Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunedelplan med handlingsdel Vedtatt av Sørum kommunestyre dd. måned åååå i sak nr.../.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunedelplan 2011 2022 med handlingsdel 2011-2014. Vedtatt av Sørum kommunestyre dd. måned åååå i sak nr.../."

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunedelplan med handlingsdel Vedtatt av Sørum kommunestyre dd. måned åååå i sak nr.../. 1

2 Vedtaks og endringsprotokoll: Sørum kommunestyre 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan? 1.1 Innledning Kommunens arbeid med planen. Organisering av planarbeidet, informasjon og medvirkning Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Rusmiddelsituasjonen i kommunen Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1. Nasjonale mål og strategier Kommunens mål og strategier Forebyggende tiltak 4.1 Tiltak for å regulere tilgjengelighet og etterspørsel av alkohol Tidlig intervensjon Byggende tryggende tiltak Forebyggende tiltak overfor risikoutsattegrupper Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Oppsummering av målsettinger og tiltak Skjenkebevillinger og kontroller (alkoholpolitiske retningslinjer - se vedlegg) Gjennomføring og oppfølgning av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen Nyttige kilder og hjelpemidler 19 3

4 1 Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan? 1.1 Innledning Etter alkoholloven 1-7d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng og sosial og helsedirektoratet anbefaler derfor kommunene å utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske handlingsplanen inngår. Under behandlingen av handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune , den , vedtok kommunestyret nytt fokusområde for helse- og sosialseksjonen: Samtidig med oppfølging av rusmisbrukere lages det en konkret handlingsplan mot rusmisbruk. Bevillingspolitikken skal fungere som et styringsinstrument for folkevalgte organer og administrasjonen. Bevillingspolitikken skal også gi rammebetingelsene for næringen. Derfor legges Alkoholpolitikken i Sørum ved denne planen. Vedlegget som omhandler alkoholpolitikken vil etter at de er vedtatt brukes som et selvstendig gjeldende dokument overfor aktuelle samarbeidspartnere som til eksempel næringsliv og bevillingsinnehavere. Planen vil inngå i kommunens planverk som kommunedelplan (12 år). Tiltaksdel rulleres årlig og innarbeides i kommunens fireårige handlingsprogram med økonomiplan. Planen bygger i hovedsak på sentrale føringer for kommunale rusplaner, med lokalt tilpassende tiltak. I tråd med Sørum kommunes visjon, Den gode kommune, skal det jobbes for at Kommunen skal være fri for narkotika og barn og unge skal ikke bruke tobakk, alkohol eller narkotika i sin oppvekst. Målet med en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan, er å angi retning og prioritering for kommunens ressursinnsats for å nærme seg dette. 1.2 Kommunens arbeid med planen. Organisering av planarbeidet, informasjon og medvirkning. Medvirkning og informasjon: Offentligheten, berørte parter og myndigheter er orientert og oppfordret til å komme med innspill i forbindelse med oppstart av arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan og høringer. Innspillene følger saken. Sørum kommune utarbeider i 2010 en forebyggende plan. Dette er også en tverrfaglig fagplan. Rusmiddelpolitisk handlingsplan må sees i sammenheng med denne, og for oversikt, status og satsingsområder over det forebyggende arbeidet vises det til denne planen. Arbeidet med planen har vært prosjektorganisert med Forebyggende Forum (FFF) som styringsgruppe. SLT 1 koordinator, har ledet ulike arbeidsgrupper, innhentet innspill fra aktuelle høringsinstanser og gjennomført situasjonskartlegginger i forhold til kommunale aktører, NAV og politiet. I utarbeidelsen av planen har det vært et nært samarbeid med Kompetansesenteret for rus region Øst (KORUS). Planprogram har vært på høring i 6 uker. 4. mars behandlet Sosial og omsorgsutvalget planforslaget og vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Sluttbehandling av planen er i juni Avgrensing: Handlingsdelen av denne planen omhandler områder hvor kommunen har handlingsrom. 1 SLT står for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak 4

5 2 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Rusmiddelsituasjonen i Norge, ungdom og unge voksne år Dette avsnittet bygger på rapport nr 5/2009 SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) Ungdom og rusmidler som gir en god oversikt over situasjonen i Norge. I de senere år er det økning i antall unge som har ruset seg på alkohol. Debutalder er ca. 15 år. Det har vært en nedgang i andel som har prøvd cannabis. Et overveiende flertall er av den oppfatning at cannabis ikke burde kunne selges fritt her i landet. Det var også bare et mindretall som kunne tenke seg å prøve cannabis hvis det ikke var fare for å bli straffet for det. Andelen åringer som røyker sigaretter har gått jevnt ned i de senere år. For årene samlet, oppga omkring 10 prosent at de røykte daglig, og omkring 10 prosent at de røykte av og til. Totalforbruk av tobakk ser ikke ut til å gå ned, da flere snuser i dag. Av de som prøver cannabis, er de som røyker tobakk i flertall. Det å få ned antall røykere er derfor et viktig tiltak. Ved siden av cannabis var amfetamin det stoffet flest unge rapporterte å ha brukt noen gang. Fram mot 2008 oppgav omkring 3 % å ha brukt amfetamin. Sirusrapporten viser en tydelig sammenheng mellom bruk av cannabis og andre rusmidler. Andelen som hadde prøvd amfetamin, heroin eller sniffing av lim var klart mye høyere blant de som også hadde brukt cannabis enn blant dem som aldri hadde brukt dette stoffet. Det er en tilsvarende sammenheng når det undersøkes bruk av rusmidler etter hvor ofte respondentene hadde drukket seg beruset i løpet av de siste seks månedene. Ved de siste målingene var det i underkant av seks prosent som oppga at de noen gang hadde sniffet løsemidler og omkring 2% som oppga at de hadde gjort dette i løpet av de siste seks månedene i begge utvalgene. Omkring 4% i perioden oppga at de noen gang hadde brukt psykofarmaka uten at det var foreskrevet av lege. Denne planen omhandler i svært liten grad vanedannende medikamenter foreskrevet av lege. Grunnlagsmateriale på dette området er ikke tilgjengelig Rusmiddelsituasjonen i Norge, totalbilde Rusmiddelproblematikk handler om sosial ulikhet, om samfunnsutvikling, om utstøting av de som ikke lykkes, og om å mestre utfordringer i skole og hverdagsliv. Opptrappingsplan for rusfeltet hevder rusmiddelpolitikk handler om solidaritet med enkeltmennesker og om samfunnets evne til solidaritet. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessant i en rusmiddelpolitisk handlingsplan for å beskrive og vurdere situasjonen i landet, totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Det ser ut til at antall storforbrukere og forekomsten av alkoholrelaterte skader i stor grad er knyttet til gjennomsnittlig alkoholkonsum per person i den voksne befolkningen. Det sentrale forebyggende målet må være å redusere det totale forbruket av alkohol, og den største forebyggingsinnsatsen må rettes mot den samlede befolkningen. Konsekvenser av alkoholbruk i form av skader hos den enkelte kan deles i to: Akutte skader (for eksempel ulykker og vold) og skader som oppstår etter lang tids bruk av alkohol (for eksempel sykdom på lever, økt sykelighet og - dødelighet). Tradisjonelt har det norske drikkemønsteret gitt høy forekomst av akutte og alvorlige alkoholskader. Det er registrert økning i antallet som blir behandlet for alkoholforgiftning ved norske sykehus. Langsiktige skader er også økende, da det er registrert en økning i antall pasienter som er innlagt med alkoholisk leversykdom (St.prp. nr ). 5

6 I et kriminalforebyggende perspektiv, er det vesentlig å få antall kriminelle ned. Det illegale markedet er styrt av de kriminelle, og det er viktig å nå denne gruppen. De negative sosiale følgene av alkoholbruken kan rettes mot misbrukeren selv eller pårørende. Særlig er barn en sårbar og utsatt gruppe. 2.2 Rusmiddelsituasjonen i kommunen For å iverksette virkningsfull forebygging og gode tjenestetilbud er kjennskap til kommunen viktig. Kartleggingen på ulike felt skal bidra til en felles forståelse av russituasjonen slik det ser ut i dag. Det å finne gode verktøy for kartlegging er også et tiltak i seg dersom det avdekkes mangel på slike. Når dette skrives slik, er det fordi en i utarbeidelse av planene har støtt på forhold der slike verktøy er mangelfulle, lite tilgjengelige og lite utprøvd både på nasjonalt og lokalt nivå Om Sørum kommune Sørum kommune er en mellomstor kommune, preget av folketilvekst og optimisme. Kommunen har nærhet til Lillestrøm og Oslo som de største byene. Sørum kommune grenser mot: Aurskog-Høland, Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Skedsmo og Fet kommuner. Det er ingen interkommunale løsninger på rusområdet pr i dag. Et 3- årig prosjekt i samarbeid med Kompetansesenteret rus region øst og Sørumsand videregående skole startet høsten Et av prosjektets mål er å bedre rutinene og samarbeidet med de nærliggende kommunene som har elever ved skolen. Sørum kommune har få skjenkesteder, og det er mange, særlig yngre, men også voksne som reiser til nabokommuner som Ullensaker, Nes og Skedsmo eller videre mot Oslo i helgene for samvær, restaurantbesøk og fest. På lokalt nivå er den mer preget av hjemmefester og fester arrangert på lokale forsamlingshus. Sørum kommune havnet på 66 plass av kommunene i Norge på Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer i I Akershus ble kommunen kun forbigått av Asker og Bærum. For en utdyping av tall, vises det til KOSTRA rapporteringer Oppsummering fra kartlegging av Sørum kommune. I forbindelse med utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunen, er det gjort enkle kartlegginger av situasjonen i kommunen. Det har framkommet et tydelig behov for mer fakta om ungdomsforhold og om voksnes situasjon knyttet til rus både når det gjelder omfang og utvikling. Oppsummering funn hos barn og ungdom I Sørum er det ikke gjort selvstendige ungdomsundersøkelser siden Helseprofilen i Ungdomsskolene og videregående skole melder alle om at elever på skolene er uopplagte etter helgene, og det snakkes mye om fester og rus. I all hovedsak dreier det seg om alkohol. I noen tilfeller om hasj. Inneværende år har flere elever avtale om urinprøvetaking hos helsesøster på videregående skole pga mistanke om illegale stoffer, da spesielt hasj. Ungdomsskolene har ikke gjort funn inneværende år, men har hatt det tidligere år. Ungdommens helsestasjon opplever ikke at ungdom oppsøker de for rusrelaterte spørsmål. Barneverntjenesten hadde inneværende år noen bekymringssaker som omhandlet rus hos ungdom og saker som omhandlet rus hos foresatte. I dag er det ungdommer i barneverntjenesten hvor rus er tema, og det er også tilfelle hos noen foreldre. Oppsummering funn hos voksne Det finnes ikke oversikter som viser hvordan rusbruken forgår i kommunen. NAV melder at det er en stor utfordring i kommunen at etablerte rusmisbrukere holder sammen med yngre brukere. Dette fører til at tyngre stoffer tidlig introduseres for unge brukere. Det ser også ut til at yngre brukere, med 6

7 svakere tilknytning til kommunen, tar også med seg stoffer til eldre brukere. Politiet bekrefter tendensen. I Sørum er det fra 60 til 70 personer som har eller har hatt et rus/alkohol problem og psykiske belastninger av ulik karakter. Her er det mørketall pga ikke opplyst/ erkjent rusproblem. Så godt som alle med rusproblematikk har psykiske belastninger i tillegg (eller i forkant). De fleste med rusproblem som søker hjelp fra psykiatritjenesten innrømmer problemet etter relasjonen med tjenesten er etablert. Av rusmidler, mye alkohol, illegale rusmidler og misbruk av legale midler det opplyses om. Det er omlag personer i kommunen som har LAR behandling (legemiddelassistert rehabilitering), langtidsbehandling eller er på avrusning. Antall til behandling er ikke stabilt. I kommunen er det ingen kjente utliggere. Et fåtall personer står uten fast bolig og bor hos venner, kjente eller midlertidig hos familie. Sørum lensmannskontor Sørum lensmannskontor ser en økning i antall husbråk de senere årene. I antall saker som omhandler familievold er det også en jevn økning (totalt i 2009 om lag 25 saker). Det er uvisst om dette er en reell økning, eller om det skyldes nye arbeidsmetoder hos Politiet. I forhold til vold som foregår utenfor hjemmet, er dette tallet stabilt på om lag 10 saker i året. Denne typen saker er ofte knyttet til rus. Beslagsdata i perioden , Sørum lensmannskontor: (Tallet før tegnet / er mengde som er beslaglagt, tallet etter tegnet / er antall beslag. Der det står spor er dette ikke målbar mengde) Cannabis 14,6 g/ g/ g/ g/ g/ 16 Amfetam/Metamf 12,2 g/ 4 15,5g/ 7 11,3 g/ 2 5,1g/ 6 23,1/ 10 Kokain 1,3g/ 2 0,3 g/ 1 0/0 Spor/ 1 Spor/ 1 Heroin 0/0 7,7 g/ 1 Spor/ 1 Spor/1 9,9 g/2 Ecstasy 0/0 1 stk/ 1 0/0 0/0 0/0 Benzodiazepiner 195 stk/ stk/ / 5 10 stk/ 2 28 stk/ 3 GHB 0/0 0/0 Spor/ 1 0,05 ltr/ 1 0,34 ltr/ 3 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier Som utgangspunkt for lokal plan legges nasjonale mål og strategier til grunn. Videre legges overordnede mål fra kommuneplan til grunn, samt langsiktige strategier og deretter 4 årige operative målsettinger Nasjonale mål og strategier Opptrappingsplanen for rusfeltet viser til at hensikten med planen på nasjonalt nivå, er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Opptrappingsplanen viser til fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester og sosial inkludering 4. Forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende 7

8 I 2007 la Sosial og helsedirektoratet en rapport om Tidlig intervensjon på rusområdet. De sentrale begrepene i rapporten er identifikasjon og tidlig intervensjon. Håndtering av helseproblem bør identifiseres tidlig, slik at innsatsen ikke blir stor. Problematikken sees på i sammenheng med tilgrensede områder som psykiske lidelser, atferdsvansker, kriminalitet Kommunens mål og strategier Kommunestyret , Kommuneplan : Kommuneplanens langsiktige mål under brukerkapitalen er: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv Gjennom dialog og medvirkning skal kommunen arbeide for at bruk av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer reduseres. Kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid er viktig i Sørum kommune, og i arbeidet med rusforebyggende arbeid. Sørum kommunes langsiktige intensjon med det rusforebyggende arbeidet er at: Kommunen skal være fri for narkotika og at barn og unge skal ikke bruke tobakk, alkohol eller narkotika i sin oppvekst Forslag til kommunens 12 årige strategier mot målene i opptrappingsplanen: De fem hovedmålene i opptrappingsplanen tar utgangspunkt i hovedutfordringene på rusfeltet. Det er rundt disse områdene kommunen må rette sin innsats i dette arbeidet. 1 Tydelig folkehelseperspektiv: Vi må forebygge mer og bedre. Det gjelder både alkohol- og narkotikafeltet. Samtidig med det å beholde en virkningsfull, befolkningsrettet alkoholpolitikk, må forebyggingen målrettes slik at den er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. 2 Bedre kvalitet og økt kompetanse: Kompetansen og kvaliteten på rusfeltet må heves. De som jobber i rusfeltet skal ha god kompetanse både på fagfeltet og på det å kunne handle raskt og hensiktsmessig. Det skal arbeides systematisk for god kvalitet i tjenestene. Det er behov for dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. 3 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Det er viktig at hjelp gis så tidlig som mulig, og at tjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Personer med rusmiddelavhengighet må sikres tilgang til rask hjelp på alle nivåer. Målet er at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, skal sikres videre oppfølging med en gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. 4 Forpliktende samhandling: Mer og bedre samhandling på rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå er et mål også kommunalt. Særlig er det behov for at alle instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer for samordning, samtidig som tiltak rettes mot å se og bistå hele familien. Samhandling med 2. linjetjenesten må utvikles i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, samtidig som kommunen må fremme lokale interesser og forutsetninger i ulike porsjekter og arenaer for utvikling av retningslinjer for samhandling. 5 Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: Det må sikres at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir ivaretatt. Familie er nære ressurspersoner for sine barn og familiebaserte tiltak har stor mulighet for å lykkes og 8

9 ha god effekt. Det må sikres at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, likeledes at familiers erfaringer vektlegges og det etableres arenaer for støtte og samarbeid. Kommunens mål i handlingsplan perioden: Ha gjennomført tiltak som bidrar til å begrense etterspørsel og forbruk av alkohol. Ha gjennomført informasjonstiltak som bidrar til å bygge kunnskap og gode holdninger. Ha gjennomført tiltak som bidrar til å redusere skadevirkninger av alkohol Ha etablert forpliktende samhandlingsrutiner på rusfeltet, internt om med eksterne aktører Ha tiltak for tverrfaglig kompetanseutvikling som styrker kompetansen og kvaliteten på forbygging og rusfeltet, og som målretter handlingskompetansen Ha gjennomført tiltak som gir grunnlag for bedre registreringer, statistikker og dokumentasjon Ha gjennomført tiltak som styrker frivillig innsats og samtidig vektlegger det å ha en rusfri profil Tjenester og tiltak skal rettes mot brukeres behov, være lett tilgjengelig og kunne iverksettes raskt Ha tiltak som bidrar til raskt å identifisere barn og unge med flere risikofaktorer i familie og nærmiljø, og tiltak som gir rask hjelp Ha iverksatt tiltak som styrker og støtter familier, pårørende og forsatte 4 Forebyggende tiltak For å lykkes med det rusforebyggende arbeidet, må det rettes tiltak mot flere arenaer. Forebyggende arbeid er vanskelig å måle. En kan ikke med sikkerhet vite hva som forebygges, men man vet at målrettede tiltak ofte har innvirkning på ulike områder når det gjelder rus, nasking og annen normbrytende atferd. Rusmiddelproblematikk oppstår og utvikler seg på ulike faser i livet, og på ulike arenaer. Alkoholproblemer kan beskrives som en trakt, de fleste befinner seg ovenfor, i den videste delen av trakten, og har ingen problemer med alkohol. For å unngå rusproblematikk, iverksettes allmennforebyggende tiltak. Videre i trakten er en stor gruppe mennesker som har et risikabelt rusforbruk, men uten å være alkoholikere. På dette nivået er det viktig å være oppmerksomme på risikofaktorer, og gi veiledning for å hjelpe de som trenger det, på rett vei. I den nederste delen av trakten er de som er avhengig av alkohol. På dette nivået dreier forebygging seg om å redusere mulighetene til at avhengigheten fører til enda større sosiale og medisinske problemer. Det forebyggende arbeidet handler i stor grad om å identifisere faktorene som kan gi problemer eller som kan begrense problemer. Dette er risikofaktorene versus beskyttelsesfaktorene. 4.1 Tiltak for å regulere tilgjengelighet og etterspørsel av alkohol NOU; 2003:4 viser til at det i rusforebyggende tenkning er vanlig å skille mellom tilbudsreduserende og etterspørselsreduserende tiltak og program. Dette kan være aldersgrenser, priser eller avgifter, begrensninger i antall salgssteder eller åpningstider, offentlige monopoler og regulering av reklame. Dette er ofte upopulære tiltak, men de hevdes å være av de mest virksomme (Babor et al. 2003). Viktige forhold forskning har vist at begrenser tilgjengeligheten og derved forbruk: - Politiet: Politiet rolle som tilsynsmyndighet er viktig. Forebyggende innsats må kombineres med aktivt tilsyn for virkning. Politiet kan gjøre det vanskeligere å produsere alkohol hjemme, illegalt salg, langing til mindreårige og tilsyn overfor servering og eventuell overservering. 9

10 - Trafikk: Et viktig arbeidsområde for politiet er innsatsen for edru trafikanter. - Antall skjenke- og serveringsbevillinger: Desto flere skjenke- og serveringsbevillinger til allmennheten og til lukkede selskaper, desto større er mulighetene for alkoholrelaterte problemer, som trafikkulykker og vold. Det bør ikke gis flere bevillinger enn kommune og politi kan ha et effektivt tilsyn overfor. - Tider for servering: Desto senere på natten servering tillates, desto flere problem oppstår (jf forskning fra Island, Storbritannia og Australia). Viser med dette til vedtak i Kommunestyre 11. desember Ansvarsfull servering: Ansvarsfull servering innebærer at personalet er kurset i spørsmål som dreier seg om servering både fra kommunen og fra politiet. Alle serveringsbevillinger bør settes på vilkår av at personal og serveringsansvarlige er kurset. - Festivaler og andre arrangement: Ved enkeltstående serveringsbevillinger bør det diskuteres med arrangører om hvordan rutinene for å holde orden og følge alkohollovgivningen er planlagt før festivalen finner sted. Det bør gjøres tilsyn under disse tilstelningene og en bør være i dialog også i etterkant. - Politivedtekter, lokale forskrifter og lignende: Kommunen kan regulere egne retningslinjer. - Tilsyn: Omfattende forskning bekrefter at tilsyn er avgjørende både for ansvarsfull servering og for salg av alkohol. Særlig er politiets tilsyn viktig jf forskning. Regelmessig patruljering og besøk på serveringsstedene er viktig. Det er viktig at kommune og politi samarbeider og har en enighet om hvordan man løser dette. - Kontroll av salg til mindreårige: Mange studier bekrefter at mindreårige uten problemer får kjøpe alkohol i butikker og på restauranter. Tilgangen via søsken, venner og foreldre er også ofte god. Myndighetene har en utfordring i dette tilsynet. Falsk legitimasjon forekommer også. Personell bør få kompetanse i det å kjenne igjen falsk legitimasjon. - Pris: Priser på alkohol er i hovedsak en nasjonal sak. Det er imidlertid muligheter for kommunen å arbeide med pris lokalt. Happy hour og andre tilfeldige rabatter som leder til økende drikking bør unngås. Dersom et serveringssted ønsker å gi rabatt til sine gjester, bør dette innebære gratis eller billigere mat, snarere enn billigere alkohol. Sørum kommunes alkoholpolitikk følger i planens kapittel Tidlig intervensjon Med tidlig intervensjon menes arbeid med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller reduseres med begrenset innsats. Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsingsområde i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Helse og omsorgsdepartementet har en strategi rettet mot ansatte i tjenesteapparatet med formål om å avdekke problemer og hjelpe personer med symptomer på mulig utvikling av rusmiddelproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Veilederen fra departementet viser at tidlig intervensjon på rusområdet har fellestrekk med, og overlapper til dels tidlig intervensjonsarbeid for å forhindre utvikling av for eksempel psykiske lidelser, atferdsproblematikk og kriminalitet. Derfor må tidlig intervensjon på rusområdet ses i sammenheng med satsingene på tilgrensede områder. Et vellykket tidlig intervensjonsarbeid fordrer en samordnet innsats fra involverte instanser og etater. Tidlig intervensjon plasserer seg mellom forebyggende tiltak rettet mot alle, og behandling av rusproblemer. Tiltakene som retter seg mot alle er 10

11 ikke nok for å nå alle og bør derfor suppleres med forebyggende innsats rettet mot noen målgrupper med tiltak rettet mot personer hvor rusproblemene eller risikofaktorene allerede er observert. For at man skal kunne intervenere tidlig, må en kunne gjenkjenne tegn på et rusrelatert problem på et tidlig stadium, derfor er tidlig identifikasjon en nødvendig forutsetting for tidlig intervensjon. Den tidlige identifiseringen er avhengig av personer og fagpersoner som er i kontakt med noen som er i ferd med å utvikle et rusrelatert problem, har kunnskap om risikofaktorer og symptomer. Det er vel så viktig at de som har identifisert et problem har mot til å handle på grunnlag av sin bekymring. De må vite hvem de skal henvende seg til, og at de rette instansene følger opp den enkelte og eventuelt pårørende som har problemer. Alle som erfarer problemer eller bekymringer knyttet til andre, har et ansvar for å gjøre noe med sin bekymring. Videre er det viktig at ansatte i Sørum kommune vet hva de skal se etter når det gjelder rus. Det foreslås derfor at ansatte får en systematisk opplæring i tegn og symptomer. Det kan være aktuelt med samarbeid med andre kommuner om kompetansefremmende tiltak. Kommunens Rutine- og kompetanseteam vil kunne kvalitetssikre opplæring til ansatte på dette område Byggende - tryggende tiltak Generelle tiltak er rettet mot hele befolkningen eller hele grupper av befolkningen. Dette handler om de nasjonale føringene, offentlig monopol, aldersgrenser, kommunale forebyggende tiltak og folkets syn. I Sørum kommune ønsker man tiltak som bidrar til at innbyggerne i kommunen trives der de bor. Gode oppvekstmiljøer der alle blir sett og hørt er viktig. Ved å oppleve tilhørighet og samhold, for innbyggerne i alle aldere, vil dette bygge og trygge de som bor i kommunen. Det er viktig med gode barnehager og skoler, kulturtiltak og helsetjenester til alle i kommunen. Fritid er et viktig område når det gjelder oppvekst og det å trives. Fritid handler om tre sentrale temaer: Kamerater, sosialt utviklende fritidsaktiviteter og ungdomskultur. Dersom foreldrenes innflytelse er lav, er kameratenes og miljøets innflytelse desto større. Sosialt utviklende aktiviteter kan redusere risiko for alkohol og narkotikaproblemer, forutsatt at tiltak også rettes mot tilgjengelighet. Byggende - tryggende tiltak i Sørum kommune: Tiltak iverksatt i Sørum kommune. For en fullstendig oversikt over iverksatte tiltak, vises det til Forebyggende plan. Nedenfor vises til særlige tiltak. - AV OG TIL AV OG TIL er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkoholfrie soner. Gjennom aktiviteter og kampanjer settes fokus på situasjoner der alkohol kan føre til skade eller til å skape utrygghet. De åtte alkoholfrie sonene er: båt- og badeliv, samvær med barn- og unge, trafikk, sorg og depresjoner, graviditet, idrett og friluftsliv, konflikter, arbeidsliv. Gjennom AV OG TIL får kommunen en metode for å styrke de alkoholfrie sonene og forebygge skadelig alkoholbruk. Tiltaket retter seg mot de voksne, og legger særlig vekt på lokal tilpassing og samordning mellom aktører nasjonalt og lokalt. Evalueringer viser at kommuner som er med i ordningen, fikk en effektiv kommunikasjonsplattform og tilgang til sammensatte virkemidler med stor gjennomslagskraft. - Rusfrie lag og foreninger: Alle lag og foreninger som søker støtte fra Sørum kommune skal ha en tydelig profil i forhold til rus. Dette kan være gjennom reglement og formålsparagrafer. De lag og foreninger som ikke er tydelig i 11

12 sitt budskap, får ikke støtte fra kommunen. Konsekvens på eventuelle brudd på forutsetting om rusfrihet kan påregnes reaksjoner i form av inndragning av tilskudd eller betydning for søknad om nye tilskudd. - Nabo Sørum kommune og Sørum lensmannskontor tok i 2009 initiativ til Nabo- møter i kommunen. Nabo er et tiltak som både retter seg mot det å sikre boligen fysisk, og mot det å bli kjent i nærmiljøet. - MOT MOT er et forebyggende program som retter seg mot ungdom. Som rusforebyggende program har programmet ikke fått tilstrekkelig gode resultater innenfor forskningen. Erfaring fra kommuner som benytter programmet, er at dette er et positivt program for ungdom. Kommunen innfører derfor supplerende tiltak i forhold til rus, fordi programmet handler om mer enn rusforebygging. Bingsfoss ungdomsskole er alt inne i ordningen, Melvold ungdomsskole oppretter denne Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Enkelte forebyggende tiltak er rettet direkte mot risikoutsatte grupper. Som nevnt, identifiseres risikoutsatte grupper ved å kartlegge risikofaktorer versus beskyttelsesfaktorer. Av innledningen vet man at ungdom er en utsatt gruppe. Gjennomsnittsalder for å debutere med alkohol er om lag 15 år. Ungdom flest drikker øl for å oppnå rus. Det er ønskelig at debutalder utsettes, og at tilgang på alkohol reduseres for ungdommene. Det å hindre mobbing er en viktig faktor i det rusforebyggende arbeidet. I Forebyggende plan vil dette være et svært sentralt tema. - Samarbeid med frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger er viktige aktører i arbeidet med barn og unge. Det er viktig at kommunen tar initiativ og at det utredes muligheter for tiltak og samarbeidet. - Ungdomsundersøkelser I Sørum kommune har det ikke vært gjennomført egne ungdomsundersøkelser siden statens Helseprofiler i Det finnes derfor ikke nyere tall knyttet til rusfeltet for barn og unge. For å kunne iverksette treffsikre tiltak, som vil variere i takt med utviklingen i ungdomsmiljøene er det viktig at med kjennskap til forholdene i kommunen. Gjennom Kompetansesenteret rus region Øst (KORUS øst) er Sørum kommune valgt ut som pilotkommune for en ungdomsundersøkelse (Ungdata). Undersøkelsen skal på sikt inn i Bedre kommune, som har rekke brukerundersøkelser som kommunen allerede benytter. Dersom en finner det hensiktsmessig kan funnene fra ungdomsundersøkelsen være tema for dialogmøter. - Oppsøkende arbeid Som nevnt overfor, har vi pr i dag et for dårlig bilde av russituasjonen i kommunen. Ved å opprette stillinger som skal arbeide oppsøkende i hele kommunen for barn og unge, vil problematikk bli kjent tidligere, og det vil være mulig å sette inn tiltak på et tidligere tidspunkt. Det er viktig for barn og unge å ha nærpersoner det er lett å henvende seg til. Oppsøkende arbeid bør organiseres i tilknytning til SLT arbeidet. - Tidlig intervensjon og prosjekt for å hindre Drop-out I 2009 startet Sørum kommune et prosjekt i samarbeid med Sørumsand videregående skole og Kompetansesenteret rus avdeling øst (KORUS- øst). Prosjektets mål er tidlig intervensjon og å hindre drop-out i skolen. Det ble i 2009 ansatt en prosjektleder i prosjektet, hvor stillingen er finansiert 40 % av midler fra fylket og 60 % av stimuleringsmidler fra KORUS- øst. Intervensjon for å forhindre dropout er viktige i et videre rus- og kriminalitetsforebyggende perspektiv. 12

13 Tiltaket videreføres totalt 3 år, og skal gi overførbare resultater og rutiner. - Eget tiltak overfor jenter Ansatte som jobber med barn og ungdom opplever at ungdom til tider har lemfeldig forhold til rus. Med dette følger ofte uheldige forhold til seksualitet, og det å sette grenser for egen kropp. Det skjer mange ulykker når ungdom er beruset, og man tar andre valg enn når en er edru. Særlig er unge jenter utsatt, og mange opplever uheldige situasjoner i beruset tilstad. Derfor ønskes et tiltak rettet mot jenter som omhandler rus og holdninger. Våg og velge, våg å være er et program fra sanitetskvinnene. Eksempler på temaer gjennom programmet er; makt, tvang og det å ta valg. Gjennom programmet lærer jenter seg selvforsvarsteknikker, det å ta ordet i forsamlinger og øvelser i å utvikle egne evner og talenter Foresatte som ressurs i det forebyggende arbeidet Tidligere i planen vises det til at ungdom debuterer med alkohol i 15 årsalderen, og at de i utgangspunktet drikker øl. Det å utsette debutalder er viktig i det rusforebyggende arbeidet. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med foreldrene. Det kommunale arbeidet tar sikte på at ingen barn og unge skal bruke rus i sin oppvekst. Forskning viser at familie er den viktigste enkeltstående faktoren for å begrense etterspørsel etter alkohol og narkotika. Foreldrestøttende programmer har trolig større effekt for å begrense etterspørselen enn noen andre forebyggende programmer. Foreldre er den viktigste samarbeidspartneren for å stoppe langing til mindreårige. En svensk undersøkelse viser at ni av ti voksne synes langing er et alvorlig brudd på lover og regler. Men å kjøpe til sitt eget barn, synes foreldrene er greit. For da tror foreldrene at barna drikker kun det de selv har med seg. Dette vet man at ikke er tilfelle. En annen svensk undersøkelse fra CAN (Centralförbundet för alkohol- og narkotikaopplysning) viser at 17 % kjøper alkohol gjennom egne foreldre, 33 % gjennom søsken eller venner, 16 % kjøper av en annen voksen. Det er derfor viktig å støtte foreldre for at de ikke skal lange til egne barn, og bli trygge til å sette grenser. Det bør være et mål i Sørum kommune at foreldre ikke langer alkohol til sine eller andres barn. Kommunens kontrollrutiner skal bidra til dette (se vedlegget Alkoholpolitikken i Sørum og tiltak for å regulere etterspørsel og tilgjengelighet) Det å intervenere i forhold til barn og ungdom ansees som bedre samfunnsøkonomi og selvsagt også bedre i et menneskelig perspektiv. Problemer som ikke har fått utvikle seg for langt er enklere å snu, enn problematikk som har fått utvikle seg over lang tid. Når en ungdom er myndig, er det vanskelig å kunne kontrollere tiltak overfor vedkommende. - ÖPP (Örebro forebyggende program) I forkant av arbeidet med en helhetlig rusforebyggende plan, er ÖPP iverksatt i kommunens ungdomsskoler. Programmet retter seg mot foreldre til elever i 8-10 trinn. Det er en foreldremøtemetode som henvender seg til foreldre i disse trinnene. Programmets mål, er å påvirke foreldrenes holdning til ungdommens bruk av alkohol, og spre informasjon om hva foreldre kan gjøre for å hindre tidlig alkoholdebut og at ungdom blir beruset. Ved at foreldrene deltar, skapes arenaer for fellesskap mellom foresatte. Samarbeidet med skolen er også positivt. ÖPP er utviklet av forskere ved Örebro universitet. Programmet benyttes i hele Sverige, og i deler av Norge. Forskningen programmet bygger på er særlig positivt, og programmet ser ut til å virke etter intensjonen. I Sørum kommune bør ÖPP være en naturlig del av foreldreskolen i ungdomsskolen. - Foreldreskoler I kommunens nærmiljøgrupper ved enkelte skoler, er det startet Foreldreskoler i overgangen mellom barnehage og barneskole. Skoleåret starter foreldreskoler i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Målet er at foreldre skal bli bedre kjent og trygge på hverandre. Videre skal de oppleve at det er samsvar mellom forventningene mellom skole og hjem. I forbindelse med oppstart av 13

14 foreldreskoler ved ungdomsskolene søkes det eksterne stimuleringsmidler til å utarbeide et informasjonshefte til foresatte. - Støttegrupper Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) er en partipolitisk og ideologisk uavhengig organisasjon som organiserer pårørende til rusavhengige og andre engasjerte personer i arbeidet for en restriktiv narkotikapolitikk og et godt behandlingstilbud for de rusavhengige og familien. Det anbefales at det opprettes en lokalforening i Sørum kommune. Veiledningssenteret for pårørende er en annen aktuell samarbeidspartner i kommunen. 5 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Hvem er rusmiddelmisbrukeren? Rusmiddelmisbrukere er ingen ensartet gruppe. De har ulik bakgrunn og erfaringer på lik linje med resten av innbyggerne i kommunen. De har samme rettighet som andre i Sørum kommune til nødvendig helsehjelp, bolig, noe å fylle hverdagen med og tjenester etter funksjonsevne og behov. For noen misbrukere er ikke rusfrihet et ønske. En stor del av misbrukerne har i tillegg en psykisk lidelse. For de fleste fantes den psykiske lidelsen der før misbruket begynte 2, men for noen har misbruket utløst den psykiske lidelsen, f eks sosial angst eller depresjon. Rusmidler blir i mange tilfeller brukt som en form for egenmedisinering. For personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse kan utfordringene i hverdagen dobbelt så store. Effekten av å være både psykisk syk og misbruker kan virke svært ødeleggende, også på mennesker rundt den syke. Fortvilelse, familiekonflikter, uegnethet som forelder, økonomiske problemer, bostedsløshet, fysiske sykdommer og vold er alle vanlige kjennetegn. Rehabilitering, omsorg Det er en utfordring for hjelpeapparatet å fange opp de tyngste misbrukerne og få motivert til forandring og rehabilitering. Målsettingen med arbeidet må være å få i gang endringsprosesser som gjør at brukerne får det bedre. De trenger også hjelpetiltak rundt helse, hygiene, mat og veiledning i hverdagslige oppgaver. Lavterskeltilbud og oppsøkende team har vist seg å være en god metode. For å skape en god relasjon som kan være begynnelse til en endringsprosess trengs også utholdenhet. Mange av de tyngste misbrukerne har dårlige erfaringer med hjelpeapparatet og det kreves målrettet arbeid for å bygge tillit og mestringsfølelse, slik at brukeren tør å gå inn i forandring. Rusmisbrukere som ønsker rehabilitering og ser for seg en rusfri tilværelse, kan få tilbud om behandling innenfor Helse Sør-Øst. Lillestrøm ruspoliklinikk psykiatrisk ungdomsteam (RUPO / PUT), benyttes for avrusningsopphold eller institusjonsbehandling med varierende lengde og innhold. Institusjon blir valgt i tett samarbeid med bruker og RUPO/ PUT. Kommunen har ansvar for å følge opp i forkant av, under og etter oppholdet på institusjon. De fleste institusjoner har ettervern, men dette inngår ikke i det om dekkes av Helse Sør-Øst, og må bekostes av kommunen. Institusjonsbehandling er ikke det rette for alle som er avhengige. Noen er så langt kommet i sitt misbruk at det kun er omsorgstilbud som er aktuelt. Omsorg er kommunens ansvarsområde og utgifter blir ikke dekket av Helse Sør-Øst. Målgruppen for legemiddelsassistert rehabilitering (LAR) er personer med et langvarig opiatdominert misbruk, der andre rehabiliteringstiltak ikke har ført frem. LAR består av medisinering under kontrollerte former med metadon eller subutex/subuxone for å mette suget etter opiater, slik at brukeren kan bli motivert til å jobbe med tiltak i forhold til sysselsetting, bolig, økonomi, nettverk, 2 75 % har trolig slitt med angst og depresjon før de utviklet misbruket. Dette er påvist i en undersøkelse gjennomført av Østnorsk kompetansesenter ved Sanderud Sykehus i

15 fritid med mer. Rehabiliteringen krever samordnet innsats fra hjelpeapparatet. LAR er både medisinering og tiltak som skal hjelpe brukeren i samfunnet. Kommunen er ansvarlig for at tiltak etter tiltaksplanen gjennomføres. Tiltaksplanen blir skrevet sammen med bruker med innsøkning til LAR og planen blir evaluert underveis. Det er omlag personer i kommunen som har LAR behandling (legemiddelassistert rehabilitering), langtidsbehandling eller er på avrusning i Sørum kommune. Ettervern Jf Lov om sosiale tjenester, skal sosialtjenesten følge opp rusavhengige under behandling, enten denne er i institusjon, eller utenfor. I påvente av institusjonsplass, plikter tjenesten å iverksette midlertidige tiltak, følge opp klienten og legge til rette etter endt opphold i institusjon. Ettervern er viktig da rusmiddelmisbrukeren er i en sårbar periode i forhold til tilbakefall. Samtaler med psykolog på ruspoliklinikk (Lillestrøm ARA) kan være en form for ettervern fra 2.linjetjenesten. I ansvarsgruppemøter når en bruker er på behandling, samarbeides det om rett ettervern for brukeren. Kommunen og NAV kan bidra med rett økonomisk ytelse, kurs, tiltak, praksisplass (bistand til å komme i jobb), støttekontakt og samtaler i psykiatritjenesten. Under institusjonsoppholdet (2.linjetjenesten) kan bruker få bistand til til å ordne opp i økonomi (dette kan også økonomisk rådgiver i kommunen hjelpe med), tilbud om samtaler med psykolog, rusmestring, tilbakefallsforebygging, gruppeterapi, relasjoner, familieterapi etc. Ungdomsgarantien Ungdomsgarantien skal forhindre at ungdom blir stående utenfor utdanningssystemet eller arbeidsmarkedet. Utgangspunktet for denne ungdomsgarantien er knyttet til arbeidsmarkedsetaten. Bolig- oppfølging Rusmiddelmisbrukere har generelt vanskelig for å skaffe bolig på det private markedet og holde på boligen. Noen bor midlertidig hos venner og familie, andre er uten fast bopel i perioder. Gruppen er ikke ensartet. Det vises med dette til Boligsosial handlingsplan, med oppfølging i bolig, for Sørum kommune. Sysselsetting Sysselsetting er, liksom en egen bolig, viktig for å øke mestring av hverdagen og egen selvfølelse. Dette er videre et viktig grunnlag for å klare å holde på motivasjonen til å begrense misbruket sitt eller holde seg rusfri. Strukturert oppfølgning etter oppstart er meget viktig for å oppleve mestring og fokusere på aktivitet. Mange har startet opp på tiltak, men har ikke klart å følge opp eller har mistet motivasjonen. Det er av betydning at meningsfull aktivitet opprettholdes. Innenfor NAV finnes mange tiltak og oppfølgningsprosjekt som kan benyttes også av personer med rusproblem. Sentralt i NAV er avklaring etter fungerings- og arbeidsevne, som grunnlag for valg av tiltak. En ser det som særlig viktig å fange opp LAR-brukere. Fra 1.mars 2010 ble det innført en ny ytelse som erstatter rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye ytelsen heter arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP skal sikre inntekt hvor man i en overgangsperiode på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Når man har rett til AAP, gjør veileder og bruker sammen en arbeidsevnevurdering som legger grunnlag for tiltak og virkemidler i regi av NAV. Det utarbeides en aktivitetsplan med planlagt aktivitet / behandling / kurs etc. for bruker. Denne type oppfølging og kartlegging er svært viktig og aktuelt for mange rusmiddelmisbrukere. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et virkemiddel hvor brukere får tett individuell oppfølging til å komme i gang med aktivitet i hverdagen. Gravide rusmisbrukere I de tilfeller det avdekkes at en gravid har et rusproblem, opprettes ansvarsgrupper rundt den enkelte bruker. Mulighet for bruk av tvang etter Lov om sosiale tjenester. 15

16 Etablering av rusteam Sørum kommune ønsker å etablere et rusteam som skal koordinere tiltak for rusmiddelavhengige, samarbeide tverrfaglig til det beste for bruker, kartlegge omfang og behov og samordne/ utvikle helhetlige tjenester. Dette er avhengig av at kommunen tilføres sentrale tilskudd. Pårørende Pårørende er en viktig ressurs i arbeidet med rusmiddelavhengige. Alvorlighetsgrad av avhengigheten, varighet av problemene og eventuelle samtidige lidelser, påvirker i stor grad hvilke belastninger pårørende opplever. Pårørende må oppleve å få nødvendig veiledning og støtte til å fylle den rollen de innehar. I de tilfellene barn er pårørende, vil veiledning og støtte være vel så viktig. Pårørende kan pådra seg helsesvikt i sin rolle. Undersøkelser viser at involvering av pårørende kan: redusere faren for tilbakefall, føre til færre symptomer, bedre sosiale fungering og gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende (Helsedirektoratet). Helsedirektoratet påpeker at det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende. Barn er i en særlig sårbar situasjon. Ansatte som arbeider med rusmisbrukere bør rutinemessig innhente informasjon om hvorvidt voksne brukere har mindreårige barn og få oversikt over omsorgssituasjonen til barna. Det er viktig at foreldrene får råd om samvær med barn og sikre at barna får nødvendig informasjon om situasjonen. Dette skjer enten gjennom rådgivning av foreldre eller andre omsorgspersoner eller ved selv å snakke med barna (forutsetter foreldres samtykke). Rutiner eller prosedyrer som tar sikte på å fange opp om aktuelle tjenestemottagere har barn, hvordan barnas situasjon er, samt sikre at nødvendig oppfølging er igangsatt eller ta initiativ til at det igangsettes er viktig (Helsedirektoratet). Barns rettigheter følger ikke av lov, selv om de kan ha andre behov enn voksne. Det pågår arbeid for å sikre at barnas behov ivaretas. Stortinget har bedt regjeringen vurdere å lovfeste rettigheter knyttet til pårørendes behov og til barn av foresatte med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. I Sørum kommune skal det meldes fra til barneverntjenesten når barn er pårørende til rusmisbrukere. Oppfølging bør skje i tett samarbeid med avdeling for helsefremmende arbeid. Det er ønskelig at familieterapeut fra helsefremmende arbeid eller barneverntjenesten blir med i de aktuelle sakene, for å ivareta familiefokuset. Individuell plan (IP) Ved behov langvarig, samordnende tjenester har en bruker/ klient krav på Individuell Plan (IP). Dette er også gjeldene for rusmisbrukere. I Sørum kommune er det TVERS gruppa som behandler disse sakene. Spillavhengighet personer i Norge har problemer med spillavhengighet, det er ikke kjente tall for Sørum kommune. Unge menn er de som er hardest rammet. Undersøkelser viser at spilleavhengighet kan gi ulike psykiske plager. De fleste som sliter har opplevd at spillingen går ut over arbeid, utdanning, familie, parforhold eller sosial omgang (helsedirektoratet.no, lesedato ). Ansatte i Sørum kommune som møter denne brukergruppen må øke sin kompetanse rundt denne problematikken. 16

17 6 Oppsummering av mål og tiltak for rusarbeidet i Sørum: Forebyggende, rehabilitering og oppfølging. Tabellen viser de tiltak som er beskrevet i kapittel 4 og 5. Disse tiltakene er her gruppert i forhold til målsettingene i kapittel 3 og derved fremkommer det at et tiltak kan ha effekt på flere mål.(se også kapittel 7 om gjennomføring). MÅL Ha gjennomført tiltak som bidrar til å begrense etterspørsel og forbruk av alkohol. Ha gjennomført informasjonstiltak som bidrar til å bygge kunnskap og gode holdninger. Ha gjennomført tiltak som bidrar til å redusere skadevirkninger av alkohol Ha etablert forpliktende samhandlingsrutiner på rusfeltet, internt om med eksterne aktører Ha tiltak i tverrfaglig kompetanseutvikling som styrker kompetansen og kvaliteten på forbygging- og rusfeltet, og som TILTAK Alkoholpolitiske retningslinjer framgår i denne plan Søke om å bli en AV OG TIL kommune, dette fremmes i egen sak. Alle lag og foreninger som søker støtte fra Sørum kommune, skal ha en tydelig profil i forhold til rus Utarbeide og distribuere informasjonsskriv om rus til alle foresatte ved ungdomsskolene. Sørum kommune oppfordrer flere velforeninger til å opprette Nabosoner. Videreføring av ÖPP i 5. trinn på alle kommunens barneskoler, og fra 8 til 10 trinn på ungdomsskolene. Søke om å bli en AV OG TIL kommune (egen sak) Sørum kommunes ungdomsskoler tar i bruk programmet MOT Innføring av programmet FRI Innføring av programmet Unge og rus Jevnlige ungdomsundersøkelser Utarbeide forslag om gjennomføring av et Våg og være, våg og velge - program overfor jenter i ungdomsskolene og videregående skole. Foreldreskole opprettes i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskole, her distribueres informasjonsskriv til alle foresatte. Videreføring av tiltak i boligsosial handlingsplan. Kommunen søker midler fra fylkeskommunen om boligsosiale midler for å starte planlegging av lavterskeltilbud Kartlegge boevne hos misbrukere, og arbeidsevneavklaring Anmode alle med rusproblem om å søke IP Tilbud om behandling, og vurdering av andre tiltak Økt bruk av tiltak innenfor NAV Samarbeid med brukers familie som ressurs Det søkes midler fra fylkesmannen om å opprette et tverrsektorielt Rus- team i kommunen Det søkes midler fra fylkesmannen om å opprette et tverrsektorielt Rus- team i kommunen Anmode fastlegene om å benytte screening og kartleggingsverktøy for å avdekke og intervenere tidlig i problemutvikling og overfor skadelig alkoholbruk og misbruk Fortsette samarbeidet med Kompetansesenteret avdeling Øst Utvikle samhandling med AHUS Tidlig intervensjonsveileder skal implementeres i alle aktuelle seksjoner og virksomheter. Utarbeide og implementere nye tverrfaglige rutiner og felles 17

18 målretter handlingskompetansen Ha gjennomført tiltak som grunnlag for bedre registreringer, statistikker og dokumentasjon Ha gjennomført tiltak som styrker frivillig innsats samtidig som det å ha en rusfri profil vektlegges Tjenester og tiltak skal rettes mot brukeres behov, lett tilgjengelig og kunne iverksettes raskt Ha tiltak som bidrar til raskt å identifisere barn og unge med flere risikofaktorer i familie og nærmiljø, og tiltak som gir rask hjelp Ha gjennomført tiltak som styrker og støtter familier og forsatte kompetansetiltak (f. eks tegn og symptomer)s Prosjektet med Tidlig intervensjon på Videregående skole videreføres Anmode fastlegene om å benytte screening og kartleggingsverktøy for å avdekke og intervenere tidlig i problemutvikling og overfor skadelig alkoholbruk og misbruk Det søkes midler fra fylkesmannen om å opprette et tverrsektorielt Rus- team i kommunen Anmode fastlegene om å benytte screening og kartleggingsverktøy for å avdekke og intervenere tidlig i problemutvikling og overfor skadelig alkoholbruk og misbruk Alle lag og foreninger som søker støtte fra Sørum kommune, skal ha en tydelig profil i forhold til rus Utrede samarbeid med frivillige i forhold til ungdom som faller utenfor organisert aktivitet Utarbeides det forslag til gjennomføring av et Våg og være, våg og velge - program overfor jenter i ungdomsskolene og videregående skole i Sørum kommune Det opprettes 4 årsverk som kan jobbe oppsøkende i ungdomsmiljøet i Sørum kommune, organiseres som en del av SLT ordningen Tidlig intervensjonsveileder skal implementeres i alle aktuelle seksjoner og virksomheter. Det opprettes 4 årsverk som kan jobbe oppsøkende i ungdomsmiljøet i Sørum kommune, organiseres som en del av SLT ordningen Jevnlige ungdomsundersøkelser Tidlig intervensjonsveileder skal implementeres i alle aktuelle seksjoner og virksomheter. Utarbeide og implementere nye tverrfaglige rutiner og felles kompetansetiltak (f. eks tegn og symptomer) Samarbeid med brukers familie som ressurs Det anbefales at det opprettes en lokalavdeling for Landsforeningen mot stoffmisbruk 7 Skjenkebevillinger og kontroller Viktigheten av lokal alkoholpolitikk I rapporten Alcohol- No ordinary commodity (Babor et. Al. 2003) har en gruppe alkoholforskere summert opp betydningen av hva forskning sier om hva som er effektive og mindre effektive tiltak for å forebygge alkoholproblemer. Disse er: Aldersgrense for kjøp av alkohol Statsmonopol for salg av alkohol Begrensninger med hensyn til salgstider/- dager Begrensinger av antall utsalg Alkoholavgifter Promillegrense Promillekontroller Inndragning av førerkort ved promillekontroller Førerkort med begrensninger for nye bilførere Kortvarig tidlige intervensjoner overfor pasienter med høyt alkoholforbruk. 18

19 Kommunenes lokale bestemmelser som regulerer salgs- og skjenkebestemmelsene, er et av de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholrelaterte skader. Alkoholloven gir kommunene ansvar for å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut i fra en vurdering av de lokale forholdene. Alkohollovens formål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene alkoholbruk medfører ved blant annet å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Kommunens forvaltning av loven er derfor en særlig viktig indikator for alkoholsituasjonen. Det er i alkoholloven tilgjengelighet av alkoholholdig drikk reguleres. Dette gjennom bevillingssystemet som fastsetter vilkårene for salg og skjenking, og regler for å påvirke etterspørsel. Alkoholloven gir kommunene ansvar for å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut i fra en vurdering av de lokale forholdene. Dette er derfor viktig for å jobbe mot Opptrappingsplanens delmål om å redusere totalforbruket av alkohol, og for å jobbe mot kommunens mål i det forebyggende arbeidet. All omsetting av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse, bevilling. Alkoholloven angir myndighet som kan gi denne bevillingen. Prinsippet om det kommunale bevillingssystemet, er at tilgjengelighet til alkohol for forbruker i hovedsak skal avgjøres av lokale politiske organer. For den helhetlige rusmiddelpolitikken, er dette derfor sentralt. Bevillingene skal utøves etter lover og forskrifter gitt i medhold av denne. Overtredelser kan medføre inndragning av bevilling og de er også straffbare. Forslag til Sørum kommunes alkoholpolitikk følger vedlagt. 8 Gjennomføring og oppfølgning av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen Denne tabellen viser en samlet oversikt over de tiltak som er forslått i handlingsplanperioden. Tiltak iversettes av den seksjon/gruppe som har ansvar og vises i fokusområder, rapportering i tertial og årsrapporter i henhold de mål som ligger forut for tiltakene. Planen rulleres som en del av handlingsprogrammet. TILTAK ANSVAR TOT Tiltak innenfor økonomiske rammer Alkoholpolitiske retningslinjer framgår i denne plan HSO 0 Søke om å bli en AV OG TIL kommune FFF 0 Alle lag og foreninger som søker støtte fra Sørum kommune, KUL 0 skal ha en tydelig profil i forhold til rus Sørum kommune oppfordrer flere velforeninger til å opprette KUL 0 Nabosoner. Prosjektet med Tidlig intervensjon videreføres FFF 0 Tidlig intervensjonsveileder skal implementeres i alle aktuelle FFF 0 seksjoner og virksomheter. Informere og anmode fastlegene om å benytte HSO/ 0 kartleggingsverktøy for å avdekke og intervenere tidlig i problemutvikling og overfor skadelig alkoholbruk og misbruk Sørum kommunes ungdomsskoler tar i bruk programmet MOT GSK 0 Innføring av programmet FRI GSK/ HSO 0 Innføring av programmet Unge og rus GSK/ HSO 0 Fremme interesse for å delta i utforming av kartleggingsverktøy FFF/HSO/ for voksne i samarbeid med KORUS Samarbeid med brukers familie som ressurs NAV HSO/NAV /FFF Kartlegge boevne og arbeidsevne hos misbrukere HSO/NAV 0 Anmode alle med rusproblem om å søke IP HSO/NAV 0 KOST 19

20 Tiltak utenfor økonomisk ramme (søkes innarbeidet i handlingsprogram/økonomiplan) Jevnlige ungdomsundersøkelser ingen kostnad i FFF?? Videreføring av ÖPP i 5. trinn på alle kommunens barneskoler, FFF 50 årlig og fra 8 til 10 trinn på ungdomsskolene. Foreldreskole opprettes i overgangen mellom barneskolen og GSK/ FFF 60 årlig ungdomsskole Videreføring av tiltak i boligsosial handlingsplan. HSO/NAV I planen Søke midler fra fylkeskommunen til boligsosialt arbeid HSO/NAV 400 oppstart på lavterskeltilbud Utrede og etablere samarbeid med frivillige i forhold til ungdom som faller utenfor organisert aktivitet FFF/KUL 100 årlig Utarbeide forslag om gjennomføring av et Våg og være, våg FFF 100 og velge - program overfor jenter Det opprettes 4 årsverk som kan jobbe oppsøkende i ungdomsmiljøet i Sørum kommune. FFF 1,9 mill totalt Tilbud om behandling, og vurdering av andre tiltak omsorgstilbud og oppfølging jfr. boligsosial handlingsplan HSO/NAV I planen Det søkes midler fra fylkesmannen om å opprette et HSO/NAV 500 tverrsektorielt Rus- team i kommunen Utarbeide og implementere nye tverrfaglige rutiner og felles FFF 80 kompetansetiltak (f. eks tegn og symptomer) Utarbeide og distribuere informasjonsskriv om rus til alle foresatte ved ungdomsskolene. FFF årlig Eksterne midler 9 Nyttige kilder og hjelpemidler (Sosial og helsedirektoratet om rusmidler) (Statens institutt for rusmiddelforskning) (pårørende til spilleavhengige) (Anonyme gamblere i Norge) (Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet) (Kompetansesenteret rus region øst) Regjeringens handlingsplan mot rusmiddel - problemer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Saksfremlegg. 3. Alkoholpolitikken i Sørum vedtas som retningsgivende for salgs- og skjenkebevillinger.

Saksfremlegg. 3. Alkoholpolitikken i Sørum vedtas som retningsgivende for salgs- og skjenkebevillinger. Saksfremlegg Arkivsak: 09/3567-24 Sakstittel: RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN K-kode: F03 Saksbehandler: Stine Bugge Innstilling: 1. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, kommunedelplan 2011 2022 med handlingsdel

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 7/11

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 7/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 7/11 Sakstittel: FOREBYGGENDE PLAN - BARN OG UNGE Arkivsaknr: 09/5252 Saksbehandler: BAV/BAV/SBUGG Stine Bugge K-kode: B13 &76 Saksnummer

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen. 1 FORORD Dette er den 2. rusmiddelpolitiske handlingsplanen som fremlegges kommunestyret i Røyken. Den forrige planen omfattet perioden 2004 2008. Svært få av de vedtatte tiltakene i den eksisterende planen

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterommet på gammelbygget Møtedato: 09.03.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personalia Personnummer: Navn: Adresse : Postnr: Sted: Pasientens telefon: Nærmeste pårørende (adresse, telefon): Sosiale forhold Innsøkende kommune:

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planprogram Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Innhold Innledning... 2 Formål... 2 Organisering... 2 Lovgrunnlag... 3 Noen utfordringer... 3 Forholdet til kommunens øvrige planer... 3 Fremdrift...

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer