Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer 1-2010"

Transkript

1 1859: Undervisningen starter ved Den høiere Landbrugsskole i Aas, den første høyere utdanningsinstitusjonen som det norske Stortinget selv oppretter. Naturvitenskapen skal ut til folket. 1897: Vitenskapelig høgskole for landbruk og naturressurser. 1970: NLH legger grunnlaget for kommersiell lakseoppdrett. 2009: Universitetet feirer 150-årsjubileum. Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer Rektor går av I Knut Hoves tid har UMB fått universitetsstatus og blitt vedtatt sammenslått med NVH. Stipend til skogstudenter 3,8 millioner kroner skal lokke ungdommen til å velge skogfag. Skognæringen betaler. Teknologistudier i praksis Studenter utvikler miljøbil fra grunnen for å delta i Shells Eco- Marathon i Tyskland. Slottsplassen i endring En hagehistoriker fra UMB skal sørge for at identiteten bevares når Slottsplassen skal renoveres. Redd for demokrati Professor Bill Derman gir bakgrunn for den negative utviklingen i Zimbabwe. Fra stall til auditorium UMB er først i Norge med universitetsutdannelse i hestefag. Næringen trenger mer kompetanse.

2 Innhald Portrett: Den siste korrektur 4 Slottsplassens dronning 6 Fra Tokyo til Ås for å lære om bjørn 10 Redd for demokrati 12 Kronikk: Økologisk jordbruk 14 Fra stall til auditorium 16 Køyrer bil for miljøet 18 Forsking med sting 24 Verdas sjømatforsyning i fare 25 Miljøvernledere med ballast fra UMB 26 Miljøborgerlønn 28 Skoglauget næringens studentpleie 29 Forskningsprisen Fornyer Fornybar energi 32 Bevaringsverdige kuraser 34 Siden sist 36 Skogvernets dramatiske historie 38 Den kulaste laksen har prikkar 42

3 umb nytt - nr leder Stafettpinnen leveres videre takk for meg! Utgiver: Kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet for miljøog biovitenskap. Ansvarlig redaktør: Tonje Grave Redaktør: Kai Tilley Sideutforming: Åslaug Borgan, Håkon Sparre Bildeansvarlig: Håkon Sparre Trykk: RK GRAFISK A/S Kontakt: Telefon E-post Opplag: Flere eksemplarer av dette magasinet kan bestilles på e-post Forsidebilde: Skogbruksstudent inspiserer tuntreets helsetilstand. Foto: Håkon Sparre Etter ått og et halvt år i rektorstolen ved UMB er det ugjenkallelig slutt. Det har vært år fylt med store endringer. Den mest synlige forandringen kom i 2005 da Norges landbrukshøgskole ble Universitetet for miljø- og biovitenskap. Med denne endringen kom vi på vår rettmessige plass i utdanningssystemet! Det er med stor tilfredshet jeg har sett at søkertallene til UMB har økt hvert år siden vi ble universitet. Alle endringene er ikke like synlig, men likevel av stor betydning. I 2003 innførte UMB en ny ledelsesform med ansatte instituttledere med økonomi- og resultatansvar. Samtidig styrket vi kontakten mellom rektor, sentraladministrasjon og instituttene. Det har virket samlende og gjør at UMB opptrer mer enhetlig utad. I konkurransen med andre og større aktører innen universitetssektoren har det gjort oss mer synlige. Kvalitetssikringen av utdanning og forskning hører også til de mindre synlige endringene som har stor betydning for vårt renommé. UMB er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for andre gang med ros og uten anmerkninger. Det kan vi med rette være stolte av. Det har vært moro og utfordrende å lede UMB i en periode hvor institusjonen står overfor nye og store utfordringer. Stortingsvedtaket i 2008 om flytting og sammenslåingen av Norges veterinærhøgskole, NVH, og UMB på Ås til et «nytt» universitet er utfordrende og gir muligheter til å tenke ny forskning og utdanning. Samlokalisering med Veterinærinstituttet befester Campus Ås stilling som Norges største biovitenskapelige forskningsmiljø utenom humanmedisin. For UMB har det også vært viktig å sikre utviklingen og styrken til de fagområdene som ikke berøres direkte av fusjonen med NVH. Alle UMBs fagmiljøer skal med! Samarbeidet med høgskolene rundt oss, Buskerud, Vestfold og Østfold, i Oslofjordalliansen har gitt resultater i form av økt søkning til teknologistudiene. Samarbeidet passer godt med Kunnskapsdepartementets ønske om utvikling av høyere utdanning. UMBs internasjonale kontaktflate er formidabel. For meg er det en glede å konstatere at vi er en etterspurt samarbeidspartner i Afrika og Asia, og at UMBs profil som norsk internasjonalt studiested er på topp i Norge. Det har vært en stor glede å samarbeide med studentene både i formelle og uformelle sammenhenger. De er dyktige, forberedte og friskt korrigerende for oss som har levd en stund. Både studenter og ansatte ser seg som borgere av universitetet vårt. Dette gir riktige grunnverdier når vi også i kommende år skal kjempe for vår plass i kunnskapsallmenningen. Til alle ansatte og studenter gjennom disse årene ønsker jeg å si: Takk for samarbeidet, det har vært moro å samarbeide med dere alle. Rektor Knut Hove 3

