Zoologisk undersøkelse av Svartfossgrotta, Verdal
|
|
- Brage Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ZOOLOGISK NOTAT 2008-xx Zoologisk undersøkelse av Svartfossgrotta, Verdal Jon Kristian Skei NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET VITENSKAPSMUSEET TRONDHEIM
2 2 Zoologisk notat 2008-xx Zoologisk undersøkelse av Svartfossgrotta, Verdal Jon Kristian Skei Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Trondheim, desember 2008
3 3 INNHOLD FORORD 4 1. INNLEDNING 5 2. METODER OG MATERIALE 7 3. OMRÅDEBESKRIVELSE RESULTAT DISKUSJON SAMMENDRAG REFERANSER 14
4 4 FORORD Det var Verdal kommune som tok initiativet til en zoologisk undersøkelse av grottene i Tromsdalen. I første omgang ble Svartfossgrotta undersøkt, ettersom den var antatt å ha størst biologisk potensial. Trond Rian har fungert som kontaktperson i Verdal kommune, og han var også med som kjentmann på befaringen. Han skaffet også lykter og annet nødvendig feltutstyr. Under feltarbeidet deltok Dag Dolmen sammen med undertegnede. Dolmen har tidligere erfaring fra grotteundersøkelser, bl.a. i Nordland. Han har også gjennomlest rapportmanuset. Ved bestemmelse av innsamlet materiale har Kjetil Åkra ved Midt-Troms Museum vært behjelpelig med edderkoppdyr, og alle takkes herved for verdifull hjelp.
5 5 1. INNLEDNING Det er registrert mer enn 800 grotter i Norge (Østbye et al., 1987). Flesteparten av disse ligger i Nord Norge, men naturtypen finnes også i andre landsdeler, særlig i Oslofeltet. Noen av de best kjente norske grottene ligger i Rana og tilstøtende områder i Nordland (Dolmen & Arnekleiv, 1990). Huler og grotter representerer en svært spesiell landskapstype, med spredt forekomst globalt. Det er særlig i områder med kalkstein vi finner de mest imponerende grottene (karstgrotter), men også klimaet må favorisere grottedannelse. Grottene dannes av vann i bevegelse, som enten mekanisk eller kjemisk eroderer kalksteinen. Grottemiljøet kjennetegnes først og fremst av fravær av lys. Dessuten er temperaturen noenlunde stabil gjennom året, uten de ekstremer som forekommer i miljøet utenfor. Som regel er de indre deler av ei grotte frostfrie gjennom vinteren. Luftfuktigheten er ofte høy, og mange grotter inneholder vann, som regel i form av en bekk. Fra en zoologisk synsvinkel, er naturtypen relativt dårlig kartlagt i Norge, spesielt gjelder dette de organismer som lever i bekker og dammer i grottene (Arnekleiv & Dolmen, 1992). I Verdal kommune finnes det mange større og mindre grotter som ikke er kartlagt zoologisk. Zoologiske undersøkelser har i flere tilfelle vist at karstgrotter kan inneholde spesialiserte arter. I blant kan det finnes livsformer som gjennom tusener av år har tilpasset seg det spesielle miljøet i grotta og har utviklet særegne tilpasninger til dette helt spesielle miljøet. Av vertebrater i grotter er det først og fremst flaggermus, som kan benytte dem som overvintringslokalitet. Der det forekommer vann, kan det også finnes fisk i grottene. Blant invertebratene er det først og fremst ulike insekter som er kjent fra grotter, både voksne og larvestadier. Soppmygg er en gruppe som i særlig grad kan benytte grotter til overvintring. I tillegg kommer ulike arter spretthaler og edderkoppdyr. Krepsdyr kan forekomme i vannet i grottene, for eksempel marflo Gammarus lacustris (DN-håndbok ; s. 5-63).
6 6 Mange av grottene er registrert som viktige naturtyper, men ingen har fått noen skikkelig biologisk/zoologisk vurdering. En undersøkelse i en grotte kunne derfor gi viktig kunnskap samtidig som det underbygger verneverdiene i naturtypen. I tillegg til å være verneverdige etter geologisk og kjemisk vinkel, kan derfor enkelte grotter også ha verneverdi fra en biologisk synsvinkel. Fig. 1. Huleåpningen med Ramsåa i bakgrunnen.
