UNDERSØKELSER AV BUNNFAUNA OG FISK I FORBINDELSE MED FLYTTING AV ELVELEIET I GAULA VED STØREN I SØR-TRØNDELAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERSØKELSER AV BUNNFAUNA OG FISK I FORBINDELSE MED FLYTTING AV ELVELEIET I GAULA VED STØREN I SØR-TRØNDELAG"

Transkript

1 NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: UNDERSØKELSER AV BUNNFAUNA OG FISK I FORBINDELSE MED FLYTTING AV ELVELEIET I GAULA VED STØREN I SØR-TRØNDELAG Kirsten Winge Jan Ivar Koksvik UNIVERSITETET I TRONDHEIM VITENSKAPSMUSEET

2 ZOOLOGISK AVDELINGS OPPDRAGSTJENESTE Utredning og forskning innen anvendt zoologisk miljøproblematikk Helt siden 1969 har Zoologisk avdeling ved Vitenskapsmuseet, UNIT, påtatt seg oppdrag innen anvendt zoologisk miljøproblematikk. Et laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ble da tilknyttet avdelingen. Siden har en også fått en terrestrisk oppdragsenhet. Avdelingen har derfor i dag et utredningsorgan som blant annet tar sikte på å bistå forvaltningsmyndighetene innen stat, fylker, fylkeskommuner og kommuner med miljøutredninger. Vi påtar oss også oppgaver i forbindelse med utredninger av miljøkonsekvensene av planlagte naturinngrep fra interesserte bedrifter etc. Avdelingen har i dag faglig kapasitet innenfor fagfeltene a) ferskvannsbiologi b) fiskeribiologi c) ornitologi d) småvilt Avdelingen påtar seg Il Utredning a) faunakartlegging b) for- og etterundersøkelser ved naturinngrep c) konsekvensanalyser av planlagte naturinngrep d) biologiske verdivurderinger av arealer Ulike forskningsoppdrag Zoologisk avdelings geografiske arbeidsfelt vil normalt være innenfor Vitenskapsmuseets ansvarsområde; det vil grovt sett si fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Vi ønsker å kunne tilby alle som benytter seg av våre tjenester et faglig arbeid av god standard og til avtalt tid. For å sikre dette, er det ønskelig at oppdrag blir bestilt i så god tid som mulig på forhånd. Spesielt er det viktig å få oversikt over arbeidsoppgaver som krever større feltinnsats så tidlig som mulig på året.

3 Notat fra Zoologisk avdeling UNDERSØKELSER AV BUNNFAUNA OG FISK I FORBINDELSE MED FLYTrING AV ELVELEIET I GAULA VED STØREN I SØR-TRØNDELAG av Kirsten Winge og Jan Ivar Koksvik Forsidefoto: Utgravd elveør ved st. 101 i Gaula, under arbeid med tilbakelegging av originalt bunnmateriale. Meget lav vannføring. Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet Trondheim, mars 1992

4 ISSN

5 INNHOLD FORORD BESKRIVELSE AV VASSDRAGET OG PRøvELOKALITETER 6 METODER BUNNFAUNA 7 SAMMENSETNING AV BUNNFAUNAEN FISK Ungfisk av laks og ørret NÆRINGSVALG Seleksjon av næringsdyr l 15 KONKLUSJON LITfERATUR VEDLEGG

6

7 5 FORORD Denne rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av bunnfauna og ungfisk av laks og ørret utført i Gaula i 1988 og I forbindelse med bygging av ny E6 forbi Støren, er det foretatt en rekke inngrep i Sokna og Gaula. Ved Støren sentrum ble veien over en strekning på ca. 200 m lagt på en fyl1ing som går inntil 30 m ut i det opprinnelige elveleiet på østsiden. Det ble nødvendig å utvide elveleiet tilsvarende på vestsiden. Dette ble gjort ved å fjerne deler av ei elveør og senke elvesenga. For å gjenskape mest mulig opprinnelige forhold, ble det øverste sjiktet av substratet i det berørte området fjernet, og senere brukt til plastring av det nye elveleiet. Dette substratet bestod vesentlig av rul1estein med diameter cm. Arbeidet ble utført slik at elveøra fikk sammehel1ing som tidligere, og al1erede etter første periode med høy vassføring, var de fleste synlige spor etter inngrepet fjernet. Arbeidet ble utført våren Målsettingen med prosjektet var å dokumentere eventuel1e korttidsendringer i ferskvannsfaunaen som følge av inngrepet. Undersøkelsen er delvis finansiert av et vassdragsstipend fra NVE. I tillegg til forfatterne, har amanuensis Jo Vegar Arnekleiv, forskningsteknikerne Arne Haug og Johan Nydal, forskningsassistent Terje Bongard samt flere studenter deltatt i feltarbeid.

