Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer

Transkript

1 1859: Undervisningen starter ved Den høiere Landbrugsskole i Aas, den første høyere utdanningsinstitusjonen som det norske Stortinget selv oppretter. Naturvitenskapen skal ut til folket. 1897: Vitenskapelig høgskole for landbruk og naturressurser. 1970: NLH legger grunnlaget for kommersiell lakseoppdrett. 2009: Universitetet feirer 150-årsjubileum. Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer Rektor går av I Knut Hoves tid har UMB fått universitetsstatus og blitt vedtatt sammenslått med NVH. Stipend til skogstudenter 3,8 millioner kroner skal lokke ungdommen til å velge skogfag. Skognæringen betaler. Teknologistudier i praksis Studenter utvikler miljøbil fra grunnen for å delta i Shells Eco- Marathon i Tyskland. Slottsplassen i endring En hagehistoriker fra UMB skal sørge for at identiteten bevares når Slottsplassen skal renoveres. Redd for demokrati Professor Bill Derman gir bakgrunn for den negative utviklingen i Zimbabwe. Fra stall til auditorium UMB er først i Norge med universitetsutdannelse i hestefag. Næringen trenger mer kompetanse.

2 leder Innhald Stafettpinnen leveres videre takk for meg! Portrett: Den siste korrektur 4 Slottsplassens dronning 6 Fra Tokyo til Ås for å lære om bjørn 10 Redd for demokrati 12 Kronikk: Økologisk jordbruk 14 Fra stall til auditorium 16 Køyrer bil for miljøet 18 Forsking med sting 24 Verdas sjømatforsyning i fare 25 Miljøvernledere med ballast fra UMB 26 Miljøborgerlønn 28 Skoglauget næringens studentpleie 29 Forskningsprisen Fornyer Fornybar energi 32 Bevaringsverdige kuraser 34 Siden sist 36 Skogvernets dramatiske historie 38 Den kulaste laksen har prikkar 42 Utgiver: Kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet for miljøog biovitenskap. Ansvarlig redaktør: Tonje Grave Redaktør: Kai Tilley Sideutforming: Åslaug Borgan, Håkon Sparre Bildeansvarlig: Håkon Sparre Trykk: RK GRAFISK A/S Kontakt: Telefon E-post info@umb.no Opplag: Flere eksemplarer av dette magasinet kan bestilles på e-post info@umb.no. Forsidebilde: Skogbruksstudent inspiserer tuntreets helsetilstand. Foto: Håkon Sparre Etter ått og et halvt år i rektorstolen ved UMB er det ugjenkallelig slutt. Det har vært år fylt med store endringer. Den mest synlige forandringen kom i 2005 da Norges landbrukshøgskole ble Universitetet for miljø- og biovitenskap. Med denne endringen kom vi på vår rettmessige plass i utdanningssystemet! Det er med stor tilfredshet jeg har sett at søkertallene til UMB har økt hvert år siden vi ble universitet. Alle endringene er ikke like synlig, men likevel av stor betydning. I 2003 innførte UMB en ny ledelsesform med ansatte instituttledere med økonomi- og resultatansvar. Samtidig styrket vi kontakten mellom rektor, sentraladministrasjon og instituttene. Det har virket samlende og gjør at UMB opptrer mer enhetlig utad. I konkurransen med andre og større aktører innen universitetssektoren har det gjort oss mer synlige. Kvalitetssikringen av utdanning og forskning hører også til de mindre synlige endringene som har stor betydning for vårt renommé. UMB er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for andre gang med ros og uten anmerkninger. Det kan vi med rette være stolte av. Det har vært moro og utfordrende å lede UMB i en periode hvor institusjonen står overfor nye og store utfordringer. Stortingsvedtaket i 2008 om flytting og sammenslåingen av Norges veterinærhøgskole, NVH, og UMB på Ås til et «nytt» universitet er utfordrende og gir muligheter til å tenke ny forskning og utdanning. Samlokalisering med Veterinærinstituttet befester Campus Ås stilling som Norges største biovitenskapelige forskningsmiljø utenom humanmedisin. For UMB har det også vært viktig å sikre utviklingen og styrken til de fagområdene som ikke berøres direkte av fusjonen med NVH. Alle UMBs fagmiljøer skal med! Samarbeidet med høgskolene rundt oss, Buskerud, Vestfold og Østfold, i Oslofjordalliansen har gitt resultater i form av økt søkning til teknologistudiene. Samarbeidet passer godt med Kunnskapsdepartementets ønske om utvikling av høyere utdanning. UMBs internasjonale kontaktflate er formidabel. For meg er det en glede å konstatere at vi er en etterspurt samarbeidspartner i Afrika og Asia, og at UMBs profil som norsk internasjonalt studiested er på topp i Norge. Det har vært en stor glede å samarbeide med studentene både i formelle og uformelle sammenhenger. De er dyktige, forberedte og friskt korrigerende for oss som har levd en stund. Både studenter og ansatte ser seg som borgere av universitetet vårt. Dette gir riktige grunnverdier når vi også i kommende år skal kjempe for vår plass i kunnskapsallmenningen. Til alle ansatte og studenter gjennom disse årene ønsker jeg å si: Takk for samarbeidet, det har vært moro å samarbeide med dere alle. Rektor Knut Hove 3

3 portrett Den siste korrektur Knut Hove har snart et knapt decennium bak seg som rektor. Foran venter forskning, forelesninger og fritid Tekst: Knut J. Meland, Fotomontasje: Håkon Sparre Du kjenner sikkert til ham. Det er han med det evige, godslige smilet og de stadig gestikulerende, grove bondenevene. Siden 2002 har han hatt tilholdssted på det viktigste kontoret ved universitetet. Det er rektor Knut Hove. Mannen som har vært dette stedets ansikt gjennom jubileum og hamskifte i samfulle åtte og et halvt år. Og smilet er fortsatt like godt. Over There Da Knut Hove svingte på seg rektorkappa for første gang, var det Norges Landbrukshøgskole han var valgt som øverste leder for. Han kjente godt til stedet. Med unntak av et ettårig studieopphold i Iowa, Over There, har han holdt seg på Ås siden Med en nylig avlagt doktorgrad om drøvtyggere fra Norges veterinærhøgskole ble han den gang satt i sving som førsteamanuensis. Hove var tilknyttet det som i dag heter Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap (IHA), og som han senere skulle ende opp som instituttleder for. Han ble utnevnt til professor i 1988, før han omsider endte i universitetshierarkiet. Trygge hender Nå er det snart slutt. Slutt på stive galla selskap og lange møter. I august 2010 er det skogøkonomen Hans Fredrik Hoens navn som skal på døra. Jeg føler jeg har brukt tida mi godt, og da er det greit å gå, sier Hove. Han er ikke det minste bekymret for universitetets framtid. Hoen var en av de første instituttlederne Knut Hove tilsatte. Hans Fredrik kjenner jeg godt, og jeg vet at UMB er i gode hender. Jeg tror han kan bygge videre på den jobben som er gjort de siste åtte årene, sier rektoren som viser til arbeidet som er lagt ned for å bygge en helhetlig ledelse og et velsmurt apparat. Hove håper også at både hans internasjonale kontakter og dialog med det norske samfunns- og næringslivet har gjort at han ikke bare har vært rektor på, men også for, UMB. «Jeg har aldri vært opptatt av å få et granitthue i parken.» By doing Da Knut Hove i 2002 innledet sin rektorgjerning, måtte han smake på en del usikkerhet. Ville han fylle skoene? Det var en lang vei å gå fra professor til rektor, men jeg har lært utrolig mye om ledelse og styring. I motsetning til alle de som tar et kurs i ledelse, har jeg lært det meste «by doing». Det har vært tøft, men effektivt, sier han. Det står nok av milepæler igjen etter innsatsen til Knut Hove og hans medarbeidere i rektorat og øvrig ledelse ved universitetet de siste åtte årene. Det er viktig for ham å understreke at resultatene kommer som følge av teamarbeid. Ett av de viktiste målene ble nådd i 2005: Etter 30 år med uttallige forsøk var det i Knut Hoves periode Norges Landbrukshøgskole endelig vant fram i kampen for å bli universitet. Det er også Hove som stille lempet for å få samlet fagmiljøene fra Norges Veterinærhøyskole og Veterinærinstituttet (VI) på Ås. Blant annet. Om det er noe han har ugjort som rektor? Ingen kommentar. Min tid er over, og jeg har aldri vært opptatt av å få et granitthue i parken, sier han. Rødpennen Det ryktes på gangene i Cirkus at den skal stå opp tidlig som skal få en tekst godkjent av Knut Hove, «Rødpennen», som han kalles av mange som har vært offer for hans intense pasjon for gode formuleringer. Jeg bruker en del tid på å ergre meg over dårlig språk, vedgår Hove. Da UMB Nytt ankommer pinlig presise til vår intervjuavtale, sitter Knut Hove fordypet i et dokument som stadig krydres med forslag til forbedringer. Jeg må bare lese gjennom dette her, sier UMBs avtroppende rektor. Ti minutter senere korker han motvillig pennen etter å ha lagt siste hånd på lederartikkelen til dette nummeret av UMB Nytt. Og som du sikkert kan gjette: Denne teksten er også behørig gjennomlest. Den siste korrektur som rektor ved UMB. 4 5

4 mat samfunn Slottsplassens dronning Slottsplassen trenger en makeover, og UMBs hagehistoriker Annegreth Dietze- Schirdewahn skal se til at den historiske egenarten bevares. Av Knut J. Meland Det er noe galt ved Det Norske Slott. Når regnet høljer ned over Slottsplassen sklir det ut grus, og noe seiler langt nedover Slottsbakken, helt ned i Karl Johans gate. Slottsplassen er simpelthen lekk og skal derfor repareres. Men dette er et minnesmerke, og da må det behandles slik, sier hagekunsthistoriker Annegreth Dietze-Schirdewahn. Hun er landskapsarkitekt og MA of Arts in Garden History. Hun har dessuten en doktorgrad fra UMB og er en av forskerne i faggruppen hagekunsthistorie. Nå er hun også Slottsforvaltningens konsulent i arbeidet med å reparere skadene på paradeplassen foran Det Kongelige Slott. Hennes jobb er å se til at endringene gjøres i tråd med stedets utvikling gjennom tidene, samt forsikre seg om at «historiske spor» ikke ødelegges. «Lystslott» Oppussingen eksisterer fortsatt bare som et forprosjekt, og krever finansiering over Statsbudsjettet dersom det skal På plass: Hagehistoriker Annegreth Dietze- Schirdewahn har store visjoner for Slottsplassen. Foto: Håkon Sparre 6 7

