Ukens statistikk oktober 1999

Transkript

1 Ukens statistikk oktober Ny statistikk Kostnadsindeks for lastebiltransport, september Veitrafikkulykker med vogntog innblandet, Folketrygdfondets balanse, 1. halvår Økonomisk sosialhjelp,. Endelige tall Kontantstøtte, tilsynsordning og yrkesdeltakelse, Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, september Prisindeks for engroshandel, 3. kvartal Salg av petroleumsprodukter, september Offentlige innkjøp, Detaljomsetningsindeksen, september Foreløpige tall Skatteregnskapsstatistikk, januar-september Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Skivebom eller innertier?

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kostnadsindeks for lastebiltransport, september 1999 Lavere lastebilkostnader Totalkostnadsindeksene for lastebil viste en nedgang for alle kjøretøygruppene fra august til september. Endringene varierer fra en nedgang på 0,6 prosent for tømmertransport og anleggstransport til en nedgang på 1,3 prosent for tanktransport, renovasjonstransport og langtransport. Totalkostnadsindeksene steg i gjennomsnitt med 0,4 prosent fra september i fjor til september i år. I løpet av årets første ni måneder økte totalindeksene i gjennomsnitt med 0,3 prosent. For tilsvarende periode i var økningen på 7,5 prosent. I gjennomsnitt gikk totalkostnadsindeksene ned med 1,0 prosent fra august til september i år. Nedgangen i totalkostnadsindeksene i denne perioden skyldtes i hovedsak reduserte kapitalkostnader. Kapitalkostnadsindeksen hadde en gjennomsnittlig nedgang på hele 5,7 prosent i september, noe som hovedsakelig kan forklares med et fall i realrentenivået. Kapitalkostnadsindeksen består av rentekostnader, avskrivningskostnader og års-/vektårsavgifter. Økte dieselpriser i september bidro til en økning i drivstoffindeksen på 0,7 prosent. Hittil i år har drivstoffindeksen økt med hele 8,0 prosent. For tilsvarende periode i fjor var det en nedgang på 2,1 prosent. Drivstoffindeksen er den samme for alle gruppene, men den inngår med ulik vekt i de enkelte totalindeksene. Delindeksen for administrasjonskostnader viste en oppgang for alle kjøretøygrupper i september. Endringene varierer mellom en økning på 0,6 og 0,7 prosent blant kjøretøygruppene. De siste 12 måneder har administrasjonskostnadsindeksen i gjennomsnitt gått ned med 0,8 prosent. Administrasjonskostnadsindeksen består av kostnadskomponentene funksjonærlønn, leiekostnader, kontorrekvisita, telefon og porto. De øvrige delkostnadsindeksene viste liten eller ingen endring sist måned. For de som er interessert i vektfordelingen mellom kostnadskomponentene innenfor de enkelte gruppene, viser vi til særskilt tabell publisert i Ukens statistikk nr. 14/98. Ukens statistikk nr. 42/1999 3

4 Kostnadsindeks for lastebiltransport, september 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Totalkostnadsindekser for lastebiltransport. Januar -september 1999 Tømmertransport, 3-akslet bil med henger Trekkbil med semitrailer, 3-akslet bil med henger Tankbil, 3-akslet bil uten henger Tankbil, 3-akslet bil med henger Renovasjonsbil, 2-akslet bil Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,8 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,7 99,8 99,8 99,9 99,9 April ,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Mai ,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Juni ,4 103,8 103,8 103,5 105,4 Juli ,4 103,9 103,8 103,7 105,8 August ,7 105,2 105,4 105,1 107,3 September ,0 107,0 107,1 107,4 110,0 Oktober ,0 107,1 107,5 108,2 110,1 November ,9 107,0 107,4 108,1 110,1 Desember ,9 106,9 107,3 108,0 110, Januar ,2 107,1 107,3 107,9 109,8 Februar ,9 106,8 107,1 107,6 109,5 Mars ,7 106,3 106,6 106,9 108,9 April ,9 107,3 107,6 107,9 109,8 Mai ,4 108,0 108,4 108,6 110,7 Juni ,9 107,5 107,9 108,0 110,1 Juli ,7 108,3 108,7 108,9 110,8 August ,2 108,6 109,1 109,2 110,8 September ,5 107,6 108,1 107,8 109,4 Nærtransport, 2-akslet bil Kranbil, 3-akslet bil Anleggstransport, 3-akslet bil uten henger Anleggstransport, 3-akslet bil med henger Langtransport, 3-akslet bil med henger Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,0 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,9 99,8 99,8 99,8 99,8 April ,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Mai ,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Juni ,6 104,4 104,7 104,0 103,0 Juli ,7 104,6 104,9 104,1 103,3 August ,2 106,3 106,2 105,4 104,6 September ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 Oktober ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 November ,5 108,2 108,1 106,6 106,9 Desember ,5 108,3 108,1 106,5 106, Januar ,4 108,0 108,0 106,7 106,9 Februar ,3 107,8 107,6 106,4 106,5 Mars ,9 107,4 107,1 106,0 105,8 April ,8 108,3 107,8 106,8 107,0 Mai ,5 109,1 108,5 107,4 107,8 Juni ,1 108,6 108,0 106,9 107,2 Juli ,7 109,4 108,6 107,5 108,1 August ,0 109,6 108,8 107,9 108,5 September ,2 108,4 107,7 107,2 107,1 4 Ukens statistikk nr. 42/1999

