldet en massefylling vil ha på kort og lang sikt. Det vil bli laget et fordrøyningsbasseng og en rensepark for den tiden massedeponiet er aktivt. Det planlegges å beholde renseparken også etter anleggstiden, da dette vil være gunstig i forhold til avrenning av næringsstoffer fra landbruksarealet. På denne måten blir det en bedre regulering av næringsstoffer enn det det er I dag. Når det gjelder giftstoffer kontrolleres dette best på massene før de legges i deponiet. Vi forutsetter en dokumentasjon av rutiner for at dette utføres fortløpende under anleggsperioden Ecofact er engasjert og arbeidet med registreringer er satt i gang. Det understrekes at velvilje og interesse fra grunneier er nøkkelen til en vellykket beskyttelse av Ryggmyra. Det gis anbefalinger om innhold i en skjøtselsplan, mht. beiteregime og rydding av trær og buskvekster. En åpen og restaurert Ryggmyra kan bli en kultur- og naturhistorisk perle og gi en fornemmelse av det gamle Jæren. Det er viktig å sikre allmennheten tilgang til området. Men det bør ikke skje i form av turveier. Det anbefales at det opprettes observasjonsmuligheter ved myras vestside. Kommunen har vært i kontakt med grunneierne, som har engasjert Ambio til å lage en skjøtselsplan for Ryggmyra. Med en velskjøttet myr vil folket atter kunne nyte perlen. Erling Sømme Kielland, Viser til naturvernforbundets uttalelse Ryggmyra er et unikt myrområde på flat- Jæren. Det er den største gjenværende urørte fattigmyra i regionen. Den er nærmest et minnesmerke over en landskapstype som var vanlig på Jæren helt til slutten av tallet. Arbeidet med å registrere myras plante- og dyreliv er i gang. Det er stort fokus på å få til en løsning der grunnvannsnivået forblir uforandret og uten forurensninger fra massene. Ryggmyra må ikke framstå som liggende nede i et trau, omgitt av masser. Det bør etableres en urørt buffersone med minst 50 meters bredde. Dette for å bevare noe av det opprinnelige og nærmeste jordbrukslandskapet. Bistår gjerne med opplysninger om flora og fauna i myra. Det bør lages vanntette sperrer mellom deponeringsmassene og myra. Risikoen for avrenning av uønsket sigevann må hindres for enhver pris. Grunnivået i myra må forbli slik som i dag. Det må settes klare krav om dette. Kommunen bør innhente en økonomisk garanti fra utbygger, for å sikre at myras tilstand forblir uendret både under og etter ferdig oppfylling. Ryggmyra representerer en severdighet som godt kan sammenliknes med Svarthola. Mange vil ønske å

10 besøke myra, etter hvert som den blir bedre kjent. Glenn Finnestad, For å få en hensiktsmessig og naturlig avslutninga av en evt. fremtidig fylling, må planområdet justeres for 47/11. Det bes om at planens avgrensing utvides med ca. 1,5 2 daa i området ved Randabergveien/ Europris. Utvidet planområde ble sendt på begrenset høring , til Statens vegvesen og grunneiere. Utvidet planområde forårsaket ingen nye merknader. Norsk ornitologisk forening (NOF), mottatt Lavlandsmyrer karakteriserte en gang landskapet på Jæren, og formet områdets fugleliv. I dag er slike områder redusert til noen flekker på kartet. Fuglelivet er blitt sterkt berørt av endringen. Et massedeponi vil for framtiden forringe områdets kvalitet, slik at befolkningen blir avskåret fra å oppleve en bit av den naturen som en gang var Randaberg. Det tar seg dårlig ut med et massedeponi i en verneverdig myr, ved innkjørselen til Randaberg. Massedeponiet vil ikke ligge i myra, men ved siden av. Det er blitt utarbeidet en skjøtselsplan for myra, som ivaretar verneinteressene. I forhold til det tilliggende massedeponiet for rene masser vil det bli laget rensepark og fordrøyningsbasseng, som vil ta opp uønskede partikler fra massene samt regulere vannstanden og tilsiget til myra. Prøvene fra myra viser imidlertid at det allerede foreligger tungmetaller som kvikksølv og arsen i myra. Plassering av masse i nærområdet til myra vil påvirke avrenningen, og dermed basisen for myra som økosystem. Avrenning av tungmetaller kan føre til oppmagasinering av miljøgifter, fordi ei myr filtrerer ut små partikler. Det gis tilslutning til Naturvernforbundets uttale. NOF ønsker i utgangspunktet myra som verneområde. Som følge av innspill fra Glenn Finnestad av , ble det varslet om utvidelse av planområdet Det kom ikke inn noen spesielle merknader til utvidelsen. Omtrent utstrekning av det utvidede området, markert med rødt. Rådmannens vurdering: Planprogrammet skal være et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet. Det skal tilpasses den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Som et minimum skal det gjøres rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. For planer som

