Ukens statistikk september 1999

Transkript

1 Ukens statistikk september Ny statistikk Campingstatistikk, juli Hyttegrendstatistikk, juli Kommunalt avløp, Anlegg og hydraulisk kapasitet Finansinstitusjoner, 2. kvartal Fergetransport mellom Norge og utlandet, juli Utenrikshandelen med varer, august Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal Kostnadsindeks for lastebiltransport, august Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, mars/april Registrert avgang av store rovdyr og ørn, 1998/ Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt, 1998/ Annet stoff Statistikk mot år 2000: : 1974 blei toppår for industrien

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Campingstatistikk, juli 1999 Økning ved campingplassene I juli 1999 var det 2,74 millioner overnattinger ved norske campingplasser. Dette var en økning med overnattinger eller 1,4 prosent sammenlignet med juli Trafikken fra innenlandsmarkedet økte med 6,3 prosent, mens trafikken fra utenlandsmarkedet viste nedgang på 7,5 prosent fra juli i fjor. Det var nedgang for alle utenlandsmarkedene spesifisert i statistikken, men det var særlig det tyske og nederlandske markedet som sviktet de norske campingplassene i juli. Antall tyske overnattinger ble for eksempel redusert fra i juli 1998 til i juli 1999, en nedgang på 10,2 prosent. Antall nederlandske overnattinger ble i samme periode redusert fra til , en nedgang på 7,1 prosent. Hittil i år... har det likevel vært en nedgang i totaltrafikken på 1,8 prosent. Til og med juli 1999 var det 4,98 millioner overnattinger fordelt på 1,45 millioner utenlandske og 3,52 millioner norske overnattinger. Tilsvarende tall etter de syv første månedene i 1998, var 5,06 millioner overnattinger fordelt på 1,56 millioner utenlandske og 3,50 millioner norske. Dette gir en nedgang på 7,0 prosent i utenlandstrafikken, mens trafikken fra innenlandsmarkedet derimot økte med 0,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i Kapasitet Det var 916 åpne campingplasser i juli Disse plassene hadde en innekapasitet på hytter/rom, noe som var en nedgang på 14 campingplasser og 289 hytter/rom i forhold til juli i fjor. Ukens statistikk nr. 37/1999 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hyttegrendstatistikk, juli 1999 Flere hytteovernattinger Norske hyttegrender hadde i juli overnattinger, en økning fra eller 4,3 prosent sammenlignet med juli Trafikken fra innenlandsmarkedet økte fra i juli 1998 til overnattinger i juli 1999, en økning på nesten 12 prosent. Trafikken fra utenlandsmarkedet ble derimot redusert fra overnattinger i juli 1998 til overnattinger i juli 1999, en nedgang på noe over 2 prosent. Tyskerne som dominerte utenlandsmarkedet i juli 1999, hadde en nedgang på 11,4 prosent sammenlignet med juli Det nest største utenlandsmarkedet, Danmark, viste derimot økning på over 31 prosent sammenlignet med juli i fjor, fra til overnattinger. Det var 183 åpne hyttegrender i juli 1999, en økning på 2 bedrifter sammenlignet med juli Antall hytter/ rom i disse hyttegrendene økte fra til Ukens statistikk nr. 37/1999