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med vogntog innblandet, Flere drepte i vogntogulykker 307 vogntog var innblandet i 288 ulykker i og 50 personer mistet livet. Dette er 28 flere ulykker enn året før. Ulykkesutviklingen for vogntogene må tolkes på bakgrunn av at også veitrafikkulykker i alt i viser flere ulykker og flere drepte og skadde enn i I trafikkulykker hvor vogntog var involvert i fjor, mistet 50 personer livet og 385 ble skadd. Tallene for 1997 viste 29 omkomne og 336 skadde. Tilsvarende gjennomsnittstall for årene var henholdsvis 31 og 298. Vogntogene var innblandet i 3 prosent av alle ulykkene i fjor. Andelen drepte i vogntogulykker var 14 prosent, mens tallet på skadde utgjorde i overkant av 3 prosent av samtlige trafikkskadde. Sammenlignet med 1997 var andelen ulykker og skadde uforandret, mens andelen omkomne økte 4 prosentpoeng i. 88 prosent av dem som omkom i vogntogulykker i var bilførere (38 omkomne) og bilpassasjerer (seks omkomne). Tre av bilførerne var førere av vogntog. De øvrige omkomne var to motorsyklister, én syklist og tre fotgjengere. Totalt mistet 352 personer livet i trafikken i. Her utgjorde bilførere og bilpassasjerer 64 prosent. Av de i alt 385 personene som kom til skade i vogntogulykker i fjor, ble ti meget alvorlig skadd, 38 fikk alvorlige skader, mens 337 ble lettere skadd. Møteulykker med vogntog involvert. Drepte eller skadde Antall Personer drept eller skadd i vogntogulykker =100 Prosent Drepte Skadde Flere møteulykker Antall møteulykker med vogntog økte 13 prosent fra 1997 til. 95 (33 prosent) av de 288 vogntogulykkene i fjor skjedde under møte med annet kjøretøy. Av alle veitrafikkulykker i utgjorde møteulykkene 13 prosent. 59 av de 95 møteulykkene skjedde i kurve, mens 25 av ulykkene skjedde på rett veistrekning. Over halvparten av dødsulykkene ved møting var på rett veistrekning. 37 personer omkom og 129 personer ble skadd i møteulykker med vogntog i. 31 av vogntogulykkene i fjor var påkjøring bakfra. Det tilsvarer 11 prosent. Andelen for 1997 var 14 prosent. Uhellsrapportene viste at i ulykker med vogntog innblandet forårsaket vogntogene 42 prosent av denne type ulykker. Flere utforkjøringer 55 vogntog kjørte av veien i. I 1996 og 1997 var det henholdsvis 44 og 42 slike ulykker. To vogntogførere og to passasjerer ble drept, mens 64 personer ble skadd i disse 55 ulykkene i fjor Skadde Drepte 1997 Akershus fylke hadde flest dødsulykker hvor vogntog var innblandet, med sju omkomne. Deretter fulgte fylkene Buskerud og Hedmark, med henholdsvis seks og fem omkomne. Ukens statistikk nr. 42/1999 5