5 8 Historisk riss 1822 Stortinget bevilger spesidaler til bygging av «Bolig for Statens Overhode» Etter lange forhandlinger ansettes Hans Ditlev Frants Linstows ( ) som slottsarkitekt og byggeleder for slottets oppførelse under Slottsbygningskommisjonens ledelse Nye reguleringsplaner til kvartalene mellom Slottet og byen kommer ut. 250 almetrær, 250 popler og 3000 busker og ville trær sendes med skip fra København Plassen rundt Slottet er ferdig planert Slottet tas i bruk 26. Juli av Kong Oscar I og hans familie Carl Johans rytterstatue settes opp på Slottsplassen, og Stortinget vedtar Bidrag til oppsetting av Karl Johans gate Slottplassen planeres nedenfor Carl Johans rytterstatue, og rennesteiner anlegges Slottsplassen dreneres Slottsplassens V-form fremheves med et skiferbelagt fortau langs hver V-arm Sokkelsonen mot Slottet steinlegges, og pullerter med kjetting og nye lyktestolper settes opp Stiftelsen «Folkegave til Det Kgl. Slott» opprettes med det formål å steinsette Slottsplassen. Etter voldsom offentlig debatt takker Kongen nei til gaven Arbeidet med opprusting av Karl Johans gate fullføres Planer om rehabilitering og fornying av Slottsplassen foreligger, men er foreløpig ikke finansiert. realiseres. Dersom vernemyndighetene skal godta en videre utvikling av et anlegg som Slottsplassen, er det avgjørende å ha gode historiske argumenter. Dette har Dietze-Schirdewahn skaffet til veie gjennom utarbeidelsen av en omfattende historisk rapport som gjengir Slottsplassens utvikling trinn for trinn fra den opprinnelige planleggingen tiltok i 1822 og fram til i dag. Det har vært sentralt for arbeidet hennes å avdekke slottsarkitekt Hans Ditlev Frants Linstows ( ) mål og intensjoner for plassen, særlig hans uttalte ønske om å: «sætte(r) Pladsen i Forbindelse med Byen». Videre mente han at delen nedenfor paradeplassen ikke skulle brukes til «promenade», altså park, for da ville anlegget miste sitt ansikt mot byen og «Bygningen får et Udseende af et Lystslott». Historien viser at Slottsplassen ikke er et resultat av én arkitekt eller en mote fra én bestemt tid. Slottsplassen forener innflytelsen fra mange mennesker og ulike stilarter, sier hun. Ikke bare har Slottsplassens materiale, farge og form vært i endring også stedets bruksområde har variert. Grov grus Under andre verdenskrig rådet det tyske militæret over Slottsplassen, og de tok seg ikke bryet med å hente inn noen konsulent da de ville gjøre plassen mer anvendelig for inn- og utfart med tunge kjøretøy. De la ganske enkelt asfalt over hele plassen. Det var ingen god idé, i alle fall sett med norske øyne. Når det blir litt helling, har sanden lett for å skli, særlig hvis vannet trenger gjennom gruslaget. Det er det som er skjedd nå, sier Dietze-Schirdewahn. Løsningen blir å grave opp plassen, fjerne asfalten og drenere bort regn- og smeltvann. Dessuten skal grusdekket erstattes for å stoppe avrenningen helt. Men det er ikke bare så lett. Per i dag ligger det forholdsvis grov grus på topp og bunn og en del finere materiale som et midtre lag. Dermed siver vann ned gjennom grusen, og danner nærmest en tett sjakt. Vannet flyter og tar med seg den grove grusen som ligger løst. Resultatet kan jo alle se, sier hun, og peker nedover gaten der små ansamlinger av rød grus er dandert langs fortauskantene. Arkitektonisk historie Geolog Per Dugstad har jobbet tett med «Slottsplassen er ikke et resultat av én arkitekt eller en mote fra én bestemt tid.» Annegreth Dietze-Schirdewahn Dietze-Schirdewahn, og deres klare anbefaling er at det benyttes en ny type grussammensetning som toppdekke når området likevel skal graves opp og dreneres. Det nye gruslaget skal bygges opp lagvis slik at det inneholder slitelag, bærelag, forsterkningslag og filterlag i tillegg til et dynamisk sjikt som blant annet fungerer lastfordelende. For Dietze-Schirdewahn er det et naturlig valg å benytte grus som toppdekke. Slottsplassen har alltid hatt grusdekke. Et stein- eller granittdekke ville markere et tydelig brudd med den arkitektoniske historien, noe jeg ikke ville anbefalt. Selv om mye kan tyde på at den opprinnelige slottsarkitekt Linstow hadde visjoner om steinlegging, ble det aldri realisert, sier hun. Et eksplisitt forslag om steinlegging kom imidlertid på bordet i 1995, da Kong Harald og Dronning Sonja fylte 60 år. I forbindelse med markeringen ønsket den private stiftelsen «Folkegave til Det Kongelige Slott» å samle inn 45 millioner kroner til å kle Slottsplassen i stein. Etter Velkommen: Hagekunsthistoriker Annegreth Dietze-Schirdewahn mener Slottsplassen er en inviterende plass der folk bør føle seg volkomne. Foto: Håkon Sparre en heftig debatt i media valgte kongen selv å avslå gaven i offentlighet: Jeg er ikke sikker på om prosjektet egner seg som en folkegave, ettersom prosjektet ser ut til å virke mer splittende enn samlende på folket, sa Kong Harald den gang til NTB. I opplysningstidens ånd Det er ingen tvil om at Slottsplassen engasjerer. Den er godt eksponert som landets fremste paradeplass. Hver 17. mai traver barnetoget over plassen mens kongefamilien vinker fra Slottsbalkongen, og når andre lands statsoverhoder kommer på statsbesøk, er det her de blir tatt imot av Kongeparet. Folket føler en tilhørighet til plassen, tror Dietze-Schirdewahn og viser til at stedet er et opplagt stoppested for mange turister, men at også osloborgerne bruker stedet som rekreasjonssted. Se bare der, sier hun og peker på en ung mann som har slått seg ned med en bok på sokkelen til statuen av Carl Johan som er oppført midt på plassen. Slottet er den nyeste og siste slottsbebyggelsen i Europa, og plassen foran kongeboligen har helt siden oppføringen vært ment som et forenende element mellom monark og folk. I tråd med opplysningstidens ånd ønsket man bedre kommunikasjon mellom kongen og folket, og derfor er det for eksempel ingen gjerder her. Dette skulle være en inviterende plass der folk kunne samles. Jeg synes de lyktes med intensjonen, sier Dietze-Schirdewahn. Oppussingen Oppussingen er et forprosjekt, og krever finansiering over Statsbudsjettet dersom det skal realiseres. Prisanslaget er 102 millioner kroner, og prosjektet har forventet en byggetid på om lag to år. Det kongelige hoff er premisslegger for rehabiliteringen og fornyingen. Statsbygg er ansvarlig for prosjektering og gjennomføring i samarbeid med Riksantikvaren og Slottsforvaltningen. Det er også utarbeidet planer for oppussing av Slottets stallbygning samt taket på selve Slottet. Statsbygg anslår totalkostnadene til om lag en halv milliard kroner. 9

6 forskning Fra Tokyo til Ås for å lære om bjørn Det skandinaviske bjørneprosjektet gir UMB stor internasjonal oppmerksomhet. Nå har Japans største universitet Nihon sendt bjørneforsker Yoshikazu Sato til Ås for å lære. Av Cathrine Glosli Yoshikazu Sato er kommet hit til Norge for å lære om bjørneforskning fordi det er mange fellestrekk mellom Japans og Norges bjørnepopulasjoner. Begge øker, samtidig som habitatet forringes av utbygging og skogbruk. Nærgående dyr skaper usikkerhet i befolkningen, og det er skader på menneskelig eiendom, husdyr i Norge og avlinger i Japan, sier professor Jon Swenson ved Institutt for naturforvaltning (INA) som er lederen for det skandinaviske bjørneprosjektet. Det er verdens mest produktive bjørneprosjekt, målt i antall vitenskapelige publikasjoner. De har tatt imot gjesteforskere eller gitt råd til forskningsprosjekter og forvaltning av bjørn i Italia, Spania, Frankrike, Bulgaria, Polen, Slovenia, Georgia, USA, Korea, Sri Lanka og nå også Japan. Japan: høye konfliktnivåer I Japan blir bjørnekonflikter betraktet som et lokalt problem. Som i Norge, er holdningene mot rovdyr mer positive i byene, men ulikt Norge er de største problemområdene ikke predasjon på husdyr, 10 På besøk: Yoshikazu Sato tilbringer sommeren ved UMB. Foto: Cathrine Glosli men i forhold til jordbruk. Bjørner spiser mais, sukkerroer og ris for å nevne noe, i tillegg til å bli ansett som en forstyrrelse. Jeg er kommet hit for å lære fra det skandinaviske bjørneprosjektet. I Skandinavia har bjørnepopulasjonen blitt kraftig redusert, for så å øke igjen. Den japanske brunbjørnen har ikke vært igjennom en slik flaskehals. Men habitatet er redusert, og dagens populasjon er mer fragmentert enn hva den var for 100 år siden, sier Yoshikazu, assisterende professor ved Nihon University. Yoshikazu tok sin bachelorgrad ved Hokkaido University, og sin mastergrad ved universitetet i Tokyo. Sistnevnte fokuserte på Hokkaidobjørnens diett. Doktorgraden hans fra 2002, også ved universitetet i Tokyo, hadde tittelen An ecological study on human-bear conflicts in Urahoro. Fram til august i år skal Yoshikazu være ved UMB for å lære. Hans forskningsfelt er brunbjørn (Ursus arctos yesoensis) på Japans nordligste øy, Hokkaido. Han fokuserer blant annet på konflikter mellom mennesker og bjørn, og japansk viltforvaltning. Hokkaido har en bjørnepopulasjon på cirka 3000 individer. For bjørnene der er tømmerhogst et stort problem. De naturlige skogene erstattes med plantasjer, noe som reduserer kvaliteten på bjørnens habitat. De siste årene har også jaktpresset på bjørn gått ned, noe som har økt konfliktnivået da avskytingen har blitt redusert. I tillegg til bjørner, er hjort og Den er ikke farlig: Japanske barn opplever nærkontakt med bjørn i en dyrehage. Foto: Zemlinki hønsefugl populære arter i Japan, men japanske jakttradisjoner er i ferd med å forsvinne: Gjennomsnittsalderen på en japansk jeger er nærmere 60 år. Jakt er ikke attraktivt for unge japanere. Det blir ansett som gammeldags, forklarer Yoshikazu. Behov for forskning På Hokkaido bygger forvaltningen lite på vitenskapelige resultater. Det er begrensede ressurser tilgjengelig og stort behov for en helhetlig forvaltningsplan. Viltforvaltningen tar bare ut problemdyr uten noen tegn på at det gir langsiktige effekter. For et par år siden ble 5000 bjørner tatt ut over hele Japan i et forsøk på å redusere konfliktnivået, forteller Yoshikazu. For tiden jobber han med sitt eget prosjekt i Urahoro, som bygger videre på doktorgradsavhandlingen hans. Vi har ikke nok data på bjørneøkologi til å peke på årsakene til økningen i konfliktnivået. Jeg ønsker å organisere et større overvåkningsprosjekt for å komme til bunns i dette, i likhet med Skandinaviske bjørneprosjektet, sier Yoshikazu. Det Skandinaviske bjørneprosjektet Prosjektet startet opp i Sverige i 1984 i Sarek nasjonalpark. Det har siden blitt utvidet flere ganger, og omfatter nå to store studieområder i Sverige, samt Hedmark fylke i Norge. Så langt har over 600 bjørner blitt bedøvet, og over 400 individer blitt radiomerket. Prosjektet har hittil kommet med ca 350 publikasjoner, hvorav over 100 er artikler i vitenskapelige journaler. Det Skandinaviske Bjørneprosjektet har som ambisjon og målsetting å: Dokumentere brunbjørnens grunnleggende biologi Bidra med kunnskap og rådgivning til myndighetene i deres forvaltning av brunbjørn Formidle informasjon og kunnskap om brunbjørnen til myndigheter og allmennheten For mer informasjon: Nihon University Japans største universitet Budsjett: USD 14 fakulteter, 83 departementer, 32 forskningsinstitutter Bedriver forskning og undervisning innenfor et meget bredt spekter av temaer Cirka ansatte Cirka studenter Antall disputaser per år: cirka