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Kommunalt avløp, Anlegg og hydraulisk kapasitet Nærare avløpsreinseanlegg Førebelse tal viser at det i 1998 er registrert til saman private, kommunale og statlege avløpsreinseanlegg med ein kapasitet på minst 50 personeiningar (PE) i Noreg. Desse anlegga hadde ein samla reinsekapasitet på 5,7 millionar PE. Til liks med våre naboland har Noreg forplikta seg til å redusere tilførslane av fosfor og nitrogen til Nordsjøen med 50 prosent i forhold til 1985-nivå. For å overhalde desse internasjonale forpliktingane og samtidig oppnå betre vasskvalitet i vassdrag og marine område, har Noreg satsa store summar på bygging av nye og utbetring av eldre reinseanlegg dei siste tjue åra. Hydraulisk kapasitet For landet utgjer kjemiske (35 prosent), mekaniske (27 prosent) og kjemisk/biologiske anlegg (26 prosent) størsteparten av den totale anleggskapasiteten. På slutten av 1990-talet har auken i hydraulisk kapasitet flata litt ut, noko som kan tyde på at ein er i ferd med å oppnå tilfredstillande behandling av avløpsvatnet i mange område. Den mest merkbare endringa dei siste to åra er oppgraderinga frå kjemisk til kjemisk/biologisk reinsetrin ved einskilde reinseanlegg i indre delar av Oslofjorden. Dette har medført at kjemiske anlegg har fått redusert sin andel av total hydraulisk kapasitet frå 58 prosent i 1996 til 34 prosent i Tilsvarande har andelen med kjemisk/biologisk reinsing auka frå 7 til 26 prosent i same periode. På Austlandet og Sørlandet til og med Vest-Agder (nordsjøfylka) har dei fleste anlegga fått høggradige Separate avløpsreinseanlegg i spreidd busetnad. Talet på anlegg og personar tilkopla. 1998* Talet på personar tilkopla Talet på anlegg Andel av alle anlegg Til saman ,0 Direkte utslepp ,1 Slamavskiljar ,9 Minireinseanlegg u/felling ,9 Minireinseanlegg m/felling ,9 Infiltrasjonsanlegg ,7 Sandfilteranlegg ,6 Separat klosettløsning ,2 Tett tank ,6 reinsetrin (91 prosent av den totale reinsekapasiteten). Det vil seie at avløpsvatnet vert reinsa anten kjemisk, biologisk eller ved ein kombinasjon av desse to metodane. I fylka nordover langs kysten frå og med Rogaland kan myndigheitene stille mindre strenge krav til utslepp. Her kan kommunane i større grad velje enklare reinseprinsipp for avløpsvatn, slik som slamavskiljarar, rister, silar, sandfang eller sedimenteringsanlegg. Her utgjer høggradige anlegg berre 31 prosent av den totale reinsekapasiteten. Hydraulisk kapasitet, etter type anlegg Millionar PE Millionar PE Ukonvensjonelt/annet Kjemisk/biologisk Biologisk Kjemisk Mekanisk Ureinsa Den store auken i kapasitet hos mekaniske anlegg i perioden skuldast i stor grad at ein byrja å registrere silar og slamavskiljarar i denne kategorien. Ureinsa utslepp vart ikkje registrert før 1989, slik at figuren gjev eit feilaktig inntrykk av utviklinga også for denne typen anlegg. Ukens statistikk nr. 37/1999 5

6 Kommunalt avløp, Anlegg og hydraulisk kapasitet Dagens statistikk Spreidd busetnad Rapporteringa for 1998 viser at i overkant av personar, eller nærare 21 prosent av innbyggjarane i landet, er tilkopla små separate avløpsreinseanlegg i spreidd busetnad. Til saman er det registrert i underkant av slike anlegg, og slamavskiljarar (43,9 prosent) og infiltrasjonsanlegg (31,7 prosent) er dei vanlegaste behandlingsmetodane for avløp frå spreidd busetnad. Del av total hydraulisk kapasitet fordelt på høggradig reinsing, annan type reinsing eller ureinsa utslepp. Sårbart område og heile landet Prosent Sårbart område for nitrogen I tråd med EUs Nitratdirektiv er området som drenerer til Indre Oslofjord og Hvaler-Singlefjorden (Glommas nedbørfelt) definert som sårbart område for nitrogen. I dette området har ein difor satsa på utbygging av nitrogenreinsetrin ved enkelte store reinseanlegg. Så langt har tre store anlegg fått eige nitrogenreinsetrin, og desse anlegga utgjer til saman PE, eller 40 prosent av den totale reinsekapasiteten i området. Dei neste åra vil to store anlegg til bli utbygde, noko som då vil føre til at anlegg med nitrogenfjerning vil utgjere heile 62 prosent av total reinsekapasitet i området Ureinsa Sårbart område Høggradig Mekanisk, ukonvensjonelt, anna Heile landet 6 Ukens statistikk nr. 37/1999

7 Dagens statistikk Kommunalt avløp, Anlegg og hydraulisk kapasitet Reinseanlegg ( 2000 PE) innanfor sårbart område for nitrogen Digitale kartdata: Statens kartverk. Ukens statistikk nr. 37/1999 7