6 Dagens statistikk Utforkjøring med vogntog Antall 60 Vogntog forårsaket ulykken Prosent Prosent Flest ulykker i oktober Antall ulykker hvor vogntog var innblandet var høyest i oktober måned i fjor. Da kom 43 personer til skade og tre personer mistet livet. Derimot var dødstallet høyest i august måned, med ni drepte. I 1997 var juli den måneden som hadde flest skadde, mens månedene mars og september viste flest drepte med seks hver. En analyse av uhellsrapportene for viser at de innblandede vogntogene forårsaket 96 av de 288 ulykkene hvor mer enn én trafikant var involvert. Dette tilsvarer om lag 40 prosent. I 1997 forårsaket vogntogene 35 prosent av ulykkene. Tallet for 1997 var imidlertid spesielt lavt, sett i forhold til gjennomsnittet for perioden som viser 42 prosent. 39 utenlandske vogntog, eller 13 prosent, var innblandet i de 288 ulykkene med personskade i. Tabell 1 Vogntogulykker. Personer innblandet, etter skadegrad Personer innblandet i alt Drepte eller skadde i alt Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Uskadd Tabell 2 Vogntogulykker. Personer drept eller skadd, etter kjøretøytype og skadegrad. Kjøretøytype I alt Drepte Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Drepte eller skadde i alt Lastebil m/påhengsvogn 1-akslet Lastebil m/slepevogn 2-akslet Lastebil m/tilhengerredskap Trekkbil m/semitrailer Tankbil m/tilhenger Ukens statistikk nr. 42/1999

7 Dagens statistikk Tabell 3 Vogntogulykker. Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og fylke. Ulykker i alt Drepte i alt Drepte eller skadde i alt Bilførere Personer drept eller skadd Førere og passasjerer på Bilpass. Fotgjengere Motorsykkel Moped Sykkel Akende o.l. Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Andre Tabell 4 Vogntog innblandet i ulykker, etter kjøretøytype og førers alder. Vogntogførers alder Kjøretøygruppe I alt år år år år år år år 56- år Drepte eller skadde i alt Lastebil m/påhengsvogn 1-akslet Lastebil m/slepevogn 2-akslet Lastebil m/tilhengerredskap Trekkbil m/semitrailer Tankbil m/tilhenger Ukens statistikk nr. 42/1999 7

8 Dagens statistikk Tabell 5 Vogntogulykker. Personer drept eller skadd, etter ulykkesgruppe og trafikantgruppe. Ulykker i alt I alt Bilførere Lett motorsykkel Førere og passasjerer på Annen motorsykkel Moped Sykkel Bilpassasjerer Fotgjengere Personer på spark, kjelke og ski Førere av traktor mv. Personer drept eller skadd Alle ulykker A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Møting ved forbikjøring D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker Ulykkesgruppe A B C D E F G H I J K L Ukens statistikk nr. 42/1999

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Folketrygdfondets balanse, 1. halvår 1999 Økt kapital i folketrygdfondet Folketrygdfondets balanse viser at kapitalen økte med 5,8 milliarder kroner eller 5,2 prosent 1. halvår i år. Den totale kapitalen var dermed på 117,1 milliarder per 30. juni. Til sammenligning var folketrygdens utgifter i på 151 milliarder kroner. Det er særlig beholdningen av sertifikater og utlån til statskassen som har økt, mens obligasjonsbeholdningen er redusert med 11,1 prosent sammenlignet med tallene per 31. desember. For halvårstallene er finansobjektene sertifikater, obligasjoner og aksjer vurdert til kostpris. Tabell 1 Folketrygdfondet. Balanse, etter finansobjekt. 31. desember juni Millioner kroner Eiendeler 1. Bankinnskudd Norges Bank Forretningsbanker Sparebanker Sertifikater Obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Utlån Andre fordringer Realkapital Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Sum gjeld og egenkapital Disse finansobjektene er vurdert til markedspris for årstallene, men til kostpris for halvårstallene. Urealiserte gevinster/-tap er inkludert i Andre fordringer for halvårstallene. Kilde: Folketrygdfondet. Ukens statistikk nr. 42/1999 9

10 Folketrygdfondets balanse, 1. halvår 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Folketrygdfondet. Obligasjoner, aksjer, andeler og grunnfondsbevis, etter debitorsektor 1. Millioner kroner Debitorsektor Obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis I alt Offentlig forvaltning Stats- og trygdeforvaltningen Fylkeskommuner Kommuner Finansielle foretak Statlige låneinstitutt Forretningsbanker og Postbanken Sparebanker Kredittforetak Finansieringsselskaper Verdipapirfond Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak r486 r507 r664 r Livsforsikringsselskaper mv Skadeforsikringsselskaper Finansielle hjelpeforetak Ikke-finansielle foretak Statens forretningsdrift Statlig eide foretak r1412 r2410 r1374 r877 r847 r Kommunal forretningsdrift Selvstendige kommuneforetak Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.) r6549 r Private ikke-forretningsmessige produsentorienterte institusjoner Husholdninger mv Personlige foretak mv Private ikke-forretningsmessige konsumentorienterte institusjoner Personlig næringsdrivende Lønnstakere o.l Ufordelt sektor Utlandet r956 r Urealiserte verdipapirgevinster/-tap er inkludert i årstallene, men ikke i halvårstallene Ukens statistikk nr. 42/1999