11 omfattes av kravet om KU, må det også gjøres rede for opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Etter rådmannens vurdering gjør det foreliggende planprogrammet tilstrekkelig rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegget for medvirkning, og opplegg for konsekvensutredning. Opplegget for medvirkning baserer seg på vanlige krav etter plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. I tillegg til vanlig høring, vil rådmannen be om at det arrangeres et informasjonsmøte i høringsperioden. Det er ikke nødvendig å omtale dette spesielt i planprogrammet. Innspill: Selv om innspill til både plan og planprogram er tatt med under varsel om oppstart over, er rådmannens vurdering i hovedsak basert på innspill til planprogrammet. Det kan bli behov for nærmere vurderinger av innspill knyttet til planens utforming ved en framtidig behandling av planforslag. Rådmannens vurderer innspillene til planprogrammet som tilfredsstillende ivaretatt ved forslagsstillers vurdering. Fylkesmannen ba i sitt innspill om at planprogrammet skulle gjøre rede for hvilke andre relevante og realistiske alternativer i kommunen og regionen som vurdert for lokalisering av massene. Utbygger har ikke endret planprogrammet, men besvart Fylkesmannen i kommentarer til innkomne merknader (vedlegg 2). Etter rådmannens vurdering, ville det vært mest hensiktsmessig å gjøre endringen i planprogrammet, slik Fylkesmannen har bedt om. Så lenge det ikke er gjort, anbefaler rådmannen at det presiseres at redegjørelsen av andre alternativer gjøres i framtidig konsekvensutredning. Ved forslagstillers vurdering av innspill fra Naturvernforbundet og NOF, vises det til at skjøtselsplanen skal ivareta livet i myra. Etter rådmannens vurdering er også massedeponiets utforming og plassering av betydning for myras kvalitet. Framtidig konsekvensutredning og planforslag må ta hensyn til dette. Naturvernforbundet kommenterte at det bør kartlegges før- og etter- nivåer for giftstoffer i området. Etter rådmannens kjennskap, har det i løpet av året pågått en kartlegging av før - nivåer. Konsekvensutredning: Et viktig element i KU- arbeidet er å vurdere relevante og realistiske alternativer. I utkastet til planprogrammet er det foreslått 2 alternativer: dagens situasjon og "full realisering av planen". Foreløpig er det ikke avklart hvor mye masse som ønskes deponert, eller hvor høyt et framtidig deponiområde vil bli. Etter rådmannens vurdering, bør det utredes for alternative utforminger av massedeponiet. Et tredje KU- alternativ kan synliggjøre relative konsekvenser, som ikke kommer fram i

12 motsetningen ingen/full utfylling. Rådmannen anbefaler at alternativet utredes med følgende føringer: 50 meter buffersone rundt Ryggmyra Maksimal fyllingshelning på 1:10 En 50 meter bred buffersone rundt Ryggmyra vil kunne redusere negative konsekvenser for tema: overflatevann/avrenning, landskap, og naturmiljø. Maksimal helning på 1:10 vil sikre at hele deponiområdet kan benyttes til landbruk. Det kan også forventes at negative konsekvenser for landskapet og avrenning/miljø blir redusert. Buffersone og maks helningsgrad vil også påvirke andre tema, som trafikk, støy, støv, osv., som følge av at det kan deponeres mindre masse i området. Etter rådmannens vurdering, vil det foreslåtte alternativet bedre beslutningsgrunnlaget ved en framtidig behandling av planforslag. Å kreve et tredje utredningsalternativ gir i utgangspunktet ingen føringer for hvordan planforslaget skal utarbeides. Under flere punkt i utredningsmetodikken står det at dagens og ny situasjon skal beskrives. Rådmannens anbefaler at det presiseres at utredningen også må beskrive konsekvensene som oppstår under anleggsperioden, for alle tema. Deponi- situasjonen på Jæren: Situasjonen i dag er at overskuddsmasser blir deponert omkring på Jæren, uten noen samlet strategi eller planstyring. Ulike lokaliteter har ofte utgangspunkt i avtale mellom entreprenør og grunneier, uten at områdets egnethet nødvendigvis er vurdert i et helhetlig perspektiv. Å sikre seg et lokalt deponiområde, kan gi en konkurransefordel for den aktuelle entreprenøren. For å hindre tilfeldig bit for bit - deponering, er det påbegynt et regionalt samarbeid om håndtering av entreprenørmasser på Jæren, jfr. KPU- sak 19/12. Så langt har ikke samarbeidet kommet langt nok til at det er mulig å se det i konkret sammenheng med deponiet på Rygg. Ovenfor har rådmannen anbefalt at forslagstiller i en framtidig KU gjør rede for andre alternativer som er vurdert for lokalisering av massene. Det forventes at deponiområdet på Rygg så langt som mulig ses i sammenheng med det regionale samarbeidet. Konklusjon: Etter Rådmannens vurdering danner planprogrammet samlet sett, med rådmannens forslag til endringer, et tilstrekkelig grunnlag for en god prosess i det videre arbeidet med planforslag og konsekvensutredning. Rådmannen anbefaler derfor at planprogrammet fastsettes, med de foreslåtte endringene. Saksbehandler: Eirik Sand Tjenesteområdesjef: Anne-Kristin Gangenes

13 Hvilke planer har dette konsekvenser for: Kommuneplan Særutskrift: Studio Ludo