8 Kommunalt avløp, Anlegg og hydraulisk kapasitet Dagens statistikk Tabell 1 Talet på avløpsreinseanlegg, fordelt på type anlegg og fylke. 1998* Til saman Kjemisk/ biologisk Kjemisk Biologisk Mekanisk 1 Omfattar kommunane Vestby, Ås, Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård, Lørenskog, Oslo, Asker, Bærum, Røyken og Hurum. Ureinsa utslepp Ukjent/ anna Heile landet (01-20) Nordsjøfylka (01-10) Av dette Indre Oslofjord Resten av landet (11-20) Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2 Hydraulisk kapasitet, fordelt på type anlegg og fylke. PE. 1998* Til saman Kjemisk/ biologisk Kjemisk Biologisk Mekanisk Ureinsa utslepp Ukjent/ anna Ukonvensjonelt Ukonvensjonelt Reinsekapasitet per innbyggjar 1 Heile landet (01-20) ,29 Nordsjøfylka (01-10) ,45 Av dette Indre Oslofjord ,41 Resten av landet (11-20) ,09 01 Østfold ,44 02/03 Akershus og Oslo ,45 04 Hedmark ,19 05 Oppland ,55 06 Buskerud ,41 07 Vestfold ,47 08 Telemark ,51 09 Aust-Agder ,95 10 Vest-Agder ,37 11 Rogaland ,47 12 Hordaland ,08 14 Sogn og Fjordane ,78 15 Møre og Romsdal ,65 16 Sør-Trøndelag ,50 17 Nord-Trøndelag ,45 18 Nordland ,88 19 Troms ,71 20 Finnmark ,63 1 Omfattar berre reinseanlegg, dvs. ureinsa utslepp er ikkje inkludert. 2 Omfattar kommunane Vestby, Ås, Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård, Lørenskog, Oslo, Asker, Bærum, Røyken og Hurum. 8 Ukens statistikk nr. 37/1999

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999 Redusert nettogjeld til utlandet Kredittinstitusjonene og forsikringsselskapene fortsetter å redusere sin nettogjeld til utlandet. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at forsikringsselskapene har økt sine fordringer på utlandet. Finansinstitusjonenes nettogjeld til utlandet var 49 milliarder kroner i 2. kvartal i år. Fra 1. kvartal var dette en reduksjon i nettogjelden på 16 prosent, eller 10 milliarder kroner. Fra 2 kvartal i fjor til tilsvarende kvartal i år var reduksjonen på 42 prosent. Ved utgangen av juni 1999 var fordringer på utlandet for alle finansinstitusjonene 301 milliarder kroner, mens gjeld til utlandet var 350 milliarder. Finansinstitusjonenes gjeld til utlandet holdt seg stabil fra 1. til 2. kvartal i år. Fordringer på utlandet økte på sin side med 3 prosent, noe som tilsvarer 9 milliarder kroner. Forsikringsselskapene økte sin nettofordring med 8 prosent til 121 milliarder kroner fra 1. til 2. kvartal. Økningen i nettofordringen fra 2. kvartal 1998 var 24 prosent. Årsakene til økningen kan være større satsing i utenlandske verdipapirer, og innføring av ny regnskapsllov. Ny regnskapslov førte til at vurderingen av finansielle omløpsmidler gikk over fra bokført til virkelig verdi. Forsikringsselskapenes økning i nettofordringer utgjør 95 prosent av reduksjonen i nettogjelden for alle finansinstitusjonene. Av finansinstitusjonene er det bare forsikringsselskapene samt de statlige låneinstituttene som er netto fordringshavere. Bankene stod for 69 prosent av total gjeld til utlandet med 243 milliarder kroner. De reduserte sin nettogjeld med 3 prosent til 125 milliarder fra 1. til 2. kvartal. I løpet av de siste 12 månedene var det en reduksjon i nettogjelden med 7 prosent. Finansieringsforetakene stod for 24 prosent av total gjeld til utlandet. Etter en reduksjon siste år, økte nettogjelden med 7 prosent i løpet av 2. kvartal. Moderat økning i forvaltningskapitalen Ved utgangen av 2. kvartal i år utgjorde finansinstitusjonenes forvaltningskapital milliarder kroner, noe som er en økning på nær 2 prosent siden forrige kvartal. Fra 2. kvartal 1998 økte forvaltningskapitalen med 9 prosent. Bankenes forvaltningskapital utgjør halvparten av finansinstitusjonenes samlede forvaltningskapital, mens forsikringsselskapene stod for 17 prosent. Dette er uendrede andeler sammenlignet med 1. kvartal i år. Størst økning i forvaltningskapitalen de siste 12 månedene hadde finansieringsforetakene med 18 prosent, en økning på 31 milliarder kroner. Fra 1. kvartal økte forvaltningskapitalen med 3 prosent. Den kraftige økningen det siste året skyldes at en bank overførte 17 milliarder kroner av sin utlånsportefølje til et finansieringsforetak ved utgangen av Forvaltningskapital og utlån til publikum fra finansinstitusjonene. 2. kvartal kvartal Milliarder kroner 2. kv kv kv kv kv F. kap Utlån F. kap Utlån F. kap Utlån F. kap Utlån F. kap Utlån I alt Norges Bank Banker Statlige låneinstitusjoner Finansieringsforetak Forsikringsselskaper Fordringer på og gjeld til utlandet 2. kvartal kvartal Millioner kroner 2. kv kv kv Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld I alt Banker Statlige låneinstitusjoner Finansieringsforetak Forsikringsselskaper Ukens statistikk nr. 37/1999 9