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Økonomisk sosialhjelp,. Endelige tall færre sosialhjelpsmottakere Nedgangen i tallet på sosialhjelpsmottakere som begynte på midten av 1990-tallet, fortsatte i. Det var sosialhjelpsmottakere i fjor, dette er over færre enn i Det har ikke vært registrert lavere antall mottakere av sosialhjelp siden Det ble i alt utbetalt 3,7 milliarder kroner til sosialhjelp i fjor. Dette gir en nedgang på om lag 350 millioner kroner, eller 9 prosent, i forhold til året før (omregnet i faste priser). I gjennomsnitt mottok en klient kroner i fjor, eller litt over kroner per måned. Tallene for 1997 var henholdsvis og kroner. Det månedlige sosialhjelpsnivået gikk dermed opp med 4 prosent, mens det årlige stønadsbeløpet lå omtrent stabilt, i og med at gjennomsnittlig stønadstid gikk noe ned i fjor. Antall sosialhjelpsmottakere Etter at tallet på sosialhjelpsmottakere økte kraftig på slutten av 1980-tallet og i første halvdel av 1990-tallet, har det nå vært en stabil nedgang etter toppåret Da mottok over personer sosialhjelp. Mens det var registrert om lag sosialhjelpsmottakere i 1997, ble dette redusert til i. Dette er tall for hvor mange som mottok sosialhjelp i løpet av året. Hvis vi ser på antall sosialhjelpsmottakere ved utgangen av året har dette gått ned fra nær i 1997 til litt over i. Sosialhjelp forsørget Hvis vi legger sammen tallet på sosialhjelpsmottakere med ektefeller og barn under 18 år som ble forsørget av sosialhjelp i fjor, utgjorde dette om lag personer, eller 4,9 prosent av hele befolkningen. I 1997 var det tilsvarende tallet personer eller 5,4 prosent av befolkningen. I alt var det rundt færre barn under 18 år som ble forsørget av sosialhjelpsmottakere i fjor i forhold til året før ( i mot i 1997). Det er særlig nedgang i antall gjengangere i sosialhjelpsordningen som utgjør den store reduksjonen i mottakertallet. I var det som også fikk sosialhjelp i For årene 1996 og 1997 var det henholdsvis og personer som også hadde mottatt sosialhjelp året før. Tallet på nye klienter eller klienter som ikke mottok sosialhjelp året før, har gått uavbrutt ned siden I 1989 var det nye klienter, i var dette tallet Nedgangen i tallet på sosialhjelpsmottakere skyldes derfor både færre gjengangerklienter og redusert tilgang av nye klienter. Størst nedgang blant langtidsmottakerne Andelen langtidsbrukere av sosialhjelp økte til og med Da hadde over 41 prosent av alle mottakerne sosialhjelp i seks måneder eller mer. Men i 1997 snudde dette. I fjor gikk andelen langtidsmottakere ned til om lag 38 prosent fra nær 40 prosent i Også tallet på klienter som mottar stønad gjennom hele året har gått ned. I var vel sosialhjelpsmottakere helårsklienter, mot i 1997 og over i 1995 og Nedgang i tallet på langtidsmottakere fører til reduksjon i den gjennomsnittlige stønadstiden. I var stønadstiden 5,0 måneder, mot 5,1 året før. Det tilsvarende tallet i 1996 var 5,3 måneder. Den største nedgangen i tallet på sosialhjelpsmottakere fra midten av 1990-tallet har funnet sted blant de yngre aldersgruppene. I 1997 var det klienter mellom 20 og 24 år, og i fjor var det om lag Dette utgjør om lag 8 prosent av hele befolkningen mellom år, mot 11 prosent i Tallet på stønadsmottakere i aldersgruppene 40 år og eldre gikk noe ned i fjor etter å ha vært stabilt i en årrekke. Sett i forhold til befolkningen er andelen klienter betydelig lavere i de eldste aldersgruppene enn i de yngste. I Ukens statistikk nr. 42/