8 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET OG PRØVELOKALITETER 6 Gaulavassdragets nedbørfelt dekker et areal på 3653 km 2, og ligger vesentlig i Sør-Trøndelag fylke. Gaula er Trøndelags største vassdrag regnet etter nedbørfelt. Gaula er vidt forgrenet med flere store sidevassdrag. De største kommer inn fra sør på strekningen mellom Ålen og Støren. Gaulas nedbørfelt preges av avrundete fjellformasjoner, åpne fjelldaler og ofte dypt nedskårne og trange elvedaler i lavere partier. Nedbørfeltets klima, topografi og vassdragets lave innsjøprosent (2,7 %) forårsaker hurtige og sterke variasjoner i vannføringen i Gaula. Gaula er lakseførende i en strekning på 110 km. Denne rapporten presenterer resultater fra feltundersøkelser foretatt i 1988 og 1989 på to stasjoner i Gaula som ligger i elveavsnittet som er berørt i forbindelse med bygging av ny E6 forbi Støren. Det ble el-fisket og tatt prøver av bunnfaunaen i juni, august og oktober begge år. Stasjonene ble gitt nummer 101 og 102. Stasjon 101 ligger i området hvor elveleiet ble flyttet 30 meter over en strekning på 200 meter, mens stasjon 102 ligger nedenfor det berømte området. Stasjonene har følgende UTM-kartreferanser i serie M 711 (l : ): stasjon 101: NQ stasjon 102: NQ Begge stasjoner hadde et dominerende substrat bestående av stein med diameter cm i øvre lag. METODER Kvantitative bunnprøver ble samlet inn med modifisert Surber-sampler. Lysåpning på den kvadratiske rammen som trykkes mot substratet var 0,148 m 2 Boksen som utgjør fremre del av Surber-sampleren var laget av aluminium og hadde tette sidevegger. Fangstposen hadde maskevidde 0,5 mm. På hver stasjon ble det ved hver innsamling tatt 5 parallelle Surber-prøver. Disse prøvene ble senere behandlet individuelt. Yngel og ungfisk av laks og ørret ble samlet inn med elektrisk fiskeapparat. Avfisket areal ble målt opp, og varierte mellom 80 og 150 m 2. Det ble fisket 3 omganger (unntatt juni 1989) innenfor samme areal på hver stasjon. I undersøkelsesperioden i 1988 og 1989 ble det totalt innsamlet 522 laksunger (O + og ~ 1+), og 135 ørretunger (0+ og ~ 1+) på stasjon 101 og 102. I og med at ørretmaterialet var lite når man separerer på år, måned og stasjon, så er det for ørretens vedkommende kun sett på tetthet pr. 100 m 2 og ikke sett på mageanalyser. Effektiviteten ved elektrisk fiske vil variere både med vannføring, vanntemperatur og vannets ledningsevne. Særlig vil variasjon i vannstand sterkt innvirke på fangsteffektiviteten. Ved høy vannføring vil fisken bli spredt over et større areal, samtidig øker vannhastigheten og siktbarheten avtar ofte. Dette fører til at fangsteffektiviteten blir redusert. I Gaula kan dette ha influert på resultatene når en sammenligner ulike fangstperioder. Forholdene var derimot nokså like innenfor samme periode. Da det ikke er mulig å fiske på dypere vann enn cm, har en ikke data fra dypere elvepartier. Dette er en generell svakhet med metoden brukt i slike store elver.

9 7 Det ble analysert mageprøver av all innsamlet fisk. Mageinnholdet ble bestemt etter volummetoden (Nilsson 1955), og i tillegg ble alle næringsdyr i magene talt opp. P1'1 grunnlag av gjennomsnittlig antall dyr innen de ulike grupper i mageprøver og bunndyrprøver, er fiskens seleksjon av næringsdyr undersøkt. Fiskens seleksjon av næringsdyr er uttrykt ved Ivievs elektivitetsindeks (E) (Ivlev 1961) r - p E= r + p der r er et næringsdyrs relative forekomst i fiskemagene, og p er næringsdyrets relative forekomst i sitt.miljø. E vil dermed variere mellom -log + l. Jo nærmere verdien kommer + l, jo sterkere er seleksjonen. Negative verdier indikerer at utnyttelsen av et næringsdyr ikke storr i forhold til forekomsten. BUNNFAUNA Figur l viser tetthet av bunndyr pr. m 2 basert p1'1 Surber-prøver 1988 og Stolpene representerer middelverdier (x) for 5 prøver. og 102, med et I juni 1988 var det ikke signifikante tetthetsforskjeller mellom stasjon 101 gjennomsnitt p1'1 henholdsvis 137 og 206 dyr (vedlegg 1) (student Hest, p > 0,1). I august 1988 var det en signifikant tetthetsforskjell p1'1 stasjon 101 og 102, med henholdsvis 95 og 306 dyr (p < 0,05). I oktober 1988 var det ingen signifikant tetthetsforskjell mellom stasjon 101 og 102 (p > 0,1), og her )1'1 gjennomsnittet på knappe 600 dyr for begge stasjoner. I juni '1 gjennomsnittet p1'1 66 og 230 dyr p1'1 stasjon 101 og 102, og dette er signifikante tetthetsforskjeller (p < 0,05). I august samme 1'1r 11'1 gjennomsnittet for stasjon 101 og 102 på 34 og 79 dyr, og individtettheten var her ikke signifikant forskjellig p1'1 de to stasjoner. I oktober 1989 var gjennomsnittet for stasjon 101 og 102 på henholdsvis 275 og 603 dyr, og her var det signifikante tetthetsforskjeller (p < 0,05). For stasjon 102 var gjennomsnittet omtrent det samme for 1988 og 1989, mens det for stasjon 101 var en betydelig nedgang i oktober 1989 i forhold til r , o!ol 1988!O2 1988!Ol ~okt c=jaug _juni Figur 1. Individtettheter av bunndyr i Gaula i 1988 og Søylene angir x for 5 Surber-prøver P1'1 stasjon 101 og 102.