10 Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk Økende vekst i totale utlån til publikum Utlån til publikum omfatter utlån til kommuner, husholdninger og ikke-finansielle foretak. Mens utlån til publikum økte med 1 prosent i 1. kvartal, var økningen 2 prosent i 2. kvartal. Dette tilsvarer en økning på 27 milliarder kroner. Totale utlån til publikum var milliarder ved utgangen av juni i år. Utlån til publikum økte i løpet av siste år med 7 prosent, eller 76 milliarder kroner. Bankene er fremdeles største långiver med 69 prosent (780 milliarder kroner) av samlet utlån til publikum, de statlige låneinstituttene stod for 16 prosent. Finansieringsforetakene stod for 13 prosent av samlet utlån til publikum, mens forsikringsselskapene står for en stadig lavere andel. Ved utgangen av 2. kvartal var andelen bare 3 prosent. Fortsatt fall i rentenivået Foreløpige tall fra Norges Bank viser en fortsatt nedgang i rentenivået i 2. kvartal i år for de fleste finansinstitusjonene, men rentenivået er fortsatt høyere enn på samme tidspunkt i fjor. For forretningsbankene inklusive Postbanken falt gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente med henholdsvis 0,7 og 0,8 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal i år. Utlånsrenten var ved utgangen av juni 8,2 prosent, mens innskuddsrenten var 4,8 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente var 1,9 prosentpoeng høyere enn for ett år siden, mens gjennomsnittlig innskuddsrente var 1,8 prosentpoeng høyere enn samme kvartal i Sparebankenes gjennomsnittlige utlånsrente falt med 0,6 prosentpoeng til 8,3 prosent. Tilsvarende fall i gjennomsnittlig innskuddsrente ga en rente på 4,9 prosent ved utgangen av 2. kvartal i år. Samme kvartal året før var både gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente 1,9 prosentpoeng høyere. Kredittforetakenes og livsforsikringsselskapenes gjennomsnittlige utlånsrente er nå på 7 prosent, en nedgang på henholdsvis 0,2 og 0,5 prosentpoeng i løpet av 2. kvartal. Statlige låneinstitutter hadde en økning i gjennomsnittlig utlånsrente på 0,4 prosentpoeng. Ved utgangen av juni var gjennomsnittlig utlånsrente 6,2 prosent. 10 Ukens statistikk nr. 37/1999

11 Dagens statistikk Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999 Tabell 1 Finansinstitusjoner. Balanse etter finansobjekt. 30. juni Millioner kroner 1 Forretningsbanker inkl. Postbanken og sparebanker. 2 Finansieringsselskaper og kredittforetak. 3 Omfatter både kortsiktige og langsiktige plasseringer. 4 Inkl. leasing og factoring. Sum Norges Bank Banker 1 Statlige låneinstitutter foretak Finansierings 2 Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Eiendeler Gull, trekkrettigheter og reserveposisjoner i IMF Sedler og skillemynt Bankinnskudd Plasseringer i verdipapirer Sertifikater og statskasseveksler Obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andre eiendeler Utlån disponert Utlån i alt Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Andre fordringer Andre aktiva Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og annen fast eiendom Overtatte eiendeler Immaterielle eiendeler o.l Sum eiendeler Gjeld og egenkapital/nettoinntekter Gjeld Sedler og skillemynt i omløp Bankinnskudd Sertifikatlån Obligasjonslån Forsikringsforpliktelser/tekniske avsetninger Kursreguleringsfond Andre lån Annen gjeld Egenkapital Aksjekapital / Grunnfondskapital Annen egenkapital Nettoinntekter Gjeld og egenkapital/nettoinntekter i alt Disponerte utlån til publikum Av dette: Utlån med pant i bolig Innskudd fra publikum Fordringer på utlandet Av dette: Norges internasjonale reserver Plassering av Statens Petroleumsfond Gjeld til utlandet Utenlandsk aksjekapital i alt Utenlandske eierandeler i prosent ,6-3,2 2,1 18,8 Ukens statistikk nr. 37/