12 Økonomisk sosialhjelp,. Endelige tall Dagens statistikk var det godt under 1 prosent av befolkningen 67 år og eldre som mottok sosialhjelp. Det har vært en svak økning i andel klienter som har oppgitt arbeidsinntekt som hovedinntektskilde. I gjaldt dette 12 prosent av mottakerne, etter at dette tallet har ligget stabilt på om lag 11 prosent siden Tallet på mottakere som har trygd eller pensjon som viktigste kilde til livsopphold har gått ned gjennom hele 1990-tallet. I 1990 gjaldt dette 45 prosent av mottakerne og i 35 prosent. Det ser derimot ut til at klientene i økende grad blir avhengige av sosialhjelp som inntektskilde. Andelen sosialhjelpsmottakere som oppgir å ha sosialhjelp som hovedinntektskilde har steget uavbrutt siden I 1988 gjaldt dette 27 prosent av klientene, mot 43 prosent i 1995 og 46 prosent i. Finnmark på topp i andel sosialhjelpstilfeller Det er store fylkesvise forskjeller i andelen stønadstilfeller i forhold til folketallet. Oslo har lenge vært på topp med høyest andel stønadstilfeller. I 1997 hadde Oslo 51 stønadstilfeller per innbyggere, og i ble tallet redusert til 44 tilfeller. Den største andelen stønadstilfeller i fjor hadde dermed Finnmark, som toppet statistikken med 47 tilfeller per innbyggere. Også for Finnmark var det en nedgang fra foregående år, fra en andel på 49 tilfeller i Men nedgangen har altså vært større for Oslo. Akershus og Sogn og Fjordane hadde færrest sosialhjelpstilfeller i forhold til folketallet, med 22 tilfeller per innbyggere. Andelen sosialhjelpstilfeller øker med innbyggertallet i kommunene. Kommuner med over innbyggere har i gjennomsnitt 38 tilfeller per innbyggere, mens tilsvarende tall for kommuner med under innbyggere er 28 tilfeller. Mest utbetalt i Oslo Det er også store regionale forskjeller i nivået på gjennomsnittlig årlig stønadsbeløp. Oslo har det klart høyeste stønadsnivået, med et gjennomsnitt på kroner per tilfelle. Dette er nesten kroner eller 33 prosent mer enn det neste fylket, som er Akershus med kroner per tilfelle. Finnmark hadde også i det laveste gjennomsnittlige stønadsnivå, med kroner per tilfelle. Det er nær sammenheng mellom kommunestørrelse og stønadsnivå. Stønadsnivået er høyest i de mest folkerike kommunene. Gjennomsnittlig stønad per tilfelle i kommuner med over innbyggere var kroner i. I de mindre kommunene var beløpet kroner. Sosialhjelpen er også ment å dekke klientenes boutgifter. Høye boutgifter i tettbefolkede kommuner medvirker til høyere sosialhjelpsnivå i disse kommunene. 12 Ukens statistikk nr. 42/1999

13 Dagens statistikk Økonomisk sosialhjelp,. Endelige tall Tabell 1 Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder og fylke/kommunestørrelse Alder Stønadstilfelle I alt per Uoppgitt innbyggere Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kommunestørrelse Ukens statistikk nr. 42/

14 Økonomisk sosialhjelp,. Endelige tall Dagens statistikk Tabell 2 Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter fylke/kommunestørrelse kroner I alt Utbetalt som Gjennomsnittlig stønad Bidrag Lån Per tilfelle Per innbygger kroner Kroner Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kommunestørrelse Ukens statistikk nr. 42/1999