4 Universitetet for miljø- og biovitenskap portrett Den siste korrektur Knut Hove har snart et knapt decennium bak seg som rektor. Foran venter forskning, forelesninger og fritid Tekst: Knut J. Meland, Fotomontasje: Håkon Sparre Du kjenner sikkert til ham. Det er han med det evige, godslige smilet og de stadig gestikulerende, grove bondenevene. Siden 2002 har han hatt tilholdssted på det viktigste kontoret ved universitetet. Det er rektor Knut Hove. Mannen som har vært dette stedets ansikt gjennom jubileum og hamskifte i samfulle åtte og et halvt år. Og smilet er fortsatt like godt. Over There Da Knut Hove svingte på seg rektorkappa for første gang, var det Norges Landbrukshøgskole han var valgt som øverste leder for. Han kjente godt til stedet. Med unntak av et ettårig studieopphold i Iowa, Over There, har han holdt seg på Ås siden Med en nylig avlagt doktorgrad om drøvtyggere fra Norges veterinærhøgskole ble han den gang satt i sving som førsteamanuensis. Hove var tilknyttet det som i dag heter Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap (IHA), og som han senere skulle ende opp som instituttleder for. Han ble utnevnt til professor i 1988, før han omsider endte i universitetshierarkiet. Trygge hender Nå er det snart slutt. Slutt på stive galla selskap og lange møter. I august 2010 er det skogøkonomen Hans Fredrik Hoens navn som skal på døra. Jeg føler jeg har brukt tida mi godt, og da er det greit å gå, sier Hove. Han er ikke det minste bekymret for universitetets framtid. Hoen var en av de 4 første instituttlederne Knut Hove tilsatte. Hans Fredrik kjenner jeg godt, og jeg vet at UMB er i gode hender. Jeg tror han kan bygge videre på den jobben som er gjort de siste åtte årene, sier rektoren som viser til arbeidet som er lagt ned for å bygge en helhetlig ledelse og et velsmurt apparat. Hove håper også at både hans internasjonale kontakter og dialog med det norske samfunns- og næringslivet har gjort at han ikke bare har vært rektor på, men også for, UMB. «Jeg har aldri vært opptatt av å få et granitthue i parken.» By doing Da Knut Hove i 2002 innledet sin rektorgjerning, måtte han smake på en del usikkerhet. Ville han fylle skoene? Det var en lang vei å gå fra professor til rektor, men jeg har lært utrolig mye om ledelse og styring. I motsetning til alle de som tar et kurs i ledelse, har jeg lært det meste «by doing». Det har vært tøft, men effektivt, sier han. Det står nok av milepæler igjen etter innsatsen til Knut Hove og hans medarbeidere i rektorat og øvrig ledelse ved universitetet de siste åtte årene. Det er viktig for ham å understreke at resultatene kommer som følge av teamarbeid. Ett av de viktiste målene ble nådd i 2005: Etter 30 år med uttallige forsøk var det i Knut Hoves periode Norges Landbrukshøgskole endelig vant fram i kampen for å bli universitet. Det er også Hove som stille lempet for å få samlet fagmiljøene fra Norges Veterinærhøyskole og Veterinærinstituttet (VI) på Ås. Blant annet. Om det er noe han har ugjort som rektor? Ingen kommentar. Min tid er over, og jeg har aldri vært opptatt av å få et granitthue i parken, sier han. Rødpennen Det ryktes på gangene i Cirkus at den skal stå opp tidlig som skal få en tekst godkjent av Knut Hove, «Rødpennen», som han kalles av mange som har vært offer for hans intense pasjon for gode formuleringer. Jeg bruker en del tid på å ergre meg over dårlig språk, vedgår Hove. Da UMB Nytt ankommer pinlig presise til vår intervjuavtale, sitter Knut Hove fordypet i et dokument som stadig krydres med forslag til forbedringer. Jeg må bare lese gjennom dette her, sier UMBs avtroppende rektor. Ti minutter senere korker han motvillig pennen etter å ha lagt siste hånd på lederartikkelen til dette nummeret av UMB Nytt. Og som du sikkert kan gjette: Denne teksten er også behørig gjennomlest. Den siste korrektur som rektor ved UMB.

5 umb nytt - nr

6 Universitetet for miljø- og biovitenskap mat samfunn Slottsplassens dronning Slottsplassen trenger en makeover, og UMBs hagehistoriker Annegreth Dietze- Schirdewahn skal se til at den historiske egenarten bevares. Av Knut J. Meland Det er noe galt ved Det Norske Slott. Når regnet høljer ned over Slottsplassen sklir det ut grus, og noe seiler langt nedover Slottsbakken, helt ned i Karl Johans gate. Slottsplassen er simpelthen lekk og skal derfor repareres. Men dette er et minnesmerke, og da må det behandles slik, sier hagekunsthistoriker Annegreth Dietze-Schirdewahn. Hun er landskapsarkitekt og MA of Arts in Garden History. Hun har dessuten en doktorgrad fra UMB og er en av forskerne i faggruppen hagekunsthistorie. Nå er hun også Slottsforvaltningens konsulent i arbeidet med å reparere skadene på paradeplassen foran Det Kongelige Slott. Hennes jobb er å se til at endringene gjøres i tråd med stedets utvikling gjennom tidene, samt forsikre seg om at «historiske spor» ikke ødelegges. «Lystslott» Oppussingen eksisterer fortsatt bare som et forprosjekt, og krever finansiering over Statsbudsjettet dersom det skal 6 På plass: Hagehistoriker Annegreth Dietze- Schirdewahn har store visjoner for Slottsplassen. Foto: Håkon Sparre

7 umb nytt - nr

8 Universitetet for miljø- og biovitenskap Historisk riss 1822 Stortinget bevilger spesidaler til bygging av «Bolig for Statens Overhode» Etter lange forhandlinger ansettes Hans Ditlev Frants Linstows ( ) som slottsarkitekt og byggeleder for slottets oppførelse under Slottsbygningskommisjonens ledelse Nye reguleringsplaner til kvartalene mellom Slottet og byen kommer ut. 250 almetrær, 250 popler og 3000 busker og ville trær sendes med skip fra København Plassen rundt Slottet er ferdig planert Slottet tas i bruk 26. Juli av Kong Oscar I og hans familie Carl Johans rytterstatue settes opp på Slottsplassen, og Stortinget vedtar Bidrag til oppsetting av Karl Johans gate Slottplassen planeres nedenfor Carl Johans rytterstatue, og rennesteiner anlegges Slottsplassen dreneres Slottsplassens V-form fremheves med et skiferbelagt fortau langs hver V-arm Sokkelsonen mot Slottet steinlegges, og pullerter med kjetting og nye lyktestolper settes opp Stiftelsen «Folkegave til Det Kgl. Slott» opprettes med det formål å steinsette Slottsplassen. Etter voldsom offentlig debatt takker Kongen nei til gaven Arbeidet med opprusting av Karl Johans gate fullføres Planer om rehabilitering og fornying av Slottsplassen foreligger, men er foreløpig ikke finansiert. realiseres. Dersom vernemyndighetene skal godta en videre utvikling av et anlegg som Slottsplassen, er det avgjørende å ha gode historiske argumenter. Dette har Dietze-Schirdewahn skaffet til veie gjennom utarbeidelsen av en omfattende historisk rapport som gjengir Slottsplassens utvikling trinn for trinn fra den opprinnelige planleggingen tiltok i 1822 og fram til i dag. Det har vært sentralt for arbeidet hennes å avdekke slottsarkitekt Hans Ditlev Frants Linstows ( ) mål og intensjoner for plassen, særlig hans uttalte ønske om å: «sætte(r) Pladsen i Forbindelse med Byen». Videre mente han at delen nedenfor paradeplassen ikke skulle brukes til «promenade», altså park, for da ville anlegget miste sitt ansikt mot byen og «Bygningen får et Udseende af et Lystslott». Historien viser at Slottsplassen ikke er et resultat av én arkitekt eller en mote fra én bestemt tid. Slottsplassen forener innflytelsen fra mange mennesker og ulike stilarter, sier hun. Ikke bare har Slottsplassens materiale, farge og form vært i endring også stedets bruksområde har variert. Grov grus Under andre verdenskrig rådet det tyske militæret over Slottsplassen, og de tok seg ikke bryet med å hente inn noen konsulent da de ville gjøre plassen mer anvendelig for inn- og utfart med tunge kjøretøy. De la ganske enkelt asfalt over hele plassen. Det var ingen god idé, i alle fall sett med norske øyne. Når det blir litt helling, har sanden lett for å skli, særlig hvis vannet trenger gjennom gruslaget. Det er det som er skjedd nå, sier Dietze-Schirdewahn. Løsningen blir å grave opp plassen, fjerne asfalten og drenere bort regn- og smeltvann. Dessuten skal grusdekket erstattes for å stoppe avrenningen helt. Men det er ikke bare så lett. Per i dag ligger det forholdsvis grov grus på topp og bunn og en del finere materiale som et midtre lag. Dermed siver vann ned gjennom grusen, og danner nærmest en tett sjakt. Vannet flyter og tar med seg den grove grusen som ligger løst. Resultatet kan jo alle se, sier hun, og peker nedover gaten der små ansamlinger av rød grus er dandert langs fortauskantene. Arkitektonisk historie Geolog Per Dugstad har jobbet tett med «Slottsplassen er ikke et resultat av én arkitekt eller en mote fra én bestemt tid.» Annegreth Dietze-Schirdewahn Dietze-Schirdewahn, og deres klare anbefaling er at det benyttes en ny type grussammensetning som toppdekke når området likevel skal graves opp og dreneres. Det nye gruslaget skal bygges opp lagvis slik at det inneholder slitelag, bærelag, forsterkningslag og filterlag i tillegg til et dynamisk sjikt som blant annet fungerer lastfordelende. For Dietze-Schirdewahn er det et naturlig valg å benytte grus som toppdekke. Slottsplassen har alltid hatt grusdekke. Et stein- eller granittdekke ville markere et tydelig brudd med den arkitektoniske historien, noe jeg ikke ville anbefalt. Selv om mye kan tyde på at den opprinnelige slottsarkitekt Linstow hadde visjoner om steinlegging, ble det aldri realisert, sier hun. Et eksplisitt forslag om steinlegging kom imidlertid på bordet i 1995, da Kong Harald og Dronning Sonja fylte 60 år. I forbindelse med markeringen ønsket den private stiftelsen «Folkegave til Det Kongelige Slott» å samle inn 45 millioner kroner til å kle Slottsplassen i stein. Etter 8