10 8 SAMMENSETNING AV BUNNFAUNAEN I 1988 var sammensetningen av ulike bunndyrgrupper ganske lik på stasjon 101 og 102, mens det i 1989 var store forskjeller mellom de to stasjonene. Dette gjelder både i juni, august og oktober. Figur 2 viser at det på stasjon 101 i juni, august og olctober var henholdsvis 10, 7 og 8 bunndyrgrupper i 1988, mens det i 1989 var 6, 3 og 4 bunndyrgrupper. For stasjon 102 var det i 1988 henholdsvis 10, 9 og 8 bunndyrgrupper for de samme tidspunkt i 1988, og 12, 9 og 9 bunndyrgrupper i Det er en betydelig nedgang for stasjon 101 i 1989 i forhold til , 10 5 Figur 2. Antall "grupper" i Gaula. ~okt Søylene angir x for 5 CJaug Surber-prøver på stasjon O _juni 101 og Tabell l. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen på stasjon 10 1 og 102 i Gaula i juni, august og oktober i 1988 og 1989, basert på 5 surber-prøver pr. stasjon og dato Grupper J A O J A O J A O J A O Døgnfluer Steinfluer Vårfluer Fjærmygg < Knott 8 1 < Sviknott Stankelbein Vannmidd < <1 Biller l. <1 Biller ad. <1 <1 Fåbørstemark 2 < Tovinger indet. 2 <1 <1 <1 l Snegler <1 Andre grupper l ' x antall pr. prøve

11 9 Tabell I viser en oversikt over den prosentvise sammensetningen av ulike bunndyrgrupper på stasjon 101 og 102 i juni, august og oktober 1988 og Larver av døgnfluer og steinfluer var gjennomgående de mest tallrike i prøvene på begge stasjoner både i juni, august og oktober begge år. Andelen steinfluer var klart større i oktober enn i juni og august både i 1988 og Andelen vårfluer varierte, og i 1989 ble det ikke funnet vårfluer på stasjon 101 ved noe tidspunkt. Andelen fjærmygg varierte fra Opå stasjon 101 i august 1989, til 14 % på stasjon 102 i juni Vannmidd er også en gruppe som varierte fra O i juni og oktober 1989 på stasjon 10 I, til 25 % i august 1989 på stasjon 102. Døgnfluer hadde relativt lik individtetthet på de to stasjonene i 1988, mens det i 1989 var mindre antall døgnfluer på stasjon 101 enn på stasjon 102 spesielt i juni og oktober (fig. 3). Individtettheten av steinfluer var av samme størrelsesorden på de to stasjonene begge år bortsett fra oktober 1989, hvor det var høyere tetthet av steinfluer på stasjon 102 enn på stasjon 101 (fig. 4). Ser man på individtettheter av fjærmygg, var de noe høyere på stasjon 102 enn på stasjon 101 i 1988, mens det i 1989 var en stor forskjell mellom de to stasjonene både i juni, august og oktober. Stasjon 102 hadde betydelig større tetthet enn stasjon 101. I august 1989 ble det ikke funnet fjærmygg på stasjon 101 (fig. 5). Forekomsten av vårfluer var sterkt variabel (fig. 6). I juni 1988 hadde begge stasjoner lav og tilnærmet lik tetthet. I august 1988 var tettheten på stasjon 102 meget stor i forhold til stasjon 10 l, og i oktober 1988 manglet vårfluer fullstendig på stasjon 101. I 1989 ble det ikke funnet vårfluer på stasjon 101 på noe tidspunkt, og på stasjon 102 manglet de også i august , , O ~okt c:=jaug _juni Figur 3. Individtettheter av døgnfluer i Gaula. Søylene angir x for 5 Surber-prøver på stasjon 101 og 102.

12 O ~okt c::::::::jaug _juni Figur 4. Individtettheter av steinf1uer i Gaula. Søylene angir x for 5 Surber-prøver på stasjon 101 og O ~okt c::::::::jaug _juni Figur 5. Individtettheter av fjærmygg i Gaula. Søylene angir xfor 5 Surber-prøver på stasjon 101 og Antall Ol l....-a "''''''---J ~Okt c::::::::jaug Jun i Figur 6. Individtettheter av vårfluer i Gaula. Søylene angir xfor 5 Surber-prøver på stasjon 101 og 102.