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kontantstøtte, tilsynsordning og yrkesdeltakelse, 1999 Endret barnepass for ettåringene Stadig flere foreldre velger å la ettåringen passes av enten dagmamma, praktikant eller av foreldrene selv. For toåringer derimot, ser ikke kontantstøtten ut til å ha hatt innvirkning på valg av hovedtilsynsordning. Dette viser Statistisk sentralbyrås (SSBs) nye undersøkelse, som er utført på oppdrag av Barne- og familiedepartementet (BFD). Kontantstøtteordningen ble innført fra 1. august for barn fra ett til to år, og fra januar 1999 for barn fra to til tre år. Full kontantstøtte kan utbetales dersom barnet ikke går i barnehage som det ytes statstilskudd til. Dersom et barn har redusert oppholdstid i en barnehage som får statlig driftstilskudd, gis det delvis kontantstøtte. Familier med ett- og toåringer. Hovedtilsynsordning og Tverrsnittsdata. Prosent Ettåringer 1999 Toåringer Prosent Foreldre Barnehage Slekt Dagmamma/praktikant Kombinasjonsløsninger/andre løsninger Fra til 1999 har andelen som bruker dagmamma/ praktikant som hovedtilsynsordning for ettåringen sin, økt fra 12 til 17 prosent. I samme periode har det skjedd en økning i andelen som passer ettåringen selv, fra 48 til 55 prosent. Toåringene i 1999 passes i noe større grad i barnehage enn toåringene i. Andelen har økt fra 31 til 39 prosent. For ettåringene ser det dermed ut til at flere familier i 1999 velger tilsynsordninger som gir rett til kontantstøtte, mens det samme ikke gjelder for toåringene. Like mange yrkesaktive småbarnsforeldre som før Undersøkelsen viser at andelen yrkesaktive mødre med barn i kontantstøttealder er omtrent på samme nivå i 1999 som i. Det samme gjelder for fedrene. Redusert arbeidstid for mødre, ikke fedre På spørsmål om man har redusert arbeidstiden sin etter at man fikk kontantstøtte, sier nærmere 40 prosent av mødrene som mottar kontantstøtte at de arbeider eller studerer mindre enn før de fikk kontantstøtte. Men nesten halvparten av disse sier de ville arbeidet eller studert mindre uavhengig av kontantstøtten. At en del mødre med små barn velger å arbeider mindre, skyldes altså ikke bare kontantstøtten, men også at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fortsatt står fast i småbarnsfamilier. Vi ser også at de fleste fedre arbeider som før etter at de fikk kontantstøtte. Bare én av ti sier at de har redusert arbeidstiden. Utbredt kontantstøtte Tre av fire barn i kontantstøttealder mottar kontantstøtte. Det er foreldrene som har hovedtilsynet for en stor del av de barna som det gis kontantstøtte for. Dette gjelder i overkant av 60 prosent av disse barna. Undersøkelsen tar for seg ulike sider ved innføringen av kontantstøtteordningen i 1999, og resultatene foreligger i rapporten Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren Tallene er innhentet i perioden april-mai 1999, og bygger på intervjuer med mødre. Svarprosenten i undersøkelsen var på 87 prosent. Der hvor det gjøres sammenligninger med situasjonen før kontantstøtten ble innført, brukes tall innhentet våren. Resultatet av undersøkelsene og 1999 finnes i: Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 1999 (Rapporter 1999/27). Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte (Notater 61/98). Ukens statistikk nr. 42/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, september 1999 Moderat prisvekst i EØS-området Totalindeksen for EØS-området var i september 104,6 (1996=100). Dette er en økning på 0,1 prosent fra august. 12-månedersveksten i september var 1,2 prosent det samme som i august. Dette viser foreløpige tall. I Norge var totalindeksen for september 106,9, en økning på 0,8 prosent fra august. 12-månedersveksten for september var på 1,8 prosent. 16 Ukens statistikk nr. 42/1999

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for engroshandel, 3. kvartal 1999 Drivstoff- og brenselprisene øker mest Prisene i engroshandelen steg totalt med 0,6 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal i år. Prisene for engroshandel med drivstoff og brensel økte mest i denne perioden, med 7,3 prosent. For engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr og engroshandel med nærings- og nytelsesmidler gikk prisene ned med henholdsvis 3,5 og 1,0 prosent fra 2. til 3. kvartal i år. For øvrig var det små prisendringer innen engroshandelen siste kvartal. 3 prosent prisøkning siste året Fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år økte prisene innen engroshandelen totalt med 3,4 prosent. Størst prisvekst var det innen engroshandel med drivstoff og brensel, med 13,4 prosent. Prisene innen engroshandel med nærings- og nytelsesmidler økte med 3,6 prosent i denne perioden, mens engrosprisene for jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr gikk opp med 3,1 prosent. Fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år var det kun prisnedgang innen engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr. For denne næringen gikk prisene ned med 3,3 prosent. Prisindeks for engroshandel. 1. kvartal kvartal kv kv Engroshandel i alt 1. kv kv Engroshandel med næringsog nytelsesmidler 1. kv. 1. kv Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk Tabell 1 Prisindeks for engroshandel (1995=100) Gj.snitt 1997 Gj.snitt Endring i prosent 3. kv. 2. kv kv Endring i prosent 3. kv kv kv kv. 99 Engroshandel i alt ,0 106,4 2,3 106,3 109,3 110,0 3,4 0,6 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr ,6 103,6 0,0 103,6 103,8 100,2-3,3-3,5 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler ,4 110,9 6,2 110,9 116,1 114,9 3,6-1,0 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ,7 105,1 2,3 105,4 107,6 107,9 2,3 0,2 Engroshandel med tekstiler og utstyrsvarer ,3 105,5 2,1 105,5 108,1 108,3 2,7 0,2 Engroshandel med klær og skotøy ,3 108,9 1,5 108,9 109,8 110,3 1,2 0,4 Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter ,5 101,0 1,5 100,9 103,5 103,9 3,0 0,4 Engroshandel med møbler og innredningsartikler ,3 106,7 1,3 107,1 110,1 110,0 2,7-0,1 Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap ,9 106,6-0,3 106,2 109,2 113,1 6,5 3,6 Engroshandel med drivstoff og brensel ,3 109,1-3,7 108,0 114,2 122,5 13,4 7,3 Engroshandel med tømmer, trelast, byggevarer og sanitærutstyr ,0 104,2 2,2 104,7 105,2 105,5 0,8 0,3 Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr ,7 109,2 3,3 109,3 112,6 112,7 3,1 0,1 Engroshandel med maskiner og utstyr ,9 101,7 0,8 101,5 103,4 103,6 2,0 0,2 Engroshandel ikke nevnt annet sted ,6 104,8 1,2 104,7 106,5 106,7 1,9 0,2 Ukens statistikk nr. 42/

18 Prisindeks for engroshandel, 3. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Prisindeks for engroshandel kv kv NACE. 1995=100 Engroshandel i alt Engroshandel med jordbruksvarer og levende dyr Engroshandel med næringsog nytelsesmidler Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk I alt Tekstiler og utstyrsvarer Klær og skotøy Elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter Av dette Møbler og innredningsartikler ,3 73,2 75,3 72,0 67,8 67,8 77,8 76, ,3 79,0 80,9 79,2 75,7 75,7 84,0 82, ,9 84,2 84,9 83,4 81,1 81,1 87,1 86, ,4 88,1 89,1 87,6 84,5 84,5 91,0 90, ,7 88,9 93,8 90,8 88,8 88,8 93,3 82, ,4 90,2 98,3 94,0 92,4 92,5 95,7 95, ,1 86,6 100,7 95,1 95,4 95,4 95,1 94, ,7 84,7 97,6 96,9 97,1 97,2 98,8 98, ,8 90,4 98,3 98,0 98,0 98,1 98,8 98, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,2 104,4 101,5 101,5 102,0 104,3 99,9 102, ,0 103,6 104,4 102,7 103,3 107,3 99,5 105, ,4 103,6 110,9 105,1 105,5 108,9 101,0 106, kvartal ,8 90,4 97,0 93,4 91,3 91,3 95,1 94,6 2. kvartal ,5 91,8 98,3 94,0 91,8 91,8 95,8 95,2 3. kvartal ,3 89,4 98,5 94,0 93,1 93,1 95,5 95,1 4. kvartal ,9 89,2 99,5 94,7 93,6 93,7 96,2 95, kvartal ,7 88,7 102,3 95,2 95,7 95,7 95,1 95,0 2. kvartal ,9 88,0 102,0 95,2 95,3 95,3 95,4 95,2 3. kvartal ,7 85,6 100,1 95,1 95,5 95,6 94,8 94,6 4. kvartal ,3 84,0 98,3 94,8 94,9 95,0 95,2 94, kvartal ,4 83,6 98,5 96,5 97,2 97,3 98,6 98,2 2. kvartal ,0 85,3 99,1 97,0 97,6 97,7 98,9 98,5 3. kvartal ,1 85,1 96,5 97,2 96,7 96,8 99,4 98,9 4. kvartal ,2 85,1 96,3 97,0 97,0 97,0 98,3 97, kvartal ,8 88,1 97,1 97,5 97,4 97,5 98,6 98,3 2. kvartal ,8 90,5 98,9 98,0 97,7 97,7 99,4 99,1 3. kvartal ,4 90,7 98,9 98,1 98,0 98,0 99,2 99,0 4. kvartal ,4 92,5 98,3 98,2 99,0 99,1 97,9 98, kvartal ,2 97,1 100,2 99,5 100,1 100,1 99,0 99,1 2. kvartal ,4 99,7 101,7 99,9 99,3 99,3 101,0 100,9 3. kvartal ,2 102,1 99,2 100,2 99,7 99,7 100,2 100,1 4. kvartal ,2 101,1 98,9 100,4 100,9 100,9 99,8 99, kvartal ,6 103,3 100,8 101,3 101,7 103,6 99,9 102,2 2. kvartal ,5 106,4 102,3 101,5 101,9 103,8 100,4 102,9 3. kvartal ,0 104,2 101,3 101,6 102,1 104,5 100,2 102,2 4. kvartal ,5 103,6 101,7 101,5 102,1 105,1 99,1 103, kvartal ,4 104,6 102,7 102,1 102,9 106,5 99,0 104,0 2. kvartal ,5 105,2 104,3 102,4 103,2 106,4 99,5 105,4 3. kvartal ,3 102,5 105,2 103,0 103,6 108,0 99,6 106,6 4. kvartal ,8 102,1 105,3 103,1 103,3 108,2 99,7 105,0 1. kvartal ,7 103,2 108,2 104,4 104,6 108,6 100,6 104,9 2. kvartal ,4 104,5 111,9 104,5 104,7 108,7 100,9 107,0 3. kvartal ,3 103,6 110,9 105,4 105,5 108,9 100,9 107,1 4. kvartal ,0 103,0 112,6 106,0 107,1 109,2 101,4 107, kvartal ,2 103,8 114,7 107,5 107,7 109,7 103,1 110,3 2. kvartal ,3 103,8 116,1 107,6 108,1 109,8 103,5 110,1 3. kvartal ,0 100,2 114,9 107,9 108,3 110,3 103,9 110,0 18 Ukens statistikk nr. 42/1999