9 umb nytt - nr Velkommen: Hagekunsthistoriker Annegreth Dietze-Schirdewahn mener Slottsplassen er en inviterende plass der folk bør føle seg volkomne. Foto: Håkon Sparre en heftig debatt i media valgte kongen selv å avslå gaven i offentlighet: Jeg er ikke sikker på om prosjektet egner seg som en folkegave, ettersom prosjektet ser ut til å virke mer splittende enn samlende på folket, sa Kong Harald den gang til NTB. I opplysningstidens ånd Det er ingen tvil om at Slottsplassen engasjerer. Den er godt eksponert som landets fremste paradeplass. Hver 17. mai traver barnetoget over plassen mens kongefamilien vinker fra Slottsbalkongen, og når andre lands statsoverhoder kommer på statsbesøk, er det her de blir tatt imot av Kongeparet. Folket føler en tilhørighet til plassen, tror Dietze-Schirdewahn og viser til at stedet er et opplagt stoppested for mange turister, men at også osloborgerne bruker stedet som rekreasjonssted. Se bare der, sier hun og peker på en ung mann som har slått seg ned med en bok på sokkelen til statuen av Carl Johan som er oppført midt på plassen. Slottet er den nyeste og siste slottsbebyggelsen i Europa, og plassen foran kongeboligen har helt siden oppføringen vært ment som et forenende element mellom monark og folk. I tråd med opplysningstidens ånd ønsket man bedre kommunikasjon mellom kongen og folket, og derfor er det for eksempel ingen gjerder her. Dette skulle være en inviterende plass der folk kunne samles. Jeg synes de lyktes med intensjonen, sier Dietze-Schirdewahn. Oppussingen Oppussingen er et forprosjekt, og krever finansiering over Statsbudsjettet dersom det skal realiseres. Prisanslaget er 102 millioner kroner, og prosjektet har forventet en byggetid på om lag to år. Det kongelige hoff er premisslegger for rehabiliteringen og fornyingen. Statsbygg er ansvarlig for prosjektering og gjennomføring i samarbeid med Riksantikvaren og Slottsforvaltningen. Det er også utarbeidet planer for oppussing av Slottets stallbygning samt taket på selve Slottet. Statsbygg anslår totalkostnadene til om lag en halv milliard kroner. 9

10 Universitetet for miljø- og biovitenskap forskning Fra Tokyo til Ås for å lære om bjørn Det skandinaviske bjørneprosjektet gir UMB stor internasjonal oppmerksomhet. Nå har Japans største universitet Nihon sendt bjørneforsker Yoshikazu Sato til Ås for å lære. Av Cathrine Glosli Yoshikazu Sato er kommet hit til Norge for å lære om bjørneforskning fordi det er mange fellestrekk mellom Japans og Norges bjørnepopulasjoner. Begge øker, samtidig som habitatet forringes av utbygging og skogbruk. Nærgående dyr skaper usikkerhet i befolkningen, og det er skader på menneskelig eiendom, husdyr i Norge og avlinger i Japan, sier professor Jon Swenson ved Institutt for naturforvaltning (INA) som er lederen for det skandinaviske bjørneprosjektet. Det er verdens mest produktive bjørneprosjekt, målt i antall vitenskapelige publikasjoner. De har tatt imot gjesteforskere eller gitt råd til forskningsprosjekter og forvaltning av bjørn i Italia, Spania, Frankrike, Bulgaria, Polen, Slovenia, Georgia, USA, Korea, Sri Lanka og nå også Japan. Japan: høye konfliktnivåer I Japan blir bjørnekonflikter betraktet som et lokalt problem. Som i Norge, er holdningene mot rovdyr mer positive i byene, men ulikt Norge er de største problemområdene ikke predasjon på husdyr, 10 På besøk: Yoshikazu Sato tilbringer sommeren ved UMB. Foto: Cathrine Glosli men i forhold til jordbruk. Bjørner spiser mais, sukkerroer og ris for å nevne noe, i tillegg til å bli ansett som en forstyrrelse. Jeg er kommet hit for å lære fra det skandinaviske bjørneprosjektet. I Skandinavia har bjørnepopulasjonen blitt kraftig redusert, for så å øke igjen. Den japanske brunbjørnen har ikke vært igjennom en slik flaskehals. Men habitatet er redusert, og dagens populasjon er mer fragmentert enn hva den var for 100 år siden, sier Yoshikazu, assisterende professor ved Nihon University. Yoshikazu tok sin bachelorgrad ved Hokkaido University, og sin mastergrad ved universitetet i Tokyo. Sistnevnte fokuserte på Hokkaidobjørnens diett. Doktorgraden hans fra 2002, også ved universitetet i Tokyo, hadde tittelen An ecological study on human-bear conflicts in Urahoro. Fram til august i år skal Yoshikazu være ved UMB for å lære. Hans forskningsfelt er brunbjørn (Ursus arctos yesoensis) på Japans nordligste øy, Hokkaido. Han fokuserer blant annet på konflikter mellom mennesker og bjørn, og japansk viltforvaltning. Hokkaido har en bjørnepopulasjon på cirka 3000 individer. For bjørnene der er tømmerhogst et stort problem. De naturlige skogene erstattes med plantasjer, noe som reduserer kvaliteten på bjørnens habitat. De siste årene har også jaktpresset på bjørn gått ned, noe som har økt konfliktnivået da avskytingen har blitt redusert. I tillegg til bjørner, er hjort og

11 umb nytt - nr Det Skandinaviske bjørneprosjektet Prosjektet startet opp i Sverige i 1984 i Sarek nasjonalpark. Det har siden blitt utvidet flere ganger, og omfatter nå to store studieområder i Sverige, samt Hedmark fylke i Norge. Så langt har over 600 bjørner blitt bedøvet, og over 400 individer blitt radiomerket. Prosjektet har hittil kommet med ca 350 publikasjoner, hvorav over 100 er artikler i vitenskapelige journaler. Det Skandinaviske Bjørneprosjektet har som ambisjon og målsetting å: Dokumentere brunbjørnens grunnleggende biologi Bidra med kunnskap og rådgivning til myndighetene i deres forvaltning av brunbjørn Formidle informasjon og kunnskap om brunbjørnen til myndigheter og allmennheten For mer informasjon: Den er ikke farlig: Japanske barn opplever nærkontakt med bjørn i en dyrehage. Foto: Zemlinki hønsefugl populære arter i Japan, men japanske jakttradisjoner er i ferd med å forsvinne: Gjennomsnittsalderen på en japansk jeger er nærmere 60 år. Jakt er ikke attraktivt for unge japanere. Det blir ansett som gammeldags, forklarer Yoshikazu. Behov for forskning På Hokkaido bygger forvaltningen lite på vitenskapelige resultater. Det er begrensede ressurser tilgjengelig og stort behov for en helhetlig forvaltningsplan. Viltforvaltningen tar bare ut problemdyr uten noen tegn på at det gir langsiktige effekter. For et par år siden ble 5000 bjørner tatt ut over hele Japan i et forsøk på å redusere konfliktnivået, forteller Yoshikazu. For tiden jobber han med sitt eget prosjekt i Urahoro, som bygger videre på doktorgradsavhandlingen hans. Vi har ikke nok data på bjørneøkologi til å peke på årsakene til økningen i konfliktnivået. Jeg ønsker å organisere et større overvåkningsprosjekt for å komme til bunns i dette, i likhet med Skandinaviske bjørneprosjektet, sier Yoshikazu. Nihon University Japans største universitet Budsjett: USD 14 fakulteter, 83 departementer, 32 forskningsinstitutter Bedriver forskning og undervisning innenfor et meget bredt spekter av temaer Cirka ansatte Cirka studenter Antall disputaser per år: cirka

12 Universitetet for miljø- og biovitenskap samfunn Redd for demokrati Hvite farmere representerer bare en liten del av konflikten i Zimbabwe. Et røykteppe som Mugabe bruker for å skjule hva det egentlig handler om: Å beholde makten. Det sier Bill Derman, professor ved Noragric. Av Siri Lehne Nilsen Mugabes motstandere særlig landarbeiderne mistet bolig, levebrød og stemmeretten. Tilhengere fikk overta «hvite» gårder. Nei, dette handlet ikke først og fremst om rettferdig fordeling mellom svarte og hvite, sier Derman. Han har forsket på Zimbabwe i snart 25 år, de siste fem ved universitetet i Ås. I arbeidene sine har han blant annet vært opptatt av å påvise at det ikke bare er hvite farmere som har fått lide under regimet til president Robert Mugabe og Zimbabwe African National Union (ZANU-PF), senest i boka «Land, Identity and Violence in Zimbabwe». Tvert imot regimet terroriserer både svarte og hvite. Skillet går mellom tilhengere og motstandere av Mugabe. offensiv landreform Urettferdig fordeling av jorda har preget Zimbabwe i årtier; de beste jordbruksområdene har vært eid av hvite, mens svarte har blitt tvunget over på dårligere områder. Problemet har en historie som strekker seg tilbake til den britiske koloniseringen av landet. I 1980 kom Robert Mugabe og hans parti ZANU (Zimbabwe African National Union) til makten, og startet arbeidet med å overføre «hvitt» land til de svarte. Områdene ble solgt til markedspris, og handelen var frivillig for begge parter. Det var først på slutten av 90-tallet at regjeringen ble veldig opptatt av å få til en offensiv landreform, veldig raskt. Derman mener hensikten med dette var å beholde makten: På dette tidspunktet i begynte ønsket om demokrati for alvor å blomstre. Et nytt politisk parti, Movement for Democratic Change (MDC), ble dannet, lokalsamfunn og menneskerettsgrupper var aktive, og kravet om reformer ble sterkere. Dette utgjorde en trussel for Mugabe og ZANU-PF, og en voldelig prosess ble satt i gang under dekke av rettferdighet for de svarte. Blodig: En Tsvangiraitilhenger i Zimbabwe etter å ha blitt angrepet av mugabetilhengere ved et lovlig politisk møte i 2007 Foto: Sokwanele 12

13 umb nytt - nr Skryter: Noragric er det beste stedet jeg har jobbet. Miljøet er preget av respekt og støtte, sier Bill Derman. Foto: Håkon Sparre Bill Derman Professor ved Noragric (Department of International Environment and Development Studies), UMB. Medforfatter av bl.a. Land, Identity and Violence in Zimbabwe (2007) og Citizenship and Identity: Conflicts over Land and Water in Contemporary Africa (2007) mugabes trussel Hvite farmere ble fordrevet. Det ble også landarbeiderne. De fleste av dem var svarte, men mange av dem støttet opposisjonen. Dessuten var de mange: Landarbeiderne utgjorde mer enn 20 prosent av arbeidsstyrken. Dermed ble de en trussel for Mugabes muligheter til å vinne det neste valget. Mange av landarbeiderne var fremmedarbeidere, og stemmerett var knyttet til arbeidskontrakten. Det var derfor effektivt for ZANU-PF å ta fra dem jobben. Derman påpeker også at det i liten grad var objektive kriterier som lå til grunn for fordelingen av «hvite» gårder. Mange av de beste gårdene ble gitt til generaler, ledere i partiet, forretningsfolk og regjeringsmedlemmer. Ofte uten kompensasjon. Mislykket reform I dag er mer enn 95 prosent av de hvite farmerne fordrevet fra sine landområder. Men reformen har vært mislykket. Den har fordrevet flere personer enn den har gitt landområder til. Dessuten: I dag preges Zimbabwe av alvorlig sult, tørke, underernæring og redusert levealder. Utdanningssystemet har kollapset, sykehusene mangler leger og utstyr og landet er total avhengighet av matvarehjelp fra de samme som Mugabe sier ødelegger regjeringen. I 2009 ble en samlingsregjering dannet. Mugabe er president, mens opposisjonsleder Morgan Tsvangerai (MDC) er statsminister. Men situasjonen er fremdeles ustabil, og løftene om forbedringer er foreløpig ikke satt ut i livet. Optimistisk På tross av år med undertrykking og kriser er Derman optimistisk på vegne av utviklingen i Zimbabwe. Mange talentfulle mennesker jobber for forandring, og tusener er villige til å risikere livet for en bedre framtid. Mugabe kommer ikke til å vinne det neste valget, mener Derman. Når det kommer en ny og bedre regjering i Zimbabwe, er det viktig at land som Norge står klar til å bidra. Det trengs utvilsomt hjelp utenfra for å få landet på fote igjen, sier han. Det beste stedet jeg har jobbet Bill Derman blir pensjonist denne sommeren, og kan se tilbake på en lang akademikerkarriere ved universiteter i Norge, USA og flere afrikanske land. Noragric er utvilsomt det beste stedet jeg har vært. Miljøet preges av støtte og respekt. Du blir ikke avskrevet om du representerer et annet fagfelt eller en annen mening. Tvert imot sier folk; «Interessant! La oss diskutere det!» Det er slik et akademisk miljø burde være! På tross av pensjoniststatus, blir ikke forandringene særlig store. Jeg går av i juni. Men jeg har jo fremdeles mine forskningsprosjekter og vil fortsette å undervise til høsten også. 13

14 Universitetet for miljø- og biovitenskap kronikk Økologisk jordbruk en dårlig miljøløsning Det er fullt mulig å produsere nok mat og samtidig ta vare på naturressursgrunnlaget, men da kan vi ikke akseptere restriksjonene i det økologiske jordbruket. Av Agroøkolog Jens B. Aune, Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstuder (Noragric) Helt siden menneskeheten begynte å rydde nytt land for oppdyrking har landbruket påvirket miljøet. Denne miljøvirkning har økt i takt med befolkningsveksten, oppdyrking, vanning og bruk av mineralgjødsel og plantevernmidler. Sentrale miljøutfordringer innen landbrukssektoren er i dag klimagasser, arealbruk, utslipp av plantenæringsstoffer til miljøet og bruk av plantevernmidler. Ufrie bønder Det er ulike syn på hva som er et miljøvennlig jordbruk. Mange forstår miljøvennlig landbruk som et økologisk landbruk. Statlig finansierte kampanjer bidrar også til å forsterke dette synet. Økologisk jordbruk er en ideologisk basert jordbruksform med et klart definert regelverk hvor verken mineralgjødsel eller plantevernmidler tillates brukt. Problemet er at det er dette regelverket som bestemmer hva som er miljøvennlig, ikke hva som er dagens kunnskapsnivå om miljøvennlig jordbruk. Bonden står altså ikke fritt til å 14 velge de mest miljøvennlige løsningene dersom det økologiske regelverket skal følges. Ett eksempel er bruk av høstpløying og brakklegging som brukes for å redusere ugrasmengden. Dette gir stor jorderosjon og utslipp av plantenæringsstoffer til vassdrag. En økt satsing på økologisk jordbruk vil føre til høyere matvarepriser og økende knapphet på mat i global målestokk. Verdens befolkning er beregnet å vokse fra 6,5 milliarder i dag til cirka ni milliarder innen år På grunn av befolkningsvekst og endrede matvaner har FNs organisasjon for landbruk og mat (FAO) beregnet at verdens jordbruksproduksjon må øke med 50 prosent innen år Økologisk jordbruk har ikke et godt svar på hvordan verdens jordbruksproduksjon kan økes. Offisiell statistikk fra Sverge og Danmark viser derimot at jordbruksproduksjonen går ned med 25 til 50 prosent ved en overgang til økologisk jordbruk. En studie fra Canada viser at uten bruk av mineralgjødsel vil det kun være mat til under tre milliarder mennesker. Et annet problem er vannressursforvaltningen i økologisk jordbruk. Vann er allerede en knapphetsfaktor i enkelte områder i verden og vannforbruket øker i sektorer utenfor jordbruket. Forbedrete vanningsteknikker er viktige, men dersom tilgangen til plantenæringsstoffer er lav, som i økologisk jordbruk, vil jordbruksproduksjonen per liter vann bli lav. Global utvikling Utslipp av klimagasser er en miljøutfordring som landbruket vil bli tvunget til å ta mer alvorlig i framtida. Den største klimaeffekt av jordbruksproduksjon er avskoging som følge av oppdyrking. Problemet med økologisk landbruk er at det for arealkrevende. En lav produksjon, som i økologisk jordbruk, vil føre til økt press på verdens skogareal. For India er det blitt beregnet at dersom det ikke hadde blitt introdusert bruk av mineralgjødsel og nye hvetesorter (den grønne revolusjon) på 1960 og -70 tallet hadde indere måtte bruke det dobbelte av dagens

15 umb nytt - nr jordbruksareal for å produsere nok mat. Økt oppdyrking øker også jorderosjonen fordi den beste jorda allerede er oppdyrket. Dyrkning i marginale områder gir ofte stor jorderosjon. Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren vil være avhengig av om de beregnes per kilo produsert mat eller per arealenhet. Per arealenhet kan økologsk produksjon være bedre enn konvensjonelt jordbruk, men per kilo produsert mat er det liten forskjell mellom konvensjonell og økologisk dyrking. Den globale urbaniseringen gjør at den geografiske avstanden mellom produsent og konsument av mat øker. Dette gjør at det blir enda vanskeligere og mer kostbart enn tidligere å resirkulere plantenæringsstoffer fra kloakk og matavfall. Denne globale utviklingen gjør økologisk jordbruk enda mer vanskelig. Kloakksystemer basert på vannklosett er en del av dette problemet, og det vil bli viktig å utvikle nye kloakkløsninger for at mer av plantenæringsstoffene kan resirkuleres. Særlig er dette viktig for fosfor, fordi det kan bli knapphet på dette i framtida. «En økt satsing på økologisk jordbruk vil føre til høyere matvarepriser og økende knapphet på mat.» Nødvendig økologisering Framtidas jordbruk må økologiseres, men en slik økologisering kan ikke begrenses til prinsippene i økologisk jordbruk. En annen utviklingsvei for jordbruket er å satse på det som internasjonal går under betegnelsen «conservation agriculture». Denne jordbruksformen er karakterisert ved redusert eller ingen jordarbeiding, permanent jorddekke (såkalt «mulching») og veksling mellom ulike jordbrukskulturer. Denne formen for jordbruk er særlig utbredt i Sør- Amerika og USA. Arealet under «conservation agriculture». er i global målestokk tre ganger så stort som arealet under økologisk jordbruk. Denne formen for jordbruk har særlig hatt en sterk vekst de siste 20 årene. I motsetning til økologisk jordbruk, tillates bruk av minergjødsel og plantevernmidler. Mineralgjødsel tilfører imidlertid bare stoffer som finnes naturlig i kretsløpene og erstatter tapet av plantenæringsstoffer gjennom at produksjonen høstes og selges til konsumenter i byen. «Conservation agriculture» etterlikner på mange måter et naturlig økosystem hvor jorda i minst mulig grad blir forstyrret. Fordelen med denne typen jordbruk er like høye avlinger som i konvensjonelt jordbruk, minimal jorderosjon, karbonbinding i jord, små tap av plantenæringsstoffer og lave energikostnader. I motsetning til økologisk jordbruk, er denne jordbruksformen ikke på samme måte som økologisk jordbruk avhengig av store subsidier for å overleve. Det er i praksis svært vanskelig å bruke prinsippene for «conservation agriculture» i et økologisk jordbruk. Dette fordi avlingene vil bli for lave slik at ikke Foto: Betrand Monney nok organisk materiale kan tilbakeføres til jorda som jorddekningsmateriale og fordi ugrasproblemene vil bli for store dersom ikke ugrasmidler kan brukes. Kunnskapsbasert jordbruk Det er fullt mulig å produsere nok mat og samtidig ta vare på naturressursgrunnlaget. For at dette skal lykkes må vi imidlertid ikke belaste jordbruket med de restriksjonene som ligger i økologisk jordbruk. Vi må istedet utvikle et kunnskapsbasert jordbruk som i størst mulig grad søker å forene både produksjons- og miljøhensyn. 15

16 Universitetet for miljø- og biovitenskap studier Fra stall til auditorium Nå har hesten fått sin universitetsutdannelse. Arbeidshesten ble utkonkurrert, men kom sterkt tilbake og er til og med blitt helsearbeider. En sterkt voksende hestenæring trenger mer kompetanse til å veilede brukerne. Av Trond Solem Siden år 2000 har antallet hester i Norge økt fra anslagvis til , mens verdiskapningen i hestenæringen nesten har fordoblet seg til 3,1 milliarder kroner. I tråd med hestens renessanse lanserer Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fra høsten av den første norske universitetsutdannelsen i hestefag en treårig bachelorgrad. Og interessen er stor: 50 personer har søkt om opptak når bachelorprogrammet starter denne høsten. I vekst Hesteinteressen er i sterk vekst både i Norge og Europa. Noen velger til og med hest i stedet for hund. Derfor bør vi utdanne folk til å veilede brukerne, sier stipendiat Hilde Hauge ved UMB på Ås. Den nye utdannelsen skjer i samarbeid med Norsk Hestesenter (NHS) på Starum, som blant annet utdanner ridelærere og travtrenere. Vi har samarbeidet med UMB lenge, og når de ville opprette en bachelorgrad som også har en praktisk vinkling, ville vi gjerne være med på det, sier rektor Arne Amlien ved NHS. 16 «Hesten lyver ikke og merker på deg om du har en dårlig dag. Du lærer å være tydelig og ærlig i kommunikasjonen» Lisa Linn Lorentzen Krever klar tale Selv om hesten først nå får en egen utdannelse, er selvfølgelig ikke studier av hest noe nytt. Lisa Linn Lorentzen skriver masteroppgave om hvordan hester takler uerfarne ryttere. Men hva er så spesielt med hester? Du lærer mye om deg selv ved å omgås hest. Hesten lyver ikke og merker på deg om du har en dårlig dag. Du lærer å være tydelig og ærlig i kommunikasjonen med en hest, sier Lorentzen. Det er også fascinerende å kunne kommunisere med og mestre et så stort dyr, sier hun. Kunnskapsløft Hauge tror det nye bachelorstudiet vil løfte kunnskapen om hesters adferd generelt og gi en tiltrengt basiskunnskap innen alle aspekter ved hestehold. Det er viktig å ha kunnskap til å kunne vurdere helheten i hesteholdet. Alt henger sammen, og det hjelper ikke med topp avstamning hvis hesten får atferdsproblemer av oppstallingen. Det samme gjelder forholdet mellom fôring og trening, poengterer hun. Studiet vil ta for seg alle aspekter ved godt hestehold, og legge vekt på å omsette kunnskapen i praksis. Helse i hestekrefter For den uteksaminerte studenten venter en hestenæring i omstilling og vekst. Det er ikke bare rideskoler og hestesentre som trenger flere fagpersoner. Hesten har også

17 umb nytt - nr Firbent støttekontakt: forksning viser at kontakt med dyr er positivt for fysisk og psykisk syke. Student Lisa Linn Lorentzen skriver masteroppgave om hester. Foto: Bente Geving fått mer og mer tiltro som helsearbeider og støttekontakt. Det er etter hvert en kjent sak og dokumentert gjennom forskning at kontakt med dyr er positivt for fysisk og psykisk syke. «Terapiridning» er heller ikke noe nytt. Nå kommer også anerkjennelsen for at hesten kan gi forebyggende helse for friske mennesker, for eksempel gjennom å stimulere mestringsfølelse, sier Hilde Hauge. Forskning på hest ved UMB: UMB har i dag doktorgrader om hesten innen hvert av hovedfagfeltene til Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap; etologi, avl og ernæring. Det forskes på hvordan foring påvirker fysisk prestasjon, avl av ridehest og hestens effekt på ungdoms mestringsfølelse. Det blir hvert år uteksaminert flere masterstudenter som skriver masteroppgaven innen hestefaget. Eksempler på tema for oppgavene er avl og bevaring av norske hesteraser, ungdoms opplevelse av kontakt med hest, sosiale interaksjoner og hestens atferd samt ernæring og beregning av næringsbehov. Norsk Hestesenter (NHS): NHS driver yrkesfagutdanning på hest, med utdanningstilbud godkjent av NOKUT (Organet for kvalitet på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge). NHS merker økt interesse fra elever for videre utdanningstilbud innen hestefaget. Det er også interesse fra andre høgskoler om samarbeid på utdanningssiden. Tall om hest Anslag om antall hester i Norge: 1945: : : Fordeling: Travhester /Sportshester /Ponnier 8200/ Særnorske raser Det finnes cirka 50 ulike hesteraser i Norge Bruksområder: Trav/galopp, ryttersport, kjøring, turisme, hest i helsesammenheng, jordog skogbruk. For hver tiende hest skapes ett årsverk, altså skaper norske hester cirka 6000 årsverk i dag. (Kilde: Norsk Hestesenter) 17

18 Universitetet for miljø- og biovitenskap mat miljø Køyrer bil for miljøet Med inspirasjon frå djevelrokker og grashopper, og med særs lite drivstoff, stilte ein gjeng UMB-studentar med eigenprodusert miljøbil i Shells Eco- Marathon i Tyskland. Av Knut J. Meland For dei uinnvidde er utfordringa i Shells Eco-marathon å designe, byggje og køyre det mest drivstoffeffektive køyretyet. Målet er ikkje å setje fartsrekordar eller å vere den fyrste over målstreken, men heller å bruke så lite drivstoff som mogeleg over ein gitt distanse. I Europa gjekk løpet for fyrste gong i Frankrike i Vinnaren den gongen køyrde 680 kilometer på ein liter bensin, mens den sveitsiske vinnaren i 2005 kom heile 3836 kilometer på lik mengd energi. Det tilsvarar meir enn strekninga Oslo-Tromsø tur/retur. Lista lå med andre ord høgt, men det hindra ikkje ein gjeng ingeniørstudentar frå Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) i å melde seg på den krevjande konkurransen. Kløtsjen røyk Diverre fekk Ecotwin-teamet marginane mot seg og fullførte aldri løpet. Laget sleit med ei rekke problem og måtte blant anna bytte motor heilt på tampen. Konkurransedagane var dessutan prega av regnvêr, og det vart ikkje høve til å Egenproduserte felger: Lars Norberg og Jannicke H. Asakskogen sjekker dekkene. Foto: Håkon Sparre 18

19 umb nytt - nr

20 Universitetet for miljø- og biovitenskap Ecotwin-laget av elleve studentar frå tre ulike studieretningar. Dette er verkeleg teori sett ut i praksis. Vi har lært utrolig mykje, særleg reint ingeniørmessig, og kva det vil seie å starte bedriftsprosjek på eigenhand. Vi har også sett behovet for betra undervisning, for eksempel kunne vi nytt godt av eit komposittkurs (materiallære, journ.anm.) og det har vi spelt inn overfor instituttet, seier marknadsføringsansvarleg Åsmund Møll Frengstad, tredjeårsstudent på Maskin, energi og produktutvikling ved IMT. Nest siste puss: Alt må skinne før avreise til Tyskland Foto: Håkon Sparre prøvekøyre noko særleg før løpet sto. Til sist var det kløtsjen som ikkje ville virke, og dermed var eventyret ute for Ecotwin for denne gong. Ecotwin-gjengen er godt nøgde til tross: Vi er det fyrste norske laget som har prestert å overhovude få i gong bilen i debutåret, og vi er stolte over det vi har fått til. Neste år stiller vi igjen, seier økonomiansvarleg Janicke H. Asakskogen i Ecotwin. Samansett og samansveisa Det som begynte som eit stadig tilbakevendande samtaletema over matboksane i kantina, enda i februar 2009 opp i ei forpliktande storsatsing: Ecotwin. Etter som prosjektet skreid fram, har flinke folk hekta seg på, og i dag består Lik ein kantklippar Doningen Ecotwin er ein såkalla parallellhybrid som bruker både elektrisk energi og biodrivstoff. Vi har utvikla vårt eige hybridsystem som gjer at vi heile tida står fri til å velje den mest effektive måten å overføre energi frå dei ulike energilagera og ut til hjula på, seier Frengstad. Sjølve forbrenningsmotoren er tilsvarande den ein kan finne i ein ordinær kantklippar. Dei sparsame 25 kubikkane er nok til å drive bilen framover, for motoren driv berre eit hjul av gongen. I tillegg til direkte kopling mot hjula, er motoren også kopla til ein generator som gjer at lasten på motoren heile tida blir tilpassa det som gir optimal effektivitet. Elektrisiteten som generatoren produserer, blir lagra i ein superkondensator (eit alternativ til batteri, som er forbode av Shell), og kan nyttast av elektromotoren når det trengst. Det er særleg i samband med akselerasjon at vi bruker elektromotoren. Den er meir effektivt enn forbrenningsmotoren sidan den er mindre avhengig av korrekt turtal for å få god effektivitet, forklarer teknikar Lars Norberg, som er tredjeårsstudent på Maskin og energi ved IMT. Ingen leik Forbrenningsmotoren har vorte testa i UMB sitt motorlaboratorium for å Fra tegnebrettet til modell: Via plugg og til form og støp, er det en lang vei. Foto: Henrik F. Holmberg / ECOTWIN 20

21 umb nytt - nr

22 Universitetet for miljø- og biovitenskap «Ser det bra ut reint matematisk, kan du vere sikker på at resultatet blir bra også.» Designansvarleg Erik Olsvik finne den perfekte køyreteknikken. Dei ulike motordelane har gått gjennom ein stadig optimalisering, det er jobba fram eit system som hentar ut høykvalitetsenergi frå varmen motoren lagar. Vi leikar ikkje ingeniørar, seier designansvarleg Erik Olsvik tørt. Olsvik er fjerdeårsstudent ved Maskin, prosess- og produktutvikling ved IMT. Hovudoppgåva hans i Ecotwinlaget er designutvikling. Han kan fortelje om lange og utmattande, men givande prosessar. Enkelt sagd begynner det heile med tallause timar ved teiknebordet og dreiebenken for å få ferdig ein leiremodell. Så Erik Olsvik Foto: Knut J. Meland blir det heile skanna for å få til ein tredimensjonal modell som endeleg kan realiserast i form av ein minst like tidkrevjande produksjonsprosess. Så sinnssjukt som mogeleg Vi vil gjere noko som er så sinnssjukt som mogeleg innanfor dei rammene Shell I Mål: Den personlige seieren var sikret, tross teknisk kluss og brutt løp. Foto: Christian Clausen / ØB 22

23 umb nytt - nr Bilen vurderers av juryen og blir analysert på kryss og t vers Foto: Henrik F. Holmberg / ECOTWIN pålegg oss. Ser det bra ut reint matematisk, kan du vere sikker på at resultatet blir bra også, seier Olsvik. Dei fyrste designskissene henta inspirasjon frå grashopper og djevelrokker: skapningar som bruker svært liten energi i dei stadige fluktmanøvrane sine. Designen er prega av strømningslinjer og sporty utsjånad samtidig som det ivaretek funksjonaliteten til ein bil i urbant miljø, seier Olsvik. Du skal ikkje verte overraska dersom bilen vert masseprodusert og hamner på norske vegar som ein mopedbil til slutt. Ecotwin sine konkurrentar frå Luleå har allereie fått bilen sin godkjent av det svenske biltilsynet. Satsar igjen Ecotwin-teamet består av 3. og 5.-klassingar. Minst to av desse er ferdige ved UMB når sumaren kjem, og må erstattast. For sjølv om det ikkje er endelig vedteke på instituttnivå, ynskjer Ecotwin-teamet å stille til neste års løp også. NTNU deltok med den same bilen dei hadde i fjor. Det er eit fortrinn sidan dei kan konsentrere på å forbetre detaljane framfør å byggje ein helt ny bil. No er bilen vår ferdig, og sjølv om vi må seie oss særs godt nøgde, er det nok rom for forbetringar som neste team må ta seg av, seier Frengstad. Årets team består utelukkande av IMT-studentar, men neste år håper Ecotwin-teamet å rekruttere frå andre institutt ved UMB. Det kunne vore hensiktsmessig å ha med ein kjemistudent med erfaring innan organisk kjemi til bruk som drivstoff, og sjølv skulle eg gjerne vorte avløyst av en økonomistudent, seier Frengstad, som vedgår at jobben som marknadsansvarleg har vore tøff. 23

24 Universitetet for miljø- og biovitenskap Forsking med sting UMB-forskar Florian Wolschin og resten av forskargruppa «The Nasonia Genome Working Group» haustar internasjonal merksemd for arbeidet sitt på snylteveps. Av Knut J. Meland og Siri E. Skotland Parasittiske veps, såkalla snylteveps, angrip og drep pestspreiande insekt. Hoene legg nemleg egga sine i flugepupper, som dermed vert næringa for avkommet til snyltevepsane. Mange av desse vepsane er mindre enn eit knappenålshovud, så folk legg ikkje merkje til dei eller kjenner til den viktige rolla deira for å hindre sjukdomsspreiing. Av medisinsk verdi Forskar Florian Wolschin ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitskap (IKBM) er ein av dei mange bidragsytarane i forskargruppa «The Nasonia Genome Working Group» som har lagt snyltevepsen under lupa. I ein studie har gruppa sekvensert genomane til tre parasittiske Nasoniaarter, og forskinga har avslørt ei rekkje spanande funn som kan vere nyttige innafor skadedyrnedkjemping og medisin, og som kan auke forståinga vår innafor så vel genetikk som evolusjon. Identifisering av protein Snyltevepsen har ein merkverdig fordel når det kjem til utvikling: diapause. Det er ei form for dvale larvane går inn i dersom forholda dei lever under ikkje er optimale. Under diapause stoppar utviklinga opp, men når forholda betrast vert diapausen avbroten, og utviklinga held fram, forklarer Wolschin. Hans bidrag til forskinga har bestått av identifisering av protein som vert uttrykt under utvikling, noko som har hjelpt til å stadfeste kva gen som er involverte. For å auke talet identifiserte protein har Wolschin nytta prøvar både frå larvar med normal utvikling og larvar i diapause. Nyttige parasittar Studien vart publisert i tidsskriftet Science 15. januar 2010, under tittelen: «Functional and Evolutionary Insights from the Genomes of Three Parasitoid Nasonia Species». Forskargruppa vert leidd av John H. Werren og Stephen Richards og har veps som forskingsfelt, nærmare bestemt dei parasittiske Nasonia-artane. Det finst over artar av desse fantastiske skapningane og vi skulder dei ein heil del. Dersom det ikkje var for dei parasittiske vepsane, og andre naturlege fiendar, hadde vi stått til knea i sjukdomsspreiande insekt, seier Werren. Florian Wolschin arbeider som forskar tilknytt Gro Amdams forskingsgruppe ved IKBM. Amdam sitt arbeid om bier vart også nyleg omtalt i Science. I AKSJON: Ei Nasonia-hoveps stikk eggleggjarsrøyret inn i enn vertspuppe, som her er frå ei floge. Foto: Michael Clark / velvillig utlånt fra Werren Laboratory. Foto: Brenda Rascón 24

25 umb nytt - nr Verdas sjømatforsyning i fare Mattryggleika til fleire milliardar menneske er trua som følgje av at fisket i mange utviklingsland ber preg av manglande kontroll og infrastruktur. UMB-professor Atle Guttormsen bidreg til å klargjere problematikken gjennom ein nyleg publisert artikkel i tidsskriftet Science. Av Knut J. Meland Auka stønad frå rike industriland, spesifikt øyremerkt for å etablere ein berekraftig infrastruktur for fisket i fattige utviklingsland, kan spele ei vesentleg rolle når det kjem til å betre mattryggleiken for milliardar av menneske. Det var blant bodskapa i ein artikkel som stod å lese i det prestisjetunge forskingstidsskriftet Science fredag 12. februar Artikkelen er førd i pennen av eit internasjonalt nettverk av 20 leiande økonomar, havforskarar og økologar, blant dei økonomiprofessor Atle G. Guttormsen ved Institutt for økonomi og ressursforvalting (IØR). Prisen avgjer Guttormsen og medforfattarane tek føre seg den tette koplinga haustinga av sjømat har til økosystema og korleis fiskeria og akvakulturen sin avhengigheit av skøyre fellesressursar utgjer ein konstant trussel. Store massar fisk blir importerte frå utviklingsland som ikkje er i stand til å behandle ressursane sine på ein berekraftig måte. Prisen på sjømat bør derfor reflektere kostnaden av å vedlikehalde økosystemet i dei landa der fangsten eller innhaustinga skjer, seier Guttormsen. Ofte oversett Sjømat er ein viktig, men ofte oversett komponent når det kjem til mattryggleik i eit globalt perspektiv, seier Guttormsen og viser til at sjømat er den mest omsette matvaregruppa i verda og ei svært viktig kjelde til protein for nærare tre milliardar menneske. Samtidig bidreg fiske til levebrødet for over 560 millionar menneske. Han trur mange utviklingsland kunne tent meir på å eksportere større delar av fiskeproduksjonen framfor å konsumere han innanlands. KLÅR MELDING UT: Økonomiprofessor Atle Guttormsen vil stogge den uheldighe utviklinga i fiskeindustrien. Foto: Scanpix / Kyrre Lien UiS-professor bidreg Den fulle og heile artikkelen er tilgjengeleg gjennom Sciences heimesider. Her kan du lese meir om dei samansette faktorane innan miljø, politikk og økonomi som truar det globale sjømattilfanget og mattryggleiken for milliardar av menneske. Professor Frank Asche ved Universitetet i Stavanger (UIS) er også blant medforfattarane. Dei resterande 18 er tilknytte: National Center for Ecological Analysis and Synthesis, University of Rhode Island, University of California-Santa Barbara, Hawaii Institute of Marine Biology, University of Georgia, University of Arizona, Stanford University, World Wildlife Fund, Southwest Fisheries Science Center, Memorial University and Dalhousie University, Canada, Whole Foods Market og Comunidad y. Biodiversidad A.C., Mexico. 25

26 Universitetet for miljø- og biovitenskap miljø Miljøvernledere med ballast fra UMB Disse to påvirker din og min hverdag gjennom sine nøkkelposisjoner i norsk miljøbevegelse. Begge er utdannet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Av Knut Jul Meland Truls Gullowsen border skip med giftig avfall. Foto: Greenpeace 26

Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer 1-2010

Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer 1-2010 1859: Undervisningen starter ved Den høiere Landbrugsskole i Aas, den første høyere utdanningsinstitusjonen som det norske Stortinget selv oppretter. Naturvitenskapen skal ut til folket. 1897: Vitenskapelig

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter De store linjer Den Høiere Landbrugsskole på Ås fra 1859 Norges

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU Kunnskap for livet Visjonen for NMBU 1 Milepæler 2013 - Forberdelser til opprettelsen av NMBU Revidert nasjonalbudsjett 1. januar 2014 - NMBU opprettes med to campuser Våren 2019 - Samlokalisering på Campus

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.12.2014 REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2 Nynorsk/Bokmål 1.2009 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET

NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NUMMER 3, 11. FEBRUAR 2011 INNHOLD 2 INFORMASJON 3 LEDER VED HANS FREDRIK HOEN OG YNGVILD WASTESON 5 FELLESSTYRETS HØRINGSMØTE MED ANSATTE OG STUDENTER 6 PROGRAM FOR 1.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Velkommen til Åpen dag ved NMBU 8. mars 2016 Campus Ås

Velkommen til Åpen dag ved NMBU 8. mars 2016 Campus Ås Velkommen til Åpen dag ved NMBU 8. mars 2016 Campus Ås Åpen dag på NMBU Campus Ås kl. 9:30 Sted: Bioteknologibygningen, Arabidopsis Velkommen til NMBU, ved rektor Mari Sundli Tveit. Generell info om studiemuligheter,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon. Faktablad for Framstegspartiet Fylt ut av Sivert Dette partiet får vanlegvis ca. 14-15 % av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [x] liberalisme bruke

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer