Er komplekse familieliv for kompliserte for hjelpeapparatet?

Transkript

1 Er komplekse familieliv for kompliserte for hjelpeapparatet? Willy Lichtwarck, professor NTNU, Senter for barnevernforskning og innovasjon Oslo, 1.november 2016

2 Er komplekse familieliv for kompliserte for hjelpeapparatet? Det nye barnevernet Sluttrapport: «Minst hjelp til de som trenger det mest» Nordlandsforskning nr 6/15 Innovasjon i arbeid med forsømte familier: målrettet intervensjon for risikoutsatte barn og familier i barnevernet (NFR). Avsluttes 2017 Aktiv støtte til barnevernsbarn i skolen-innovasjon i samarbeid mellom skole og barnevern (RFF). Ble avsluttet 2016 Learning to innovate with families LIFE. (EU) ( ) Sverige, Italia, Slovenia, Portugal og Norge Barnevernets undersøkelsesarbeid fra bekymring til beslutning ( ) 2

3 Tidlig innsats hva hindrer oss? 3

4

5 Antall barn med tiltak etter type tiltak per 3.12.

6 Statistisk sentralbyrå 2015 Pr var barn og unge registrerte med tiltak fra barnevernet. Av disse var vel 40 prosent, plassert utenfor hjemmet, enten som hjelpe- eller omsorgstiltak. 6

7

8 Perspektivforståelse Det er ikke bare snakk om at perspektiver gir ulike virkelighetsoppfatninger Men det blir et spørsmål om hvilket perspektiv som skal få dominere over andre perspektiver Og som igjen legger premisser for hvilke tiltak som blir valgt 8

9 perspektivforståelse..middelklassens foreldreskap fungerer som et normativt ideal i vår del av verden. derfor står arbeiderklassens foreldreskap i fare for å bli framstilt som avvikende og mangelfullt (s.31) K. Stefansen (2010) Foreldreskap i småbarnsfamilien: klassekultur og sosial reproduksjon 9

10 Ulike perspektiver Hjelpe/omsorgsperspektiv (det tatt for gitte) Normaliseringsperspektiv maktperspektiv 10

11 Forskerens utfordringer forskning om sosiale forhold skjer alltid ut fra et visst perspektiv Perspektivene bestemmer hva forskeren ser, og hvilke spørsmål som blir stilt Det samme kan en si om den profesjonelles handlinger 11

12 PPT Skole Helse Trygdeetat Saks behandler Klasse styrer Rektor Oppvekst Tegnspråk pedagog Inspektør Spesial pedagog Primærhelsetjenesten Primærlege Fysioterapeuttjenesten Helsestasjon -helsesøster - helsestasjonslege Legevakttjenesten logoped Saks behandler Fylkestrygdekontor/ hjelpemiddelsentral Grunnskole sjef Øre-nese-hals avdeling Hørsel sentral Barne avdeling Barneavdeling poliklinikk Tolke tjenesten Spesial pedagogisk senter i Nordland Barnekirurgisk avdeling St. Olavs Hospital Helseforetak Midt-Norge Møller kompetansesenter Statlig spesialpedagogisk støttesystem Spesialsykehus Sverige

13 Psykolog Primær lege Helsesøster Audio pedagog Fysio terapeut fylke Fysio terapeut Ergo terapeut Lege vakt Øre-nese-hals spesialist regionalt Barne kirurg Barne overlege Øre-nese-hals Spesialist/kirurg utlandet Saksbehandler PPT Audiograf Audio ingeniør Rektor Saksbehandler SNN Saksbehandler Møller Kompetanse senter Deltids skole Ål Tegnspråk pedagog Inspektør Grunnskole sjef Saksbehandler barnehagekontor Saksbehandler skolekontor Saksbehandler trygdeetat Saksbehandlere Hjelpemiddel sentralen Kontaktlærer Deltids skole Møller Tolke tjenesten Deltids barnehage Møller Deltids barnehage Ål Sosionom Ernærings fysiolog Syns- pedagog Optiker Øyespesialist Øre-nese-hals Spesialist/kirurg RH SFO

14 Svikt i barnevernet? Det påstås stadig at barnevernets praksis kan bli bedre. Påstanden er kanskje ikke overraskende? Men signaliserer samtidig en erkjennelse av at barnevernet ikke er godt nok. Siden dette stadig gjentas, kan det synes som om barnevernet aldri blir godt nok? 14

15 Svikt i barnevernet? Mange politiske endringer for et bedre barnevern tjenestene er blitt organisert annerledes enn før, det ble vedtatt og iverksatt en ny lov om barneverntjenester i 1993, kapasiteten til utdanningene av barnevernsarbeidere er blitt utvidet, forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet, der tiltaket begrunnes med at målet er «et bedre barnevern hvor flere barn får rett hjelp til rett tid» (BLD 2015). 15

16 Svikt i barnevernet? Forslag til ny barnevernlov er kommet. I mandatet slås det fast at det trengs en tidsriktig barnevernlov. I begrunnelsene for foreslåtte endringer ligger en erkjennelse av at noen barn ikke får den hjelpen de burde få når det trenger det. Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet har nå gitt Bufdir i oppdrag å lage en plan for pakkeforløp i barnevernet slik det nå er innført innen psykiatri og rus Utredning om 5-årig barnevernsutdanning 16

17 På den andre siden en firedobling siden 1980 av antall barn som har tiltak fra barnevernet. Antall ansatte i barnevernet har økt i samme periode, men ikke tilsvarende den veksten i meldinger, undersøkelser og barn med barnevernstiltak som har vært i samme periode. Mens barnevernet mottok 7 meldinger per ansatt i 1993, var dette økt til 15 meldinger per ansatt i Utviklingen siden den nye loven trådte i kraft medfører at barnevernet bruker en større andel på arbeidstiden sin til å håndtere meldinger og gjennomføre undersøkelser. I 1980 var det barn som hadde tiltak fra barnevernet (målt per ), og i 2014 er det tilsvarende tallet (målt per ). 17

18 Løsninger Organisatoriske Juridiske Kompetanse 18

19 Samarbeid som utfordring? Fauske, Lichtwarck m.fl.(2016) Helhetlig og koordinert hjelp er nødvendig i saker med sammensatte problem (prop.106l( ) Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge»(nou 2009:22) Faglitteratur : Ulike teorier om tverrprofesjonelt samarbeid 19

20 Samarbeid som utfordring? Kompleksiteten i tjenestene og i arbeidet med problemene problematiseres Men Uten at kompleksiteten i problemene som familiene står i problematiseres Lite om hvordan problemenes beskaffenhet påvirker samarbeidet Hva slags problemer det samarbeides om 20

21 Utfordringer i samarbeidet? Problemene beskrives som sammensatte? Gir inntrykk av at problemene består av flere delproblemer som kan løses hver for seg 21

22 Utfordringer i samarbeidet? Rasjonalitet: Mål-middel rasjonalitet Hvilke tiltak som er tilgjengelige avgjør forståelsen av problemene Framing and taming of social issues Problemene defineres slik at tiltakene passer Problemene ofte er mer sammensatte, uoversiktlige og diffuse enn tiltaket forutsetter og dermed skjer ikke de forventende endringer i familien heller 22

23 Mål-middel rasjonalitet melding vurdering tiltak Problem/ undersøkelse løsning

24 Det som får mindre oppmerksomhet er hva slags problemer barnet og familier har 24

25 Kompleksitetsteori en tankeramme? (Head 2008) Skiller mellom «tame-problems» og «wickedproblem» - («medgjørlige» og «gjenstridige») en kritikk av teknokratiske planleggingsmodeller Disse modellene forutsetter at beslutninger kan fattes på grunnlag enkle årsaksmodeller 25

26 Kjennetegn ved «wicked-problems» Sosiale fenomener lar seg ikke innpasse i lineære modeller der virkninger følger en bestemt årsak Det er ikke noen definitiv formulering av problemet, det vil alltid være uenighet om hva problemet er. Problemet har ingen definitiv løsning Løsningene på problemet er ikke riktige eller gale, men gode eller dårlige sett ut fra de involverte partenes ståsted Det er ingen umiddelbar eller definitiv test på om løsningen er vellykket. 26

27 Kjennetegn ved «wicked-problems» Problemene har ikke et sett av potensielle løsninger, og det finnes ikke veldokumenterte framgangsmåter som kan benyttes. Hvert problem av denne typen er i sin «natur» unike. Ethvert problem kan forstås som symptom på et annet problem Problemet kan forklares på utallige måter 27

28 Familiekategoriene 1. foreldre som selv har opplevd omsorgssvikt i sin barndom/oppvekst (wicked) 2. Foreldre der problemene begynner i sen ungdom/ tidlig voksen alder (wicked) 3. Familier der det skjer en akutt hendelse i ungdommens pubertet (tame) 4. Familier der foreldrene tidligere har brukt rusmidler, nå rusfrie (tame) 5. Familier med barn som har en funksjonshemming (tame) 28

29 Familiekategori 3 i større grad mellomklasse Eks. ungdom med store atferdsproblem/ rus Ofte kriseartet Relativ god dialog med barnevernet Foreldrene aktiv i problemløsningen Tar ansvar initiativorientert Serviceorientert/allianse med barnevernet Problem finner tiltak Opplever at tiltakene i større grad virker Foreldre kritisk, men ofte fornøyd 29

30 Familiekategori 1 i større grad arb.kl / ikke sysselsatt Foreldre har ofte hatt en problematisk barndom/ungdomstiden - en stor andel av mødrene vi snakket med hadde foreldre som også hadde store problemer 30

31 De forteller om en oppvekst med - Psykiske problemer - Mobbing - Skolefravær - Tidlig graviditet - rus 31

32 Livsløpsintervju gruppe 1 De forteller om et voksenliv med: - dårlig helse (fysisk/psykisk/rus) - svak eller ingen tilknytning til arbeidsliv - mange brutte relasjoner til menn - utsatt for vold - dårlig økonomi, - dårlig boforhold - barn som er mye syk Somatiske, psyko-sosiale forhold infiltrerer livet ( vevd inn ) 32

33 Familiekategori 1 Mange av barn har ADHD diagnose Barna har også utviklet dårlig helse Er ikke sikker på hvem i hjelpeapparatet de skal forholde seg til Mange opplever lite hjelp i ansvarsgruppene Ingen tar ansvar Ingenting skjer hjelpeapparatet er i liten grad opptatt av deres levde liv dette gjelder ikke minst NAV Hjelpeapparatet/skole oppleves å være irettesettende 33

34 Oppsummering- wicked-problem Større grad av differensiering i problemforståelse og tiltaksvalg Felles forståelse av at det er et «wicked-problem» Hindre urealistiske forventninger ikke minst forventninger til barnevernet At disse typer av problem krever innsats fra flere Ingen kan påberope seg «en riktig forståelse» eller ha «riktig» løsning. Hvordan problemene forstås, og hva som kan gjøres med dem vil være en erkjennelse som vokser frem gjennom samarbeidet 34