19 Dagens statistikk Prisindeks for engroshandel, 3. kvartal 1999 Tabell 2 (forts.). Prisindeks for engroshandel kv kv NACE. 1995=100 Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap I alt Drivstoff og brensel Tømmer, trelast og byggevarer og sanitærutstyr Jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr Engroshandel med maskiner og utstyr Engroshandel ikke nevnt annet sted ,9 53,8 63,5 62,1 68,3 70, ,8 56,4 70,1 68,9 75,1 77, ,7 59,9 76,1 74,9 80,3 82, ,5 65,7 80,6 79,5 85,1 86, ,2 75,8 84,6 84,3 88,6 89, ,2 90,2 88,0 88,2 92,7 93, ,1 88,2 88,8 90,3 94,4 94, ,4 91,6 89,8 92,2 97,4 96, ,7 97,9 93,8 95,3 97,9 97, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,9 108,3 100,2 103,1 100,9 102, ,9 113,3 102,0 105,7 100,9 103, ,6 109,1 104,2 109,2 101,7 104, kvartal ,8 92,2 87,6 87,6 91,5 92,7 2. kvartal ,6 89,8 88,5 88,4 92,6 93,7 3. kvartal ,3 88,0 88,1 88,6 93,3 93,5 4. kvartal ,1 90,7 87,8 88,4 93,3 93, kvartal ,5 88,2 88,9 89,8 94,1 94,4 2. kvartal ,2 89,9 89,2 90,3 94,4 94,6 3. kvartal ,9 85,6 88,7 90,4 94,4 94,4 4. kvartal ,7 88,9 88,5 90,6 94,4 94, kvartal ,1 89,4 89,1 91,7 97,2 95,3 2. kvartal ,9 89,9 89,7 92,0 97,6 96,0 3. kvartal ,4 88,2 90,1 92,4 97,3 96,2 4. kvartal ,4 98,8 90,2 92,6 97,6 96, kvartal ,2 98,0 91,5 93,3 97,4 96,8 2. kvartal ,8 96,4 93,0 94,4 97,9 97,3 3. kvartal ,5 99,4 94,5 96,0 98,3 97,5 4. kvartal ,1 98,0 96,2 97,4 98,1 97, kvartal ,5 99,2 98,5 99,0 99,1 99,2 2. kvartal ,9 99,9 99,9 100,0 100,1 99,8 3. kvartal ,5 99,4 100,8 100,4 100,4 100,5 4. kvartal ,1 101,5 100,8 100,6 100,5 100, kvartal ,9 105,7 100,5 102,1 101,0 102,1 2. kvartal ,8 107,8 100,6 102,9 101,4 102,2 3. kvartal ,6 107,8 99,6 103,6 100,6 103,2 4. kvartal ,3 111,7 100,0 103,8 100,5 102, kvartal ,5 114,0 100,8 105,0 100,9 103,4 2. kvartal ,1 109,7 101,7 105,7 100,8 103,6 3. kvartal ,3 113,8 102,4 105,7 100,9 103,6 4. kvartal ,5 115,6 102,9 106,2 100,9 103,6 1. kvartal ,5 112,0 103,3 107,9 101,6 104,5 2. kvartal ,3 108,7 103,9 109,1 101,1 104,5 3. kvartal ,2 108,0 104,7 109,3 101,5 104,7 4. kvartal ,2 107,8 104,7 110,5 102,7 105, kvartal ,6 108,7 104,9 112,3 103,4 106,1 2. kvartal ,2 114,2 105,2 112,6 103,4 106,5 3. kvartal ,1 122,5 105,5 112,7 103,6 106,7 1 Indeksene fra 3. kvartal 1985 til 4. kvartal 1995 er beregnet med utgangspunkt i tidligere publiserte indekser basert på gammel næringsstandard (ISIC). Ukens statistikk nr. 42/