7 samfunn Skryter: Noragric er det beste stedet jeg har jobbet. Miljøet er preget av respekt og støtte, sier Bill Derman. Foto: Håkon Sparre Redd for demokrati Hvite farmere representerer bare en liten del av konflikten i Zimbabwe. Et røykteppe som Mugabe bruker for å skjule hva det egentlig handler om: Å beholde makten. Det sier Bill Derman, professor ved Noragric. Bill Derman Professor ved Noragric (Department of International Environment and Development Studies), UMB. Av Siri Lehne Nilsen Mugabes motstandere særlig landarbeiderne mistet bolig, levebrød og stemmeretten. Tilhengere fikk overta «hvite» gårder. Nei, dette handlet ikke først og fremst om rettferdig fordeling mellom svarte og hvite, sier Derman. Han har forsket på Zimbabwe i snart 25 år, de siste fem ved universitetet i Ås. I arbeidene sine har han blant annet vært opptatt av å påvise at det ikke bare er hvite farmere som har fått lide under regimet til president Robert Mugabe og Zimbabwe African National Union (ZANU-PF), senest i boka «Land, Identity and Violence in Zimbabwe». Tvert imot regimet terroriserer både svarte og hvite. Skillet går mellom tilhengere og motstandere av Mugabe. offensiv landreform Urettferdig fordeling av jorda har preget Zimbabwe i årtier; de beste jordbruksområdene har vært eid av hvite, mens svarte har blitt tvunget over på dårligere områder. Problemet har en historie som Blodig: En Tsvangiraitilhenger i Zimbabwe etter å ha blitt angrepet av mugabetilhengere ved et lovlig politisk møte i 2007 Foto: Sokwanele strekker seg tilbake til den britiske koloniseringen av landet. I 1980 kom Robert Mugabe og hans parti ZANU (Zimbabwe African National Union) til makten, og startet arbeidet med å overføre «hvitt» land til de svarte. Områdene ble solgt til markedspris, og handelen var frivillig for begge parter. Det var først på slutten av 90-tallet at regjeringen ble veldig opptatt av å få til en offensiv landreform, veldig raskt. Derman mener hensikten med dette var å beholde makten: På dette tidspunktet i begynte ønsket om demokrati for alvor å blomstre. Et nytt politisk parti, Movement for Democratic Change (MDC), ble dannet, lokalsamfunn og menneskerettsgrupper var aktive, og kravet om reformer ble sterkere. Dette utgjorde en trussel for Mugabe og ZANU-PF, og en voldelig prosess ble satt i gang under dekke av rettferdighet for de svarte. Medforfatter av bl.a. Land, Identity and Violence in Zimbabwe (2007) og Citizenship and Identity: Conflicts over Land and Water in Contemporary Africa (2007) mugabes trussel Hvite farmere ble fordrevet. Det ble også landarbeiderne. De fleste av dem var svarte, men mange av dem støttet opposisjonen. Dessuten var de mange: Landarbeiderne utgjorde mer enn 20 prosent av arbeidsstyrken. Dermed ble de en trussel for Mugabes muligheter til å vinne det neste valget. Mange av landarbeiderne var fremmedarbeidere, og stemmerett var knyttet til arbeidskontrakten. Det var derfor effektivt for ZANU-PF å ta fra dem jobben. Derman påpeker også at det i liten grad var objektive kriterier som lå til grunn for fordelingen av «hvite» gårder. Mange av de beste gårdene ble gitt til generaler, ledere i partiet, forretningsfolk og regjeringsmedlemmer. Ofte uten kompensasjon. Mislykket reform I dag er mer enn 95 prosent av de hvite farmerne fordrevet fra sine landområder. Men reformen har vært mislykket. Den har fordrevet flere personer enn den har gitt landområder til. Dessuten: I dag preges Zimbabwe av alvorlig sult, tørke, underernæring og redusert levealder. Utdanningssystemet har kollapset, sykehusene mangler leger og utstyr og landet er total avhengighet av matvarehjelp fra de samme som Mugabe sier ødelegger regjeringen. I 2009 ble en samlingsregjering dannet. Mugabe er president, mens opposisjonsleder Morgan Tsvangerai (MDC) er statsminister. Men situasjonen er fremdeles ustabil, og løftene om forbedringer er foreløpig ikke satt ut i livet. Optimistisk På tross av år med undertrykking og kriser er Derman optimistisk på vegne av utviklingen i Zimbabwe. Mange talentfulle mennesker jobber for forandring, og tusener er villige til å risikere livet for en bedre framtid. Mugabe kommer ikke til å vinne det neste valget, mener Derman. Når det kommer en ny og bedre regjering i Zimbabwe, er det viktig at land som Norge står klar til å bidra. Det trengs utvilsomt hjelp utenfra for å få landet på fote igjen, sier han. Det beste stedet jeg har jobbet Bill Derman blir pensjonist denne sommeren, og kan se tilbake på en lang akademikerkarriere ved universiteter i Norge, USA og flere afrikanske land. Noragric er utvilsomt det beste stedet jeg har vært. Miljøet preges av støtte og respekt. Du blir ikke avskrevet om du representerer et annet fagfelt eller en annen mening. Tvert imot sier folk; «Interessant! La oss diskutere det!» Det er slik et akademisk miljø burde være! På tross av pensjoniststatus, blir ikke forandringene særlig store. Jeg går av i juni. Men jeg har jo fremdeles mine forskningsprosjekter og vil fortsette å undervise til høsten også

8 kronikk Økologisk jordbruk en dårlig miljøløsning 14 Det er fullt mulig å produsere nok mat og samtidig ta vare på naturressursgrunnlaget, men da kan vi ikke akseptere restriksjonene i det økologiske jordbruket. Av Helt siden menneskeheten begynte å rydde nytt land for oppdyrking har landbruket påvirket miljøet. Denne miljøvirkning har økt i takt med befolkningsveksten, oppdyrking, vanning og bruk av mineralgjødsel og plantevernmidler. Sentrale miljøutfordringer innen landbrukssektoren er i dag klimagasser, arealbruk, utslipp av plantenæringsstoffer til miljøet og bruk av plantevernmidler. Ufrie bønder Det er ulike syn på hva som er et miljøvennlig jordbruk. Mange forstår miljøvennlig landbruk som et økologisk landbruk. Statlig finansierte kampanjer bidrar også til å forsterke dette synet. Økologisk jordbruk er en ideologisk basert jordbruksform med et klart definert regelverk hvor verken mineralgjødsel eller plantevernmidler tillates brukt. Problemet er at det er dette regelverket som bestemmer hva som er miljøvennlig, ikke hva som er dagens kunnskapsnivå om miljøvennlig jordbruk. Bonden står altså ikke fritt til å Agroøkolog Jens B. Aune, Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstuder (Noragric) velge de mest miljøvennlige løsningene dersom det økologiske regelverket skal følges. Ett eksempel er bruk av høstpløying og brakklegging som brukes for å redusere ugrasmengden. Dette gir stor jorderosjon og utslipp av plantenæringsstoffer til vassdrag. En økt satsing på økologisk jordbruk vil føre til høyere matvarepriser og økende knapphet på mat i global målestokk. Verdens befolkning er beregnet å vokse fra 6,5 milliarder i dag til cirka ni milliarder innen år På grunn av befolkningsvekst og endrede matvaner har FNs organisasjon for landbruk og mat (FAO) beregnet at verdens jordbruksproduksjon må øke med 50 prosent innen år Økologisk jordbruk har ikke et godt svar på hvordan verdens jordbruksproduksjon kan økes. Offisiell statistikk fra Sverge og Danmark viser derimot at jordbruksproduksjonen går ned med 25 til 50 prosent ved en overgang til økologisk jordbruk. En studie fra Canada viser at uten bruk av mineralgjødsel vil det kun være mat til under tre milliarder mennesker. Et annet problem er vannressursforvaltningen i økologisk jordbruk. Vann er allerede en knapphetsfaktor i enkelte områder i verden og vannforbruket øker i sektorer utenfor jordbruket. Forbedrete vanningsteknikker er viktige, men dersom tilgangen til plantenæringsstoffer er lav, som i økologisk jordbruk, vil jordbruksproduksjonen per liter vann bli lav. Global utvikling Utslipp av klimagasser er en miljøutfordring som landbruket vil bli tvunget til å ta mer alvorlig i framtida. Den største klimaeffekt av jordbruksproduksjon er avskoging som følge av oppdyrking. Problemet med økologisk landbruk er at det for arealkrevende. En lav produksjon, som i økologisk jordbruk, vil føre til økt press på verdens skogareal. For India er det blitt beregnet at dersom det ikke hadde blitt introdusert bruk av mineralgjødsel og nye hvetesorter (den grønne revolusjon) på 1960 og -70 tallet hadde indere måtte bruke det dobbelte av dagens jordbruksareal for å produsere nok mat. Økt oppdyrking øker også jorderosjonen fordi den beste jorda allerede er oppdyrket. Dyrkning i marginale områder gir ofte stor jorderosjon. Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren vil være avhengig av om de beregnes per kilo produsert mat eller per arealenhet. Per arealenhet kan økologsk produksjon være bedre enn konvensjonelt jordbruk, men per kilo produsert mat er det liten forskjell mellom konvensjonell og økologisk dyrking. Den globale urbaniseringen gjør at den geografiske avstanden mellom produsent og konsument av mat øker. Dette gjør at det blir enda vanskeligere og mer kostbart enn tidligere å resirkulere plantenæringsstoffer fra kloakk og matavfall. Denne globale utviklingen gjør økologisk jordbruk enda mer vanskelig. Kloakksystemer basert på vannklosett er en del av dette problemet, og det vil bli viktig å utvikle nye kloakkløsninger for at mer av plantenæringsstoffene kan resirkuleres. Særlig er dette viktig for fosfor, fordi det kan bli knapphet på dette i framtida. Nødvendig økologisering Framtidas jordbruk må økologiseres, men en slik økologisering kan ikke begrenses til prinsippene i økologisk jordbruk. En annen utviklingsvei for jordbruket er å satse på det som internasjonal går under betegnelsen «conservation agriculture». Denne jordbruksformen er karakterisert ved redusert eller ingen jordarbeiding, permanent jorddekke (såkalt «mulching») og veksling mellom ulike jordbrukskulturer. Denne formen for jordbruk er særlig utbredt i Sør- Amerika og USA. Arealet under «conservation agriculture». er i global målestokk tre ganger så stort som arealet under økologisk jordbruk. Denne formen for jordbruk har særlig hatt en sterk vekst de siste 20 årene. I motsetning til økologisk jordbruk, tillates bruk av minergjødsel og plantevernmidler. Mineralgjødsel tilfører imidlertid bare stoffer som finnes naturlig i kretsløpene og erstatter tapet av plantenæringsstoffer gjennom at produksjonen høstes og selges til konsumenter i byen. «En økt satsing på økologisk jordbruk vil føre til høyere matvarepriser og økende knapphet på mat.» «Conservation agriculture» etterlikner på mange måter et naturlig økosystem hvor jorda i minst mulig grad blir forstyrret. Fordelen med denne typen jordbruk er like høye avlinger som i konvensjonelt jordbruk, minimal jorderosjon, karbonbinding i jord, små tap av plantenæringsstoffer og lave energikostnader. I motsetning til økologisk jordbruk, er denne jordbruksformen ikke på samme måte som økologisk jordbruk avhengig av store subsidier for å overleve. Det er i praksis svært vanskelig å bruke prinsippene for «conservation agriculture» i et økologisk jordbruk. Dette fordi avlingene vil bli for lave slik at ikke Foto: Betrand Monney nok organisk materiale kan tilbakeføres til jorda som jorddekningsmateriale og fordi ugrasproblemene vil bli for store dersom ikke ugrasmidler kan brukes. Kunnskapsbasert jordbruk Det er fullt mulig å produsere nok mat og samtidig ta vare på naturressursgrunnlaget. For at dette skal lykkes må vi imidlertid ikke belaste jordbruket med de restriksjonene som ligger i økologisk jordbruk. Vi må istedet utvikle et kunnskapsbasert jordbruk som i størst mulig grad søker å forene både produksjons- og miljøhensyn. 15

9 studier Fra stall til auditorium Nå har hesten fått sin universitetsutdannelse. Arbeidshesten ble utkonkurrert, men kom sterkt tilbake og er til og med blitt helsearbeider. En sterkt voksende hestenæring trenger mer kompetanse til å veilede brukerne. Av Trond Solem Siden år 2000 har antallet hester i Norge økt fra anslagvis til , mens verdiskapningen i hestenæringen nesten har fordoblet seg til 3,1 milliarder kroner. I tråd med hestens renessanse lanserer Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fra høsten av den første norske universitetsutdannelsen i hestefag en treårig bachelorgrad. Og interessen er stor: 50 personer har søkt om opptak når bachelorprogrammet starter denne høsten. I vekst Hesteinteressen er i sterk vekst både i Norge og Europa. Noen velger til og med hest i stedet for hund. Derfor bør vi utdanne folk til å veilede brukerne, sier stipendiat Hilde Hauge ved UMB på Ås. Den nye utdannelsen skjer i samarbeid med Norsk Hestesenter (NHS) på Starum, som blant annet utdanner ridelærere og travtrenere. Vi har samarbeidet med UMB lenge, og når de ville opprette en bachelorgrad som også har en praktisk vinkling, ville vi gjerne være med på det, sier rektor Arne Amlien ved NHS. «Hesten lyver ikke og merker på deg om du har en dårlig dag. Du lærer å være tydelig og ærlig i kommunikasjonen» Lisa Linn Lorentzen Krever klar tale Selv om hesten først nå får en egen utdannelse, er selvfølgelig ikke studier av hest noe nytt. Lisa Linn Lorentzen skriver masteroppgave om hvordan hester takler uerfarne ryttere. Men hva er så spesielt med hester? Du lærer mye om deg selv ved å omgås hest. Hesten lyver ikke og merker på deg om du har en dårlig dag. Du lærer å være tydelig og ærlig i kommunikasjonen med en hest, sier Lorentzen. Det er også fascinerende å kunne kommunisere med og mestre et så stort dyr, sier hun. Kunnskapsløft Hauge tror det nye bachelorstudiet vil løfte kunnskapen om hesters adferd generelt og gi en tiltrengt basiskunnskap innen alle aspekter ved hestehold. Det er viktig å ha kunnskap til å kunne vurdere helheten i hesteholdet. Alt henger sammen, og det hjelper ikke med topp avstamning hvis hesten får atferdsproblemer av oppstallingen. Det samme gjelder forholdet mellom fôring og trening, poengterer hun. Studiet vil ta for seg alle aspekter ved godt hestehold, og legge vekt på å omsette kunnskapen i praksis. Helse i hestekrefter For den uteksaminerte studenten venter en hestenæring i omstilling og vekst. Det er ikke bare rideskoler og hestesentre som trenger flere fagpersoner. Hesten har også Firbent støttekontakt: forksning viser at kontakt med dyr er positivt for fysisk og psykisk syke. Student Lisa Linn Lorentzen skriver masteroppgave om hester. Foto: Bente Geving fått mer og mer tiltro som helsearbeider og støttekontakt. Det er etter hvert en kjent sak og dokumentert gjennom forskning at kontakt med dyr er positivt for fysisk og psykisk syke. «Terapiridning» er heller ikke noe nytt. Nå kommer også anerkjennelsen for at hesten kan gi forebyggende helse for friske mennesker, for eksempel gjennom å stimulere mestringsfølelse, sier Hilde Hauge. Forskning på hest ved UMB: UMB har i dag doktorgrader om hesten innen hvert av hovedfagfeltene til Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap; etologi, avl og ernæring. Det forskes på hvordan foring påvirker fysisk prestasjon, avl av ridehest og hestens effekt på ungdoms mestringsfølelse. Det blir hvert år uteksaminert flere masterstudenter som skriver masteroppgaven innen hestefaget. Eksempler på tema for oppgavene er avl og bevaring av norske hesteraser, ungdoms opplevelse av kontakt med hest, sosiale interaksjoner og hestens atferd samt ernæring og beregning av næringsbehov. Norsk Hestesenter (NHS): NHS driver yrkesfagutdanning på hest, med utdanningstilbud godkjent av NOKUT (Organet for kvalitet på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge). NHS merker økt interesse fra elever for videre utdanningstilbud innen hestefaget. Det er også interesse fra andre høgskoler om samarbeid på utdanningssiden. Tall om hest Anslag om antall hester i Norge: 1945: : : Fordeling: Travhester /Sportshester /Ponnier 8200/ Særnorske raser Det finnes cirka 50 ulike hesteraser i Norge Bruksområder: Trav/galopp, ryttersport, kjøring, turisme, hest i helsesammenheng, jordog skogbruk. For hver tiende hest skapes ett årsverk, altså skaper norske hester cirka 6000 årsverk i dag. (Kilde: Norsk Hestesenter) 16 17

10 mat miljø Køyrer bil for miljøet Med inspirasjon frå djevelrokker og grashopper, og med særs lite drivstoff, stilte ein gjeng UMB-studentar med eigenprodusert miljøbil i Shells Eco- Marathon i Tyskland. Av Knut J. Meland For dei uinnvidde er utfordringa i Shells Eco-marathon å designe, byggje og køyre det mest drivstoffeffektive køyretyet. Målet er ikkje å setje fartsrekordar eller å vere den fyrste over målstreken, men heller å bruke så lite drivstoff som mogeleg over ein gitt distanse. I Europa gjekk løpet for fyrste gong i Frankrike i Vinnaren den gongen køyrde 680 kilometer på ein liter bensin, mens den sveitsiske vinnaren i 2005 kom heile 3836 kilometer på lik mengd energi. Det tilsvarar meir enn strekninga Oslo-Tromsø tur/retur. Lista lå med andre ord høgt, men det hindra ikkje ein gjeng ingeniørstudentar frå Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) i å melde seg på den krevjande konkurransen. Kløtsjen røyk Diverre fekk Ecotwin-teamet marginane mot seg og fullførte aldri løpet. Laget sleit med ei rekke problem og måtte blant anna bytte motor heilt på tampen. Konkurransedagane var dessutan prega av regnvêr, og det vart ikkje høve til å Egenproduserte felger: Lars Norberg og Jannicke H. Asakskogen sjekker dekkene. Foto: Håkon Sparre 18 19

11 Ecotwin-laget av elleve studentar frå tre ulike studieretningar. Dette er verkeleg teori sett ut i praksis. Vi har lært utrolig mykje, særleg reint ingeniørmessig, og kva det vil seie å starte bedriftsprosjek på eigenhand. Vi har også sett behovet for betra undervisning, for eksempel kunne vi nytt godt av eit komposittkurs (materiallære, journ.anm.) og det har vi spelt inn overfor instituttet, seier marknadsføringsansvarleg Åsmund Møll Frengstad, tredjeårsstudent på Maskin, energi og produktutvikling ved IMT. Nest siste puss: Alt må skinne før avreise til Tyskland Foto: Håkon Sparre prøvekøyre noko særleg før løpet sto. Til sist var det kløtsjen som ikkje ville virke, og dermed var eventyret ute for Ecotwin for denne gong. Ecotwin-gjengen er godt nøgde til tross: Vi er det fyrste norske laget som har prestert å overhovude få i gong bilen i debutåret, og vi er stolte over det vi har fått til. Neste år stiller vi igjen, seier økonomiansvarleg Janicke H. Asakskogen i Ecotwin. Samansett og samansveisa Det som begynte som eit stadig tilbakevendande samtaletema over matboksane i kantina, enda i februar 2009 opp i ei forpliktande storsatsing: Ecotwin. Etter som prosjektet skreid fram, har flinke folk hekta seg på, og i dag består Lik ein kantklippar Doningen Ecotwin er ein såkalla parallellhybrid som bruker både elektrisk energi og biodrivstoff. Vi har utvikla vårt eige hybridsystem som gjer at vi heile tida står fri til å velje den mest effektive måten å overføre energi frå dei ulike energilagera og ut til hjula på, seier Frengstad. Sjølve forbrenningsmotoren er tilsvarande den ein kan finne i ein ordinær kantklippar. Dei sparsame 25 kubikkane er nok til å drive bilen framover, for motoren driv berre eit hjul av gongen. I tillegg til direkte kopling mot hjula, er motoren også kopla til ein generator som gjer at lasten på motoren heile tida blir tilpassa det som gir optimal effektivitet. Elektrisiteten som generatoren produserer, blir lagra i ein superkondensator (eit alternativ til batteri, som er forbode av Shell), og kan nyttast av elektromotoren når det trengst. Det er særleg i samband med akselerasjon at vi bruker elektromotoren. Den er meir effektivt enn forbrenningsmotoren sidan den er mindre avhengig av korrekt turtal for å få god effektivitet, forklarer teknikar Lars Norberg, som er tredjeårsstudent på Maskin og energi ved IMT. Ingen leik Forbrenningsmotoren har vorte testa i UMB sitt motorlaboratorium for å Fra tegnebrettet til modell: Via plugg og til form og støp, er det en lang vei. Foto: Henrik F. Holmberg / ECOTWIN 20 21

12 «Ser det bra ut reint matematisk, kan du vere sikker på at resultatet blir bra også.» Designansvarleg Erik Olsvik finne den perfekte køyreteknikken. Dei ulike motordelane har gått gjennom ein stadig optimalisering, det er jobba fram eit system som hentar ut høykvalitetsenergi frå varmen motoren lagar. Vi leikar ikkje ingeniørar, seier designansvarleg Erik Olsvik tørt. Olsvik er fjerdeårsstudent ved Maskin, prosess- og produktutvikling ved IMT. Hovudoppgåva hans i Ecotwinlaget er designutvikling. Han kan fortelje om lange og utmattande, men givande prosessar. Enkelt sagd begynner det heile med tallause timar ved teiknebordet og dreiebenken for å få ferdig ein leiremodell. Så Erik Olsvik Foto: Knut J. Meland blir det heile skanna for å få til ein tredimensjonal modell som endeleg kan realiserast i form av ein minst like tidkrevjande produksjonsprosess. Så sinnssjukt som mogeleg Vi vil gjere noko som er så sinnssjukt som mogeleg innanfor dei rammene Shell Bilen vurderers av juryen og blir analysert på kryss og t vers Foto: Henrik F. Holmberg / ECOTWIN I Mål: Den personlige seieren var sikret, tross teknisk kluss og brutt løp. Foto: Christian Clausen / ØB pålegg oss. Ser det bra ut reint matematisk, kan du vere sikker på at resultatet blir bra også, seier Olsvik. Dei fyrste designskissene henta inspirasjon frå grashopper og djevelrokker: skapningar som bruker svært liten energi i dei stadige fluktmanøvrane sine. Designen er prega av strømningslinjer og sporty utsjånad samtidig som det ivaretek funksjonaliteten til ein bil i urbant miljø, seier Olsvik. Du skal ikkje verte overraska dersom bilen vert masseprodusert og hamner på norske vegar som ein mopedbil til slutt. Ecotwin sine konkurrentar frå Luleå har allereie fått bilen sin godkjent av det svenske biltilsynet. Satsar igjen Ecotwin-teamet består av 3. og 5.-klassingar. Minst to av desse er ferdige ved UMB når sumaren kjem, og må erstattast. For sjølv om det ikkje er endelig vedteke på instituttnivå, ynskjer Ecotwin-teamet å stille til neste års løp også. NTNU deltok med den same bilen dei hadde i fjor. Det er eit fortrinn sidan dei kan konsentrere på å forbetre detaljane framfør å byggje ein helt ny bil. No er bilen vår ferdig, og sjølv om vi må seie oss særs godt nøgde, er det nok rom for forbetringar som neste team må ta seg av, seier Frengstad. Årets team består utelukkande av IMT-studentar, men neste år håper Ecotwin-teamet å rekruttere frå andre institutt ved UMB. Det kunne vore hensiktsmessig å ha med ein kjemistudent med erfaring innan organisk kjemi til bruk som drivstoff, og sjølv skulle eg gjerne vorte avløyst av en økonomistudent, seier Frengstad, som vedgår at jobben som marknadsansvarleg har vore tøff

13 Forsking med sting UMB-forskar Florian Wolschin og resten av forskargruppa «The Nasonia Genome Working Group» haustar internasjonal merksemd for arbeidet sitt på snylteveps. Av Knut J. Meland og Siri E. Skotland Verdas sjømatforsyning i fare Mattryggleika til fleire milliardar menneske er trua som følgje av at fisket i mange utviklingsland ber preg av manglande kontroll og infrastruktur. UMB-professor Atle Guttormsen bidreg til å klargjere problematikken gjennom ein nyleg publisert artikkel i tidsskriftet Science. Av Knut J. Meland Parasittiske veps, såkalla snylteveps, angrip og drep pestspreiande insekt. Hoene legg nemleg egga sine i flugepupper, som dermed vert næringa for avkommet til snyltevepsane. Mange av desse vepsane er mindre enn eit knappenålshovud, så folk legg ikkje merkje til dei eller kjenner til den viktige rolla deira for å hindre sjukdomsspreiing. Av medisinsk verdi Forskar Florian Wolschin ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitskap (IKBM) er ein av dei mange bidragsytarane i forskargruppa «The Nasonia Genome Working Group» som har lagt snyltevepsen under lupa. I ein studie har gruppa sekvensert genomane til tre parasittiske Nasoniaarter, og forskinga har avslørt ei rekkje spanande funn som kan vere nyttige innafor skadedyrnedkjemping og medisin, og som kan auke forståinga vår innafor så vel genetikk som evolusjon. Identifisering av protein Snyltevepsen har ein merkverdig fordel når det kjem til utvikling: diapause. Det er ei form for dvale larvane går inn i dersom forholda dei lever under ikkje er optimale. Under diapause stoppar utviklinga opp, men når forholda betrast vert diapausen avbroten, og utviklinga held fram, forklarer Wolschin. Hans bidrag til forskinga har bestått av identifisering av protein som vert uttrykt under utvikling, noko som har hjelpt til å stadfeste kva gen som er involverte. For å auke talet identifiserte protein har Wolschin nytta prøvar både frå larvar med normal utvikling og larvar i diapause. I AKSJON: Ei Nasonia-hoveps stikk eggleggjarsrøyret inn i enn vertspuppe, som her er frå ei floge. Foto: Michael Clark / velvillig utlånt fra Werren Laboratory. Nyttige parasittar Studien vart publisert i tidsskriftet Science 15. januar 2010, under tittelen: «Functional and Evolutionary Insights from the Genomes of Three Parasitoid Nasonia Species». Forskargruppa vert leidd av John H. Werren og Stephen Richards og har veps som forskingsfelt, nærmare bestemt dei parasittiske Nasonia-artane. Det finst over artar av desse fantastiske skapningane og vi skulder dei ein heil del. Dersom det ikkje var for dei parasittiske vepsane, og andre naturlege fiendar, hadde vi stått til knea i sjukdomsspreiande insekt, seier Werren. Florian Wolschin arbeider som forskar tilknytt Gro Amdams forskingsgruppe ved IKBM. Amdam sitt arbeid om bier vart også nyleg omtalt i Science. Foto: Brenda Rascón Auka stønad frå rike industriland, spesifikt øyremerkt for å etablere ein berekraftig infrastruktur for fisket i fattige utviklingsland, kan spele ei vesentleg rolle når det kjem til å betre mattryggleiken for milliardar av menneske. Det var blant bodskapa i ein artikkel som stod å lese i det prestisjetunge forskingstidsskriftet Science fredag 12. februar Artikkelen er førd i pennen av eit internasjonalt nettverk av 20 leiande økonomar, havforskarar og økologar, blant dei økonomiprofessor Atle G. Guttormsen ved Institutt for økonomi og ressursforvalting (IØR). Prisen avgjer Guttormsen og medforfattarane tek føre seg den tette koplinga haustinga av sjømat har til økosystema og korleis fiskeria og akvakulturen sin avhengigheit av skøyre fellesressursar utgjer ein konstant trussel. Store massar fisk blir importerte frå utviklingsland som ikkje er i stand til å behandle ressursane sine på ein berekraftig måte. Prisen på sjømat bør derfor reflektere kostnaden av å vedlikehalde økosystemet i dei landa der fangsten eller innhaustinga skjer, seier Guttormsen. Ofte oversett Sjømat er ein viktig, men ofte oversett komponent når det kjem til mattryggleik i eit globalt perspektiv, seier Guttormsen og viser til at sjømat er den mest omsette matvaregruppa i verda og ei svært viktig kjelde til protein for nærare tre milliardar menneske. Samtidig bidreg fiske til levebrødet for over 560 millionar menneske. Han trur mange utviklingsland kunne tent meir på å eksportere større delar av fiskeproduksjonen framfor å konsumere han innanlands. KLÅR MELDING UT: Økonomiprofessor Atle Guttormsen vil stogge den uheldighe utviklinga i fiskeindustrien. Foto: Scanpix / Kyrre Lien UiS-professor bidreg Den fulle og heile artikkelen er tilgjengeleg gjennom Sciences heimesider. Her kan du lese meir om dei samansette faktorane innan miljø, politikk og økonomi som truar det globale sjømattilfanget og mattryggleiken for milliardar av menneske. Professor Frank Asche ved Universitetet i Stavanger (UIS) er også blant medforfattarane. Dei resterande 18 er tilknytte: National Center for Ecological Analysis and Synthesis, University of Rhode Island, University of California-Santa Barbara, Hawaii Institute of Marine Biology, University of Georgia, University of Arizona, Stanford University, World Wildlife Fund, Southwest Fisheries Science Center, Memorial University and Dalhousie University, Canada, Whole Foods Market og Comunidad y. Biodiversidad A.C., Mexico

14 miljø Miljøvernledere med ballast fra UMB Disse to påvirker din og min hverdag gjennom sine nøkkelposisjoner i norsk miljøbevegelse. Begge er utdannet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Av Knut Jul Meland Naturfag i alle ledd Marius Holm er nestleder i Bellona. Han tror løsningene på miljøproblemene ligger i teknologi- og produksjonsfagene. Bellona ble etablert i 1986 av Frederic Hauge og Rune Haaland. I dag er Bellona Norges mest kjente miljøvernorganisasjon og anerkjent som en premissleverandør i den norske og internasjonale klimadebatten. Organisasjonen arbeider uten driftsstøtte fra det offentlige, og har kontorer i Russland, USA og Belgia, foruten Norge. Nestleder i Bellona heter Marius Holm (34) og er cand. agric i miljøøkonomi fra UMB. Hvordan kommer utdannelsen fra UMB deg til gode i dag? Bellona mener at ny teknologi er en viktig del av løsningene på miljøproblemene. Men med teknologien oppstår nye utfordringer, eksempelvis at økt bruk av bioteknologi, også genmodifisering, kan effektivisere matproduksjonen eller skape helt nye og billige medisiner. Det må miljøbevegelsen forholde seg til. Avveiningen er vanskelig, men med god basis i naturfagene fra UMB ser jeg men en gang hvilken utfordring vi står overfor. Det betyr ikke at jeg har svaret, og om noen skulle lure Bellona har heller ikke konkludert. Men debatten kommer og vi skal være med, sier Holm. Som økonom, hva er næringslivets viktigst bidrag til miljøkampen? For næringslivet er det spesielt viktig å finne teknologiske løsninger på miljøproblemene. Poenget er å endre produksjonsmetoder framfor å legge ned industri og importere varene vi trenger. Naturvitenskapen gir mulighet for å analysere miljøproblemene, og gjennom forvaltningsfag kan vi ivareta helhet og bærekraft. Men løsningene på miljøproblemene ligger i teknologi- og produksjonsfagene, de som lærer oss hvordan vi kan framstille energien, maten eller alle de andre varene vi trenger, sier han. Hvordan skiller UMB seg ut som utdanningssted? I miljøarbeidet må man kjenne til hvordan næringslivet kan påvirkes og hvordan politiske prosesser virker. Dette er generell kunnskap man kan få ved nesten alle utdanningsinstitusjoner. Det unike med UMB er naturfagenes store plass i alle studieretninger forståelsen av naturen, prosessene i den og samspillet mellom dem og mennesket, som kommer i tillegg, sier Holm. Faglig styrke gir politisk tyngde Truls Gullowsen border skip med giftig avfall. Foto: Greenpeace Truls Gulowsen er leder for Greenpeace i Norge. Han mener dagens miljøutfordringer krever en helhetlig forståelse av samspillet mellom samfunn og natur. Greenpeace er en økonomisk og politisk uavhengig internasjonal miljøvernorganisasjon. De er kjent gjennom sine ikkevoldelige aksjoner, et massivt informasjonsarbeid og en lobbyvirksomhet der et hundretalls eksperter og nærmere tre millioner støttespillerer sikrer en reell politisk innflytelse. I Norge er det Truls Gulowsen (36) som sitter ved spakene for Greenpeace. Han er utdannet ved UMB som naturforvalter. Hvordan kommer utdannelsen fra UMB deg til gode i dag? Naturforvaltningsstudiet ga meg en bred innføring i de viktigste mekanismene som påvirker naturen og miljøet. Det danner et godt grunnlag for å vurdere om et miljøproblem er virkelig eller ikke, og om foreslåtte løsninger er reelle løsninger eller begynnelsen på nye miljøproblemer. Greenpeace sin troverdighet og politiske gjennomslagskraft er avhengig av at vi forstår sakene vi arbeider med. Vi har ikke råd, verken politisk eller økonomisk, til å kaste bort tid på uvesentlige problemer, sier Gulowsen. Hvorfor valgte du å vektlegge økonomi i utdanningen din? Først og fremst er jeg naturforvalter, og har studert biologi. Det har vært avgjørende for å forstå at naturens kretsløp ikke er en økonomisk vekstkurve inn i himmelen. Når det er sagt, er et av fortrinnene til UMB at det går an å sette sammen fag for å styrke utdanningen i en bestemt retning. Jeg valgte mer ressursøkonomi, jus og arealforvaltning for å få en profil på min utdanning som samsvarte best mulig med mine interesser. Ressursøkonomien ga innblikk i hvordan de miljøpolitiske virkemidlene fungerer i samfunnet. Jeg satte særlig pris på kunnskap om at også økonomifaget er politisk og ikke nøytralt. Dette er viktig bakgrunn i et samfunn som blir mer og mer økonomstyrt, sier han. Hvordan skiller UMB seg ut som utdanningssted? UMB er en smeltedigel av fagområder innen bruk og forvaltning av naturressursene. Et typisk trekk er at fagretningene ønsker en høyest mulig produksjon av et eller annet gode, enten det er vilt, trær, urørt natur eller mat. Men man kan ikke få alt på en gang, og noe må noe gå på bekostning av noe annet. Det er nettopp disse avveiningene UMB, med sin store faglige bredde, er gode på. Det viktige fokuset på samspillet mellom menneske og natur ble godt ivaretatt gjennom studiet, sier Gulwosen

15 Miljøborgerlønn et klimapolitisk kinderegg? Det er viktig å ta i bruk økonomiske virkemidler i miljøpolitikken, sier Lovise Bauger. I masteroppgaven sin ville hun undersøke hvordan miljøborgerlønn kunne fungere. Av Siri Lehne Nilsen Skoglauget næringens studentpleie Skognæringen har behov for kandidater fra UMB og lokker ungdommen med stipend, datamaskin, fagbøker og premiering av gode masteroppgaver. Av Kai Tilley Lovise Bauger skrev sin masteroppgave om miljøborgerlønn. Hun mener det er viktig å få til en riktig prising av forurensning. Foto: Siri Lehne Nilsen Tre fordeler på én gang akkurat som kinderegget. Det håpet Bauger å finne i sin masteroppgave. Kunne miljøborgerlønn være et godt miljøtiltak, samtidig som det økte oppslutningen om klimapolitikk og ga bedre fordeling av godene i samfunnet? Oppgaven skrev hun i sitt masterstudium i samfunnsøkonomi ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved UMB. Store utslipp=dyrere varer Tenk deg at alle varer og tjenester er priset etter hvor store klimautslipp de fører til. Hensikten er å vri forbruk og produksjon i mer miljøvennlig retning. Inntektene fra avgiften betales direkte ut til alle borgerne som miljølønn.. Jeg lagde tre scenarier med ulik beskatning: økninger på 100, 200 og 345 kroner per tonn CO2-ekvivalent. Det ga i min modell en miljølønn på kroner per måned til alle innbyggere i Norge, men samlet sett en liten reduksjon i velferdsnivået. Begrenset effekt Forventningene om et klimapolitisk kinderegg holdt ikke helt. Jeg hadde håpet på større utslippsreduksjoner. Modellen tilsa reduksjonen i utslipp av norske klimagasser på mellom 1 og 4 prosent. Det tilsvarer en reduksjon på opptil to - tre millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Større reduksjoner ville derfor kreve enda høyere klimaavgifter og blir elativt dyrt, sier Bauger. Hvorvidt det er fornuftig å gjennomføre slike tiltak eller ikke, mener hun blant annet avhenger av hvor tungt man skal vektlegge føre var-prinsippet og hvordan man vurderer spørsmålet om utslippsreduksjoner hjemme versus ute. Heller ikke fordelingseffekten var like god som forventet. Det henger delvis sammen med at Masteroppgave Miljøborgerlønn - et klimapolitisk kinderegg? - en studie av virkningene ved klimaprising med miljøborgerlønn Lovise Bauger Institutt for økonomi og ressursforvaltning, UMB Masteroppgave 2009 Norge allerede har en nokså jevn fordeling. Når konseptet ikke innfrir på to av tre punkter, vil dette trolig begrense oppslutningen om miljøavgifter som var det tredje punktet i oppgaven. Dette spørsmålet forble ubesvart, sier Bauger. Miljølønn er verdt flere forsøk Bauger vil ikke skrinlegge tanken på miljøborgerlønn. Det er ikke gjort så mye på området, og det kan være mange ulike måter å utforme systemet på. Hun påpeker at det er interessant å se på ulike muligheter for å få innført nødvendig og riktig prising av forurensning. Kunnskapene hun fikk gjennom oppgaveskrivingen har vært svært nyttig i hennes nåværende jobb i finansdepartementet. Der arbeider hun med økonomiske virkemidler i miljøpolitikken. Rundt 3,8 millioner kroner legger næringen i Skoglauget over en sjuårsperiode. Lauget ble etablert i 2008 for å bedre rekrutteringen til høyre skogbruksutdanning. Stipendordingen ble innført i år. Denne stipendordningen, som forøvrig kommer rett etter en betydelig finanskrise, er et synlig bevis på at næringen tar kompetanse- og rekrutteringsutfordringen på alvor, og ikke overlater dette til utdanningsinstitusjonene alene, sier Kjetil Løge, fungerende leder av Skoglauget da ordningen ble presentert. Generasjonsskifte De senere åra har antall nyutdannede kandidater ligget langt under de 20 til 25 masterkandidatene som næringa har behov for hvert år. I tillegg har bransjen en stor andel eldre arbeidstakere som går over i pensjonistenes rekker i nær framtid. Det forsterker behovet for nye skogbrukskandidater fra UMB ytterligere. Selv om skogbruket har muligheter til å dekke arbeidskraftbehovet med skogbrukskandidater fra andre land, velger en samlet bransje å styrke rekrutteringen til skogfagsstudiene ved UMB. Hele næring med Mangelen på kandidater rammer hele verdikjeden, fra forskning til forvaltning. Derfor er det en samlet bransje som står bak opprettelsen av Skoglauget. Det favner alt fra offentlig og privat forvaltning, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, næringspolitiske foreninger og private skogeiere. Skoglauget ønsker også å være med på å utforme framtidas skogbruksstudium ved UMB i tråd med næringas framtidige behov. Lokker ungdommen: Skognæringen gir drahjelp til nye studenter. Her inspiserer Linn Therese Andresen tuntreet. Foto: H. Sparre Fete stipender Oppstartsstipendet gis til alle som begynner på bachelorstudiene i skogfag. Det utgjør 5000 kroner i kontanter, gratis datamaskin og pensumlitteratur. Inntil ti av de som gjennomfører mastergradsstudiet i skogfag får et stipend på kroner. I tillegg premieres den beste masteroppgaven hvert år med kroner. Lokker ungdommen til UMB I samarbeid med Skoglauget har skoletjenesten ved UMB fokusert på skog, natur og miljø denne våren. I samarbeid med Institutt for naturforvaltning har de hatt et opplegg spesielt tilrettelagt for videregående skoler i typiske skogstrøk. Skoglauget har betalt for skyssen og Skoletjensten og instituttet har i samarbeid tilpasset opplegget etter ønsker fra skolene. Mer enn 100 elever besøkte UMB i løpet av noen hektiske uker før søknadsfristen for høyere utdanning den 15. april. Traineeordning etter studiene Etter avsluttet mastergrad har skogfagsstudentene mulighet til å søke traineeplass i skognæringen gjennom Forest Future Trainee. Det er et rekrutterings- og utviklingsprogrammet for framtidige faglige enere og lederkandidater i skogbaserte næringer. Ordningen er åpen for alle med mastergrad innen naturvitenskaplige fag og ressursforvaltning, økonomi, teknologi, markedsføring eller industridesign. UMB-stipendet Startstipend for alle som begynner på bachelorstudier: 5000 kroner + PC og pensumlitteratur Mastergradstipend ved gjennomførte studier på kroner (dette vil gjelde inntil halvparten av studentene, maksimalt ti stykker per år) Beste masteroppgave hvert år premieres med kroner Ordningen starter i 2010 og strekker seg til 2017 Total ramme: cirka 3,8 millioner kroner Finansiering: skognæringen med andelslagene i Norges skogeierforbund og Norskog

16 forskning Forskningsprisen 2010 Tor A. Benjaminsen Tor A. Benjaminsen ved Noragric forsker på politisk økologi. Den internasjonale forskningen innen politisk økologi har de siste årene bidratt til å klargjøre debatten og aktørenes verdigrunnlag og maktposisjoner innenfor en rekke temaer. Tydeligst kommer dette fram i spørsmål forbundet med naturvern i Afrika. Her har Benjaminsen utført casestudier av verneområder og veiledet studenter i Sør- Afrika, Tanzania og Uganda. Benjaminsen er blant de forskerne internasjonalt som gjennom sine studier har påvist hvordan enkelte aktører med innflytelse har interesser av å presentere en vinn-vinn-diskurs om forholdet mellom naturvern og lokal utvikling, mens lokale fattigfolk i virkeligheten påtvinges kostnadene av vernet. Internasjonalt har politisk økologi hatt en voldsom vekst det siste tiåret i antall studieprogram på universiteter verden over og i publisert forskning. I 2003 startet Benjaminsen Nordens første kurs i politisk økologi. Flere universiteter og høgskoler etterspør nå stoff på norsk om denne tilnærmingen. En lærebok i politisk økologi utformet av Benjaminsen og Hanne Svarstad er planlagt utgitt dette året. Fire forskere er nominert til Forskningsprisen 2010 som deles ut ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Vinneren får disponere et PhD-stipend og en premie på kroner. Av Eivind Norum Foto:arkiv Forskningsprisen skal stimulere og påskjønne god forskning ved universitetet. Prisen deles ut på grunnlag av særlig fortjenestefull innsats i forskning, forskerutdanning og faglig synliggjøring av UMB. Prisvinneren velges blant annet på grunnlag av publiserte arbeider, med vekt på nyskaping og originalitet. Det tas videre hensyn til om vedkommende har gjort en god innsats som veileder av doktorgradsstudenter og bidratt til å stimulere til økt forskningsaktivitet over fag- og instituttgrenser. Denne oversikten viser noen glimt av de mange og omfattende forskningsarbeidene de nominerte kandidatene har utført. Gaute Einevoll Professor Gaute Einevoll ved Institutt for matematiske realfag og teknologi arbeider med matematisk eller beregningsorientert nevrovitenskap. Dette vil øke forståelsen for hvordan hjernen fungerer og dermed legge grunnlag for utvikling av nye diagnose- og behandlingsformer for nevrologiske og psykiske lidelser. Eksempelvis vil dette kunne gi hjerne-maskin -koblinger som hjelper personer med lammelser til å styre robotarmer. Organiseringen av synssystemet til pattedyr er et annet forskningsområde. Resultatene her vil kunne bidra til å utvikle nye metoder for såkalt maskinsyn til bruk i roboter. Noen av resultatene fra forskningen vekker stor internasjonal interesse. Norges Forskningsråd har via e Vitenskapsprogrammet gitt 18,7 millioner til eneuro-multilevel modelling and simulation. Prosjektet ledes av Einevoll. Målet er blant annet å bygge opp et internasjonalt forskningsmiljø i beregningsorientert nevrovitenskap i Oslo-området. Einevoll er ofte i media og han har hatt over 200 populærvitenskapelige artikler, foredrag, oppslag i massemedia og innslag i radio og TV. Han har redigert og skrevet to populærvitenskapelige bøker, Naturens kode, og Hva er fysikk. Stein Moe Professor Stein Moe ved Institutt for naturforvaltning er svært opptatt av savanneøkologi i Afrika og andre steder i verden. Interaksjonen mellom mennesker, planter og dyr i form av forvaltning eller bevaring står sentralt i Moes forskning. Økologiske forandringer som følge av økende elefantbestand i det sørlige Afrika er ett forskningsprosjekt. Situasjonen gjør at buskvegetasjon overtar for gjenvekst av trær. Dette vekker bekymring hos forvaltningsmyndighetene i Botswana og mange vil redusere elefantbestanden. Forskningen til Moe viser at det ikke er nok å redusere elefantbestanden for å få tilbake skog. De store bestandene av impala og andre planteetere må også reduseres. I Finnmark har han studert beiteinteraksjoner mellom sau og rein på sommerbeite. Funn tyder på at beiteinteraksjonen mellom de to artene er langt mer positive enn antatt. Moe har de siste fem år hatt en betydelig produksjon i form av forskningspublikasjoner og veiledning av stipendiater. Mye av hans forskning er tverrfaglig og på tvers av institusjonene, ikke bare på campus Ås. Han kombinerer grunnforskningen innen økologi med mer anvendelsesorienterte forvaltningsspørsmål. Bal Ram Singh Professor Bal Ram Singh ved Institutt for plante- og miljøvitenskap er internasjonalt anerkjent for forskning på tungmetaller i jord og planter. Han har bidratt til ny forståelse om kjemiske former og mobilitet av metaller i jord, og deres tilgjenglighet i planter. Sammen med MJ. McLaughlin redigerte han boken Cadmium in Soils and Plants. En utgivelse om kadmium i jord, planter og matvarer, og den risiko dette medfører for human helse. Forskningen omhandler også klimaendringer og betydningen av karbonbinding i jord og vegetasjon under endrede dyrkings- og klimaforhold. I 2010 ble han leder av et fireårig COST- program i EU om Mineral- Improved Crop Production for Healthy Food and Feed. Her samarbeider 100 forskere fra 26 land i et jord til bord-konsept for å produsere næringsrik og trygg mat via produksjons- og matforedlingskjeden. De ser også på virkninger av slik mat på human- og dyrehelse. Singh publiserer ofte i internasjonale tidskrifter, bøker og deltar på internasjonale konferanser. Han er referee mange steder og sitter i redaksjonsråd. Engasjementet har gitt utmerkelser som Fellow of the American Society of Agronomy og Fellow of the Soil Science Society of America

17 studier Fornyer Fornybar energi Fra høsten er det mulig å avlegge både bachelor- og mastergrad i Fornybar energi ved UMB for dem som vil være med på å løse fremtidens energiproblemer. Av Knut J. Meland og Cathrine Glosli Utfordringene knyttet til klimaendringer og energietterspørselen har skapt stor oppmerksomhet rundt fornybar energi, og markedet etterspør kunnskap og tverrfaglig kompetanse inne dette feltet. Universitetet for miljø- og biovitenskap lanserte for to år siden et bachelorgradsprogram i fornybar energi ved Institutt for naturforvaltning (INA). Programmet posisjonerte seg umiddelbart som et av universitetets mest populære program. Nå følger universitetet opp med et mastergradsprogram i fornybar energi. Tverrfaglig studium Ideen er å gi studentene en allsidig kompetanse på masternivå innen analyse, planlegging og etablering av anlegg for produksjon av fornybar energi. Emner som studentene vil lære om inkluderer vind- og vannkraft, bioenergi, prosjektplanlegging og effektiv energi- og ressursutnyttelse. UMB har også et samarbeid med blant annet NTNU på enkelte fagområder. Systemforståelse er en fellesnevner, og studentene vil lære om teknologi, økonomi, miljøeffekter og planprosesser. Til sammen gir dette dem en helhetlig og tverrfaglig kompetanse som er sentral for realisering av mer fornybar energi. Ny professor Torjus Folsland Bolkesjø har tiltrådt i et nyopprettet professorat ved INA i anledning det nye mastergradsstudiet. Bolkesjø er Dr.scient og dipusterte i 2004 under tittelen «Modeling supply, demand and trade in the Norwegian forest sector». Han er utdannet skogøkonom og har forsket i USA og Ås. De siste fire årene har han jobbet med kraftanalyse, CO2-analyse og utslippskvoter i Point Carbon, hvor han skal beholde en 20 prosent stilling. Jeg gleder meg over muligheten til å bidra til å utvikle et studium, og å bidra i et forskningsmiljø, innenfor et så spennende og fremtidsrettet felt med store muligheter og utfordringer, sier Bolkesjø. Fortsatt utvikling Hva blir de største utfordringene for fornybar energi-sektoren i tida som kommer? Vi må sørge for fortsatt teknologisk utvikling slik at fornybar-teknologiene er konkuransedyktige. Dessuten må vi få til en virkemiddelbruk som er effektiv i forhold til de målene man jobber mot og som reduserer den politiske usikkerheten, som i dag er betydelig, for næringslivet, sier Bolkesjø. Samtidig er han opptatt av å finne løsninger, lokalt, nasjonalt og globalt som Torjus Folsland Bolkesjø Foto: UMB Arkiv både er konkurransedyktige i markedet, klimavennlige og miljøvennlige i et bredere perspektiv. Når det gjelder Norge og Norden er det dessuten viktig å sørge for en fornuftig og forutsigbar plan for utvikling av strømnettet slik at regionale aktører har et godt nok grunnlag til å fatte riktige investeringsbeslutninger, sier Bolkesjø. Variert arbeidsmarked Den nye mastergraden er tenkt til å være et utgangspunkt for å arbeide med planlegging, prosjektledelse og gjennomføring av prosjekter innen fornybar energi. Kandidatene vil i større grad enn spesialistene se helhetlig på utfordringene og dermed dekke et behov i bransjen. De skal være aktive pådrivere i systemet. Aktuelle arbeidsgivere inkluderer energiprodusenter, konsulentselskaper, organisasjoner med aktivitet på fornybar energi, samt offentlig forvaltning, sier programkoordinator, foreleser og forsker Erik Trømborg ved INA. Både bachelor- og mastergradsprogrammene innen fornybar energi har en ekstern referansegruppe som skal sørge for at programmene er oppdatert og i tråd med næringslivets behov. I gruppa sitter representanter fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), Statkraft, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Småkraftforeninga, Norsk bioenergiforening (NoBio), Energibedriftenes landsforening (EBL), Hafslund fjernvarme og E-CO Energi. Bredt opptaksgrunnlag Bachelorprogrammet i fornybar energi var svært populært da det ble lansert i Populariteten holdt seg også i 2009: Poenggrensa for hovedopptaket var på 49,3 poeng, og det var 79 søkere på venteliste i kvoten ved studiestart. Vi forventer god søkning til masteren, særlig fordi opptakskravet er ganske bredt. Man tilfredsstiller opptakskriteriene med en bachelorgrad i for eksempel økonomi, ingeniørvitenskap eller miljø og naturressurser. Et så bredt inntak legger grunnlag for varierte kandidater med en unik og svært mangfoldig kompetanse, sier Trømborg. ENERGISK: Simen Gjølsjø fra Skog og landskap demonstrerer fraksjonering av energiflis for potenseielle studenter. Foto: Håkon Sparre 32 33

18 forskning Ønsker bærekraftig bruk av bevaringsverdige kuraser Nina Sæther ved Norsk genressurssenter etterlyser ny forskning som kan sikre en bærekraftig bruk av de gamle storferasene. Selv har hun forsket på beiteadferden til den truede rasen sidet trønderfe og nordlandsfe (STN). Dølafe Bestand: Cirka 150 (2006) Levendevekt (ku): Cirka 500 kilo Utseende: Fargevariasjon med farger som svart, brunt, rødt, hvitt og brandet. Tegningene kan være ensfarget, flekket, sadlet og sidet. Langt de fleste dyra har store horn, men det finnes også dyr som er født kollet. Foto:Anna Rehnberg Foto:Anna Rehnberg Foto:Anna Rehnberg Vestlandsk fjordfe Bestand: Cirka 600 (2006) Levendevekt (ku): Cirka 400 kilo Utseende: Stor fargevariasjonen (svart, brunt, rødt, hvitt, skimlet og brandet). Tegningene kan være ensfarget, flekket, sadlet og sidet. Noen dyr har horn eller nyvler, men det er også mange kolla dyr. Telemarkfe Bestand: Cirka 400 (2006) Levendevekt (ku): Cirka 500 kilo Utseende: Rødsidet eller brandsidet med sammenhengende hvit rygg fra hale til hode. Hvit bringe og underdel av buk, jur, bakbein og hale. Droplete hode med rød farge på mule, kjaker og ører. Velformede og fine horn. Av Knut J. Meland I Norge er det seks bevaringsverdige kuraser: dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle. Alle er eksempler på flotte dyr med lang historie i norsk landbruk. Likevel er det langt mellom de bevaringsverdige kyrne på norske gårder. Et skritt videre Hovedårsaken er avlsuksessen norsk rødt fe (NRF). Cirka 95 prosent av de om lag melkekyrne i Norge er NRF-kyr eller NRF-krysninger, og det forklares hovedsakelig gjennom rasens uovertruffenhet som melke- og kjøttprodusent. De truede rasene har for mange lite annet enn genetisk og kulturhistorisk verdi. Det er på tide å ta bevaringsarbeidet et skritt videre. Vi bør i framtida ikke bevare for bevaringens skyld, men bevare for bærekraftig bruk. Forskningen på de bevaringsverdige rasene har i så måte hittil vært ikke-eksisterende, sier Nina Sæther, seniorrådgiver hos Norsk genressurssenter ved Nork institutt for skog og landskap. Proteinrik melk I Sæthers nylig avlagte og godt mottatte doktorgradsavhandling fra UMB påviser hun vesentlige forskjeller mellom den bevaringsverdige rasen sidet trønderfe og nordlandsfe (SNT) og NRF når det kommer til produksjonskapasitet samt dyrenes beiteadferd og -preferanser. Blant resultatene er at STN har et høyere aktivitetsnivå og er mer lekne enn NRF, og at STN-melka inneholder mer protein. Grunnlaget for hennes arbeid var ønsket om å framskaffe ny vitenskapelig basert kunnskap om de gamle storferasene. Økt kunnskap om egenskaper ved de gamle rasene kan ha betydning i framtidig bruk. Det gjelder rasevalg og beiting, det gjelder raser og atferd og det gjelder raser og energieffektivitet, sier Sæther. Populære kyr Arbeidet med å ta vare på de husdyrgenetiske ressursene i verden og i Norge startet på 1980-tallet. Det ble blant annet økt fokus på de gamle norske husdyrrasene, og omfang av insemineringer med gamle storferaser økte. Kuregisteret er en slektskapsdatabase for alle de bevaringsverdige norske storferasene. Her finnes informasjon om hvordan de ulike bestandene har utviklet seg siden Tendensen er klar: De bevaringsverdige rasene blir stadig mer populære. Dette gjelder også for resten av Europa, spesielt i mer marginale og i alternative produksjonsformer, sier Sæther. Den mest markante økingen finner vi hos vestlandsk fjordfe, som også er det rasen med mest visuelt særpreg. Eksotisk preg Mange ønsker seg kyr med personlighet og særtrekk. For de som er vant til kun å forholde seg til NRF framstår mange av de bevaringsverdige kyrne som nok så eksotiske, sier Sæther. Av Sæthers avhandling framkommer det også at melkebønder har en klar forventing om at de bevaringsverdige rasene har egenskaper som egner seg godt for småskaldrift. Mange oppgir for eksempel at de gamle rasene knytter seg mer til bonden sin, og at de er bedre bjellekuer enn NRF, sier Sæther Sidet trønderfe og nordlandsfe Bestand: Cirka 1000 (2006) Levendevekt (ku): Cirka 450 kilo Utseende: Naturlig kollet, og fargen er oftest svartsidet, men rødsidete og brannsidete dyr kan også forekomme. Foto:Nina H. Sæther Foto:Anna Rehnberg Foto:Anna Rehnberg Vestlandsk raudkolle Bestand: Cirka 160 (2006) Levendevekt (ku): Cirka 450 kilo Utseende: Som navnet sier er dyra røde og kolla, men noen har også enkelte hvite avtegn. Resultat beiteadferd og beitepreferanser: NRF-kyrne har lavere aktivitetsnivå enn STN. STN-kyrne både gikk og lekte mer enn NRF-kyrne. Det var ingen forskjell i tid brukt på beiting mellom rasene. Ved beiting av nærings- og spesielt artsrikt vegetasjon som vokste på base- og næringsrik fjellgrunn, beitet STN og NRF samme vegetasjon. Ved vegetasjon som vokste på mindre næringsrik jordsmonn, var mindre artsrik og hadde mindre uniform fordeling av artene, beitet NRF i områder med mer næringsrik vegetasjon enn STN. Østlandsk rødkolle Bestand: Cirka 150 (2006) Levendevekt (ku): Cirka 500 kilo Utseende: Rød og kollet, men noen dyr har også hvite avtegn. Resultat produksjonsstudie: STN-kyrne melket 52 prosent av melkemengden til NRF. STN-kyrne veide 78 prosent av levendevekten til NRF. STN-kyrne tok opp 65 prosent av omsettelig energi per dag sammenlignet med NRF. STN hadde høyere proteinprosent i melka, men lik fettprosent. Ingen forskjell mellom i energibalanse, men NRF hadde høyere brutto energieffektivitet. Det var ingen forskjell mellom rasene for partiell energieffektivitet for melk

19 siden sist Rektor med klare ambisjoner 50 nye studentbustader Innanfor ramma av 227,9 millionar kroner har Kunnskapsdepartementet (KD) gjeve tilsegn om tilskot tilsvarande 983 hybeleiningar som skal byggjast i Noreg i av desse skal etablerast på Pentagon for studentar ved UMB. Studentsamskipnaden i Ås (SIÅS) krev midler till oppføring av ytterligere 50 bustader før bygginga tar til. Dei har sett som mål å få til 40 prosent dekningsgrad når det kjem til å tilby bustad til studentane innan ti år. Per i dag er prosentdelen 30. Vi kan ikkje vere kjende med at studentane våre må pendle til og frå Oslo fordi UMB ikkje har plass til dei. Tilsegnet frå KD viser at det er politisk vilje til å rydje opp, og SIÅS er klare for å kjempe vidare, seier leiar i SIÅS, Salman Saeed. SIÅS har etablert sin eigen plankomité som arbeider med fortetting av Pentagon. I skrivande stund jobbar komiteen med reguleringsplanar for området. Ås tilbake på vêrkartet Frå 1885 var Ås ein viktig målestasjon for Meteorologiske institutt, som i tillegg til å bruke UMB sine data, hadde eigne instrument plassert på målestasjonen. Men i 1988, etter over hundre år med drift, måtte instituttet leggje ned verksemda på Ås. I mars 2010 kom Meteorologisk institutt tilbake til Ås, som frå no inngår som deira referansestasjon. Til gjengjeld får UMB tilgong til data frå instituttet sine instrument og kan kalibrere eigne instrument i kalibreringslaboratoriet til instituttet. Det er viktig å ha nokre stasjonar som ein kan stola på, som båe har lange og pålitelege tidsseriar. Ås ligg slik til at det egner seg aldeles ypperleg, seier statsmeteorolog John Smits. Vêrstasjonen på Ås (FAGKLIM) måler i tillegg til vind, nedbør og temperatur også jordtemperatur, solstråling med meir. Dei viktigaste observasjonane blir publiserte i sannetid på Masterstudent hylles av Vegvesenet Onsdag 10. februar vart Vegvesenet sin Masterpris utdelt ved UMB. Forfattaren bak masteroppgåva som blir vurdert som den beste innan veg- og samferdselsrelaterte emne, får kroner. I år vart Ellinor Borgi ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) si masteroppgave «Planlegging av tettstedsutvikling gjennom virksomheitslokalisering og visjoner. Lokalisering og planlegging av Brokelandsheia i Gjerstad kommune» funne verdig. Nokre småstadar poppar opp utan særleg grunnlag i planlegging. Når det gjeld Brokelandsheia har det vore nøye planlegging og realisering av ein plan, og tettstaden står som eksempel på korleis statlege regler og retningslinjer kan materialisere seg, seier Borgi. «Oppgåva har eit aktuelt tema, altså korleis dei nasjonale retningslinjene har påverka utviklinga og planlegginga av tettstader her til lands», uttalar juryen. Ny kunstgave fra Hopland På tampen av 2009 forærte Ås-kunstneren Lars Øyvind Hopland litografien «Tårnbygningen» til UMB. Verket er produsert i 150 eksemplarer, og i anledning universitetets 150-årsjubileum, var det nettopp det 150-ende trykket som ble forært UMB. Hopland har flere ganger brukt deler av campus som motiv. I 2004 forærte han universitetet verket «Eika», som viser det stolte eiketreeet ved studentboligkomplekset Pentagon. Jeg vokste opp i Damsgården og universitetsområdet var min lekegrind, sa Hopland i forbindelse med overrekkelsen. Han røper at det nok kommer flere verk med motiver fra UMB i framtiden, uten at han vil komme nærmere inn på eksakte motiv. UMB i vinden under COP15 I forbindelse med Klimatoppmøtet i København fattet store medier som Politiken, Dansk Radio, Euro TV og aviser i både Burma og Brasil interesse for utgivelsen av boka Realising REDD+: National strategy and policy options, hvor professor Arild Angelsen ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) har vært svært sentral. I boka har en rekke forskere innen avskoging og klima har gått sammen og samlet konkrete forslag til politikkutforming og virkemidler for å redusere klimautslipp fra avskogingen og skogdegradering i utviklingsland (REDD). Angelsen er redaktør og bidragsyter i boka, som også inkluderer bidrag fra tre andre forskere ved UMB. Vi ønsker å bidra til denne prosessen ved å trekke fram hvilke erfaringer en har hatt med ulike tiltak, selv om mange har vært lite vellykkede, sier han. I august tiltrer Hans Fredrik Hoen som rektor ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. Han har ambisjoner om å gjøre UMB til et enda mer synlig og attraktivt universitet. Hoen, som er professor i Skogøkonomi og planlegging, har siden 2003 ledet universitetets Institutt for naturforvaltning. Nå gleder han seg til å ta fatt på rektorjobben for hele universitetet. Hoen er glad for økningen i årets studieopptak og ønsker fortsatt vekst: Vi må øke interessen for, og fortsette å bedre rekrutteringen til, studieprogrammene våre. Det kan vi gjøre ved å synliggjøre og profilere UMB innenfor samfunnsaktuelle områder der vi har kompetanse og troverdighet, sier han. Hoen understreker at samarbeid med næringslivet er viktig for å sikre at UMB til en hver tid leverer kandidater med oppdatert og framtidsrettet kompetanse. - Det kan vi gjøre som et miljø med sterk faglig forankring og vår forskningsbaserte undervisning sier Hoen som også ser også frem til spennende utfordring i forbindelse med sammenslåingen med Norges veterinærhøgskole i årene som kommer. I neste utgave av UMB-nytt kan du bli bedre kjent med universitetets påtroppende rektor

20 natur Skogvernets dramatiske historie Norges siste naturskoger er i fare og truede skogsarter faller stadig fra. Norsk barskogvern er altfor dårlig, mener professor Sigmund Hågvar. Av Knut J. Meland I år er det FNs internasjonale naturmangfoldår. Norge hengte seg tidlig på og utbasunerte et mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen Den intensjonen er ikke fulgt opp politisk og praktisk. Vern av gammel skog det viktigste enkelttiltaket for å sikre artsmangfoldet. Det er her halvparten av de rødlistede artene er lever, men det har ikke sunket inn hos beslutningstagerne, sier dr. philos og Norges eneste professor i natur- og miljøvern ved Institutt for naturforvaltning (INA), Sigmund Hågvar. Gjennom en lang karriere har han forsket på naturens mangfold. Særlig har han engasjert seg i skogvernproblematikken. Et vepsebol Norsk barskogvern kom sent i gang i Norge. Selv da Miljøverndepartementet (MD) ble opprettet i 1972, var det andre naturtyper som sto i fokus. Hågvar arbeidet i departementet i de tre første årene etter opprettelsen. Foto: Håkon Sparre 38 39