12 Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Finansinstitusjoner. Balanse etter finansobjekt. 30. juni Millioner kroner 1 Forretningsbanker inkl. Postbanken og sparebanker. 2 Finansieringsselskaper og kredittforetak. 3 Omfatter både kortsiktige og langsiktige plasseringer. 4 Inkl. leasing og factoring. Sum Norges Bank Banker 1 Statlige låneinstitutter Finansieringsforetak 2 Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Eiendeler Gull, trekkrettigheter og reserveposisjoner i IMF Sedler og skillemynt Bankinnskudd Plasseringer i verdipapirer Sertifikater og statskasseveksler Obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andre eiendeler Utlån disponert Utlån i alt Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Andre fordringer Andre aktiva Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og annen fast eiendom Overtatte eiendeler Immaterielle eiendeler o.l Sum eiendeler Gjeld og egenkapital/nettoinntekter Gjeld Sedler og skillemynt i omløp Bankinnskudd Sertifikatlån Obligasjonslån Forsikringsforpliktelser/tekniske avsetninger Andre lån Annen gjeld Egenkapital Aksjekapital / Grunnfondskapital Annen egenkapital Nettoinntekter Gjeld og egenkapital/nettoinntekter i alt Disponerte utlån til publikum Av dette: Utlån med pant i bolig Innskudd fra publikum Fordringer på utlandet Av dette: Norges internasjonale reserver Plassering av Statens Petroleumsfond Gjeld til utlandet Utenlandsk aksjekapital i alt Utenlandske eierselskap i prosent ,2-4,8 2,2 19,0 12 Ukens statistikk nr. 37/1999

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Fergetransport mellom Norge og utlandet, juli 1999 Færre fergepassasjerer i juli passasjerer reiste med ferge ut av Norge i juli. Dette var en nedgang på passasjerer eller 3,6 prosent i forhold til juli i fjor. Nedgangen skyldes hovedsakelig fergeproblemer på strekningen Oslo-Kiel. Det reiste norske passasjerer og utenlandske passasjerer i juli. Dette var en nedgang på henholdsvis 2,8 og 5,8 prosent fra juli i fjor. Nedgangen i utreiste utenlandske passasjerer skyldes først og fremst færre tyske, nederlandske og britiske passasjerer. Det reiste tyske passasjerer i juli, en nedgang på 10,7 prosent fra i fjor. Antallet nederlandske passasjerer ble redusert med 27,2 prosent til Det var utreiste passasjerer fra Storbritannia, en nedgang på hele 41,2 prosent. Derimot økte antall utreiste svenske passasjerer med 10,1 prosent til , mens utreiste danske passasjerer økte med 1,2 prosent til Til tross for nedgang i antall utreiste passasjerer i juli, har det vært en økning i antall utreiste passasjerer hittil i år i forhold til samme periode i fjor. I perioden fra januar til juli har det reist passasjerer i alt, hvorav norske. Dette var en økning på 4 prosent for passasjerer i alt, mens norske passasjerer hittil i år har økt med 5,4 prosent. Utenlandske passasjerer med ferge fra Norge økte med 0,7 prosent i samme periode til passasjerer i forhold til i fjor. Det ble transportert kjøretøy i alt i juli, en nedgang på kjøretøy eller 2 prosent kjøretøy var norske, som utgjør 70,5 prosent av kjøretøy i alt. Det var en nedgang på utenlandske transporterte kjøretøy sammenliknet med juli i fjor, eller 8,2 prosent. Det ble transportert tyske og nederlandske kjøretøy. Dette er henholdsvis 10,6 prosent og 26,7 prosent færre transporterte kjøretøy i forhold til juli i fjor. Det var 1,4 prosent færre danske kjøretøy på ferger ut av Norge. Antall transporterte svenske kjøretøy var 2 727, en nedgang på 6,3 prosent fra juli i fjor. Tabell 1 Fergetransport. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norske I alt Sverige Belgia Utenlandske Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Østerrike Europa ellers USA Andre land 1998 Januarjuli Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Januarjuli Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Tallene for 1999 er foreløpige og kan bli endret senere. Ukens statistikk nr. 37/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenrikshandelen med varer, august 1999 Handelsoverskuddet nær 8 milliarder Norge importerte tradisjonelle varer for 19,6 milliarder kroner i august og eksporterte for 14,1 milliarder. I tillegg kommer eksporten av råolje og naturgass til en verdi av 13,4 milliarder. Handelsoverskuddet for måneden ble dermed på 7,9 milliarder kroner. Eksporten til Sverige, USA og Japan viser sterk økning for årets åtte første måneder sammenlignet med samme periode i Utenrikshandelen med varer uten skip og plattformer. Januar-august og Milliarder kroner Milliarder kroner august Dette er en økning på 9,8 prosent. Mineraloljeprodukter, tilvirket gass, fisk og elektrisk kraft innbrakte til sammen nær en milliard kroner mer enn i samme måned i fjor. Norge eksporterte raffinerte mineraloljeprodukter for millioner kroner, noe som var en økning på 450 millioner eller 66 prosent. Eksporten av tilvirkede gasser (propan og butan) innbrakte 240 millioner kroner mer enn for august i fjor. Fiskeeksporten innbrakte i august i år 1,9 milliarder kroner. Dette var en økning på 155 millioner kroner eller 9 prosent som skyldtes økte eksportinntekter for oppdrettslaks og -ørret. Eksporten av elektrisk kraft økte til nær 200 millioner kroner, mot 60 millioner i august i fjor Import Eksport 1998 Handelsbalanse 1999 Handelsbalanse tradisjonelle varer Høyere eksport til Sverige, USA og Japan Eksporten av tradisjonelle varer i løpet av årets åtte første måneder ligger 0,8 prosent lavere enn for samme tidsrom i Eksporten til EU viser en nedgang på 2,7 prosent fra 84,3 milliarder i de første åtte månedene i fjor til 82,1 milliarder kroner hittil i år. Eksporten til EU-landet Sverige økte imidlertid med 5,3 prosent, til 14,8 milliarder. Økningen til Sverige gjelder først og fremst petroleumsprodukter, elektrisk kraft, bildeler, møbler og forskjellige ferdige varer. Eksporten av råolje utgjorde i august 11,4 milliarder kroner, en økning fra 5,9 milliarder i samme måned i fjor. Eksportert kvantum var i august i fjor bare 65 millioner fat mot 74 millioner fat i august i år, mens prisen økte med 70 prosent til 154 kroner per fat. Renset for sesongmønster viser eksporten av tradisjonelle varer en svak økning på 0,4 prosent for perioden fra juni til august sammenlignet med foregående tremånedersperiode. Økningen fra juli til august alene var på 2,6 prosent. Sesongjusterte tall for importen viser en nedgang på 2,3 prosent på tremånedersbasis, men en økning på 1,3 prosent fra juli til august. Det ble imidlertid i august i år importert store fly for nær 500 millioner kroner, noe som bidro til økningen. Økt eksport av petroleumsprodukter, fisk og elektrisk kraft Eksporten av tradisjonelle varer til 14,1 milliarder kroner i august innbrakte 1,3 milliarder mer enn for Eksport av tradisjonelle varer. Utvalgte land. Januaraugust og Millioner kroner Sverige Storbritannia Tyskland USA Danmark Frankrike Nederland Japan Finland Italia Spania Belgia Resten av verden Millioner kroner Ukens statistikk nr. 37/1999