13 11 FISK Unglisk av laks og ørret Oversikt over antall ungfisk pr. 100 m 2 av laks og ørret på de to stasjonene er gitt i tabell 2. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre fisk (~ 1+). Tabell 2. Estimerte tettheter pr. 100 m 2 av laks- og ørretunger i Gaula st. 101 og 102 Stasjon ØRRET N/100 m 2 LAKS NIlOO m 2 Periode 0+ ~1+ 0+ ~1+ GAULA 101 Juni ,3 (n=2) 6,7 (n= 10) 18,7 (n= 18) 49,3 (n=74) Aug ,5 (n=3) 4,1 (n=5) 16,7 (n=20) 26,7 (n=32) Okt ,5 (n=3) 2,5 (n=3) 10,0 (n= 12) 17,5 (n=21) Juni 1989 (n=o) 36 (n=3) 3,6 (n=3) 20,2 (n= 17) Aug ,2 (n=29) O (n=o) 35,0 (n=42) 37,,5 (n=45) Okt ,2 (n=23) O (n=o) 12,5 (n= 15) 26,7 (n=32) GAULA 102 Juni ,9 (n=8) 3,3 (n=3) 4,4 (n=4) 30,0 (n=27) Aug ,0 (n=8) 1,0 (n=l) 23,0 (n=23) 23,0 (n=23) Okt ,0 (n=5) O (n=o) 2,0 (n=2) 9,0 (n=9) Juni 1989 (n=o) (n=o) (n=o) 5,6 (0=5) Aug ,5 (n=14) O (n=o) 76,3 (n=61) 20,0 (n= 16) Okt ,8 (n= 13) 1,7 (n=2) 3,3 (n=4) 5,8 (n=7) For 0+ og ~ 1+ av både laks og ørret var det store variasjoner i tetthet både mellom stasjoner og fangstperioder (tab. 2). Det ble fanget gjennomgående mer laksyngel enn ørretyngel på de undersøkte områdene. Ser man på hele materialet, synes det ikke å være noen tydelig forskjell i tetthet mellom stasjon 101 og 102. NÆRINGSVALG Mageinnholdet hos all innsamlet ungfisk (0+ og ~ 1+) av laks ble analysert med hensyn på sammensetning, både volummessig og antallmessig. Det var store forskjeller i laksungenes næringsvalg både mellom ul ike aldersgrupper, mellom årstider, år og stasjoner. For 0+ i 1988 var forholdene nokså like på stasjon 101 og 102, både i juni, august og oktober (fig. 7). På stasjon 101 i juni var andelen "andre grupper" større enn på stasjon 102. "Andre grupper" bestod vesentlig av knott. I august var andelen"andre grupper" større på stasjon 102, og bestod av luftinsekter. I oktober utgjorde vårfluer en større andel på stasjon 102 i forhold til stasjon 101.

14 12 I 1989 ble det ikke fanget 0+ på stasjon 102. I august var det stor likhet i næringsvalg mellom de to stasjonene. I oktober var det større andeler av steinfluer og fjærmygg på stasjon 101, mens andelen døgnfluer var større på stasjon 102 (fig. 8). For ~ I + var forholdene nokså like i juni 1988 på de to stasjonene. På stasjon 101 var andelen "andre grupper" større enn på stasjon 102, og bestod også her av knott (fig. 9). I august var andelen døgnfluer størst på stasjon 101, mens andelen vårfluer dominerte på stasjon 102. I oktober dominerte steinfluer på stasjon 10 l, mens vårfluer og fjærmygg ikke ble funnet i mageprøvene. I juni 1989 var forholdene like for de to stasjonene, bortsett fra at det ikke ble funnet vårfluer og fjærmygg i mageprøvene på stasjon 102 (fig. 10). I august var forholdet i næringsvalg mellom stasjon 10 l og 102 nokså likt, bortsett fra vårluer på stasjon 101. I oktober manglet døgnfluer på stasjon 102, og her dominerte andelen fjærmygg og vårfluer næringsval get. I 1988 var gjennomsnittlig antall næringsdyr pr. laksemage nesten likt på stasjon 101 og 102 i juni og oktober, mens det i august ble funnet 4-5 ganger så mange dyr i magene på stasjon 101 som på stasjon 102. Forskjellene skyldes et sterkt innslag av fjærmygg på stasjon 101. I 1989 ble det aldri funnet store forskjeller mellom stasjonene. I august og oktober hadde fisk fra stasjo", 102 flest dyr i magene, mens forholdet var omvendt i juni. Verdiene for august var meget lave på stasjon 101 etter inngrepet, spesielt sammenlignet med året før (tab. 3). i' , O JUNI AUG. OKT. BSlllllllAndre gr. IIIIImIFi ærmygg ~Vårf luer r=jsteinf luer _Døgnf luer Figur 7. Næringsvalg (volumprosent) hos O+ laks i Gaula i tre måneder i 1988 på stasjon 101 og 102.