7 7 2. METODER OG MATERIALE Befaringen av Svartfossgrotta ble foretatt 15. oktober Grotta ble undersøkt fram til en vannlås som det ikke var mulig å forsere. Leting etter dyr ble foretatt på 4 stasjoner, som er nummerert suksessivt fra åpningen og innover. I tillegg ble grotteveggene belyst for å se etter eventuelle dyr som satt der. I bekken ble det benyttet modifiserte roteprøver/ sparkeprøver, der vannet blir virvlet opp ved at prøvetakeren skaper turbulens i substratet ved å vri støvlene fra side til side. Eventuelle dyr som derved virvles opp, kan da fanges i en stanghåv. Håven som ble benyttet hadde en åpning på ca. 25 x 25 cm og maskevidde 0,5 m.m. Det var mange steder lav vannstand i bekken, og der ble det ofte lett etter dyr ved hjelp av steinplukk. Dette innebærer at steiner plukkes opp av bekken og inspiseres nøye for eventuell dyr, spesielt på undersiden. Det ble også plukket insekter med pinsett fra huleveggen, og det ble samlet inn skrapeprøver av belegget på hulens vegger og tak. I tillegg til Svartfossgrotta avla vi et kort besøk til Nedre Ramsåsgrotta, men måtte snu ganske tidlig p.g.a. at vi ikke hadde nødvendig utstyr. Alt innsamlet materiale er deponert ved NTNU Vitenskapsmuseet (Seksjon for naturhistorie) i Trondheim. Fig. 2. Huleåpningen til Svartfossgrotta.
8 8 3. OMRÅDEBESKRIVELSE Svartfossgrotta ligger på Ramsås statsalmenning i Verdal. Den finnes på kartblad Levanger i M711-serien. UTM-koordinater: 32 V PR Selve inngangen til grotta ligger i et hogstfelt ca. 40 m fra Ramsåa, ca. 270 m o.h (Fig. 1). Berggrunnen i området er kalkrik, og det er store brudd av kalkstein i nærheten. Grotta har to nærliggende åpninger, som er relativt uanseelige hull i skogbunnen (Fig. 2). Lengden av den tilgjengelige delen av grotta er anslått til ca. 150 m, men det var ikke mulig å komme så langt inn. Grottesystemet er relativt tørt, med en liten bekk. Innerst i grotta finnes det en vannlås (Fig. 3). Selve grotta er svært gjennomvevd av ganger i ulike nivå og størrelser. Under flom vil det nok transporteres en god del vann gjennom systemet, og gangene er tett besatt med mudder-avsetninger (levee-type avsetninger). Grotteystemet er sannsynligvis i hovedsak dannet i tiden etter siste istid (Lauritzen, 2000). Lauritzen (2000) beskriver grotta som et vados/freatisk labyrintsystem utviklet som kortslutninger langs svinger i Ramsåa. Grotta tilhører den såkalte Meander Cutoff -typen, og viser flere generasjoner av utvikling og enkelte partier med såkalt paragenese (d.v.s. tilfeller hvor taket i grotta er korrodert over en fullstendig sedimentinnfylling). Fig 3. Søk etter invertebrater ved vannlåset innerst i Svartfossgrotta.
9 9 4. RESULTAT De fire stasjonene er nummerert fra grotteinngangen og innover: Stasjon 1 ca. 15 m fra inngangen. Store blokker. Relativt mange tørre vårfluer og noen få steinfluer ble samlet fra vegger og tak, relativt lavt over bakkenivå (Fig. 4). Ingen dyr var å se høyere opp mot huletaket Stasjon 2 knapt 50 m fra åpningen, der gangen deler seg i et øvre og nedre løp. Prøver ble samlet i bekken (steinplukk og modifiserte roteprøver) på grunt vann, 5-10 cm, på steinbunn, (relativt små steiner med enkelte større iblandet). Det ble samlet et glass med skrap av belegg fra tak og vegger Ingen dyr ble funnet i prøvene, men 1 levende edderkopp ble tatt i huletaket ca. 10 m nærmere huleåpningen. Stasjon 3 der grotta utvider seg, og bekken kom inn. Vi lette etter dyr i bekken, som var < 5 cm dyp med småstein og sand på bunnen. Vi tok prøver fra vegger og tak På kalkutfelling i taket ble 1 steinflue innsamlet. Ingen dyr ble funnet i bekken. Stasjon 4 ved vannlås Vi håvet i vannlås både på høyre og venstre side. Dybden var ca. 25 cm og økte utover. Det var mudderbunn, dessuten litt stein ved bekkeinnløpet. Vi plukket rusk og rask fra tak og vegger, som var dekket av gjørme og kalkutfellinger på gjørma. Ingen dyr ble funnet. Innsamlet materiale: Edderkopper (Araneae): Edderkoppen i grottetaket var en Metellina merianae (Tetragnathidae). Arten er typisk for huler.
10 10 Vårfluer (Trichoptera): Minst to arter ble påvist, men bare Philopotamus montanus lot seg artsbestemme fra fragmentene. Det var trolig også en Limnephilidae-art i materialet. Steinfluer (Plecoptera): Steinfluene var i så dårlig forfatning at de ikke kunne artsbestemmes fra fragmentene. Det ble ikke funnet noen identifiserbare fragmenter av invertebrater i skrapeprøvene fra huleveggene. Fig 4. Innsamling av inntørkede vårfluer fra grotteveggen.
11 11 5. DISKUSJON Bare tre taxa invertebrater ble registrert, ett rent terrestrisk: edderkoppdyr, mens vårfluer og steinfluer har akvatiske larver. Edderkoppen var det eneste levende dyr vi fant i grotta. De andre gruppene var representert ved inntørkede kropper av voksne (med unntak av bakkroppen av en steinflue larve). Kvaliteten på det inntørkede materialet gjorde artsbestemmelsen vanskelig. Da materialet ble overført til sprit, gikk kroppene mer eller mindre i oppløsning, slik at artsbestemmelsen måtte baseres på å sette sammen et puslespill av løse vinger, kropper og hoder. Det er ikke uvanlig å finne inntørkede insekter på grottevegger. Voksne insekter som klekker fra akvatiske larver i grotter, blir gjerne sittende på veggene eller taket av grottene, der de dør av sult (Dolmen & Arnekleiv, 1990). Generelt var det lite vann i bekken som rant gjennom grotta (bare noen få cm) unntatt innerst ved vannlåsen, der det ble dypere. Vannstanden var de fleste steder for lav til at det kunne finnes fisk i bekken. Det ble da heller ikke funnet invertebrater i bekken som kunne tjene som næring for fisk. Av edderkoppen Metellina merianae foreligger det relativt få funn i Norge (K. Åkra, pers. medd.). Denne arten foretrekker fuktige, skyggefulle habitater, ofte i overhengende vegetasjon langs bekker og grøfter, under broer og i grotter eller andre mørke omgivelser (Roberts, 1995). Arten er oppfattet som en typisk grotteart i Sør Sverige (Hippa et al. 1984; Østbye et al. 1987). I norske grotter kan arten betraktes som troglofil, d.v.s. at den kan leve permanent og etablere reproduserende bestander under bakken, men at den også kan forekomme på overflaten (Østbye et al. 1987). Tidligere er den i Norge påvist i grotter i bl.a. Buskerud og Oslo (Østbye et al. 1987). Vårflua Philopotamus montanus er en vanlig art i norske bekker. Den foretrekker hurtig rennende, kaldt vann (Lepneva, 1964). Arten er også tidligere påvist i grotter. Arnekleiv & Dolmen (1992) fant f. eks. P. montanus vanlig i grottene som ble undersøkt i Grane og Rana, Nordland. Den forekom fra grotteåpningen til langt inn i grottene (1300 m i Sætergrotta).
12 12 P. montanus ble påvist i Grønligrotta av Hippa et al. (1985), men forekom ikke i de andre undersøkte Skandinaviske grottene. Den har vid utbredelse og er også rapportert funnet i tyske grotter (Dobat, 1975). Med det lave antall taxa, som ble funnet var artsdiversiteten i Svartfossgrotta meget lav. Generelt gjelder det at grotteøkosystemer er karakterisert ved lavt individtall, lav artsdiversitet og langsom energiomsetning (Arnekleiv & Domen, 1992). Men også sammenlignet med andre norske grotter var diversiteten i Svartfossgrotta lav (jfr. Østbye et al. 1987; Arnekleiv & Dolmen, 1992). På bakgrunn av dette utpreger ikke Svartfossgrotta seg som særlig verneverdig ut i fra et zoologisk perspektiv. Funnet av den uvanlige edderkoppen M. merianae er imidlertid interessant, og det vil være et stort behov for kartlegging av de andre grottene i området, som muligens kan ha et høyere biologisk potensial enn Svartfossgrotta. En undersøkelse av de øvrige grottene i området vil være særlig påkrevet dersom det blir aktuelt med større arealinngrep, for eksempel opprettelse av nye kalksteinsbrudd i området, som kan ødelegge dagens grottesystemer.
13 13 6. SAMMENDRAG En zoologisk undersøkelse av Svartfossgrotta i Verdal kommune ble foretatt 15. oktober Grotta ble undersøkt så langt innover det var mulig å komme (til vannlåsen). Det ble søkt etter dyr i bekken og på vegger og tak av grotta. Det var lite vann i bekken, og det ble ikke påvist dyr i de akvatiske prøvene. På veggene av grotta satt det døde, inntørkede rester av vårfluer og steinfluer. De var imidlertid i så dårlig forfatning at artsbestemmelse var vanskelig. Den eneste vårfluearten som lot seg identifisere var Philopotamus montanus, en art som er vanlig i Norge og som også tidligere er påvist i grotter. Det eneste levende dyr som ble funnet var edderkoppen Metellina merianae, som regnes som en troglofil art. Det foreligger imidlertid få funn av denne arten tidligere. På bakgrunn av den lave artsdiversiteten utpreger ikke Svartfossgrotta seg som særlig verneverdig i zoologisk sammenheng. Funnet av edderkoppen M. merianae er imidlertid interessant. På grunn av økende industriell virksomhet i nærheten er det et stort behov for zoologisk kartlegging av de øvrige grottene i området.
14 14 7. REFERANSER Arnekleiv, J.V. & Dolmen, D Ferskvannsinvertebrater i noen nord-norske kalksteinsgrotter. Ent. Tidsskr. 114: Dobat, K Die Höhlenfauna der Schwäbischen Alb mit Einschluss des Dinkelberges, des Scwarzwaldes und des Wutachgebietes. Jh. Ges. Naturkunde. Württemberg 130: Dolmen, D. & Arnekleiv, J.V En zoologisk befaring av karstområder og grottesystemer i Grane og Rana kommuner, Nordland. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. Rapport Zoologisk Serie : Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Hippa, H., Koponen, S. & Mannila, R Invertebrates of Scandinavian caves I. Araneae, opiliones, and Pseudoscorpionidae (Arachnida). Ann. Ent. Fennici 50: Lepneva, S.G Fauna of the U.S.S.R: Trichoptera. Vol 2. Clearinghouse for Federal Scientific and Technical Information. Springfield, Virginia. Lauritzen, S.-E Rapport fra befaring av karsthuler i Verdal, Juli Rapport til Verdal kommune, 17. februar Universitetet i Bergen. Roberts, M.J Spiders of Britain & Northern Europe. Collins Field Guide. London. Harper Collins. Østbye, E., Lauritzen, S.-E., Fjellberg, A., Hauge, E., Leinaas, H.-P., Ottesen, P. & Solhøy, T Invertebrates of Norwegian caves I. Gastropoda, Oligochaeta, Araneae, Acari, Amphipoda, Collembola, Coleoptera, Lepidoptera and Diptera. Fauna norv. A 8:
Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450
DetaljerUtstyr. Ferskvannshåv med maskevidde
Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel
DetaljerUtstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500
Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerSak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet
NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål
DetaljerJournalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben. Zoologi II. 3 Katrine Hoset Grethe Robertsen
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben Zoologi II Zoologi II 15. november 2005 Leddyr Arthropoda Faglig ansvarlig: Asbjørn Vøllestad
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerBiologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.
Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging
DetaljerNaturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord
Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerRapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark
Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark Rannveig Øvrevik Skoglund og Stein-Erik Lauritzen Konklusjon Befaring utført i henhold til mandat, men det var store praktiske
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerFORSLAG TIL AKTIVITETER
FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerNOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.
r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser
DetaljerMålestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling
Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS
DetaljerSupplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august
DetaljerFlomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering
Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerREGISTRERING AV ELVEMUSLING
REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerKartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:
DetaljerUtviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal.
Utviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal. Asbjørn Øystese Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Levert 1.juni 2006 Innhold: Litt bakgrunnsteori Introduksjon til
DetaljerMargaritifera margaritifera
Undersøkelser av vassdrag i Finnmark mhp mulige forekomster av elvemusling, Margaritifera margaritifera Berlevåg, Båtsfjord, Hasvik, Lebesby, Loppa, Nordkapp og Porsanger kommuner Hamnelva i Nordkapp (Tufjorden)
DetaljerØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,
ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerKALKGROTTENE I VERDAL
KALKGROTTENE I VERDAL (oppdatert november 2006) trond.rian@verdal.kommune.no Innledning Beskrivelse av grottene Ramsåsgrottene Benkberggrotta Svartfossgrotta Nedre Dettbekkgrotta Øvre Dettbekkgrotta Litlsleipargrotta
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble
DetaljerTRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD
TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerVURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
DetaljerRapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerGrunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for
DetaljerNORSK GROTTEFORBUND NORWEGIAN SPELEOLOGICAL SOCIETY
NORSK GROTTEFORBUND NORWEGIAN SPELEOLOGICAL SOCIETY Medlem av: UIS, Union Internationale de Spéléologie attaché a l UNESCO, cat. B Medlem av: FORF, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Postboks
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerStatusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva Kim Abel. BioFokus-notat
Statusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva 2018 Kim Abel m BioFokus-notat 2018-61 1 Ekstrakt BioFokus har i samarbeid med Asker kommune ved Tomas Westly kartlagt bestanden av elvemusling
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,
DetaljerSvarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim
Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens
DetaljerUteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen
Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerMAREAN O -programmet
MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase
DetaljerNINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerFAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerAlkalireaksjoner skader bruer og dammer
Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane
DetaljerBjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi
Ekspertgr uppe ant. arter Fornavn Etternavn Institusjon/firma 1 Alger 2 Sopper Vivian Husa (leder) Havforskningsinstituttet Kjersti Sjøtun Universitetet i Bergen, Institutt for biologi Stein Fredriksen
DetaljerLeira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012
Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:
DetaljerGranvin småbåthavn, Granvin
Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva
NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva Notat nr.: Dato 1 26.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerAdresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i
DetaljerNOTAT 22. november 2016
NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerIngen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland
DetaljerRapport Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016
Rapport 4-2016 Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016 Skien, 27. juni 2016 Bakgrunn og observasjoner Side 2 av 6 I forbindelse med en planlagt utbygging av brygge og badstue i Bandak ønsket
DetaljerNaturmangfold og Tromsdalen
Naturmangfold og Tromsdalen Om begreper for naturverdi, hvem har utredet, hva er utredet, Tromsdalen i Kommunalt mangfoldperspektiv, direkte berørte naturverdier Trond Rian Begreper for naturmangfold Hvordan
DetaljerFlaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerHavbrukstjeneten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland
DetaljerMiljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen
Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema
DetaljerVi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.
Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerEn 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).
. VI unge humledronninger bruker mye tid på å lete etter et sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for oss humler. Dessuten er vi ganske kresne og det med god grunn. Vi har mange fiender og sjansen
DetaljerGrunnvann i Bærum kommune
Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerÅrvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)
Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige
DetaljerMAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006
MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40
DetaljerNGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold
NGU Rapport 2002.013 Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:
DetaljerBarentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse til å undersøke sør for N i russisk økonomisk sone (RØS)
HAVFORSKNINGINSTITUTTET Pelagisk Seksjon TOKTRAPPORT FARTØY: TOKTNR.: 2001108 AVGANG: Bodø 04 juni 2001. ANKOMST: Tromsø 25 juni 2001. OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerBiologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
Detaljer