15 Dagens statistikk Utenrikshandelen med varer, august 1999 Til USA har vi hittil i år eksportert tradisjonelle varer for 9,4 milliarder kroner, en økning på nær en milliard kroner eller 11 prosent. Det var fisk og maskiner som økte mest i vår eksport til USA, som nå er vårt fjerde største mottakerland. Kraftig økning av eksporten til Japan og Sør-Korea har gjort at eksporten av tradisjonelle varer til Asia viser en økning på nær 20 prosent i løpet av perioden fra januar til august sammenlignet med samme periode i Eksporten til Japan økte med 46 prosent til 4,8 milliarder kroner og til Sør-Korea med 70 prosent til 2,1 milliarder. Vi har hittil i år solgt fisk for 2,3 milliarder kroner til Japan, eller mer enn en fordobling fra de første åtte månedene i Til Sør-Korea er det først og fremst eksporten av maskiner som har økt. Utenrikshandelen med varer uten skip og plattformer. Millioner kroner Januar-august Endring i August prosent Endring i prosent 1 Import , ,7 2 Eksport , ,4 Av dette: Råolje , ,1 Naturgass , ,5 3 Eksport uten råolje og naturgass , ,8 4 Handelsbalanse med varer (2-1) , Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-1) Ukens statistikk nr. 37/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 1999 Økt lastebiltrafikk over grensen Det ble fraktet 2,2 millioner tonn gods med lastebil til og fra Norge i 2. kvartal i år. Dette er en økning på 3,1 prosent fra 2. kvartal I 1. halvår ble det fraktet 4,4 millioner tonn, en økning på 0,2 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Det ble fraktet vel 1,2 millioner tonn gods inn til Norge. Dette var 1,0 prosent mindre enn i 2. kvartal i fjor. Det ble transportert nær 1 million tonn ut av landet, en økning på 8,8 prosent lastebiler passerte grensen i 2. kvartal, mens tallet for 1. halvår var Over lastebiler med last passerte grensen på vei til Norge. Dette var en økning på 1,1 prosent sammenlignet med 2. kvartal i fjor. Nesten biler kjørte ut av landet, en økning på 8,9 prosent. Svenskene tapte andeler De norskregistrerte bilene fraktet nesten 1 million tonn gods til/fra Norge i 2. kvartal i år. Dette tilsvarte en andel på 44,6 prosent av den totale transportmengden. Den tilsvarende andelen i 2. kvartal i fjor var 43,8 prosent. De svenskregistrerte bilenes andel av transportmengden gikk i samme tidsrom ned fra 38,6 til 37,7 prosent. Innpassert og utpassert transportmengde. 2. kvartal Tonn Tonn kv kv kv Innpassert 2. kv Utpassert 2. kv kv Tonn transportert til/fra Norge med norsk- og svenskregistrerte biler. 2. kvartal Tonn Fortsatt trafikkøkning over Svinesund Trafikken over Svinesund tollsted økte med 2,4 prosent fra 2. kvartal i fjor, og utgjorde vel 1 million tonn gods ved utgangen av 2. kvartal i år. Dette utgjorde 45,7 prosent av den totale mengden. Det passerte vel lastebiler med last over Svinesund, mens det over Hån/ Ørje passerte nesten biler. Dette utgjorde til sammen 67,4 prosent av alle lastebiler med last som passerte inn eller ut av Norge i 2. kvartal i år, nesten identisk med 2. kvartal i fjor. Statistikken utgis hvert kvartal kv kv Norskregistrerte 2. kv kv kv Svenskregistrerte 2. kv Ukens statistikk nr. 37/1999

17 Dagens statistikk Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 1999 Tabell 1 Godstransport med lastebil over grensen. Tallet på innpasserte og utpasserte biler og transportmengde. Kvartal Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Innpassert Utpassert Antall biler Transportmengde Antall biler Transportmengde Tonn Tonn kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Tabell 2 Godstransport med lastebil over grensen, etter bilens registreringsland. Tallet på innpasserte biler og transportmengde. Måned Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Alle nasjonaliteter Norge Sverige Danmark Finland Andre land Antall biler Antall biler Antall biler Antall biler Antall biler Antall biler Transportmengde Transportmengde Transportmengde Transportmengde Transportmengde Transportmengde Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni Ukens statistikk nr. 37/

18 Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Godstransport med lastebil over grensen, etter bilens registreringsland. Tallet på utpasserte biler og transportmengde. Måned Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Alle nasjonaliteter Norge Sverige Danmark Finland Andre land Antall biler Antall biler Antall biler Antall Transportmengde biler Transportmengde Transportmengde Transportmengde Antall biler Antall Transportmengde biler Transportmengde Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni Ukens statistikk nr. 37/1999