15 13 :i' 110,.:..' , O'--'-----'---- JUNI AUG. OKT.!!8!æ Andre gr, IIIIIIIIIFj ærmygg ~Varf luer c:j St ei n f l uer _Døgnfluer Figur 8. NæringsvaJg (volumprosent) hos 0+ laks i Gaula i tre måneder i 1989 på stasjon 101 og 102. :i' 110r , O JUNI AUG. OKT.!!8!æ Andre gr, IlIIllIIIFj ærmygg ~Varf luer c:j Steinf luer _Døgnf luer Fig. 9. Næringsvalg (volumprosent) hos 1+ laks i Gaula i tre måneder i 1988 på stasjon 101 og 102. ;,- 110,.:..' , O JUNI AUG. ---l._-l...j - OKT.!!8!æ Andre gr, IIIIIIIIIFj ærmygg ~Varf luer c:j Steinfluer Døgn fluer Fig. 10. Næringsvalg (volumprosent) hos 1+ laks i Gaula i tre måneder i 1989 på stasjon 101 og 102.

16 14 Tabell 3. Gjennomsnittlig antall næringsdyr pr. mage STASJON 101 DATO ALDER JUNI ~I+ AUG ~1+ OKT ~l+ JUNI ~l+ AUG ~l+ OKT ~I+ Døgnlluer 0,5 0,8 0,4 2,3 0,5 0,4 1,4 1,8 1,2 0,1 0,2 Steinlluer 0,3 0,7 0,3 0,1 2,5 4,6 0,3 8,4 0,4 0,4 1,5 1,7 Vårlluer 0,8 0,3 0,6 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Fjænnygg 0,5 3,3 22,2 12,2 0,4 1,7 2,3 1,4 0,2 2,0 0,4 Knott 5,5 5,9 0,3 0,03 0,1 Stankelbein 0,1 0,1 0,7 0,5 0,02 Vannmidd 0,1 Biller I. 0,Q3 Biller ad. 0,Q3 0,03 0,1 Fåbørstemark 0,03 Tovinger indet. Sommerfuglmygg - 0,1 TOTALT 6,8 11,6 23,5 15,3 3,6 5,3 2,7 12,8 3,8 2,0 4,0 2,3 STASJON 102 DATO JUNI-88 AUG. -88 OKT. -88 JUNI -89 AUG. -89 OKT. -89 ALDER 0+ ~l+ 0+ ~l+ 0+ ~l+ 0+ ~l+ 0+ ~l+ 0+ ~l+ Døgnlluer 0,5 0,6 0,4 0,04 1,0 1,4 1,6 3,2 1,3 0,3 Steinlluer 1,0 0,5 0,1 0,04 1,0 1,8 1,4 0,2 0,1 0,3 3,0 Vårlluer 0,4 0,3 1,1 1,0 0,4 0,03 0,1 1,0 1,3 Fjænnygg 5,3 8,6 7,6 1,8 0,5 0,1 1,7 1,3 5,0 4,3 Knou 0,3 0,4 6,0 0,02 Sviknott 0,04 0,02 Vannmidd 0,1 Biller l. 0,1 0,02 Biller ad. 0,1 0,1 Fåbørstemark 0,1 Laksefisk 0,04 TOTALT 7,1 10,6 8,4 3,0 3,5 3,8 9,0 5,2 3,1 6,6 8,6

17 15 Seleksjon av næringsdyr For å gi et bilde av hvordan fisken utnytter næringsdyrene i forhold til registrert mengde i bunndyrprøver, ble Ivievs elektivitetsindeks beregnet for laks på stasjon 101 og 102 for ulike fangstperioder (tab. 4). Tabell 4. Valg av næringsdyr hos laks fanget i Gaula uttrykt ved Ivlev's elektivitetsindeks STASJON 101 DATO JUNI -88 AUG. -88 OKT. -88 JUNI -89 AUG. -89 OKT. -89 ALDER 0+ ~I+ 0+ ~I+ 0+ ~I+ 0+ ~1+ 0+ ~1+ 0+ ~1+ Døgnfluer -0,56-0,57-0,95-0,58-0,50-0,70-1,00-0,34 0,16 0,26-0,57-0,08 Steinfluer -0,64-0,53-0,58-0,71 0,17 0,29-0,64 0,08-0,60-0,42-0,40-0,10 Vårfluer -1,00 0,33-0,83-0,48 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Fjærrnygg -0,19 0,44 0,82 0,79 0,78-1,00 0,71 0,26 1,00 1,00 0,98 0,96 Knott 0,82 0,73 O -0,69-1,00-1,00-1,00-0,25 Sviknatt -1,00-1,00-1,00-1,00 Stankelbein -1,00-0,77-1,00-1,00 1,00 0,53-0,35 1,00 Vannmidd -1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-0,81-1,00 Biller I. 1,00 Biller ad. 1,00 1,00 1,00 Fåbørstemark -1,00-1,00-1,00-1,00 1,00-1,00-1,00 Tovinger indet. -1,00-1,00-1,00-1,00 Sommerfuglmygg - 1,00 Laksefisk -1,00-1,00 1,00 STASJON 102 DATO JUNI -88 AUG. -88 OKT. -88 JUNI -89 AUG. -89 OKT. -89 ALDER 0+ ~1+ 0+ ~1+ 0+ ~1+ 0+ ~1+ 0+ ~1+ 0+ ~1+ Døgnfluer -0,28-0,38-0,85-0,90-0,26-0,16-0,32 0,31 0,12-0,66-1,00 Stein fluer -0,07-0,57-0,70-0,70-0,20 0,03 0,14-0,84-0,55-0,88-0,28 Vårfluer -1,00 0,17-0,87-0,08 0,87 0,66-1,00 1,00 1,00 0,84 0,84 Fjænnygg 0, ,88 0,82 0,53-0,16-1,00 0,45 0,54 0,79 0,70 Knott -0,77-0,75-1,00-1,00-1,00-1,00 0,77 1,00-1,00-1,00 Sviknott -0,44-1,00-1,00-0,85-1,00-1,00-1,00 Stankelbein -1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00 Vannmidd -1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-0,70-1,00-1,00 Biller l. 1,00-1,00 1,00 Biller ad. -1,00-1,00 1,00-1,00 1,00 Fåbørstemark -1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-0,27-1,00-1,00 Tovinger indet. -1,00-1,00-1,00-1,00-1,00-1,00 Snegler 1,00-1,00 Muslingkreps -1,00-1,00 Laksefisk 1,00

18 16 Indeksverdiene kan variere mellom -log + l. Positive verdier indikerer at næringsdyret blir spist i større grad enn forekomsten i bunndyrprøvene skulle tilsi, mens negative verdier indikerer at fisken aven eller annen grunn ikke utnytter næringsdyret i forhold til dets forekomst. Det var et gjennomgående trekk i materialet at fjærmygglarver hadde positive til sterkt positive indeksverdier. Dette gjelder for både stasjon 101 og 102 uansett aldersgruppe. Ved de tleste tidspunkt utgjorde døgnfluelarver en betydelig andel i fiskens mageinnhold. Dette var også en av de tallrikeste gruppene i bunndyrprøvene. I forhold til forekomsten var utnyttelsen i de tleste tilfeller relativt beskjeden, hvilket indikeres ved negative indeksverdier. Unntaket her er august 1989 for både stasjon 101 og 102 for 0+ og ~ 1+, der indeksverdiene var svakt positive. Steinftuelarver ble utnyttet i størst grad høsten 1988 på stasjon 101. Dette gjelder alle aldersgrupper, men kun for ~ 1+ på stasjon 102 i I 1989 var utnyttelsen liten, hvilket indikeres ved negative indeksverdier. Når det gjelder vårtluelarver, viser indeksverdiene varierende grad av seleksjon. Det er en tendens til at de største laksungene (~ l +) foretrekker vårtluelaiver. For knottlarver er det positiv seleksjon på stasjon 101 i juni 1988 for 0+ og ~ 1+, og for ~ 1+ på stasjon 102 i juni Negative indeksverdier ble i de tleste tilfeller funnet for sviknott, stankelbein, vannmidd, biller og fåbørstemark. Ingen av gruppene var særlig tallrike i bunnfaunaen. Tabell 1 viser for øvrig at det var færre næringsgrupper å velge i for fisken på stasjon 101 i forhold til stasjon 102 i KONKLUSJON Undersøkelser av bunnfauna og fisk i Gaula på stasjon 101 (inngrepsområde) og 102 (referanseområde) i forbindelse med inngrep på grunn av bygging av ny E6, indikerer at elvefaunaen ble påvirket av inngrepene. Mengder og sammensetning av bunndyrgrupperble forandret på stasjon 101 i 1989 i forhold til 1988, mens situasjonen for stasjon 102 var mer stabil. Antall bunndyrgrupper var gått sterkt tilbake på stasjon 101 forhold til stasjon 101 og 102 i , både i forhold til stasjon 102, og i Resultatene viser også at gjennomsnittlig antall næringsdyr pr. fiskemage i de fleste tilfeller var noe redusert på stasjon 101 i Når det gjelder ungfisk av laks og ørret, var tettheter og fordeling mellom arter slik at det ikke kan dokumenteres forskjeller mellom stasjon 101 og 102.

19 17 LITTERATUR Arnekleiv, l.v., L'Ab~e-Lund, J.H. og Koksvik, J Biologi og habitatsutnyttelsetillaks og ørret i Gaula. NTNFs utvalg for miljøvirkninger av vassdragsutbygging. MVU-rappon nr. B62: 53 s. Iviev, V.S Experimenral ecology of the feeding ofjishes. - New Haven, Yale University Press Koksvik, 1.1., Arnekleiv, l.v. og Winge, K Undersøkelser av bunnfauna og fisk i forbindelse med kanalisering av Sokna ved Støren i Sør-Trøndelag. Rappon Zool. Ser : 30 s. Nilsson, N.A Studies on the feeding habits of trout and char in North Swedish lakes. Rep. Inst. Freshwater Res. Drottningholm

20 VEDLEGG l Beregnet tetthet av bunndyr basert på Surber-prøver i Gaula i 1988 og Gjennomsnittlig individantall (x), 95 % konfidensintervall og min. og maks. verdier for 5 prøver fra hver stasjon til hvert tidspunkt Dato st. x 95 % min - max konf. intervall Juni Aug. ' Okt Juni Aug Okt

21 Hittil utkommet i samme serie: ]989-1: Thingstad, P.G., Arnekleiv, J.V. & Jensen, J.W. Zoologiske befaringer av aktuelle ilandføringssteder for gass i Midt-Norge : Thingstad, P.G. Kraftledning/fugl-problematikk i Grunnfjorden naturreservat, Øksnes kommune, Nordland : Thingstad, P.G. Konsekvenser for marint tilknyttete fuglearter ved eventuell utfylling av Levangersundet. ]990-1: Thingstad, P.G. Oversikt over fuglefaunaen og de ornitologiske verneinteressene i trønderske Verneplan IV -vassdrag :2: Thingstad, P.G. & Dahl, E. Ornitologiske befaringer i aktuelle verneplan IVvassdrag i Troms sommeren ]990-3: Thingstad, P.G. & Frengen, O. Kvalitative og kvantitative ornitologiske observasjoner fra Tautra : Bangjord, G. & Thingstad, P.G. Ornitologiske befaringer i aktuelle verneplan IVvassdrag i Finnmark. ]99] -I: Thingstad,P.G. Nerskogmagasinets effekter på tilgrensende fuglepopulas)oner. Sammendrag av prosjektarbeidet : Thingstad, P.G. Konsekvenser for det nordboreale fuglesamfunnet av ulike driftsformer i skogbruket. Erfaringer fra et pilotprosjekt i Lierne 1989/ : Tømmeraas, P.J. Konsekvensundersøkelser på rovfugl og kråkefugl i Alta-Kautokeino- og Reisavassdragene. Årsrapport ]992-2: Berg, O.K. & Berg, M. Forsøk for å bedre oppgangen i fisketrappen ved Løpet kraftstasjon, Rena, : Koksvik, J.I. ørreten i Innerdalsvatnet i perioden

22

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

PROSJEKTET "BESTAND OG BESKATNING AV LAKS I STJ0RDALSELVA" Rapport fra et pilotprosjekt i 1995. Jo Vegar Arnekleiv Lars Rønning Anton Rikstad

PROSJEKTET BESTAND OG BESKATNING AV LAKS I STJ0RDALSELVA Rapport fra et pilotprosjekt i 1995. Jo Vegar Arnekleiv Lars Rønning Anton Rikstad Il NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: 1996-1 PROSJEKTET "BESTAND OG BESKATNING AV LAKS I STJ0RDALSELVA" Rapport fra et pilotprosjekt i 1995 Jo Vegar Arnekleiv Lars Rønning Anton Rikstad NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

KONSEKVENSUNDERSØKELSER PÅ ROVFUGL OG KRÅKEFUGL I ALTA-KAUTOKEINO- OG REISAVASSDRAGENE. ÅRSRAPPORT 1991. Per J. Tømmeraas

KONSEKVENSUNDERSØKELSER PÅ ROVFUGL OG KRÅKEFUGL I ALTA-KAUTOKEINO- OG REISAVASSDRAGENE. ÅRSRAPPORT 1991. Per J. Tømmeraas NTAT FRA ZLGISK AVDELING: 1992-1 KNSEKVENSUNDERSØKELSER PÅ RVFUGL G KRÅKEFUGL I ALTA-KAUTKEIN- G REISAVASSDRAGENE. ÅRSRAPPRT 1991 Per J. Tømmeraas UNIVERSITETET I TRNDHEIM VITENSKAPSMUSEET ZLGISK AVDELINGS

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

ZOOLOGISK NOTAT 2002-4 LOKKEFLOMMER OG OPPVANDRING AV GYTEFISK I ELVESYSTEMET ETNA OG DOKKA I 2000

ZOOLOGISK NOTAT 2002-4 LOKKEFLOMMER OG OPPVANDRING AV GYTEFISK I ELVESYSTEMET ETNA OG DOKKA I 2000 ZOOLOGISK NOTAT 2002-4 LOKKEFLOMMER OG OPPVANDRING AV GYTEFISK I ELVESYSTEMET ETNA OG DOKKA I 2000 Morten Kraabøl og Jo Vegar Arnekleiv NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET VITENSKAPSMUSEET TRONDHEIM

Detaljer

STOR-GLOMFJORDUTBYGGINGEN I NORDLAND: FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I BEIARELVA FØR UTBYGGING (1989-92) p&&v&&;

STOR-GLOMFJORDUTBYGGINGEN I NORDLAND: FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I BEIARELVA FØR UTBYGGING (1989-92) p&&v&&; a STOR-GLOMFJORDUTBYGGINGEN I NORDLAND: FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I BEIARELVA FØR UTBYGGING (1989-92) p&&v&&; Arne J. Jensen, Jan Ivar Koksvik, John W. Jensen, Jan Gunnar Jensds, Bjørn Ove Johnsen,

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

RAPPORT ZOOLOGISK SERIE 1990-4. kanallrering av Sakna ved $t@xen i Ser-Trendalag. Undersqk~ls~r av buanfauna og Xis,k i forbimdalss med

