Minst hjelp til de som trenger det mest!

Transkript

1 Minst hjelp til de som trenger det mest! Noen resultater fra forskningsprosjektet Det nye barnevernet Barnet og rusen september Professor Willy Lichtwarck 25.september 2014

2

3 Perspektivforståelse Det er her ikke bare snakk om at perspektiver gir ulike virkelighetsoppfatninger Men det blir et spørsmål om hvilket perspektiv som skal få dominere over andre perspektiver

4 Perspektiv forståelse Er vår egen oppfatning av virkeligheten sann og andres mer eller mindre feil? Kan det eksistere flere sanne oppfatninger om samme fenomen? Eller er det slik at det finnes sanne bilder av virkeligheten som vi alle har med eller mindre avvikende versjoner av?

5 Forskningens utfordringer Forskning om sosiale forhold skjer alltid ut fra et visst perspektiv Perspektivene bestemmer hva forskeren ser, og hvilke spørsmål som blir stilt

6 Den normative fellen At forskeren på forhånd har bestemt hva som er bra eller dårlig ønsket eller uønsket Den onde institusjon det gode hjem Hjemmebaserte tiltak er bedre enn institusjon Fosterhjem bedre enn institusjon

7 Det nye barnevernet - et samarbeidsprosjekt mellom praksis- og forskningsfeltet -

8 Det nye barnevernet Samarbeidsprosjekt med det kommunale barnevernet i 12 kommuner/bydeler Hva angår alders- og kjønnsfordeling og tiltak, er barn og unge i DNBV-utvalget representativ for barn i norsk barnevern (sammenligning med SSB-tall)

9 Utgangspunkt: Barnet i kontekst

10 Det nye barnevernet Fase 1 Survey -715 foreldre Survey til barnevernsarbeiderne ang de samme familiene Fase 2 Livsløpsintervju av 100 foreldre Intervju av barn/unge om deres hverdag Minisurvey til de samme 100 foreldre Intervju av et utvalg av de 100 med fokus på spesifikke problem

11 Utvalgsgruppene til survey 1. De helt nye brukerne. Som kommer inn i meldings/ undersøkelsesfasen 2. De som er inne i barnevernet, er blitt brukere/ har tiltak i barnevernet 3. Langtidsbrukere med over to års erfaring med barnevernet. Totalt 715 foreldre er med i spørreundersøkelsen

12 Tema i surveyen DEL I (Informanter: foreldre) Del 1: Veien inn i barnevernet (2-9) Del 2: Om barnet (10-30) Del 3: Stressfaktorer (31-40) Del 4: Foreldrerollen (41) Del 5: Levekår og bakgrunn (42-73) Bolig, inntekt, arbeid Ferie/fritid Utdanning Del 6: Vurdering av barnevernstjenesten (74-78) DEL II: Opplysninger fra barnevernstjenesten. Eget skjema for hver informant.

13 Klasseanalyse Hvorfor klasseanalyse: Belyse levekår og livssituasjon Indikasjon på livssjanser Hva slags klasseanalyse: Klasseanalyse med grunnlag i yrke Yrke klassifiseres etter utdanning og selvstendighet i arbeidet

14 Klassene 1. Faglige og administrative ledere (serviceklasse) : Ledere og profesjonelle (servicekontrakt). Høyere og lavere grad av ledere og profesjonelle, for eksempel advokater, forskere, ingeniører, helseog sosialarbeidere, lærere, journalister, itteknikere. 2. Selvsysselsatte og lavere funksjonærer (mellomklasse): Mellomlag (både servicekontrakt og arbeidskontrakt). 3. Arbeiderklasse : Arbeidskontrakt. Eksempel på yrker er håndverkere, rengjørere, maskinoperatører, omsorgsarbeidere, butikkmedarbeidere. 4. Ikke-sysselsatte: Arbeidsledig, hjemmeværende, under utdanning

15 Levekår Sosial klasse: 8 av 10 foreldre tilhører de to laveste nivåer i EeSC rangering Over halvparten avhengig av offentlig inntekststøtte de fleste får attføring, overgangsstønad eller uførepensjon Lave inntekter

16 Skåre på indeksene for barna. Skala fra 1 7 der 1 er ingen problembelastning og 7 er stor problembelastning. Problembelastning Skåre Barnets psykiske helse 3,1 Følelsesmessig og atferdsmessig utvikling 2,9 Barnets relasjoner til foreldre, venner og personer i nærmiljøet 2,8 Barnets sosiale fungering 2,8 Barnets selvbilde og tro på seg selv 2,7 Barnets fysiske helse 2,6 Barnets selvstendighet og utvikling 2.5 Barnets samlede belastning (summen av indeksene) 2,8

17 Problembelastninger for barn Jenter har større problembelastning enn gutter ifølge foreldre. Dårlig sosial fungering hos 12 prosent i 6- årsalderen for begge kjønn, øker til halvparten av jentene og en tredjedel av gutter i alderen 16+. Guttenes problemer flater ut, eller blir mindre etter fylt 16 år, jentenes problemer øker

18 Helse/Psykisk helse hos barn og unge 56 prosent av jentene og 45 prosent av guttene har dårlig helse i 16 års alderen, ifølge foreldre. Tilsvarende tall for 6 år er 28 prosent for gutter og 18 prosent for jenter 16 prosent av barn og unge i utvalget har en diagnostisert psykisk lidelse. Foreldre mener at 20 prosent til har ikkediagnostiserte psykiske lidelser/plager

19 Stressfaktorer - foreldre Stressfaktor Større bekymring for ett eller flere av barna mine Vært nedstemt eller deprimert av varighet over 1 måned Vært arbeidsledig i lengre enn 8 uker Fysisk sykdom av varighet over 1 måned Psykisk sykdom av varighet over 1 måned Større konflikter i familien (også utover husstanden) Større flytting Tap av pårørende Samlivsbrudd Rusrelaterte problemer hos deg/partner de siste to år

20 Belastning av stressfaktorer i løpet av de siste to årene etter total psykososial belastning Stressfaktor Belastning stressfaktorer Liten Middels Stor Psykisk sykdom av varighet over 1 måned Vært nedstemt eller deprimert av varighet over 1 måned Større konflikter i familien (også utover husstanden) Samlivsbrudd Større flytting Større bekymring for ett eller flere av barna mine Vært arbeidsledig i lengre enn 8 uker Fysisk sykdom av varighet over 1 måned Tap av pårørende Rusrelaterte problemer hos deg/partner de siste to år N

21 50% Nettverk svarer at de sjelden eller aldri mottar hjelp eller avlastning fra familien 60% svarer at de sjelden eller aldri mottar hjelp eller avlastning fra venner eller naboer

22 Foreldres vurdering av barnevernet Stor tillit til barnevernet hos brukere hos prosent, opp i 80 prosent i enkelte kommuner Mer nøkterne vurderinger av tiltak, om de har hjulpet

23 I hvilken grad har tiltakene virket etter problembelastning hos foreldre og barnets problembelastning. Indeks med skala 1 7 der 1 er svært stor grad og 7 er svært liten grad Problembelastning hos foreldre Liten problembelastning Stor problembelastning Barnets problembelastning Skåre på om tiltakene virket Lav belastning 2,8 Middels belastning 3,3 Stor belastning 3,6 Total 3,1 Lav belastning 3,6 Middels belastning 4,1 Stor belastning 4,2 Total 4,2

24 Fosterhjempl. og familiens klasse Sosial klasse mor Prosentandel av Sos.gruppering plassert i fosterhjem Sosialgruppering som prosent av utvalget Prosent av fosterhjemplasseringer Ledere mellomnivå arbeiderklasse Uten arbeid

25 Sosial klasse mor Barneverninst. og familiens sosiale klasse Prosentandel av Sosialgruppering plassert i institusjon Sosialgruppering som prosent av utvalget Ledere/mellomnivå Arbeiderklasse Uten arbeid Prosent av barnevernsinstitusjoner

26 Barn plassert utenfor hjemmet familiens sosiale klasse Sosial klasse mor Ledere/mellom nivå Arbeiderklasse Uten arbeid

27 Sammenheng mellom sosial klasse og marginalisering Indeks for marginalisering: 1. Fysisk sykdom av varighet over 1 mnd. 2. Psykisk sykdom av varighet over 1 mnd. 3. Vært arbeidsledig i lengre enn 8 uker 4. Rusrelaterte problemer hos deg/partner de siste to år 5. Bolig: Fremleie eller privat leie 6. Inntekt: Sosialstønad/supplerende sosialstønad 7. Inntekt ektefelle eller samboer: sosialstønad 8. Utdanning: Ikke fullført grunnskole eller grunnskole 9. Født utenfor Norge, botid under 5 år 10. Født utenfor Norge, behersker norsk dårlig eller svært dårlig Skåre Teoretisk 0 til 10 Empirisk

28 Korrespondanseanalyse

29 Sammenheng mellom Grad av marginalisering og årsak til kontakt med barnevernet. Korrespondanseanalyse.

30 Sammenheng mellom foreldres grad av marginalisering og type tiltak familien har fra barnevernet. Korrespondanseanalyse

31 Oppsummering Familienes sosiale status og materielle levekår samsvar med andre norske og internasjonale studier Spesielt er det viktig å merke oss foreldrenes rapportering ang barns psykisk helse 412 av 715 foreldre hadde store eller middels store psykososiale belastninger Ikke mer enn 25% av disse 412 hadde barn med store problembelastninger En stor andel familier har velferdsbehov

32 oppsummering Meget få intervensjons- og veiledningstiltak for multiproblemfamiliene, barn får sosialt integrerende tiltak. Det er de mindre marginaliserte barnevernfamiliene som får veiledning og familiebevarende innsats Svak oppfølging, bare to kontakter med barnevernet i halvåret er ikke uvanlig Barnevernet involverer seg i hovedsak etter utfordring fra andre instanser eller foreldre

33 oppsummering En kan stille spørsmål ved om det er barnevernet som skal svare på disse foreldrebehov? Og en kan stille spørsmål om det hensiktsmessig at barnevernet i så stor grad er preget av lavterskel tiltak?

34 Fase 2 foreldre barn Stor belastning Middels belastning Liten belastning Stor belastning x x (X) Middels belastning x (X) Liten belastning (X) (X)

35 Fase 2 Livsløpsintervju 96 livsløpsintervju Har valgt ut spesifikke temaer som ønskes fokusert.(oppvekst, arbeid, netteverk, flytting) Viktig at foreldrene selv forteller mest mulig

36 Familiekategoriene 1. foreldre som selv har opplevd omsorgssvikt i sin barndom/oppvekst 2. Foreldre der problemene begynner i sen ungdom/ tidlig voksen alder 3. Familier der det skjer en akutt hendelse i ungdommens pubertet 4. Familier der foreldrene tidligere har brukt rusmidler, nå rusfrie 5. Familier med barn som har en funksjonshemming

37 Familiekategori 3 i større grad mellomklasse Eks. ungdom med store atferdsproblem/ rus Ofte kriseartet Relativ god dialog med barnevernet Foreldrene aktiv i problemløsningen Tar ansvar initiativorientert Serviceorientert/allianse med barnevernet Problem finner tiltak Opplever at tiltakene i større grad virker Foreldre kritisk, men ofte fornøyd

38 Familiekategori 1 i større grad arb.kl / ikke sysselsatt Foreldre har ofte hatt en problematisk barndom/ungdomstiden - en stor andel av mødrene vi snakket med hadde foreldre som også hadde store problemer

39 De forteller om en oppvekst med - Psykiske problemer - Mobbing - Skolefravær - Tidlig graviditet - rus

40 Livsløpsintervju gruppe 1 De forteller om et voksenliv med: - dårlig helse (fysisk/psykisk/rus) - svak eller ingen tilknytning til arbeidsliv - mange brutte relasjoner til menn - utsatt for vold - dårlig økonomi, - dårlig boforhold - barn som er mye syk Somatiske, psyko-sosiale forhold infiltrerer livet ( vevd inn )

41 Familiekategori 1 Mange av barn har ADHD diagnose Barna har også utviklet dårlig helse Er ikke sikker på hvem i hjelpeapparatet de skal forholde seg til Mange opplever lite hjelp i ansvarsgruppene Ingen tar ansvar Ingenting skjer hjelpeapparatet er i liten grad opptatt av deres levde liv dette gjelder ikke minst NAV Hjelpeapparatet/skole oppleves å være irettesettende

42 disse mødrene prøver å gjøre det beste ut av sin tilværelse sliter med å få dagen til «å gå opp» Kampen med hjelpeapparatet Klær til barna, bursdager, mat, sykdom prøve å skjule at de er fattige (dårlig råd) Men lever ikke opp til kravet om selvregulering Til å ta styring over eget liv At barna får avlastningshjem Eller når barnet ble plassert som har mye større tilgang på materielle godet da ble det kjøpt inn klær, data-fritidsutstyr osv.

43 Når familiene blir først rekruttert til langtidsklientellet Blir de der i mange år Overvekt av multiproblemfamilier Svært dårlig helse både for barn og foreldre Foreldre som selv ble utsatt for omsorgssvikt i sin barndom er ikke det dominerende innslaget. Mange traumatiserte foreldre. Mangel på effektive tiltak som kan bedre omsorgen for barnet i familien Barnevernets familierettede tiltak som tar sikte på å bedre omsorgen for barna rettes i all hovedsak mot de minst marginaliserte familier. Der bekymring for barn er størst, og situasjonen prekær, lever barn i risiko uten gode tiltak fra barnevernets side. Relativt få småbarn, barn rekrutteres kontinuerlig 0-13 år

44 Det er for enkelt å karakterisere multiproblemfamiliene Som familier der foreldre har sviktet For slike familier, svikter stort sett alt Behov for refokusering i barnevernet

45 Utviklingstrekk etter ny Lov om barnevern Barnevernet vokser, men Klientellet er det samme hva angår sosial status, problemene som ligger til grunn for melding, meldende instanser også videre. Stadig flere barn fra eneforelderfamilier Langtidsklientfamilier utgjør samme andel av familiene i barnevernet som i 1990

46 Noen negative konklusjoner Underbemannet og overregulert barnevern med fragmentarisk tilbud til de mest utsatte barn som ikke er flyttet fra sine hjem. Manglende evne til å følge opp familier som sliter mest Altfor stor fokus på metoder og problembeskrivelse, altfor lite fokus på de mest utsatte

47 Noen positive konklusjoner Barnevernet er bedre enn sitt rykte. For eksempel foreldre har høy tillit til barnevernet. Dette gir en plattform for partnerskap og brukermedvirkning, og Utsikter til en mer balansert innsats der både beskyttelse av barn og familierettet innsats kan få plass.

48 Innovasjon i arbeidet med forsømte familier ( ) 3-årig prosjekt fra Norges forskningsråd Samarbeidsprosjekt med det kommunale barnevern, utdanning brukere og forskning Følger 40 familier familieperspektiv Innovasjonsteam og forskerteam Kurs på masternivå

49 Takk for oppmerksomheten!