19 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kostnadsindeks for lastebiltransport, august 1999 Økte dieselpriser Totalkostnadsindeksene for lastebil gikk i gjennomsnitt opp med 0,3 prosent fra juli til august. Oppgangen skyldtes i hovedsak en økning i dieselprisene. Totalkostnadsindeksen for tømmertransport økte mest med en oppgang på 0,5 prosent. Totalkostnadsindeksene steg i gjennomsnitt med 3,2 prosent fra august i fjor til august i år. I løpet av årets første åtte måneder økte totalindeksene i gjennomsnitt med 1,3 prosent. For tilsvarende periode i 1998 var økningen på 5,6 prosent. Økte dieselpriser i august bidro til en økning i drivstoffindeksen på 2,5 prosent. Dette er samme økning som i foregående måned, og hittil i år har drivstoffindeksen økt med hele 7,3 prosent. For tilsvarende periode i fjor var det en nedgang på 2,1 prosent. Drivstoffindeksen er den samme for alle gruppene, men den inngår med ulik vekt i de enkelte totalindeksene. Størst betydning har den innenfor tømmertransport, noe som også forklarer hvorfor totalindeksen for denne kjøretøygruppen økte mest blant totalindeksene fra juli til august. Kapitalkostnadsindeksen hadde en gjennomsnittlig nedgang på 0,8 prosent fra juli til august. Siden august i fjor har denne delindeksen i gjennomsnitt økt med 5,9 prosent. Kapitalkostnadsindeksen består av rentekostnader, avskrivningskostnader og års-/vektårsavgifter. De øvrige delkostnadsindeksene viste liten eller ingen endring sist måned. For de som er interessert i vektfordelingen mellom kostnadskomponentene innenfor de enkelte gruppene, viser vi til særskilt tabell publisert i Ukens statistikk nummer 14/98. Ukens statistikk nr. 37/

20 Kostnadsindeks for lastebiltransport, august 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Totalkostnadsindekser for lastebiltransport. Januar 1998-august 1999 År Måned Tømmertransport, 3-akslet bil med henger Trekkbil med semitrailer, 3-akslet bil med henger Tankbil, 3-akslet bil uten henger Tankbil, 3-akslet bil med henger Renovasjonsbil, 2-akslet bil 1998 Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,8 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,7 99,8 99,8 99,9 99,9 April ,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Mai ,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Juni ,4 103,8 103,8 103,5 105,4 Juli ,4 103,9 103,8 103,7 105,8 August ,7 105,2 105,4 105,1 107,3 September ,0 107,0 107,1 107,4 110,0 Oktober ,0 107,1 107,5 108,2 110,1 November ,9 107,0 107,4 108,1 110,1 Desember ,9 106,9 107,3 108,0 110, Januar ,2 107,1 107,3 107,9 109,8 Februar ,9 106,8 107,1 107,6 109,5 Mars ,7 106,3 106,6 106,9 108,9 April ,9 107,3 107,6 107,9 109,8 Mai ,4 108,0 108,4 108,6 110,7 Juni ,9 107,5 107,9 108,0 110,1 Juli ,7 108,3 108,7 108,9 110,8 August ,2 108,6 109,1 109,2 110,8 Nærtransport, 2-akslet bil Kranbil, 3-akslet bil Anleggstransport, 3-akslet bil uten henger Anleggstransport, 3-akslet bil med henger Langtransport, 3-akslet bil med henger 1998 Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,0 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,9 99,8 99,8 99,8 99,8 April ,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Mai ,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Juni ,6 104,4 104,7 104,0 103,0 Juli ,7 104,6 104,9 104,1 103,3 August ,2 106,3 106,2 105,4 104,6 September ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 Oktober ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 November ,5 108,2 108,1 106,6 106,9 Desember ,5 108,3 108,1 106,5 106, Januar ,4 108,0 108,0 106,7 106,9 Februar ,3 107,8 107,6 106,4 106,5 Mars ,9 107,4 107,1 106,0 105,8 April ,8 108,3 107,8 106,8 107,0 Mai ,5 109,1 108,5 107,4 107,8 Juni ,1 108,6 108,0 106,9 107,2 Juli ,7 109,4 108,6 107,5 108,1 August ,0 109,6 108,8 107,9 108,5 20 Ukens statistikk nr. 37/1999