RAPPORT ZOOLOGISK SERIE 1990-4. kanallrering av Sakna ved $t@xen i Ser-Trendalag. Undersqk~ls~r av buanfauna og Xis,k i forbimdalss med RAPPORT ZOOLOGISK SERIE 1990-4 Jan has &oksvik, do Yqat Arneklelv og ~Kiratsn Wittgo Undersqk~ls~r av buanfauna og Xis,k i forbimdalss med kanallrering av Sakna ved $t@xen i Ser-Trendalag Vitenskapsmuseet

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Jarl Koksvik og Gaute Kjærstad Zoologisk notat 2008-1 Overvåking av ungfisk, elvemusling og vannkvalitet i Nåsvassdraget, 2007

Jarl Koksvik og Gaute Kjærstad Zoologisk notat 2008-1 Overvåking av ungfisk, elvemusling og vannkvalitet i Nåsvassdraget, 2007 Jarl Koksvik og Gaute Kjærstad Zoologisk notat 2008-1 Overvåking av ungfisk, elvemusling og vannkvalitet i Nåsvassdraget, 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Det skapende

Detaljer

Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking

Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking Bjørn Mejdell Larsen Trygve Hesthagen SyverinLierhagen NORSK INSTITUT11FOR NATURFORSKNING Vannkvalitet og ungfisk av laks og aure i Ogna,

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

GYTEVANDRlNG TIL HUNDERØRRET. Morten Kraabøl Jo Vegar Arnekleiv

GYTEVANDRlNG TIL HUNDERØRRET. Morten Kraabøl Jo Vegar Arnekleiv NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: 1992-6 GYTEVANDRlNG TIL HUNDERØRRET STATUS FOR PROSJEKTARBEIDET 1991 Morten Kraabøl Jo Vegar Arnekleiv UNIVERSITETET I TRONDHEIM VITENSKAPSMUSEET ZOOLOGISK AVDELINGS OPPDRAGSTJENESTE

Detaljer

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Toåa, Møre og Romsdal 2005 og 2006

Ungfiskundersøkelser i Toåa, Møre og Romsdal 2005 og 2006 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 27-4 Ungfiskundersøkelser i Toåa, Møre og Romsdal 25 og 26 Jarl Koksvik, Lars Rønning & Jo Vegar Arnekleiv Laboratoriet for

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Del II. Lengdefordeling, vekst og tetthet hos laks og ørretunger i Lærdalselva, Sogn og Fjordane, i perioden 1980 til 1986.

Del II. Lengdefordeling, vekst og tetthet hos laks og ørretunger i Lærdalselva, Sogn og Fjordane, i perioden 1980 til 1986. Skjønn Borgund kraftverk. Del II. Lengdefordeling, vekst og tetthet hos laks og ørretunger i Lærdalselva, Sogn og Fjordane, i perioden 1980 til 1986. Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

TELEMETRISTUDIER OVER GAUSA0RRETENS VANDRINGER I LÅGEN OG GAUSA

TELEMETRISTUDIER OVER GAUSA0RRETENS VANDRINGER I LÅGEN OG GAUSA NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: 1993-5 TELEMETRISTUDIER OVER GAUSA0RRETENS VANDRINGER I LÅGEN OG GAUSA STATUS FOR PROSJEKTARBEIDET 1992 Morten Kraabøl Jo Vegar Amekleiv UNIVERSITETET I TRONDHEIM VITENSKAPSMUSEET

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING ,. I. - I,'. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1985-4 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ØVRE DELER AV STJØRDALSVASSDRAGET I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING Jo Vegar Arnekleiv

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Reisaelva 2005-2011. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. Martin-A. Svenning. NINA Minirapport 372

Reisaelva 2005-2011. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. Martin-A. Svenning. NINA Minirapport 372 Reisaelva -11 Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand Martin-A. Svenning NINA Minirapport 37 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk

Detaljer

Elvemusling i Lomunda

Elvemusling i Lomunda Elvemusling i Lomunda Forord Denne rapporten ble laget etter oppdrag fra Rindal kommune v/per Inge Aakvik. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 RAPPORT L.NR. 6323-2012 Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Sigurd Einum Hans M. Berger Eli Kvingedal NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Margaritifera margaritifera

Margaritifera margaritifera Undersøkelser av vassdrag i Finnmark mhp mulige forekomster av elvemusling, Margaritifera margaritifera Berlevåg, Båtsfjord, Hasvik, Lebesby, Loppa, Nordkapp og Porsanger kommuner Hamnelva i Nordkapp (Tufjorden)

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6(103) 2011 Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Tilstandsundersøkelse Lars Jakob Gjemlestad og Ståle Haaland Bioforsk Jord og miljø

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Bruk av Akerselva til oppvarming/nedkjøling av Avantors bygningsmasser i Nydalen. Ånund Sigurd Kvambekk Åge Brabrand

Bruk av Akerselva til oppvarming/nedkjøling av Avantors bygningsmasser i Nydalen. Ånund Sigurd Kvambekk Åge Brabrand Bruk av Akerselva til oppvarming/nedkjøling av Avantors bygningsmasser i Nydalen Ånund Sigurd Kvambekk Åge Brabrand 5 2005 O P P D R A G S R A P P O R T A Bruk av Akerselva til oppvarming/nedkjøling av

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer