ZOOLOGISK AVDELINGS OPPDRAGSTJENESTE. Utredning og forskning innen anvendt zoologisk miueproblematikk

Transkript

1

2 VITENSKAPSMUSEET ZOOLOGISK AVDELINGS OPPDRAGSTJENESTE Utredning og forskning innen anvendt zoologisk miueproblematikk Helt siden 1969 har Zoologisk avdeling ved Vitenskapsmuseet, NTNU, patatt seg oppdrag innen anvendt zoologisk miljøproblematikk. Et laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ble da tilknyttet avdelingen. Siden har en ogsa fatt en terrestrisk oppdragsenhet. Zoologisk avdeling har derfor i dag et utrednings- og forskningsmiljø som blant annet tar sikte pil A bista ulike offentlige myndigheter innen stat, Qlker, Qlkeskornmuner og kommuner med miljøkonsekvensanalyser. Vi pitar oss ogsi forsknings- og utredningsoppgaver (FoU) i forbindelse med planlagte naturinngrep fra interesserte private bedrifter m.m. Oppdragsvirksomheten har i dag faglig kapasitet innenfor fagfeltene - ferskvannsbiologi - fiskeribiologi - herpetologi (amfibiertkrypdyr) - ornitologi - småvilt - fotodokumentasjon Oppdragsvirksomheten pitar seg faunakartlegging og overvåking for- og etterunderslikelser ved naturinngrep konsekvensanalyser av planlagte naturinngrep biologisk verdievaluering/biodiversitetsanalyse - forskningsoppgaver Zoologisk avdelings geografiske arbeidsfelt vil normalt være innenfor Vitenskapsmuseets ansvarsomrade; det vil grovt sett si fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Si fremt vi har kapasitet bisth vi imidlertid ogsa innen andre landsdeler. Vi har lang erfaring i FoU innen vare fagfelt og bred erfaring fra samarbeid med forvaltningsmyndighetene pa ulike plan. Dette medfører at vi kan tilby alle vke kunder et ferdig produkt: - av faglig god standard - til avtalt tid - til konkurransedyktige priser For A sikre dette, er det ønskelig at oppdrag blir bestilt i SA god tid som mulig pi forhand. Spesielt er dette viktig ved arbeidsoppgaver som krever større feltinnsats. Adresse: NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk avdeling 7004 Trondheim Tlf.nr.: (avdelingen) (LFI - ferskvannsøkologi) (ornitologilsmavilt)

3 Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie INVERTEBRAT- OG AMFIBIEFAUNAEN I DAMMER RUNDT FJERGEN OG I TEVELDALEN, MERÅKER Dag Dolmen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (rapport nr. 96) Trondheim, mars 1996

4 ISBN ISSN

5 REFERAT Dolmen, D Invertebrat- og amfibiefaunaen i dammer nindt Fjergen og i Teveldalen, MerAker. Vitenskapsmuseet, Rapport Zoologisk Serie : I forbindelse med Nord-Trandelag E-verks reguleringsplaner for avre del av Stjerdalsvassdraget er det blitt foretatt ferskvannsbiologiske arkiveringsundersakelser av 37 dammer ved Fjergen og i Teveldalen. De fleste lokalitetene befant seg i omrader som snart ville bli neddemt, mens en del nærliggende dammer ble tatt med i undersakelsene som faunistisk sammeniikningsgninniag. Det ble under undersekelsene registrert flere interessante arter, noen av dem sjeldne eller ogsa nye for landsdelen. Blant de som opptradte i stort antall og i mange lokaliteter var menstikkeren Leucorrhinia rubicunda, vasskalven Agabus serricornis og vannedderkoppen. Argyroneta aquatica, som har vært holdt for A være relativt sjeldne. Leucorrhinia rubicunda syntes. i motsetning til sin slektning L. dubia. A unnga de sureste lokalitetene, men konduktiviteten var ofte pafallende lav. De fleste av artens nypaviste lokaliteter ville bli lagt under vann ved den nye Fjergenreguleringa. Av amfibier ble vanlig frosk Rana temporaria pavist 9 larve kunne tyde pa spissnutefrosk, men trolig var dette bare et avvikende individ av vanlig frosk.) Salamander ble ikke pavist ved noen av lokalitetene. Med mulig unntak av to dammene i omridet for Tevlamagasinet og situasjonsforverringa for L. rubicunda i FjergenomrAdet, er det lite som tyder p& at anleggsvirksomheten og neddemmingene ved MerAker vil fa noen nevneverdig virkning pa artsmangfoldet pi de aktuelle stedene. i alle fall ikke for de dyregnippene som her er undersekt. Emneord: ferskvann - invertebrater - amfibier Dag Dolmen, Norges teknisk-naturvitenskapeiige universitet, Vitenskapsmuseet, Zoologisk avdeiing, N-7004 Trondheim. ABSTRACT Dolmen, D The invertebrate- and amphibian fauna in ponds around Lake Fjergen and in Teveldalen VaUey, MerAker. Vitenskapsmuseet, Rapport Zoologisk Serie : Freshwater investigations of 37 ponds at Lake Fjergen and in the Teveldalen Valley have been carried out in comection with Nord-Trendelag E-verk's plans for the regulation of the upper part of the Stjnrrdalselva watercourse. Most of these localities would soon be set under water. Of the many species collected also some especially interesting ones were found, e.g. the dragonfly Leucorrhinia rubicunda, the water-beetle Agabus serricomis, and the water spider, Argyroneta aquatica. These species have been regarded as rare, but were here found in high numbers and in many sites. Opposite to its relative L. dubia, L. rubicunda seems to avoid the most acidic localities, but the conductivity was often quite low. Most of its newly discovered localities would be set under water. Of amphibians the common frog Rana temporaria was recorded in 8-9 localities. but at least one specimen (tadpole), resembled very much the moor frog (but probably being only an aberrant specimen of the common frog). With the possible exception of two ponds in the area of the Tevlamagasinet impoundment, and the worsening situation for L. rubicunda, there is little indication hat biodiversity will suffer much from the regulations, at least with respect to the taxa dealt with here. Keywords: freshwater - invertebrates - amphibians Dag Dolmen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet. Zoologisk avdeling, N-7004 Trondheim.

6

7 INNHOLD FORORD.. 1. INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODER OG MATERIALE.. 4. RESULTAT OG DISKUSJON OPPSUMMERING MED KONKLUSJON 6. REFERANSER......

8

9 FORORD Med bakgrunn i Nord-Trøndelag E-verks (NTE) planer for regulering av øvre del av Stjørdalsvassdraget og utbygging av kraftverk i MerAker, ga LFI i brev av 12. april 1991 til Direktoratet for en vurdering av omradets spesielle limnofaunistiske kvaliteter. LFI mente det burde gjøres arkiveringsundersøkelser i dammer og smi tjern i de omradene som skulle neddemrnes, for A dokumentere hvilke arter som eksisterte der før lokalitetene forsvant. I nytt brev av 30. mars 1993 til (DN) foreslo LFI program for konsesjonsbetingete ferskvannsbiologiske undersøkelser for omradet. Forslaget inkluderte ogsa de tidligere nevnte arkiveringsundersøkelsene. Gjennom samtaler mellom DN, NTE og LFI, samt ved palegg til NTE, kom undersøkelsene i stand. Amfibiedelen er saledes blitt finansiert av NTE, mens invertebratdelen er bekostet av DN. Feltarbeidet, sommeren 1993, er foretatt av Leif Age Strand, som dessuten tok vannprøver og -analyser og Dag Dolmen, som ogsa har artsbestemt materialet. BAt med pahengsmotor (over Fjergen) ble utlht fra ELKEM (MerAker smelteverk) ved Morten Berg. Randi Krogh har tegnet figurene og forestatt rapportens lay-out.

10 1. INNLEDNING Storlien/Mer&eromradet representerer ei viktig innvandringsrute for planter og dyr etter siste istid. I omradet har det b1.a. eksistert en tilsynelatende isolert forekomst av stor salamander Triturus cristatus (truet) og liten salamander T. vulgaris (sikbar) (se Dolmen 1983). Bestandene var trolig rester etter et tidligere kontinuerlig utbredelsesomrade i JamtlandITrøndelag. Med hensyn til invertebrater innen det samme omradet kan nevnes funn av tusenbeinkrepsen Poiyartemia forcipata (Aagaard, Dolmen & Straumfors 1975), hvor lokaliteten er den sørligste kjente i Skandinavia. OgsA den noksa sjeldne vannedderkoppen Argyroneta aquatica 'er flere steder registrert i MerAkerfjella (Dolmen, upubl.). Foruten amfibier var det grunn til A anta at diverse sjeldne arter av b1.a. vannbiller, teger og andre insekter kunne finnes i flere av dammene og smitjerna i omradet. Smi vannforekomster har i det hele tatt ofte en spesiell, rik og verneverdig fauna. Dette er sjelden blitt tatt hensyn til f.eks. i forbindelse med kraftutbygging, verneplaner 0.1. I forskning og forvaltning fins det imidlertid en økende erkjennelse av verdien av A bevare mangfoldet, bade av arter og biotoper, og i SA henseende kan de smh vannforekomstene, som tidligere er blitt oversett i planlegginga, være viktige. I en større utbyggingssak der det ikke lar seg gjøre A verne om alle smalokalitetene, bør arkiveringsundersøkelser være et minstekrav, for A fa dokumentert for ettertida hvilket plante- og dyreliv som en gang fantes pa stedet. I NTEs reguleringsplaner for øvre del av Stjørdalsvassdraget inngikk b1.a regulering av Fjergen opp til høydekote 514 og dessuten bygging av demning for Tevlamagasinet (Grønbergdammen). Fjergenomradet, fra dagens vannspeil pa ca. 507 m 0.h. opp til kote 520, omfatter ifølge kart M- 711 i alt 31 dammer og smatjern, hvor de fleste antakelig ville bli berørt av neddemminga. Tevlamagasinet ville likeledes demme ned to dammer eller tjern. En tok primært sikte pa undersøkelser i disse lokalitetene, men med en del nærliggende sma vannansamlinger som sammenlikningsgrunnlag. Den endelige utvelgelsen av lokaliteter ble foretatt pil stedet. Det viste seg b1.a. at anleggsarbeid sommeren 1993 allerede hadde ført til hel eller delvis ødeleggelse av flere smalokaliteter nordvest ved Fjergen samt begge dammene i omradet for Tevlamagasinet. Feltarbeidet ble foretatt i to omganger, juli og 6-8. september 1993; undersøkelsene dekte i alt 37 dammer, de aller fleste med to besøk.

11

12

13 Omradet dekkes av kartbladserie M-71 1 nr (MerAker). Berggrunnen i omradet bestar av sterkt omvandlete kambro-siluriske sedimentbergarter, hovedsakelig glimmerskifer, fyllitt og grhakke (Sigmond et al. 1984). Det som først og fremst preger landskapet rundt den ca. 10 km2 store (og nesten 9 km lange) Fjergen, er slakke lier med store myromrader, spesielt i vest og øst; pa nord- og sørsida er terrenget brattere, med glissen furuskog; spesielt i øst vokser ogsa granskog. Vegetasjonsgeografisk tilhørighet for Fjergen er Den nordboreale region (fjellskogsonen), omgitt av høydedrag tilhørende Den lavalpine region (lavfjellbeltet); Teveldalen g& inn under Den mellomboreale region (midtre barskogsone) (Dahl et al. 1986). Ar~ig avrenning ligger pa mm (NVE& Statens kartverk 1986). PA myrene fins et mylder av pytter, dammer og smi tjern, spesielt i nordvest. En del hytter er oppført ved sjøen, men de aller fleste er konsentrert om utløpsomradet i sørvest, dit det ogsa ghr veg, langt fra de undersøkte lokalitetene. Et par gamle setervoller fins ved sjøkanten i øst. Omradet for Tevlarnagasinet ligger pa omkring 350 m høyde 0.h. Langs Tevla er skogen tettere, bestaende først og fremst av gran, men med mindre myrer innimellom. Beliggenheten av de i alt 37 undersøkte lokalitetene er vist i Fig. 1. Geografisk posisjon er gitt i Tabell 1. De undersøkte lokalitetene er gruppert etter omradetilhørighet: Fl-omradet rundt Fjergen, som vil bli direkte berørt av neddemminga, dvs. opp til høydekote 520, F2-omradet rundt Fjergen, som ikke vil bli neddemt, dvs. over kote 520, TI-omradet i Teveldalen, som neddemmes av Tevlarnagasinet, n-omradet i Teveldalen, som ikke vil bli berørt av neddemminga. Hydrografien i dammer og tjern innen det undersøkte omradet preges av surt vann, i alt 23 av de 30 lokalitetene der det ble tatt vannprøve, hadde en ph-verdi pi under 6.0, og hele 15 av dem endog under 5.0 (Fig. 2). Spesielt en del av lokalitetene i Teveldalen viste sterkt sur reaksjon, like ned i ph 4.4. Likevel fantes det lokaliteter med ph godt over 6.0 i begge hovedomradene, og helt opp i 7.4 ved Fjergen. Lokalitetene hadde ogsa sterkt humøst vann (Pt-verdi: mg/l), som ventet ut fra beliggenheten pa myr, dessuten lav konduktivitet med høyeste malte K,,-verdi pa 35 ps/cm (Fig. 2).

14 Tabell 1. Beliggenhet av de undersøkte lokalitetene, gruppert etter undersøkelseskategorier: Fl og T1 vil kunne bli neddemt, F2 og T2 ligger over neddemmingsgrensene. Dammer uten oppgitt vannkvalitet er blitt besøkt bare Cn gang, de resterende to ganger. Øvre Teveldalen (T2) 1 Dammer 1 'A km NVf. Teveldal Dammer Vf. Skurdalsvollen FjergenomrAdet (Fl) V Dammer Vf. Litllangen Dammer Sf. Litllangen Dam 'h km opp Sørelva 21 N dam Kreklingodden 22 Tjern Kreklingodden L Litjaugtj. 23 Dam Sf. Litjaugtj. 24 Dam Nf. tjern Kreklingodden 25 Dammer Øf. Svarttj.bekken Dammer SVf. Tørrfuruhaugen 28 UTM m 0.h. Dato for ph Kon- Farge- Merknader (blaitt rutenett) vannpreve dukt. tall H, Pt (ps/cm) (mg Drenertldelagt , , ,O ,4 19,5 100 Redusert 510 5,O 20,5 90 Drenert noe 510 5,O 10, , Drenert noe 510 6,O 14, ,2 13, , , , ,6 21,s , , ,4 14, , , Fjergenomrhdet (F2) ,l 13,2 80 A Dammer p4 Tørrfuruhaugen B C D E Tevlamagasinet (TI) 30 Liten dam Tevlamagasinet 3 1 Stor dam Tevlamagasinet 6,l 23, , Sterkt drenert

15 Antall lok i) Tinn,.lll-! n n. 4s 5.0 5s s 1 - U U U PH T F 1 F2 1 - I n n U U Pt Fig. 2. Fordelinga av vannkjemiske verdier rnht. ph, Pt-verdi (mg/l) og konduktivitet K,, (ps/cm) ved Fjergen (Fl) og i Teveldalen (T). Bare en av dammene ved Fjergen som ligger over kote 520 (F'), ble undersøkt mht. vannkjemi (lok. 29 skravert); den er muligens representativ for de andre lokalitetene (A-E). 3. METODER OG MATERIALE Innsamlingene foregikk med stanghiv med kraftig 25x25 cm ramme og maskevidde 0.5 mm, ofte ved hjelp av z-sveip-metoden (Dolmen 1992). Visuell lokalisering av eventuelle dyr ble dessuten foretatt langs breddene. Vannprøver ble tatt i rene polyethylenfiasker i armlengdes avstand ut fra bredden, pa ca. 20 cm dyp. Surhetsgraden ble malt med et Polymetron 55N ph-meter med Arnagruss elektrode for ionefattig vann; vannfarge (Pt-verdi eller fargetall) ble funnet ved hjelp av en Hellige komparator og Nessler-rør, mens konduktiviteten (den elektrolyttiske ledningsevnen) ble malt med et Delta Scientific instrument med automatisk temperaturkompensasjon. Jeg har i undersøkelsene, ved sida av amfibiene, lagt spesiell vekt pa igler, øyenstikkere, teger

16 og biller, dessuten pa vannedderkoppen. Andre dyr er blitt tatt med mer sporadisk, og i regelen er ikke disse blitt artsbestemt. Den lokale utbredelsen av en del karakterarter er sammenliknet med lokalitetenes hydrografi. For a teste evt. signifikante forskjeller i øyenstikkerartenes utbredelse rnht. vannkvalitet, har jeg benyttet chi-square-test med to variable, uten forventete verdier. Det innsamlete materialet er konservert pa 70 % etan01 og deponert ved NTNU Vitenskapsmuseet. 4. RESULTAT OG DISKUSJON Dyrelivet i mange av de undersøkte dammene var overraskende rikt til myrvannslokaliteter å være. Dette gjaldt ikke minst de dammer og tjern som ville bli direkte berørt av neddemminga rundt Fjergen (Fl-omradet). Men også lokalitetene over kote 520 ved Fjergen (F2-området) og de i Teveldalen (T-området; Fig. 3 og 4) hadde en interessant fauna. Registrerte taxa er oppført i Tabell : -... <.;:,,.?., "l*, - h.,,!, 'I*.. ',, t.,. ~:,, '.' ', ,.% 'K..,. - :"+$&$6'"";,,<.... ' ':...:.:.;..i. *&.$.P.~;* -.. J., r, *..*, 7:- s..*.. s... n. Fig. 3. Lok. 3 NNVf. Teveldal er en av de faunarikeste dammene i Teveldalen, med b1.a. vannedderkopp, fire øyenstikkerarter, åtte billearter og frosk. Foto: L.A. Strand.

17 Tabell 2. Faunainventar i de undersøkte dammer og tjern. For qenstikkere, teger, biller og amfibier x = 1-5, xx 6-10, xxx > 10. C = arten registrert av D. Dolmen i 1972 Lok L A B C D E OLIGOCHAETA - fiberstemark HIRUDINEA - igler Helobdella stagnalis Glossiphonia sp. Haemopis sanguisuga GASTROPODA - snegler Planorbidae BIVALVIA - muslinger Sphaeridae x x x CRUSTACEA - krepsdyr Cladocera x x x I Copepoda Gammarus lacustris ARACHNOIDEA - edderkoppdyr Hydracarina Dolomedes fimbriatus Argyroneta aquatica 0 x0 INSECTA - insekter Ephemeroptera - dnignfluer Siphlonurus lacustris Arthroplea congener Leptophlebidae Odonata - qenstikkere Coenagrion hastulatum xx xxx xx xxx xx xx Coenagrionidae (smil) xxx xxx Aeshna juncea x x x A ~ ~ Ae. caerulea Ae. sp. (smil) x x x xxx xx xx xx xxx xxx xxx xx xx xxx xxx xxx xxx xxx Somatochlora metallica Leucorrhinia dubia xxx xxx xxx xx xx L. mbicunda x x x xx L. SP. (sma) Hemiptera heteroptera - teger Gerris lacustris G. odontogaster G. sp. (larver) x Cymatia bonsdorffi Glaenocorisa propinqua cav. Callicorixa producta C. wollastoni

18 - tabell 2, forts. --- P- Lok L A B C D E C. SP. (99) Arctocorisa carinata Sigara semistriata Corixidae (larver) xxx xx Coleoptera - biller Gyrinus minutus G. opacus G. sp. (larver) Coelambus novemlineatus Hygrotus inaequalis Hydroporus obscurus H. palusuis Potamonectes multillgriswst. Agabus bipustulatus A. arcticus A. semcomis Ilybius subaeneus I. aenescens I. angustior I. fuliginosus AgabuslIlybius (larver) Rhantus suturellus Rh. exsoletus Acilius sulcanis (inkl. larver) Dytiscus lapponicus (+SP. larve) D. marginalis Donacinae Trichoptera - vilfluer eruciforme campodeoide Oxyethira sp. Diptera - tovinger Chaoboridae - svevemygg Chironomidae - fjærmygg Tabanidae - klegg VERTEBRATA Amphibia - amfibier O x, Rana temporaria - vanlig frosk xxx Rana sp. O x O xx 1 xx xxx xxx xx xx xx x x x x - x x x )i J xxx O O

19 Y*%.,, *.'.. *,e 3 '. : -5:,,;&b,q,. <&L,. ; y;,.,. i'. ;.pi. $:u!,: c,, I Fig. 4. Lok. 9 Vf. Skurdalsvollen er en av mange lokaliteter med vannedderkopp. Foto: L.A. Strand. Av igler (Hinidinea) ble det pavist 3 arter, de aller fleste i Fl-omradet. Ingen av iglene ble funnet i mange lokaliteter eller i større antall. Marflo Gammarus lacustris ble registrert i Cn lokalitet, i Teveldalen. Vannedderkoppen Argyroneta aquatica ble overraskende nok funnet i hele 15 dammer og tjern, og innen alle tre delomriider. I tillegg er den fra før av pavist i ytterligere Cn lokalitet i Teveldalen. Med hensyn til hydrografi fantes vannedderkoppen i de fleste miljø, fra det sureste vann (ph 4.4) med relativt lav konduktivitet (K,,: 18pSlcm) til relativt høy ph og konduktivitet (ph 6.7, K,,: 35pSIcm) (Fig. 5). I alt 6 arter øyenstikkere (Odonata) ble registrert, hvorav 5 av dem var relativt vanlige i omradet. Alle de paviste artene er enten torvmyrspesialister (Leucorrhinia dubia og L. rubicunda), fjellmyrspesialister (Aeshna caerulea) eller relativt euryøke arter (Coenagrion hastulatm, Aeshna juncea og Somatochlora metallica). L. rubicunda reknes som sjelden i Trøndelag. Den ble her funnet i hele 8 lokaliteter. Med unntak av to smii tjern i F2-omriidet, lii alle disse lokalitetene i Fl-omradet, som ville bli berørt ved neddemminga. Fig. 6-9 viser en del lokaliteter i og ved omradet som snart ville bli satt under vann.

20 Antall lok. Vannedderkopp 5 - Argyroneta aquatica F * ~~~I,.~~ * v O 6.5 7P U U U PH T n....m.. 50 lnn I :,n m U U Pt U U K, Antall lok. O = Agabus serricornis T = Rhantus suturellus 5 S = Ilybius subaeneus = Rh. exsoletus !...~,..n...n s m 25 JO U U K 25 Fig. 5. Vannedderkoppens og fire vasskalvers utbredelse rnht. vannkjemiske parame tere. (For forklaring se ogsa Fig. 2.)

21

22 Fig. 8. Lok. 19 ved Fjergen (i bakgrunnen) blir ogsa neddemt. Lokalitet for b1.a. vannedderkopp og øyenstikkeren L. rubicunda. I det fjerne, pb andre side av sjøen, ses den nypabygde demningen i Fjergen. Foto: L.A. Strand. Fig. 9. Lok. 21 ved østre ende av Fjergen ligger i omtrent samme høyde som sjøens (i bakgrunnen) (tidligere) nivil. I denne dammen fins b1.a. øyenstikkeren Leucorrhinia rubicunda, pa tross av sterkt surt vann. Foto: L.A. Strand.

23 L. rubicunda synes ii foretrekke rikere tjern og dammer enn sin nærstaende og noksa nøysomme slektning L. dubia (Refsaas 1986). I Fjergenomradet fins begge artene, L. rubicunda med 8 lokaliteter og L. dubia med 5; L. dubia fins imidlertid ogsa i Teveldalen, som eneste Leucorrhinia-art, med hele 11 lokaliteter der. Funnene i MerAkertrakten gir et godt utgangspunkt for A vurdere utbredelsen av Leucorrhiniaartene i henhold til vannkvalitet og teste resultatet. Dette kan illustreres ved deres forhold til ph f.eks. over og under ph 5.0 (Fig. 10). Ser vi isolert pa omradet rundt Fjergen (omradene Fl og n), ser vi at L. rubicunda tenderer A holde seg i omrader med høyere ph enn en tilfeldig fordeling skulle tilsi. Tar en ogsa med lokalitetene i Teveldalen, er dette forholdet signifikant (PC0.02). Tilsvarende har L. dubia en signifikant overvekt av lokaliteter i det sure omradet. Forholdet er signifikant bade uten og med Teveldalslokalitetene (henholdsvis P<0.02 og P<0.01). Om en tester de to artene direkte mot hverandre, finner en ogsa klare, signifikante forskjeller i deres utbredelse mht. ph: (PC0.02 og P<0.01 om en rekner uten eller med Teveldalslokalitetene). Deres utbredelse rnht. vannfarge eller konduktivitet viser ikke signifikante forskjeller. Om en ser konduktiviteten i forhold til ph, forsterker dette imidlertid bildet av segregering mellom L. rubicunda og L. dubia: Den første unngar ikke bare tilsynelatende det sureste vannet, men synes ogsa a foretrekke lokaliter med lav konduktivitet (Fig. 11). Nar det gjelder andre arter viser f.eks. de nærstaende Aeshna caerulea og Ae. juncea ingen slike forskjeller mht. noen av de undersøkte vannparameterne (jf. Fig. 12). Av teger (Hemiptera Heteroptera) ble det registrert 2 vannløperarter (Gerridae) og 6 arter buksvømmere (Corixidae). Ingen av disse er sjeldne pil landsbasis, men Arctocorisa carinata (1 lok. i Fl) og Glaenocorisa propinqua cavifons (1 lok. i hvert av Fl, F2 og T-omradene) er ikke vanlige A finne i Trøndelagsomrhdet. Heller ikke Qmatia bonsdorn er vanlig i Nord-Trøndelag; arten ble imidlertid her funnet i 5 lokaliteter i T-omradet. I alt 19 biller (Coleoptera) ble registrert, hvorav Agabus serricornis sa langt bare ganske sjeldent er blitt pavist i Trøndelag. Lokaliteter som her, dvs. grunne myrtjern pa middels god bonitet i lavfjellet, er imidlertid tidligere blitt lite undersøkt, og det er mulig at nettopp denne biotopen er typisk for arten. I sil fall, tatt i betraktning biotopens utbredelse, er A. serricornis neppe sa sjelden likevel. Arten ble funnet i bade Fl, F2 og T-omradet. Utbredelsen av A. serricornis mht. hydrografi er vist i Fig. 5. Det framgiir at arten fins over et ganske vidt spekter av vannkvalitet, ikke minst i ph. Den deler svært ofte de samme levesteder som vannedderkoppen. Andre mindre vanlige arter er Coelambus novemlineatus (Tl), Ilybius subaeneus (ny for Nord- Trøndelag) og Rhantus exsoletus; begge de to siste i henholdsvis 1 og 2 lokaliteter i F2-omrAdet. Utbredelsen for noen av vasskalvartene mht. hydrografi er vist i Fig. 5. Under et besøk ved lokalitetene 30 og 31 (Tevlamagasinet) (Fig ) i 1972 ble vasskalven (vannbille) Dytiscus marginalis funnet i begge upubl.). Denne arten fins helst i lavlandet, i planterike dammer i kulturlandskapet, og bare sjelden i biotoper som dette ble samtidig slektningen, myrtjernspesialisten D. lapponicus, ikke overraskende registrert i tre av de andre dammene (lengre opp) i Teveldalen, men ikke D. marginalis. Muligens har derfor dammene som neddemmes i Tevlamagasinet vært noksa spesielle for omriidet.

24 Antal lok. Leucorrhinla dubia Fl l ~..~.,.n...n 5 l0 15 M I I K 25 Antall lok Leucorrhlnia rubicunda H 3 F m.... v n..ii I n. W U U PH T F2 n 3 - l - ~...!...n...m JO U U K, Fig. 10. Øyenstikkerne Leucorrhinia dubia og L. rubicunda sin utbredelse rnht. vannkjemiske parametere. (For forklaring se ogsa Fig. 2.)

25 - PH m - - N = O - - s Leucorrhinia Leucorrhinia dubia - o L. rubicunda. K ~ ~ 1 ~ ~ Fig. 11. Utbredelsen av øyenstikkerne Leucorrhinia dubia og L. rubicunda i forhold til ph og konduktivitet.

26 Antall lok. 5 - Aeshna caeruela F M r! U I U PH ?hn..nB 2~ T 7.0 n. 7.5 F2 u l JO u t(25 Antall lok. 5 - Aeshna juncea F =..nn......, n.. 45 M I 1 - I T PH m.,.,.,..=.. 5<) lm l50 M<) 250 SM) iuap 1 U Pt n 5 I0 l J5 1 - u K 25 m Fig. 12. Øyenstikkerne Aeshna caerulea og Ae. juncea sin utbredelse mht. vannkjemiske parametere. (For forklaring se ogsi Fig. 2.)

27 Fig. 13. Lok. 30 i omradet for Tevlamagasinet er her foreløpig lite berørt, men anleggsarbeidet er pibegynt. Foto: L.A. Strand. Fig. 14. Lok. 31, den største og mest interessante av dammene i omradet for Tevlamagasinet var allerede pi det nærmeste drenert da undersøkelsene kom i gang. Foto: L.A. Strand.

28 Av amfibier (Amphibia) var frosk ganske vanlig, bade rundt Fjergen og i Teveldalen. Larver (rumpetroll) av vanlig frosk Rana temporaria ble saledes registrert i tilsammen 8 lokaliteter i Fl, F2 og T-omradene. Innen to av disse lokalitetene ble det ogsa tatt larver bestemt til Rana sp., liksom ogsa i en niende lokalitet, der det ble funnet en larve som mest liknet en del pa larven av spissnutefrosk R. arvalis. Sannsynligvis dreier dette seg imidlertid bare om litt avvikende individer av vanlig frosk. Den sjeldne spissnutefrosken er imidlertid ogsa forventet A kunne finnes pa norsk side langs kjølen (Dolmen 1982). Frosken fordelte seg formrig ogsa ganske jevnt mht. vannkvalitet pa gyteplassene (Fig. 15). Flere lokaliteter var sterkt sure, to av dem endog nede pa ph 4.6. Dette overensstemmer med de laveste ph-verdiene Dolmen & Blakar (1989) registrerte vanlig frosk ved i forsurningsomridene pa Sørlandet. Det var knyttet visse forhapninger til funn av salamander i Teveldalen eller rundt Fjergen. Salamander ble imidlertid aldri pavist. Antall lok. Frosk F ,O U U PH T I,, U U Pt 2~ M 25 JO u u Km Fig. 15. Froskens (Rana temporaria/rana sp.) utbredelse mht. vannkjemiske parametere. (For forklaring se ogsa Fig. 2.)

29 27 5. OPPSUMMERING MED KONKLUSJON Dammene i omradet for Tevlamagasinet var dessverre delvis ødelagte før undersøkelsene kom i gang. Men det kan se ut som om disse dammene hadde en noe særegen fauna sammenliknet med andre tilsvarende lokaliteter i dalføret. Det ble under undersøkelsene registrert flere interessante arter, noen av dem sjeldne eller ogsa nye for landsdelen, b1.a.: øyenstikkeren Leucorrhinia rubicunda, buksvømmerne (teger) Arctocorisa carinata, Glaenocorisa propinqua cavifrom og Qrnatia bonsdol;g'i, vasskalvene (biller) Agabus serricornis Coelambus novemlineatus, Iiybius subaeneus og Rhantus exsoletus. Vannedderkoppen Argyroneta aquatica, som har vært holdt for være relativt sjelden, var vanlig overalt. Den sjeldne øyenstikkeren Leucorrhinia rubicunda ble funnet i hele ni lokaliteter, alle ved Fjergen. De aller fleste av disse dammene ville bli berørt av neddemminga. Arten syntes, i motsetning til sin slektning L. dubia, A unnga de sureste lokalitetene, men konduktiviteten var ofte pafallende lav. Hvor stor utbredelsen av L. rubicunda er her i MerAkerfjella, kan vanskelig fastslas. En kan likevel anta at selv om disse svært gode lokalitetene ni ødelegges, fins det godt med andre dammer og tjern i omradet der arten reproduserer. Av amfibier ble vanlig frosk Rana temporaria pavist i ni lokaliteter (en larve kunne tyde pfi spissnutefrosk, men trolig var dette bare et avvikende individ av vanlig frosk). Salamander ble ikke pavist verken i Teveldalen eller ved Fjergen. En har med dette skaffet tilveie, artsbestemt, arkivert og rapportert et rimelig stort antall invertebrater og amfibier fra de omrfidene som skulle neddemmes, samt fra lokaliteter i næromradet som sammenlikningsgrunnlag. Med mulig unntak av de to dammene i omradet for Tevlamagasinet og situasjonsforverringa for L. rubicunda i FjergenomrAdet, er det lite som tyder pa at anleggsvirksomheten og neddemmingene ved MerAker vil fa noen nevneverdig virkning pa artsmangfoldet pa de aktuelle stedene, i alle fall ikke for de dyregruppene som her er undersøkt.

30 6. REFERANSER Dahl, E.; Elven, R.; Moen, A. & Skogen, A. 1986: Vegetasjonskurt over Norge Nasjonalatlas for Norge, Statens kartverk. Dolmen, D. 1982: Finnes spissnutet frosk i Trøndelag? Trondersk natur 9: Dolmen, D. 1983: A survey of the Norwegian newts (Triturus, Amphibia); their distribution and habitats. Medd. norsk vilrfrsk. 3 (22): Dolmen, D. 1992: Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINA Forskn.rapp. 20: Dolmen, D. & Blakar, I. 1989: Amphibians in Norway and acid precipitation; the occurrence of Rana temporaria in an acidified and a not acidified region. I: Halliday, T.; Baker, J. & Hosie, L. (red.): First Worid Congress of Herpetology Sept. 1989, Abstracts. University of Kent, Canterbury. NVE (Hydrologisk avd., Vassdragsdirektoratet) & Statens kartverk 1986: Avrenning. Runofl Nasjonalatlas for Norge, Statens kartverk. Refsaas, F. 1986: Habitat og jlyvetid for øyenstikkere (Odonata) i Levangeromrddet, Nord- Tr0ndeiug. Hovedfagsoppgave i zoologi, Universitetet i Trondheim. Sigmond, E.M.O. ; Gustavson, M. & Roberts, D. 1984: Berggrunnskurt over Norge. Bedrock map of Norway. M. 1:l million. Norges Geologiske Undersøkeise. (Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk.) Aagaard, K. ; Dolmen, D. & Straumfors, P. 1975: Litt om " tusenbeinkreps" i Norge. Fauna 28:

31 TIDLIGERE UTKOMMET I K. NORSKE VIDENSK. SELSK. MUS. RAPPORT ZOOL. SER. ( ) VITENSKAPSMUSEET, RAPPORT ZOOLOGISK SERIE ( Jensen, J.W. Fisket i Ringvatnene, Åbjeravassdraget. (LFI-19). 14 s. -2 Langeland, A. Virkninger på fiskebestand og næringsdyr av regulering og utrasing i Storvatnet i Rissa og Leksvik kommuner. (LFI-20). 20 s. -3 Heggberget, T.G. Fiskeribiologiske undersøkelser i de lakseførende deler av Åbj~ravassdra~et (LFI-23). 15 S. -4 Jensen, J.W. En hydrografisk og biologisk inventering i Åbj~ravassdra~et, Bindalen. 30 s. -5 Lundquist, P. Brukerbeskrivelse for EDB-program. Plankton 2, vertikalfordeling - pumpeprøver. 19 s. -6 Langeland, A. Gjødsling av naturlige innsjøer -en litteraturoversikt. (LFI-22). 16 s. -7 Holthe, T. Resipientundersøkelse av Trondheimsfjorden. Bunndyrsundersøkelser; Preliminærrapport. 45 s Lundquist, P. & Holthe, T. Brukerveiledning til fire datamaskinprogrammer for kvantitative makroben- -16 thosundersøkelser. 54 s. -9 Lande, E. Resipientundersøkelsen av Trondheimsfjorden. Årsrapport Langeland, A. Ørretbestanden i Holden i Nord- Trøndelag etter 60 års regulering. (LFI-23). 21 s. -11 Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske og hydrografiske undersøkelser i Nesjøen (Tydal) fjerde år etter oppdemningen. (LFI-24). 43 s Heggberget, T.G. Habitatvalg hos yngel av laks, Salmo salar L. og ørret, Salmo trutta L. 75 s. -13 Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatnet, Åfjord kommune, før regulering. -14 Haukebø, T. En hydrografisk og biologisk inventering i Forra-vassdraget. 57 s Suul, J. Ornitologiske undersøkelser i Rusasetvatnet, Ørland kommune, Sør-Trøndelag. 32 s Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser i Frøyningsvassdraget, Namsskogan, (LFI-26) s. Aagaard, K. En ferskvannsbiologisk undersøkelse i Norddalen og Stordalen, Åfjord. 39 s. Jensen, J.W. & Holten, J. Flora og fauna i og omkring Rusasetvatn, Ørland. 30 s. Sivertsen, B. Fiskeribiologiske undersøkelser i Huddingsvatn, Røyrvik, i 1974, etter to års gruvedrift ved vatnet. 22 s. Heggberget, T.G. Produksjon og habitatvalg hos laks- og srretyngel i Stjørdalselva og Forra (LFI-27). 24 S. Dolmen, D., Sæther, B. & Aagaard, K. Ferskvannsbiologiske undersøkelser av tjønner og evjer langs elvene i Gauldalen og Orkdalen, Sør-Trøndelag. 46 S Lundquist, P. & Strømgren, T. Brukerveiledning til fire datamaskinprogrammer for kvantitative zooplanktonundersøkelser. 29 s. Frengen, O. & Røv, N. Faunistiske undersøkelser på Froøyene i Sør-Trøndelag, s. Suul, J. Ornitologiske registreringer i Gaulosen, Melhus og Trondheim kommuner, Sør-Trøndelag. 43 s. Moksnes, A. & Vie, G.E. Ornitologiske undersøkelser i reguleringsområdet for de planlagte Vefsna-verkene i s. Langeland, A., Kvittingen, K., Jensen, A., Reinertsen, H., Sivertsen, B. & Aagaard, K. Eksperiment med gjødsling av en naturlig innsjø. Del I. Forundersøkelser i eksperimentsjøen Langvatn og referansesjøen Målsjaen. (LFI-28). 65 s. Suul, J. Ornitologiske registreringer i Vega kommune, Nordland. 54 s. Langeland, A. Ørretbestandene i Øvre Orkla, Falningsjøen, Store Sverjesjøen og Grana sommeren (LFI-29). 30 s. Jensen, A.J. Statistiske beregninger av kvantitativt zooplanktonmateriale. Datamaskinprogram med brukerveiledning. (LFI-30). 29 s. Frengen, O., Karlsen, S. & Røv, N. Observasjoner fra en kalvingsplass for tamrein. Silda i Vestfinnmark s. Jensen, J.W. Fisket i endel av elvene og vatnene som berares av Eidfjord-Nord utbyggingen. 37 s. Langeland, A. Virkninger på fiskeribiologiske forhold i Tunnsjøflyene etter 11 års regulering. (LFI-31). 27 S. Karlsen, S. & Kvam, T. Undersøkelser omkring forholdet ørn-sau i Sanddøladalen, s. Jensen, J.W. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatn og Utsetelv, Tingvoll. 24 s. Langeland, A., Jensen, A., & Reinertsen, H. Eksperiment med gjødsling av en naturlig innsjø. Del Il. (LFI-32). 53 s. Nygård, T., Thingstad, P.G., Karlsen, S., Krogstad, K. & Kvam, T. Ornitologiske undersskelser i fjellområdet fra Vera til Sørli, Nord-Trøndelag. 91 s. Koksvik, J.I. Hydrografi og evertebratfauna i Vefsna-vassdraget s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser i Selbusjøen (LFI-33). 74 s. Dolmen, D. Biologi og utbredelse hos Triturus vulaaris (L.), salamander, og T. cristatus (Laurenti), stor salamander, i Norge, med hovedvekt på Trandelagsområdet. 164 s. Langeland, A. Vurdering av fysisklkjemiske og biologiske tilstander i Øvre Gaula, Nea og Selbusjøen. (LFI-34). 27 s. Jensen, J.W. Hydrografi og ferskvannsbiologi i Vefsnavassdraget. Resultater fra 1973 og en oppsummering. 36 s. Thingstad, P.G., Spjøtvoll, 0. & Suul, J. Ornitologiske undersøkelser på Rinnleiret, Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag. 39 s. Karlsen, S. Ornitologiske undersøkelser i Fossemvatnet, Steinkjer, Nord-Trøndelag, s. Jensen, J.W. En hydrografisk og ferskvannsbiologisk undersøkelse i Grøvuvassdraget s. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Saltfjell-/Svartisområdet. Del 1. Stormdalen, Tespdalen og Bjøllådalen. 60 s. Moksnes, A. Fuglefaunaen i Forraområdet i Nord- Trøndelag. Sluttrapport fra undersøkelsene s. Venstad, A. ORNITOLOGG. En beskrivelse av et programsystem for foredling og informasjonsuttrekking av materiale samlet inn med datalogger.

32 12 s. Suul, J. Fuglefaunaen og en del vatmarker av ornitologisk betydning i fjellregionen, Ser-Trendelag. 81 s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersekelser i Stuesjeen, Grensjeen, Mosjeen og Tya sommeren (LFI-35). 30 S. Solhjem, F. & Holthe, T. BENTHFAUN. Brukerveiledning til seks datamaskinprogrammer for behandling av faunistiske data. 27 s. Spjetvold, 0. Ornitologiske undersøkelser i Eidsbotn, Levangersundet og Alfnesfjæra, Levanger kommune, Nord-Trendelag. 41 s. Langeland, A., Jensen, A.J., Reinertsen, H.' & Aagaard, K. Eksperiment med gjedsling av en naturlig innsje. Del Ill. (LFI-36). 83 s. Hindrum, R. & Rygh, O. Ornitologiske registreringer i Brekkvatnet og Eidsvatnet, Bjugn kommune, Ser- Trendelag. 48 s. Holthe, T., Lande, E., Langeland, A., Sakshaug, E. & Stremgren, T. Resipientundersekelsen av Trondheimsfjorden. Biologiske undersiakelser. Sammendrag og sluttrapporter. 228 s. Slagsvold, T. Bird song activity in relation to breeding cycle, spring weather and environmental phenology - statistical data. 18 s. Bernhoft-Osa, A. Noen minner om konservator Hans Thomas Lange Schaanning. 40 s. Moksnes, A. & Vie, G.E. Ornitologiske undersekelser i de deler av Saltfjell-/SvartisomrAdet som blir berert av eventuell kraftutbygging. 78 s. Krogstad, K., Frengen, O. & Furunes, K.A. Ornitologiske undersekelser i Leksdalsvatnet, Verdal og Steinkjer kommuner, Nord-Trendelag. 37 s. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Saltfjell-lSvartisomr4det. Del Il. Saltdalsvassdraget. 62 s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersekelser i Store og Lille Kvernfjellvatn, Garbergelva ved Strasjraen og Presteyene sommeren 1975.(LFI-37). 12 s. Koksvik, J.I. & Dalen, T. Kobbelv- og Serfjordvassdraget i Serfold og Hamarey kommuner. Forelepig rapport fra ferskvannsbiologiske undersekelser i s. Ekker, Aa.T., Hindrum, R., Thingstad, P.G. & Vie, G.E. Observasjoner fra en kalvingsplass for tamrein. Kvaleya i Vestfinnmark s. Reinertsen, H. & Langeland. A. Vurdering av kjemiske og biologiske forhold i Neavassdraget. (LFI-41/39). 55 S. Moksnes, A. & Ringen, S.E. Vurdering av ornitologiske verneverdier og skadevirkninger i forbindelse med planene om tilleggsreguleringer i Neavassdraget, Tydal kommune. 28 s. Langeland, A. Bestemmelsestabell over norske Cyclopoida Copepoda funnet i ferskvann (34 arter). 21 s. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Saltfjell-lSvartisomr4det. Del Ill. Vassdrag ved Svartisen. 57 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i KobbelvomrAdet, Serfold og Hamarey kommuner. Kvantitative og kvalitative registreringer sommeren s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersekelser i vatn i Sanddelavassdraget, Nord-Trendelag, somrene 1976 og (LFI-40). 27 s. Sivertsen, B. Fiskeribiologiske undersekelser i Huddingsvatn, Røyrvik, s. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Saltfjell-/Svartisomradet. Del IV. Beiarvassdraget. 66 s. Dolmen, D. Norsk herpetologisk oversikt. 50 s. Jensen, J.W. Hydrografi og evertebrater i tre vassdrag i Indre Visten. 23 s. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Saltfjell-ISvartisomr~det. Del V. Misværvassdraget. 43 s. Baadsvik, K. & Bevanger, K. Botaniske og zoologiske undersekelser i samband med planer om tilleggsregulering av Aursjeen; Lesja og Nesset kommuner i Oppland og Mere og Romsdal fylker. 44 s. Bevanger, K. & Frengen, O. Ornitologiske verneverdier i Ørland kommunes vatmarksomrader, Ser- Trandelag. 93 s. Jensen, J.W. Plankton og bunndyr i Aursjemagasinet. 31 s. Langeland, A. Fisket i Sevatnet, Hemne, Rindal og Orkdal kommuner, i ar etter reguleringen. (LFI-41). 18 S. Koksvik, J.!. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Saltfjell-/Svartisomradet. Del VI. Oppsummering og vurderinger. 79 s. Koksvik, J.I. Kobbelvutbyggingen. Vurdering av virkninger pa ferskvannsfaunaen. 22 s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser i Holvatn, Redsjavatn, Kringsvatn, Østre og Vestre Osavatn sommeren (LFI-42). 26 s. Langeland, A. Fisket i Tunnsjeelva 15 Ar etter reguleringen. (LFI-43). 16 s. Bevanger, K. Fuglefauna og ornitologiske verneverdier i Hellemoområdet, Tysfjord kommune, Nordland s. Koksvik, J.I. Hydrografi og ferskvannsbiologi i Eiteraga, Grane og Vefsn kommuner. 34 s. Koksvik, J.I. & Dalen, T. Hydrografi og ferskvannsbiologi i Krutvatn og Krutaga, Hattfjelldal kommune. 45 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Krutagas nedslagsfelt, Hattfjelldal kommune, Nordland. Kvantitative og kvalitative undersekelser sommeren s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersekelser i vassdrag i Mosvik og Leksvik kommuner i 1978 og 1979 (Meltingvatnet m.fl.1. (LFI-44). 47 s. Langeland, A. & Reinertsen, H. Resipientforholdene i Meltingvassdraget og Innerelva, Mosvik og Leksvik kommuner. (LFI-45). 16 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Eiteraga, Grane og Vefsn kommuner, Nordland. Kvantitative og kvalitative undersekelser sommeren s. Krogstad, K. Fuglefaunaen i Meltingenomradet, Mosvik og Leksvik kommuner. 49 s. Holthe, T. & Stokland, 0. Biologiske undersekelser - Kristiansunds fastlandssamband. Bunndyrundersekelser s. Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Stjerdalsvassdraget s. Langeland, A., Brabrand, A., Saltveit, S.J., Styrvold, J.-O. & Raddum, G. Fremdriftsrapport. Betydningen av utsettinger og bestandsreguleringer for fiskeavkastningen i regulerte innsjeer. (LFI-46).

33 47 s. Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Nesåvassdraget S. Langeland, A. & Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske og andre faunistiske undersøkelser i Greavassdraget (b1.a. Svartsnytvatn og Dalavatn) sommeren <. (LFI-47). 46 S. Koksvik, J.I. & Dalen, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersakelser i Hellemoområdet, Tysfjord kommune. 57 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Gaulas nedberfelt, Ser-Trøndelag og Hedmark. 156 s. Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Serlivassdraget s. Reinertsen, H. & Langeland, A. Kjemiske og biologiske forhold sommeren 1980 i Bjera, Eida og Seråa i Nord-Trendelag. (LFI-49). 22 s. Koksvik, J.I. & Haug, A. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Verdalsvassdraget s. Langeland, A. & Kirkvold, I. Fisket i Grensjeen, Tydal (LFI-50). 28 s. Bevanger, K. & Vie, G. Fuglefaunaen i Serlivassdraget, Lierne og Snåsa kommuner, Nord-Trendelag. 65 s. Bevanger, K. & Jordal, J.B. Fuglefaunaen i Drivas nedberfelt, Oppland, Mere og Romsdal og Ser- Trendelag fylker. 145 s. Rev, N. Ornitologiske undersekingar i vestre Gredalen, Sunndal kommune, sommaren S. Rygh, O. Ornitologiske undersekelser i forbindelse med generalplanarbeidet i Afjord kommune, Ser- Trøndelag. 57 s. Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Drivavassdraget s. Reinertsen, H. & Langeland, A. Kjemiske og biologiske undersekelser i Leksdalsvatn og Hoklingen, Nord-Trendelag, sommeren (LFI-51). 32 s. Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Todalsvassdraget, Nord-Mere s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Istras nedberfelt, Rauma kommune, Mere og Romsdal. 37 s. Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Istravassdraget s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i NesBas nedberfelt, Nord-Trendelag. 5 1 s. Bevanger, K., Gjershaug, J.O. & Albu, 0. Fuglefaunaen i Todalsvassdragets nedberfelt, Mere og Romsdal og Ser-Trendelag fylker. 63 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Ognas nedberfelt, Nord-Trendelag. 58 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Skjækras nedberfelt, Nord-Trendelag. 42 s. Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Snåsavatnet s. Arnekleiv, J.V. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Lomsdalsvassdraget s. Bevanger, K., Rofstad, G. & Sandvik, J. Fuglefaunaen i Stjerdalsvassdragets nedberfelt, Nord- Trandelag. 88 s. Bevanger, K. & Albu, 0. Fuglefaunaen i Loms- dalsvassdraget, Nordland. 46 s. -23 Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Garbergelvas nedslagsfelt s. -24 Koksvik, J.I. & Nest, T. Gaulavassdraget i Ser- Trendelag og Hedmark fylker. Ferskvannsbiologiske undersekelser i forbindelse med midlertidig vern. 96 s. -25 Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Ognavassdraget s. -26 Langeland, A. & Reinertsen, H. Phyto- og zooplanktonundersekelser i Jonsvatnet 19770g (LFI-52). 19 S Bevanger, K. Ornitologiske observasjoner i Heylandsvassdraget, Nord-Trendelag. 57 s. -2 Nast, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Heylandsvassdraget s. -3 Moksnes, A. Undersekelser av fuglefaunaen og småviltbestanden i de områdene som blir berort av planene om kraftutbygging i Garbergelva, Rotla og Torsbjerka. 91 s. -4 Langeland, A., Reinertsen, H. & Olsen, Y. Undersekelser av vannkjemi, fyto- og zooplankton i Namsvatn, Vekteren, Limingen og Tunnsjeen i 1979,1980 og (LFI-53). 25 s. -5 Haug, A. & Kvittingen, K. Kjemiske og biologiske undersakelser i Hammervatnet, Nord-Trøndelag sommeren (LFI-54). 27 s. -6 Thingstad, P.G. & Nygård, T. Ornitologiske undersekelser i Sanddela- og Luruvassdragene s. -7 Thingstad, P.G. & Nygård, T. Småviltbiologiske undersekelser i Sanddela- og Luruvassdragene 1981 og s. -8 Nest, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i SanddelaILuru-vassdragene iforbindelse med planlagt vannkraftutbygging. 86 s. -9 Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersekelser i Sanddela-ILuruvassdraget med konsekvensvurderinger av planlagt kraftutbygging. (LFI-55). 108 S Jordal, J.B. Ornitologiske undersekingar i Meisalvassdraget og Grytneselva, Nesset kommune, i samband med planer om vidare kraftutbygging. 24 S. -11 Reinertsen, H., Olsen, Y., Nest, T., Rueslåtten, H.G. & Skotvold, T. Resipientforhold i Sanddelaog Luruvassdraget i Nordli, Grong og Snåsa kommune i Nord-Trendelag. (LFI-56). 57 s Nest, T. & Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske og ferskvannsfaunistiske undersekelser i Meisalvassdraget (LFI-57). 25 s. -2 Nest, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i Raumavassdraget s. -3 Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersekelser i Lysvatnet, Afjord kommune (LFI-58). 27 s. -4 Jensen, J.W. & Olsen, A.J. Fjærmygg (Chironomidae) i oppdemte magasin. Et forprosjekt. 33 s. -5 Bevanger, K., Rofstad, G. & Albu, 0. Vurdering av ornitologiske verneinteresser og konsekvenser for fuglelivet ved eventuell kraftutbygging i RaumalUlvåa. 97 s. -6 Thingstad, P.G. Småviltbiologiske undersekelser i Raumavassdraget 1982 og s. -7 Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske forhold, evertebratfauna og hydrografi i Ormsetom-

34 radet, Verran kommune, (LFI-59). 76 s. Albu, 0. Kraftlinjer og fugl. 60 s. Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersekelser i Bersjeen, Tynset kommune. (LFI- 60). 27 s. Sandvik, J. & Thingstad, P.G. Midlertidig rapport om vannfuglpopulasjonene ved Nedre Nea, Selbu. 33 s. Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Fiskebestand og næringsforhold i Nidelva ovenfor lakseferende del. (LFI-61). 38 S. Nest, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i Raumavassdraget i forbindelse med planlagt kraftutbygging. 36 s. Nest, T. Hydrografi og evertebrater i Indre Visten, Nordland fylke, s. Thingstad, P.G. Resultatene av de avbrutte smaviltbiologiske undersekelsene i Indre Visten, Vevelstad. 28 s. Albu, 0. & Bevanger, K. Vurdering av ornitologiske verneinteresser og konsekvenser ved eventuell kraftutbygging i Indre Visten. 57 s. Thingstad, P.G. Produksjonspotensialet. En indeks forproduksjonssammenligninger avulike fuglesamfunn. 27 s. Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske undersekelser i Raumavassdarget med konsekvensvurderinger av planlagt vannkraftutbygging. (LFI-62). 68 S. Stremgren, T. & Stokland, 0. Hydrologiske og marinbiologiske undersekelser i Visten juni november s. Nest, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i evre deler av Stjerdalsvassdraget i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging. 52 s. Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersekelser i evre deler av Stjerdalsvassdraget i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging. (LFI-63). 87 s. Koksvik, J.I. Ørretbestanden i Innerdalsvatnet, Tynset kommune, de tre ferste grene etter regulering. (LFI-64). 35 s. Arnekleiv, J.V. Ungfiskundersekelser i evre deler av Stjerdalsvassdraget i (LFI-65). 29 s. Langeland, A., Koksvik, J.I. & Nydal, J. Reguleringer og utsetting av Mvsis relicta i Selbusjaen - virkninger pa zooplankton og fisk. (LFI-66). 72 s. Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Fisk, zooplankton og Mvsis relicta i Bangsjeene (LFI-67). 23 s. VITENSKAPSMUSEET, RAPPORT ZOOLOGISK SERIE Jensen, J.W. Faunaen i Rusasetvatn etter at vanndybden ble redusert fra 1,3 til 0,3 m. 20 s. -2 Stremgren, T., Bremdal, S., Bongard, T. & Nielsen, M.V. Forseksdrift med blhskjell i Fosen s. -3 Arnekleiv, J.V. & Nest, T. Fiskeribiologiske undersekelser i Homlavassdraget, Ser-Trendelag, og (LFI-68). 32 s. -4 Koksvik, J.I. Studier av erretbestanden i Innerdalsvatnet de fem ferste Arene etter regulering. (LFI-69). 22 S. Bongard, T. & Arnekleiv, J.V. Ferskvannsekologiske undersakelser og vurderinger av Sedalsvatnet, Mere og Romsdal (LFI-70). 25 s. Cyvin, J. & Frafjord, K. Sylaneomradet - bruken og virkninger av bruken. 54 s. Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Zooplankton, Mvsis relicta og fisk i Snasavatn (LFI-71). 50 s. Arnekleiv, J.V. & Nydal, J. Fiskeribiologiske undersekelser i Nordelva-vassdraget, Ser-Trandelag, med konsekvensvurdering av planlagt vannkraftutbygging. (LFI-73). 57 s. Arnekleiv, J.V., Bongard, T. & Koksvik, J.I. Resipientforhold, vannkvalitet og ferskvannsinvertebrater i Nordelva-vassdraget, Fosen, Ser-Trendelag. (LFI-74). 45 s. Haug, A. Phyto- og planktonundersekelser i Granavatn, Nord-Trendelag s. Bongard, T. & Koksvik, J.I. Lokal forurensning i Nidelva og en del tillepsbekker vurdert p8 grunnlag av bunnfaunaen. (LFI-75). 20 s. Dolmen, D. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser av 20 vassdrag i Mere og Romsdal 1988, Verneplan IV. (LFI-78). 105 s. Eggan, G. Lake i Selbusjeen. Ernæring og be standsvariabler i 1988 og (LFI-76). 21 s. Dolmen, D. & Arnekleiv, J.V. En zoologisk befaring av karstomrader og grottesystemer i Grane og Rana kommuner, Nordland. (LFI-77). 43 s. Olsvik, H., Kvifte, G. & Dolmen. D. Utbredelse og vernestatus for eyenstikkere pa ser- og estlandet, med hovedvekt pa forsurnings- og jordbruksomradene. (LFI-79). 71 s. Koksvik. J.I., Arnekleiv, J.V. & Winge, K. Undersekelser av bunnfauna og fisk i forbindelse med kanalisering av Sokna ved Steren i Ser-Trendelag. (LFI-80). 30 S. Koksvik, J.I., Arnekleiv, J.V., Haug, A. & Jensen, J.W. Verneplan IV. Ferskvannsbiologiske undersekelser og vurdering av 21 vassdrag i Nordland. 98 s. Dolmen, D. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser av Verneplan IV-vassdrag i Trendelag (LFI-81). 72 s. Bongard, T., Arnekleiv, J.V. & Solem, J.O. Bunndyr og fisk i Rotla fer og etter regulering. I. Situasjonen fei regulering. (LFI-82). 30 s. Johnsen, B.O., Koksvik, J.I., Jensen, A.J. & Haker, M. Alternativ produksjon av laksesmolt basert p8 yngelutsetting i elv. Bunndyr og fisk i Litjvasselva, Vefsnavassdraget. 48 s. Arnekleiv, J.V., Hellesnes, I., Jensen, A. & Lindstram, E.A. Vannkvalitet, begroing og bunndyr i Nea 1988 og Del I. Forholdene fer regulering, uten Nedre Nea kraftverk. (LFI-83). 53 s. Dolmen, D. & Strand, L.A. Evjer og dammer langs Glomma (Hedmark) og Gaula (Ser-Trendelag). En zoologisk undersekelse over status og verneverdi, med hovedvekt pa Tjennomradet, Tynset. (LFI-84). 23 s. Jensen, J.W. Fiskebestandene i Langvatn og Raudvassaga, et brephvirket vannsystem. 19 s.